Høringsutkast: 7. september 2015 Regional plan for samferdsel Vest- Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsutkast: 7. september 2015 Regional plan for samferdsel Vest- Agder 2015-2020"

Transkript

1 Høringsutkast: 7. september 2015 Regional plan for samferdsel Vest- Agder Samferdselsseksjonen september 2015 i

2 Fotokreditering forside øverst fra venstre: Lasse Moen Sørensen, Kristin Søndersrød Ose, Marit Vatn Jensen, Elisabeth Hording Mathisen Samferdselsseksjonen, Regionalavdelingen Vest-Agder fylkeskommune 2015 Adresse: Tordenskjoldsgate 65 Postboks 517 Lundsiden 4605 Kristiansand Hjemmeside: E-post ii

3 Innhold Figurliste... vi 1. Formål, bakgrunn og innhold Formål Bakgrunn Planens innhold Overordnede føringer Nasjonale føringer Nasjonal transportplan Nasjonal havnestrategi Meld. St. 25 ( ) På rett vei - Reformer i veisektoren Regionale føringer Regionplan Agder Regional transportplan Agder Regional planstrategi for Vest-Agder Økonomiplan Vest-Agder fylkeskommune Regional plan for Kristiansandsregionen Bymiljøavtale for Kristiansandregionen Regional utvikling Status og utviklingstrekk... 5 Demografi... 6 Næringsutvikling... 8 Sysselsatte og arbeidsledighet... 8 Pendlestrømmer Transportsystemet Transportkorridorer i tilknytning til Vest-Agder Standard på transportsystemet Veistandard Jernbanestandard Ferjesamband på fylkesvei Gang- og sykkelveistandard Transportmiddelfordeling, transportbehov og ressurser, trafikkmengde og trafikkutvikling Transportmiddelfordeling Transportbehov og -ressurser Trafikkmengde...17 iii

4 4.3.4 Trafikkutvikling Transport og miljø Areal- og transportplanlegging Transport og kommunikasjon Trafikkulykker Drepte og skadde i trafikken Sammenheng mellom trafikkmengde og trafikksikkerhet Organisering og utfordringer innen samferdsel Organisering av veisektoren - Transportreformen Samferdselsutfordringer Overordnede målsetninger og strategier Overordnede målsetninger for samferdselssektoren i Vest-Agder Målkonflikter Overordnede strategier Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet på nasjonalt og regionalt nivå Trafikksikkerhet i Vest-Agder Målsetning Strategi Kollektivtransport Målsetninger Overordnede strategier Gange og sykkel Gange og sykkel på nasjonalt og regionalt nivå Gange og sykkel i Vest-Ager Målsetning Strategi Veinett Veinett på nasjonalt og regionalt nivå Fylkesveinettet i Vest-Agder Målsetning Strategier Godstransport Godstransport og nasjonalt og regional nivå...44 Godstransport på vei...44 Godstransport via bane...44 Godstransport via sjø...44 iv

5 11.2 Godstransport i Vest-Agder Målsetning Strategier Miljø og klima Miljø og klima nasjonalt og regionalt...48 Nasjonal politikk...48 Følger av klimaendringene Miljø og klima i Vest-Agder...49 Miljø...49 Klima Målsetning Strategier Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt og regionalt nivå Risiko og sårbarhet knyttet til ulike samferdselsområder i Vest-Agder Samferdselsseksjonens beredskapsplan og kriseorganisasjon Målsetning Strategier Havn Nasjonal og regional satsing på havn Havner i Vest-Agder...55 Kristiansand havn...55 Farsund havn...58 Mandal havn...59 Kvinesdal havn...60 Lindenes havn...60 Flekkefjord havn...60 Lyngdal havn...61 Søgne havn Målsetning Strategier Lufthavn Veien videre Referanser Handlingsprogram...68 Vedlegg 1: Handlingsprogram for samferdsel i v

6 Figurliste Figur 1: Kommuner i Vest-Agder... 5 Figur 2: Innbyggertall fordelt på regioner... 6 Figur 3: Befolkningsvekst i Vest-Agder (Kilde: SSB)... 7 Figur 4: Befolkningsprognoser for regioner i Vest-Agder (Kilde: PANDA)... 7 Figur 5: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn, alder og næring (Kilde: SSB - Tabell: 07984)... 8 Figur 6: Pendlerstrøm - kommuner i Vest-Agder 2014 (Kilde: PANDA)...10 Figur 7: Pendlingsstrømmer Vest-Agder (Kilde: PANDA)...11 Figur 8: Nasjonale og utenlands transportkorridorer (Kilde: NTP ( ) s. 240)...13 Figur 10: Transportmiddelfordeling (Kilde: RVU 2013/2014)...15 Figur 10: Trafikk i 2014 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder (Kilde: SVV)...17 Figur 11: Veitrafikkutvikling (Kilde Statens vegvesen og Oslo Economics)...19 Figur 12: Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter ettårig alder og politidistrikt (Kilde: SSB - Tabell: 08259)...22 vi

7 1. Formål, bakgrunn og innhold 1.1 Formål Regional plan for samferdsel Vest-Agder følger opp Regionplan Agder 2020 og hovedformålet er å etablere en strategisk overbygning for å samordne fylkeskommunens ansvarsområder i en felles plan og å kunne se virkemidlene under de forskjellige samferdselsområdene i sammenheng. Samferdselsplanen vil også være et strategisk innspill til Nasjonal transportplan. 1.2 Bakgrunn Revidert planprogram for regional plan samferdsel i Vest-Agder ble lagt fram i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (SAM-utvalget), (sak 20/13) og i Fylkesutvalget (sak 28/13) som gjorde følgende vedtak: I samsvar med plan- og bygningslovens 8-3, 2. ledd, fastsettes revidert planprogram datert som planprogram for regional plan samferdsel. Hensikten bak samferdselsplanen er å følge opp nasjonale og regionale styringsdokumenter, samt behovet for å lage en plan som inkluderer det nye fylkesveinettet som ble endret etter siste forvaltningsreform i Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært SAM-utvalget, som har fulgt arbeidet underveis gjennom orienteringer og meldinger. Av planprogrammet, som ble vedtatt i Fylkesutvalget (sak 28/13), fremgår det at enkelte emner, av kapasitetshensyn, vil få en mer sentral rolle i samferdselsplanen enn andre. I tilknytning til samferdselsområdene trafikksikkerhet, kollektivtransport og fylkesveinett, er det utarbeidet følgende dokumenter: - Handlingsprogram for fylkesveg Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene I tillegg til disse nevnes også følgende planer ettersom de har tilhørighet til større samferdselsområder og er gjeldene på sine områder: - Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder Handlingsprogram for fylkesveg Vest-Agder fylkeskommune - Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene Universell utforming, Bra for alle Nødvendig for noen. Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming i Vest-Agder ROS Agder - Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder (2011) - Energiplan Agder (2007) 1.3 Planens innhold Samferdselsplanen vil gi en kort beskrivelse av overordnede føringer, deretter gis et informativt inntrykk av regional utvikling og transportsystemet som samlet gir et godt bilde av samferdselssektoren og dens utfordringer. Deretter gjøres det det rede for planens overordnede målsetninger og strategier. Planen deles så opp etter hvert enkelt samferdselsområde, hvor det gis det en generell beskrivelse av området med tilhørende utfordringer, målsetninger og strategier. Avslutningsvis gis det en oversikt over videre arbeid, handlingsplan og referanseliste. 1

8 2. Overordnede føringer Under følger et utvalg av de viktigste nasjonale og regionale føringene for samferdselsplanen. 2.1 Nasjonale føringer - Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk og legger grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv bruk av virkemidler og styrket samspill mellom transportformene. Nasjonal transportplan gjelder for en tiårsperiode 1 og revideres hvert fjerde år. Nåværende transportplan ble lagt frem 12. april 2013 og er gjeldende for perioden Noen av hovedtrekkene i gjeldende transportplan er; å legge opp til en politikk der avstandskostnadene mellom byene og landsdelene reduseres tiltak som bidrar til regionforstørrelse og mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. mer godstransport over på sjø og bane Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. - Nasjonal havnestrategi Nasjonal havnestrategi ble lansert 21.januar 2015 og er regjeringens strategi for effektive havner som kan bidra til å få mer gods over på sjø. For å kunne tilrettelegge for effektive og konkurransedyktige logistikkpunkt vil regjeringen satse på å legge til rette for sterkere og mer robuste havner gjennom havnesamarbeid og å utvikle et regelverk for havnekapital som igjen tilrettelegger for markedsorienterte havner til det beste for sjøtransporten. - Meld. St. 25 ( ) På rett vei - Reformer i veisektoren Meld. St. 25 ( ) er en del av et omfattende reformarbeid i transportsektoren, både på overordnet nivå med Nasjonal transportplan og i ulikt omfang i sektorene vei, bane, kyst og luftfart. Meldingen gir en presentasjon av et nytt utbyggingsselskap for vei, med oppgaver, portefølje, finansiering og selskapsform. Meldingen gir også et rammeverk for offentlig-privatsamarbeid (OPS) i transportsektoren, og omtaler bompengereformen som omfatter omorganisering av bompengeselskapene og utstederrollen, rentekompensasjonsordning for bompengelån, endringer i Statens vegvesens oppgaver og gjennomgang av takst- og rabattsystemet 1 Neste NTP vil gjelde i en tolvårsperiode fra

9 2.2 Regionale føringer - Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 ble vedtatt av fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder i juni Planen er overordnet og gir retning på viktige satsingsområder i Agder. Hovedsatsingsområdene er scenarier som samfunnsbeslutninger skal måles opp mot. I henhold til plan og bygningsloven skal Regionplan Agder følges opp gjennom et handlingsprogram som legges frem for fylkestingene i begge fylker hvert år. Regionplan Agder 2020 har følgende fem hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet. - Regional transportplan Agder Gjennom de senere årene har Aust-Agder og Vest-Agder vært godt samordnet og stått for felles prioriteringer innen samferdsel ovenfor nasjonal myndigheter. Regional transportplan Agder (RTP), som ble vedtatt i begge Fylkesting , oppsummerer de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i begge fylker for å løse dagens transportbehov og for å møte morgendagens utfordringer. Regional transportplan er Agders hovedinnspill til Nasjonal transportplan og legger grunnlaget for en kontinuerlig samordnet regional politikk som styrker landsdelen og legger til rette for vekst og utvikling. Bakteppet for regional transportplan er hvordan landsdelen kan utvikles som en attraktiv region hvor det legges til rette for ønsket vekst og utvikling og det settes fokus på hva som må løses av utfordringer for å få et transporttilbud som oppleves som effektivt, forutsigbart, sikkert og miljøvennlig. - Regional planstrategi for Vest-Agder Samferdselsplanen inngår i Regional planstrategi for Vest-Agder , som er fylkets første regionale planstrategi og redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter, og tar stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Regional planstrategi har Samferdsel og kommunikasjon som ett av seks hovedtemaer og beskriver detaljerte planbehov for sektoren. - Økonomiplan Vest-Agder fylkeskommune Samferdselsområdet er høyt prioritert i Vest-Agder fylkeskommunes budsjett. I tillegg til kontinuerlig satsing på drift og vedlikehold av veier, settes det av betydelige midler til nye investeringer i fylkesveier i gjeldende økonomiplanperiode. Rammene for kollektivtransporten er også styrket i perioden

10 - Regional plan for Kristiansandsregionen Regional plan for Kristiansandsregionen er en felles overordnet arealplan for kommunene i Kristiansandsregionen. Planen inneholder enkelte bindende bestemmelser for kommunenes planlegging og legger til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele regionen. Det overordnede målet lyder: Gjennom en felles forpliktende arealpolitikk skal en legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele Knutepunkt Sørlandet regionen. - Bymiljøavtale for Kristiansandregionen Det arbeides med det som skal bli en Bymiljøavtale for Kristiansandregionen. En Bymiljøavtale skal være en helhetlig plan for transport i byområdene og omfatter vei, kollektiv, sykkel og gange samt eventuelt jernbane. Avtalen er tenkt å dekke de syv knutepunktskommunene og skal være et samarbeid mellom kommunene, Statens Vegvesen og de to fylkeskommunene. Areal- og transportutvalget (ATP) er rådgivende organ for arbeidet som ledes av en styringsgruppe. Målsetningen er nullvekst for personbiltrafikken. Økningen i persontrafikken skal tas av kollektiv, sykkel og gange. 4

11 3. Regional utvikling Samferdsel er et av fylkeskommunens viktigste virkemidler for å nå målene om styrket regional utvikling og å bidra til iverksetting av nasjonal politikk. Samferdselsutformingen har blant annet betydning for befolkningsutvikling, regionforstørrelse, arealplanlegging, byutvikling, næringsutvikling, arbeidsmarkeder, pendlingsmuligheter, klimautslipp, folkehelse, turisme m.m. Gjennom rollen som regional utviklingsaktør bidrar fylkeskommunen til ønsket samfunnsutvikling ved samarbeid om konkrete prosjekter, uttalelser til kommunale planer og veiledningsrollen overfor kommunene. I en regional sammenheng er samferdsel og transport nært knyttet til både arealplanlegging, folkehelse og miljøutforming. For å kunne se samferdselssektorens rolle i sammenheng med regional utvikling presenteres her fylkets generelle status og utviklingstrekk, i lys av demografi, befolkning, sysselsetting og pendling. 3.1 Status og utviklingstrekk Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge og dekker et areal på 7276,4 km 2. Kystlinjen på 709 km strekker seg fra Åna Sira, ved grensen mot Rogaland, til grensen mot Aust-Agder. Fylket har 15 kommuner og nærmere 90 % av fylkets befolkning bor i kystkommunene. Pr. 1. januar 2015 var innbyggertallet , noe som utgjør en økning på 1,3 % fra Figuren nedenfor viser fylkets kommuneinndeling. Figur 1: Kommuner i Vest-Agder 5

12 Demografi Demografi beskriver fylkets befolkning og er viktig for å danne et grunnlag for fylkets transportbehov både i dag og for fremtiden. I samferdselsplanen er det lagt vekt på befolkningsveksten som har vært og befolkningsprognoser for fremtiden, næringsutvikling og sysselsetting i fylket samt pendling. Endringer i folketall og bosettingsmønster er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for transportetterspørselen. Regioninndeling og befolkning Vest-Agder kan deles i følgende tre regioner: Kristiansandsregionen: Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. Lindesnesregionen: Mandal, Marnardal, Åseral, Audnedal og Lindesnes. Listerregionen: Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal. Figur 2: Innbyggertall fordelt på regioner 14 % 20 % 66 % Kristiansandsregionen Lindesnesregionen Listerregionen Av fylkets innbyggertall, på personer, er 66 % ( personer) bosatt i Kristiansandsregionen, mens 20 % ( personer) er bosatt i Listerregionen og 14 % ( personer) bor i Lindesnesregionen. Befolkningsveksten i Norge i dag er høyere enn beregninger viste for en tid tilbake. Siden 1980-tallet har Kristiansandsregionen hatt en tilvekst på 44 %. Tilsvarende tall for Lindesnesregionen er 22 %, mens Listerregionen har 9 %. Generelt kan det sies at befolkningsutviklingen i hele Vest-Agder er økende, men vesentlig størst i byene Kristiansand, Mandal og Lyngdal. Dette er i samsvar med det nasjonale bildet hvor det er relativt tydelig at det er de store by- og bygdeområdene som vokser mest. 6

13 Figur 3: Befolkningsvekst i Vest-Agder (Kilde: SSB) Befolkningsvekst i Vest-Agder Kristiansandregionen Lindesnesregionen Listerregionen Vest-Agder Figuren over viser utviklingen i befolkningsvekst for Vest-Agder fra 1965 til 2015 fordelt på de ulike regionene. Denne vektfordelingen viser at Kristiansandsregionen utgjør det meste av den totale veksten i fylket. Figuren nedenfor viser befolkningsprognoser for fylkets regioner i fremtiden. Her vises økningen pr. tiår. Fra 2020 til 2050 er befolkningen i fylket ventet å vokse med personer, noe som utgjør 42 % økning. Her er det nok engang tydelig at Kristiansandregionen vil stå for den største befolkningsveksten i fylket. Figur 4: Befolkningsprognoser for regioner i Vest-Agder (Kilde: PANDA) Befolkningsprognoser for regioner i Vest-Agder

14 Dersom vi regner ut fra 2015 og fremover vil den totale befolkningen i Vest-Agder ligge på omtrent personer i 2050 i følge prognosen, noe som innebærer en økning på 51 % fra befolkningsmengden i Befolkningsmengden i Kristiansandsregionen er beregnet å øke med 60 % fra , mens Lindesnesregionen vil øke med 46 % og Listerregionen vil øke med 25 %. Befolkningspresset vil komme langs kysten, og særlig rundt Kristiansandsområdet. En annen variabel som er av betydning når det gjelder demografiske endringer er den økende andelen eldre. Befolkningsprognoser viser at andelen i fylket mellom år, går fra å være ca. 7 % av den totale befolkningen i fylket i 2020, til å utgjøre ca. 17 % av befolkningen i Andelen eldre mennesker i samfunnet setter blant annet større krav til kollektivtransport og universell utforming. Betydningen av regionforstørring har fått økt oppmerksomhet både regionalt og nasjonalt. I Nasjonal transportplan oppgis Kristiansandregionen som ett av områdene med størst vekst i landet. Videre fremkommer det at uten nye tiltak forventes en stor del av befolkningsveksten å komme i storbyregionene, noe som vil forsterke kapasitetsutfordringene i transportsystemet der belastningen allerede er størst. En ytterligere utfordring er at en stor andel av personreisene som gjøres i fylket er arbeidsreiser, noe som innebærer at transporten skal avvikles innenfor relativt korte tidsintervaller morgen og ettermiddag. Næringsutvikling Vest-Agder er en del av en eksportrettet industriregion, som er ledende innen energi og teknologi. Fylket har også sterk gründervirksomhet. I 2013 ble Vest-Agder oppgitt som Norges viktigste eksportfylke for bearbeidede industrivarer som maskiner, metaller og instrumenter. Næringsutvikling, eksport og sysselsetting setter blant annet krav til utformingen av både person- og godstransport. I tillegg regnes etablering av arbeidsplasser som en av de viktigste drivkreftene knyttet til regional utvikling. Videre anses god standard på persontransport, som viktig for næringslivets muligheter for å tiltrekke og beholde arbeidskraft. Sysselsatte og arbeidsledighet Vest-Agder fylke har sysselsatte personer pr. 4 kvartal Av befolkningen i aldersgruppen mellom år i Vest-Agder, er 67,2 % sysselsatt pr. 4. kvartal i Tabellen på neste side viser antall sysselsatte personer i Vest-Agder, fordelt på hvilke næringer de tilhører, pr. 4. kvartal i Tabell 06445: Andel sysselsatte i befolkningen pr. 4. kvartal, etter bosted, kjønn og alder (%) (K). 8

15 Figur 5: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn, alder og næring (Kilde: SSB - Tabell: 07984) Sysselsetting etter næring 2014 Vest-Agder Den største sysselsettingssektoren i Vest-Agder er helse- og sosialsektoren, tett fulgt av industri og varehandel inkludert reparasjon av motorvogn. Det har vært nedgang i industrisysselsettingen i fylket, mens det innen helse, bygg og anlegg, offentlig administrasjon og undervisning har vært vekst. NAV Vest-Agder offentliggjør statistikk om arbeidsledigheten i Vest-Agder i en egen pressemelding ved utgangen av hver måned. I mai måned 2015 utgjorde antallet arbeidsledige 3,1 % av arbeidsstyrken noe som er 0,4 % høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Arbeidsledigheten i mai måned 2015 var høyest i Flekkefjord kommune (3,9 %), Kristiansand kommune (3,5 %) og Songdalen kommune (3,4). Det er flest ledige med bakgrunn fra bygg og anlegg, industriarbeid, og butikk og salgsarbeid. Lavest ledighet, pr. mai 2015, ble registret i Sirdal (0,1 %), Audnedal (1 %) og Farsund (1,7 %). Til sammenligning lå årsgjennomsnittet for arbeidsledighet i Vest-Agder på 2,7 % i 2013 og 2,9 % i Tallene ligger svært likt det nasjonale gjennomsnittet som lå på 2,6 % i 2013 og 2,8 % i

16 Pendlestrømmer Bevegelser mellom bosted og arbeidssted er nyttig å ta i betraktning når det kommer til byog tettstedsforming, regional politikk og transportbehov. God infrastruktur kan blant annet forstørre en bo- og arbeidsmarkedsregion, ved å legge til rette for større grad av pendling på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Åpningen av den nye firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009 har bidratt til en kraftig økning i pendlingen mellom Vest- og Aust-Agder. Den største strømmen går fra Aust-Agder til Vest-Agder. De største forandringene ser vi naturlig nok på aksen Kristiansand-Lillesand-Grimstad-Arendal, noe som viser hvilken betydning gode veiforhold har for pendling over både kommune-, og fylkesgrenser. Nye E18 har stor betydning for det regionale bo- og arbeidsmarkedet, ettersom den har redusert reisetiden mellom viktige byer på Agder betydelig. Det er ventet at utbyggingen av E39 vil ha samme innvirkningen på pendlingen vestover. Figur 6: Pendlerstrøm - kommuner i Vest-Agder 2014 (Kilde: PANDA) Kommune Arbeider i egen kommune Pendler innen fylket Pendler ut av fylket Kristiansand 83 % 7 % 10 % Mandal 64 % 26 % 10 % Farsund 72 % 17 % 11 % Flekkefjord 73 % 11 % 16 % Vennesla 43 % 48 % 9 % Songdalen 33 % 60 % 7 % Søgne 41 % 51 % 8 % Marnardal 40 % 52 % 8 % Åseral 66 % 22 % 11 % Audnedal 52 % 40 % 9 % Lindesnes 51 % 40 % 9 % Lyngdal 68 % 23 % 9 % Hægebostad 56 % 39 % 6 % Kvinesdal 62 % 25 % 12 % Sirdal 82 % 3 % 15 % Tabellen ovenfor viser hvor mange i fylkets kommuner som arbeider i bostedskommunen, pendler til andre kommuner i fylket og som pendler til kommuner utenfor fylket. Størst andel sysselsatte som arbeider i bostedskommunen finner vi i Kristiansand og Sirdal, tett fulgt av Flekkefjord og Farsund. Minst andel som arbeider i bostedskommunen befinner seg i Songdalen, Marnardal og Søgne. Størst andel sysselsatte som pendler ut av fylket befinner seg i Flekkefjord, Sirdal og Kvinesdal. Pendlingsstrømmene i fylket kan sees i tabellen på neste side. 10

17 Figur 7: Pendlingsstrømmer Vest-Agder (Kilde: PANDA) Bostedskom mune Arbeidskommune Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Resten av landet Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebosta d Kvinesdal Sirdal Resten av landet Tabellen overfor viser pendlingsstrømmer etter arbeids- og bostedskommune for Vest-Agder fylke i Tabellen viser at kommunen som har størst innpendling fra andre kommuner er Kristiansand. Den største pendlerstrømmen til Kristiansand kommer fra Vennesla (2979 personer) og Søgne (2197 personer). Pendlerstrømmen som pendler fra Kristiansand pendler til Songdalen (941 personer), Vennesla (834 personer) og Søgne (676 personer). 11

18 4. Transportsystemet Et transportsystem er komplekst og sammensatt ettersom det består av en rekke elementer som blant annet av veidekke og ulike fremkomstmidler - som jernbane, kjøretøy på vei, ferjer, fly, buss og sykkel. Fylkets transportsystem skal legge til rette for god mobilitet for befolkning og næringsliv og gi muligheter for verdiskaping. For å oppnå dette kreves god arealplanlegging og transportsystemet skal i tillegg være universelt utformet, slik at det kan benyttes av alle. Transportkorridorer og knutepunkt er sentrale for å se ulike transportformer i sammenheng, og er derfor viktig i regional transportplanleggingen. Utvikling av en infrastruktur som fremmer trafikksikkerhet, overgang til miljøvennlig transport, fremkommelighet og et transportsystem som er tilgjengelig for alle, er viktig for et helhetlig transportsystem hvor transportformene sees i sammenheng. Infrastrukturens betydning for å kunne tilby en effektiv, enkel og attraktiv kollektivtransport er omtalt i Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder , som også beskriver strategier for samvirke mellom kollektivtransport, gange og sykling. Nøkkelen til en effektiv utnyttelse av samferdselsnettet ligger blant annet i effektive overganger mellom ulike transportformer, såkalte intermodale transportknutepunkter.. Det vises her til Regional transportplan Agder for bredere oversikt over de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i begge Agder-fylkene for å løse dagens transportbehov og for å møte morgendagens utfordringer. 4.1 Transportkorridorer i tilknytning til Vest-Agder Nasjonal transportplan ( ) har definert åtte nasjonale transportkorridorer og syv utenlandskorridorer. Korridorene med tilknytning til Vest-Agder er; nr. 3 (Oslo Grenland Kristiansand Stavanger), nr. 4 (Stavanger Bergen Ålesund Trondheim), nr. 5 (Oslo Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø) og U3 (Sørlandet Danmark og kontinentet Europa). Korridor 3 innbefatter E18, E39, Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, Kjevik lufthavn, Kristiansand havn og øvrige havner langs kysten. I korridor 4 utgjør Rv. 9 gjennom Setesdal en viktig tilknytningsvei fra Kristiansand til Rv. 134 og Vestlandet. Transportkorridor 5 omfatter E134 og Rv. 41. I tillegg er Kristiansand et knutepunkt mellom nasjonal transportkorridor 3 og U3 både øst- og vestover. U3 er definert rundt ferjesambandet Kristiansand Hirtshals, som knytter sammen E39 mellom Kristiansand og Trondheim (Kyststamveien) med E39 fra Hirtshals til Nørresundby nord for Ålborg, og videre til (og fra) det europeiske motorveinettet. Gjennomføring av de åtte nasjonale transportkorridorene har avgjørende betydning for å utvikle et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem. 12

19 Figur 8: Nasjonale og utenlands transportkorridorer (Kilde: NTP ( ) s. 240) 4.2 Standard på transportsystemet Tiltak for en bedre standard på transportsystemet bør bygges på grunnlag av en kartlegging av dagens standard. Her presenteres derfor en redegjørelse for standarden på vei, jernbane, ferjesamband på fylkesveiferje, gang- og sykkelvei, jf. Planprogrammet kap Kollektivtransportperspektivet er utelatt da det dekkes av regional kollektivtransportplan Veistandard Veistandarden har stor betydning for både fremkommelighet og trafikksikkerhet, spesielt på hovedfartsårer hvor det er mye trafikk og i tillegg stor risiko for møteulykker. Fylkesveinettet i Vest-Agder består av en rekke veier med varierende standard og utfordringer, for eksempel har enkelte kommuner store deler gruslagt fylkesvei, mens det i bykjernene ofte oppstår kødannelser. I tillegg kan det påvises betydelig forfall på enkelte fylkesveier i Vest-Agder. I rapporten Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesveinettet fra 2013 oppga Statens vegvesen at det er registrert et samlet behov på om lag 2,5 mrd. kr. for å fjerne forfall og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesveinettet i Vest-Agder. Av dette er om lag 890 mill. kr. knyttet til veioverbygningen (veifundament og veidekke) og om lag 900 mill. kr. til veiutstyr og miljøtiltak. Det er også stort behov knyttet til drens- og avløpsanlegg, om lag 310 mill. kr.. Behovet knyttet til bruer er om lag 290 mill. kr.. I tillegg er det registrert behov på om lag 145 mill. kr. for å fjerne forfall og gjøre nødvendig oppgradering på fylkesveitunneler i Vest-Agder. I 2014 ble fylkeskommunes drift- og vedlikeholdsbudsjett til fylkesveier styrket med 23,1 mill. kr. i I tillegg til det satt av 9,4 mill. kr. til fornyelse av veifundament og utstyr på investeringsbudsjettet. Bevilgninger pr. km vei sammenlignet med andre fylkeskommuner i Region sør, viser at Vest-Agder fylkeskommune lå på nivå med Aust-Agder og Telemark, men betydelig under Vestfold og Buskerud. 13

20 4.2.2 Jernbanestandard Jernbanen i Norge står generelt ovenfor store utfordringer og har hatt problemer knyttet til infrastruktur, kapasitet og vedlikehold. For Vest-Agder er det Sørlandsbanen som er sentral og utgjør et viktig bindeledd på strekningene Oslo-Kristiansand og Kristiansand-Stavanger. Nøkkeltall for det norske jernbanenettet pr. januar 2015 oppgir at Sørlandsbanen (fra Drammen til Stavanger) er 546 km lang, har 45 stasjoner, 127 planoverganger, går gjennom 190 tuneller og over 497 bruer. Jernbaneverket oppgir at Sørlandsbanen gjennomgående har en god sporstandard. I desember 2014 ble rutetilbudet på Sørlandsbanen forbedret for å gjøre jernbanen mer attraktiv, noe som bidrar til å gi jobbpendlere en bedre hverdag og for å styrke bo- og arbeidsregioner langs Sørlandsbanen, men det finnes fortsatt store utviklingsmuligheter. Banens godstrafikk kan økes vesentlig med kjøring av flere og lengre tog, dersom det legges til rette for flere og lengre kryssingsspor og styrket strømforsyning. I vår region er fokuset rettet mot en fremtidig kobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og utvikling av Sørvestbanen (Kystnærbane). Jernbaneverket har igangsatt arbeidet med KVU for vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen (KVU Grenlandsbanen). Oppdragsbrevet ble gitt , og departementet ber om ferdigstillelse av rapporten innen 1. april Sammen har fylkeskommunene Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Vest-Agder og Rogaland etablert Jernbaneforum Sør som arbeider for en høyest mulig prioritering av jernbaneutbyggingen i regionen Ferjesamband på fylkesvei Vest-Agder fylkeskommune har driftsansvaret for to ferjesamband i fylket; Fs 919 Abelnes Andabeløy og Fs 469 Launes Kvellandstrand i Flekkefjord. For begge ferjer har det vært gjennomført anbudskonkurranser - den siste i 2013 med oppstart Kontrakten gikk til AS Flekkefjords Dampskipsselskap for følgende perioder; - Fs 919 Abelnes Andabeløy for en periode på seks år med opsjon på ytterligere ett år - Fs 469 Kvellandstrand Launes for en periode på tre år med en opsjonsmulighet på ytterligere inntil fire år. De ulike avtalelengdene har sammenheng med usikkerhet rundt prosjektet Hidra fastlandsforbindelse som ennå ikke har fått sin endelige avklaring. For ytterligere detaljer om drift av ferjesambandene på fylkesveiene vises det til driftskontrakten mellom Vest-Agder fylkeskommune/statens vegvesen og ferjeselskapet Gang- og sykkelveistandard I løpet av senere tid har behovet for en ny type infrastruktur for sykling i fylket meldt seg og behovet gjør seg særlig gjeldene i tett befolkede områder. Spesielt langs hovedårene inn mot sentrum er det behov for sammenhengende sykkelveier med større bredde og økt fremkommelighet. Slike sykkelveier omtales gjerne som sykkelekspressveier, og vil kunne tilby pendlere et attraktivt og effektivt alternativ til bil. Pr planlegges en sykkelekspressvei som vil strekke seg fra E18 ved Kristiansand Dyrepark til Andøya i Ytre Vågsbygd i planfasen. Handlingsprogram for fylkesvei viser at det drives en kontinuerlig utvikling av driftskontraktene for veinettet, inkludert gang- og sykkelanlegg. Kombinert med styrket kontroll og oppfølging av kontraktene skal dette føre til stadig forbedret drift og vedlikehold. Fylkeskommunen og kommunene prioriterer samtidig bygging av anlegg for gående og 14

21 syklende, noe som også bidrar til en standardheving for brukerne, samt stadig større områder med sammenhengende sykkeltraseer. 4.3 Transportmiddelfordeling, transportbehov og ressurser, trafikkmengde og trafikkutvikling En kartlegging av fylkets transportfordeling og trafikkmengder vil bidra til å danne et helhetlig bilde av samferdselssektoren i Vest-Agder og fremtidig trafikkutvikling. De siste tiårene har det skjedd store endringer i måten vi reiser og beveger oss på. Særlig fritidsreisene har økt mye. Utviklingen henger blant annet sammen med økonomisk vekst og befolkningsutvikling. Økonomisk vekst gir større behov både for person- og godstransport og generelt god økonomi og bedre betalingsevne gir mulighet til å reise oftere og mer effektivt Transportmiddelfordeling Det foreligger ikke tall for transportfordelingen i Vest-Agder alene, men ut fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014, vet vi at transportmidlene på landsbasis og i Kristiansandsområdet fordeler seg som følger: Figur 9: Transportmiddelfordeling (Kilde: RVU 2013/2014) Kristiansand Til fots 21 % 21 % Sykkel 10 % 5 % Bilfører 51 % 55 % Bilpassasjer 8 % 8 % Kollektivt 8 % 10 % MC/Annet 2 % 1 % Landsbasis Fra figuren ovenfor ser vi at Kristiansandsregionen skiller seg ut med dobbelt så høy andel reisende på sykkel, som gjennomsnittet i landet. Kristiansandsregionen hadde den høyeste sykkelandelen av alle de største byområdene som deltok i undersøkelsen. Transportformidlingsfordelingen vil variere fra fylke til fylke, men også innad fylket ut i fra sentralisering. Andelen som reiser kollektivt, går eller sykler vil være større i byer og tettsteder enn i distriktene hvor bilen fortsatt står sentralt. Som eksempel bor 73 % av befolkningen i Kristiansand sentrum i en husholdning med tilgang til minst én bil, mot 77 % i kommunen for øvrig. Personbil er likevel foretrukket transportmiddel for mange og en rapport fra Urbanet Analyse om Reisevaner i Region Sør 2913/14 oppgir at på landsbasis har 91 % av den voksne befolkningen førerkort for bil. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) eier annenhver nordmann en bil. Bruken av personbiler er mer enn femdoblet siden 1965, både målt i antall reisende og kilometer per person. 15

22 4.3.2 Transportbehov og -ressurser Et aktuelt tema vil være å finne ut hva som påvirker valg av transportmiddel og hva som skal til for at valget er kollektivt og miljøvennlig. Det er hensiktsmessig å knytte transportbehov til en samfunnsmessig kontekst, ettersom daglige reiser påvirkes av det samfunnet som omgir oss. Gjennom ulike dokumenter, som den nasjonale reisevaneundersøkelsen, kjenner vi til ulike elementer som knyttes til folks tilgang på transportressurser. Herunder nevnes; - Tilgang til førerkort - Tilgang til bil - Parkeringsmuligheter i nærheten av egen bolig - Tilgang til kollektivtransport (kollektivtilbud) - Tilgang til andre fremkomstmidler som sykkel, moped og motorsykkel - Helsemessige begrensninger Den nasjonale reisevaneundersøkelsen forteller ikke hvilke reiser som ikke gjøres eller kan gjøres fordi den som ønsker å reise f.eks. møter barrierer av økonomiske, tidsmessige, praktiske eller andre grunner, noe som ville være interessant i et større samfunnsmessig perspektiv. Et annet tema er hvorfor ulike befolkningsgrupper velger transportmidlene som de gjør? Hvilke faktorer og motiver er det kvinner og menn har for sine valg? Rapporten Livstil og transportmiddelvalg (1996) oppgir at hvem vi er, hva vi har av ressurser og hva vi gjør, er av betydning for våre reisevaner og valg av transportmiddel. I TØI-rapporten Likestilling i transport (2006) står det at det er betydelige forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder private transportressurser. Blant forskjellene trekkes det fram at færre kvinner enn menn har førerkort og tilgang på bil, noe som igjen fører til at kvinner i større grad enn menn har behov for alternativer til privat transport. Dette stemmer godt overens med en artikkel fra Norges forskningsråd (2012) oppga at de som velger kollektivt er kvinner, unge og personer med høyere utdannelse uten egen bil. De typiske som velger bil er middelaldrende og eldre menn med lavere utdannelse og egen bil. Forskningsrådet skrev i 2012 at faktoren som har størst betydning for valg av transportmiddel, er om vedkommende har egen bil. De som har bil, bruker den selv om kollektivtilbudet er godt utbygget. Artikkelen redegjør videre for at det mest effektive virkemiddelet for å få folk til å bruke miljøvennlig, kollektivtransport i byene, er derfor restriksjoner på bilbruken. Virkemiddelet å gjøre kollektivtilbudet bedre eller billigere vil også ha noe effekt, men det er begrenset. Rapporten oppgir videre at de som har særlig dårlig tilgang til bil er enslige kvinner, kvinner med lav inntekt og de som er bosatt i storbyene. Rapporten trekker også frem at kvinner har noen flere reiser knyttet til omsorg enn det menn har. Dette er bare noen trekk som viser et bilde av forskjellene mellom kvinner og menns transportbehov og -ressurser. For utvikling av likestilling i transport er det viktig å undersøke hvilke muligheter kvinner har i forhold til menn. Når det gjelder valg av sykkel som transportmiddel viser en markedsundersøkelse av Urbanet Analyse, om sykkel i fire norske byområder, at et godt tilrettelagt og separert infrastruktur er det viktigste sykkeltiltaket for å få flere til å sykle mer. I Kristiansand ble argumentet for ikke å sykle at bilen er for enkel å ta i bruk Deretter oppgis for lange avstander som en viktig årsak 16

23 Undersøkelsen viser også en sammenheng mellom sykkelaktivitet og kjønn/alder, der den typiske syklisten er en mann i alderen år. Derfor er det interessant å merke seg at i Kristiansand sykler kvinner mer enn menn. En av forklaringsvariablene for dett er at syklistene i Kristiansand føler seg trygge og dette henger igjen sammen med gode sykkelveier Trafikkmengde Figur 10: Trafikk i 2014 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder (Kilde: SVV) Trafikk i 2014 ved ulike tellepunkter i Vest- Agder Figuren overfor er hentet fra Samferdselsstatistikk i Vest-Agder 2014 og gir en enkel oversikt over registeringene ved ulike tellepunkter i fylket. Tallene oppgir summen av månedsdøgntrafikken pr. tellepunkt, som er oppgitt av Stanens vegvesen, for Figuren gir et noe unyansert bilde ettersom den inneholder både Europaveier og fylkesveier, men det kommer frem at de tyngst belastede strekningene i fylket er E18, E39 og Fv. 456 Vågsbygdporten. I følge Vegtrafikkindeksen 2014 fra Statens vegvesen hadde Vest-Agder fylke totalt sett 2,5 % mer trafikk enn i Kollektivtransport Ifølge AKTs årsrapport for 2014 var det totalt passasjerer som reiste med buss, inkludert skolereiser, i Vest-Agder i Dette utgjør en økning i antall passasjerer på 2,5 % fra Økningen i antall passasjerer vises både i Kristiansandsregionen og i resten av fylket. Av den totale summen finner 78 % av alle passasjerreisene sted i Kristiansandsregionen Godstransport Godstransport preges av mange korte turer i byer, tettsteder og lokalsamfunn. Omlag 70 % av alt gods og alle varer fraktes innenfor avstander på under 50 km Disse transportetappene omfatter blant annet lokale transporter i skog- og landbruk og lokal transport mellom terminaler. I dette segmentet er lastebilen praktisk talt enerådende. Prognoser for 3 Veitrafikkindeksen er regnet ut fra 7 trafikkregistreringspunkt i Vest-Agder. 17

24 godstransportarbeidet i Norge i perioden 2006 til 2040 viser en årlig vekst på 1,45 %. Godstransportarbeidet med lastebil alene er forventet å øke med 1,48 %. Blant viktige og produktive næringer som er sterkt representert i både Kristiansand og Stavanger finner vi maritime og petroleumsrelaterte næringer. Disse næringene er i stor grad avhengige av å transportere varer med betydelig volum og verdi, og det er avgjørende at disse varene kommer frem til riktig tid. Strekningen mellom Kristiansand og Stavanger er derfor en viktig transportåre. Økt vekst i økonomisk aktivitet, befolkning og inntekt fører også til økt forbruk som genererer mer godstransport i form av varer transportert inn til regionen. Som en følge av den høye veksten på Sør-Vestlandet har økningen i godstransport mellom Kristiansand og Stavanger vært svært høy de siste årene. Samferdselsstatistikk Vest-Agder 2014 viser også at tunge kjøretøy utgjorde 5,4 % av totaltrafikken i 2013 i Kristiansand, mens i 2014 var andelen tunge kjøretøy økt til 5,6 % av totaltrafikken. I Lister utgjorde tunge kjøretøy 9,9 % av totaltrafikken i 2013 og 9,7 % av totaltrafikken i Elbil Grønn bil opplyser om at det. pr. juli 2015, er registrert totalt 2564 ladbare biler i Vest-Agder. Av dem er 67 % registrert i Kristiansand (1722 biler). Samferdselsstatistikk i Vest-Agder 2014 opplyser om at den totale andelen elbilpasseringer i Vest-Agder i 2014 lå på 1,6 % av den totale trafikkmengden. Året før, i 2013, lå den på 0,5 % av den totale trafikken. Ladeinfrastruktur Lister har nå en godt utbygd infrastruktur for hurtiglading. Etter støtte fra bl.a. Vest-Agder fylkeskommune, finnes det fem hurtigladere i fylket, plassert i Kristiansand, Mandal, Lyngdal og Flekkefjord. En videre utbygging av ladeinfrastrukturen er neste mål og Vest-Agder fylkeskommune har derfor satt av penger til etablering av en ytterligere utbygging i kommunene i Listerregionen. Det totale transportbehovet kan reduseres ved å utvikle velfungerende transportsystemer sett i sammenheng med areal- og transportplanlegging Trafikkutvikling Trafikkutvikling påvirkes av ulike forhold som blant annet økonomisk utvikling, bolig- og næringsutbygging, bompengesatser, veistandard, forekomst av kø, tilgjengelighet, tilbud og pris på kollektivtilbudet og tidsforbruk ved bruk av bil kontra kollektivtransport og sykkel. De fleste transportframskrivninger viser at transportmengden vil øke i framtiden. Framskrivningene som er lagt til grunn i Nasjonal transportplan for viser at persontrafikken i Norge vil øke med én prosent i året i perioden , mens innenlands godstrafikk er beregnet å øke med 1,6 prosent i året i perioden På neste side følger en figur over veitrafikkutvikling i fylket fra Her vises også utviklingen over hele landet, samt i nabofylket Rogaland. I tillegg trekkes enkelte europaveistrekninger i Vest- Agder frem. 18

25 Figur 11: Veitrafikkutvikling (Kilde Statens vegvesen og Oslo Economics) Figuren ovenfor er hentet fra Menon-rapporten Utfyllende samfunnsøkonomisk analyse av E39 Søgne-Ålgård og viser trafikkutviklingen fra Trafikkindekser beregnet for Rogaland, Vest-Agder og hele landet (heltrukket linje) og for E18/E39 (stiplet linje). Figuren viser vekst i veitrafikken med en jevn økning, fra 2002 og utover, som ligger over landsgjennomsnittet i Vest-Agder. Til sammenligning ligger Rogaland svært likt Vest-Agder. Målestasjonen E39 Rekevik, ligger på strekningen mellom Søgne og Ålgård, mens Augland og Narvika ligger rett utenfor Kristiansand (ikke på strekningen Søgne-Ålgård) og Vestervegen ligger innenfor Kristiansand-ringen. Figuren ovenfor gjengir et bilde av trafikkbelastningen på E39 gjennom fylket, men også forskjellen på to ulike målepunkter, Rekevik og Augland, som begge befinner seg på E39 mot Stavanger. Fremtidig trafikkutvikling blir i stor grad påvirket av befolkningsvekst, økonomisk utvikling og pendlertilbøyelighet. Større befolkning gir økt transportbehov. Økonomisk vekst vil også føre til mer trafikk, ettersom husholdningenes inntekt og bedriftenes aktivitet øker. Trafikkutviklingen vil også påvirkes av andre elementer som utvikling i veirelaterte avgifter og andre infrastrukturinvesteringer i konkurranse med den aktuelle veistrekningen. Gjennomgangstrafikk vil i tillegg bli påvirket av den økonomiske situasjonen i omkringliggende regioner. 19

26 4.4 Transport og miljø Transportsektoren har mange negative ringvirkninger som klimagassutslipp, støy, luftforurensning og forringelse av naturmangfold. I tillegg kan utbygging, drift og vedlikehold av dagens transportsystem bidra til tap og forringelse av leveområder for planter og dyr. I februar 2015 oppga Miljødirektoratet at transport står for 32 % av de samlede klimagassutslippene i Norge. Utslippene fra transportsektoren har økt med 10 % de siste ti årene og veitrafikk er den største utslippskilden. Ifølge Transportøkonomisk institutt og Cicero Senter for klimaforskning, kommer 72 % av utslippene i transportsektoren av veitrafikk. Årlige klimagassutslipp fra transportsektoren har vært tilnærmet stabile siden Teknologiske forbedringer, avgiftspolitikk, kollektivtiltak og omsetningskrav for biodrivstoff gjør likevel at utslippene ikke øker like mye som bruken av transportmidlene. I tillegg til klimagass er støy og forurensning fra veitrafikk (og industri) de vanligste og største kildene til helse- og trivselsproblemer her i landet. NTP ( ) oppgir at i tillegg til klimagassutslipp står transportsektoren for 85 % av støyplagene og ca. 65 % av NOxutslippene. For å finne klimavennlige løsninger er det viktig å tenke både på kort- og lang sikt. På lang sikt er det ønskelig å redusere bil- og dieseltrafikken, når det gjelder både personbil og godstrafikk, samt å overføre mer godstransport fra vei over på sjø og bane. Ett eksempel på klimavennlig tiltak vil være å redusere transportbehovet, ved f.eks. arealplanlegging. Ett annet vil være å skifte til mer miljøvennlige transportformer, mens ett tredje vil være å ta i bruk ny og utslippsreduserende teknologi. Eksempler på sistnevnte kan være følgende; Landstrøm - som innebærer elektrisitet fra strømanlegg på land til et elektriske anlegg i marine fartøy som ligger fortøyd ved kai, noe som innebærer att området rundt havnen slipper luftforurensninger og støy. Sundvold-plattformen oppga at Regjeringen vil legge til rette for landstrøm for ferjer og cruiseskip. Klima- og miljødepartementet har opplyst at det skal lages en helhetlig plan for økt brukt av landstrøm i norske havner. Miljøvennlig drivstoff - Som samfunn er vi helt avhengige av transport, men vi har et felles ansvar for at transportsektoren skal bli mindre skadelig for miljøet. Teknologien for miljøvennlige kjøretøy og alternative drivstoff er i rask utvikling. I tillegg til elektriske biler finnes det i dag flere typer kjøretøy som bruker biodrivstoff som alternativ til konvensjonell diesel og bensin. Ulike typer miljøvennlige kjøretøy og drivstoff vil være elbiler, hybrid- og plug in-hybridbiler, biodiesel, bioetanol, biogass og hydrogen. Naturgass er det reneste fossile brennstoffet som finnes, med betydelig lavere utslipp enn olje. Sammenliknet med olje, reduseres både globale og lokale utslipp betydelig. I flytende form betegnes naturgass som LNG og blir hovedsakelig benyttet for å forenkle frakt av gass over store avstander. Norge er verdensledende innenfor bruk av LNG som skipsdrivstoff For å kunne ta i bruk naturgass som alternativt drivstoff er det nødvendig med en lokal LNGterminal med rørframføring til forbrukeren. Ofte må forbrukeren selv også gjøre enkelte installasjoner i eget bygg. Behovet for å redusere klimautslippene gjør det nødvendig å se arealplanleggingen i sammenheng med transportplanleggingen. 20

27 4.5 Areal- og transportplanlegging Transport er en forutsetning for levedyktige byer og tettsteder og har stor innflytelse når det gjelder lokalisering og utforming av byer og tettsteder, hvor behovet for samordnet arealplanlegging er størst. Et effektivt samferdselsnett er en forutsetning for å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetting i hele regionen. Utbygging må sees i sammenheng med transportskapende aktiviteter og alternative transportmåter er et viktig fokus. Ved å samordne arealbruk og transport kan vi sikre god ressursutnyttelse, redusere transportbehovet og gi en vesentlig miljøgevinst både lokalt og globalt. Mindre trafikk vil også bedre fremkommelighet i veisystemet, føre til mindre slitasje og dermed reduserer behovet for omfattende veiinvesteringer. Redusert transportomfang vil også kunne spille positivt inn på antall trafikkulykker. Areal- og transportstrategier vil kunne bidra til å legge til rette for gange og sykkel, som fremmer fysisk aktivitet og folkehelse, samtidig som de kan bidra til å legge til rette for best mulig mobilitet for grupper som er avhengige av kollektivtransport m.m. En samordnet areal- og transportplanlegging kan bidra til å øke trafikkgrunnlaget for kollektivtransporten gjennom lokalisering av boliger, skoler, tjenesteyting og næringsformål i tilknytning til sentra og knutepunkt langs kollektivaksene. Arbeidsintensive arbeidsplasser lokalisert i sentrum/ kommunesentra er særlig viktig. I byområdet er fortetting og lokalisering helt avgjørende for potensial, og hvor kostbart det blir å legge til rette for økning i gange, kollektivtransport og sykling. Kommune- og bysentra har ofte det beste kollektivtilbudet. For grupper med liten tilgang til egen bil, kan kommunene i stor grad bidra til økt mobilitet gjennom at det tilbys boliger i sentra, samtidig som det sørges for universell utforming av uteareal og tilgjengelighet til tjenestetilbudene. 4.6 Transport og kommunikasjon Samferdselsdepartementet skriver at god infrastruktur for transport og elektronisk kommunikasjon er grunnpilarer i et moderne samfunn. Effektiv og trygg transport er viktig for hverdagen til folk flest, og for norsk næringsliv. IKT og bredbånd er en nøkkel til velferd og vekst, og regjeringen vil derfor sikre gode tilbud over hele landet. Regionplan Agder 2020 innleder kapittelet Kommunikasjon: De viktige veivalgene, med at et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd kommunikasjonsinfrastruktur, er en viktig forutsetning for ønsket utvikling i regionen. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må stadig utvikles til å bli mer tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. I Regionplan Agder 2020 beskrives at regionen har lykkes med å utvikle et finmasket bredbåndsnett i hele regionen som har gitt alle som ønsker det, anledning til å koble seg til den digitale motorveien til en konkurransedyktig pris. Antall bredbåndsabonnementer har hatt en sterk vekst i hele landet de siste ti årene. I Vest-Agder har antall private bredbåndsabonnement tredoblet seg siden begynnelsen av 2005, mens antall bedriftsabonnement steg med 91 %. Vest- Agder har dermed hatt en sterkere vekst enn landet som helhet både når det gjelder privat- og bedriftsabonnement. 21

28 Det Digitale Agder er et prosjekt for utbygging av digital infrastruktur i hele Agder. Prosjektet organiserer også avtaler for bredbånd og telefoni til kommunene og fylkeskommunene i landsdelen. Fylket må bygge videre på de gode erfaringene fra dette prosjektet for å sikre og styrke sin posisjon knyttet til den digitale allemannsretten. Dette samarbeidet skal videreutvikles mellom kommuner, fylkeskommuner og andre kompetansemiljøer for å skape en moderne offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Dette skal gjøres gjennom bruk og tilgang på digital infrastruktur og verktøy. Den politiske samordningsgruppen for Regionplan Agder har identifisert grønne datasentre som et satsningsområde hvor landsdelen både kan få ny verdiskaping og samtidig være klimavennlig og har igangsatt prosjektet: Grønne datasentre på Sørlandet. For å realisere datasentre i vår region er det behov for et mobilisert fellesskap. Det Digitale Agder fortsetter infrastrukturutbyggingen i fylkene. 4.7 Trafikkulykker Drepte og skadde i trafikken Trafikksikkerhet er ett av de viktigste områdene innunder samferdselsfeltet og ulykkesstatistikk vil være et viktig verktøy for trafikksikringsarbeidet som gjøres i fylket. Figur 12: Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter ettårig alder og politidistrikt (Kilde: SSB - Tabell: 08259) 60 Antall drepte og hardt skadde personer i Vest- Agder Drepte Hardt skadde 0 SSB oppgir at det, i 2014, ble registret 6 drepte og 33 hardt skadde personer i trafikkulykker i Vest-Agder. Sammenlignes 2014 med 2010 har antallet drepte personer blitt halvert. Nedgangen i antall drepte er positiv og viser seg å være stabil etter Hardt skadde personer har derimot økt jevnt siden I perioden fra ble 50 personer drept i veitrafikkulykker i Vest-Agder og 78 % av disse dødsulykkene skyldes møteulykker og utforkjøringer. Tall fra SSB viser også at tallet på antallet unge, mellom 18 og 24 år, som blir drept og hardt skadet i veitrafikkulykker i fylket er svært høyt. I 2014 lå andelen drepte og hardt skadde personer mellom 18 og 24 år på 26 %. Dette er høyere enn året før; i 2013 utgjorde andelen drepte og hardt skadde mellom 18 og 24 år på 16 %. Høyest var andelen i 2010, hvor den samme gruppen utgjorde 33 % av den totale andelen drepte og hardt skadde i 22

29 veitrafikkulykker i fylket. Dette viser oss viktigheten av holdningsskapende tiltak og kampanjer rettet mot unge Sammenheng mellom trafikkmengde og trafikksikkerhet Når det kommer til sammenheng mellom trafikkmengde og trafikksikkerhet oppgir Trafikksikkerhetshåndboken (2012) fra Transportøkonomisk institutt at det er ulike faktorer som påvirker antall trafikkulykker og deres alvorlighetsgrad I håndboken er antallet skadde personer i trafikken er bestemt av tre hovedgrupper av faktorer: Trafikkmengden (eksponeringen), det vil si omfanget av reisevirksomhet og transport hvor ulykker kan skje. Ulykkesrisikoen, det vil si sannsynligheten for å bli innblandet i en trafikkulykke per kilometer man ferdes i trafikken. Skaderisikoen, det vil si sannsynligheten for at man blir skadet, gitt at man er blitt innblandet i en trafikkulykke. Når det gjelder trafikkmengdens betydning på omfanget vil som regel økende trafikkmengde fører til et større antall ulykker, men antall ulykker øker imidlertid ikke lineært med trafikkmengden. Når trafikkmengden øker med én prosent øker antall ulykker som regel med mindre enn én prosent, noe som kan ha sammenheng med at økende trafikk fører til at farten går ned og at trafikantene skjerper oppmerksomheten. Konsekvensene av ulykker blir da mindre alvorlige. Veger med stor trafikk har ofte også bedre standard enn veger med lite trafikk. Omfanget av veitrafikken kan reguleres med flere virkemidler. De mest aktuelle vil være: Trafikkregulering (som f.eks. miljøgater) Arealplaner (som påvirker trafikkmengden ved å bestemme beliggenheten til ulike reisemål i forhold til hverandre) Veiplaner og veibygging (som bestemmer tilgangen på veikapasitet i et område og veienes standard) Endring av reisers fordeling på ulike transportmidler (Antallet kjøretøy som befinner seg i trafikksystemet kan reduseres ved å overføre reiser fra individuelle til kollektive transportmidler) 23

30 5 Organisering og utfordringer innen samferdsel Basert på kapitlene om regional utvikling og transportsystemet oppsummeres det her et samlet bilde av samferdselssektoren og tilhørende organisering og utfordringer. Samferdselssektoren står i nær tilknytning til andre store samfunnsområder som blant annet arealplanlegging, folkehelse, bærekraft m.m. Tiltak innen samferdselssektoren kan virke både direkte og indirekte inn på befolkningens helse og trivsel, ved f.eks. å tilrettelegge for sykling eller ved å gjøre miljøvennlige tiltak, som vil kunne gi renere luft, mindre støy. Samferdselsområdene som omtales i denne planen er trafikksikkerhet, kollektivtransport, gange og sykkel, veinett, godstransport, miljø og klima, samfunnssikkerhet og beredskap, havner og lufthavn. Hvert område har sitt eget kapittel og til hvert kapittel følger de ulike delmålene som er satt for området, samt hvilke strategier som skal bidra til at disse målene oppnås 5.1 Organisering av veisektoren - Transportreformen Blant overordnede føringer som spiller inn på fremtidig utvikling for regionen er stortingsmeldingen På rett vei. Som nevnt innledningsvis og som bl.a. er omtalt i Prop. 1 S ( ) er Samferdselsdepartementet i gang med et omfattende reformarbeid i transportsektoren, både på overordnet nivå med Nasjonal transportplan og i ulikt omfang i sektorene veg, bane, kyst og luftfart, samlet omtalt som transportreformen. Stortingsmeldingen omfatter etablering av utbyggingsselskap for vei, rammeverk for offentligprivat-samarbeid (OPS) i transportsektoren og reformer i bompengesektoren. Utbyggingsselskap for vei Utbyggerselskapet for vei, Nye veier AS, ble formelt stiftet 4. mai Selskapets oppgaver omfatter å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier som binder landet vårt sammen og knytter Norge til hovedveier i utlandet. I første omgang skal selskapet få ansvar for sju strekninger. Av disse strekningene inngår; - E18/E39 Kristiansand-Søgne-Lyngdal (Vest-Agder) - E39, fra Lyngdal (Vest-Agder) til Ålgård (Rogaland) Regjeringen legger i utgangspunktet opp til eventuelle endringer i selskapets portefølje første gang i forbindelse med Nasjonal transportplan fra Samferdselsdepartementet vil understreke viktigheten av at selskapet gis nødvendig handlingsrom til å prioritere og å legge opp en effektiv langsiktig gjennomføringsstrategi for sin virksomhet. Omorganisering av bompengesektoren Gjennom samme stortingsmelding varsler regjeringen en bompengereform, hvor det b.la. tas sikte på å etablere tre til fem fylkeskommunalt eide bompengeselskaper som skal erstatte de selskapene som eksisterer i dag. Samferdselsdepartementet er, pr. august 2014, i dialog 24

31 med fylkeskommunene om blant annet etablering og en regionvis inndeling som grunnlag for det videre arbeidet. De fleste av dagens bompengeselskap er både operatør (som krever inn bompenger) og utsteder (som betalingsformidler via brikke). I tillegg til en reduksjon av antall bompengeselskap innebærer reformen at utstederrollen skilles ut rent organisatorisk. I tillegg inneholder reformen en etablering av rentekompensasjonsordning for bompengelån. Statens vegvesens rolle og takst- og rabattsystemet må også vurderes i lys av omorganiseringen. Rammeverk for offentlig-privat-samarbeid (OPS) i transportsektoren Regjeringen ønsker å øke bruken av OPS, og bruke dette verktøyet på en smartere måte. Regjeringen vil videre rendyrke OPS som en gjennomføringsstrategi - som benyttes på de prosjektene der det gir en merverdi for samfunnet. OPS er en hensiktsmessig organisering av utbygging, drift og vedlikehold av transportinfrastruktur. OPS innebærer at private aktører får ansvar for både å bygge, drifte og vedlikeholde, noe som vil kunne utløse nye måter å tenke og arbeide på, og gi mer vei for pengene og et bedre livsløpsregnskap. Samferdselsdepartementet legger opp til at det fram mot neste Nasjonale transportplan gjøres nærmere vurderinger og prioriteringer av mulige nye veiprosjekter for gjennomføring med OPS. Det er aktuelt å vurdere prosjekter på E39, både veistrekninger og fjordkryssinger. 5.2 Samferdselsutfordringer Ved å se kapitlene om regional utvikling og transportsystemet samlet, kan det gjøres rede for tre overordnede utfordringer for samferdselsutformingen i Vest-Agder: 1) Befolkningsvekst og sentralisering Fremtidens transportutfordringer består av en rekke ulike sammensetninger. Befolkningsprognoser for Vest-Agder fylke viser stor befolkningsøkning i løpet av relativt kort tid. På 35 år (fra ) vil fylkets totale befolkning øke med over personer. Denne befolkningsveksten vil generere mer trafikk og det må tilrettelegges for at denne trafikkøkningen tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Fylkets utfordringer, når det kommer til befolkningsvekst og sentralisering, er å hindre økt bilbruk, samt at persontransportveksten i storbyområdene tas av kollektivtransport, sykkel og gange, slik det fremgår av klimaforliket. Denne utviklingen byr på utfordringer og transportsystemet må utvikles i takt med veksten og samtidig klare klimamålet. Økonomisk vekst kan stå i konflikt med gjeldende klimamål. En av utfordringene dreier seg rundt økt andel eldre befolkning. Frem mot 2050 vil antall innbyggere over 75 år dobles og denne gruppen vil reise vesentlig mer enn det tilsvarende gruppe gjør i dag, noe som vil sette krav til kollektivtransport og universell utforming. 2) Transportsikkerhet Generelt har den norske godstransportsektoren vært preget av vekst og strukturendring. Gods transporteres stadig lengre og fremtidens utfordringer vil dreie seg rundt å sikre effektiv godstransport samtidig som det tilrettelegges for godstransport via jernbane og sjøveien. Sjø- og banetransporter skal prioriteres der dette bygger opp under en effektiv godstransport. 3) Miljø og bærekraft Utviklingen av transportsystemet skal finne sted innenfor Norges forpliktelser på klimaområdet. Samfunnsutvikling og transportsystemer skal bidra til miljøvennlige, sikre og 25

32 tilgjengelige byområder. Dette samstemmer med byutvikling som følger prinsippet om n ullvekst i personbiltrafikken og transportplanlegging skal legge til rette for miljøvennlige transportformer. 6 Overordnede målsetning er og strategier De overordnede målsetning ene for regional plan for samferdsel er formulert ut fra målsetning ene i Nasjonal transportplan ( ), Fylkesdelplan for samferdsel og transport i Vest - Agder ( ), Regionplan Agder 2020 samt fylkeskommunens økonomiplan og ble vedtatt i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (sak 63/14). Herunder følger utdrag fra NTP og Regionplan Agder 2020 som sammen danner grunnlaget for samferdselsplanens målsetning er, før de overordnede målsetning ene og st rategiene for regional plan for samferdsel presenteres til sist: Hovedmålsettinger fra N asjonal transportplan ( ) Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken lyder : Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Videre, har NTP ( ) følgende overordnede målsetning er: - Fremkommelighet Bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekr aften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. - Trafikksikkerhet Visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. - Miljø Begrense klimagassutslipp, redusere miljøsk adelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse - og miljøområdet. - Universell utforming Et transportsystem som er universelt utformet 26

33 Hovedmålsettinger fra Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 har følgende mål for samferdselsområdet: Et tilpasset og velfungerende transportnett og en god utbygd elektronisk kommunikasjons- infrastruktur, er en viktig forutsetning for ønsket utvikling i regionen. Det er ikke mulig å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetning på hele Agder uten et effektivt samferdselsnett. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen utvikles slik at den blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. 6.1 Overordnede målsetninger for samferdselssektoren i Vest- Agder Planen legger til grunn følgende forslag til overordnede målsetninger for samferdselsområdet (vedtatt av Hovedutvalg for Samferdsel, areal og miljø ). Overordnede mål for samferdselssystemet i Vest-Agder Trafikksikkerhet: - Nullvisjonen: Det skal ikke forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Miljø: - Begrense klimagassutslipp og redusere miljøskadelige virkninger av transport, herunder å bidra til å begrense transportbehovet. Fremkommelighet: - Bedre fremkommelighet og reduserte avstands-kostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for miljøvennlig transport. - Bidra til å opprettholde bosettingsmønster, samt binde bo- og arbeidsmarkedsregioner sammen. Universell utforming: - Bidra til velferd, mobilitet og deltagelse for alle samfunnsgrupper - Et transportsystem som er universelt utformet. Målformuleringene er i samsvar med gjeldene NTP og mål i Agder 2020 og angir de funksjoner man ønsker samferdselssystemet skal ivareta. Dette gir et godt grunnlag for å utforme differensierte delmål og strategier for ulike deler av samferdselssystemet i fylket, noe som Regionplan Agder 2020 understreker viktigheten av. Som merknad opplyses det her om at Samferdselsdepartementet, i mai 2015, presenterte et forslag til retningslinjer for arbeidet med Nasjonal transportplan Her legges det til grunn en målstruktur for ny NTP. Det overordnede målet lyder; Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. 27

34 Forslaget innebærer at antall hovedmål er redusert fra fire til tre. Et universelt utformet transportsystem videreføres som transportpolitisk mål, men integreres i hovedmålet om framkommelighet. I samferdselsplanen fastholdes vedtatt målstruktur slik som referert over. 6.1 Målkonflikter En synlig målkonflikt som preger samferdselsutforming er målet om bedre veistandard og fremkommelighet, kombinert med målet om miljøvennlig samfunnsutforming. Utbygging og forbedring av veier som E18 og E39, i tillegg til at den norske befolkningen øker, vil kunne tilrettelegge for økt trafikk, noe som ikke er forenelig med målene i bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen, hvor målet er at flere velger å la bilen stå. Generelt sett har kø- og kapasitetsutfordringene på veinettet i byområdene økt de siste årene. Dette kan tydelig sees ved avviklingsproblemer i veitrafikken rundt Kristiansandsområdet. Det forgår kontinuerlig avveiinger når det gjelder behovet for transport fra a til b, samtidig som miljøet skal ivaretas. Forbedring og utbygning av veistruktur kan også virke tilretteleggende for mer godstrafikk på vei, som strider imot ett av regjerningens satsningsområder om mer godstransport over på bane og sjø. I de vedtatte overordnede målsetningene til regional plan for samferdsel, står det spesifikt beskrevet at I den grad det oppstår konflikt mellom ulike mål, skal trafikksikkerhet og miljø ha forrang Trafikksikkerhet prioriteres i den grad det kommer i konflikt med hensynet til miljøet 6.2 Overordnede strategier For å nå samferdselsplanens overordnede målsettinger, legges opp til følgende overordnede strategier: Øke trafikksikkerhet ved å utbedre ulykkespunkter og drive holdningsskapende arbeid gjennom strategiplan og nullvisjonsprosjekter Sørge for at transportsystemets infrastruktur og transportløsninger utformes, driftes og vedlikeholdes slik at det bidrar til trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Kommunenes areal- og transportplanlegging bidrar til redusert transportbehov, legger til rette for gange, kollektivtransport og sykkel, og bidrar til økt mobilitet for prioriterte grupper. Infrastrukturen utvikles slik at den fremmer og legger til rette for økning i gange, sykkel og kollektivtransport, herunder at den understøtter utvikling av et enkelt, effektivt og attraktivt kollektivtilbud Det legges til rette for samvirke mellom ulike transportløsninger. I Kristiansand byområde arbeides det ut fra en samordnet virkemiddelbruk på områdene areal og transport, økt satsing på miljøvennlig transport og regulerende virkemidler som kan bidra til nullvekstmålet for privatbilbruk. Kollektivtransportens konkurransekraft styrkes i Kristiansand byområde og på strekninger hvor kollektivtransporten kan bidra til redusert bruk av bil. 28

35 Sørge for god og forutsigbar fremkommelighet for miljøvennlig transport og næringstransport, med særlig fokus på Kristiansand byområde Et kollektivtilbud som binder landsdeler og regioner, herunder bo- og arbeidsmarkeder sammen og bidrar til mobilitet Prinsipper for universell utforming følges ved planlegging og utforming av utearealer, infrastruktur og transportløsninger. Samfunnets behov for transport og kommunikasjon sikres gjennom en samordnet transportberedskap og forebyggende arbeid. Nærmere beskrivelse av mål, delmål og strategier er nærmere omtalt i de følgende kapitlene som omtaler de ulike samferdselsområdene og i egne temaplaner. 29

36 7 Trafikksikkerhet 7.1 Trafikksikkerhet på nasjonalt og regionalt nivå Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er nullvisjonen om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken. Arbeid med trafikksikkerhet er forankret i Nasjonal transportplan ( ) og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Et nasjonalt mål for trafikksikkerhet i perioden er at antall drepte og hardt skadde innen veitrafikken skal halveres. I nasjonal tiltaksplan er det satt et etappemål om å halvere antall drepte og hardt skadde i veitrafikken til maksimalt 500 per år innen I tillegg til å beskrive at vekst i persontrafikken i byer og tettsteder skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange, formulerer NTP krav til økt trafikksikkerhetsfokus overfor disse gruppene og legger føringer for det regionale trafikksikkerhetsarbeidet. Ettersom fylkeskommunen er en stor arbeidsgiver, vei- og skoleeier, og har det overordnede ansvaret for organisering av kollektivtransporten i fylket, må trafikksikkerhet følges opp i alle deler av fylkeskommunens arbeidsområder. Fylkeskommunen har blant annet ansvar for at kunnskap om trafikksikkerhet ivaretas av skoler og barnehager. Sammen har trafikantene og myndighetene et felles ansvar for trafikksikkerheten. 7.2 Trafikksikkerhet i Vest-Agder Tallet på drepte og hardt skadde i veitrafikkulykker i Vest-Agder er mer enn halvert fra 2010 til 2014, mens antallet hardt skadde personer i veitrafikkulykker har økt siden Med grunnlag i ulykkesstatistikken for viser den nasjonale tiltaksplanen at Vest-Agder er blant fylkene i landet med høyest risiko for å bli drept eller hardt skadd pr. kjørte km på fylkesveinettet. Vest-Agder er også blant fylkene med høyest andel møteulykker (37 % drept eller hardt skadd i møteulykker). Fylkets utfordringer, når det gjelder ulykker og trafikksikkerhet, knytter seg til flere punkter. Ett av dem går på den høye andelen møteulykker og flere ulykkesutsatte veistrekninger på E18 og E39. I tillegg er det flere steder fare for skred og ras, som kan utgjøre stor trafikkfare. Ett siste punkt dreier seg om liten kjennskap til andel sykkelulykker i fylket. 7.3 Målsetning Hovedmålsettingen for trafikksikkerhet er formulert på bakgrunn av NTP og nasjonal tiltaksplan og lyder: Alle trafikanter skal føle seg trygge når de ferdes i trafikken I Strategiplan for trafikksikkerhet for Agderfylkene presiseres det at nullvisjonen er ikke et mål, men en måte å tenke på og en retning trafikksikkerhetsarbeidet skal styres etter. Likevel er det blitt satt etappemål om at; Tallet på drepte og hardt skadde i Agderfylkene skal reduseres fra 46 i 2012 til maksimalt 32 i

37 7.4 Strategi For å nå overnevnte målsetninger har Vest-Agder fylkeskommune formulert en overordnet strategi om å øke trafikksikkerheten ved å utbedre ulykkespunkter, arbeide med tiltak for å forhindre møteulykker og utforkjøringer samt drive holdningsskapende arbeid gjennom strategiplan og nullvisjonsprosjekter. I Vest-Agder gjøres dette ved arbeid med følgende seks hovedområder for trafikksikkerhetssatsing i fylket: Strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene Trafikksikkerhetsgruppa i Vest-Agder Partnerskap i tre holdningsskapende nullvisjonsprosjekter Trafoen trafikksikkerhetsprosjekt for ungdom 18 pluss trafikksikkerhetsprosjekt for ungdom Samarbeid med Trygg trafikk Samt et tydelig trafikksikkerhetsfokus i Handlingsprogram for fylkesveg. Sammen med Aust-Agder har Vest-Agder utarbeidet Strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene , som har som formål å binde nasjonale mål og føringer sammen med regionale og lokale målsetninger. Planarbeidet er forankret i begge fylkeskommuner, Statens vegvesen, Agder politidistrikt og Trygg Trafikk. Arbeidet er administrativt initiert og forankret i Regionplan Agder I tillegg til visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, inneholder Strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene en beskrivelse av ulykkessituasjonen i begge fylkene. Planen inneholder i tillegg en rekke planleggings- og samordningstiltak som skal bidra til at trafikksikkerhet betraktes i et mer helhetlig perspektiv og at ressurser og virkemidler i større grad kan vurderes på tvers av sektorer og ulike forvaltningsnivå. Dette skal gi en bedre utnyttelse av samlede ressurser og kompetanse i regionen. Strategiplanen beskriver også trafikksikkerhet gjennom informasjon, opplæring, holdningsskapende arbeid og kontrolltiltak. 31

38 8 Kollektivtransport En av forutsetningene i Nasjonal transportplan ( ) er å styrke kollektivtilbudet og fremkommelighet for gang- og sykkel for å avlaste trafikkveksten rundt byer og tettsteder. Gjennom yrkestransportloven er fylkeskommunen gitt ansvar for lokal og regional kollektivtransport. I Vest-Agder er det Agder Kollektivtrafikk (AKT) som har ansvar for planlegging og drift av kollektivtilbudet og fylkeskommunen overfører betydelige årlige midler til AKT til dette formålet. Temaområdet om kollektivtransport er et stort og omfattende emne og som del av arbeidet med regional samferdselsplan utarbeider Vest-Agder fylkeskommune en egen regional plan for kollektivtransporten i fylket. Kollektivtransportplanen skal tjene som fylkeskommunens styringsdokument for utviklingen av kollektivtransporttilbudet i Vest-Agder fylke for perioden og vil derfor inneholde mål og strategier, samt en detaljert handlingsplan. Målformuleringene i Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder er forankret i de overordnede mål for samferdselssystemet som fremgår av side s. 33. I det etterfølgende tas det inn et utdrag fra kollektivtransportens overordnede hovedmål, utfordringer og strategier. 8.1 Målsetninger Kollektivtransporten har ulike funksjoner i ulike områder. Det er først og fremst i de store byområdene at kollektivtransporten kan gi et bidrag til bedre miljø, redusert trengsel og kollektivtilbud av et omfang som kan erstatte en stor del av bilreisene. Gjennom NTP og klimaforliket er det satt mål om nullvekst i privatbiltrafikken i byområdene. All vekst i persontrafikk skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I innretningen av kollektivtilbudet legges det derfor særlig vekt på å styrke kollektivtilbudet i byområdet. Kollektivtilbudet kan også bidra til å binde bo- og arbeidsmarkeder sammen. Endelig har også kollektivtilbudet et velferdsaspekt for grupper med mindre tilgang til privatbil og bidrar til mobilitet gjennom å tilby transport til prioriterte reiseformål i kommune- og regionsentra. I kollektivtransportplanen er det definert noen generelle mål for utviklingen av kollektivtransporten og dernest gjort en nærmere omtale av ulike trafikkområder hvor målsetninger og strategier differensieres ut fra hvilken funksjon kollektivtransporten har i det konkrete området. Dette fremstilles i følgende overordnede målstruktur for kollektivtransporten: 32

39 33

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse til varsel om planoppstart Regional transportplan Agder

Saksframlegg. Høringsuttalelse til varsel om planoppstart Regional transportplan Agder Søgne kommune Arkiv: 121 Saksmappe: 2014/1385-12593/2014 Saksbehandler: Torkjell Tofte Dato: 03.04.2014 Saksframlegg Høringsuttalelse til varsel om planoppstart Regional transportplan Agder Utv.saksnr

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Regional plan samferdsel Vest-Agder 2015-2020. Regional plan for samferdsel Vest- Agder 2015-2020

Regional plan samferdsel Vest-Agder 2015-2020. Regional plan for samferdsel Vest- Agder 2015-2020 Regional plan for samferdsel Vest- Agder 2015-2020 i Regional plan samferdsel Vest - Agder 2015-2020 Fotokreditering forside, øverst fra venstre: Elisabeth H. Mathisen, Marit Vatn Jensen, Kristin Søndersrød

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Plan- og økonomiutvalget

VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Plan- og økonomiutvalget VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Plan- og økonomiutvalget Dato: 08.04.2014 kl. 9:00 (etter adm. utvalget) Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 SAKSKART 24/14 14/00351-4 25/14 14/00707-1

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP Orientering Orkdalsregionen 4.juni 2015 v/gaute Dahl Disposisjon Styringsgruppe for RTP, vedtak og milepælsplan Retningslinje

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering

Detaljer

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Side 1 av 1. Beskrivelse: cid:5365bcb9-b564-46e0-bea3-4ba4bf718341@lan. Med vennlig hilsen Kind regards

Side 1 av 1. Beskrivelse: cid:5365bcb9-b564-46e0-bea3-4ba4bf718341@lan. Med vennlig hilsen Kind regards file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/410246_fix.html Side 1 av 1 25.03.2014 Fra: Kjell A. Kristiansen[Kjell.Kristiansen@knutepunktsorlandet.no] Dato: 25.03.2014 08:04:20 Til: 'postmottak@vennesla.kommune.no';

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Sørvestbanen Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Litt historie Vestfoldbanen er navnet på den 148 km

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Egil Strømme Vest-Agder fylkeskommune Bymiljøavtale Foreløpig informasjon Foreløpig informasjon: Hva har det vært arbeidet med.

Detaljer

Informasjonsmøte 18 januar

Informasjonsmøte 18 januar Informasjonsmøte 18 januar Konseptvalutredning Transportsystem Trondheim Steinkjer Utredningens behov og mål Lise Nyvold Jernbaneverket KVU Transportsystemet Trondheim Steinkjer Etterspørselsbaserte behov:

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Saknr. 14/11605-2 Saksbehandler: Erlend Myking Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener forslag til regional plan for areal og transport

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer