Samferdselsstatistikk Vest-Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samferdselsstatistikk Vest-Agder"

Transkript

1 2014 Samferdselsstatistikk Vest-Agder Foto: Elisabeth Hording Mathisen Vest-Agder fylkeskommune Samferdselsseksjonen v/ Ann Sherin Skollevold og Elisabeth Hording Mathisen

2 Innhold Sammendrag... 3 Påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling... 4 Befolkningsutvikling... 4 Pendling... 5 Rushtidsavgift... 6 Belønningsmidler... 6 Busstilbud... 7 Infrastruktur... 7 Gods-/næringstransport... 8 Elbil... 8 Samferdselsstatistikk Trafikktellinger Bompasseringer Kristiansand Lister Buss Gods-/næringstransport på vei Havn Kristiansand Havn Jernbane Elbil Sykkel Flytrafikk Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) Drosje Tabell 1: Befolkningsvekst i Vest Agder... 5 Tabell 2: Befolkningsvekst i Kristiansandsregionen... 5 Tabell 3: Registrerte elbiler... 9 Tabell 4: Endringer i personbiltrafikken Kristiansand i rushtid Tabell 5: Virkninger av rushtidsavgift Tabell 6: Statistikk for bussruter i Vest-Agder Tabell 7: Gods/Container Tabell 8: Kristiansand Havn Transportert vekt - tall fra 2011 til Tabell 9: Gods - Kristiansand Havn sammenlignet med region og landsbasis Tabell 10: TEU-containere - Kristiansand havn sammenlignet med region og landsbasis Tabell 11: Ferjeterminal Tabell 12: Passasjertrafikk Kjevik Tabell 13: Nøkkeltall fra 2014 for transporttjenesten for funksjonshemmede Tabell 14: Drosjedekningen i kommuner i Vest-Agder Tabell 15: Utviklingen i drosjeløyvedekningen

3 Figur 1: Døgnpasseringer E18 Vesterveien Figur 2: Døgnpasseringer E18 Narvika og Rv.9 Grim Figur 3: Døgnpasseringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik Figur 4: Døgnpasseringer Fv. 456 Vågsbygdporten og Blørstad Figur 5: Døgnpasseringer Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy Figur 6: Døgnpasseringer Rv. 9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra Figur 7: Døgnpasseringer Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik Figur 8: Døgnpasseringer Fv. 303 Aukland og Fv. 401 Spangereid Figur 9: Trafikk i 2014 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder Figur 10: Bomstasjoner i Kristiansand Figur 11: Bompasseringer i Kristiansand Figur 12: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Figur 13: Bomstasjoner i Lister Figur 14: Bompasseringer i Lister Figur 15: Gjennomsnittlig dagstrafikk i Lister Figur 16: Bompasseringer i Vest-Agder Figur 17: Bussmetro Figur 18: Andre ruter Kristiansandsområdet Figur 19: Samlet busstrafikk Vest-Agder Figur 20: Tunge kjøretøy Kristiansand Figur 21: Tunge kjøretøy Lister Figur 22: Elbil Kristiansand Figur 23: Elbil Lister Figur 24: Sykkeltrafikk - Vesterveien

4 Sammendrag Rapporten vil presentere statistikk knyttet til ulike samferdselsområder i fylket. Til sammen gir denne statistikken et godt grunnlag for å vurdere utviklingen i trafikkbildet i Vest-Agder de siste årene. Jevnt over viser tallene fra både Statens vegvesen og bompengeselskapene at totaltrafikken på vei har økt. Særlig ser vi en økning på E18/E39. Likevel viser statistikken at det internt i Kristiansand ikke har vært vekst i personbiltrafikken. Det kan igjen tyde på at trafikantene i større grad benytter seg av andre transportformer, slik som kollektivtransport, gange og sykkel. En mulig forklaring til økningen i totaltrafikken kan blant annet tillegges næringstrafikk. I tillegg viser statistikken at den 38,3 kilometer lange firefeltsmotorveien fra Grimstad til Kristiansand, som stod klar i 2009, har bidratt til økt innpendling til Kristiansand over fylkesgrensa til Aust-Agder. Dette stemmer overens med at lokale bompasseringer ved Rv. 9 Grim, Fv. 1 Sødal og Presteheia går ned, mens antall passeringer på E18 Bjørndalssletta øker. Der man i Kristiansand ser en nedgang i personbiltrafikken, ser man i andre deler av fylket en økning i samme periode. Mye av veksten i Lister kan tenkes å ha sammenheng med gjennomførte veiinvesteringer som følge av Listerpakken, deriblant på Fv. 465 Gjervollstad. Dette har bidratt til å forkorte reisetiden for innbyggere i Farsund og i større grad lagt til rette for pendling til eksempelvis Kvinesdal og Flekkefjord. Statistikken viser at innføringen av rushtidseffekt i Kristiansand har hatt en effekt på folks reisevaner og holdninger. Dette kommer til syne ved at det er nedgang i antall biler som passerer bommene i regionen i de tidsperiodene hvor det er innført høyere bomavgift. Parallelt med dette ser man også en økning i antall passasjerer som reiser med buss. Mye av denne økningen kan tenkes å være konsekvens av innføringen av rushtidsavgift som igjen har påvirket innbyggerne til å velge grønnere transportalternativ. I andre regioner i fylket finnes det ikke et dekkende kollektivtilbud og det er heller ikke innført lignende restriktive tiltak. Det kan virke inn på innbyggerne som velger bil som transportalternativ. I tillegg preges de samme regionene, utenfor Kristiansandregionen, av å ha spredte arbeidsplasser som gjør det nødvendig for innbyggerne å benytte bil i forbindelse med arbeidsreiser/fritidsreiser. I tillegg kommer innbyggerne som må pendle til arbeidssted i andre omkringliggende kommuner. Trafikktallene kan sees i sammenheng med befolkningsvekst i fylket. Selv om Vest-Agder, og da særlig Kristiansand, har hatt befolkningsvekst, gir ikke dette utslag i rushtrafikken, men stemmer overens med det totale trafikkbildet. Det kan tyde på at reisende i Vest-Agder ikke nødvendigvis bruker personbil mindre totalt sett, men at de har funnet andre fremkomstmidler i rushtiden. Både i Kristiansand og i Lister ser man en stor økning i antall kjøpte elbiler. I tillegg har innføring av sanntidssystemet på buss, samt en økning i frekvens på bussruter i Kristiansandsregionen hatt en stor positiv effekt i antall reisende. Økning i antall togruter og at tidspunktene muliggjør pendling til Kristiansandsregionen kan også tenkes å ha hatt en positiv effekt på nedgangen i personbiltrafikken. En annen positiv utvikling er den økte sykkelandelen i Kristiansand. Denne andelen er nå på 9 %, noe som gjør Kristiansand til den byen med høyest sykkelandel i landet. 3

5 Påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling Ifølge tidsskriftet "Samferdsel" (nr. 5 juni 2006) som utgis av Transportøkonomisk institutt, påvirkes trafikkutvikling av flere forskjellige forhold i større eller mindre grad. De viktigste årsakene nevnes i tilfeldig rekkefølge og omfatter: Økonomisk utvikling Tilgjengelighet, tilbud og pris på kollektivtilbudet Tidsforbruk ved reise med privat bil kontra kollektiv, sykkel eller lignende Anleggsarbeid og redusert framkommelighet på veien Generell veistandard Bompengesatser Næringsutbygging Boligutbygging Generelle holdninger til miljø Værforhold Utviklingen i relative prisforhold knyttet til eie og drift av kjøretøy Trendforandringer (endringer knyttet til preferanser og teknologi) Forekomsten av kø og køproblemer I tillegg påvirkes trafikkutvikling av følgende forhold: Befolkningsutvikling Pendling Rushtidsavgift Belønningsmidler Busstilbud Infrastruktur Godstrafikk Elbil Befolkningsutvikling Fra 2009 til 2014 har hele fylket hatt en befolkningsøkning på 6,4 % og kommunene med størst vekst er Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen og Lyngdal. I løpet av det siste året, fra 2013 til 2014, har veksten i fylket vært totalt 1,5 %. 1 Kristiansandsregionen har hatt en befolkningsvekst på 7,8 % i perioden 2009 til Fra 2013 til 2014 var endringen på 1,7 %. Lillesand kommune har hatt den største prosentvise befolkningsøkningen, fra 2009 til 2014, på 9,1 %. Iveland har, for samme perioden, den laveste veksten med 4,7 %. 1 Alle tallene er hentet fra SSB statistikkbank og er beregnet folkemengde 31. desember 4

6 Tabell 1: Befolkningsvekst i Vest Agder Kommune Vekst % Vekst % Kristiansand ,8 % 7,9 % Mandal ,8 % 5,5 % Farsund ,5 % 2,3 % Flekkefjord ,4 % 0,6 % Vennesla % 7,6 % Songdalen ,8 % 6,7 % Søgne ,9 % 6,9 % Marnardal ,2 % 2,1 % Åseral ,4 % 2,4 % Audnedal % 4,7 % Lindesnes % 5 % Lyngdal ,3 % 7 % Hægebostad ,1 % 5,1 % Kvinesdal ,9 % 3,1 % Sirdal % 2,6 % Totalt ,5 % 6,4 % Tabell 2: Befolkningsvekst i Kristiansandsregionen Kommune Vekst % Vekst % Kristiansand ,8 % 7,9 % Vennesla ,0 % 7,6 % Songdalen ,7 % 6,7 % Søgne ,9 % 6,9 % Lillesand ,2 % 9,1 % Birkenes ,0 % 8,2 % Iveland ,5 % 4,7 % Totalt ,7 % 7,8 % Endringer i folketall, bosettingsmønster og arbeidsplasser er noen av de viktigste faktorene som påvirker transportetterspørselen. Pendling Siden 2000 har bevegelsen mellom bosted og arbeidsplass stadig oftere krysset kommunegrensene på Agder og innpendlingen til Kristiansand har økt med 40 %. 2 Kommunene som markerer seg med størst relativ innpendling til Kristiansand er de nærest omkringliggende. Videre har Setesdalskommunene større arbeidsmessig tilknytning til Kristiansand enn til Arendal. Lillesand har 29 % innpendling til Kristiansand og hvert av de siste årene har prosentsatsen steget med rundt 1 %. Til sammenligning er pendlingen fra Lillesand til Arendal kun på 3,6 %. Pendlere fra kommuner lengre øst pendler i hovedsak mot Arendal. Etter at ny E-18 mellom Kristiansand og Grimstad kom på plass, 2 5

7 kan man se en betydelig økning i antall arbeidstakere som pendler mellom byene 3. Disse pendlertallene viser betydningen av gode veier for bo- og arbeidsmarkedsregionen. I desember 2014 ble rutetilbudet på Sørlandsbanen forbedret for å gjøre jernbanen mer attraktiv. Dette bidrar til å gi jobbpendlere en bedre hverdag og for å styrke bo- og arbeidsregioner langs Sørlandsbanen. Forbedringen av togtilbudet gir tilnærmet totimers frekvens mellom Oslo og Stavanger. Antall avganger på hverdager øker fra fem til åtte mellom Oslo og Kristiansand, og fra fire til sju gjennomgående reiser mellom Oslo og Stavanger. Frekvensen øker også noe i helgen. NSB regner med at over flere vil reise med Sørlandsbanen i Til sammenligning var det om lag 1 million reisende i Rushtidsavgift I Kristiansand ble tidsdifferensierte bompengesatser innført 16. september Hovedmålet med innføringen var å redusere trafikken i rushtiden, samtidig som dagens inntektsnivå blir opprettholdt. Rushtid defineres som perioden om morgenen og om ettermiddagen. Det er kun tidsdifferensierte bomsatser på hverdager. Taksten er 21 kroner i rushtiden og 14 kroner utenom rushtiden for lette kjøretøy. Tunge kjøretøy betaler dobbel sats. Det er mulig å få 20 % rabatt på bompassering for trafikanter med brikke og lokal avtale. Med rabatt koster det kr 16,80 å passere en bom, mens det koster kr 11,20 å passere utenom rushtiden. Bilister blir ikke avkrevd for mer enn én bompassering pr. time, og maksimalt 50 bompasseringer pr. måned. Tidsdifferensierte takster er beregnet til å kunne redusere trafikken gjennom bomstasjonene i rushtiden med 5 %. 5 Belønningsmidler Gjennom belønningsavtalen for Kristiansandsregionen har Vest-Agder fylkeskommune forpliktet seg til å gjøre trafikktiltak som bidrar til å redusere personbiltrafikken i rushtiden ved å legge bedre til rette for kollektivtrafikk og myke trafikanter. Målsettingen for gjeldende avtale er en nullvekst i personbiltrafikken. 6 Det innebærer at persontransportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og endringer innen persontransport vil gjenspeile dette. Knyttet til forutsetninger om resultatoppnåelse og igangsetting av tiltak ble de gitt tilsagn på 285 millioner kroner i perioden Tilsvarende tilskudd var også gitt i perioden Som følge av dette, har det vært en stor satsning på kollektivtrafikk med fremkommelighetstiltak og bedre kollektivtilbud for å få flere til å bruke bussen. I 2014 ble det brukt drøyt 47 mill. kr til belønningsprosjekter. Ca. 33 mill. kr av de 80 mill. kr som ble utbetalt for 2014 er ubrukt. Belønningsmidlene i 2014 ble brukt til å 7 : - Opprettholde og videreutvikle busstilbudet i Kristiansandsregionen - Fullfinansiere kollektivfelt E18 Vollevann - Bjørndalsletta - Planlegge sykkelekspressvei - Delfinansiere innfartsparkering ved Erkleivveien i Vennesla - Planlegge to reguleringsplasser for buss 3 4 https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/sorlandsbanen-og-arendalsbanen-bedre-togtilbud-med-flere-avganger/id / 5 6 Belønningsavtalen er inngått mellom Kristiansandsregionen og Samferdselsdepartementet for en periode fra Belønningsordningen er etablert for å stimulere og bidra til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. 7 ATP - Belønningsmidler rapport 2014 (s. 19) 6

8 Busstilbud Busstrafikken i Kristiansandsregionen økte med 4,1 % i 2014, sammenlignet med Til sammenligning var økningen i 2013 på 4,7 % i sammenlignet med Agder Kollektivtrafikk har mottatt 37 millioner kroner i belønningsmidler for Av disse er 35,5 millioner kroner brukt til bussproduksjon i Kristiansandsregionen, mens 1,5 millioner kroner er brukt for å styrke bussforbindelsen Kristiansand-Arendal. I 2014 har midlene gått til økt produksjon for å møte etterspørselsvekst på allerede etablerte ruter, særlig i rushtrafikk. Noen rutetilbud som ble satt i verk i 2013, fikk først full effekt i Følgene sentral satsing gjelder kollektivtrafikken: På en god del ruter er frekvensen i rushtiden blitt doblet På andre ruter er frekvensen økt i rushtid Det er etablert noen direkteruter gjennom Vågsbygdporten Metrorute 2 (M2) er utvidet for å dekke det nye boligområdet Lauvåsen. Bussatsingen i Kristiansandregionen for 2014 beskrives som vellykket, noe økningen i antall bussreiser dokumenterer. Både i 2013 og i 2014 har det vært en markert vekst i busstrafikken. Bedre rutetilbud, spesielt i rushtid har gitt svært god effekt 8. Infrastruktur Utbygging av infrastruktur er et helt sentralt og langsiktig virkemiddel for å redusere biltrafikk. Ny infrastruktur i form av kollektivfelt, gater, snarveier, samt gang- og sykkelvei har stor effekt på trafikkbildet. I perioden er det bygd drøyt 4 km kollektivfelt/bussgater og ca. 20 km gangog sykkelveier i Kristiansandsregionen. I 2014 ble det asfaltert vei 94 km i Vest-Agder fylke, noe som utgjør en økning fra 86 km i Følgende infrastruktur for buss og sykkel/gange gjennomført i Kristiansandsregionen i : - Kollektivfelt på E18 Vollevannet-Bjørndalsletta ble bygd og satt i drift i midten av Gateterminalen i Tollbodgata (Rådhuskvartalet) ble satt i drift i januar Forbedring av Rona terminal i Kristiansand - Strøm i utvalgte busskur i Kristiansand - Innfartsparkering Erkleivveien i Vennesla ble ferdigstilt høsten Innfartsparkering på Flekkerøy ble ferdigstilt høsten Innfartsparkering på Kjerlingsland i Lillesand ble åpnet høsten Innfartsparkering på Rona i Kristiansand ble satt i drift høsten Fv. 456 ny Vågsbygdvei åpnet juni Sykkelekspressvei E18 Narviksbakken. Ny separert gang- og sykkelvei med støyskjerm ble bygd ferdig våren Sykkelekpressvei langs Vågsbygdveien. Ny parsell fullført på strekningen Fiskå- Blørstad. Finansiert av bompenger 8 ATP - Belønningsmidler rapport 2014 (s. 6) ATP - Belønningsmidler rapport 2014 (s. 8) 7

9 - Gang- og sykkelvei Fv. 402 Møglestu- Storemyr i Lillesand ble satt i drift sommeren Finansiert av bompenger - Fortau Boen-Krageboen Rv. 41 i Kristiansand bygd ferdig høsten Finansiert av bompenger Av store prosjekter utenfor Kristiansand, kan følgende nevnes 11 : - Listerpakken - Fv. 42 Sveindalskrysset - mellom grensen til Aust-Agder og Tveitosen - Fv. 42 Bjørkåstunellen (skal stå ferdig 2016) - Fv. 460 Vigeland bru - Fv. 465 Træland - Fv. 465 Kvinesdal-Farsund (Åpta) - Fv. 455 Øyslebø-Heddeland - Tilskuddsmidler til utbygging av infrastruktur for elbiler i Lister 12 Gods-/næringstransport Gods-/næringstransport er en ytterligere faktor som er med på å påvirke trafikkbildet i Vest-Agder. Omfanget av slik transport vil i stor grad være avhengig av økonomisk aktivitet, befolkningsvekst og næringsstruktur. Maritime og petroleumsrelaterte næringer er viktige og produktive næringer som er sterkt representert i både Kristiansand og Stavanger. Disse næringene er i stor grad avhengige av å transportere varer med betydelig volum og verdi, og det er svært kritisk at disse varene vil komme fram til riktig tid. Strekningen mellom Kristiansand og Stavanger er av den grunn en viktig transportåre for verdifulle varer som både skal eksporteres og fraktes ut på norsk sokkel. Økt vekst i økonomisk aktivitet, befolkning og inntekt fører også til økt forbruk som genererer mer godstransport i form av varer transportert inn til regionen. Som en følge av den høye veksten på Sør- Vestlandet har veksten i godstransport mellom Kristiansand og Stavanger vært svært høy de siste årene. Hvordan omfanget av gods-/næringstransport vil utvikle seg framover vil, i likhet med transportomfang for persontransport, påvirke nytten og hensiktsmessig dimensjonering av veien i tillegg til vedlikeholdskostnader. 13 Elbil Den økende populariteten til elbiler påvirker trafikkbildet i Vest-Agder. Kjøp og bruk av elbiler gir følgende fordeler i Norge: Gratis passering i alle landets bomstasjoner og fritak for rushtidsavgift Fri adgang til å kjøre i kollektivfeltet Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser. Årsavgift på 435 kroner (2015) Kjøp av elbil er fritatt for engangsavgift og merverdiavgift Gratis lading på de fleste offentlige ladestasjoner 14 Stortinget har garantert at avgiftsfordelene for elbil, som nevnt ovenfor, skal være gjeldende frem til 2018 eller tidligere dersom antallet elbiler på norske veier overstiger De statlige fordelene 11 Årsrapport fylkesveger Vest Agder Ulstein et. al, (2015) Utfyllende samfunnsøkonomisk analyse av E39 Søgne-Ålgård. MENON-publikasjon nr. 15/

10 med å kjøre elbil er tiltenkt å veie opp for enkelte ulemper som kan oppleves med bruk av elbil, som begrenset rekkevidde og usikker bruktverdi 15. I 2014 ble det solgt 959 elbiler 16 i Vest-Agder, mot 460 elbiler i Økningen utgjør 108,5 %. 17 I Vest-Agder stod salg av person-elbiler for 12,1 % av det totale bilsalget i Vest-Agder 18. Tabellen nedenfor viser antall registrerte elbiler i Vest-Agder som i 2014 lå på Den store forskjellen i andelen solgte og registrerte elbiler skyldes bruktimport fra utlandet. I tillegg til elbiler har det også vært en økning i antall plug-in hybrider i Vest-Agder. Disse er ikke inkludert i tabellen nedenfor, men fra 2012 til 2014 utgjør plug-in hybridene totalt 67 registreringer. Tabell 3: Registrerte elbiler Antall registrerte elbiler i Vest-Agder Antall registrerte elbiler i Norge Prosentandel registrerte i Vest-Agder 3,0 % 3,0 % 2,8 % 2,6 % 3,4 % 3,9 % Disse tallene inkluderer varebiler og MC-"biler" 17 &lang=no_no&flist= 18 9

11 Samferdselsstatistikk I denne delen presenteres en rekke grafiske fremstillinger og tabeller som gir en oversikt over trafikkbildet i Vest-Agder. Trafikktellinger Statens vegvesen registrerer trafikk ved ulike tellepunkter i fylket. Her rapporteres tall ut fra årsdøgnstrafikk (ÅDT). ÅDT er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager (i begge kjøreretninger). For eksempel vil et gjennomsnitt på 500 biler i hver kjøreretning gi en ÅDT på 1000 (gjelder både personbiltrafikk og tyngre kjøretøy). Figur 1: Døgnpasseringer E18 Vesterveien Døgnpasseringer E18 Vesterveien Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fra 2009 til 2013 har det vært en nedgang i trafikken på Vesterveien på 7 %. Årsaken til at 2013 er valgt fremfor 2014 er at tellepunktet på Vesterveien har vært nede siden et uhell i 2014 hvor en lastebil kjørte i stykker lysanlegget i tunellen slik at strømtilførselen til tellepunktet ble kuttet. Dette har medført at tallene for 2014 er generert. Selv om det totalt sett har vært en nedgang, var trafikkmengden forholdsvis stabil fra 2012 til 2013, noe som kan tyde på at nedgangen har avtatt noe. En fremtidig trafikkøkning på Vesterveien kan tenkes å ha sammenheng med åpningen av den nye Vågsbygdveien samt tre felt på Vesterveibroa

12 Figur 2: Døgnpasseringer E18 Narvika og Rv.9 Grim Døgnpasseringer E18 Narvika og Rv. 9 Grim E18 Narvika E18 Narvika E18 Narvika Rv. 9 Grim Rv. 9 Grim Rv. 9 Grim Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Narvika har hatt en trafikkvekst på 10,7 % siden 2009 og 1,4 % siden Det er naturlig å anta at utbygging av Sørlandsenteret og IKEA samlet sett har medført økt trafikk på denne veien. Ny E18 Kristiansand-Grimstad har også medført økt trafikk i form av pendling de siste årene. Økningen på fylkesgrensa er imidlertid mindre enn økningen i Narvika, noe som betyr at også i den senere tid er de «interne forhold» i fylket en medvirkende årsak til denne økningen. På Rv. 9 Grim har det vært en nedgang i trafikken sammenlignet med de foregående årene. Dersom man sammenligner den totale trafikkmengden i 2013 med 2009 har det vært en nedgang på hele 16 %. 20 En årsak til denne store nedgangen kan være utbyggingsprosjekter i området. I tillegg kan det tenkes at innføring av rushtidsavgift, samt bedring av busstilbudet i området har medført en reduksjon i personbiltrafikken. 20 Tellepunktet har kun vært fungerende frem til mai Etter mai er tallene generert. Derfor er 2013 benyttet til sammenligning. 11

13 Figur 3: Døgnpasseringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik Døgnpasseringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik E39 Hollekleiv E39 Hollekleiv E39 Hollekleiv E39 Rekevik E39 Rekevik E39 Rekevik Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des På E39 Rekevik har det vært en vekst i personbiltrafikken fra 2013 til 2014 på 1,26 %. I perioden fra 2009 til 2014 vises en økning på hele 15,7 %. Veien har mindre trafikk fra vinter- og høstmånedene. Derimot ser man en kraftig økning i vår- og sommermånedene. E39 Hollekleiv har samme utvikling i forhold til vinter og sommermåneder og har hatt en økning i personbiltrafikken på 7,2 % fra 2010 til I løpet av det siste året, fra 2013 til 2014, har E39 Hollekleiv hatt en nedgang på 0,64 %. Figur 4: Døgnpasseringer Fv. 456 Vågsbygdporten og Blørstad Fv. 456 Vågsbygdporten og Blørstad Fv. 456 Vågsbygdporten Fv. 456 Blørstad Fv. 456 Blørstad Fv. 456 Blørstad Fv. 456 Blørstad Fv. 456 Blørstad Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figuren overfor viser hvordan trafikken på Fv. 456 Vågsbygdporten og ved Blørstad har vært fra 2009 til Vågsbygdporten har kun registrert målinger fra 2014, ettersom det var da den nye tunnelen ble åpnet. Før det var det Blørstad som var tellepunktet for denne fylkesveien. Fra 2009 til 2013 ser man at trafikken på Fv. 456 Blørstad går ned. Det kan forklares ut fra arbeidet på Vågsbygdporten 12

14 som startet sommeren Det har naturlig nok blitt mer trafikk på denne veien etter at hele anlegget offisielt ble åpnet i juni Bare i løpet av januar til september 2014 har trafikkmengden ved Fv. 456 Vågsbygdporten økt med 38,7 %. Figur 5: Døgnpasseringer Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy Døgnpasseringer Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy Fv. 452 Vollevannet Fv. 452 Vollevannet Fv. 452 Vollevannet Rv. 457 Flekkerøy Rv. 457 Flekkerøy Rv. 457 Flekkerøy Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des På Fv. 452 Vollevannet har trafikken fra 2009 til 2014 økt med 22,7 %. Fra 2013 til 2014 var økningen på 2 %. Trafikken på Rv. 457 Flekkerøy har vært forholdsvis jevn i alle de tre inkluderte årene. Fra 2009 til 2014 har den økt med 5 %. Fra 2013 til 2014 økte trafikken med 2 %. Figur 6: Døgnpasseringer Rv. 9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra Døgnpasseringer Rv. 9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra Rv. 9 Dalehefte Rv. 9 Dalehefte Rv. 9 Dalehefte Fv. 42 Moekra Fv. 42 Moekra Fv. 42 Moekra Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 13

15 Det har vært en jevn økning i trafikken ved Rv. 9 Dalehefte i perioden 2009 til Denne økningen har vært på 4,6 %. Tilsvarende økning for Fv. 42 Moekra er på 0,9 %. I løpet av det siste året, fra 2013 til 2014 har Rv. 9 Dalehefte økt med 0,9 %, mens Fv. 42 Moekra har økt med 4,2 %. Figur 7: Døgnpasseringer Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik 6000 Døgnpasseringer Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik Fv. 456 Langenes Fv. 456 Langenes Fv. 456 Langenes Fv. 43 Havik Fv. 43 Havik Fv. 43 Havik Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des På både Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik har det vært en økning i personbiltrafikken fra 2010 til Den største økningen har vært på Fv. 456 Langenes med 19,1 %. Tilsvarende andel for Fv. 43 Havik er 7,2 %, hvor økningen skyldes mer trafikk månedene mai til og med juli. I løpet av det siste året, fra 2013 til 2014, har Fv. 456 Langenes økt med 6,3 %, mens Fv. 43 Havik har økt med 8,7 %. Figur 8: Døgnpasseringer Fv. 303 Aukland og Fv. 401 Spangereid 2500 Døgnpasseringer Fv. 303 Aukland og Fv. 401 Spangereid Fv. 303 Aukland Fv. 303 Aukland Fv. 303 Aukland Fv. 401 Spangereid Fv. 401 Spangereid Fv. 401 Spangereid Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Trafikken på Fv. 303 Aukland var 28,5 % høyere i 2014 enn hva den var i Fv. 401 Spangereid har i samme periode økt med 11,2 %. Fv. 303 Aukland har hatt en økning i personbiltrafikken fra 2009 til 2014 på 28,5 %. Tilsvarende økning for Fv. 401 Spangereid er på 13,1 %. Dersom man sammenligner 14

16 trafikken gjennom de forskjellige månedene på de to stedene så ser man et ganske ulikt mønster. I Spangereid så øker trafikkmengden jevnt mot sommermånedene når den topper seg, for så å minke høst og vinter. Dette mønsteret er motsatt for Aukland. Her er det en nedgang midt på sommeren. Unntaket er likevel i 2013, hvor det var mye trafikk i sommermånedene på Fv. 303 Aukland, sammenlignet med 2009 og Figur 9: Trafikk i 2014 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder Trafikk i 2014 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder Figuren overfor gir en enkel oversikt over de ulike tellepunktene som har vært illustrert i ulike figurer tidligere. Tallene er summen av den månedsdøgnstrafikk for Det må kommenteres at figuren gir et noe unyansert bilde ettersom den inneholder både Europaveier og fylkesveier. Det er totalt sett mye større trafikkmengde på Europaveiene, enn på de forskjellige fylkesveiene. Unntaket er Fv. 456 Vågsbygdporten som er en høyt trafikkert vei. Av de resterende veiene er det Rv. 9, Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy som har den største trafikkmengden. Det kan også nevnes at det var mer trafikk i 2014 ved tellepunktet ved Fv. 457 Vollevannet enn det faktisk var på E39 Rekevik. Grim har kun tellinger til og med mai 2014 og tallene etter dette er dermed generert. Bompasseringer I Vest-Agder finnes det to bompengeselskap, henholdsvis Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og Lister Bompengeselskap AS. Bompengeselskapene rapporterer tall ut fra antall passeringer i bomstasjonene. Det vil derfor være forskjeller i antall dager dersom man sammenligner ulike måneder og år, og derfor vises også enkelte tall med gjennomsnitt trafikkmengde pr. dag (gjelder både personbiltrafikk og tyngre kjøretøy). 15

17 Kristiansand Figur 10: Bomstasjoner i Kristiansand Statistikken som presenteres nedenfor er hentet fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og omfatter bomstasjonene på E18 Bjørndalssletta, E39 ved Vesterveien, Rv. 9 Grim, Fv.1 Sødal og Prestheia. Disse bomstasjonene er gjengitt på bildet overfor 21. Figur 11: Bompasseringer i Kristiansand Bompasseringer i Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Samlet Kristiansand 2012 Samlet Kristiansand 2013 Samlet Kristiansand 2014 Figuren ovenfor viser bompasseringer i Kristiansand i tidsperioden og inkluderer all trafikk. Sammenlagt har bomstasjonene i Kristiansand hatt passeringer i løpet av Bildet er hentet fra: 16

18 Den totale trafikken har så vidt har sunket, med 0,6 % fra 2013 til Den grafiske fremstillingen ovenfor viser også at trafikken har sunket med 1,5 % fra , noe som gir oss nedgang i trafikkbildet både i 2013 og I tillegg kan man se en klar nedgang i trafikken i Kristiansand i skolenes ferieuker. Det er naturlig å tro at forklaringen på dette er at bilistene i forbindelse med ferier benytter seg av andre transportmåter og i tillegg er det også naturlig å tro at de kjører ut av regionen. Fra 2013 til 2014 har det vært en økning på både E 18 Bjørndalssletta (med 2,4 %) og E39 Vesterveien (med 0,7 %), mens på Rv. 9 Grim, Prestheia og Sødal har det derimot vært en nedgang. Bomstasjonen på Rv. 9 på Grim har hatt den største nedgangen på hele 10 %, mens Sødal og Presteheia har sunket med henholdsvis 1 % og 2,6 %. Nedgangen på Rv. 9 har vedvart i mange år, men i 2014 det kan være en naturlig sammenheng med anleggsarbeid på strekningen Jørgens Moes gate til Gartnerløkka. Nedgangen kan også ha sammenheng med den nye veien over Tinnheia til E Figur 12: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand For å få et mer helhetlig bilde av trafikken over en lengre tidsperiode, ser man fra figuren ovenfor at passeringene i 2009 lå på passeringer pr. døgn i gjennomsnitt. Deretter daler antallet med like over 1000 passeringer pr. døgn i Videre går antallet passeringer noe opp i Trafikken er fortsatt høyere i 2012 enn i 2010, men i 2013 og 2014 reduseres antall passeringer. Totalt sett viser tallene at trafikken i Kristiansand har holdt seg stabil, uten vekst, siden innføringen av rushtidsavgiften som kom i september ATP - Belønningsmidler rapport 2014 s.13 17

19 Rushtidsavgift 23 Tabell 4: Endringer i personbiltrafikken Kristiansand i rushtid Endring Endring E18 Bjørndalssletta ,4 % -0,1 % E39 Vesterveien ,9 % -1,4 % Fv. 1 Sødal ,3 % -5,0 % Rv. 9 Grim ,2 % -19,2 % Presteheia ,0 % -8,1 % Sum ,1 % -3,4 % Dersom kun personbiltrafikken legges til grunn har det vært en total reduksjon fra 2013 til 2014 på 1,1 % i rushtiden. Bomstasjonen som har opplevd største nedgang er Rv. 9 på Grim, med 19,1 %, fra 2012 til Statistikken viser at nedgangen i rushtiden fortsetter, men at trafikken på E18 og E39 ser ut til å være på vei oppover sammenlignet med Ettersom tallene i tabellen ovenfor kun reflekterer personbiltrafikken og inkluderer ikke tungtransport m.m. vil den prosentvise endringen i denne tabellen avvike noe fra det som er presentert som totaltrafikk, hvor både personbiltrafikken og tungtransporten m.m. er inkludert. Tabell 5: Virkninger av rushtidsavgift Rush Endring 2012 til 2014 % endring Morgen ,1 % Ettermiddag ,7 % Sum ,4 % Statistikk fra tidligere år viser at rushtidsavgiften hadde en betydelig effekt på personbiltrafikk høsten 2013 da den ble innført. Selv om den kun hadde effekt fra medio september og ut året, så gikk rushtrafikken ned med 2,3 % i hele 2013, sammenlignet med hele Denne statistikken viser også at differensierte bomsatser fortsatt ga utslag i Sammenlikner man rushtidstrafikken i 2013 med 2014, så er reduksjonen 1,1 %. Total påvirkning fra 2012 til 2014 er en reduksjon på 3,4 %. Total personbiltrafikk, i perioden fra 1. september 2013 til 1. august 2014, har gått ned med 3,2 %, sammenlignet med samme periode fra 2012 til Disse tallene viser at reduksjonen har ligget ganske stabilt så lenge den nye avgiftsordningen har eksistert. 24 Innføring av tidsdifferensierte bomsatser anses som en viktig årsak til nedgangen i totaltrafikken (1,9 % fra 2012 til 2014) 25. Reduksjon i totaltrafikken kan skyldes årsaker som at flere kjører på andre tidspunkter enn i rushtiden, at flere velger å slå sammen flere ærender i én tur og at flere reiser kollektivt Tallene og tabellene er hentet fra ATPs belønningsmiddelrapport (s. 15)

20 Lister Figur 13: Bomstasjoner i Lister Statistikken som presenteres nedenfor er hentet fra Lister bomselskap AS. Bomselskapet består av tre bomstasjoner; Handeland på E39 mellom Lyngdal og Kvinesdal, Kollevoll på fylkesvei 43 mellom Lyngdal og Farsund og ved Gjervollstad på fylkesvei 465 mellom Farsund og Kvinesdal, hvor det er innkreving alle dager hele døgnet. Bomstasjonene er illustrert på bildet overfor 27. Figur 14: Bompasseringer i Lister Bompasseringer i Lister Samlet Lister 2011 Samlet Lister 2012 Samlet Lister 2013 Samlet Lister Jan Feb mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 27 Bilde er hentet fra: 19

Samferdselsstatistikk Vest-Agder

Samferdselsstatistikk Vest-Agder 2014 Samferdselsstatistikk Vest-Agder Foto: Elisabeth Hording Mathisen Vest-Agder fylkeskommune Samferdselsseksjonen v/ Ann Sherin Skollevold og Elisabeth Hording Mathisen Innhold Sammendrag... 3 Påvirkningsfaktorer

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Køprising, kontroversielt og effektivt

Køprising, kontroversielt og effektivt Køprising, kontroversielt og effektivt Teknisk direktør Ragnar Evensen 26.03.09 Køprising, rushtidsavgift, tidsdifferensierte bompenger,.. barn har mange navn! Kontroversielt? JA!!! Effektivt? VET IKKE.

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

NOTAT: Overordnet knutepunktstruktur for kollektivtransporten i Vest-Agder

NOTAT: Overordnet knutepunktstruktur for kollektivtransporten i Vest-Agder 1 NOTAT: Overordnet knutepunktstruktur for kollektivtransporten i Vest-Agder Dette notatet beskriver dagens overordnede knutepunktstruktur for kollektivtransporten i Vest-Agder. Notatet omfatter knutepunkt

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Erfaringer fra Areal- og transport samarbeidet i Kristiansandsregionen

Erfaringer fra Areal- og transport samarbeidet i Kristiansandsregionen Erfaringer fra Areal- og transport samarbeidet i Kristiansandsregionen 129 00 innbyggere, 83.000 i Kristiansand Kristiansand Søgne, Songdalen og Vennesla Lillesand, Birkenes, (Iveland) Vest-Agder, Aust

Detaljer

Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen

Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen KRISTIANSANDSREGIONEN 6 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Lillesand Kristiansand Iveland (med i arealprosjektet) 2 fylkeskommuner:

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

Forsøk k med alternativ transport forvaltningsorganisering i Kristiansandsregionen. Teknisk dir. Ragnar Evensen, Kristiansand kommune

Forsøk k med alternativ transport forvaltningsorganisering i Kristiansandsregionen. Teknisk dir. Ragnar Evensen, Kristiansand kommune Forsøk k med alternativ transport forvaltningsorganisering i Kristiansandsregionen Teknisk dir. Ragnar Evensen, Kristiansand kommune KRISTIANSANDSREGIONEN 6 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes

Detaljer

Statens vegvesen. Trafikale effekter og endrede inntekter i Bergensprogrammet tre måneder etter innføring av tidsdifferensierte takster

Statens vegvesen. Trafikale effekter og endrede inntekter i Bergensprogrammet tre måneder etter innføring av tidsdifferensierte takster Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 67342 Kontor for bompengeforvaltning Statens vegvesen, Region vest Brita Bye Saksbehandler/telefon: Kristian Bauge / 55516337 Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse:

Detaljer

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Egil Strømme Vest-Agder fylkeskommune Bymiljøavtale Foreløpig informasjon Foreløpig informasjon: Hva har det vært arbeidet med.

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

ATP-utvalget vil i møte 07.11.08 gi sin anbefaling til Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune.

ATP-utvalget vil i møte 07.11.08 gi sin anbefaling til Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Søgne kommune Songdalen kommune Vennesla kommune Birkenes kommune Lillesand kommune Aust Agder fylkeskommune Andre høringsinstanser (se høringsliste) Vår ref.: 200705616-184/E: N0 /HOL (Bes oppgitt ved

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003 FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003 KRISTIANSANDSREGIONEN 7 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Lillesand Kristiansand Iveland (med i arealprosjektet)

Detaljer

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til Søgne kommune 2015.04.22

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til Søgne kommune 2015.04.22 Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til Søgne kommune 2015.04.22 Jo Viljam Drivdal Leder - Bymiljøavtalen Bymiljøavtale Foreløpig informasjon Foreløpig informasjon: Hva har det vært arbeidet

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Tilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen.

Tilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen. Avtale mellom Samferdselsdepartementet og Kristiansandsregionen v/ Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009 2012 1. Generelt

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Ellen Solheim, KrF Leder av samferdselsutvalget Merkedag i dag J Representanter fra

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Oslo Sørlandet med ekspressbuss!

Oslo Sørlandet med ekspressbuss! Oslo Sørlandet med ekspressbuss! Felles presentasjon av Nettbuss Ekspress AS og Konkurrenten.no AS Harald Fleisje, Nettbuss Ekspress AS og Tom Roger Øydne, Konkurrenten.no AS 23. April 2015 side 2 Nor

Detaljer

Bussmetro i Kristiansand. - Hva er gjennomført - Hva planlegges i kommuneplanen

Bussmetro i Kristiansand. - Hva er gjennomført - Hva planlegges i kommuneplanen Bussmetro i Kristiansand - Hva er gjennomført - Hva planlegges i kommuneplanen Bergen 10.02.2009 Bussmetro / Superbuss / Bus Rapid Transit Utvikler busstilbud med bybanens fordeler Helhetslig system uten

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Buss er billigst med busskort

Buss er billigst med busskort BUSSPRISER 2015 for Vest-Agder og Kristiansandsområdet Buss er billigst med busskort PRISER BUSSKORT OG ENKELTBILLETTER Fra 1. februar 2015 Reis lett med akt.no Reis lett med bussen i 2015 Busskort er

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem (SIS) Fra høsten 2013 Sanntidsinformasjonssystemet (SIS) innføres høsten 2013 i Kristiansandsområdet.

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt

Detaljer

RAMMEBETINGELSER FOR DROSJENÆRINGEN I VEST-AGDER

RAMMEBETINGELSER FOR DROSJENÆRINGEN I VEST-AGDER RAMMEBETINGELSER FOR DROSJENÆRINGEN I VEST-AGDER April 2015 Ann Sherin Skollevold 1. Generelle bestemmelser. Drosjenæringen reguleres av LOV 2002-06-21 nr 45:Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy

Detaljer

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen Kåre Skullerud, Farideh Ramjerdi & Jon Martin Denstadli BISEK Workshop, Januar 26, 2015 Oslo Disposisjon Holdningsundersøkelse i Trondheimsregionen

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør. Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør Region sør Vegdirektoratet Mobility Oslo - prosjekterfaringer 2006-2008 Eget driftsbudsjett + ca 2 årsverk Samarbeid med enkeltbedrifter

Detaljer

NOTAT: Om universell utforming av kollektivtransporten i Vest- Agder; gjennomgang av rutestrukturen og skisse til strategier og prioriteringer

NOTAT: Om universell utforming av kollektivtransporten i Vest- Agder; gjennomgang av rutestrukturen og skisse til strategier og prioriteringer 1 NOTAT: Om universell utforming av kollektivtransporten i Vest- Agder; gjennomgang av rutestrukturen og skisse til strategier og prioriteringer Dette notatet gir en gjennomgang av behov for oppgraderinger

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Innlegg på kollektivkonferanse i Kristiansand 19.04.12 v/torbjørn Finstad,, leder av kollektivgruppen i Miljøpakken Ansvarsdeling,

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008 Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør Arendal 7. februar 2008 Transportkorridorer Korridorer i region sør Korridor 2: rv. 35 Korridor 3: E18, E39, rv. 23 Korridor 4: rv. 9 Korridor 5: E134,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

120 00 innbyggere, 80.000 i Kristiansand. Kristiansand Søgne, Songdalen og Vennesla Lillesand, Birkenes, (Iveland) Vest-Agder, Aust - Agder

120 00 innbyggere, 80.000 i Kristiansand. Kristiansand Søgne, Songdalen og Vennesla Lillesand, Birkenes, (Iveland) Vest-Agder, Aust - Agder Erfaringer fra regionalt ATP samarbeid i Kristiansandsregionen 120 00 innbyggere, 80.000 i Kristiansand Kristiansand Søgne, Songdalen og Vennesla Lillesand, Birkenes, (Iveland) Vest-Agder, Aust - Agder

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Passeringstak fv 34 Grime-Vesleelva

Passeringstak fv 34 Grime-Vesleelva Regionalenheten Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken 1 2860 HOV Vår ref.: 201200153-30 Lillehammer, 4. juni 2015 Deres ref.: Passeringstak fv 34 Grime-Vesleelva Vedlagt følger forslag til innstilling

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Utbyggingsalternativer

Utbyggingsalternativer er Arealplan for Kristiansandsregionen Kladd pr.3.3.2008, nye alternativer innarbeidet. www.arealprosjektet.no Innhold Bakgrunn 3 Båndby. 4 Utbyggingsmodell Knutepunkt 8 Bane 12 Spredt. 15 Fortetting /

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer