FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR DUSAVIK NÆRINGSOMRÅDE

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR DUSAVIK NÆRINGSOMRÅDE Plan 2468 i Stavanger kommune Planid i Randaberg kommune Forslag datert

2 2

3 INNHOLD 0. INNLEDNING.s FORMÅLET MED PLANEN..s.3 2.PLANGRUNNLAGET OVERORDNEDE PLANER...s.5 3. PLANOMRÅDET s.9 4. PLANALTERNATIVER.s UTREDNINGSTEMA..s MEDVIRKNING..s VIDERE PROSESS OG FREMDRIFT s.14 3

4 0. INNLEDNING Med bakgrunn i gjeldende kommuneplan for Stavanger skal det utarbeides reguleringsplan for hele Dusavikområdet, dvs. både de arealene som allerede er regulert til næringsformål og den utvidelsen som ligger i kommuneplanen. På Stavangersiden skal planen også vurdere omlegging av Eskelandsveien. Dette er forutsatt i forbindelse med kommunedelplanen for E39 Smiene-Harestad (plan 127K). For å få en samlet plan for dette regionale næringsområdet, vil også eksisterende næringsarealer i Randaberg kommune reguleres på nytt, og planen utarbeides derfor i samarbeid med Randaberg kommune. På Stavangersiden vil både en eventuell omlegging av Eskelandsveien og tilrettelegging for ny utbygging av mer enn m2 næringsareal, utløse krav om konsekvensutredning, jf. plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen skal klargjøre virkningene av planen for miljø og samfunn og gi føringer for utformingen av planen. Dette planprogrammet skal fastsette de temaer som skal utredes. Ut fra hensyn til fremdrift, kan det bli aktuelt å dele planarbeidet i to, der bruken av eksisterende næringsarealer skilles fra utvidelsen/ny Eskelandsvei. I tillegg vil selvsagt Randaberg og Stavanger kunne ha noe ulik fremdrift for behandlingen av eksisterende næringsareal. At arbeidet startes som en samlet plan med et felles planprogram, vil imidlertid bidra til å sikre nødvendig sammenheng mellom kommunene og mellom gamle og nye næringsområder. Eksisterende næringsområde Utvidelse av næringsområdet Mulig trase for ny Eskelandsvei (dagens Eskelandsvei) 4

5 1. FORMÅLET MED PLANEN Planarbeidet skal legge til rette for en videreutvikling av Dusavikområdet som et viktig sjørettet næringsområde for regionen. For de eksisterende næringsarealene, er det viktig å effektivisere og rasjonalisere bruken av arealene for å sikre at rett virksomhet kommer på rett sted, spesielt i forhold til kaiområdene. Det er også behov for å se på kommunikasjonen i området, dvs. hvordan næringstrafikken skal og bør gå både internt og eksternt. Et annet viktig tema er å håndtere ansattetrafikken på en god måte, der det skal legges vekt på å redusere bilbruk til fordel for kollektivtransport og sykkel. Generelt skal det legges stor vekt på å skjerme omgivelsene/nærmiljøet/ friluftsinteressene for trafikk, støy og andre belastninger som næringsvirksomheten medfører. Dette gjelder både eksisterende og nytt næringsareal. Kommuneplanen for Stavanger viser også et idrettsanlegg i området som det skal tilrettelegges for. Dette må få en god plassering og sikres god tilkomst fra omkringliggende boligområder. En eventuell omlegging av Eskelandsveien, skal sikre næringsområdet god tilgang til E39 samtidig som omleggingen skal redusere trafikkbelastningen i området ved Tasta Skole. 5

6 Regionalplan for Jæren 6

7 2. PLANGRUNNLAGET-OVERORDNEDE PLANER Regionalplan I Regionalplan Jæren (vedtatt ), er Dusavik vurdert som et allsidig næringsområde der det er gitt retningslinjer som tilsier middels utnyttelse, middels parkeringsdekning for bil, høy dekning for sykkel. Sjønære areal for godshåndtering kan ha lavere utnyttelse. Kommuneplan I kommuneplanen for Stavanger er området vist som eksisterende og planlagt næringsområde og idrettsanlegg. Følgende bestemmelser/retningslinjer gjelder: Tematiske bestemmelser og retningslinjer: Bebyggelse og anlegg Bestemmelse til næringsformål Dusavik II. R 1. I områdeplanen skal avsatt nytt næringsområde Dusavik II deles i 2-3 soner med føringer for etappevis utbygging i sonene. Hensikten er å sikre konsentrasjon og etappevis husholdering av arealene med sikte på at arealene skal vare frem til 2040 (eller lengre). Retningslinjer til næringsformål Dusavik II. R 1. Området skal reguleres til industri- og lagerbedrifter med tilhørende kontorer som kan dokumentere behov for sjørettet beliggenhet eller er energirelatert. 2. Maksimum 15 prosent av utbyggingsarealet (BRA) i utbyggingsprosjekter i området skal tillates for kontorformål. I forbindelse med bystyrets behandling av kommuneplanen, ble det fattet følgende vedtak: Ved igangsetting av områdeplan for Dusavik II skal planen også omfatte det eksisterende Dusavik næringsområde. Hensikten vil være å få til en samordnet utvikling og effektivisering av dagens næringsområde samtidig med at det nye området planlegges. I Randaberg kommune foreligger ingen spesielle føringer for næringsområdet i kommuneplanen. Planarbeidet vil være en oppfølging av føringene gitt i regionalplanen og i kommuneplanen for Stavanger med en tilpasning til dette områdets særlige funksjoner og rolle for regionens næringsliv. Andre viktige elementer i kommuneplanene som må ivaretas, er hovedkollektivåren gjennom Finnestadgeilen, sykkelveinettet i området, samt planlagt turforbindelse mellom friområdene langs sjø i Stavanger og Randaberg. 7

8 Kommuneplanene Kommunedelplan for E39 Harstad-Smiene 8

9 Ny kommunedelplan for E39 Smiene Harestad Det foreligger kommunedelplaner for traseen for E39. Disse ble vedtatt i Stavanger bystyre den , sak 145/12 og i Randaberg kommunestyre sak 108/12. I Stavanger er det forutsatt at omlegging av Eskelandsveien skal vurderes i forbindelse med reguleringen av Dusavik. Dette er et nytt utfordrende element som planarbeidet må håndtere. Denne delen av planen må derfor koordineres med reguleringen av E39. Gjeldende reguleringer Stavanger Gjeldende reguleringsplaner for Stavanger som i sin helhet skal innlemmes i ny plan er: Plan 1986 for kaiområde, Dusavik, vedtatt Plan 692 for industriområde ved Dusavika, stadfestet Plan 2441P for lager, kontor og parkering pågnr.31/bnr.143, Dusavik, vedtatt Plan 1642 for Dusavik del av gnr.31/bnr.7, vedtatt Plan 1178 for område nord for Finnestadveien og Finnestadgeilen, vedtatt Plan 875 for omregulering av del av industriområdet I Dusavik, stadfestet Plan 1603 for Finnestad/Dusavik, vedtatt Plan 1658 for Dusavik/Finnestad vestre del, vedtatt Plan 884 for Finnestadveien Dusavika, stadfestet Gjeldende reguleringer Randaberg Plan : Reguleringsplan for industriområde ved Dusevika Plan : Reguleringsplan for industriareal i Dusavik Plan : Reguleringsplan for Fjellheim nord Plan : Reguleringsplan for Randaberg videregående skole, gnr. 48, bnr. 282, Grødem Plan : Reguleringsplan for industri/kontorareal Dusavik 9

10 3. PLANOMRÅDET Hovedtilkomsten til planområdet ligger i krysningen mellom ny E39 og planlagt Transportkorridor Vest som forbinder området med Risavika Havn og Sola flyplass. Selve næringsområdet ligger i en bukt/et dalsøkk i grensen mellom Stavanger og Randaberg kommuner. Fra havneområdet er det kort vei ut til åpent hav. Eksisterende næringsområder er bygd ut fra sent 70-tall og frem til i dag. Det ligger boligområder på høydedragene både nord og sør for næringsområdet. Også mot vest er det boligområder tett innpå næringsområdet. Her ligger også Randaberg videregående skole og Finnestad fengsel. Utvidelsen av næringsarealet strekker seg fra dagens område og Finnestadveien og opp mot E39. Her er det i dag landbruksområder og spredt bebyggelse. Planområdet og planoppgavene er altså tredelt og består av eksisterende næringsområde (I), nytt næringsareal (II) og areal for eventuell omlegging av Eskelandsveien (III). De nylig utbygde næringsarealene opp mot E39, har en valgt å holde utenfor dette planarbeidet. RANDABERG VIDEREGÅENDE FINNESTAD FENGSEL 10

11 4. PLANALTERNATIVER Det har så lagt ikke utkrystallisert seg tydelige ulike planalternativer som konsekvensutredningen kan belyse når det gjelder eksisterende næringsareal. Gjeldende reguleringer inneholder muligheter for utbygging både av kai- og landareal. 0-alternativet vil derfor ikke være dagens situasjon, men en fremskrivning av de utviklingsmulighetene som ligger i gjeldende planer. Når det gjelder utvidelsen av næringsområdet, inkludert tilrettelegging for idrettsformål, og omlegging av Eskelandsveien, vil 0-alternativet selvsagt belyses. For Eskelandsveien foreligger det så langt 3 alternativer for omleggingen. For bruken av de nye arealene og plasseringen av funksjoner, og spesielt idrettsanlegget, må ulike varianter vurderes ut fra målsettingene om effektiv arealbruk, et velfungerende næringsområde og hensyn til omkringliggende boligområder. 5. UTREDNINGSTEMA I forbindelse med planleggingen av E39 er det gjort omfattende kartlegginger og utredninger, supplert med vurderinger av de alternativene som foreligger for omlegging av Eskelandsveien. Dette materialet vil bli brukt inn i konsekvensvurderingen av planen, spesielt mht. utvidelsesområdet og eventuell veiomlegging. a) Tema som skal utredes i forbindelse med utvidelsesområdet (Dusavik II) og eventuell omlegging av Eskelandsveien. 1. Jordvern Det skal redegjøres for de arealer som beslaglegges og virkningen for bruksstrukturen i området, og mulighetene for å kunne drive de gjenværende arealene på en rasjonell måte. 2. Kulturminner og naturmiljø Det er ikke kjente synlige kulturminner som ligger i kulturminneplanen for Stavanger i planområdet. Potensialet for automatisk fredede kulturminner er delvis kartlagt i forbindelse med kommunedelplanen for E39. Trolig vil det være eventuell ny Eskelandsvei som vil ha flest konfliktpunkt. Biologisk mangfoldregistreringene viser ingen arealer som blir direkte berørt. Virkningene for vilttrekk på tvers av E39 ved en eventuell ny Eskelandsvei må undersøkes og vurderes i sammenheng med planen for E39. 11

12 Overordnet vegsystem Landskap Markslag Kulturminner (Askeladden) Sykkelveier Vegtrafikkstøy 12

13 b) Tema som skal utredes for hele planområdet 3. Landskap og estetikk Både utvidelsen av næringsområdet, veiomlegging og utbygging av eksisterende og nytt næringsareal vil ha stor virkning for landskapet i området (bebygd og ubebygd). Virkningene skal vurderes og illustreres ved hjelp av 3D modeller. 4. Nærmiljø og friluftsliv Det må vurderes hvordan tilgrensende boligområder sikres god og trygg tilgang til planlagt idrettsområde samt til andre daglige målpunkt som berøres av utbyggingen. Det må ellers gjøres vurderinger av hvordan planen vil kunne påvirke nærområdene mht. barriærevirkninger m.v. Gjennom og langs planområdet går det, eller er planlagt, turtraseer som vist i kommuneplanene. Det må vurderes hvordan disse kan ivaretas med best mulige kvaliteter. Også kvalitetene til tilgrensende friområder må sikres. 5. Forurensing Havne- og industristøy I forbindelse med plan 1986 for den nordøstre delen av havneområdet i Stavanger, ble det gjort støyvurderinger av forventet bruk av havne- og kaiområdene. Med den økte aktiviteten som må forventes, må det gjøres nye vurderinger for å sikre tilfredsstillende forhold for omgivelsene. I forbindelse med havneaktivitetene, er også lys en forurensningskilde som må vurderes. Veitrafikkstøy Ved en eventuell omlegging av Eskelandsveien, vil støysituasjonen i området endres. Situasjonen må følgelig kartlegges og det må vurderes avbøtende tiltak. Avhengig av hvor mye utbygging og hvor mye trafikk som genereres, vil også tilførselsveiene til og i området få en endret støysituasjon. I den grad dette berører støyømfintlig formål (bolig, skole) må virkningene beregnes og vurderes. Avrenning fra forurenset grunn Mellom E39 og planområdet ligger en tidligere fyllplass. Denne blir ikke direkte berørt, men avrenning fra området må håndteres på en god måte gjennom planområdet. Illustrasjonene forrige side er fra utredningene gjort i forbindelse med kommunedelplanene for E39. 13

14 6. Transportbehov og transportgenerering Hvor mye trafikk utbyggingen av området vil generere, avhenger av hvor mye og hvilken type virksomheter det tilrettelegges for (transportgenerering og arbeidsplassintensitet), og hvilken reisemiddelfordeling det er mulig å få til i området. Det skal gjøres vurderinger (sett i sammenheng med støy) av hva området tåler av trafikk. Det skal vurderes hva som kan gjøres for å tilrettelegge for andre transportformer enn privatbil, herunder parkeringsrestriksjoner. Andre muligheter for trafikkstyring skal også vurderes for å sikre en effektiv næringstransport og en best mulig skjerming av omgivelsene. 7. ROS- tema Basert på en gjennomgang av kommunenes sjekklister, skal det gjøres nødvendige vurderinger av de tema som ikke allerede er dekket av konsekvensutredningen. Bedriftene i området må bidra inn i arbeidet med å kartlegge og vurdere de risikoene som virksomhetene selv kan medføre. 6. MEDVIRKNING I forhold til de største grunneierne i området, er det allerede etablert kontakt mot Norsea der de vil bidra med innspill fra næringslivssiden og de behov de har mht. arealbruk og transport i forhold til områdets basefunksjoner. Denne aktøren er kjent med de overordnede føringene for området. De mindre grunneierne i området og omgivelsene ellers, har trolig begrenset kjennskap til den utviklingen som regionalplan og kommuneplanen i Stavanger legger opp til. Overfor disse vil det være viktig å få informert om grunnlaget for planarbeidet, og å få kjennskap til deres ønsker og behov. For å gi nødvendig informasjon om planarbeidet og å få informasjon fra alle berørte, vil det bli arrangert et åpent møte i forbindelse med at planprogrammet er på høring. I tillegg vil det bli arrangert et eget møte for grunneierne som er berørt av utvidelsen. Dette vil bli fulgt opp av nødvendige informasjonsmøter i høringsfasen. Det vil bli fortløpende vurdert om det er behov for ytterligere medvirknings- /informasjonstiltak, ut over de krav som ligger i plan- og bygningsloven. I alle viktige faser av planarbeidet vil alle relevante dokumenter være tilgjengelige på kommunenes nettsider. I Stavanger under «Høringer» eller «Kunngjøringer», i Randaberg under «Kunngjøringer» 14

15 7. VIDERE PROSESS OG FREMDRIFT Etter høringen vil planprogrammet bli bearbeidet ut fra de merknader som kommer inn. I Stavanger vil revidert planprogram bli lagt fram for kommunalstyret for byutvikling for fastsetting. I Randaberg fastsettes planprogrammet av kommuneplanutvalet. Alle som har gitt merknad til planprogrammet, vil få tilsendt kopi av fastsatt planprogram. Etter fastsettingen blir planforslag og konsekvensutredning utarbeidet. Saken legges så fram for kommunalstyret for byutvikling/kommuneplanutvalet som eventuelt vedtar at forslaget skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Etter denne høringen blir planforslaget bearbeidet ut fra innkomne merknader før det legges fram for kommunalstyret/kommuneplanutvalet og med endelig vedtak i bystyret i Stavanger og kommunestyret i Randaberg. Da planutfordringene på Stavangersiden er mange, er det vanskelig å forutsi hvor lang tid denne prosessen vil ta. Vi har imidlertid en målsetting om at et planforslag skal være klar for behandling våren 2014 med vedtak tidlig i Oppstart Høring/off.ettersyn Fastsette Høring/ Bearbeide Vedtak Planprogram av planprogram planprogram. Off. ettersyn plan plan Kunngjøring min 6 uker Utarbeide min 6 uker Bystyret/ plan m/ku Kommunestyret Planprosessen 15