DETALJ - REGULERINGSPLAN FOR ASPVEIEN 11 STAMSUND PLANBESKRIVELSE. sha v/åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

Transkript

1 2013 DETALJ - REGULERINGSPLAN FOR ASPVEIEN 11 STAMSUND PLANBESKRIVELSE sha v/åsmund Rajala Strømnes

2 Navn på plan/tiltak: Aspveien 11 Stamsund Kommune: Vestvågøy kommune Plantype: Detaljregulering Tiltakshaver: Nubben Eiendom as Plan ID: Stedsnavn: Stamsund Gårds- og bruksnr: Gnr 52 bnr 59 Rådgiver: Saksbehandler: Åsmund Rajala Strømnes Oppstartskonferanse: Ble avholdt på rådhuset på Leknes i Vestvågøy kommune. Tilstede var Siw Niva Lothe (Vestvågøy kommune) og Åsmund Rajala Strømnes () Formål Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av ca 10 boenheter i et eksisterende boligområde på Stamsund. Disse vil kunne fordele seg på både ordinære boenheter og omsorgsboliger. Beskrivelse av planen/tiltaket Figur 1 viser forslag til reguleringsplan. Planen deler eiendommen Aspveien 11 i to boligtomter. Felles for begge formålene er byggegrensene som er standard forhold til nabotomt (4 m). Byggegrense mot veg 6 m i hht gjeldende reguleringsplan. Arealene reguleres til følgende formål: Bolig, BF: Del av tomta som i dag er bebygd med enebolig og garasje. U-grad: Foreslått med en u-grad på 35 % BYA. Dette innebærer tomta, som i dag er bebygd med ca 130 m2, kan bebygges med ytterligere 230 m 2 inkl parkering. Dette gir muligheter for en tomannsbolig. Byggehøyde: Byggehøyde skal maksimalt være 10 meter. at Bolig, BK: U-grad: Her foreslås det en u-grad på 50 % BYA. Det åpnes for Figur 1 Planforslag etablering av boliger som vil kunne ha funksjon som ordinære boliger med også omsorgsboliger med totalt bebygd areal på ca 1000 m 2, herunder parkeringsareal. Byggehøyde: Det foreslås en byggehøyde som gir mulighet til bebyggelse i to etasjer. Byggehøyde skal maksimalt være 10 meter. Den nye bebyggelsen skal tilkobles kommunalt vann og avløpsnett dersom dette finnes i nærheten. Alternativ skal dette løses på annen godkjent måte Overordnede føringer Kommuneplan I kommuneplanens arealdel er området avsatt til eksisterende boligområde. Dette innebærer at planene om å benytte dette arealet til boligformål vil være i tråd med overordnet planlegging. Side 2 av 5 sider

3 Figur 3 Gjeldene reguleringsplan Figur 2 Kommuneplanens arealdel Planstatus Gjeldene reguleringsplan for området er «Del av Svarholtmyra, datert Her er området regulert til boligformål. U-graden er regulert til 15 %. Byggehøyden er satt til 1 ½ etg. I ny plan bes det om mulighet til en betydelig fortetting av arealet. Gjeldende plan hjemler en eneboligstruktur med store hager. Det er blitt en større variasjon av og etterspørsel etter ulike boligtyper, også på mindre steder. Det vil derfor være nødvendig å tilpasse reguleringsplaner for å gi rom for disse boligene på våre tettsteder. Byggehøyden er regulert til 1 ½ etg. Dette er en høydeangivelse som ikke lenger er tillatt. Det foreslås å tillate bebyggelse i to etasjer og dermed en byggehøyde på maksimalt 10 meter. Dagens situasjon kjent bakgrunnskunnskap Dagens bruk og eiendomsforhold Eiendommen er på i underkant av m 2. Denne er bebygd med et bolighus og uthus/garasje. Den totale bygningsmassen på eiendommen er på i underkant av 130 m 2. Eiendommen ligger i et eksisterende boligområde med i hovedsak eneboliger. Infrastruktur og transport Tomta ligger ca 150 meter fra fylkesveg 817 til Stamsund. KU-vurdering I forbindelse med oppstartsmøte ble planforslaget vurdert opp mot forskrift om konsekvensutredning. Saksbehandler i kommunen konkluderte med at planforslaget ikke omfattes av forskriften og skal derfor heller ikke behandles etter denne. Prosess / Saksgang Sakshistorikk Oppstartsmøte med Vestvågøy kommune Høringsbrev til naboer og berørte parter med varsel om planoppstart Annonser varsel planoppstart i Lofotposten Frist for å komme med merknader til varsel planoppstart Oversendelse av privat planforslag til Vestvågøy kommune Under følger enn oppsummering av innkomne merknader samt våre kommentarer til disse. Side 3 av 5 sider

4 Merknad fra Merknad Våre kommentarer Nordland fylkeskommune På generelt grunnlag vil fylkeskommunen bemerke at: I gjeldende fylkesplan er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi vil be om at disse hensynstas i planarbeidet. Vi kan ikke se at planforslaget er konflikt med målene for arealforvaltningen i fylket. Sametinget Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROS-analyser Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at de funksjonshemmedes interesser må ivaretas. Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god tilgang til lekearealer og andre uteområder er viktige hensyn som bør være fokus i planleggingen. Det bes også om at man i planleggingen har fokus på sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en særlig risiko for liv og helse. Eventuell ny bebyggelse og rom mellom bebyggelsen må vise hensyn til de estetiske forhold, jfr. plan- og bygningslovens 1-1. I sentrumsområder bør det legges særlig vekt på utforming av tilgjengelige og attraktive byrom. Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Det vises til Naturmangfoldlovens 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking jf. Naturmangfoldlovens Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og klimagassutslipp. Kommunen bes om å legge opp til en arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann. Etter vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at de planlagte tiltakene kommer i konflikt med automatisk fredetes samiske kulturminner. Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten. Dette bør fremgå av bestemmelsene for reguleringsplanen dersom det ikke allerede gjør det. ROS-analyse ligger vedlagt. Området ligger over forventet havstigningsnivå. Krav til tilgjengelighet ivaretas gjennom bestemmelsene i planog bygningsloven. Boligtomtene ligger i forlengelse av eksisterende boligområde nært inntil skole. Skolevei går via lite trafikkerte adkomstveier. Estetiske forhold skal ta hensyn til estetikk, jf. plan og bygningslovens bestemmelser. Så langt har prosessen fulgt lovens krav om medvirkning. Dersom man finner det formålstjenlig vil det kunne avholdes et orienteringsmøte med berørte naboer og andre interessenter. Det er jf. Direktoratet for Naturforvaltning ikke gjort registreringer i planområdet som må tas hensyn til etter Naturmangfoldloven. Det finnes ikke fjernvarme i Stamsund. Plan- og bygningslovens bestemmelser mht energi skal følges. Vi kan ikke se at planforslaget omfattes av dette punktet. Det tas med bestemmelse ang kulturminner og aktsomhetsplikt Side 4 av 5 sider

5 Lofotkraft Lofotkraft ser ikke de store konflikter mhp deres planer om regulering av området. Det er en nettstasjon like ved, slik at det blir neppe behov for en ny, men det blir nok behov for forsterkning av lavspenningsnettet og kanskje behov for en større transformator. Vi ber om at tiltakshaver tar kontakt med Lofotkraft på et tidlig tidspunkt for avklaring av tekniske løsninger, samt økonomiske forhold i forbindelse med utbyggingen. Dette tas til etterretning. Miljø Naturmangfold Sjekkliste for naturmangfold er fylt ut og legges ved som eget vedlegg. Samfunn Risiko og sårbarhet Sjekkliste for risiko og sårbarhet er fylt ut og finnes som eget vedlegg. Tilgjengelighet/Universell utforming Omsorgsboligen og uteområdene skal utformes etter prinsippet om universell utforming jf. plan- og bygningslovens bestemmelser. Helse Å legge til rette for nye omsorgsboliger i Stamsund, noe som innebærer et nytt helse- og botilbud for innbyggerne i Stamsund, er positivt for lokalsamfunnet. Side 5 av 5 sider