BRANNKONSEPT. Forprosjekt FÅBERGGATA OMSORGSBOLIGER. Sweco Norge AS. Astrid Rydholt

Transkript

1 FÅBERGGATA OMSORGSBOLIGER Forprosjekt Sweco Norge AS Astrid Rydholt

2 Brannkonsept Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: r Kunde: Lillehammer Fåberggata omsorgsboliger Oppdragsinformasjon: Sweco Norge AS er engasjert av Lillehammer for å utarbeide et brannkonsept i forbindelse med bygging av omsorgsboliger med tilhørende parkeringsgarasje i Lillehammer. Det søkes tilhørende ansvarsrett for brannteknisk prosjektering for tiltaket. Sammendrag: Tiltaket omfatter utbygging av 51 omsorgsleiligheter fordelt på 3 etasjer i Fåberggata 152. Bygningen vil ha en tilhørende parkeringsgarasje i kjeller. Fåberggata 152 får 3 tellende etasjer. Byggene blir utført med vanntåkeanlegg og utføres med brannalarmanlegg kategori 2 som direktekobles til brannvesenet. Fasade sør mellom akse 9 og 10 ligger nærmere enn 8 m til nabobygg. I tilknytning til fasade vil det etableres en brannvegg. Brannvesenets innsatstid til stedet er ca. 10 minutter NOARYD NOCAEI Rev. Dato Revisjonen gjelder Utført av Kontrollert av Utarbeidet av: Sign.: Astrid Rydholt Kontrollert av: Cato Eigeland Oppdragsansvarlig / avd.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Leif Tore Isaksen / Enhet 124 Astrid Rydholt / Enhet 124 rao4n

3 Innhold 1 GRUNNLAG Formelle forhold Uavklarte forhold Prosjekteringsforutsetninger Krav til gangbro BRANNTEKNISK KONSEPT Overordnet brannstrategi er Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Sprinkleranlegg Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Nødlys/ledelys Evakueringsplan / / Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE Detaljprosjektering Byggefase Branntekniske forhold i bruksfasen REVISJONSHISTORIKK REFERANSER TEGNINGSLISTE

4 1 GRUNNLAG 1.1 Formelle forhold Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1] er benyttet i prosjekteringen av de nye omsorgsboligene. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan tradisjonelt en av 3 modeller benyttes: Preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [2]. Dokumentasjon av løsningene ved bruk av branntekniske analyser og beregninger. Bruk av blandingsmodellen. Denne er basert på at preaksepterte løsninger benyttes og at aktuelle fravik dokumenteres ved bruk av brannteknisk analyse og beregninger. For dette tiltaket er det benyttet preaksepterte løsninger, men det er angitt muligheter for fravik som prosjekteringsgruppen må ta stilling til. Dette gjelder Vegger mellom aktivitetsrom og korridor kan vurderes oppført som EI 30-konstruksjon. Gangbro mellom bygninger (brann/seksjoneringsskille) kan oppføres alternativt til REI 120-M A2- s1,d0-konstruksjon. Kledningskrav i rømningvei kan ha redusert brannmotstand i begrenset omfang. Bygningsmassen er definert i brannklasse 3. Ut i fra dette er bygget prosjektert i tiltaksklasse 3 for brannsikkerhet, iht. byggesaksforskriften (SAK) [15]. Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll). Ved at prosjektet faller under tiltaksklasse 3 vil det være krav til uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering. Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå 1, og angir branntekniske løsninger og krav som de øvrige prosjekterende og utførende aktørene må ivareta videre i detaljprosjektering 2 og utførelse. Løsningene so m er angitt i denne rapporten bygger på VTEK som er lastet ned Uavklarte forhold Følgende forhold må avklares nærmere i videre prosjektering: Slokkevannsdekning Kjørbar tilkomst og oppstillingsplass for brannvesenet Brennbar kledning i rømningsvei Automatisk slokkeanlegg på gangbro Omsluttende konstruksjoner rundt spise-/aktivitetsrom Gyldighetsområde for vanntåke 1 Fastsettelse av overordnete branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad , nivå A.[4]. 2 Jfr. Byggdetaljblad [5]. 4

5 1.3 Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Kommentarer Bruk/virksomhet Omsorgsbolig Plan U. etg inneholder garasje Gårdsnr/Bruksnr 52/211 Kommune Lillehammer Tiltakshaver Lillehammer Ansvarlig søker Bølgeblikk itekter AS Ansvarlig kontrollerende Ikke avklart Antall etasjer 3 tellende etasjer Bygget har totalt 4 etasjer inkl. parkering Areal pr. etasje Etasje: Areal: Plan U. etg ca m 2 Garasjedel er ca. 950 m 2 Plan 1. etg ca m 2 Plan 2. etg ca m 2 Plan 3. etg ca m 2 Areal brannseksjon Seksjonsnr.: Areal: Seksjon 1 ca. 950 m 2 Seksjon 2 ca. 650 m 2 Risikoklasse Plan U. etg RKL 2 Plan etg RKL 6 Brannklasse BKL 2 Forutsettes at garasje ikke vil utgjøre en tellende etasje. Dokumentasjonsform Uavhengig kontroll Tiltaksklasse 3 Personbelastning Ca. 60 personer Basert på sengeplasser samt kontorplasser. Spesifikk brannenergi MJ/m 2 omh.flate Iht. byggf bygg.blad , [7]. Spesiell risiko Avstand til nabobebyggelse Nei Fasade mellom akse 9 og 10 ligger nærmere enn 8 m til nabobygget Skurva. Det etableres enn brannvegg i fasade som ligger nærmere enn 8 m. Lokale rammebetingelser (referat fra forhåndskonferansen etc.) Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at særskilte betingelser gjelder for byggesaken. Særskilt brannobjekt Bygget vil bli kategorisert som særskilt brannobjekt 13 A. Innsatstid brannvesenet Innenfor 10 minutter Brannfarlig vare Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at det skal oppbevares brannfarlig vare i bygningen. Eksplosjonssikring Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at det skal oppbevares brann- eller eksplosjonsfarlig vare i bygningen. Forhold som er vesentlige for bygget i bruksfase: Jevnlig kontroll (internt og eksternt) av alle brannsikringstiltak. Ved unormal drift (for eksempel utkobling av brannsikringstiltak, personantall ut over det bygget er prosjektert for, høyere brannenergi enn det bygget er prosjektert for) må egnede tiltak iverksettes. Forebyggendeforskriften [19] og Internkontrollforskriften [20] fastsetter nærmere bestemmelser mht. tekniske og organisatoriske brannverntiltak som gjelder i driftsfasen. 5

6 1.4 Krav til gangbro Det skal etableres en gangbro mellom Gartnerhagen og Fåberggata 152. Etter ønske fra byggherre så har det blitt vurdert gangbro med og uten dekning av automatisk slokkeanlegg. Alternativ 1: Med automatisk slokkeanlegg Bæresystem må utføres med brannmotstand R 30 [B 30] alternativt A2-s1,d0 [ubrennbart]. Veggfelt mellom korridor i Fåberggata 152 til gangbro må ha brannmotstand EI 60 [B 60] og dør må tilfredsstille EI 60-CS a [B 60 S]. Innvendig hjørne på gangbro mot Gartnerhagen må beskyttes med branncellebegrensende konstruksjoner EI 60 [B 60] 5 m fra eksisterende fasade. Gangbro må lukkes mot Gartnerhagen med tett veggfelt med brannmotstand EI 60 [B 60]. Dør ut på svalgang må ha brannmotstand EI 60-CS a [B 60 S]. Alternativ 2: Uten automatisk slokkeanlegg Bæresystem må utføres med brannmotstand R 30 [B 30] alternativt A2-s1,d0 [ubrennbart]. Innvendig hjørne på gangbro mot utvendig trapp i Fåberggata 152 må beskyttes med branncellebegrensende konstruksjoner EI 60 [B 60]. Fasade i Fåberggata 152 mot gangbro må utføres som branncellebegrensende konstruksjoner EI 60 [B 60] i alle etasjer. Dør må tilfredsstille EI 60-CS a [B 60 S]. Innvendig hjørne på gangbro mot Gartnerhagen må beskyttes med branncellebegrensende konstruksjoner EI 60 [B 60] 5 m fra eksisterende fasade. Gangbro må lukkes mot Gartnerhagen med tett veggfelt med brannmotstand EI 60 [B 60]. Dør ut på svalgang må ha brannmotstand EI 60-CS a [B 60 S]. 6

7 2 BRANNTEKNISK KONSEPT I dette kapitlet er branntekniske løsninger angitt tabellarisk. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det branntegninger/skisser som viser brannteknisk inndeling av bygget. 2.1 Overordnet brannstrategi Løsningene som presenteres i denne rapport er basert på følgende hovedstrategi: Bygget utføres med bæresystemer i massiv tre og brannmotstand på bæresystemet vil være R 60 [B 60]. Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 [B 60]. Bygget er utstyrt med brannalarmanlegg kategori 2 tilkoblet vaktsentral samt ledesystem. Bygningen vil bli utført med vanntåkeanlegg. Seksjon 1 vil ha rømning enten via trapperom Tr2 eller utvendig trapp som fører direkte til sikkert sted eller inn i Seksjon 2 som er å anses som sikkert sted. Seksjon 2 vil rømme via utvendig trapp som leder direkte til sikkert sted eller til Seksjon 1 som er å anses som sikkert sted. Brannvesenets innsatstid vil være inntil 10 minutter. For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av r (Sweco). 2.2 er Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av tiltaket. Følgende forkortelser er benyttet: Forkortelse Fagområde ARK itekt LARK Landskapsarkitekt Rådgivende ingeniør bygg Rådgivende ingeniør elektro Rådgivende ingeniør VVS R Rådgivende ingeniør brann Dersom detaljprosjekterende og utførende har spørsmål knyttet til det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget innenfor eget fagområde, eller i grensesnittet mot andre fagområder, forutsettes det at r (Sweco) kontaktes. Det forutsettes videre at roller og samspillet mellom brannrådgiver og de øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av SINTEF Byggforsk Byggdetaljbladene [4][5][6] og RIF ansvarsmatrise [3]. Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Spesielt viktige branntekniske installasjoner har fått egne tabeller. 7

8 11-4 Bæreevne og stabilitet Brannmotstand på bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler og etasjeskiller, R 60 [B 60] Trappeløp innvendig, R 30 [B 30] Trappeløp utvendig, A2-s1,d0 [ubrennbart] Takkonstruksjoner, R 60 [B 60] Brannmotstand bærende konstruksjoner parkeringskjeller, inklusive dekke over parkeringskjeller, R 90 A2-s1,d0 [A 90] Innfesting av fasader/konstruksjoner/materialer må utføres med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Balkonger må forankres i bygningens hovedbæresystem Brannmotstand på brannvegg og seksjoneringsvegg, REI 120-M A2-s1,d0 [A 120]. Bærende konstruksjoner som understøtter branncellebegrensende konstruksjoner må utføres med tilsvarende eller høyere brannmotstand enn den branncellebegrensende konstruksjonen Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke opplyst om forhold i bygningsmassen som medfører særskilt brann- og eksplosjonsfare. Dersom det blir aktuelt å benytte gass til oppvarming eller matlaging forutsettes det at aktuelt lov- /regelverk følges (fremgår av DSB s hjemmeside Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Avstand til nabobygg er under 8 m og bygget må skilles med brannvegg i sør mellom akse 9 og 10. Mønehøyden blir over 9 m og faller dermed inn under betegnelsen «høye byggverk». Brannvegg må utføres med brannmotstand REI 120-M A2-s1,d0 [A 120]. Brannveggen må utføres i ubrennbare konstruksjoner og føres 0,5 m over høyeste tilstøtende tak. Veggen må være slikt utført at den vil bli stående selv om inntilliggende bygg kollapser. Eventuelle dører, vinduer eller ventiler plassert i brannvegg må ha brannmotstand EI 120 A2-s1,d0 [A 120]. Dette vil være fravik fra preaksepterte løsninger og må dokumenteres særskilt hvis det er aktuelt. 8

9 11-7 Brannseksjoner For å ivareta kravet om horisontal evakuering av pleietrengende pasienter må bygningen deles inn i to seksjoner. Seksjoneringsveggen må utføres med brannmotstand REI 120-M A2-s1,d0 [A 120]. Seksjoneringsveggen må være utført slik at den vil bli stående selv om byggverket på den ene eller andre siden raser sammen. Seksjoneringsveggen må føres 0,5 m over høyeste tilstøtende tak. Utførelsen må være slikt at brannen ikke sprer seg utvendig til motsatt seksjon. Alternativt kan taket utføres med konstruksjoner med brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 [A 60] 8 m til hver side av seksjoneringsveggen. Det er ikke behov for intern seksjonering som følge av bruttoareal pr. etasje, kun for å ivareta horisontal evakuering. Seksjoneringsveggen må føres ut til ytterkant balkong, men bør utføres med 0,1 m utstikk forbi balkong som vist på Figur 1 Utførelse av seksjoneringsvegg [9]under. Dører i seksjoneringsveggen må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må være beskyttet slik at de ikke utsettes for mekanisk påkjenning. Figur 1 Utførelse av seksjoneringsvegg [9] Brannceller Eksempel på rom som utføres som egne brannceller: Rømningsvei Trapperom Garasje Rom som forbinder garasje og annet område (brannsluser) Pasientrom Spise-/aktivitetsrom Tekniske rom Tavlerom Sjakter Brannmotstand brannceller generelt, EI 60 [B 60] Brannmotstand på konstruksjoner rundt trapperom og brannsluse i parkeringskjeller; EI 90 A2-s1,d0 [A90] Brannmotstand på øvrige konstruksjoner i parkeringskjeller; EI 60 A2-s1,d0 [A60] Branncelleinndeling fremgår av vedlagte brannskisser. 9

10 Brannmotstand på røykskille i korridor, E 30 [F 30] Dør og luke skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i samt anslag og tettelist på alle fire sider. Brannmotstand dør mellom pasientrom og korridor, EI 2 30-S a [B 30] Brannmotstand dør mellom korridor og trapperom Tr2, E 30-CS a [F 30 S] Brannmotstand dør mellom spise-/aktivitetsrom og korridor, EI 2 30-S a [B 30] Brannmotstand dør mellom garasje og brannsluse (korridor), EI 2 60-CS a [B 60 S] Brannmotstand dør mellom brannsluse (korridor) og trapperom Tr2, EI 2 60-CS a [B 60 S] Brannmotstand dør til rom med sporadisk personopphold, EI 2 60-S a [B 60] Brannmotstand heisdør, E 90 [F 90] Brannmotstand på dør i seksjoneringsvegg, EI 120-CS a [A 120 S] Brannmotstand på dør i røykskille i korridor, E 30-CS a [F 30 S] Vindu i branncellebegrensende vegg, EI 60 [B 60] Vertikal og horisontal brannspredning er ivaretatt ved at bygningen er utført med vanntåkeanlegg. Oppholdsrom kan være en del av rømningsveien når disse er skilt med E 30 [F 30] konstruksjoner og er under 50 m 2 samt at bygningen er utført med automatisk slokkeanlegg. Brannsluse i garasje må ha tilstrekkelig størrelse og være utført slit at den kan passeres uten at mer enn en dør kan åpnes av gangen. Røykkontroll Innvendig trapperom må utføres med røykluke i topp med fri åpning minimum 1,0 m 2. Røykluke i trapperom må kunne åpnes ved hjelp av bryter fra inngangsplanet. Mellomliggende rom (korridor) må utføres med mekanisk balansert ventilasjon. Brannsluse i garasje kan ikke ventilasjonen foregå igjennom åpninger til de rom som betjenes av slusen. Heissjakt må røykventileresiht. HO 3/2000 [16], enten i form av termisk eller mekanisk ventilasjon. Se brannskisser for eksakt brannmotstand for dørene. Fellesrom som spiserom/aktivitetsrom er over 50 m 2, men ved bruk av EI 30 [B 30] konstruksjoner kan Veiledningen til teknisk forskrift fravikes. Dette er et fravik fra preaksepterte ytelser og må dokumenteres særskilt. Utvendig trapperom er åpen i topp, og det vil dermed ikke være behov for røykluke. 10

11 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater og kledninger Overflate/kledning på vegger og tak i brannceller som ikke er rømningsvei, B-s1,d0 [In1] / K 2 10 B-s1,d0 [K1] Sjakter og hulrom, B-s1,d0 [In1] / K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Overflater/kledning på brannceller som er rømningsvei, B-s1,d0 [In1] / K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Bruk av brennbar kledning i rømningsvei vil være et fravik fra preaksepterte løsninger og må dokumenteres særskilt av r. Overflate på gulv i brannceller som er rømningsvei, D fl -s1 [G] Eventuell nedforet himling i rømningsvei må ha brannmotstand A2-s1,d0 [In1 på begrenset brennbart Eventuell himlingskledning må ha K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] underlag], og må ha et opphengssystem med brannmotstand minst 10 minutter. Utvendige overflater Overflater på ytterkledning, B-s3,d0 [Ut1] Overflatekravet gjelder også for hulrom bak ytterkledning. Taktekking, B ROOF (t2) [Ta] Isolasjon Rør- og kanalisolasjon der den samlede eksponerte overflaten er mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate må tilfredsstille A2 L -s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar] Rør- og kanalisolasjon der den samlede eksponerte overflaten er mindre enn 20 % av tilgrensende veggeller himlingsflate/takflate i rømningsvei må tilfredsstille B L -s1,d0 [PI]. All isolasjon i konstruksjoner skal tilfredsstille klasse A2- s1,d0 [ubrennbart/ begrenset brennbart]. Enkeltstående rør eller kanaler med ytre diameter til og med 200 mm samt rør/kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon samt øvrig rør- og kanalisolasjon må minst tilfredsstille C L -s1,d0 [PII] Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegget skal gå for full effekt ved brann. Dersom det detekteres røyk i tilluftskanal, skal anlegget stoppe. Dette fordrer at det installeres røykvakt i tilluftskanal etter aggregat/vifte, samt at anlegget forrigles med brannalarmanlegget Skulle anlegget stå eller gå ved redusert kapasitet, økes denne automatisk til full effekt. Ved at bygningen vil bli delt i to seksjoner anbefales det at hver seksjon blir utført med separate ventilasjonsaggregat. Ventilasjonskanaler som bryter branncellebegrensede konstruksjoner i sprinklede områder skal branntettes. Brannisolering kan utelates i sprinklede områder. / Det er ikke behov for brannventilasjon i parkeringskjeller. Ved at garasje sprinkles vil det kun være nødvendig med klima- og eksosventilasjon, se kapittel Detaljer for ventilasjon avklares i en detaljprosjekteringsfasen. Unnlatelse av brannisolering på ventilasjonskanaler vil være et fravik fra preaksepterte løsninger og må dokumenteres særskilt. Ventilasjonskanaler utføres i stål i sin helhet. Kanaler og Branncelleinndeling fremkommer av 11

12 annet utstyr må festes slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann og røykspredning. Kabler kan ikke føres ubeskyttet gjennom himling, eller tilsvarende hulrom i rømningsvei med mindre: Kablene har mindre enn 50 MJ/løpemeter hulrom brannenergi, eller Kablene er ført i egen sjakt med brannmotstand, eller Himling har brannmotstand, eller Hulrommet er sprinklet Tekniske gjennomføringer i konstruksjoner med brannmotstand skal sikres med brannisolering og branntetting med godkjente produkter. Plastrør med diameter inntil 32 mm (også el-trekkerør) kan føres gjennom branncellebegrensende bygningsdeler i byggene uten ekstra sikring når det tettes rundt rørene med godkjent/ klassifisert tettemasse. Plastrør med mer enn 32 mm diameter må utstyres med krympemuffe. Støpejernsrør (MA) med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det branntettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Avtrekkskanaler småkjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i egen sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann Tekniske installasjoner som skal fungere under brann (nødlys, detektorer, røykluker, dørautomatikk o.l.) kan utføres uten brannsikre kabler der disse føres gjennom sprinklet område Sprinkleranlegg Bygget må utføres med automatisk slokkeanlegg. Det er planlagt å bruke vanntåkeanlegg i bygget. Ved at det ikke er utarbeidet noen internasjonale standarder for testing, prosjektering og utførelse av vanntåkeanlegg, så må det være testet i fullskala for hvert enkelt bruksområdet det skal benyttes i. Vanntåkeanlegget må utføres iht. FG- veiledning for vanntåkesystemer [22]. Balkonger må ha minst 50 % av den «totale veggflaten» rundt balkongen åpen med mindre balkongen er dekket med automatisk slokkeanlegg. branntegninger. Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til vises til Byggforskserien blad [8]. 12

13 11-12 Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Det må installeres heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 i bygget. Brannalarmanlegget må utføres iht. gjeldende regelverk for brannalarmanlegg NS 3960 Brannalarmanlegg [11]. Detektorer må dekke følgende områder i kjelleretasje: Boder Tekniske rom Trapperom Sluse Garderobe Parkeringsareal Detektorer må dekke følgende områder i boenhet: Kjøkken Stue Sone utenfor soverom Trapperom Alarm utløst i beboerrom må minimum varsle angjeldende leilighet, mens alarm utløst fellesareal må varsle alle. Akustiske signalgiver må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Akustiske signalgivere må suppleres med optiske signalgivere i fellesarealer og beboerrom. I tillegg må følgende deler av byggverket utføres med supplerende optiske signalgivere (henvisninger til 12 i TEK): fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger, jf femte ledd rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd Brannalarmanlegget skal styre følgende funksjoner: Åpning av evt. låste rømningsdører. Lukking av evt. åpne dører på holdemagnet ved lokal deteksjon. Parkere heis i utgangsplan (plan 1. etg) Forsering av ventilasjonsanlegg (maksimal effekt) ved utløst brannalarm. Videre skal anlegget stoppe ved detektert brannrøyk i tilluftsinntaket. Brannalarmanlegget skal forrigles mot sprinkleranlegget, slik at utløst sprinkler gir brannalarm. Det må utarbeides en egnet alarmorganisering for å sikre god interaksjon mellom tekniske og organisatoriske løsninger/aksjoner. Det er viktig å etablere en alarmorganisering som er tilpasset virksomheten, mht. alarmnivå (liten alarm/stor alarm), tidsforsinkelser for verifisering, funksjoner som iverksettes, herunder omfang av varsling, samt evt. dag-/nattstillingsfunksjoner m.m. Alarmorganiseringen må samordnes med leverandør av brannalarmanlegget. r/ Det tilrådes et eget møte med og r for å optimalisere slike løsninger. Det må utarbeides evakueringsplaner for bygget. / Evakueringsplaner må foreligge før 13

14 Innholdet i disse må minst være iht. VTEK (4) r bygget tas i bruk. Brannalarmanlegg skal utføres med batteribackup for minimum 60 minutter Nødlys/ledelys Bygget skal sikres med lavtsittende ledesystem utført iht. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk [13]. Det skal være markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Unntak kan gjøres for utgang fra boenheter. Rømningsvei og trapperom må utstyres med lavtsittende komponenter. Ledesystem må etter særregler ha batteribackup i minimum 60 minutter. Rom uten naturlig lysinnfall skal sikres med antipanikkbelysning Evakueringsplan Det må utarbeides evakueringsplaner for bygget. Innholdet i disse må minst være iht. VTEK (4). Det skal foreligge evakueringsplaner før bygningen tas i bruk. Evakueringsplaner må minst omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre sitasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av hvilke situasjoner/omstendigheter som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakuering, inklusive de som skal assistere personer med behov for assistert evakuering. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske mht assistert rømning. Rømningsplaner som viser planlagte fluktveier, rømningsveier, utganger og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Evakueringsplaner må foreligge før arealene tas i bruk. r kan bistå til utarbeidelse av disse. 14

15 11-11 / / Tilrettelegging for rømning og redning Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Brannceller i RKL 6 må utføres med minimum ett åpningsbart vindu/dør til det fri for å ivareta behovet for friskluft i branntilfelle. Maksimal lengde på fluktvei (fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang) Garasje: 50 m RKL 6: 25 m Korridor lengre enn 30 m må deles inn med bygningsdel og dør med brannmotstand minimum E 30-CS a [F 30 S] med innbyrdes avstand på høyst 30 m. Maksimal lengde på blindkorridor i RKL 6 områder kan høyst være 7 m. Minste fri bredde på dør til rømningsvei må være 0,9 m (10 M). Trapperom utføres som Tr 2. For å ivareta kravet som Tr2 trapperom som leder direkte til det fri, så må det etableres et veggfelt ved akse D i 1. etg. Dette er vist nærmere på vedlagte brannskisse. Låsesystem skal ivaretas for mulighet for tilbakerømning. Alle dører til rømningsvei skal være mulig å vende tilbake til dersom rømningsvei skulle være blokkert. Slagretning på dører til og i rømningsvei må slå i rømningsretning. Unntaket er brannceller med personbelastning lavere enn 10 personer Kravet til maksimal avstand i rømningsvei (fra utgang i branncelle til trapp/ utgang til det fri), er ivaretatt av byggenes utforming. Samtidig rømning fra to etasjer er ivaretatt da det generelt blir moderat/lav personbelastning i de forskjellige arealene i bygningsmassen. Brannceller med sporadisk personopphold kan tilrettelegges for rømning via annen branncelle. Fri bredde i rømningskorridor må være minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal slik at to rullestoler kan passere hverandre (minimum 1,8 m). Korte strekninger (< 5,0 m) der det ikke er dør, kan ha fri bredde 1,2 m. Det kan ikke være smekklås på dører til rømningsvei. Dør i rømningsvei må ha fri bredde minst 1,2 m (13 M). Dørbredden må tilpasses transport av sengeliggende pasienter. Dør i rømningsvei må ha fri høyde minst 2,0 m. Selvlukkende dører (C) kan stå åpen på magnet men må da være tilkoblet brannalarmanlegget, slik at de lukkes ved deteksjon av røyk. Dører må lett kunne åpnes slik at de er enkle å bruke for alle personer. Maksimal kraft for å åpne dører er 30 N. Dette krever normalt dørautomatikk på dører med selvlukker. 15

16 Automatdører kan være en del av rømningsveien dersom de er forriglet til brannalarmanlegget og går i åpen stilling ved alarm og strømbrudd, eller dersom de kan åpnes manuelt med akseptabel kraft (30 N) i åpen stilling. Dører i rømningsvei skal kunne åpnes med ett enkelt grep uten bruk av nøkkel. Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av dører. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den manuelle åpningsmekanismen. Ved utløst alarm må heis parkeres i plan 1. etg (utgangsplan). Heis skal ikke være del av rømningsvei. Rømningsstrategi Kjelleretasje: Rømning via trapperom Tr2 som leder direkte til det fri, eller Rømning via port direkte til det fri. Plan etg for akse 1-7: Rømning via trapperom Tr2 som leder direkte til det fri, eller Rømning via utvendig trapp som leder direkte til det fri. Plan etg for akse 7-10: Rømning via trapperom Tr2 som leder direkte til det fri, eller Rømning via utvendig trapp som leder direkte til det fri. Dette gjelder også for port som benyttes til rømning. Anbefaler at det etableres en dør i tilknytning til port til rømning. Bygget er i tillegg seksjonert for horisontal evakuering av sengepasienter. Bygget er i tillegg seksjonert for horisontal evakuering av sengepasienter Tilrettelegging for manuell slokking Det må monteres brannslanger slik at alle områder i bygningen dekkes. Viser til NS-EN 671-1:2001. Faste brannslokkesystemer - Slangesystemer - Del 1: Slangetromler med formstabil slange [18]. Største avstand mellom hvert manuelle slokkeutstyr må ikke være mer enn 25 m. Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Der brannslanger er uegnet må det suppleres med håndslokkeapparater. Dette kan f.eks være tekniske rom med sensitivt utstyr. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder [14]. Dekningsgraden skal være tilfredsstillende uten å benytte brannslange på motsatt side av seksjoneringsveggen. Det tillates ikke at det må trekkes slanger gjennom seksjoneringsdør. 16

17 Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av byggverket. Utstyr må merkes iht. gjeldende regelverk på tvers av ferdselsretning Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Brannvesenets innsats må avklares nærmere med Lillehammer region brannvesen. Lillehammer region brannvesen har ingen lokale retningslinjer, men retningslinjer Oslo Brann- og redningsetat er lagt til grunn i dette prosjektet. Atkomstveier for innsats fra brannvesen skal tilfredsstille følgende krav: Bredde på atkomstvei, minst 3,5 m. Svingradius ytterkant vei, minst 14 m. Stigning i adkomstvei, maks 1:8. Fri høyde, minst 4,0 m. Akseltrykk: kg. Boggitrykk: kg. Totalvekt: kg r Lark Oppstillingsplass for lift/brannvesenets stigemateriell Minst 7 m bredde Minst 12 m lengde Stigningsforhold: 6 % Avstand til bygg: minst 6 m. Punktlast støtteben: kg Belastningsflate for støtteben: 0,6 m x 0,6 m Tilgjengelighet til sjakter sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Oppforede tak må være tilgjengelig for brannvesenet. Hvis takflater er større enn 400 m 2 må ha flere enn en atkomst. Hulrom skal tilrettelegges for tilkomst til brannvesenet. For faste himlinger skal det etableres inspeksjonsluker for hver 10. m. Tilkomst i byggene vil gå via trapperom Tr2 eller utvendig trapperom eller innkjøringsrampe til parkeringskjeller samt egen skilt innsatstrapp. Kjørbar atkomst for brannvesenet vil være i Fåberggata 152 samt vei inn til innkjøringsrampe til nedkjøringsrampe. I tilknytning til hovedangrepsvei må det etableresen nøkkelsafe med universalnøkkel som skal gå til alle dører i byggene. Brannalarmsentral plasseres i tilknytning til hovedangrepsvei. Lark Sjakter som branntettes i dekker kan utføres uten krav til inspeksjonsluker for brannvesenet. Situasjon må avklares nærmere med det lokale brannvesenet. 17

18 Betjening av røykluker i trapperom plasseres i inngangsplanet (plan 1. etg) for trapperom i akse 6. Det skal finnes oversiktsplan ved hovedangrepsvei. Denne skal vise branntekniske installasjoner (alarm-, slokkeanlegg, med mer), informasjon om evt. områder med høyspent og opplysning om brannvernleder. I tillegg skal det etableres orienteringsplaner som plasseres ved bisentral/brannalarmtablå Slokkevannsforsyning, mht. utførelse, plassering av uttak forøvrig og kapasitet, må utføres i tråd med ns VA-norm, eller iht. krav i VTEK gjengitt under. RISpr For øvrig må slokkevannsforsyningen til selve bygget dimensjoneres etter brannslokkeanleggets behov. Brannkum/hydrant bør plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningene dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s, fordelt på minst to uttak, og ha kapasitet for minst 1 times tapping. Da parkeringskjeller utføres med automatisk slokkeanlegg er det tilstrekkelig med klima- og eksosventilasjon i arealet. I garasje så må alle areal nås med maksimalt 50 m slangeutlegg. Det vil være tilkomst til kjeller via innkjøringsrampe til garasje samt at det etableres en egen innsatstrapp slik at alle arealer nås med et slangeutlegg på 50 m. Angrepsveier til parkeringskjellere må være uavhengige av rømningsveier, og må være skilt fra resten av bygningen med murte eller støpte konstruksjoner med brannmotstand minst EI 60 A2- s1,d0 [A 60]. Det må være brannsluse mellom heissjakter og parkeringskjeller. Brannslusen kan ikke være del av brannvesenets angrepsvei. Alternativ 1: Det kan etableres branngardin med brannmotstand E 60-C som vil fungere som en brannteknisk barriere mellom heissjakt og sluse. Alternativ 2: Alternativt konstruksjon med brannmotstand EI 60 A2- s1,d0 [A60]. Følgende branntekniske installasjoner skal være merket. Sprinklersentral. Brannalarmsentral/tablåer. Betjening for røykluker i trapperom 18

19 3 DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE 3.1 Detaljprosjektering De enkelte prosjekterende (arkitekt,,,, LARK, evt. med flere) må utarbeide oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at angitte ytelsesnivå i brannstrategien er oppfylt. Detaljprosjektering (tegninger og beskrivelser) må gi godt nok underlag for det arbeid som skal utføres på byggeplass, slik at de branntekniske kravene tilfredsstilles. Det må legges særlig vekt på funksjoner og bygningsdeler/detaljer hvor svikt kan gi større konsekvenser enn nødvendig. Eksempler på slike deler og detaljer er: - lås, beslag og dørautomatikk (skallsikring sett mot rømningsfunksjoner) - sprinkleranlegg; dimensjonering, vanntrykk/-mengde, plassering av sprinklerhoder - røykventilering - himling med overliggende kanal- og kabelføringer - gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner De forhold som er relevante i prosjektet må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for detaljprosjekteringen. Videre er det viktig at grenseområder mellom ulike fag avklares, f.eks. - gjennomføringer i brannskillende bygningsdeler - ansvar for tilslutninger mellom bygningsdeler - brannisolering av bærende konstruksjoner - brannslangeskap i branncellebegrensende vegger Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [5]. Dokumentasjon på detaljprosjektering vil typisk omfatte tegninger og beskrivelser, beregninger og/eller sertifikat og godkjenningsdokument for bygnings- og installasjonsdeler. Dokumentasjon på at ytelsesnivåer er tilfredsstilt kan gjøres ved å følge: Sertifiserte eller godkjente løsninger, eksempelvis: - Byggforskserien aksepteres normalt uten ytterligere dokumentasjon - Sertifiserte løsninger. Godkjenning og dokumentasjon fins bl.a. hos: Norges byggforskningsinstitutt: NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering NEMKO Certification Service AS: Produktsertifisering SINTEF, Norges branntekniske laboratorium: Produktdokumentasjon Standardiserte eller godkjente prøve- og beregningsmetoder Norske standarder (NS), europeiske standarder (EN), FG-regelverk, osv. Andre prøve- og beregningsmetoder Metoder som ikke er sertifisert eller godkjent og ikke er basert på standardiserte eller anerkjente prøveog beregningsmetoder kan benyttes, men da med et vesentlig større dokumentasjonsbehov (bør være restriktiv). Dokumentasjon av kvalitative ytelsesnivåer For områder hvor ytelsesnivåer er gitt med kvalitative utsagn må fagkyndig vurdering fra prosjekterende legges til grunn for valg av løsning (eksempel - utforming av rømningsveier). 19

20 3.2 Byggefase Kontroll av kritiske områder må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for utførelsen. Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [6]. Entreprenører/utførende (UTF) skal utføre kontroll på egne fagområder (KUT). I dette inngår kontroll og dokumentasjon av branntekniske krav sett opp mot branntegninger og beskrivelser. Alle forhold som berører branntekniske krav skal for ettertiden fremstå som sporbar dokumentasjon. Type sporbar dokumentasjon kan være sjekklister, bilder, henvisninger til godkjenninger etc. Eksempel på forhold som må dokumenteres: - Oppbygging og utførelse av branntekniske konstruksjoner, f.eks. bærekonstruksjoner og branncellevegger. - Dører i brannskiller ref godkjenning / monteringsanvisning. - Sikring av gjennomføringer eller arbeider på/i forbindelse med brannskiller. - Funksjonstest av brannalarmanlegg og andre branntekniske installasjoner. Eksempel branntetting Merking av gjennomføringer skal utføres med tanke på krav til sporbarhet fra leverandør. Med sporbarhet inngår mulighet å kontrollere: - At benyttet produkt samsvarer med de branntekniske forutsetningene (EI 30 / EI 60 osv). - Når gjennomføringen er tettet - Hvilket firma og montør som har utført arbeidet. - At det via tegninger eller arbeidsrapporter skal være mulig å finne den bestemte gjennomføringen. Tverrfaglig kontroll av brannverntiltak Dette innebærer kontroll av utførelse mht. overordnede branntekniske funksjoner på tvers av de enkelte ansvarsområdene, og er en egen funksjon som n kan kreve ivaretatt for byggverket. En tverrfaglig uavhengig kontroll av utførelse utover den KUT det enkelte fag skal ivareta vil ikke erstatte entreprenørens egenkontroll. Kontrollen innbefatter gjennomgang av konstruksjonsmåter, utførelseskontroll og eventuelt etterkontroll med hensyn på at passive og aktive brannverntiltak blir utført som forutsatt, funksjonskontroll av aktive brannverntiltak og kontroll av at gjennomføringer gjennom skillekonstruksjoner blir systematisk tettet etter klassifisert tetningsmetode og dokumentert som bygget. 3.3 Branntekniske forhold i bruksfasen Bygget er definert som særskilt brannobjekt. Dette medfører at krav om kontroll og vedlikehold av forutsatte brannverntiltak skal tilfredsstilles. Dette iht. Internkontrollforskriften [20] og Brann og eksplosjonsvernloven [21] med tilhørende Forebyggendeforskriften [19]. I det følgende informeres det om krav til brannteknisk dokumentasjon i driftsfasen. Krav til branndokumentasjon: Branndokumentasjonen som skal utarbeides for driftsfasen skal i tillegg ivareta de organisatoriske og driftskravene som fremkommer forskriftene nevnt ovenfor. Denne rapporten legges inn som dokumentasjon på kravspesifikasjonene til selve bygningen, og benyttes som ett av flere grunnlag i branndokumentasjonen. Følgende forhold skal ivaretas i branndokumentasjonen: Beskrivelse av tekniske installasjoner og bygningsmessige konstruksjoner. Nødvendige instrukser og planer. Rutiner for å ivareta forskriftens krav til drift og vedlikehold av branntekniske tiltak. Rutiner for service av teknisk brannsikringsutstyr og egenkontroller. 20

21 Rutiner for unormal eller varierende risiko Brannøvelser og opplæring Krav til branntegninger: Det skal finnes oppdaterte brannplaner og snittegning som viser som bygget brannceller, rømningsveier, brannslanger, håndslokkere m.m. 4 REVISJONSHISTORIKK Ingen revisjoner utført. 21

22 5 REFERANSER 1. Byggteknisk forskrift (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 2. VTEK10 (2010-) Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk, Statens bygningstekniske etat. 3. RIF (2005). Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. Oslo: Rådgivende ingeniørers forening. 4. Byggforskserien (2003). Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 5. Byggforskserien (2003). Brannteknisk detaljprosjektering - Dokumentasjon og kontroll. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 6. Byggforskserien (2003). Brannteknisk utførelse - Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 7. Byggforskserien (2009). Brannenergi i bygninger beregninger og statistiske verdier. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt 8. Byggforskserien (2006). Gjennomføringer i brannskiller. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 9. Byggforskserien (2005). Brannvegger i trehusbebyggelse. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 10. TPF (2006). Branntekniske konstruksjoner for tak. Informasjonsblad Nr. 6. Trondheim: Takprodusentenes Forskningsgruppe (TPF). 11. NS 3960:2013. Brannalarmanlegg. Prosjektering, installasjon og vedlikehold. Oslo: Standard Norge 12. NS-INSTA 900-1:2009. Boligsprinkler. Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold. Oslo: Standard Norge. 13. NS 3926, Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1, 2 og Standard Norge 14. NS-EN 3-7 Brannmateriell, håndslokkere. Del 7, Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder, European Council Regulation 2037/ Byggesaksforskriften (2010) Forskrift om byggesak Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 16. Melding HO-3/2000. Røykventilasjon. Temaveiledning. Oslo: Direktorat for brann- og eksplosjonsvern & Statens byggtekniske etat. 17. FG for vanntåkeanlegg (2009). FG-veiledning for vanntåkesystemer. Utgave 2. Oslo: Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG). 18. NS-EN 671-1:2001. Faste brannslokkesystemer - Slangesystemer - Del 1: Slangetromler med formstabil slange. Oslo: Standard Norge. 19. Forebyggendeforskriften (2002). Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Oslo: Justis- og politidepartementet. 20. Internkontrollforskriften (1997). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Oslo: Arbeidsdepartementet. 21. Brann- og eksplosjonsvernloven (2002). Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet. 22

23 6 TEGNINGSLISTE Fåberggata 152 Tegningsliste R Pr. nr Brannteknisk prosjektering Dato: Tegn.Nr. Rev. Tittel Dato Revisjon PLANSKISSER 00 Brannskisse plan U 00 Brannskisse plan 1 00 Brannskisse plan 2 00 Brannskisse plan 3 SITUASJONSPLAN 00 Situasjonsplan brann 23