Samferdselsstatistikk Vest-Agder 2017

Transkript

1 Samferdselsseksjonen v/ Ann Sherin Skollevold og Elisabeth Hording Mathisen Foto: Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen ble behandlet i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Mindre administrative endringer er gjort i

2 Sammendrag følger opp tilsvarende rapport for Rapporten presenterer statistikk knyttet til ulike samferdselsområder i fylket som sammen gir et godt grunnlag for å vurdere utviklingen i trafikkbildet i Vest-Agder de siste årene. Fylkets befolkning øker og denne sees særlig i Kristiansandsregionen. Kristiansand kommune har i tillegg stor innpendling fra både Aust-Agder og andre kommuner i Vest-Agder. Jevnt over viser tallene fra Statens vegvesen at totaltrafikken på vei har økt i perioden Med unntak av E18 Vesterveien og Rv. 9 Grim har alle tellepunktene hatt en økning i perioden fra Statistikken fra bomstasjonene i Kristiansand viser at den totale trafikken har gått ned fra 2009 til De siste året har nedgangen i bommene i Kristiansand vært minimal. I rushtiden går trafikken ned fra Det er likevel noe vekst ved bomstasjonene E18 Bjørndalssletta og E39 Vesterveien i rushtiden. Dette kan tyde på at trafikantene i Kristiansand i stor grad benytter seg av andre transportformer, som kollektivtransport, sykkel og gange. En mulig forklaring til økningen i totaltrafikken på tellepunktene langs vei kan tillegges næringstrafikk og trafikk som skal videre ut av Kristiansand. Der man ser en nedgang i all trafikk gjennom bomstasjonene i Kristiansand, ser man økning i samme periode i Lister. Økningen kan ha sammenheng med gjennomførte veiinvesteringer som følge av Listerpakken, deriblant på Fv. 465 Gjervollstad, som har bidratt til å forkorte reisetiden for innbyggere i Farsund og i større grad lagt til rette for pendling til eksempelvis Kvinesdal og Flekkefjord. Statistikken viser at innføringen av rushtidseffekt i Kristiansand har hatt en effekt på folks reisevaner og holdninger. Dette vises ved nedgang i antall biler som passerer bommene i rushtidstimene, hvor det er innført høyere bomavgift. Parallelt ser man en økning i antall passasjerer som reiser med buss, noe som tyder på at rushtidsavgiften har påvirket innbyggerne til å velge et grønnere transportalternativ. I andre deler av fylket, hvor det ikke er et dekkende kollektivtilbud og ingen lignende restriktive tiltak, vil innbyggerne i stor grad fortsatt velge bilen. Dette synliggjøres i statistikken fra bomstasjonene i Lister som viser en økning i totaltrafikk på 31,2 % fra I tillegg preges regionene utenfor Kristiansandsregionen av å ha spredte arbeidsplasser som gjør det nødvendig for innbyggerne å kjøre bil i forbindelse med arbeidsreiser/fritidsreiser. I tillegg kommer innbyggerne som må pendle til arbeidssted i andre omkringliggende kommuner. Trafikktallene bør sees i sammenheng med befolkningsvekst i fylket. Selv om Vest-Agder, og da særlig Kristiansand, har hatt befolkningsvekst, gir ikke dette nødvendigvis utslag i rushtrafikken. Dette kan tyde på at reisende i Vest-Agder ikke nødvendigvis bruker personbil mindre totalt sett, men at de har funnet andre fremkomstmidler i rushtiden. Den økende populariteten til elbiler påvirker trafikkbildet i fylket. Både i Kristiansand og i Lister ser man en stor økning i antall passeringer elbiler i bomstasjonene. I tillegg har andelen nye og bruktimporterte elektriske biler i fylket økt fra 2016 til Kollektivtrafikken i Vest-Agder har hatt en økning på totalt 2,2 % fra 2016 til 2017 og NSB Regiontog på Sørlandsbanen har hatt nedgang fra 2016 til Kristiansand havn har hatt svak nedgang i antall passasjerer og økt andel godstransport (i tonn) på ferjeterminalen, mens antall TEU-containere på containerterminalen har hatt en nedgang på nesten 15 % fra 2016 til Antallet drept i trafikken i Vest-Agder har gått ned til ett rekordlavt antall i 2017, mens antallet som er hardt skadd i trafikken i fylket har økt. Av de ulike kategoriene for ulykker er det særlig utforkjøringer som er involvert når det kommer til ulykker med hardt skadde og drepte. i

3 Innhold Sammendrag... i 1. Trafikkutvikling, trender og påvirkningsfaktorer Befolkningsutvikling og pendling... 3 Pendling Infrastruktur og trafikktellinger... 6 Fakta om fylkesveinettet i Vest-Agder... 6 Infrastrukturtiltak... 6 Trafikktellinger... 6 Vesterveien... 7 Narvika... 8 Grim... 9 Flekkerøy... 9 Vågsbygsveien Vollevannet Langenesveien Hollekleiv Rekevik Havik Spangereid Aukland Moekra Dalehefte Drift og vedlikehold på fylkesveinettet Bompasseringer Kristiansand Rushtidsavgift Lister Totale passeringer Vest-Agder Kjøretøy og drivstoff Særlig om elbiler Drivstoffordeling registrerte personbiler i Vest-Agder Drivstoffordeling - Nye og bruktimporterte biler i Vest-Agder Elbilpasseringer i Vest-Agder Elbilpasseringer i Vest-Agder Trafikksikkerhet og trafikkulykker Trafoen og 18pluss Personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Ulykkeskategorier ii

4 Refleksbruk Gods- og næringstransport på vei Sjøtransport Kristiansand Havn Gods- og containertransport Ferjetransport Kollektivtransport - Buss Kollektivtransport - Jernbane Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) Fylkeskommunal ferjesamband Sykkel Sykling i Kristiansand Sykling på Vesterveien Sykling i fylket for øvrig Sykling fra Mandal Resultater fra sykkelbyundersøkelsen i region Sør Hensikt med sykkelturene Kampanjer i regi av ATP-samarbeidet Lufttransport Drosjetransport Tabell 1: Påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling... 2 Tabell 2: Befolkningsutvikling i Kristiansandsregionen Tabell 3: Antall personer som pendler til kommuner i Vest-Agder fra Aust-Agder og Vest-Agder... 4 Tabell 4: Total innpendling internt i Vest-Agder, fordelt på regioner... 4 Tabell 5: Innpendling til Kristiansand fra omegnskommuner pr Tabell 6: Faktaboks om fylkesveinettet i Vest-Agder... 6 Tabell 7: Endringer i personbiltrafikken Kristiansand i rushtid Tabell 8: Virkninger av rushtidsavgift Tabell 9: Nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder Tabell 10: Deltakere på Trafoen og 18pluss Tabell 11: Refleksbruk i utvalgte fylker (kilde: Trygg Trafikk (2017)) Tabell 12: 20, 40 og 45 fots containere med og uten last Tabell 13: Kristiansand Havn Transportert vekt - tall fra 2012 til Tabell 14: Ferjeterminal Tabell 15: Nøkkeltall fra 2017 for transporttjenesten for funksjonshemmede Tabell 16: Trafikktall for Hidrasambandet (Fs. 469 Launes-Kvellandstrand) Tabell 17: Trafikktall Andabeløysambandet (Fs. 919 Abelnes Andabeløy) Tabell 18 :Kilde: Sykkelbyundersøkelse i Region Sør av SINTEF (2015) Tabell 19: Hensikt med sykkelturene Tabell 20: Passasjertrafikk Kjevik Tabell 21: Drosjetransport - Omsetning (mill.kr) i Vest-Agder Tabell 22: Drosjedekningen i kommuner i Vest-Agder iii

5 Tabell 23: Utviklingen i drosjeløyvedekningen Figur 1: Trafikkutvikling E39 Vesterveien Figur 2: Tungtrafikk på Vesterveien (retning sentrum) i 2017 fordelt på klokkeslett... 7 Figur 3: Total trafikk på Vesterveien (retning sentrum) i 2017 fordelt på klokkeslett... 8 Figur 4: Trafikkutvikling ved E18 Narvika Figur 5: Trafikkutvikling ved Rv. 9 Grim Figur 6: Trafikkutvikling ved Rv. 457 Flekkerøy Figur 7: Trafikkutvikling ved Fv. 456 Vågsbygdveien Figur 8: Trafikkutvikling ved Fv. 452 Vollevannet Figur 9: Trafikkutvikling ved Fv. 456 Langenesveien Figur 10: Trafikkutvikling ved E39 Hollekleiv Figur 11: Trafikkutvikling ved E39 Rekevik Figur 12: Trafikkutvikling ved Fv. 43 Havik Figur 13: Trafikkutvikling ved Fv. 410 Spangereid Figur 14: Trafikkutvikling ved Fv. 303 Aukland Figur 15: Trafikkutvikling ved Fv. 42 Moekra Figur 16: Trafikkutvikling ved Rv. 9 Dalehefte Figur 17: Drift- og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder Figur 18: Bevilgninger til drift- og vedlikehold pr. km Figur 19: Bomstasjoner i Kristiansand Figur 20: Bompasseringer i Kristiansand annethvert år fra fordelt på måned Figur 21: Bompasseringer i Kristiansand fordelt pr. måned Figur 22: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Figur 23: Bomstasjoner i Lister Figur 24: Bompasseringer i Lister Figur 25: Gjennomsnittlig dagstrafikk i Lister Figur 26: Bompasseringer i Vest-Agder annethvert år fra Figur 27: Fordeling etter drivstoff andel av registrerte personbiler i Vest-Agder i 2016 og Kilde: SSB Figur 28: Antall ladestasjoner pr. kommune (2017) Figur 29: Elbilpasseringer i Kristiansand Figur 30: Elbilpasseringer i Lister Figur 31: Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Figur 32: Antall personer mellom år som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Figur 33: Kilde: SSB Figur 34: Tunge kjøretøy i Kristiansand Figur 35: Tunge kjøretøy i Lister Figur 36: Antall TEU-containere Figur 37: TEU Kilde: Kristiansand havn - Årsrapport Figur 38: Trasékart Agder. Hentet fra AKT Figur 39: Tall fra AKTs årsrapport Figur 40: Utvikling i rute 100, Arendal-Kristiansand Figur 41: Sykkeltrafikk Vesterveien (tall fra Statens vegvesen) Figur 42: Antall sykkelpasseringer ved Oddernesbroa (ukene 19-22, og 42-47) Tall fra Statens vegvesen iv

6 1. Trafikkutvikling, trender og påvirkningsfaktorer Transportsystemet har stor betydning for folk og næringsliv. God mobilitet er en forutsetning for et moderne samfunn. I senere tid har det skjedd store endringer i måten vi reiser og beveger oss på, og særlig har antallet fritidsreiser har økt mye. Denne utviklingen henger blant annet sammen med befolkningsutvikling og økonomisk vekst. Førstnevnte gir større behov både for person- og godstransport, mens generelt god økonomi og bedre betalingsevne gir mulighet til å reise oftere og mer effektivt. Utviklingen viser at transport med personbil og fly har økt på bekostning av buss, bane og båt. 1 Viktige forutsetninger for utformingen av transportsystemet er befolkningsutvikling, bosetting og nærings- og handelsmønstre. Kunnskap om befolkningens reisevaner er et viktig grunnlag for å kunne planlegge det framtidige transporttilbudet. Samtidig blir hverdagen vår stadig mer digitalisert. Teknologisk utvikling skjer i hurtig tempo og nye løsninger vil sette sitt preg på transportsystemet vårt i fremtiden. I tillegg krever klimaendringene robust infrastruktur. Gjennom reisevaneundersøkelser vet vi at over halvparten av oss kjører bil på daglige reiser. Som i store deler av landet står bilen sterkt også i Agder. Dette er særlig fremtredende utenfor storbyområdene, men også her er bilens andel betydelig. Årsaken er befolkningsstruktur, lange avstander og manglende alternativer. Trafikkutviklingen påvirkes også av arealplanlegging og plassering av boliger, arbeidsplasser og næringslokaler, som igjen påvirker antallet daglige reiser vi foretar oss, lengden på reisene og konkurranseforholdet mellom bil og alternative transportformer. Dersom nye boliger, nye arbeidsplasser og nye næringslokaler plasseres langt fra eksisterende kollektivknutepunkt vil det kunne bidra til økt bilavhengighet. 2 Befolkningens og næringslivets transportbehov skal håndteres av infrastruktur og transporttilbudet. I Nasjonal transportplan beskriver fremtidens transport som rask, effektiv, utslippsfri og sannsynligvis førerløs. Dette krever at vi lever i, og må planlegge for, en verden i endring. På neste side presenteres ulike påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling Sak 16/16 -- Regional plan for Kristiansandsregionen - rapportering og oppfølging 3 De fleste av faktorene er hentet fra tidsskriftet Samferdsel nr. 5 juni

7 Tabell 1: Påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling - Økonomisk utvikling - Bolig- og næringsutbygging - Befolkningsutvikling og pendling - Kollektivtilbudet; Tilgjengelighet, tilbud og pris - Utviklingen i relative prisforhold knyttet til eie og drift av kjøretøy - Trender og endringer knyttet til preferanser og teknologi - Teknologi - Elbiler og miljøvennlig satsninger - Statlige incentiver og bestemmelser - Belønningsmidler - Bompenger - Virkemidler som demper personbiltrafikk - Infrastruktur - Veistandard - Anleggsarbeid og redusert framkommelighet på veien - Forekomsten av kø og ulemper dette medfører - Personlige preferanser - - Tidsforbruk ved bruk av privat bil kontra kollektiv, sykkel eller lignende - - Miljøbevissthet og holdninger - - Værforhold 2

8 2. Befolkningsutvikling og pendling Endringer i folketall, bosettingsmønster og arbeidsplasser påvirker transportetterspørselen. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i Vest-Agder fra 2011 til Tabell 1. Befolkningsutvikling i Vest Agder Kommune Endring Endring Kristiansand ,7 % 9,9 % Mandal ,3 % 3,4 % Farsund ,2 % 3,4 % Flekkefjord ,4 % 0,9 % Vennesla ,8 % 7,1 % Songdalen ,6 % 7,9 % Søgne ,9 % 5,0 % Marnardal ,8 % 1,2 % Åseral ,4 % 4,0 % Audnedal ,1 % 5,9 % Lindesnes ,3 % 3,9 % Lyngdal ,1 % 8,3 % Hægebostad ,8 % 3,1 % Kvinesdal ,1 % 2,6 % Sirdal ,4 % 0,6 % Totalt ,5 % 7,1 % Vest-Agder har hatt en total befolkningsøkning på 7,1 % fra 2011 til Kommunene som har hatt størst vekst er Kristiansand, Lyngdal, Songdalen, Vennesla og Søgne. Den minste økning sees i Sirdal, Flekkefjord og Marnardal. Fra 2016 til 2017, har veksten i fylket vært totalt 1,5 %. Tabell 2: Befolkningsutvikling i Kristiansandsregionen Kommune Kristiansand ,7 % 9,9 % Vennesla ,8 % 7,1 % Songdalen ,9 % 5,0 % Søgne ,6 % 7,9 % Lillesand ,3 % 10,0 % Birkenes ,1 % 13,4 % Iveland ,7 % 1,5 % Totalt ,3 % 9,2 % Kristiansandsregionen har hatt en befolkningsvekst på 9,2 % i perioden 2011 til Fra har det vært en økning på 2,3 %. Birkenes kommune har hatt den største prosentvise befolkningsøkningen, fra 2011 til 2017, på 13,4 %. Iveland har, for samme perioden, den laveste veksten med 1,5 %. 4 Kilde: Statistisk sentral byrå- tabell 05231: Beregnet folkemengde pr. 31. desember 5 Kilde: Statistisk sentral byrå- tabell 05231: Beregnet folkemengde pr. 31. desember 3

9 Pendling Kristiansand er en viktig arbeidsstedskommune for en stor del av de sysselsatte over nesten hele Agder (med unntak av kommunene Risør, Gjerstad, Tvedestrand, Flekkefjord og Sirdal), mens Arendal, Mandal og Lyngdal er regionale arbeidssteder med betydelig innpendling fra mer begrensede geografiske områder. Sirdal markerer seg som eneste kommune i regionen uten vesentlig inn- og utpendling til/fra andre kommuner i Agder (med unntak av betydelig utpendling fra Kvinesdal) 6. Tabellen under viser antall personer som pendler til kommuner i Vest-Agder fordelt på begge fylker. Tabell 3: Antall personer som pendler til kommuner i Vest-Agder fra Aust-Agder og Vest-Agder Til: Fra Aust-Agder Fra Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal I tillegg til tallene i tabellen over har vi tall som viser at i 2017 var det over 7600 mennesker som pendlet mellom Aust-Agder og Vest-Agder. Av disse pendlet litt under 2500 mennesker fra Vest-Agder til Aust- Agder, mens litt under 5200 pendlet fra Aust-Agder til Vest-Agder. Dersom man inkluderer pendling fra begge fylkene er det Kristiansand som har den desidert største innpendlingen. Deretter følger hhv. Songdalen, Mandal, Vennesla, Lyngdal og Søgne. Dersom man ser på pendlerstrømmer internt i Vest-Agder, er det fremdeles Kristiansand som har høyest innpendling. Deretter følger hhv. Songdalen, Mandal, Lyngdal og Vennesla og Søgne. Lavest innpendling i antall personer har Sirdal, etterfulgt av Åseral og Hægebostad. Tabell 4: Total innpendling internt i Vest-Agder, fordelt på regioner Kristiansandsregionen Listerregion Lindesnesregion Kristiansand 8020 Lyngdal 1167 Mandal 1466 Songdalen 1614 Flekkefjord 680 Lindesnes 719 Vennesla 1111 Farsund 549 Marnardal 271 Søgne 1098 Kvinesdal 447 Audnedal 218 Hægebostad 201 Åseral 171 Sirdal 160 Sum Agdertall 2018 s

10 Pendling i Kristiansandsregionen Av de fire kommunene i Vest-Agder som er del av Kristiansandsregionen, er det størst innpendling til Kristiansand. I Kristiansandsregionen har Søgne lavest innpendling. Pendling til Kristiansand Tabell 5: Innpendling til Kristiansand fra omegnskommuner pr Kommune Antall personer som pendler til Kristiansand Prosent av kommunens sysselsatte som pendler til Kristiansand Vennesla % Søgne % Lillesand % Songdalen % Grimstad % Arendal % Mandal % Birkenes % Den største pendlerstrømmen til Kristiansand fra omegnskommunene, er fra Vennesla til Kristiansand. Det er også stor strøm fra Søgne, Lillesand, Songdalen, Grimstad, Arendal og Mandal. I perioden har innpendlingen til Kristiansand økt med 30 %. Innpendlingen fra kommunene i Aust-Agder viser betydningen av gode veier langs kysten for bo- og arbeidsmarkedsregionene i Agder. Særlig har fire felt mellom Kristiansand og Grimstad (som åpnet i 2009) bidratt til økt pendling mellom Vest- og Aust-Agder. Pendling i Listerregionen I Listerregionen har Lyngdal kommune som har størst innpendling. Pendlerne til Lyngdal kommer i hovedsak fra Farsund, men det pendles også fra Lindesnes, Mandal, Hægebostad og Kvinesdal. Tilsvarende har Farsund høyest innpendling fra Lyngdal, men i mye mindre omfang. Flekkefjord har høyest innpendling fra Kvinesdal og omvendt, men i mye mindre omfang fra Kvinesdal til Flekkefjord. I Listerregionen er det lavest innpendling til Hægebostad. Pendling i Lindesnesregionen Av kommunene i Lindesnesregionen er det Mandal som har høyest innpendling. I hovedsak kommer pendlerne fra Lindesnes, men det pendles også fra Kristiansand, Marnardal og Søgne. Tilsvarende har Lindesnes og Marnardal høyest innpendling fra Mandal, men i mye mindre omfang. I Lindesnesregionen er det lavest innpendling til Åseral. 7 Tallene er hentet fra PANDA og Agdertall

11 3. Infrastruktur og trafikktellinger Fakta om fylkesveinettet i Vest-Agder Tabell 6: Faktaboks om fylkesveinettet i Vest-Agder Fakta om fylkesveinettet i Vest-Agder 8 Utgjør 51,4 % av det offentlige veinettet km fylkesvei 80 % fast dekke 125 km gang- og sykkelvei (oppdatert 2017) 19 tuneller skilt kummer stikkrenner veikryss lyspunkt 2 ferjesamband Veistandard og veiutbedringer kan påvirke trafikkutviklingen og reisemiddel på daglige reiser. I 2017 asfalterte Vest-Agder fylkeskommune 107 km fylkesvei. Dette er noe mindre enn året før, i 2016 ble det asfaltert 118 km, i 2015 ble det asfaltert 105 km, og 2014 ble det asfaltert 94 km. I 2016 ble det brukt 72 millioner kroner til reasfaltering av fylkesveinettet i Vest-Agder. I 2017 ble det reasfaltert 6,4 km gang- og sykkelvei på fylkesveinettet til en kostnad på 1,7 mill. inkl. mva. Infrastrukturtiltak Infrastrukturtiltak gjennomført i 2017 Fv 43 gjennom Farsund sentrum Fv 455 skredsikring Stredefjellet og utbedring av kurve ved Neset I tillegg er det gjennomført flere mindre tiltak. Trafikktellinger Statens vegvesen registrerer trafikk ved ulike tellepunkter i fylket. Her rapporteres tall ut fra årsdøgnstrafikk (ÅDT). ÅDT er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager (i begge kjøreretninger). For eksempel vil et gjennomsnitt på 500 biler i hver kjøreretning gi en ÅDT på 1000 (gjelder både personbiltrafikk og tyngre kjøretøy). Det rapporteres også månedsdøgnstrafikk (MDT). Nedenfor presenteres trafikktellinger for ulike tellepunkt omkring i fylket. 8 Vest-Agder fylkeskommune Årsberetning

12 Vesterveien Figur 1: Trafikkutvikling E39 Vesterveien Vesterveien Figuren ovenfor viser trafikkutviklingen ved tellepunktet E39 Vesterveien hvert år tilbake til E39 Vesterveien har hatt årlig nedgang fra 2009 til Fra har det vært en trafikkøkning ved tellepunktet. Økning kan tenkes å ha sammenheng med åpningen av den nye Vågsbygdveien samt tre felt på Vesterveibroa. Figuren viser en nedgang i trafikkmengden ved tellepunktet på Vesterveien fra 2009 til 2017 på -8 %. Størst nedgang har det vært fra 2016 til 2017 hvor trafikkmengden sank med -4,8 % 9. Figur 2: Tungtrafikk på Vesterveien (retning sentrum) i 2017 fordelt på klokkeslett Antall vogntog på E39 Vesterveien (retning setrum) i For Vestervegen har vi også tall fordelt på klokkeslett på døgnet for Dette gir et godt bilde av hvilke tidspunkt vogntogene befinner seg på veiene. Grafen viser kjøretøy som er lengre enn 16 meter. 9 Tellepunktet på Vesterveien har vært nede siden et uhell i 2014 hvor en lastebil kjørte i stykker lysanlegget i tunellen slik at strømtilførselen til tellepunktet ble kuttet. Dette har medført at tallene for 2014 er generert. Tellingene startet opp igjen etter reparasjon i februar

13 Figur 3: Total trafikk på Vesterveien (retning sentrum) i 2017 fordelt på klokkeslett Total trafikk på Vesterveien (retning sentrum) i Alle kjøretøy Lette kjøretøy Vogntog Grafen over, som viser passeringer for alle kjøretøy, fordelt på døgnets timer viser at vogntogene utgjør en svært liten andel av den totale trafikken. Narvika Figur 4: Trafikkutvikling ved E18 Narvika Narvika E18 Narvika har hatt en jevn trafikkvekst fra 2009 til 2016 på 14,3 %. Det er naturlig å anta at utbygging av Sørlandsenteret og IKEA samlet sett har medført økt trafikk på denne veien. Ny E18 Kristiansand-Grimstad har også ført til økt trafikk i form av pendling de siste årene. Det finnes ikke tall for 2017 da tellepunktet har vært ute av drift grunnet anleggsarbeid. 8

14 Grim Figur 5: Trafikkutvikling ved Rv. 9 Grim Grim På Rv. 9 Grim 10 har det vært en nedgang i trafikken fra Dersom man sammenligner trafikkmengden i 2009 med 2017 har det vært en nedgang på 20 %. En av årsak til denne betydelige nedgangen kan være utbyggingsprosjekter i området. I tillegg kan det tenkes at innføring av rushtidsavgift, samt bedring av busstilbudet i området har medført en reduksjon i personbiltrafikken. Flekkerøy Figur 6: Trafikkutvikling ved Rv. 457 Flekkerøy Flekkerøy Som det fremgår av figuren har det vært en jevn trafikkøkning ved Rv. 457 Flekkerøy i perioden Fra 2009 til 2017 har den totale trafikkmengden økt med 8,2 %. Fra 2016 til 2017 er trafikkmengden tilnærmet uendret. 10 I forbindelse med utbedringer ved dette tellepunktet var tellepunktet nede fra mai 2014 til september Tall for denne perioden er generert. Tallene ansees som pålitelige og benyttes derfor til sammenligning. Tellepunktet har etter denne perioden fungert som normalt. 9

15 Vågsbygporten Figur 7: Trafikkutvikling ved Fv. 456 Vågsbygdporten Vågsbygporten Figuren ovenfor viser endring i trafikkmengde ved Fv. 456 Vågsbygdporten. Tellingene her startet opp i 2014, da den nye tunellen åpnet. Fra har tellepunktet Fv. 456 Vågsbygdporten hatt en økning på 8,5 %. Vollevannet Figur 8: Trafikkutvikling ved Fv. 452 Vollevannet Vollevannet Det har vært en stor økning i trafikkmengden ved Fv. 452 Vollevatn fra 2009 til Denne økningen har vært på hele 33,7 %. Fra 2015 ser økningen ut til å ha avtatt noe og fra økte trafikkmengden kun med 1,4 %. 10

16 Langenesveien Figur 9: Trafikkutvikling ved Fv. 456 Langenesveien Langenesveien Fra 2010 til og med 2014 var det en stor økning i trafikkmengde ved Fv. 456 Langenes. Fra 2014 til og med 2017 har trafikkmengden blitt redusert, hvor den i 2017 er tilnærmet lik nivået for Dersom man sammenligner 2009 med 2017 så har trafikken økt med 4,6 %. Dersom man kun ser på endringen fra så har det vært en nedgang på 12,1 %. Hollekleiv Figur 10: Trafikkutvikling ved E39 Hollekleiv Hollekleiv På E39 Hollekleiv har det i perioden 2009 til 2017 vært en økning på 11,5 %. Fra 2016 til 2017 var økningen på 1,8 %. Månedsdøgnstrafikken viser en trend med klart mindre trafikk i høst- og vintermånedene, enn i sommermånedene, hvor man ser en økning i passeringer. 11

17 Rekevik Figur 11: Trafikkutvikling ved E39 Rekevik Rekevik Ved E39 Rekevik har det vært en økning i trafikkmengde fra 2009 til 2017 på 20,9 %. Trafikkmengden fra 2016 til 2017 er tilnærmet uendret med en økning på i underkant av 1 %. E39 Rekevik følger for øvrig samme mønster som E39 Hollekleiv i høst- og vintermånedene. Havik Figur 12: Trafikkutvikling ved Fv. 43 Havik Havik Ved Fv. 43 Havik har det vært en økning i trafikkmengde i perioden 2009 til 2017 på 9,4 %. Størst økning var det fra 2013 til 2014 hvor trafikkmengden økte med hele 8,7 %. Økingen har avtatt noe og fra 2016 til 2017 var den kun på 1,4 %. 12

18 Spangereid Figur 13: Trafikkutvikling ved Fv. 410 Spangereid Spangereid Trafikken på Fv. 410 Spangereid har økt med 8 % fra 2009 til Fra 2016 til 2017 har trafikkøkningen avtatt og man ser en nedgang i total trafikkmengde på 9,8 %. I Spangereid øker trafikkmengden jevnt mot sommermånedene hvor trafikken topper seg, for så å minke høst og vinter. Dette henger sammen med at Lindesnesregionen opplever økning i antall turister om sommermånedene, noe som naturlig generer mer trafikk. Aukland Figur 14: Trafikkutvikling ved Fv. 303 Aukland Aukland Trafikken på Fv. 303 Aukland har økt med hele 35,2 % fra 2009 til Størst økning var det fra 2012 til 2013 hvor trafikkmengden steg med 24,5 %. Ved dette tellepunktet er det en klar nedgang i andel trafikk midt på sommeren. 13

19 Moekra Figur 15: Trafikkutvikling ved Fv. 42 Moekra Moekra Ved Fv. 42 Moekra har det vært en økning i trafikkmengde på 16,9 % fra 2009 til Økningen har vært på mellom 4-6 % per år. Fra 2016 til 2017 var økningen på 4,6 %. Dalehefte Figur 16: Trafikkutvikling ved Rv. 9 Dalehefte Dalehefte Ved Rv. 9 Dalahefte var det frem til 2015 en økning i trafikkmengden. Fra 2009 til 2017 har trafikken økt med 5,1 %. Fra 2016 til 2017 var det en nedgang i trafikkmengden på 1,3 %. Hvor det ved tidligere år har vært økning ved de fleste tellepunktene, er dette bildet noe differensiert fra 2016 til Det er kun registrert en økning i trafikkmengde ved E39 Hollekleiv, Fv. 43 Havik, Fv. 452 Vollevannet og Fv. 42 Moekra. Ved følgende tellepunkt har det vært en nedgang: E39 Vesterveien, Fv. 410 Spangereid, Fv. 456 Langenesveien, Rv. 9 Dalehefte og Rv. 9 Grim. Trafikkmengden ved E39 Rekevik og Fv. 457 Flekkerøy er tilnærmet uendret. 14

20 4. Drift og vedlikehold på fylkesveinettet Figur 17: Drift- og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder Drift- og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder (beløp oppgitt i tusen kroner) Figuren over viser drift- og vedlikeholdsbudsjettet i Vest-Agder fra 2013 til Tallene er oppgitt i tusen kroner. I denne perioden har økningen vært på 34,2 %, mens fra har økningen vært på 5 %. Figur 18: Bevilgninger til drift- og vedlikehold pr. km Bevilgninger pr. kilometer vei sammenlignet med fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder viser at Vest-Agder ligger på nivå med de to sistnevnte og betydelig under Buskerud og Vestfold. Utviklingen i Vest-Agder viser er jevn økning i perioden Alle fem fylkene økte fra 2016 til

21 5. Bompasseringer De to bompengeselskapene Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og Lister Bompengeselskap AS i Vest- Agder rapporterer antall passeringer i bomstasjonene. Totalt antall passeringer i Kristiansand i 2017: ,1 % nedgang fra 2016 Totalt antall passeringer i Lister i 2017: ,6 % vekst fra 2016 Kristiansand Figur 19: Bomstasjoner i Kristiansand Statistikken fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS omfatter bomstasjonene E18 Bjørndalssletta, E39 Vesterveien, Rv. 9 Grim, Fv. 1 Sødal og Prestheia. Disse bomstasjonene er gjengitt på bildet Bildet er hentet fra: 16

22 Figur 20: Bompasseringer i Kristiansand annethvert år fra fordelt på måned Bompasseringer i Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figuren ovenfor viser bompasseringer for utvalgte år i Kristiansand fra , fordelt på måned. Oversikten viser totaltrafikk som innebærer at det ikke skilles mellom tungtransport, elbiler og øvrige personbiler. Av de fem stasjonene i Kristiansand har Bjørndalssletta og Vestervegen hatt en økning på hhv. 0,5 % og 0,2 % fra 2016 til Ved bomstasjonene på Grim, Sødal og Prestheia har det vært en nedgang på henholdsvis 2,5 %, 2 % og 0,4 % fra Totalt antall passeringer har gått ned med 1,8 % fra 2009 til Figur 21: Bompasseringer i Kristiansand fordelt pr. måned Bompasseringer i Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figuren overfor viser utviklingen i sammenlagte passeringer i de fem bomstasjonene i Kristiansand fra , fordelt pr. måned. Oversikten viser totaltrafikk som innebærer at det ikke skilles mellom tungtransport, elbiler og øvrige personbiler. Sammenlagt har bomstasjonene i Kristiansand hatt passeringer i løpet av 2017, noe som innebærer en nedgang på 0,1 % fra

23 I Kristiansand kan man se en klar nedgang i skolenes ferieuker. Det er naturlig å tro at forklaringen på dette er at bilistene benytter seg av andre transportmåter i ferien, samt at mange trolig reiser vekk i denne perioden. Figur 22: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Figuren ovenfor viser gjennomsnittlig dagstrafikk og gir et mer helhetlig bilde av trafikken som har passert bomstasjonene i Kristiansand. I 2009 lå antall passeringer på passeringer pr. døgn i gjennomsnitt, men si 2017 er antallet passeringer pr. døgn i gjennomsnitt. Rushtidsavgift 12 Tabell 7: Endringer i personbiltrafikken Kristiansand i rushtid Endring Endring E ,6 % 0,3 % Bjørndalssletta E ,5 % 0,1 % Vesterveien Fv. 1 Sødal ,1 % -0,9 % Rv. 9 Grim ,0 % -4,0 % Presteheia ,3 % 1,6 % Sum ,4 % -0,2 % Personbiltrafikken i rushtiden i Kristiansand har totalt gått ned 0,2 % fra I perioden har den totale personbiltrafikken I rushtiden gått ned 3,4 %. Her er det trafikken på Grim som bidrar med størst andel av reduksjonen. Bjørndalssletta og Vesterveien har begge hatt en svar økning fra 2012 til Tallene og tabellene er hentet fra ATPs årsrapport 2017 (s.14) 18

24 Tabell 8: Virkninger av rushtidsavgift 13 Rush Endring 2012 til 2017 Endring i prosent Morgen ,2 % Ettermiddag ,5 % Sum ,4 % Statistikk fra tidligere år viser at rushtidsavgiften hadde en betydelig effekt på personbiltrafikk høsten 2013 da den ble innført. Fra gikk rushtidstrafikken ned med 3,4 %. Tallene er hentet fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS. Lister Figur 23: Bomstasjoner i Lister Statistikken er hentet fra Lister Bompengeselskap AS som består av tre bomstasjoner; Handeland på E39 mellom Lyngdal og Kvinesdal, Kollevoll på fylkesvei 43 mellom Lyngdal og Farsund og ved Gjervollstad på fylkesvei 465 mellom Farsund og Kvinesdal. Bomstasjonene er illustrert på bildet ATPs årsrapport 2017 (s.13) 14 Bildet er hentet fra: 19

25 Figur 24: Bompasseringer i Lister Bompasseringer i Lister fra 2009 til Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Det totale antallet passeringer fra bomstasjonene i Lister ligger på passeringer for Antall passeringer i Lister har økt jevnt siden Alle stasjonene viser vesentlig vekst i sommermånedene juni, juli og august, og forklaringen på denne økningen tillegges skolenes sommerferie. Økt trafikk i sommermånedene knyttes til at Listerregionen holder mange hytter, samtidig som E39 Handeland benyttes til ferdsel mellom Kristiansand og Stavanger. Fra 2016 til 2017 har trafikken i Lister økt med 0,6 %. Fra 2010 til 2017 har trafikken økt med hele 31,2 %. Tall for hver enkelt stasjon viser at Fv. 465 Gjervollstad har hatt en økning på 0,7 % fra 2016 til Fra 2013 til 2017 ar økningen vært på 17 % 15. Fv. 43 Kollevoll har hatt en økning på 0,6 % fra og 14,3 % økning fra E39 Handeland har hatt en økning på 0,6 % fra Totalt har økningen vært på 18,8 % siden For Gjervollstad foreligger ikke tall fra tidligere enn oktober

26 Figur 25: Gjennomsnittlig dagstrafikk i Lister Gjennomsnittlig dagstrafikk Lister Figuren ovenfor gir et mer helhetlig bilde av trafikken som har passert bomstasjonene i Lister og viser daglig trafikkvekst i gjennomsnitt fra bomstasjonene i Lister pr. måned fra 2003 til I 2003 lå antall passeringer pr. døgn på passeringer i gjennomsnitt. Deretter sees en jevn økning frem til Merk at Fv. 465 Gjervollstad ble inkludert f.o.m oktober Den gjennomsnittlige dagstrafikken har i gjennomsnitt økt med 62 passeringer pr. dag i 2017, sammenlignet med Den jevne økning vi ser ut fra den gjennomsnittlige dagstrafikken i Listerregionen kan skyldes flere grunner. En forklaringsvariabel er jevn økning av trafikk på E39 fra Kristiansand mot vest. Det foreligger ikke tall på om dette skyldes lokal eller generell økning. En mer nærliggende forklaring på den økte trafikken i Listerregionen er stadige veiforbedringer gjennom Listerpakken. Listerpakken innebærer utbedringer på E39 Lyngdal-Flekkefjord (ferdig 2006), ny E39 Handeland-Feda (ferdig 2006) og Fv. 43 Aunevik-Bukkesteinen (ferdig 2006), som er hovedveiforbindelsen mellom Farsund og Lyngdal. I tillegg gjelder det Fv. 43 og Fv. 651 i Farsund sentrum (åpnet i 2010). De største prosjektene i Listerpakken har bidratt til at reisetiden mellom Farsund, Kvinesdal, Lyngdal og Flekkefjord er mindre enn 35 minutter. 16 Tallene er hentet fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og Lister Bompengeselskap AS

27 Totale passeringer Vest-Agder Figur 26: Bompasseringer i Vest-Agder annethvert år fra Bompasseringer Vest-Agder Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabellen ovenfor, som inkluderer passeringene fra både Kristiansand og Lister, viser at passeringene i 2017 totalt sett ligger høyere enn alle tidligere år. Fra 2010 til 2017 har det vært en økning på 3,9 % og fra 2015 til 2016 har antall passeringer økt med 0,6 %. Det er bomstasjonene i Lister utgjør denne økningen. I Kristiansandsregionen fungerer bomstasjonene som et virkemiddel for å unngå trafikkøkning, mens de i Listerregionen hovedsakelig fungerer som kilde for finansieringsmidler. Dette gjenspeiles i tallene som er presentert ved at Kristiansand har hatt stabil trafikk, siden innføringen av rushtidsavgiften som kom i september Lister har på den andre siden hatt jevn økning i trafikken etter forbedringene som er gjort i regionen, som innebærer veiutbedringer, nye tunellgjennomganger og veisikring. 22

28 6. Kjøretøy og drivstoff Særlig om elbiler Klimautslipp fra transport kan reduseres gjennom overgang til nullutslippsteknologi, som elektriske kjøretøy. Klima- og miljøvennlig utskifting av kjøretøyparken er en langsiktig strategi som vil bringe oss nærmere Norges klimamål. Drivstoffordeling registrerte personbiler i Vest-Agder Bensin 42 % 39 % Diesel 51 % 51 % El. 4 % 6 % Bensin hybrid, ladbar 1 % 1 % Bensin hybrid, ikke ladbar 2 % 2 % Figur 27: Fordeling etter drivstoff andel av registrerte personbiler i Vest-Agder i 2016 og Kilde: SSB Tall fra SSB viser at av total andel registrerte personbiler i Vest-Agder i 2017 er andelen med bensin 39 %, andelen diesel er 51 % mens, andelen elbiler utgjør 6 %. Bare fra 2016 er endringen i reduksjon for bensin og økning for elbil synlig. Dieselbilandelen har holdt seg konstant. Under sees utviklingen fra Drivstoffordeling - Nye og bruktimporterte biler i Vest-Agder Drivstoff - nye og bruktimporterte biler i Vest-Agder Bensin Diesel Elektrisitet Plugin Hybrid Hybrid I Agder har antallet nye og bruktimporterte biler, som går på diesel, gått betydelig ned i perioden , mens antall elbiler, plug-in-hybrider og hybrid-biler har økt tilsvarende. Nye og bruktimporterte bensinbiler har økt med 38 prosent fra Tallene for registrerte kjøretøy etter drivstofftype i Agder viser at andelen bensinbiler synker og dieselbiler øker. Dette samstemmer med nasjonale tall. Agder har langt i fra den største bestanden av el-personbiler i landet, men andelen elektriske kjøretøy som er registret økte med 40 prosent fra 2015 til Samtidig har andelen nye og bruktimporterte dieselbiler sunket kraftig siden Nye og bruktimporterte bensinbiler har også gått ned siden 2013, mens elektriske biler og hybridbiler hatt sterk økning. 23

29 Ladestasjoner Elbil- og ladeteknologi er i rask utvikling. I Agder er det flest ladestasjoner i Kristiansand. Deretter følger Arendal og Grimstad. Det er naturlig å ha høyest tilgjengelighet i større byområder. Et EU-direktiv for fornybar transport gir føringer om at det skal være ett ladepunkt for hver tiende bil, så det er ikke kun antallet ladestasjoner som angir om kommunen har tilstrekkelig tilgang på ladestasjoner. Agder har en egen strategi for ladestruktur som peker på hvordan kommunal sektor i Agder effektivt kan legge til rette for økt bruk av ladbare kjøretøy Antall ladestasjoner per kommune Hurtigladere Vanlige ladestasjoner Figur 28: Antall ladestasjoner pr. kommune (2017) Fremdeles er det flere fordeler knyttet til kjøp og bruk av elbiler i Norge: Kjøp/leasing av elbil er fritatt for engangsavgift og merverdiavgift. Momsfritaket er garantert av regjeringen fram til minst 2018 og null engangsavgift fram til minst Gratis passering i alle landets bomstasjoner 17 Fri adgang til å kjøre i kollektivfeltet med enkelte unntak 18 Gratis (tidsbegrenset) parkering på enkelte kommunale parkeringsplasser. Fra 1. januar 2017 åpnet regjeringen for at kommunene kunne velge å ta betalt for parkering av elbiler Årsavgift på 455 kroner (pr. 2017) Gratis lading på de fleste ordinære offentlige ladestasjoner Elbiler skal maksimalt betale 50 prosent for ferger, bom og parkering De senere årene har antallet elbiler i Norge hatt en enorm vekst. De statlige fordelene med å kjøre elbil er tiltenkt å veie opp for enkelte ulemper som kan oppleves med bruk av elbil, som begrenset rekkevidde og usikker bruktverdi 19. Fra 2017 blir det opp til hver enkelt kommune om de ønsker å fortsette med gratis parkering på kommunale parkeringsplasser, for å redusere utslipp og støy i sin kommune. 17 Fra 2018 kan det komme en lav bomavgift på elbiler i Oslo-området 18 I Oslo-området må du ha med en passasjer for å få lov til å kjøre i kollektivfeltet med elbil i rushtiden

30 Tabell 9: Nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder Antall nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest- Agder Antall nye og bruktimporterte elektriske biler Norge totalt Prosentandel registrerte i Vest-Agder ,1 % 3,2 % 3,1 % 4,4 % 4,4 % 4,6 % 4,6 % 4,4 % Økningen i antall nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder har økt med 32,6 % fra Økningen i antall nye og bruktimporterte elektriske biler i Norge totalt, har økt med 41 % fra De registerete kjøretøyene i Agder (av antall nye og bruktimporterte elektriske bilder) utgjør 4,4 % av antallet som er registret i hele landet. Elbilpasseringer i Vest-Agder Den totale andel elbilpasseringer i Vest-Agder i 2017 utgjorde 7,5 % av den totale trafikken i fylket. Elbilpasseringene i Kristiansand utgjør 95 % av elbilpasseringene i Vest-Agder. Det totale antallet elbilpasseringer fra fylkets bomstasjoner utgjorde passeringer i 2017, mot passeringer i Det tilsvarer en økning på 53 %. Den totale andel elbilpasseringer i Vest- Agder i 2017 utgjorde 7,5 % av den totale trafikken i fylket ( passeringer av totalt ), mens elbilandelen i 2016 utgjorde 4,9 % av den totale trafikken. 20 Opplysningsrådet for Veitrafikken AS

31 Figur 29: Elbilpasseringer i Kristiansand Elbilpasseringer i Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Antall elbilpasseringer har hatt en enorm vekst. Fra har elbiltrafikken i Kristiansand økt med 50 % ( passeringer). Fra 2013 har elbiltrafikken økt med 1263 %. I 2013 lå gjennomsnittet i Kristiansand på elbilpasseringer pr. måned. I 2017 økte antallet til gjennomsnittlige passeringer pr. måned, mot gjennomsnittlige passeringer pr. måned i Det totale antallet elbilpasseringer I Kristiansand i 2017 var , mot passeringer i I 2016 utgjorde elbilpasseringene i Kristiansand 5,6 % av de totale passeringene i Kristiansand, mens andelen økte til 8,5 % av de totale bompasseringene i Kristiansand i Figur 30: Elbilpasseringer i Lister Elbilpasseringer i Lister Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Også i Lister har antall elbilpasseringer har hatt en enorm vekst Fra har elbilpasseringene i Lister økt med 142 % ( passeringer). Fra 2013 har elbiltrafikken økt med %. 26

32 I 2013 lå gjennomsnittet i Lister på 111 passeringer pr. måned. I 2017 har antall passeringer økt til månedlige passeringer, mot passeringer pr. måned i Det totale antallet elbilpasseringer i Lister i 2017 var passeringer, mot elbilpasseringer i I 2017 utgjorde elbilpasseringene i Lister 2,4 % av den totale trafikken i Lister. I 2016 utgjorde andelen elbilpasseringer i Lister 1 % av den totale trafikken. I Lister er det særlig interessant for 2017 at mønsteret pr. måned har forandret seg fra tidligere år. Der vi tidligere ser at elbilpasseringene har nedgang i sommermånedene viser 2017 at elbilpasseringene har hatt en økning i sommerferiemånedene mot det som har vært mønsteret tidligere år. Elbilpasseringer i Vest-Agder Både Kristiansand og Lister har hatt en økning i antall elbilpasseringer. Særlig i Kristiansand har økningen vært svært høy. Til tross for en stor økning i antall passeringer, utgjør elbilene kun en liten andel av totaltrafikken i fylket til sammen utgjør de 7,5 % (fordelt på 7,2 % i Kristiansand og 0,4 % i Lister). Den store økningen i antall elbilpassering i fylket kan forklares ut fra at elbilens økende popularitetskurve de siste årene. Trolig vil kurven øke noe i årene fremover, mens den vil stagnere på sikt. Økningen vi ser både i Vest-Agder og i resten av landet viser at elbilen i løpet av en kort tidsperiode har blitt "allemannseie". Et interessant moment ved de to figurene overfor er mønsteret fordelingen pr. måned viser oss. Frem til 2017 har både Lister og Kristiansand hatt nedgang i antall elbilpasseringer om sommermånedene. I 2017 viser sommermånedene i Lister en stor økning. Nedgangen som sees i sommermånedene i Kristiansand (og frem til 2017 i Lister) tilskrives at mange i stor grad benytter elbil i forbindelse med arbeidsreiser og at man velger å la denne bilen stå om sommeren. Årsaken til denne nedgangen kan være ferie eller at man velger andre fremkomstmidler når det er sommer, slik som gange og sykkel. Dette kan nå vise seg å være i endring i Listerregionen. Tallene er hentet fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og Lister Bompengeselskap AS 27

33 7. Trafikksikkerhet og trafikkulykker Trafikksikkerhetssatsingen i Vest-Agder omfatter blant annet: Drift av og partnerskap i Nullvisjonen Agder i alle tre regioner i fylket Trafoen trafikksikkerhetstiltak for ungdom 18 pluss trafikksikkerhetstiltak for ungdom Nullvisjonen Agder er etablert i alle tre regioner i Vest-Agder. Dette er et helt unikt tiltak, og Vest-Agder er eneste fylket i landet som driver denne formen for aktivt og utadrettet holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid. Arbeidet ble startet som et prosjekt i Listerregionen i 2003 med Lyngdal og Farsund som første deltakende kommuner. I løpet av prosjektperioden har de øvrige kommunene sluttet seg til konseptet slik at Nullvisjonen i Agder nå omfatter alle kommuner i Vest-Agder bortsett fra Kristiansand. Trafoen og 18pluss Trafoen Trafoprosjektet åpnet 17. mars 2005 og startet som et trafikksikkerhetsprosjekt i Kristiansand. Nå er tiltaket, som eies og finansieres av Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen, permanent. Navnet TRAFO står for tid, reise, akutt, farvel og oppsummering. Trafoen skal gi ungdom opplevelser som kan gi økt risikoforståelse og bidra til sikrere adferd i trafikken og holder til i et spesialtilpasset bygg. Gjennom ulike filmer får deltakerne observere en trafikkulykke og konsekvensene av denne. Det er deretter satt av tid til refleksjon for å lære av opplevelsene. Målgruppen for Trafoen er primært ungdom som skal ta førerkort klasse B. I løpet av ti år, fra oppstarten i 2005 til 2015, har unge vært gjennom trafoen. Underveis er tiltaket utvidet med 18pluss. 18pluss 18pluss er et gratis trafikksikkerhetskurs for unge mellom 18 og 25 år som nylig har fått førerkort. 18pluss-kurset består av tre moduler: Et besøk på Trafoen, en praktisk kjøreøvelse og et scenario som går ut på å komme først til et ulykkessted. Kursdeltakerne får erfare konsekvensen av høy fart gjennom kjøreøvelser på bane og de forsøker seg på glattkjøringsbanen. På ulykkesstedet blir deltakerne undervist i skadestedsbehandling og førstehjelp. Både Trafoen og 18pluss er en del av Agderfylkenes holdningsskapende tiltak som er ment å påvirke trafikantenes risikoforståelse og atferd. Tabell 10: Deltakere på Trafoen og 18pluss Antall deltakere Trafoen (inkl. 18pluss)

34 Personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Figur 31: Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Drept Meget alvorlig og alvorlig skadd Figuren ovenfor viser en oversikt over antall personer som er drept eller hardt skadd 22 i trafikken i Vest- Agder fra 2009 til Antall personer som er drept i trafikken i Vest-Agder har sunket fra 13 i 2009 til 3 i 2017 (foreløpige tall). Antallet hardt skadde sank fra 2009 til 2011, hvor tallet var på det laveste med 18 personer hardt skadde. Etter 2011 økte antallet frem til Deretter sankt antallet i 2015 før det i 2017 har nådd 33 (foreløpige tall) like mange som i Figur 32: Antall personer mellom år som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder Antall personer mellom år som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest- Agder Drept Meget alvorlig og alvorlig skadd Figuren ovenfor viser en oversikt over antall personer mellom 18 og 24 år som er drept eller hardt skadd 24 i trafikken i Vest-Agder fra 2009 til Tall for 2017 forelå ikke da disse tallene ble innhentet. Antall unge personer som er drept i trafikken i Vest-Agder har sunket fra 3 i 2009 til 2 i Antallet hardt skadde mellom 18 og 24 år i Vest-Agder i 2016 var 6 personer. 21 SSB tabell og 10209: 22 Med hardt skadde regnes de som er meget alvorlig og alvorlig skadd etter Statistisk sentralbyrås egne kategoriseringer. 23 SSB opplyser at tallene for 2017 er foreløpige. De endelige tallene forelå ikke da denne rapporten gikk til trykk. 24 Med hardt skadde regnes de som er meget alvorlig og alvorlig skadd etter Statistisk sentralbyrås egne kategoriseringer. 29

35 Ulykkeskategorier Figur 33: Kilde: SSB Ulkykkeskategorier Vest-Agder Annet 15 % Påkjøring bakfra 14 % Fotgjenger 9 % Utforkjøring 43 % Møteulykker 19 % I perioden utgjøre utforkjøringer 43 % av alle ulykker som forårsaket personskader og/eller dødsfall i Vest-Agder. Antall møteulykker (inkl. forbikjøringer) utgjorde 19 %, mens 14 % var påkjøringer bakfra. 9 % er fotgjengerulykker. I kategorien Annet, som utgjør 15 % finner vi bl.a. ulykker i samme kjøreretning, og ulykker i forbindelse med avsvinging. Tall for 2017 forelå ikke da disse tallene ble innhentet. 30

36 Refleksbruk Tabell 11: Refleksbruk i utvalgte fylker (kilde: Trygg Trafikk (2017)) Fylke Vest-Agder Andel som bruker 20 % 40 % refleks Andel på landevei 29 % 42 % Andel i sentrum 11 % 37 % Aust-Agder Andel som bruker 34 % 30 % refleks Andel på landevei 48 % 38 % Andel i sentrum 20 % 21 % Rogaland Andel som bruker 32 % 45 % refleks Andel på landevei 33 % 62 % Andel i sentrum 31 % 28 % Landsgjennomsnitt Andel som bruker 39 % 40 % refleks Andel på landevei 47 % 47 % Andel i sentrum 31 % 33 % Tallene som oppgir prosentandel som bruker refleks viser at Vest-Agder kommer vesentlig bedre ut i 2017, enn i Andelen som bruker refleks har doblet seg fra 20 % i 2016 til 40 % i Av alle fylkene i 2017, ligger Vest-Agder midt på treet, mellom kommunen med lavest prosentandel (Oslo 29 %) og kommunen med høyest prosentandel (Sogn og Fjordane) Landsgjennomsnittet ligger tilnærmet likt som i Vest-Agder med 39 %. 31

37 Aksetittel 8. Gods- og næringstransport på vei Gods- og næringstransport er med på å påvirke trafikkbildet i Vest-Agder. Særlig er forekomsten høy på E18/E39. Omfanget av tungtransport vil i stor grad være avhengig av økonomisk aktivitet, befolkningsvekst og næringsstruktur. Maritime og petroleumsrelaterte næringer er viktige og produktive næringer som er sterkt representert i både Kristiansand og Stavanger. Disse næringene er i stor grad avhengige av å transportere varer med betydelig volum og verdi, og det er svært kritisk at disse varene vil komme fram til riktig tid. Strekningen mellom Kristiansand og Stavanger er av den grunn en viktig transportåre for verdifulle varer som både skal eksporteres og fraktes ut på norsk sokkel. Økt vekst i økonomisk aktivitet, befolkning og inntekt fører også til økt forbruk som genererer mer godstransport i form av varer transportert inn til regionen. Som en følge av den høye veksten på Sør-Vestlandet har veksten i godstransport mellom Kristiansand og Stavanger vært svært høy de siste årene. Hvordan omfanget av gods-/næringstransport vil utvikle seg framover vil, i likhet med transportomfang for persontransport, påvirke nytten og hensiktsmessig dimensjonering av veien i tillegg til vedlikeholdskostnader. 25 Den totale godsmengden som er fraktet fra Oslo til fylkene på Sør- og Vestlandet var tonn i Cirka 15 % av disse fraktes til Buskerud, 9 % til Telemark, 17 % til Agder, 29 % til Rogaland og 30 % til Hordaland. I motsatt retning ble cirka tonn med gods fraktet fra fylkene til Oslo. 26 Nedenfor presenteres antall passeringer av tunge kjøretøy i fylkets bomstasjoner. Tunge kjøretøy defineres som kjøretøy med tillatt totalvekt over kg, herunder lastebiler, trekkvogner og busser. Figur 34: Tunge kjøretøy i Kristiansand Tunge kjøretøy i Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Trafikkoversikten over tunge kjøretøy i Kristiansand fordelt på årets måneder viser en svak økning på 2,2 % fra 2016 til I Kristiansand utgjorde tunge kjøretøy 6,1 % av totaltrafikken i Tilsvarende tall for 2016 var 5,9 % 27. Altså utgjør tunge kjøretøy cirka den samme andelen av totaltrafikken i Kristiansand som i Tallene er hentet fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS. 25 Ulstein et. al, (2015) Utfyllende samfunnsøkonomisk analyse av E39 Søgne-Ålgård. MENON-publikasjon nr. 15/ I Samferdselsstatistikken for 2017 kom oppga vi at tunge kjøretøy utgjorde 8,3 % av all trafikk i kristiansand. Det riktige tallet skulle være 5,9 % 32

38 Figur 35: Tunge kjøretøy i Lister Tunge kjøretøy Lister Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des I Lister har det ikke vært noen endring i antall tunge kjøretøy som passerer gjennom bomstasjonene fra 2016 til 2017 (0,0 %). Av den totale trafikken i Lister i 2017 utgjorde tunge kjøretøy 9,5 % av totaltrafikken, noe som er nøyaktig den samme andelen som i Mønsteret fordelt på månedene i året viser at tungbiltrafikken går ned i skolens ferier. Særlig for 2017 er dette tydelig. Fordelingen viser også at forekomsten av tungbiltrafikk er svært høy før jul. Tendensene er tilstede både i Lister og i Kristiansand. Tallene er hentet fra Lister Bompengeselskap AS. 33

39 9. Sjøtransport Vest-Agder har havnevirksomhet i kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Av disse er det Kristiansand havn som er regionens havn for gods- og ferjetrafikk. Kristiansand Havn Kristiansand Havn KF eier og drifter ferjeterminal, containerterminal, terminal for cruiseskip, våt- /tørrbulkterminal, stykkgodsterminal og offshore-/supplyterminal (OSP). Havna er en av de største containerhavnene i Norge. Gods- og containertransport Tabell 12: 20, 40 og 45 fots containere med og uten last Endring fra 2016 til 2017 u/last u/last u/last m/last u/last m/last u/last m/last 20 fots container 40 fots container 45 fots container Omregnet i TEU ,5 % -8,6 % ,7 % -17,4 % ,5 % - 12,6 % ,5 % -13,6 % Containere uten last, omregnet til TEU, har hatt en nedgang på 17,5 % fra 2016 til 2017, mens containerne med last har hatt en nedgang på 13,5 % samme periode. Figur 36: Antall TEU-containere TEU- containere Endring Kristiansand Havn ,7 % I tabellen ovenfor innebærer TEU-containere både containere med og uten last, og tallene oppgis i antall enheter. En container, slik det oppgis her, angir standard transportemballasje. I 2017 håndterte Kristiansand havn TEUs (med og uten last). Dette er en nedgang på 15 % fra fjoråret 2016 når havna opplevde tidenes beste resultater i antall TEUs. I løpet av en femårsperiode, fra 2012 til 2017, har økningen vært på 3,8 %. Tallene er fra Kristiansand Havn. 34

40 Figur 37: TEU Kilde: Kristiansand havn - Årsrapport 2017 Tabell 13: Kristiansand Havn Transportert vekt - tall fra 2012 til 2017 Losset Lastet Losset Lastet Godsmengde i TEU-containere (tonn) Godsmengde i TEU-containere (tonn) Sum TEUcontainere med og uten last (enheter) Sum TEUcontainere med og uten last (enheter) Endring fra ,8 % ,7 % ,0 % ,3 % Tabellen over oppgir transportert vekt gjennom Kristiansand havn. Tabellen viser en nedgang i både innførsel og utførsel av TEU-containere fra Fra 2012 til 2017 har utførselen av godsmengden i TEU-containeren økt med 5 %. 35

41 Ferjetransport Tabell 14: Ferjeterminal Endring Antall anløp ,2 % Passasjerer voksne ,4 % Passasjerer barn ,4 % u/16 år Personbiler ,6 % Camp/Bobil ,4% Buss ,4 % Lastebil inkl ,2 % løshengere Gods (tonn) ,6 % 1,23 millioner passasjerer reise med ferje i Tabellen ovenfor viser at Kristiansand Havn har hatt en svak nedgang i antall passasjerer og antall personbiler fra Antall tonn gods har økt med 5, 6 % fra 2017 til Tallene er fra Kristiansand Havn. 36

42 10. Kollektivtransport - Buss Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) er administrasjonsselskap for kollektivtrafikken på Agder. AKT forvalter og disponerer belønningsmidler til drift av busstilbudet i Kristiansandsregionen. Figur 38: Trasékart Agder. Hentet fra AKT Figur 39: Tall fra AKTs årsrapport Endring Kristiansandsområdet 28 Vest-Agder (unntatt Kristiansandsregionen) Sum Vest-Agder Ordinære ,4 % passasjerer Skolereiser ,2 % Totalt ,7 % Ordinære ,3 % passasjerer Skolereiser ,2 % Totalt ,5 % Ordinære ,2 % passasjerer Skolereiser ,8 % Totalt ,2 % 28 Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla 37

43 passasjerreiser i Vest-Agder i 2017 utgjør en økning på 3,2 % ( reiser) fra 2016 til Det er en økning i antall passasjerer både i Kristiansandsregionen (3,4 %) og i resten av fylket (0,5 %). 72 % av de ordinære passasjerreisene finner sted i Kristiansandsregionen. Tallene er basert på antall påstigende, uavhengig av betalingsmiddel. I Agder er det flest antall passasjerer er det på strekningen Arendal-Kristiansand. Linje 100, Arendal- (Fevik)-Grimstad-Lillesand-Kristiansand, har hatt en økning i passasjerer på 63 prosent fra 2013 til Nest høyeste antall passasjerer reiser på strekningen Kristiansand-Farsund og færrest reiser på strekningen mellom Lyngdal og Flekkefjord. Figur 40: Utvikling i rute 100, Arendal-Kristiansand Linje 100 Arendal-Kristiansand Linje 100, Arendal-Kristiansand, har hatt en total økning på 63 % fra Økningen har i hovedsak skjedd fra I løpet av det siste året, fra 2016 til 2017 har økningen vært 3 %. 38

44 11. Kollektivtransport - Jernbane Sørlandsbanens hovedakser blir definert som strekningene Oslo-Kristiansand og Kristiansand-Stavanger. Vest-Agder har følgende togstasjoner fra øst til vest: Vennesla, Kristiansand, Nodeland, Breland, Marnardal, Audnedal, Snartemo, Storekvina, Gyland og Sira. For Vest-Agder har toget rolle som både lokal-, regional- og fjerntogfunksjon. Toget er en regional forbindelse mellom Stavanger og Kristiansand og gir også en effektiv kollektivforbindelse mellom regioner i vest til/fra Kristiansand. Toget dekker også arbeids- og utdanningspendlere behov for daglige reiser til Kristiansand og mellom kommunene. Sørlandsbanen er en viktig forbindelse for lengre reiser fra Stavanger via Kristiansand (og Grenland) mot Oslo. Her har toget en fjerntrafikkfunksjon. For vestre deler av Vest-Agder er det viktig at man ser strekningen Stavanger Oslo i sammenheng. På aksene Oslo-Kristiansand og Kristiansand-Stavanger konkurrerer jernbanen med bil og buss på reisetid. NSB Regiontog på Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger var det 5 prosent færre kunder i 2017, sammenlignet med Totalt er det registrert passasjerer mellom Oslo og Stavanger i perioden. Kilde: NSB (2017)