Samferdselsstatistikk Vest-Agder 2015

Transkript

1 Samferdselsseksjonen v/ Elias Lien, Ulf Kerlefsen og Elisabeth Hording Mathisen Vesterveien - Foto: Marit Vatn Jensen i

2 Sammendrag Samferdsesstatistikk Vest-Agder 2015 følger opp tilsvarende rapport for Rapporten presenterer statistikk knyttet til ulike samferdselsområder i fylket. Til sammen gir denne statistikken et godt grunnlag for å vurdere utviklingen i trafikkbildet i Vest-Agder de siste årene. Jevnt over viser tallene fra både Statens vegvesen og bompengeselskapene at totaltrafikken på vei har økt. Med unntak av E18 Vesterveien og Rv. 9 Grim har alle tellepunktene hatt en økning i en seksårsperiode fra Videre viser statistikken fra bomstasjonene i Kristiansand at det ikke har vært særlig vekst i personbiltrafikken, med unntak av E18 Bjørndalssletta. Det kan igjen tyde på at trafikantene i større grad benytter seg av andre transportformer, slik som kollektivtransport, gange og sykkel. En mulig forklaring til økningen i totaltrafikken på tellepunktene langs vei kan blant annet tillegges næringstrafikk. Der man i Kristiansand ser en nedgang i trafikken i bomstasjonene, ser man i andre deler av fylket en økning i samme periode. Mye av veksten i Lister kan tenkes å ha sammenheng med gjennomførte veiinvesteringer som følge av Listerpakken, deriblant på Fv. 465 Gjervollstad. Dette har bidratt til å forkorte reisetiden for innbyggere i Farsund og i større grad lagt til rette for pendling til eksempelvis Kvinesdal og Flekkefjord. Statistikken viser at innføringen av rushtidseffekt i Kristiansand har hatt en effekt på folks reisevaner og holdninger. Dette kommer til syne ved at det er nedgang i antall biler som passerer bommene i regionen i de tidsperiodene hvor det er innført høyere bomavgift. Parallelt med dette ser man også en økning i antall passasjerer som reiser med buss. Deler av denne økningen kan være en konsekvens av innføringen av rushtidsavgift som igjen har påvirket innbyggerne til å velge grønnere transportalternativ. I andre regioner i fylket finnes det ikke et dekkende kollektivtilbud og det er heller ikke innført lignende restriktive tiltak. Det kan virke inn på innbyggerne som velger bil som transportalternativ. I tillegg preges de samme regionene, utenfor Kristiansandregionen, av å ha spredte arbeidsplasser som gjør det nødvendig for innbyggerne å benytte bil i forbindelse med arbeidsreiser/fritidsreiser. I tillegg kommer innbyggerne som må pendle til arbeidssted i andre omkringliggende kommuner. Trafikktallene kan sees i sammenheng med befolkningsvekst i fylket. Selv om Vest-Agder, og da særlig Kristiansand, har hatt befolkningsvekst, gir ikke dette nødvendigvis utslag i rushtrafikken, men stemmer overens med det totale trafikkbildet. Det kan tyde på at reisende i Vest-Agder ikke nødvendigvis bruker personbil mindre totalt sett, men at de har funnet andre fremkomstmidler i rushtiden. Både i Kristiansand og i Lister ser man en stor økning i antall kjøpte elbiler. I tillegg har innføring av sanntidssystemet på buss, samt en økning i frekvens på bussruter i Kristiansandsregionen hatt en positiv effekt i antall reisende. Økning i antall togruter og at tidspunktene muliggjør pendling til Kristiansandsregionen kan også tenkes å ha hatt en positiv effekt på nedgangen i personbiltrafikken. En annen positiv utvikling er den økte sykkelandelen i Kristiansand. Denne andelen er nå på 9 %, noe som gjør Kristiansand til den byen med høyest sykkelandel i landet. i

3 Innhold Sammendrag... i Påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling... 1 Befolkningsutvikling... 2 Pendling... 3 Pendling mellom Aust-Agder og Vest-Agder... 4 Pendling internt i Vest-Agder... 4 Pendling på jernbane... 4 Rushtidsavgift... 4 Busstilbud... 5 Infrastruktur... 5 Belønningsmidler... 6 Gods-/næringstransport... 7 Elbil... 7 Virkemidler som kan dempe personbiltrafikk... 8 Samferdselsstatistikk... 9 Trafikktellinger... 9 Drift og vedlikehold på fylkesveinettet Bompasseringer Kristiansand Lister Elbil Trafikktall ferjer Trafikkulykker Gods-/næringstransport på vei Havn Kristiansand Havn Buss Jernbane Sykkel Flytrafikk Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) Drosje ii

4 Tabellliste Tabell 1: Befolkningsvekst i Vest Agder Tabell 2: Befolkningsvekst i Kristiansandsregionen... 3 Tabell 3: Innpendling til Kristiansand fra omegnskommuner pr (kilde: PANDA)... 3 Tabell 4: Innpendling til Arendal og Kristiansand fra Setesdalkommunene pr (Kilde: PANDA)... 4 Tabell 5: Nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder fylke... 8 Tabell 6: Endringer i personbiltrafikken Kristiansand i rushtid Tabell 7: Virkninger av rushtidsavgift Tabell 8: Trafikktall Fs 469 Launes Kvellandstrand (Hidrasambandet) Tabell 9: Trafikktall Fs 919 Abelnes Andabeløy Tabell 10: Gods/Container Tabell 11: Kristiansand Havn Transportert vekt - tall fra 2012 til Tabell 12: TEU-containere - Kristiansand Havn Tabell 13: Ferjeterminal Tabell 14: Statistikk for bussruter i Vest-Agder Tabell 15: Passasjertrafikk Kjevik Tabell 16: Nøkkeltall fra 2015 for transporttjenesten for funksjonshemmede Tabell 17: Drosjedekningen i kommuner i Vest-Agder Tabell 18: Utviklingen i drosjeløyvedekningen iii

5 Påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling Ifølge tidsskriftet "Samferdsel" (nr. 5 juni 2006) som utgis av Transportøkonomisk institutt, påvirkes trafikkutvikling av flere forskjellige forhold i større eller mindre grad. De viktigste årsakene nevnes her i tilfeldig rekkefølge: Økonomisk utvikling Kollektivtilbudet; Tilgjengelighet, tilbud og pris Tidsforbruk ved bruk av privat bil kontra kollektiv, sykkel eller lignende Anleggsarbeid og redusert framkommelighet på veien Generell veistandard Bompengesatser Næringsutbygging Boligutbygging Generelle holdninger til miljø Værforhold Utviklingen i relative prisforhold knyttet til eie og drift av kjøretøy Trendforandringer (endringer knyttet til preferanser og teknologi) Forekomsten av kø og køproblemer I tillegg påvirkes trafikkutvikling av følgende forhold som vil omtales nærmere: Befolkningsutvikling Pendling Rushtidsavgift Belønningsmidler Busstilbud Infrastruktur Godstrafikk Elbiler og miljøvennlig satsninger Virkemidler som benyttes for å dempe personbiltrafikk 1

6 Befolkningsutvikling Endringer i folketall, bosettingsmønster og arbeidsplasser er noen av de viktigste faktorene som påvirker transportetterspørselen. Tabellene på under og på neste side viser at fylket hatt en total befolkningsøkning på 7,3 % sammenlagt fra 2009 til 2015 har og kommunene som har hatt størst vekst er Lyngdal, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. I løpet av det siste året, fra 2014 til 2015, har veksten i fylket vært totalt 0,9 %. 1 Kristiansandsregionen har hatt en befolkningsvekst på 9 % i perioden 2009 til Fra 2014 til 2015 var endringen på 1,1 %. Lillesand kommune har hatt den største prosentvise befolkningsøkningen, fra 2009 til 2015, på 12,1 %. Iveland har, for samme perioden, den laveste veksten med 5,6 %. Tabell 1: Befolkningsvekst i Vest Agder Kommune Vekst % Vekst % Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Totalt ,9 % 8,9 % ,3 % 5,8 % ,8 % 3,1 % ,4 % 1,0 % ,3 % 8,9 % ,7 % 8,5 % ,7 % 7,6 % ,4 % 2,5 % 940 1,4 % 3,9 % ,4 % 4,3 % ,8 % 5,8 % ,9 % 10,1 % ,2 % 3,8 % ,7 % 3,9 % ,5 % 2,1 % ,9 % 7,3 % 1 Alle tallene er hentet fra SSB statistikkbank (tabell ) og er beregnet folkemengde 31. desember 2 (Kilde: Statistisk sentral byrå- tabell : Beregnet folkemengde pr. 31. desember) 2

7 Tabell 2: Befolkningsvekst i Kristiansandsregionen 3 Kommune Vekst Vekst Kristiansand ,9 % 8,9 % Vennesla ,3 % 8,9 % Songdalen ,7 % 7,6 % Søgne ,7 % 8,5 % Lillesand ,7 % 12,1 % Birkenes ,8 % 10,2 % Iveland ,8 % 5,6 % Totalt ,1 % 9,0 % Pendling Siden 2000 har bevegelsen mellom bosted og arbeidsplass stadig oftere krysset kommunegrensene på Agder. I 2014 pendlet 10 % av den totale andelen sysselsatte inn i fylket. I perioden har den totale innpendlingen til fylket økt med 50 % og bruttopendlingen mellom Agder-fylkene har økt med 33 % fra 2004 til I løpet av samme tidsperioden har innpendlingen inn til Kristiansand, fra begge Agderfylkene, økt med 21 %. Pr har Kristiansand størst innpendling fra kommunene Vennesla, Søgne, Lillesand og Songdalen 4. Tabellen under viser innpendlingen til Kristiansand fra omegnskommunene pr i antall og prosent av total innpendling. Tabell 3: Innpendling til Kristiansand fra omegnskommuner pr (kilde: PANDA) Kommune Antall personer som pendler til Kristiansand pr Vennesla % Søgne % Lillesand % Songdalen % Grimstad % Mandal % Arendal % Prosent av total innpendling til Kristiansand Videre har Setesdalskommunene større arbeidsmessig tilknytning til Kristiansand enn til Arendal, som det kommer frem av neste tabell som viser innpendling til Arendal og Kristiansand fra Setesdalskommunene pr (Kilde: Statistisk sentral byrå- tabell : Beregnet folkemengde pr. 31. desember) 4 3

8 Tabell 4: Innpendling til Arendal og Kristiansand fra Setesdalkommunene pr (Kilde: PANDA) Kommune: Arendal Kristiansand Iveland Evje og Hornes Bygland 6 43 Valle Bykle 2 16 Pendling mellom Aust-Agder og Vest-Agder I 2014 pendlet 2 % av de sysselsatte i Vest-Agder til Aust-Agder, mens 11 % av sysselsatte i Aust- Agder pendlet til Vest-Agder 5. De største pendlerstrømmene finner vi mellom Kristiansand og omegnskommunene, samt fra Lillesand, Grimstad og Arendal i Aust-Agder. Lillesand har 29 % pendling til Kristiansand (har steget ca. ett prosentpoeng hvert år de siste år, men er nå det samme som fjoråret) og som i fjor kun 3,8 % til Arendal. 6 Disse pendlertallene viser betydningen av gode veier for bo- og arbeidsmarkedsregionen. I tillegg har Mandal stor, og sterkt økende, pendling mot Kristiansand. Dette viser betydningen av gode veier langs kysten. Åpningen av den nye firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009 har bidratt til en økning i pendlingen mellom Vest- og Aust-Agder. Pendling internt i Vest-Agder Tall for 2014 viser at den største pendlerstrømmen innad i Vest-Agder foregår mellom - Mandal og Lindesnes, hvor det er noe mer pendling fra Lindesnes til Mandal, enn andre veien. - Farsund og Lyngdal, hvor det er noe mer pendling fra Farsund til Lyngdal enn andre veien. - Kvinesdal og Flekkefjord, med overvekt av pendling fra Kvinesdal til Flekkefjord, enn andre veien - Marnardal og Mandal med overvekt av pendlere fra Marnardal til Mandal enn omvendt. Pendling på jernbane I desember 2014 ble rutetilbudet på Sørlandsbanen forbedret for å gjøre jernbanen mer attraktiv, noe som bidrar til å gi jobbpendlere en bedre hverdag og for å styrke bo- og arbeidsregioner langs Sørlandsbanen. Forbedringen av togtilbudet har gitt tilnærmet totimers frekvens mellom Oslo og Stavanger. NSB regner med at over flere vil reise med Sørlandsbanen i Til sammenligning var det om lag 1 million reisende i Rushtidsavgift I Kristiansand ble tidsdifferensierte bompengesatser innført 16. september Hovedmålet med innføringen var å redusere trafikken i rushtiden, samtidig som dagens inntektsnivå blir opprettholdt. Rushtid defineres som perioden om morgenen og om ettermiddagen. Det er kun tidsdifferensierte bomsatser på hverdager. Taksten er 21 kroner i rushtiden og 14 kroner utenom 5 Da denne rapporten ble laget lå ikke pendlertallene for 2015 tilgjengelig i Panda

9 rushtiden for lette kjøretøy. Tunge kjøretøy betaler dobbel sats. Det er mulig å få opptil 20 % rabatt på bompassering for trafikanter med gyldig brikke og lokal avtale. Med rabatt vil det koste kr 16,80 å passere en bom, mens det vil koste kr 11,20 å passere utenom rushtiden. Trafikanter med gyldig brikke, men uten lokal avtale, gis 10 % rabatt. Bilister med gyldig brikke blir ikke avkrevd for mer enn én bompassering pr. bil, pr. time, og maksimalt 50 bompasseringer pr. bil, pr. kalendermåned. Tidsdifferensierte takster er beregnet til å kunne redusere trafikken gjennom bomstasjonene i rushtiden med 5 % 8. Busstilbud Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) er administrasjonsselskap for kollektivtrafikken på Agder. AKT forvalter og disponerer belønningsmidler til drift av busstilbudet i Kristiansandsregionen. I 2015 brukte AKT 39,1 mill. kr av de ordinære belønningsmidler fra avtalen I tillegg ble det brukt noen midler av de ekstra belønningsmidlene regionen ble tildelt i 2015, men ble ikke fakturert Vest-Agder fylkeskommune i I grove trekk ble midlene til drift brukt slik i 2015: Opprettholde og videreutvikle rutetilbudet i Kristiansandsregionen Finansiere taksttiltak flexikort og mobil-billetter Automatisk passasjertelling Utvidelse av sanntidssystemet SIS generelle systemforbedringer Datavarehus i AKT 9 Rutetilbudet er videreført og forsterket i I Kristiansandsregionen er det særlig strekningen Kvadraturen Sørlandssenteret som har hatt en stor passasjerøkning. Det er etablert en ny direkte linje Kvadraturen - Sørlandsparken (A1) i ettermiddagsrush. I tillegg er det gjennomført en forenkling og forbedring av tilbudet på linje 12 Eg - Kjos haveby. Linjene 10/11/12 Eg-Kjos Haveby er videreført som linje 12, med én forenklet helhetlig trasé. Denne forenklingen har gitt en passasjerøkning på ca. 4,5 %. I tillegg er det gjennomført en del justeringer og dubleringer for å tilpasse tilbudet til etterspørselen. Det ordinære rutetilbudet kjøres 1 uke lengre, før sommerplanene iverksettes. Med denne endringen blir kollektivtilbudet i større grad tilpasset etterspørselen fra arbeidsreisende, samtidig som skolens sommerferie blir hensyntatt 10. Infrastruktur I 2015 asfalterte Vest-Agder fylkeskommune 105 km fylkesvei. Dette er en økning fra 2014, hvor antallet lød 94 km, og 2013 hvor antallet lød 82 km. I løpet av året ble det asfaltert 6,7 km på gangog sykkelveier langs fylkesveiene. I tillegg ble Fv. 114/Fv. 167 mellom Volleberg og Søgne 8 og Agder Bomdrift AS 9 ATP Belønningsmiddelrapport 2015 (s.8) 10 Agder Kollektivtrafikk

10 videregående skole asfaltert. Dette er en del av sykkelrute 1 og er hovedsykkelveien mellom Søgne og Kristiansand. 11 Utbygging av infrastruktur er et helt sentralt og langsiktig virkemiddel for å redusere biltrafikk. I perioden er det bygd nesten 6 km kollektivfelt i Kristiansandsregionen. I samme periode er det bygd ca. 20 km nye eller ombygd til separerte gang- sykkelveier. Oversikten inkluderer også prosjekter med andre finansieringskilder enn belønningsmidler 12. I 2015 er følgende infrastruktur gjennomført: E39 Kartheikrysset Rigekrysset: Kollektivfelt og ny separert gang og sykkelsti på samme strekning. Rv.9 Kollektivfelt Gartnerløkka- Jørgen Moes gt. og nye separert gang- og sykkelvei på samme strekning. Fv. 405 Mosby skole til Ravnåsveien - Gang- og sykkelfelt Fv. 405 Vennesla kirke-venneslaheimen: Gang- og sykkelfelt Fv. 43 Listerveien gjennom Farsund sentrum Fv. 455 Øyslebø Heddeland (gang- og sykkelveg, samt skredsikring) Fv. 42 Nerstølkrysset Stulien (veiutbedring) Fv. 42 Bjørkåstunnelen Fv. 352 Røyneli bru Bortelid (strekningsvis utbedring) Fv. 359 Lognavatn og Nordgarden bruer Fv. 204 Leire (gangbane for nye trafikanter) Fv. 454 Bruveien Drivenesveien (rundkjøring) Fv. 114 Miljøprioritert gjennomkjøring Lunde sentrum. Fv. 405 Gang- og sykkelfelt på Samkom i Vennesla. Rv. 9 Innfartsparkering på Hommeren i Kristiansand Nye holdeplasser med universell utforming, Vågsbygd, Hånes og Randesund. Reguleringsplass Sørlandsparken. Ny gang-sykkelbro fra Rismyr til Fagermo i Songdalen. Rødmaling på sykkeldelen av gang sykkelveier Kristiansand sentrum Diverse snarveier i kommunene. Belønningsmidler Gjennom belønningsavtalen for Kristiansandsregionen 13 har Vest-Agder fylkeskommune forpliktet seg til å gjøre trafikktiltak som bidrar til å redusere personbiltrafikken i rushtiden ved å legge bedre til rette for kollektivtrafikk og myke trafikanter. Målsettingen for gjeldende avtale er en nullvekst i personbiltrafikken. Det innebærer at persontransportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og endringer innen persontransport vil gjenspeile dette. 11 Vest-Agder fylkeskommune Årsberetning ATP Belønningsmidler rapport 2015 (s. 6) 13 Belønningsavtalen er inngått mellom Kristiansandsregionen og Samferdselsdepartementet for en periode fra Belønningsordningen er etablert for å stimulere og bidra til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. 6

11 I 2015 ble det brukt drøyt 73,7 mill. kr i belønningsprosjekter fra avtalen Belønningsmidlene i 2015 ble blant annet brukt til: Oppgradere/bygge nye busstopp med universell utforming Bygging av reguleringsplass for buss i Sørlandsparken Planlegging av sykkelekspressvei Planlegging av to reguleringsplasser for buss Planlegging av nytt busstopp nær E39 ved Hellemyrbakken Planlegging av innfartsparkering på Hortemo og Grovane Mulighetsstudie for ny kollektivtrasé fra Rutebilstasjonen-Lund. 14 Gods-/næringstransport Gods-/næringstransport er en ytterligere faktor som er med på å påvirke trafikkbildet i Vest-Agder. Omfanget av slik transport vil i stor grad være avhengig av økonomisk aktivitet, befolkningsvekst og næringsstruktur. Maritime og petroleumsrelaterte næringer er viktige og produktive næringer som er sterkt representert i både Kristiansand og Stavanger. Disse næringene er i stor grad avhengige av å transportere varer med betydelig volum og verdi, og det er svært kritisk at disse varene vil komme fram til riktig tid. Strekningen mellom Kristiansand og Stavanger er av den grunn en viktig transportåre for verdifulle varer som både skal eksporteres og fraktes ut på norsk sokkel. Økt vekst i økonomisk aktivitet, befolkning og inntekt fører også til økt forbruk som genererer mer godstransport i form av varer transportert inn til regionen. Som en følge av den høye veksten på Sør- Vestlandet har veksten i godstransport mellom Kristiansand og Stavanger vært svært høy de siste årene. Hvordan omfanget av gods-/næringstransport vil utvikle seg framover vil, i likhet med transportomfang for persontransport, påvirke nytten og hensiktsmessig dimensjonering av veien i tillegg til vedlikeholdskostnader. 15 Elbil Den økende populariteten til elbiler påvirker trafikkbildet i Vest-Agder. Kjøp og bruk av elbiler gir blant annet følgende fordeler i Norge: Gratis passering i alle landets bomstasjoner og fritak for rushtidsavgift Fri adgang til å kjøre i kollektivfeltet Gratis (tidsbegrenset) parkering på enkelte kommunale parkeringsplasser. Årsavgift på 435 kroner (pr. 2015) Kjøp av elbil er fritatt for engangsavgift og merverdiavgift Gratis lading på de fleste ordinære offentlige ladestasjoner 16 De senere årene har antallet elbiler i Norge hatt en enorm vekst. Stortinget har garantert at avgiftsfordelene for elbil, som nevnt ovenfor, skal være gjeldende frem til 2018 eller tidligere dersom 14 ATP- Belønningsmidlerrapport 2015 (s. 28) 15 Ulstein et. al, (2015) Utfyllende samfunnsøkonomisk analyse av E39 Søgne-Ålgård. MENON-publikasjon nr. 15/

12 antallet elbiler på norske veier overstiger De statlige fordelene med å kjøre elbil er tiltenkt å veie opp for enkelte ulemper som kan oppleves med bruk av elbil, som begrenset rekkevidde og usikker bruktverdi 17. Tabellen under viser antall nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder lå på Det tilsvarende tallet for hele landet lå på i Disse tallene er ikke inkludert Plug-in hybrider. Dersom vi inkluderer Plug-in hybrider utgjør tallet på landsbasis ladbare biler. For Vest-Agder er tilsvarende tall på inkludert Plug-in hybrider i Dette utgjør en økning på 75 % fra 2014 og en økning på 273 % fra Tabell 5: Nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder fylke Antall nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder Antall nye og bruktimporterte elektriske biler Norge totalt Prosentandel registrerte i Vest- Agder ,1 % 3,2 % 3,1 % 4,4 % 4,4 % 4,6 % Virkemidler som kan dempe personbiltrafikk Norske myndigheter ønsker å få flere til å gå, sykle og bruke kollektivtrafikk i byene fremfor bil. Å få flere til å velge de miljøvennlige transportformene fremfor bilen en utfordring i seg selv. I tillegg kommer andre faktorer som b.la. befolkningsvekst og prioriteringer av gateareal 19. Det finnes ulike virkemidler som kan tas i bruk for å dempe personbiltrafikk. Som f.eks.: Å forbedre infrastrukturtur for sykkel, gange og kollektiv prioritering av kollektivtilbudet Tidsdifferensierte bomsatser Areal- og utbyggingspolitikk Adferdskampanjer og informasjonsarbeid 20 Det er vanskelig å måle ulike virkemidler som kan dempe persontrafikk opp mot hverandre Opplysningsrådet for Veitrafikken AS Transportøkonomisk institutt (2013): 20 ATP Belønningsmiddelrapport

13 Samferdselsstatistikk I denne delen presenteres en rekke grafiske fremstillinger og tabeller som gir en oversikt over trafikkbildet i Vest-Agder. Trafikktellinger Statens vegvesen registrerer trafikk ved ulike tellepunkter i fylket. Her rapporteres tall ut fra årsdøgnstrafikk (ÅDT). ÅDT er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager (i begge kjøreretninger). For eksempel vil et gjennomsnitt på 500 biler i hver kjøreretning gi en ÅDT på 1000 (gjelder både personbiltrafikk og tyngre kjøretøy). Figur 1: Døgnpasseringer E18 Vesterveien, annethvert år fra Døgnpasseringer E18 Vesterveien Figuren ovenfor viser trafikkutviklingen på tellepunktet E18 Vesterveien annethvert år tilbake til Fra 2014 til 2015 har E18 Vesterveien hatt en trafikkøkning på 1,3 %. Likevel viser tallene nedgangen fra 2009 til 2015 på 5 % 22. E39 Vesterveien har hatt årlig nedgang fra 2009 til I 2014 og 2015 hadde tellepunktet en trafikkøkning. Økning kan tenkes å ha sammenheng med åpningen av den nye Vågsbygdveien samt tre felt på Vesterveibroa Begrunnelsen for å presentere annethvert år er at den grafiske fremstillingen blir lettere å tolke med færre linjer. 22 Tellepunktet på Vesterveien har vært nede siden et uhell i 2014 hvor en lastebil kjørte i stykker lysanlegget i tunellen slik at strømtilførselen til tellepunktet ble kuttet. Dette har medført at tallene for 2014 er generert. Tellingene startet opp igjen etter reparasjon i februar

14 Figur 2: Døgnpasseringer E18 Narvika og Rv.9 Grim Døgnpasseringer E18 Narvika og Rv. 9 Grim Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des E18 Narvika E18 Narvika E18 Narvika Rv. 9 Grim Rv. 9 Grim Rv. 9 Grim E18 Narvika har hatt en trafikkvekst på 2,7 % fra 2014 til 2015 og total vekst siden 2009 er 13,7 %. Det er naturlig å anta at utbygging av Sørlandsenteret og IKEA samlet sett har medført økt trafikk på denne veien. Ny E18 Kristiansand-Grimstad har også medført økt trafikk i form av pendling de siste årene. Rv. 9 Grim 24 har hatt nedgang i trafikken sammenlignet med de foregående årene. Fra 2014 til 2015 har døgnpasseringene gått ned med 5,6 %. Dersom man sammenligner trafikkmengden i 2015 med 2009 har det vært en nedgang på hele 19 %. En av årsak til denne betydelige nedgangen kan være utbyggingsprosjekter i området. I tillegg kan det tenkes at innføring av rushtidsavgift, samt bedring av busstilbudet i området har medført en reduksjon i personbiltrafikken. Figur 3: Døgnpasseringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik Døgnpasseringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des E39 Hollekleiv E39 Hollekleiv E39 Hollekleiv E39 Rekevik E39 Rekevik E39 Rekevik På E39 Hollekleiv har det vært en vekst i personbiltrafikken fra 2014 til 2015 på 2,6 %. Fra 2013 til 2014 hadde E39 Hollekleiv en nedgang på 0,6 %. Denne nedgangen har nå snudd. Totalt, i perioden 24 Tellepunktet har kun vært fungerende frem til mai Etter mai er tallene generert frem til september Tallene ansees som pålitelige og benyttes derfor til sammenligning. 10

15 fra 2009 til 2015, vises en økning på 10 %. Som det fremkommer av figuren har veien mindre trafikk i høst- og vintermånedene, enn i sommermånedene, hvor man ser en økning i passeringer. E39 Rekevik har hatt en økning på 2,4 % fra 2014 til Sammenlignes 2015 med 2009 har økningen vært hele 18,4 %. E39 Rekevik følger for øvrig samme mønster som E39 Hollekleiv i høst- og vintermånedene. Figur 4: Døgnpasseringer Fv. 456 Vågsbygdporten Døgnpasseringer Fv. 456 Vågsbygdporten Fv. 456 Vågsbygdporten Fv. 456 Vågsbygdporten Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figuren ovenfor viser døgnpasseringene ved Fv. 456 Vågsbygdporten som startet opp i 2014, da den nye tunellen åpnet. Fra har tellepunktet Fv. 456 Vågsbygdporten hatt en økning på 6,5 %. Før Fv. 456 Vågsbygdporten var det Blørstad som var tellepunktet for denne fylkesveien. Både Blørstad og Fv. 456 Vågsbygdporten hadde tellinger i Statens vegvesen har ikke lengre like ofte tellinger på Blørstad, ettersom Fv. 456 Vågsbygdporten har overtatt. Trafikken som telles i Vågsbygdporten er den som tidligere gikk forbi Blørstad. Passeringene som ble registret forbi Fv. 456 Blørstad hadde jevnlig nedgang fra 2009 til 2013 med 14 %. Tallene fra 2014 vil ikke kunne sammenlignes med tidligere år på bakgrunn av at den nye veien, men tallene viser at ca. 1/5 av tellingene som ble registrert i 2013 ble registrert i Figur 5: Døgnpasseringer Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy Døgnpasseringer Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy Fv. 452 Vollevannet Fv. 452 Vollevannet Fv. 452 Vollevannet Fv. 452 Vollevannet Rv. 457 Flekkerøy Rv. 457 Flekkerøy Rv. 457 Flekkerøy Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 11

16 Fv. 452 Vollevannet har hatt en økning på 5,5 % fra 2014 til Antall døgnpasseringer har økt jevnt fra Totalt fra 2009 til 2015 har økningen vært 29,5 % Som det fremgår av figuren har trafikken på Rv. 457 Flekkerøy har vært forholdsvis jevn i alle de tre årene som er presentert i figuren over. Fra 2014 til 2015 økte trafikken med 1,1 %. Fra 2009 til 2015 har den økt med 6,2 %. Figur 6: Døgnpasseringer Rv. 9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra Døgnpasseringer Rv.9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Rv. 9 Dalehefte Rv. 9 Dalehefte Rv. 9 Dalehefte Rv. 9 Dalehefte Fv. 42 Moekra Fv. 42 Moekra Fv. 42 Moekra Rv.9 Dalahefte har hatt økning på 4,5 % fra Fra 2009 til 2015 vises en jevn økning i trafikk på 9,3 %. Fv. 42 Moekra har hatt en økning på 6,2 % fra og mellom 2009 og 2015 har antall passeringer økt med 8,6 % Figur 7: Døgnpasseringer Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik 6000 Døgnpasseringer Fv. 43 Havik og Fv. 456 Langenes Fv 43 Havik Fv. 43 Havik Fv. 43 Havik Fv. 456 Langenes Fv. 456 Langenes Fv. 456 Langenes Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Både Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik har hatt nedgang i trafikken i 2015 sammenlignet med Begge tellepunkt hadde også økning fra

17 Fv. 456 Langenes har hatt en nedgang på 4,6 % fra Fra 2009 til 2105 har tellepunktet likevel hatt en økning på 13,6 %. Fv. 43 Havik har hatt en nedgang på 1,6 % fra 2014 til Fra 2009 til 2015 har tellepunktet likevel hatt en økning på 5,4 %. Figur 8: Døgnpasseringer Fv. 303 Aukland og Fv. 401 Spangereid Døgnpasseringer Fv. 303 Aukland og Fv. 401 Spangereid Fv. 303 Aukland Fv. 303 Aukland Fv. 303 Aukland Fv. 401 Spangereid Fv. 401 Spangereid Fv. 401 Spangereid Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Trafikken på Fv. 303 Aukland har økt med 1,9 % fra Fra 2009 til 2015 har trafikken økt med hele 30,9 %. Trafikken på Fv. 401 Spangereid har økt med 3,7 % fra 2014 til Fra 2009 har trafikken økt med 15,4 %. Dersom de to tellepunktene Aukland og Spangereid sammenlignes kan det tydes ett mønster. I Spangereid øker trafikkmengden jevnt mot sommermånedene hvor trafikken topper seg, for så å minke høst og vinter. Dette mønsteret er motsatt for Aukland. Her er det en trafikknedgang midt på sommeren, som øker både høst og vår. I 2015 kommer det var det forholdsvis mye trafikk på Fv. 303 Aukland, sammenlignet med tidligere år. 13

18 Figur 9: Trafikk i 2015 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder Trafikk i 2015 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder Figuren gir en enkel oversikt over de ulike tellepunktene som har vært illustrert tidligere. Tallene er summen av månedsdøgnstrafikken for Figuren gir et noe unyansert bilde ettersom den inneholder både Europaveier og fylkesveier. Det er totalt sett mye større trafikkmengde på europaveiene, enn på de forskjellige fylkesveiene. Unntaket er Fv. 456 Vågsbygdporten som er en høyt trafikkert vei. Av de resterende veiene er det Rv. 9 Grim, Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy som har den største trafikkmengden. Det kan også nevnes at det i 2014 var mer trafikk ved tellepunktet ved Fv. 457 Vollevannet enn det var på E39 Rekevik. Fra 2014 til 2015 har det vært en økning hos alle trafikktellepunktene i fylket, med unntak av Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik. De samme tellepunktene var de eneste til å ha nedgang i 2014 sammenlignet med 2013 også. 14

19 Drift og vedlikehold på fylkesveinettet Figur 10: Drift- og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder Drift- og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder Vest-Agder Drift- og vedlikeholdsbudsjettet i Vest-Agder i 2015 fra begge de foregående årene. Fra 2013 har økningen vært på 18 %, mens fra har økningen vært på 1,8 %. Figur 11: Bevilgninger til drift- og vedlikehold pr. km 25 Drift- og vedlikeholdsbudsjett pr. km Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Bevilgninger pr. kilometer vei sammenlignet med Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder viser at Vest-Agder ligger på nivå med de to sistnevnte mens Vest-Agder ligger betydelig under Buskerud og Vestfold. 25 Nettotall i kr, uten ferjedrift 15

20 Bompasseringer Vest-Agders to bompengeselskap, Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og Lister Bompengeselskap AS, rapporterer tall ut fra antall passeringer i de ulike bomstasjonene. Det vil derfor være forskjeller i antall dager dersom man sammenligner ulike måneder og år, og derfor vises også enkelte tall med gjennomsnitt trafikkmengde pr. dag (gjelder både personbiltrafikk og tyngre kjøretøy). Kristiansand Figur 12: Bomstasjoner i Kristiansand Statistikken som presenteres nedenfor er hentet fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og omfatter bomstasjonene på E18 Bjørndalssletta, E39 ved Vesterveien, Rv. 9 Grim, Fv.1 Sødal og Prestheia. Disse bomstasjonene er gjengitt på bildet overfor 26. Figur 13: Bompasseringer i Kristiansand Bompasseringer i Kristiansand Samlet Kristiansand 2014 Samlet Kristiansand 2015 Samlet Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 26 Bildet er hentet fra: 16

21 Figuren på forrige side viser bompasseringene i de fem stasjonene i Kristiansand fra Oversikten viser total trafikk noe som innebærer at det ikke skilles mellom tungtransport, elbiler og persontrafikk. Sammenlagt har bomstasjonene i Kristiansand hatt passeringer i løpet av 2015, noe som innebærer en økning på 0,4 %. Fra 2009 til 2015 har bomstasjonene i Kristiansand hatt en nedgang på 2,1 %. I tillegg kan man se en klar nedgang i trafikken i Kristiansand i skolenes ferieuker. Det er naturlig å tro at forklaringen på dette er at bilistene i forbindelse med ferier benytter seg av andre transportmåter og i tillegg er det også naturlig å tro at de kjører ut av regionen. Figur 14:Figur 12: Bompasseringer i Kristiansand, annethvert år fra (Kilde: Nye Kristiansand Bompengeselskap AS) Bompasseringer i Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figuren ovenfor viser bompasseringer for annethvert år i Kristiansand i perioden og inkluderer all trafikk. Sammenlagt har stasjonene i Kristiansand hatt passeringer i løpet av Den totale trafikken har økt med 0,4 % fra Den grafiske fremstillingen ovenfor viser også at trafikken har sunket med 2,1 % fra 2009 til Fra 2011 har den totale trafikken i bomstasjonene i Kristiansand gått ned for hvert år, men i 2015 går den noe opp. Figuren viser også en tydelig nedgang i trafikken i skolenes ferieuker. Det er naturlig å tro at forklaringen på dette er at bilistene benytter seg av andre transportmåter i ferier og det er i tillegg naturlig å tro at de kjører ut av regionen. Fra 2014 til 2015 har det vært en økning på E18 Bjørndalssletta (2 %), E39 Vesterveien (3 %) og Sødal (1 %). Rv. 9 Grim og Prestheia har hatt en nedgang på henholdsvis 14 % og 0,2 %. Nedgangen på Rv. 9 har vedvart i mange år og kan ha sammenheng med den nye veien over Tinnheia til E ATP - Belønningsmidler rapport 2015 s.21 17

22 Figur 15: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Figuren ovenfor gir et mer helhetlig bilde av trafikken som har passert bomstasjonene i Kristiansand. I 2009 lå antall passeringer pr. døgn på passeringer i gjennomsnitt. Deretter daler antallet med like over 1000 passeringer pr. døgn i Videre går antallet passeringer noe opp i Trafikken er fortsatt høyere i 2012 enn i 2010, men i 2013 og 2014 reduseres antall passeringer, før de øker med 0,8 % (fra til ) i Rushtidsavgift 28 Tabell 6: Endringer i personbiltrafikken Kristiansand i rushtid Endring Endring E ,4 % -1,3 % Bjørndalssletta E39 Vesterveien ,9 % + 1,5 % Fv. 1 Sødal ,2 % -6,1 % Rv. 9 Grim ,3 % -29,1 % Presteheia ,9 % - 8,9 % Sum ,4 % -3 % Tabellen overfor har tatt utgangspunkt i personbiltrafikk, noe som innebærer at tungtransport og elbiler ikke er inkludert. Dersom kun personbiltrafikken legges til grunn har det vært en total økning fra 2014 til 2015 på 0,4 % i rushtiden. Bomstasjonen som har opplevd størst nedgang er Rv. 9 på Grim, med 12,3 %, fra 2014 til 28 Tallene og tabellene er hentet fra ATPs belønningsmiddelrapport 2015 (s.23) 18

23 2015. Statistikken viser at nedgangen i rushtiden som ble presentert i fjorårets rapport (- 1,1 % fra ) har gått over i en svak økning. Ettersom tallene i tabellen ovenfor kun reflekterer personbiltrafikken og inkluderer ikke tungtransport m.m. vil den prosentvise endringen i denne tabellen avvike noe fra det som er presentert som totaltrafikk, hvor både personbiltrafikken og tungtransporten m.m. er inkludert. Tabell 7: Virkninger av rushtidsavgift 29 Rush Endring 2012 til 2014 % endring Endring fra % endring Morgen ,1 % ,5 % Ettermiddag ,7 % ,6 % Sum ,4 % % Statistikk fra tidligere år viser at rushtidsavgiften hadde en betydelig effekt på personbiltrafikk høsten 2013 da den ble innført. Fra gikk rushtidstrafikken ned med 0,4 %. Total påvirkning fra 2012 til 2015 er en reduksjon på 3 %. Nåværende bompengeperiode i Kristiansand ser ut til gå ut tidlig i (Kilde belønningsmiddelrapport 2015) Lister Figur 16: Bomstasjoner i Lister 29 ATPs belønningrapport 2015 (s.23) 19

24 Statistikken som presenteres nedenfor er hentet fra Lister bomselskap AS. Bomselskapet består av tre bomstasjoner; Handeland på E39 mellom Lyngdal og Kvinesdal, Kollevoll på fylkesvei 43 mellom Lyngdal og Farsund og ved Gjervollstad på fylkesvei 465 mellom Farsund og Kvinesdal, hvor det er innkreving alle dager hele døgnet. Bomstasjonene er illustrert på bildet overfor 30. Figur 17: Bompasseringer i Lister annethvert år fra Bompasseringer Lister Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Det totale antallet passeringer fra bomstasjonene i Lister ligger på passeringer for Figuren ovenfor viser at antall passeringer i Lister har økt jevnt siden Alle stasjonene viser vesentlig vekst i sommermånedene juni, juli og august, og forklaringen på denne økningen tillegges skolenes sommerferie. Økt trafikk i sommermånedene knyttes til at Listerregionen holder mange hytter, samtidig som E39 Handeland benyttes til ferdsel mellom Kristiansand og Stavanger. Økningen fra i Lister var på 3,3 %. Fra 2009 til 2015 har trafikken økt med hele 23,6 %. Tall for hver enkelt stasjon viser at Fv. 465 Gjervollstad har hatt en økning på 3,6 % fra 2014 til For stasjonene på Gjervollstad foreligger ikke tall fra tidligere enn oktober Fv. 43 Kollevoll har hatt en økning på 1,4 % fra og 2,8 % økning fra Fv. 43 Kollevoll har hatt en nedgang i 2013 og 2014, men denne er nå gått over til en økning. E39 Handeland har økt jevnt siden Passeringene har økt med 4,4 % fra og hele 15,7 % fra Bildet er hentet fra: 20

25 Figuren under viser daglig trafikkvekst i gjennomsnitt fra bomstasjonene i Lister pr. måned fra 2003 til I gjennomsnitt har det vært 301 flere passeringer pr. dag i 2015, enn i Noe som utgjør en økning på 3,28 %. Figur 18: Gjennomsnittlig dagstrafikk i Lister Gjennomsnittlig dagstrafikk Lister Figuren ovenfor gir et mer helhetlig bilde av trafikken som har passert bomstasjonene i Lister. I 2003 lå antall passeringer pr. døgn på passeringer i gjennomsnitt. Deretter sees en jevn økning frem til Merk at Fv. 465 Gjervollstad ble inkludert f.o.m oktober Den jevne økning vi ser ut fra den gjennomsnittlige dagstrafikken i Listerregionen 31 kan skyldes flere ulike grunner. En forklaringsvariabel er jevn økning av trafikk på E39 fra Kristiansand mot vest. Det foreligger ikke tall på om dette skyldes lokal eller generell økning. En mer nærliggende forklaring på den økte trafikken i Listerregionen er stadige veiforbedringer gjennom Listerpakken. Listerpakken innebærer utbedringer på E39 Lyngdal-Flekkefjord (ferdig 2006), ny E39 Handeland-Feda (ferdig 2006) og Fv. 43 Aunevik-Bukkesteinen (ferdig 2006), som er hovedveiforbindelsen mellom Farsund og Lyngdal. I tillegg gjelder det Fv. 43 og Fv. 651 i Farsund sentrum (åpnet i 2010). Det nyeste tilskuddet er Fv. 465 Kjørrefjord Ulland (åpnet i 2012). De største prosjektene i Listerpakken har bidratt til at reisetiden mellom Farsund, Kvinesdal, Lyngdal og Flekkefjord er mindre enn 35 minutter Gjelder fv. 43, E39 og fv. 465 (t.o.m. 2014)

26 Figur 19: Bompasseringer i Vest-Agder annethvert år fra Bompasseringer Vest-Agder Samlet Vest-Agder 2009 Samlet Vest-Agder 2011 Samlet Vest-Agder 2013 Samlet Vest-Agder Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabellen ovenfor, som inkluderer passeringene fra både Kristiansand og Lister, viser at passeringene i 2015 totalt sett ligger høyere enn alle tidligere år. Fra 2009 til 2015 har det vært en økning på 0,9 % og fra 2014 til 2015 har antall passeringer økt med 0,8 %. Tidligere tabeller viser at det er bomstasjonene i Lister som i hovedsak utgjør denne økningen. I Kristiansandsregionen fungerer bomstasjonene som et virkemiddel for å unngå trafikkøkning, mens de i Listerregionen hovedsakelig fungerer som kilde for finansieringsmidler. Dette gjenspeiles i tallene som er presentert ved at Kristiansand har hatt stabil trafikk, siden innføringen av rushtidsavgiften som kom i september Lister har på den andre siden hatt jevn økning i trafikken etter forbedringene som er gjort i regionen, som innebærer veiutbedringer, nye tunellgjennomganger og veisikring. Innføring av tidsdifferensierte bomsatser anses som en viktig årsak til nedgangen i totaltrafikken (2,1 % fra 2009 til 2015). Reduksjon i totaltrafikken kan skyldes årsaker som at flere kjører på andre tidspunkter enn i rushtiden, at flere velger å slå sammen flere ærender i én tur og at flere reiser kollektivt. 22

27 Elbil Det totale antallet elbilpasseringer fra fylkets bomstasjoner utgjorde passeringer i 2014, mot passeringer i Den totale andel elbilpasseringer i Vest-Agder i 2014 utgjorde 1,8 % av den totale trafikken ( passeringer av totalt ), mens elbilandelen i 2015 utgjorde 4 % av den totale trafikken ( passeringer av totalt ). Antall elbilpasseringer i fylkets bomstasjoner presenteres i to separate figurer nedenfor. Figur 20: Elbil Kristiansand Elbilpasseringer i Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fra har elbiltrafikken i Kristiansand økt med 106 % ( passeringer). Fra 2013 har elbiltrafikken økt med 492 %. I 2013 lå gjennomsnittet i Kristiansand på elbilpasseringer pr. måned. I 2015 har antallet økt til gjennomsnittlige passeringer pr. måned, mot gjennomsnittlige passeringer pr. måned i Det totale antallet elbilpasseringer I Kristiansand i 2014 var , mot passeringer i I 2014 utgjorde elbilpasseringene i Kristiansand 1,8 % av de totale passeringene i Kristiansand, mens andelen økte til 4 % av de totale bompasseringene i Kristiansand i

28 Figur 21: Elbil Lister Elbilpasseringer Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fra har elbilpasseringene i Lister økt med 107 % (927 passeringer). Fra 2013 har elbiltrafikken økt med 1508 %. I 2013 lå gjennomsnittet i Lister på 111 passeringer pr. måned. I 2015 har antall passeringer økt til 1791 månedlige passeringer, mot 864 passeringer pr. måned i Dette utgjør en økning på 107 % i løpet av ett år. Det totale antallet elbilpasseringer i Lister i 2014 var passeringer, mot elbilpasseringer i I 2014 utgjorde elbilpasseringene i Lister 1,8 % av den totale trafikken i Lister. I 2015 har andelen elbilpasseringer i Lister sunket til 0,6 % av den totale trafikken i Lister. Både Kristiansand og Lister har hatt stor økning i antall elbilpasseringer. Selv om man ser en stor økning i antall passeringer, utgjør fremdeles elbilene kun en liten del av totaltrafikken i fylket (3 % i Kristiansand og 0,09 % i Lister). Den store økningen i antall elbilpassering i fylket, kan ellers forklares ut fra at elbilens økende popularitetskurve de siste årene. Trolig vil kurven øke noe i årene fremover, mens den vil stagnere på sikt. Økningen vi ser både i Vest-Agder og i resten av landet viser at elbilen i løpet av en kort tidsperiode har blitt "allemannseie". 24

29 Trafikktall ferjer Vest-Agder fylkeskommune har driftsansvaret for to ferjesamband i fylket; Fs 469 Launes Kvellandstrand i Flekkefjord og Fs 919 Abelnes Andabeløy. Tabell 8: Trafikktall Fs 469 Launes Kvellandstrand (Hidrasambandet) År Personbiler Varebiler Lastebiler Buss Personbilenheter Personer Ferjesambandet 469 Launes Kvellandstrand (Hidrasambandet) hadde en økning i antall personbiler med 0,7 % fra Antall personer økte med 3,6 %. Mellom 2010 og 2015 har antall personbiler så vidt økt med 1,1 %, mens antall personer har hatt en økning på 1,5 %. Tabell 9: Trafikktall Fs 919 Abelnes Andabeløy År Personbiler Varebiler Lastebiler Personbilenheter Personer Ferjesambandet 919 Abelnes Andabeløy har hatt en nedgang i antall personbiler på 4,1 % fra Antall personer viser også en nedgang på 1 % i samme periode. Mellom 2010 og 2015 har antall personbiler så vidt økt med 0,8 %, mens antall personer har hatt en nedgang på 2 %. Trafikken på Fs 919 Abelnes Andabeløy har holdt seg ganske stabil fra , med unntak av antall lastebiler som var svært høyt i

30 Trafikkulykker Figur 22: Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder (SSB tabell ) Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Drept Hardt skadd Figuren ovenfor viser en oversikt over antall personer som er drept eller hardt skadd 33 i trafikken i Vest-Agder fra 2009 til Antall personer som er drept i trafikken i Vest-Agder har tilnærmet halvert seg fra 13 i 2009 til 7 i Antallet har vært jevnt de siste 5 årene. Antallet hardt skadde har økt etter 2011, med en "topp" i 2014 som i 2015 har sunket til samme nivå som i 2011/2012. Gods-/næringstransport på vei Nedenfor presenteres antall passeringer av tunge kjøretøy i fylkets bomstasjoner. Tunge kjøretøy defineres som kjøretøy med tillatt totalvekt over kg, herunder lastebiler, trekkvogner og busser. Av hensiktsmessige årsaker presenteres antall passeringer i Kristiansand og Lister i to separate figurer også her. Figur 23: Tunge kjøretøy Kristiansand (Agder Bomdrift AS) Tunge kjøretøy Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 33 Med hardt skadde regnes de som er meget alvorlig og alvorlig skadd etter Statistisk sentralbyrås egne kategoriseringer. 26

31 Trafikkoversikten på forrige side over tunge kjøretøy i Kristiansand viser en svak økning på 2,9 % fra 2014 til I Kristiansand utgjorde tunge kjøretøy 5,6 % av totaltrafikken i 2014, mens i 2015 var andelen tunge kjøretøy økt til 5,8 % av totaltrafikken. Figur 24: Tunge kjøretøy Lister (Agder Bomdrift AS) Tunge kjøretøy Lister Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fra 2014 til 2015 har andelen tunge kjøretøy i Lister økt med 6 %. Tunge kjøretøy utgjorde 9,7 % av totaltrafikken i Lister i 2014 og 10 % av totaltrafikken i Havn Vest-Agder har havnevirksomhet i kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Av disse er det Kristiansand havn som er regionens havn for godsog ferjetrafikk. Kristiansand Havn Kristiansand Havn KF eier og drifter ferjeterminal, containerterminal, terminal for cruiseskip, våt- /tørrbulkterminal, stykkgodsterminal og offshore-/supplyterminal (OSP). Havna er en av de største containerhavnene i Norge. Tabell 10: Gods/Container Endring fra 2014 til 2015 u/last m/last u/last m/last u/last m/last 20 fots container ,1 % 11,3 % 40 fots container ,4 % -0,8 % 45 fots container ,3 % 18,8 % Omregnet i TEU ,0 % 6,8 % En container, slik det oppgis her, angir standard transportemballasje. I 2015 opplevde Kristiansand Havn tidenes beste resultater i antall TEUs med en total på over TEUs håndtert over terminalen. Totalt ligger økningen i TEUs, sammenlagt, med og uten last, på 5 % fra 2014 til Dette utgjør totalt TEUs med og uten last. 27