Samferdselsstatistikk Vest-Agder 2018

Transkript

1 Samferdselsseksjonen v/ Ann Sherin Skollevold og Elisabeth Hording Mathisen Foto: Vest-Agder fylkeskommune i

2 Sammendrag følger opp tilsvarende rapport for Rapporten presenterer statistikk knyttet til ulike samferdselsområder i fylket som sammen gir et godt grunnlag for å vurdere utviklingen i trafikkbildet i Vest-Agder de siste årene. Fylkets befolkning øker og økningen sees særlig i Kristiansandsregionen. Utenom Kristiansandsregionen er det stor økning i befolkningen i Lyngdal kommune. Jevnt over viser tallene fra Statens vegvesen at totaltrafikken på vei har økt i perioden Med unntak av E18 Vesterveien og Rv. 9 Grim har alle tellepunktene hatt en økning i perioden fra Statistikken fra bomstasjonene i Kristiansand viser at den totale trafikken har holdt seg stabil fra Fra har antall passeringer i bomstasjonene i Kristiansand gått ned 0,4 %. I 2018 har passeringene har gått ned 3,1 % sammenlignet med Et tilnærmet uendret antall passeringer sees også i Lister, hvor antallet passeringer i 2018 er 0,4 % lavere enn i økning i samme periode i Lister. I et lengre perspektiv, fra 2010 til 2018 har den totale trafikken økt med 30,7 %. Denne veksten ser nå ut til å holde seg på et jevnt nivå. Statistikken viser at innføringen av rushtidseffekt i Kristiansand har hatt en effekt på folks reisevaner og holdninger. Dette vises ved nedgang i antall biler som passerer bommene i rushtidstimene, hvor det er innført høyere bomavgift. Parallelt ser man en økning i antall passasjerer som reiser med buss, noe som tyder på at rushtidsavgiften har påvirket innbyggerne til å velge et grønnere transportalternativ. I andre deler av fylket, hvor det ikke er et dekkende kollektivtilbud og ingen lignende restriktive tiltak, vil innbyggerne i stor grad fortsatt velge bilen. Dette synliggjøres i statistikken fra bomstasjonene i Lister som viser en økning i totaltrafikk på 30,7 % fra I tillegg preges regionene utenfor Kristiansandsregionen av å ha spredte arbeidsplasser som gjør det nødvendig for innbyggerne å kjøre bil i forbindelse med arbeidsreiser/fritidsreiser. I tillegg kommer innbyggerne som må pendle til arbeidssted i andre omkringliggende kommuner. Trafikktallene bør sees i sammenheng med befolkningsvekst i fylket. Selv om Vest-Agder, og da særlig Kristiansand, har hatt befolkningsvekst, gir ikke dette nødvendigvis utslag i rushtrafikken. Dette kan tyde på at reisende i Vest-Agder ikke nødvendigvis bruker personbil mindre totalt sett, men at de har funnet andre fremkomstmidler i rushtiden. Den økende populariteten til elbiler påvirker trafikkbildet i fylket. Både i Kristiansand og i Lister ser man en stor økning i antall passeringer elbiler i bomstasjonene. Kollektivtrafikken i Vest-Agder har hatt en økning på totalt 1,5 % fra 2017 til 2018 og NSB Regiontog på Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger har hatt en økning på 2,2 % fra 2017 til Kristiansand havn har hatt nedgang i antall passasjerer fra 2017 til 2018, mens andelen godstransport (i tonn) som transporteres med ferje er tilnærmet uendret fra Antall TEU-containere på containerterminalen har økt med 7,8 % etter å ha hatt en nedgang fra 2016 til Antallet drept i trafikken i Vest-Agder, som hadde ett rekordlavt antall i 2017, er fortsatt lavt og antall hardt skadde er vesentlig lavere i 2018 enn i Av de ulike kategoriene for ulykker er det særlig utforkjøringer som er involvert når det kommer til ulykker med hardt skadde og drepte. ii

3 Innhold Sammendrag... ii 1. Trender og påvirkningsfaktorer innen transportsektoren Befolkningsutvikling Reisevaner i Kristiansand Infrastruktur og trafikktellinger... 6 Fakta om fylkesveinettet i Vest-Agder... 6 Trafikktellinger... 7 E39 Vesterveien... 7 Rv. 9 Grim... 7 Rv. 457 Flekkerøy... 8 Fv. 452 Vollevannet... 8 Fv. 456 Langenesveien... 9 E39 Hollekleiv... 9 E39 Rekevik Fv. 43 Havik Fv. 410 Spangereid Fv. 303 Aukland Fv. 42 Moekrå Rv. 9 Dalehefte Drift og vedlikehold på fylkesveinettet Bompasseringer Kristiansand Rushtidsavgift Lister Kjøretøy og drivstoff Særlig om elbiler Drivstoffordeling registrerte personbiler i Vest-Agder Elbilpasseringer i Vest-Agder Trafikksikkerhet og trafikkulykker Personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Ulykkeskategorier Gods- og næringstransport på vei Sjøtransport Kristiansand Havn Gods- og containertransport Ferjetransport Kollektivtransport - Buss Kollektivtransport Jernbane iii

4 13. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) Fylkeskommunalt ferjesamband Sykkel Sykling i Kristiansand Sykling ellers i fylket Sykling i Mandal Lufttransport Drosjetransport Annen tilgjengelig statistikk Tabell 1 Befolkningsutvikling i Vest Agder Tabell 2 Befolkningsutvikling i Kristiansandsregionen Tabell 3 Faktaboks om fylkesveinettet i Vest-Agder... 6 Tabell 4 Asfalterte km per. år - Vest-Agder fylkeskommune... 6 Tabell 5 Passeringer i bomstasjonene i Kristiansan Tabell 6 Virkninger av rushtidsavgift Tabell 7 Fordeling etter drivstoff - andel av registrerte personbiler i Vest-Agder Kilde: SSB Tabell 8 Nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder Tabell 9 Refleksbruk i utvalgte fylker (kilde: Trygg Trafikk 2018) Tabell 10: Deltakere på Trafoen og 18pluss Tabell 11 20, 40 og 45 fots containere med og uten last Tabell 12 Kristiansand Havn Transportert vekt - tall fra 2012 til Tabell 13 Ferjeterminal Tabell 14 Utvikling i antall togpassasjerer mellom Oslo-Stavanger Tabell 15: Nøkkeltall for det statlige jernbanenettet i Tabell 16: Nøkkeltall fra 2018 for transporttjenesten for funksjonshemmede Tabell 17: Trafikktall for Hidrasambandet (Fs. 469 Launes-Kvellandstrand) Tabell 18: Trafikktall Andabeløysambandet (Fs. 919 Abelnes Andabeløy) Tabell 19: Passasjertrafikk Kjevik Tabell 20: Drosjedekningen i kommuner i Vest-Agder Tabell 21: Utviklingen i drosjeløyvedekningen Figur 1: Trafikkutvikling E39 Vesterveien Figur 2: Trafikkutvikling ved Rv. 9 Grim Figur 3: Trafikkutvikling ved Rv. 457 Flekkerøy Figur 4: Trafikkutvikling ved Fv. 452 Vollevannet Figur 5: Trafikkutvikling ved Fv. 456 Langenesveien Figur 6: Trafikkutvikling ved E39 Hollekleiv Figur 7: Trafikkutvikling ved E39 Rekevik Figur 8: Trafikkutvikling ved Fv. 43 Havik Figur 9: Trafikkutvikling ved Fv. 410 Spangereid Figur 10: Trafikkutvikling ved Fv. 303 Aukland Figur 11: Trafikkutvikling ved Fv. 42 Moekra Figur 12: Trafikkutvikling ved Rv. 9 Dalehefte Figur 13: Drift- og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder Figur 14: Bevilgninger til drift- og vedlikehold per km Figur 15: Bomstasjoner i Kristiansand iv

5 Figur 16: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Figur 17: Bomstasjoner i Lister Figur 18: Bompasseringer i Lister Figur 19: Gjennomsnittlig dagstrafikk i Lister Figur 20: Elbilpasseringer i Kristiansand Figur 21: Elbilpasseringer i Lister Figur 22: Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Figur 23: Kilde: SSB Figur 24: Tunge kjøretøy i Kristiansand Figur 25: Tunge kjøretøy i Lister Figur 26: Antall TEU-containere Figur 27: TEU Kilde: Kristiansand havn - Årsrapport Figur 28: Trasékart Agder. Hentet fra AKT Figur 29: Utvikling fra Figur 30: Utvikling i rute 100, Arendal-Kristiansand Figur 31 Sørlandsbanen Figur 32: Sykkeltelling i Mandal v

6 1. Trender og påvirkningsfaktorer innen transportsektoren Transportsystemet har stor betydning for innbyggere og næringsliv. I senere tid har det skjedd store endringer i måten vi reiser og beveger oss på. Mobilitetstjenester er en forutsetning for det moderne samfunnet. NHO oppgir tre viktige trender transportsektoren står overfor i årene som kommer: 1) Stadig befolkningsvekst og en tilhørende sterk velstandsvekst innebærer høyere etterspørsel etter transporttjenester og nye mobilitetsløsninger. Befolkningen vil trolig reise mer fremover. Mer handel og en tettere sammenvevd verden vil skape behov for mer varefrakt og person-transport både over kortere og lengre avstander. Flere og lengre fritidsreiser gjør at reiselivet har blitt en stor og raskt voksende næring. Urbanisering byr på store trafikale utfordringer som må løses. Dette vil kreve betydelige investeringer i transportsystemer og ny infrastruktur. 2) Klimautfordringene innebærer at utslippene må ned i alle sektorer. Transportsektoren står for rundt en tredel av utslippene. Selv om utslippsintensiteten per kjøretøy har falt som følge av teknologiske forbedringer, har transportveksten nullet ut disse gevinstene. Næringstransport 1 står samlet for to tredeler av utslippene fra transportsektoren. En omstilling til lav- og nullutslippsløsninger i næringslivstransporten vil derfor være viktig for å møte Norges klimaambisjoner. Elektrifisering, biodrivstoff og hydrogen vil alle være en del av morgendagens transportløsninger. 3) Digitaliseringen og plattformøkonomien skaper nye muligheter for smart mobilitet innen alle transportsegmenter. Ulike grader av autonome kjøretøy og fartøy er allerede lansert. Plattformøkonomien er ventet å skape nye forretningsmodeller for transport og mobilitet, blant annet større innslag av leasing/leie av transportmidler fremfor at hver enkelt eier sin egen bil. 2 Transportøkonomisk institutt (2018) trekker også frem digitalisering og økt klima- og miljøbevissthet som trendene som har størst sannsynlighet for å endre samfunnsutviklingen radikalt. Andre trender er større og eldre befolkning, økonomiske utviklingstrekk og globalisering. Dette er trender som i stor grad forventes å påvirke transportvolumene og fordelingen av transportarbeidet på ulike transportmidler, men de forventes i mindre grad å påvirke de samfunnsmessige strukturene rundt transporten, som hvordan transporten blir tilbudt og av hvem. Det finnes en rekke innovasjoner som er på markedet i dag, eller forventes komme på markedet fram mot 2030, som har stort potensial for å endre måten vi reiser på og måten transport blir tilbudt på. Radikale endringer forventes først når ulike slike nye teknologier virker sammen. Hver for seg peker de fleste nye teknologiene i retning av mer mobilitet for flere, som en forlengelse av den historiske utviklingen. I kombinasjon kan det tenkes at de kan resultere i en alternativ utviklingsbane 3 Viktige forutsetninger for utformingen av transportsystemet er befolkningsutvikling, bosetting og nærings- og handelsmønstre. Kunnskap om reisevaner er et viktig grunnlag for å kunne planlegge det framtidige transporttilbudet. Samtidig blir hverdagen vår stadig mer digitalisert. I tillegg krever klimaendringene robust infrastruktur. I tillegg kommer fokus på nye tjenester delingstjenester og dør-tildør tjenester. Trafikkutviklingen påvirkes også av arealplanlegging og plassering av boliger, arbeidsplasser og næringslokaler, som igjen påvirker antallet daglige reiser vi foretar oss, lengden på reisene og konkurranseforholdet mellom bil og alternative transportformer. Dersom nye boliger, nye arbeidsplasser og nye næringslokaler plasseres langt fra eksisterende kollektivknutepunkt vil det kunne bidra til økt 1 Lastebiler, busser, varebiler, anleggs- og landbruksmaskiner, ferger, nærskipsfart og fly 2 NHO (2018) Næringslivets perspektivmelding Transportøkonomisk institutt (2018) Samfunnstrender og ny teknologi Perspektiver for fremtidens transportsystem 1

7 bilavhengighet. Nasjonal transportplan beskriver fremtidens transport som rask, effektiv, utslippsfri og sannsynligvis førerløs. Dette krever at vi lever i, og må planlegge for, en verden i endring. Innenfor teknologi vil fremtidens transportsektor særlig kjennetegnes av økt digitalisering, automatisering og elektrifisering 4. Dette gjenspeiler seg i ved at vi i senere tid har vi fått nye begreper som: - «Mobility as a Service» (MaaS) Integrerte mobilitetstjenester - «Tingenes internett» (IoT) - Gjenstander med ulik type elektronikk, sensorer og programvare som kobles sammen i et nettverk - «Smarte byer» - Byer som bruker digital teknologi og innovative metoder for å gjøre livet for innbyggerne bedre og driften av byen mer produktiv - Mikromobilitet (sparkesykler m.m.) - Smart mobilitet (effektive og trygge transportsystemer med lavere utslipp ved bruk av blant annet ny teknologi) Ulike påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling og reisevaner - Økonomisk utvikling - Bolig- og næringsutbygging - Befolkningsutvikling og pendling - Kollektivtilbudet; Tilgjengelighet, tilbud og pris - Utviklingen i relative prisforhold knyttet til eie og drift av kjøretøy - Trender og endringer knyttet til preferanser og teknologi - Teknologi - Elbiler og miljøvennlig satsninger - Kommunikasjonsteknologi og autonome løsninger - Statlige incentiver og bestemmelser - Belønningsmidler - Bompenger - Virkemidler som demper personbiltrafikk - Infrastruktur - Veistandard - Anleggsarbeid og redusert framkommelighet på veien - Forekomsten av kø og ulemper dette medfører - Personlige preferanser - Tidsforbruk ved bruk av privat bil kontra kollektiv, sykkel eller lignende - Miljøbevissthet og holdninger - Værforhold 4 Sintef (2017) - Teknologitrender som påvirker transportsektoren 2

8 2. Befolkningsutvikling Endringer i folketall, bosettingsmønster og arbeidsplasser påvirker transportetterspørselen. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i Vest-Agder fra 2012 til Befolkningsutvikling Tabell 1 Befolkningsutvikling i Vest Agder Kommune Endring Endring Kristiansand ,9 % 9,4 % Mandal ,0 % 2,7 % Farsund ,3 % 2,4 % Flekkefjord ,0 % -0,1 % Vennesla ,7 % 6,3 % Songdalen ,8 % 6,4 % Søgne ,5 % 3,9 % Marnardal ,5 % -0,1 % Åseral ,4 % 1,3 % Audnedal ,3 % 2,7 % Lindesnes ,3 % 3,4 % Lyngdal ,4 % 7,5 % Hægebostad ,9 % -0,6 % Kvinesdal ,4 % 3,0 % Sirdal ,2 % 0,8 % Totalt ,6 % 6,4 % Befolkningsutvikling Kristiansand Kilde: Statistisk sentral byrå- tabell 07459: Befolkning i kommunene 3

9 Vest-Agder har hatt en total befolkningsøkning på 6,4 % fra og 0,6 % fra Kommunene som har hatt størst vekst er Kristiansand, Lyngdal, Songdalen, Vennesla, Søgne og Lindesnes. I perioden ser vi negativ vekst eller tilnærmet uendret befolkning i kommunene Flekkefjord, Marnardal og Hægebostad. Tabell 2 Befolkningsutvikling i Kristiansandsregionen Kommune Kristiansand ,9 % 9,4 % Vennesla ,7 % 6,3 % Songdalen ,8 % 6,4 % Søgne ,5 % 3,9 % Lillesand ,1 % 9,3 % Birkenes ,5 % 5,5 % Iveland ,3 % 2,8 % Totalt ,5 % 8,2 % De syv kommunene i Kristiansandsregionen har hatt en befolkningsvekst på 8,2 % i perioden 2012 til Fra har det vært en økning på 0,5 %. Kristiansand kommune har hatt den største prosentvise befolkningsøkningen, fra 2012 til 2018, på 9,4 %. Iveland har, for samme perioden, den laveste veksten med 2,8 %. 6 Kilde: Statistisk sentral byrå- tabell 07459: Befolkning i kommunene 4

10 3. Reisevaner i Kristiansand Foreløpige tall fra reisevaneundersøkelsen viser at bilen fremdeles er det dominerende transportmiddelet når folk skal til og fra jobb i Kristiansand. Hele 64 % benytter bil som transportmiddel. Dette er mye høyere enn Oslo (27 %), Bergen (47 %), Trondheim (46 %) og Stavanger (51 %). I Kristiansand er det 11 % som bruker kollektive transportmidler, mens 24 % tar i bruk sykkel eller går til fots. Sykkelandelen har gått noe ned i Kristiansand fra 10 % i 2014 til 8 % i 2018, mens kollektivandelen har økt fra 7 til 9 %. 7 Foto: Vest-Agder fylkeskommune 7 5

11 4. Infrastruktur og trafikktellinger Fakta om fylkesveinettet i Vest-Agder Tabell 3 Faktaboks om fylkesveinettet i Vest-Agder Fakta om fylkesveinettet i Vest-Agder 8 Infrastrukturtiltak gjennomført i 2018 Utgjør 51 % av det offentlige veinettet Fv 44 ny bru i Flekkefjord sentrum km fylkesvei Fv 452 Justvik Ålefjær strekningsvis 80 % fast dekke utbedring 116 km gang- og sykkelvei 19 tuneller I tillegg er det gjennomført flere mindre skilt tiltak kummer stikkrenner veikryss lyspunkt 2 ferjesamband Veistandard og veiutbedringer kan påvirke trafikkutviklingen og valg av reisemiddel på daglige reiser. I 2018 asfalterte Vest-Agder fylkeskommune 74 km fylkesvei. Tabell 4 Asfalterte km per. år - Vest-Agder fylkeskommune År Asfalterte km Foto: Vest-Agder fylkeskommune Foto: Statens Vegvesen 8 Vest-Agder fylkeskommune Årsberetning

12 Trafikktellinger Statens vegvesen registrerer trafikk ved ulike tellepunkter i fylket. Her rapporteres tall ut fra årsdøgnstrafikk (ÅDT). ÅDT er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager (i begge kjøreretninger). For eksempel vil et gjennomsnitt på 500 biler i hver kjøreretning gi en ÅDT på 1000 (gjelder både personbiltrafikk og tyngre kjøretøy). Nedenfor presenteres trafikktellinger for ulike tellepunkt omkring i fylket. E39 Vesterveien Figur 1: Trafikkutvikling E39 Vesterveien Vesterveien Figuren ovenfor viser trafikkutviklingen ved tellepunktet E39 Vesterveien i Kristiansand kommune, fra Figuren viser en total nedgang i trafikkmengden ved tellepunktet på Vesterveien fra 2009 til 2018 på -4 %. Fra 2017 til 2018 har det vært en øking på 4 % på Vesterveien. Nedgangen i 2017 kan skyldes tunneloppgraderingen av Oddernes- og Baneheitunnelen som startet opp 1. mars i Da var det stengt for all trafikk nattestid i vestgående retning, som da mest sannsynlig har spilt inn på trafikken på Vesterveien. Rv. 9 Grim Figur 2: Trafikkutvikling ved Rv. 9 Grim Grim På Rv. 9 Grim i Kristiansand kommune har det vært en nedgang på - 18 % i trafikken fra og en mindre økning på 2 % fra

13 Rv. 457 Flekkerøy Figur 3: Trafikkutvikling ved Rv. 457 Flekkerøy Flekkerøy På Rv. 457 Flekkerøy i Kristiansand kommune har det vært en økning på 9 % i trafikken i perioden Fra 2017 til 2018 har den totale trafikkmengden økt med 1 %. En av årsakene kan være utbygging av nye boliger og befolkningen har i tidsrommet økt med ca 500 mennesker, noe som utgjør en økning på 16 %. Fv. 452 Vollevannet Figur 4: Trafikkutvikling ved Fv. 452 Vollevannet Vollevannet Ved Fv. 452 Vollevatn i Kristiansand kommune har det vært en total økning trafikken på 32 % fra 2009 til 2018, med en svak nedgang på 1 % fra Økning i perioden kan skyldes stor utbygging i området, eksempelvis Justneshalvøya. 8

14 Fv. 456 Langenesveien Figur 5: Trafikkutvikling ved Fv. 456 Langenesveien Langenesveien Den totale trafikkmengden på Fv. 456 Langenes i Søgne kommune har økt med 6 % fra 2010 til Fra 2017 til 2018 har trafikkmengden økt med 1 %. E39 Hollekleiv Figur 6: Trafikkutvikling ved E39 Hollekleiv Hollekleiv På E39 Hollekleiv i Mandal kommune har vært en økning på 13 % i perioden 2009 til Fra 2017 til 2018 har det vært en økning på 1 %. 9

15 E39 Rekevik Figur 7: Trafikkutvikling ved E39 Rekevik Rekevik Ved E39 Rekevik i Flekkefjord kommune har det vært en økning på 20 % i trafikkmengde fra 2009 til Fra 2017 til 2018 har det vært en nedgang på 1%. Fv. 43 Havik Figur 8: Trafikkutvikling ved Fv. 43 Havik Havik Ved Fv. 43 Havik i Farsund kommune har det vært en økning i trafikkmengde i perioden 2009 til 2018 på 9 %. Fra 2017 til 2018 har det vært en nedgang i på -0,1 %. 10

16 Fv. 410 Spangereid Figur 9: Trafikkutvikling ved Fv. 410 Spangereid Spangereid Trafikken på Fv. 410 Spangereid i Lindesnes kommune har hatt en total økning i trafikkmengde på 23 % fra 2009 til Fra har trafikkmengden økt med 13 %. Fv. 303 Aukland Figur 10: Trafikkutvikling ved Fv. 303 Aukland Aukland Fylkesvei 303 i Vest-Agder går mellom Aukland i Kristiansand og Skaue bru i Marnardal. Trafikkmengden på Fv. 303 Aukland har økt med 35 % fra 2009 til Fra har det vært en minimal økning på 0,3 %. 11

17 Fv. 42 Moekrå Figur 11: Trafikkutvikling ved Fv. 42 Moekra Moekrå Ved Fv. 42 Moekrå, vest for Sveindal-krysset i Audnedal kommune har det vært en økning i trafikkmengde på 15 % fra 2009 til Fra 2017 til 2018 har trafikkmengden gått ned med 2 %. Rv. 9 Dalehefte Figur 12: Trafikkutvikling ved Rv. 9 Dalehefte Dalehefte Ved Rv. 9 Dalahefte ved Øvrebø i Vennesla kommune har det i perioden 2009 til 2018 vært en trafikkøkning på 8 %. Fra 2017 til 2018 har det vært en økning på 2 %. 12

18 5. Drift og vedlikehold på fylkesveinettet Figur 13: Drift- og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder Drift og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder (beløp oppgitt i tusen kroner) Figuren over viser drift- og vedlikeholdsbudsjettet i Vest-Agder fra 2013 til Tallene er oppgitt i tusen kroner. I denne perioden har økningen vært på 32 % etter en nedgang i Figur 14: Bevilgninger til drift- og vedlikehold per km Bevilgninger per kilometer vei sammenlignet med fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder viser at Vest-Agder ligger på nivå med de to sistnevnte og betydelig under Buskerud og Vestfold. Utviklingen i Vest-Agder viser er jevn økning i perioden Både Aust- og Vest-Agder hadde en reduksjon i drift- og vedlikeholdsbudsjettet fra

19 6. Bompasseringer Det regionale selskapet Ferde AS har rapportert antall passeringer i bomstasjonene. Totalt antall passeringer i Kristiansand i 2018: ,2 % nedgang fra 2017 Totalt antall passeringer i Lister i 2018: ,4 % nedgang fra 2017 I Kristiansandsregionen fungerer bomstasjonene b.la. som et virkemiddel for å unngå trafikkøkning, mens de i Listerregionen hovedsakelig er finansieringskilde. Dette gjenspeiles i tallene som er presentert ved at Kristiansand har hatt stabil trafikk, siden innføringen av rushtidsavgiften i september Lister har på den andre siden hatt jevn økning i trafikken etter forbedringene som er gjort i regionen, som innebærer veiutbedringer, nye tunellgjennomganger og veisikring. Kristiansand Figur 15: Bomstasjoner i Kristiansand 14

20 Statistikken fra Kristiansand Bompengeselskap omfatter bomstasjonene E18 Bjørndalssletta, E39 Vesterveien, Rv. 9 Grim, Fv. 1 Sødal og Prestheia. Disse bomstasjonene er gjengitt på bildet 9. Tabell 5 Passeringer i bomstasjonene i Kristiansan Bjørndalssletta ,7 % 4,9 % Grim ,5 % -22,0 % Sødal ,3 % -3,5 % E39 Vestervegen ,6 % 4,6 % Prestheia % -10,1 % Sum ,2 % 0,4 % Det totale antallet passeringer samlet for bomstasjonene i Kristiansand er tilnærmet uendret med 0,2 % fra 2017 til I et lengre perspektiv, fra har trafikken gått ned med 0,4 %. Mens stasjonene Grim, Sødal og Prestheia viser nedgang, har E18 Bjørndalssletta og E39 Vesterveien økning. En mulig forklaring til denne økningen kan tillegges næringstrafikk og trafikk som skal videre gjennom Kristiansand. Hvis man trekker ut tallene for personbiltrafikk (uten tyngre kjøretøy) har det vært en endring på 0,5 % fra 2017 til Figur 16: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Figuren ovenfor viser gjennomsnittlig dagstrafikk fordelt per år og gir et mer helhetlig bilde av trafikken som har passert bomstasjonene i Kristiansand. I 2009 lå antall passeringer på passeringer per døgn i gjennomsnitt, men si 2018 er antallet passeringer per døgn i gjennomsnitt. 9 Bildet er hentet fra: 15

21 Rushtidsavgift Tabell 6 Virkninger av rushtidsavgift 10 Rush Endring 2012 til 2018 Endring i prosent Morgen ,8 % Ettermiddag ,4 % Sum ,1 % Tidsdifferensierte bomsatser ble innført i september Statistikk fra tidligere år viser at rushtidsavgiften hadde en betydelig effekt på personbiltrafikk høsten 2013 da den ble innført. Fra gikk rushtidstrafikken opp med 0,3 %, men i perioden har det vært en endring på -3,1 % i rushtiden. Lister Figur 17: Bomstasjoner i Lister Statistikken er hentet fra Ferde AS. Listerregionen har følgende tre bomstasjoner; Handeland på E39 mellom Lyngdal og Kvinesdal, Kollevoll på fylkesvei 43 mellom Lyngdal og Farsund og ved Gjervollstad på fylkesvei 465 mellom Farsund og Kvinesdal. Bomstasjonene er illustrert på bildet Kilde: ATPs årsrapport 2018 (s.10) 11 Bildet er hentet fra: 16

22 Figur 18: Bompasseringer i Lister Bompasseringer i Lister fra Det totale antallet passeringer fra bomstasjonene i Lister ligger på passeringer for Antall passeringer i Lister har økt jevnt siden 2011, men fra 2017 til 2018 har det totale antall passeringer gått ned med 0,4 %. I ett lengre perspektiv, fra 2010 til 2018, har trafikken økt med 30,7 %. Tall for hver enkelt stasjon viser at Fv. 465 Gjervollstad har hatt en økning på 1,2 % fra 2017 til Fra 2013 til 2018 har økningen vært på 19 % 12. Fv. 43 Kollevoll har hatt en økning på 0,4 % fra og 13,9 % økning fra E39 Handeland har hatt en nedgang på 0,7 % fra Totalt har økningen vært på 18 % siden Figur 19: Gjennomsnittlig dagstrafikk i Lister Gjennomsnittlig dagstrafikk Lister Figuren ovenfor gir et mer helhetlig bilde av trafikken som har passert bomstasjonene i Lister og viser daglig trafikkvekst i gjennomsnitt fra bomstasjonene i Lister per år fra 2003 til I 2003 lå antall passeringer per døgn på passeringer i gjennomsnitt. Deretter sees en jevn økning frem til 2017 og en liten nedgang i Merk at Fv. 465 Gjervollstad ble inkludert f.o.m oktober Tallene er hentet fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS, Lister Bompengeselskap AS og Ferde AS. 12 For Gjervollstad foreligger ikke tall fra tidligere enn oktober

23 7. Kjøretøy og drivstoff Særlig om elbiler Norske myndigheter har ambisjoner om å kutte utslippene i transportsektoren med 50 prosent innen Både i Norge og internasjonalt utvikles det innovasjoner og forskes på teknologier og løsninger som kan erstatte fossile drivstoff. 13 Klimautslipp fra transport kan reduseres gjennom overgang til nullutslippsteknologi, som elektriske kjøretøy. Klima- og miljøvennlig utskifting av kjøretøyparken er en langsiktig strategi som vil bringe oss nærmere Norges klimamål. Drivstoffordeling registrerte personbiler i Vest-Agder Tabell 7 Fordeling etter drivstoff - andel av registrerte personbiler i Vest-Agder Kilde: SSB Bensin 42 % 39 % 37 % Diesel 51 % 51 % 51 % El. 4 % 6 % 8 % Bensin hybrid, ladbar 1 % 1 % 2 % Bensin hybrid, ikke ladbar 2 % 2 % 3 % Tall fra SSB viser at av total andel registrerte personbiler i Vest-Agder i 2017 er andelen med bensin 37 %, andelen diesel er 51 % mens, andelen elbiler utgjør 8 %. Bare fra 2016 er endringen i reduksjon for bensin og økning for elbil synlig. Tabell 8 Nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder Antall nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder Antall nye og bruktimporterte elektriske biler Norge totalt Prosentandel registrerte i Vest- Agder ,2 % 3,1 % 4,4 % 4,4 % 4,6 % 4,6 % 4,4 % 3,4 % Økningen i antall nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder har økt med 8,2 % fra Økningen i antall nye og bruktimporterte elektriske biler i Norge totalt, har økt med 40 % fra De registrerte kjøretøyene i Agder (av antall nye og bruktimporterte elektriske bilder) utgjør 3,4 % av antallet som er registret i hele landet Opplysningsrådet for Veitrafikken AS

24 Elbilpasseringer i Vest-Agder Den totale andel elbilpasseringer i Vest-Agder i 2018 utgjorde 9,6 % av den totale trafikken i fylket. Elbilpasseringene i Kristiansand utgjør 94,3 % av elbilpasseringene i Vest-Agder. Det totale antallet elbilpasseringer fra fylkets bomstasjoner utgjorde passeringer i 2018, mot passeringer i Det tilsvarer en økning på 27 % på ett år. Den totale andelen elbilpasseringer i Vest-Agder i 2018 utgjorde 9,6 % av den totale trafikken i fylket ( passeringer av totalt ), mens elbilandelen i 2017 utgjorde 7,5 % av den totale trafikken i fylket. Både Kristiansand og Lister har hatt en økning i antall elbilpasseringer. Særlig i Kristiansand har økningen i antall vært svært høy. Til tross for en stor økning i antall passeringer, utgjør elbilene kun en liten andel av totaltrafikken i fylket til sammen utgjør de 9,6 % (fordelt på 9 % i Kristiansand og 0,5 % i Lister). Tallene er hentet fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS, Lister Bompengeselskap AS og Ferde AS. Figur 20: Elbilpasseringer i Kristiansand Elbilpasseringer i Kristiansand Antall elbilpasseringer i bomstasjonene i Kristiansand har hatt en enorm vekst. Fra har elbiltrafikken i Kristiansand økt med 26 % ( passeringer). I 2017 utgjorde elbilpasseringene i Kristiansand 8,5 % av de totale passeringene i Kristiansand, mens andelen økte til 10,6 % av de totale bompasseringene i Kristiansand i

25 Figur 21: Elbilpasseringer i Lister Elbilpasseringer i Lister Også i Lister har antall elbilpasseringer har hatt en enorm vekst, som særlig sees fra Fra har elbilpasseringene i Lister økt med 50 % ( passeringer). Det totale antallet elbilpasseringer i bomstasjonene i Lister i 2018 var passeringer, mot elbilpasseringer i I 2018 utgjorde elbilpasseringene i Lister 3,6 % av den totale trafikken i Lister. Elbilpasseringene i Lister utgjør 0,6 % av de totale elbilpasseringene i Vest-Agder. 20

26 8. Trafikksikkerhet og trafikkulykker Personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Figur 22: Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest- Agder Drept Meget alvorlig og alvorlig skadd Figuren ovenfor viser utviklingen over antall personer som er drept eller hardt skadd i trafikken i Vest- Agder fra 2009 til Oversikten viser en positiv utvikling for antall drepte i Der antallet drepte i 2009 var 13 personer er det i personer. Antallet hardt skadde har hatt en ujevn utvikling siden Det høyeste antallet hardt skadde har vært på 33 personer, som gjaldt både i 2014 og I 2018 er antallet hardt skadde 20 personer 15. Ulykkeskategorier Figur 23: Kilde: SSB Ulykkeskategorier Vest-Agder Annet 15 % Påkjøring bakfra 14 % Fotgjenger 10 % Utforkjøring 43 % Møteulykker 18 % I perioden utgjøre utforkjøringer 43 % av alle ulykker som forårsaket personskader og/eller dødsfall i Vest-Agder. Antall møteulykker (inkl. forbikjøringer) utgjorde 18 %, mens 14 % var påkjøringer 15 Dette er foreløpige 2018-tall fra SSB. 16 Tall for 2018 forelå ikke når dokumentet ble utarbeidet. 21

27 bakfra. 10 % er fotgjengerulykker. I kategorien Annet, som utgjør 15 % finner vi bl.a. ulykker i samme kjøreretning, og ulykker i forbindelse med avsvinging. Tallene som oppgir prosentandel som bruker refleks viser at Vest-Agder kommer vesentlig bedre ut i 2018, enn i 2017, med unntak av bruk av refleks i sentrum som har gått ned. Av alle fylkene i 2018, ligger Vest-Agder på landsgjennomsnittet. Lavest er Oslo og høyest er Nordland. Tabell 9 Refleksbruk i utvalgte fylker (kilde: Trygg Trafikk 2018). Fylke Vest-Agder Andel som bruker refleks 40 % 44 % Andel på landevei 42 % 54 % Andel i sentrum 37 % 35 % Aust-Agder Andel som bruker refleks 30 % 45 % Andel på landevei 38 % 71 % Andel i sentrum 21 % 19 % Rogaland Andel som bruker refleks 45 % 47 % Andel på landevei 62 % 55 % Andel i sentrum 28 % 38 % Landsgjennomsnitt Andel som bruker refleks 40 % 44 % Andel på landevei 47 % 54 % Andel i sentrum 33 % 33 % Trafikksikkerhetssatsingen i Vest-Agder omfatter blant annet: Drift av og partnerskap i Nullvisjonen Agder i alle tre regioner i fylket Trafoen trafikksikkerhetstiltak for ungdom 18 pluss trafikksikkerhetstiltak for ungdom Nullvisjonen Agder er etablert i alle tre regioner i Vest-Agder. Dette er et helt unikt tiltak, og Vest-Agder er eneste fylket i landet som driver denne formen for aktivt og utadrettet holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid. Arbeidet ble startet som et prosjekt i Listerregionen i 2003 med Lyngdal og Farsund som første deltakende kommuner. I løpet av prosjektperioden har de øvrige kommunene sluttet seg til konseptet slik at Nullvisjonen i Agder nå omfatter alle kommuner i Vest-Agder bortsett fra Kristiansand. Trafoen Trafoprosjektet åpnet 17. mars 2005 og startet som et trafikksikkerhetsprosjekt i Kristiansand. Nå er 22

28 tiltaket, som eies og finansieres av Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen, permanent. Navnet TRAFO står for tid, reise, akutt, farvel og oppsummering. Trafoen skal gi ungdom opplevelser som kan gi økt risikoforståelse og bidra til sikrere adferd i trafikken og holder til i et spesialtilpasset bygg. 18pluss 18pluss er et gratis trafikksikkerhetskurs for unge mellom 18 og 25 år som nylig har fått førerkort. 18pluss-kurset består av tre moduler: Et besøk på Trafoen, en praktisk kjøreøvelse og et scenario som går ut på å komme først til et ulykkessted. Kursdeltakerne får erfare konsekvensen av høy fart gjennom kjøreøvelser på bane og de forsøker seg på glattkjøringsbanen. På ulykkesstedet blir deltakerne undervist i skadestedsbehandling og førstehjelp. Tabell 10: Deltakere på Trafoen og 18pluss Antall deltakere Trafoen (inkl. 18pluss) Foto: Vest-Agder fylkeskommune 23

29 9. Gods- og næringstransport på vei Gods- og næringstransport er med på å påvirke trafikkbildet i Vest-Agder. Særlig er forekomsten høy på E18/E39. Omfanget av tungtransport vil i stor grad være avhengig av økonomisk aktivitet, befolkningsvekst og næringsstruktur. Maritime og petroleumsrelaterte næringer er viktige og produktive næringer som er sterkt representert i både Kristiansand og Stavanger. Disse næringene er i stor grad avhengige av å transportere varer med betydelig volum og verdi, og det er svært kritisk at disse varene vil komme fram til riktig tid. Strekningen mellom Kristiansand og Stavanger er av den grunn en viktig transportåre for verdifulle varer som både skal eksporteres og fraktes ut på norsk sokkel. Økt vekst i økonomisk aktivitet, befolkning og inntekt fører også til økt forbruk som skaper mer godstransport i form av varer transportert inn til regionen. Som en følge av den høye veksten på Sør-Vestlandet har veksten i godstransport mellom Kristiansand og Stavanger vært svært høy de siste årene. Hvordan omfanget av gods-/næringstransport vil utvikle seg framover vil, i likhet med transportomfang for persontransport, påvirke nytten og hensiktsmessig dimensjonering av veien i tillegg til vedlikeholdskostnader. 17 Nedenfor presenteres antall passeringer av tunge kjøretøy i fylkets bomstasjoner. Tunge kjøretøy defineres som kjøretøy med tillatt totalvekt over kg, herunder lastebiler, trekkvogner og busser. Figur 24: Tunge kjøretøy i Kristiansand Tunge kjøretøy i Kristiansand Totalt antall tunge kjøretøy gjennom bomstasjonen ei Kristiansand i 2018 er Trafikkoversikten over tunge kjøretøy i Kristiansand viser en økning på 4,1 % fra 2017 til I Kristiansand utgjorde tunge kjøretøy 6,3 % av totaltrafikken i Tilsvarende tall for 2017 var 6,1 %. Altså utgjør tunge kjøretøy cirka den samme andelen av totaltrafikken i Kristiansand som i Tallene er hentet fra Ferde AS og Nye Kristiansand Bompengeselskap AS. 17 Ulstein et. al, (2015) Utfyllende samfunnsøkonomisk analyse av E39 Søgne-Ålgård. MENON-publikasjon nr. 15/

30 Figur 25: Tunge kjøretøy i Lister Tunge kjøretøy i Lister Totalt antall tunge kjøretøy gjennom bomstasjonene i Lister i 2018 er Fra 2017 til 2018 har antallet tungekjøretøy gjennom bomstasjonene i Lister hatt en nedgang på -1,7 %. Av den totale trafikken i Lister i 2018 utgjorde tunge kjøretøy 9,4 % av totaltrafikken. Tallene er hentet fra Ferde AS og Lister Bompengeselskap AS. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 25

31 10. Sjøtransport Vest-Agder har havnevirksomhet i kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Av disse er det Kristiansand havn som er regionens havn for gods- og ferjetrafikk. Kristiansand Havn Kristiansand Havn KF eier og drifter ferjeterminal, containerterminal, terminal for cruiseskip, våt- /tørrbulkterminal, stykkgodsterminal og offshore-/supplyterminal (OSP). Havna er en av de største containerhavnene i Norge. Gods- og containertransport Tabell 11: 20, 40 og 45 fots containere med og uten last Endring fra 2017 til 2018 u/last m/last u/last m/last u/last m/last u/last m/last 20 fots container 40 fots container 45 fots container Omregnet i TEU ,1 % 1,8 % ,3 % 6,4 % ,7 % 16 0, % ,6 % 7,1 % Containere uten last, omregnet til TEU, har hatt en oppgang på 9,6 % fra 2017 til 2018, mens containerne med last har hatt en oppgang på 7,1 % samme periode. TEU- containere Endring Kristiansand Havn ,8 % Figur 26: Antall TEU-containere I tabellen ovenfor innebærer TEU-containere både containere med og uten last, og tallene oppgis i antall enheter. En container, slik det oppgis her, angir standard transportemballasje. I 2018 håndterte Kristiansand havn TEUs (med og uten last). Dette er en oppgang på 7,8 % fra fjoråret. I løpet av en femårsperiode, fra 2013 til 2018, har økningen vært på 3,4 %. Tallene er fra Kristiansand Havn. Figur 27: TEU Kilde: Kristiansand havn - Årsrapport

32 Tabell 12: Kristiansand Havn Transportert vekt - tall fra 2012 til Losset tomme Lastet tomme Losset fulle Lastet fulle Antall containere i TEU Tabellen over oppgir transportert gjennom Kristiansand havn. Tabellen viser en liten økning fra 2017 til 2018 både innførsel og utførsel av TEU-containere. Ferjetransport Tabell 13 Ferjeterminal Endring Antall anløp ,1 % Passasjerer voksne ,5 % Passasjerer barn ,6 % u/16 år Personbiler ,3 % Camp/Bobil ,2% Buss ,2 % Lastebil inkl ,1 % løshengere Gods (tonn) ,1 % 1,21 millioner passasjerer reise med ferje i Tabellen ovenfor viser at Kristiansand Havn har hatt en svak nedgang i antall passasjerer og antall personbiler fra Antall tonn gods har økt med 0,1 % fra 2017 til Tallene er hentet fra Kristiansand Havn 27

33 11. Kollektivtransport - Buss Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken på Agder. AKT forvalter og disponerer belønningsmidler til drift av busstilbudet i Kristiansandsregionen. Figur 28: Trasékart Agder. Hentet fra AKT Figur 29: Utvikling fra Endring Kristiansandsområdet 19 Ordinære passasjerer ,4 % Skolereiser ,1 % Vest-Agder (unntatt Kristiansands-regionen) Sum Vest-Agder Totalt ,2 % Ordinære passasjerer ,3 % Skolereiser ,2 % Totalt ,2 % Ordinære ,9 % passasjerer Skolereiser ,3 % Totalt ,5 % Det totale antall passasjerreiser i Vest-Agder i 2018, , utgjør en økning på 1,5 % fra Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla 28

34 I Kristiansandsregionen har antall passasjerreiser økt med 2,2 % men i resten av fylket har det vært en nedgang på 3,3 % sammenlagt fra 2017 til % av de ordinære passasjerreisene finner sted i Kristiansandsregionen. Tallene er basert på antall påstigende, uavhengig av betalingsmiddel. I Agder er det flest antall passasjerer er det på strekningen Arendal-Kristiansand. Linje 100, Arendal- (Fevik)-Grimstad-Lillesand-Kristiansand, har hatt en økning i passasjerer på 63 prosent fra 2013 til Nest høyeste antall passasjerer reiser på strekningen Kristiansand-Farsund og færrest reiser på strekningen mellom Lyngdal og Flekkefjord. Figur 30: Utvikling i rute 100, Arendal-Kristiansand Linje 100 Arendal - Kristiansand Linje 100, Arendal-Kristiansand, har fra hatt en total økning på 52 %. I løpet av det siste året, fra 2017 til 2018 har det vært en nedgang på -6,6 %. AKT opplyser at dette kan ha sammenheng med at det er innført påstigningsbegrensning på denne ruta som innebærer at den ikke lengre inkluderer lokaltrafikk på strekningen fra Kvadraturen til Sørlandssenteret. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 29

35 12. Kollektivtransport Jernbane Sørlandsbanens går fra Oslo-Stavanger via Kristiansand. Vest-Agder har følgende togstasjoner fra øst til vest: Vennesla, Kristiansand, Nodeland, Breland, Marnardal, Audnedal, Snartemo, Storekvina, Gyland og Sira. I Vest-Agder har toget rolle som både lokal-, regional- og fjerntogfunksjon. År Endring i 4,3 % 3,5 % -5,1 % 2,2 % prosent Antall passasjerer mellom Oslo og Stavanger Tabell 14 Utvikling i antall togpassasjerer mellom Oslo-Stavanger Tabell 15: Nøkkeltall for det statlige jernbanenettet i Infrastruktur Sørlandsbanen (Drammen Stavanger) Km bane hovedspor 546 Km dobbeltspor 14 Broer 497 Tunneler 190 Planoverganger 117 Stasjoner 45 Figur 31 Sørlandsbanen NSB Regiontog på Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger hadde 2,2 % flere kunder i 2018, sammenlignet med Totalt er det registret passasjerer mellom Oslo og Stavanger i perioden. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 20 Kilde: Jernbanedirektoratet Jernbanestatistikk

36 13. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) Transporttjenesten for funksjonshemmede er et tilbud til godkjente brukere som ikke er i stand til å benytte buss som transportmiddel. Dette tilbudet er ment til "frie" reiser, f. eks. fritidsreiser, handel, besøk o.l. Tilbudet er ikke rettighetsbasert og tilbudets omfang fastsettes i fylkeskommunens årlige budsjett. Brukere av ordningen gis et definert reisetilbud i form av tildelte turer/km per kvartal. Dette tilbudet gis i form av et utstedt TT-kort som inneholder en forhåndsbestemt saldo (i form av klipp). Det er brukerne selv som bestiller turene og må ved hver tur betale et egenandelsbeløp. Fra fikk prioriterte brukere en kraftig økning i reisetilbudet. Reiseaktiviteten øker blant prioriterte brukere og rullestolbrukere. Tabell 16: Nøkkeltall fra 2018 for transporttjenesten for funksjonshemmede Kjøreområde Netto utgift 21 Antall brukere Antall turer Antall km Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Totalt I 2018 ble det kjørt i overkant av TT-turer i Vest-Agder. Dette er en nedgang på 3,7 % (2 189 turer) fra året før. Over halvparten av turene ble kjørt i Kristiansand kommune, hvor den største andelen av TTbrukere befinner seg. Fylkeskommunens utgifter knyttet til TT-kjøring har sunket med 12,9 % fra 2017 til Antall kjørte kilometer har sunket med 4 % fra 2017 til Eks. mva. 31

37 14. Fylkeskommunalt ferjesamband Vest-Agder fylkeskommune har driftsansvaret for to ferjesamband i fylket; Fs. 469 Launes Kvellandstrand (Hidra) i Flekkefjord og Fs. 919 Abelnes Andabeløy. Tabell 17: Trafikktall for Hidrasambandet (Fs. 469 Launes-Kvellandstrand) 22 År Personbiler Varebiler Lastebiler Buss Personbilenheter Personer Ferjesambandet 469 Launes Kvellandstrand (Hidrasambandet) hadde en liten økning i antall personbiler med 2,8 % fra Antall personer sank med 1,6 % for samme periode. Mellom 2010 og 2018 har antall personbiler økt med 18,3 %, mens antall personer har hatt en sunket med 10,2 %. Tabell 18: Trafikktall Andabeløysambandet (Fs. 919 Abelnes Andabeløy) 23 År Personbiler Varebiler Lastebiler Personbilenheter Personer Ferjesambandet 919 Abelnes Andabeløy har hatt en økning i antall personbiler på 6,0 % fra Antall personer viser en nedgang på 2,9 % i samme periode. Mellom 2010 og 2018 har antall personbiler økt med 25,4 %, mens antall personer har hatt en nedgang på 11,6 %. 22 Tallene er hentet fra Vest-Agder fylkeskommune sin årsberetning Tallene er hentet fra Vest-Agder fylkeskommune sin årsberetning

38 15. Sykkel I Nasjonal Transportplan ( ) er det et mål om at sykkelandelen i Norge skal øke til åtte prosent innen Det er i tillegg et mål om at sykkelandelen i de største byområdene skal være på 20 prosent. Vest-Agder fylkeskommune er medlem i sykkelbynettverket, som er Statens vegvesens sykkelfaglige nettverk. Sykling i Kristiansand 8 % av alle reiser i Kristiansand gjøres med sykkel (RVU 2018). 70 % av syklister i Kristiansand oppgir å være svært godt eller godt fornøyd med sykkelforholdene (Urbanet Analyse 2015). For å nå de nasjonale målene om 20 % sykkelandel i de største byområdene må Kristiansand, som i dag har 8 % sykkelandel, mer enn doble andelen sykkelturer for å nå målet. I landet som helhet er sykkelandelen dobbelt så høy i barmarkssesongen sammenlignet med resten av året. Kristiansand, Søgne og Songdalen, har 14 prosent sykkelandel i barmarksesongen 24 I juni 2018 ble Kristiansand kåret til beste sykkelby av syklistenes landsforening. Sykling ellers i fylket Sammen med fylkeskommunen og Statens vegvesen har Farsund, Søgne og Vennesla kommuner lagt frem kommunedelplan for sykkel. Kristiansand har kommunedelplan for sykkelekspressvei. I Mandal bystyre ble det vedtatt at Mandal kommune inngår avtale med fylkeskommunen og Statens vegvesen om Sykkelbyen Mandal og avtalen ble signert i august Tilsvarende avtale ble signert for Farsund kommune på forsommeren Farsund kommune har ambisjoner om å bli Sørlandets sykkelkommune og vil jobbe for at 25 % arbeidsreiser skal foregå på sykkel. 25 Region Sør har igangsatt en økt satsing på sykkel som fremkomstmiddel. I tillegg finnes det ulike holdningskampanjer som skal få folk til å bruke sykkelen oftere. Slike kampanjer er "Sykle til jobben" og "Jeg kjører grønt". 24 TØI (2018) Sykling og sykkelmål Analyser av sykkelandeler og ulike målsetninger for Nasjonal Transportplan (TØI rapport 1676/2018) 25 Regional plan for samferdsel

39 Sykling i Mandal Figur 32: Sykkeltelling i Mandal Sykkeltelling E39 Hollekleiv (Mandal) Fra 2015 til 2017 har antall sykkelpasseringer på E39 Hollekleiv i Mandal gått ned med 9,3 % og fra 2017 til 2018 var nedgangen på 2,6 %. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 34

40 16. Lufttransport Per 2018 har Avinor har Kristiansand Lufthavn Kjevik direkte innenlandsruter til Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim. Destinasjonene utenlands går til Alicante-Spania, Amsterdam-Holland, Gdansk-Polen, København-Danmark, London-UK og Split-Kroatia 26. Noe av chartertrafikkens destinasjoner Antalya- Tyrkia, Chania-Hellas, Gran Canaria-Spania, Larnaca-Kypros, Palma de Mallorca-Spania, Rhodos-Hellas, Split-Kroatia, Praha-Tsjekkia og Visby Gotland-Sverige. I tillegg kommer spesialturer som reiseselskapene sporadisk tilbyr. Tabell 19: Passasjertrafikk Kjevik Endring Kommet/reist % innland Transfer innland % Sum innland ,3 % Sum utland ,1 % Transitt % Total ,9 % Tall fra Avinor viser at totalt passasjerer reiste til, fra eller via Kjevik i Dette tilsvarer en økning på 2,9 % fra Det totale tallet inkluderer terminalpassasjerer. Det skilles ikke mellom ruteflygning og chartertrafikk. Av disse er passasjerer knyttet til innenlandsreise passasjerer har hatt Kjevik som avreisested eller endelig destinasjon, mens passasjerer har mellomlandet på en innenlands flygning. Av det totale antallet reisende er passasjerer knyttet til utenlandsreiser, noe som tilsvarer en nedgang på 0,1 % fra Alle reisende har hatt Kjevik som avreisested eller endelig destinasjon, ingen har mellomlandet som en del av en flygning utenlands. I tallene for passasjerer ved Kjevik Lufthavn i 2014 til 2018 er spedbarn inkludert, noe som ikke er tilfelle for de samme tallene for Inkluderer også offshorepassasjerer 35

41 17. Drosjetransport Tabell 20: Drosjedekningen i kommuner i Vest-Agder Kommune Antall ordinære løyver Inkl. reserver Innbyggere 28 Antall innbyggere per drosje Inkl. reserver 29 Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Totalt Drosjedekningen i fylket er 538 innbyggere per drosje dersom reserveløyvene regnes med. I 2017 var dekningen 559 innbyggere per drosje. Dette skyldes at antallet løyver totalt har økt fra 334 til 349 på ett år. Vest Agder går mot landsoversikten som viser nedgang i antall løyver, økningen kommer stort sett i antall reserveløyver. Samtidig som befolkningen har økt. Uten reserveløyvene inkludert ville tilsvarende tall vært 849 innbyggere per drosje. Dekningsgrad basert på innbyggertall varierer fra innbyggere per drosje i Songdalen kommune til 183 innbyggere per drosje i Sirdal kommune. Oversikten over antall drosjer, innbyggertall og drosjedekning følger av tabellen på neste side. 28 Kilde: Statistisk sentral byrå- tabell 05231: Beregnet folkemengde per 31. desember 29 Reservedekningen vektes som 1, på lik linje med SSBs statistikk hvor reservedrosjer teller likt som ordinære. 36

42 Tabell 21: Utviklingen i drosjeløyvedekningen Antall løyver Antall innbyggere per drosje Vest-Agders drosjedekning sammenlignet med landsbasis Vest- Hele landet Vest- Hele landet Agder Agder % % % % % % % % % % % Dersom man ser nærmere på hvordan drosjedekningen har vært over tid, ser man at Vest-Agder har en bedre dekning enn ellers i landet. I 2008 var drosjedekningen i Vest-Agder 6 % bedre enn landsgjennomsnittet. Til sammenligning er dekningen i 2018 hele 18 % bedre. Til sammenligning var drosjedekningen i Aust-Agder på 985 innbyggere per drosje i 2017, mens den i Rogaland var på 662 samme år. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 37