ÅRSPLAN FOR VÅGSTRANDA BARNEHAGE

Transkript

1 Rauma kommune Vågstranda barnehage ÅRSPLAN FOR VÅGSTRANDA BARNEHAGE Besøksadresse: Vågstranda barnehage, Straume, 6387 Vågstranda Kontaktperson: Einingsleiar- Monica Klokk Sæterøy Mail: Telefon einingsleiar: Telefon avd: /

2 Innhald INNHALD... 2 FORORD OM BARNEHAGEN DET DAGLEGE INNHALDET MÅLTID AV OG PÅKLEDNING RYDDING DAGSRYTME BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VERKSEMD DANNING LEIK LÆRING MEISTRING OMSORG SOSIAL KOMPETANSE OVERGANGAR MEDVERKNAD VURDERING FORELDRESAMARBEID SAMARBEIDSPARTAR DOKUMENTASJON KORLEIS JOBBAR BARNEHAGEN MED DEI SJU FAGOMRÅDA PROGRESJONSPLAN FOR DE SJU FAGOMRÅDA Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, rørsle og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Tal, rom og form PEDAGOGISK PLATTFORM- TRYGGHETSSIRKELEN BÆREKRAFTIG UTVIKLING BARNEHAGEN SINE SAMMARBEIDSORGAN..23 2

3 FORORD Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver er ei forskrift til lov om barnehagar og kom første gong i Den er seinare revidert i 2006 og i Målet med rammeplanen er å gi styrar, pedagogiske leiarar og personalet elles ei forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdere verksemda til barnehagen. Rammeplanen gjer greie for samfunnsmandatet til barnehagen, og innhaldet skal synleggjerast i årsplan til barnehagane. Alle barnehagar er pålagt å skrive årsplan, og den skal presentere barnehagen på ein slik måte at det tydeleg kjem fram korleis personalet arbeider med alle områda i rammeplanen. Årsplanen er slik bygd opp: Framstilling av korleis vi skal og ønskjer å ha det. Framstilling av korleis vi vil gjennomføre dette i praksis her hos oss. Alle som arbeider i barnehagen er pålagt teieplikt og må skrive under på eit teiepliktsløfte i høve til informasjon om barna, føresette og personalet. Vidare må alle som arbeider i barnehage leggje fram politiattest før dei startar. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. Barnehage og skule har frå 2011 endra formål som er meir i samsvar med kvarandre. Den nye formålsparagrafen tek omsyn til vår kulturelle tradisjon og mangfald og uttrykkjer felles verdiar slik desse kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religionar og livssyn. Dette er forankra i menneskerettskonvensjonane. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal vidareføre eit heilskapleg læringssyn der omsorg og leik, læring og danning skal være grunnlag for allsidige utvikling til barna. Med den nye formålsparagrafen har barnehagen sitt samfunnsmandat blitt meir omfattande og tydeleg og det blir stilt høge krav til barnehagepersonalet som skal praktisere desse verdiane i dagleg samspel med barna og i samarbeid med forelda.. Rauma kommune sin visjon er: Verdens beste kommune for naturglade menneske! Rauma kommune sine kjerneverdiar Samarbeidsvillig Ekte Raus skal prege barnehagane våre. Årsplan med progresjonsplan skal utarbeidast på grunnlag av barnehagelova, kommunale styringsdokument, brukarundersøkingar og evaluering av førre årsplan. Styringsdokument: Lov om barnehagar. Barnehageloven Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Rammeplanen Rauma kommune si budsjett og økonomiplan. Rauma kommune si plan for overgangar mellom barnehage og barnehage, og frå barnehage til skole. Overganger Barnehagen sine vedtekter. Vedtekter SOL (Saman Om Lesing) Rød tråd VeRa prosjektet 3

4 VELKOMMEN TIL VÅGSTRANDA BARNEHAGE Vågstranda barnehage ligg flott plassert mellom fjord og fjell i ytterkanten av Rauma kommune. Frå januar Vestnes kommune. Barnehagen bruker nærmiljøet godt i alle samanhengar, då vi har allsidig natur kring oss på alle kantar Barnehagen sin årsplan er eit arbeidsreiskap for personalet. Planen gjev informasjon til foreldre, kommune som tilsynsmyndigheit, og andre interesserte. Årsplanen vil vise i hovudtrekk kva som vil skje i barnehagen gjennom året. I tillegg kjem meir kortsiktige og konkrete planar frå gruppene. Fagleg ansvarleg for årsplanen ved einingsleiar: Monica Klokk Sæterøy 4

5 2.0 DET DAGLEGE INNHALDET Vi har nokre ting som skjer kvar dag i barnehagen, og som det er viktig at vi vaksne har ei gjennomtenkt haldning til. Synet vårt på barn skal vise igjen her, det skal prege kvardagen til barnet. Både måltid, av og påkledning, er situasjonar som rommar omsorg og læring. 2.1 Måltid Måltidet er ei stund vi har god tid til å prate ilag. Humor og fellesskap høyrer med. Dei vaksne er med på å skape ei god og nær stemning. Nokon av barna er forsiktige med å delta i samtalen, det er ei oppgåve for den vaksne og SJÅ dei. Omgrep knytt til maten vår, har tyding for utvikling av språk. Barna lærer etter kvart å dekke bord, ete utan hjelp og rydde kopp og fat etter seg. 2.2 Av og påkledning Å klare og kle på seg sjølv er med på å gi eit godt sjølvbilde! Det er viktig at læringa skjer i eit positivt og oppmuntrande miljø. Barna sine forutsetninger er ulike, og vi må møte barnet der det er. Barna er ute i allslags ver, og vi ynskjer dei skal forstå samanhengen mellom ver og kle som passar. 2.3 Rydding Vi vil at barna skal vere med å rydde, både ute og inne, og oppleve at det er fint å hjelpe kvarandre. Dei vaksne hjelper til og er gode modellar for barna. Det handlar også om å ta vare på tinga våre. Dei vaksne hjelper dei som treng, viser korleis ein ryddar og set ord på det vi gjer undervegs. 2.4 Dagsrytma Tidspunkt Barnehagen opnar Barna leikar og vel aktivitetar på avd Frukost Samling- kjernetid Aldersinndelte grupper Måltid Smøremåltid eller varmt måltid Stell og kvile for dei som treng det. Leik ute/inne Pauseavvikling Fruktmåltid Youghurt, knekkebrød, frukt o.l Stell Leik ute/inne Barnehagen stenger Takk for i dag Tidspunkta er rettleiande- atterhald for forandringar. 5

6 3.0 BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VERKSEMD Barnehagen skal vere ei pedagogisk verksemd som skal planleggjast og vurderast. Målet med barnehagen som pedagogisk verksemd er å gi barna eit tilrettelagt tilbod i tråd med barnehagelova og rammeplanen. Planlegging gir personalet grunnlag for å tenkje og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Dokumentasjon og vurdering kan få fram ulike oppfatningar, og kan opne for ein kritisk og reflekterande praksis. Dokumentasjon skal gje foreldre og andre informasjon om kva barna gjer, opplever og lærer i barnehagen. Dokumentasjon fortel om barn si læring, om kva dei prøver å finne ut av, deira tankar og teoriar om korleis ting heng saman. Personalet skal periodevis vurdere om måla i årsplanen er nådd. Vurderinga skjer skriftleg mellom anna gjennom arbeid med månadsbreva/knertenposten. Når vi reflekterer over dokumentasjonen, både vaksne ilag og saman med barna, får vi fram fleire ulike perspektiv. På denne måten vert dokumentasjonen pedagogisk og alle får vere med på å skape praksis. Foreldra skal ha høve til å uttale seg om korleis dei opplever kvaliteten i barnehagen. Munnleg tilbakemelding skjer dagleg i møte mellom foreldra og personalet, medan skriftleg tilbakemelding gis i brukarundersøkingar. 6

7 4.0 DANNING Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn sosialisering. Samstundes rommar danning alt dette. Barn må få utfordringar, sjansen til å utvikle kunnskapar og ferdigheiter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjere etisk grunngitte val. Gjennom danning legg ein grunnlaget for allsidige utvikling. Danning er ein livslang prosess. Barnehagen skal gi barn trua på seg sjølv og andre. Barnas aktivitet, engasjement og deltaking i barnehagen sitt fellesskap gir barn kunnskap om seg sjølv i høve til andre. Ved å bli kjent med det som er ulikt blir barnet kjent med seg sjølv og sin personlegdom.. Ein del av barnehagen sitt verdigrunnlag.er å respektere ulikheiter. Barnas undring over handlingar og haldningar i møte med kvarandre legg grunnlaget for ein kritisk refleksjon om seg sjølv i samfunnet. Omsynet til kvarandre og gjensidige samhandlingsprosessar i leik og læring er ein føresetnad for barnas danning Overgangar Sosial kompetanse Medverknad Meistring Leik Læring Omsorg Vurdering Dokumentasjon Foreldre samarbeid Samarbeids partar 7

8 4.1. Leik Barnehagen skal fysisk og organisatorisk leggje til rette for variert leik. Barnehageinnhaldet bør inspirere til fantasi, skaparglede og livsutfalding. Personalet må vere tilgjengeleg for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre i leiken. Det vil og danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringar og ei oppleving av å meistre samspelet med andre barn i leik. Barn lærer og utviklar ein samansett kompetanse gjennom leiken. Ved å late som, går barn inn i si eiga førestillingsverd, tek perspektivet til andre og gir form til tankar og kjensler. Gjennom utforsking og samtale om verda og fenomen skaffar dei seg kunnskap og innsikt på mange område. Leik med den fysiske verda både ute og inne inneber utforsking og bearbeiding av inntrykk. Barnas største læringsarena finn ein i sjølve leiken og leikeprosessen. Mål Tiltak: Å vere gode rettleiarar i fri og vaksenstyrt leik å skape tid og rom for variert leik Å sikre at ingen vert ståande utanfor Oppmuntre til rolleleik Legg til rette for variert leik og fysisk Ulike typar aktivitet både turar og anna aktivitet Å vere spontane og kan gjere endring i planar Vi er gode rettleiarar i samlingsstund Vi tek vare på barna sine innspel Kvar enkelt er delaktig og engasjert i samlingar Å bruke leik i aktivitetar og samlingar Å skape forutsigbarheit og tryggleik Dele i grupper færre barn for å skape meir ro i leiken og sikre vaksentettleiken Bruke alle tilgjengelige rom Bruke uteområdet i både barnehagen og skulen Bruke nærmiljøet aktivt Vi har klare reglar, gir gode forklaringer og bruker god tid Rose barna når dei prøver sitt beste Variere mellom rolege og aktive leikar/samlingar Lytte og bruke barna sine innspel Vi har klare reglar, gir gode forklaringar og brukar god tid i alle situasjonar. 8

9 4.2. Læring Barn er nysgjerrige, kunnskapstørste og lærelystne. Det skal barnehagen støtte opp under og slik gi eit godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring skjer i det daglege samspelet med andre menneske og miljøet, og heng nært saman med leik, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt dei opplever og erfarer på alle område. Når barn undrar seg over noko, må dei møtast på ein utfordrande og utforskande måte, slik at det dannar grunnlag for eit aktivt og utviklande læringsmiljø i barnehagen. Læring om seg sjølv, om andre menneske, om samspel og om den fysiske verda omkring er prosessar som er med på å skape meining for barna. Barnehagen skal styrke læringa i formelle og uformelle situasjonar. Personalet planlegg og leier dei formelle situasjonane. Uformelle læringssituasjonar er nærare knytte til kvardagsaktivitetar og her -og nå-situasjonar, i leik, oppseding og anna samhandling. Mål Tiltak: Støtte barna og undre seg saman med dei gjennom opplevingar, kunnskap og bruk av ulik materiale Skape opplevingar, kunnskap og samtalar gjennom bilete, song og rørsle Legge til rette for ro i overgongane Legge til rette for ei roleg atmosfære i måltida med fokus på læring Legge til rette for barn si undring og deltakande dialog Stille åpne spørsmål om kva som interesser barna Dele kunnskap med barna Innhente bilete, gamle songar, snakke mykje, bruke rørsle, instrument Samlingsstund forskjellige stader som inne, ute,tur, gymsal Legge til rette for kroppsleg leik Gi få, korte og gode beskjedar Bruke dagsplan aktivt Fast informasjonssamling, med beskjed om kva som skal skje Bruke god TID Få barn på kvart bord Ein vaksen på kvart bord for å sikre fokus på barna Legge til rette for at barna sender, spør fint og takkar for det dei får 9

10 4.3. Meistring Å føle meistring i kvardagen er viktig for barnet si lærelyst og utvikling av ei positiv sjølvkjensle. Barnehagens innhald skal vere slik at det kjennest meiningsfylt for det enkelte barn og gruppa. Omsorg- og læringsmiljø i barnehagen skal fremje barna sin trivsel, livsglede, meistring og kjensle av eigenverd. Barnehagen må gi det enkelte barn støtte og utfordringar ut frå eigne føresetnader og bidra til eit meiningsfullt liv i fellesskap med andre barn og vaksne. Gjennom de gode relasjonane skal vi legge til rette for meistringsopplevingar i trygge rammer. Vi skal legge til rette for barnas leke- og læringsmiljø slik at barna kan oppleve sjølvstendighet og meistring. Vi vet at barn erfarer ein heilt spesiell glede når de lykkast og opplev meistring og personalet skal i det pedagogiske arbeidet rettleie barna der dette er nødvendig og kontinuerlig være på jakt etter augeblikka kor barna opplev meistring. Vi veit at bekreftelse og tilbakemeldingar frå trygge omsorgspersoner i disse augeblikka aukar barna si sjølvfølelse. Mål for personalet Legge til rette for eit utviklande leikemiljø uavhengig av føresetnader Legge til rette for eit utviklande læringsmiljø uavhengig av føresetnader Rettleie barna slik at dei lykkast i kvardagen Gi barna positive bekrefting Trygge rammar i ein aktiv kvardag med ulike opplevingar Legge til rette for at barna skal kunne «klare det sjølv» Tiltak Bruk av leikegrupper med få barn Psykologisk førstehjelpsskrin Det er mitt val Korleis vi brukar dei ulike romma Sikre at alle barn vert sett i løpet av dagen Turdag, naturen gir muligheit til meistring for alle uansett føresetnad Hjelpemiddel krakkar, trapp til stellebord, støvelknekt 10

11 4.4. Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Barnehagepersonalet har ei yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg i barnehagen handlar både om relasjonen mellom personalet og barna og om omsorga barna viser kvarandre. Å gi barn sjansen til å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv. Ein omsorgsfull relasjon er prega av vilje til å lytte, nærleik, innleving og evne og vilje til samspel. Omsorg skal prege alle situasjonane i kvardagslivet og komme til uttrykk når barna leikar og lærer, i stell, måltid og påkledning. Omsorg har verdi i seg sjølv. Omsorg er nært knytt til oppseding, helse og tryggleik, og er samstundes ein viktig føresetnad for utvikling, læring og danning. Det ligg mykje omsorg i å gi barn varierte utfordringar og rom for meiningsfylte aktivitetar. Barnehagen skal tilby barn eit miljø som er prega av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg styrkjer føresetnadane for å utvikle tillit til seg sjølv og andre, gode relasjonar og til gradvis å ta større ansvar for seg sjølv og fellesskapet. Mål for personalet Tiltak: Alle barn skal oppleve å bli sett og høyrt Vi skal gi barna tryggleik og forutsigbarheit. Vi skal sørge for gode relasjonar mellom barn barn og barn vaksen Vi skal anerkjenne barnet slik det er Bruke god tid i alle situasjonar Dele barna i små grupper Skape ein god og positiv start og avslutning på dagen Skape trygge og gode rammar, til dømes gjennom dagplan og info.samling Vere tilstades der barna er Bruke god tid i alle situasjonar Rose og rettleie barna La barna utforske og utvikle empati og omsorg for kvarandre Vi skal vere nærverande og engasjerte i det einskilde barn Rose barnet gripe det i å gjere noko godt Sjå den einskilde sine sterke sider med fokus på kva barnet kan og ikkje kva det ikkje kan Behandle barna med respekt og anerkjensle 11

12 4.5. Sosial kompetanse Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Barn uttrykkjer og tileignar seg denne kompetansen i samspel med kvarandre og med vaksne. Kompetansen blir spegla i den evna barn har til å ta initiativ til og halde på vennskap. Forståing for sosiale forhold og prosessar og meistring av sosiale dugleikar krev erfaring med og deltaking i fellesskapet. Sosial kompetanse blir utvikla kontinuerleg gjennom handlingar og opplevingar. Dette skjer i alle situasjonar i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspelserfaringar. Mål for personalet: Å skape gode relasjonar i det daglege Å sikre ei positiv samhandling med andre Skape relasjonar gjennom våre daglege aktivitetar Vere gode rollemodellar Tiltak: Det er mitt val Psykologisk førstehjelpsskrin: Grøne tankar, glade barn Gruppedeling få barn i små grupper Vere ein tydeleg og omsorgsfull vaksen 4.6. Overgangar Det er viktig å leggje til rette for at barnet får ta avskjed med barnehagen på ein god måte. Skolen har og ei sentral rolle i arbeidet med å lette overgangen, ikkje minst ved å byggje vidare på det barna har lært og erfart i barnehagen. I nært samarbeid med foreldra skal barnehage og skule leggje til rette for eit heilskapleg opplæringsløp, som tek vare på det einskilde barn sitt behov for tryggleik og kontinuitet. Mål for personalet: Å sikre best mogleg heilskap og samanheng mellom barnehagen og skule/sfo Å sikre ein trygg og god skulestart, og eventuelt skulefritidstilbod, til beste for barnet Å overføre informasjon til det beste for barnet i forståing med heimen Tiltak: Fast førskuleklubb i barnehagen Barna får utdelt fadder frå 4. klasse i august, oppstart siste år i barnehagen Fadderaktivitetar Minst 5 gongar på skulen ilag med 1.klasse/eller aleine etter jul Vi er mykje ute i lag Skuleborna er på besøk i barnehagen Barnehageborna er på besøk i SFO og på skuleplassen 12

13 4.7. Medverknad Barn sin rett til ytringsfridom skal ivaretakast. Både kroppsleg og språkleg gir barn uttrykk for korleis dei har det. Retten barn har til ytringsfridom, skal vernast, og medverknaden må integrerast i arbeidet med innhaldsområda til barnehagen. Å ta barns medverknad på alvor føreset god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldra. Barn sin rett til medverknad krev tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske verksemda må organisere og planlegge slik at det blir tid og rom for medverknad. Slik kan barn bli motiverte til å påverke sin eigen kvardag i barnehagen. Barn må erfare tydelege og ansvarsfulle vaksne som tar omsyn til heile gruppa. Mål for personalet: Å sikre medverknad ut frå barna sin alder og funksjonsnivå, slik at alle barn blir sett og høyrt Sikre medverknad gjennom system, dokumentasjon og planlegging saman med barna Bevisst bruk av pedagogisk dokumentasjon med t.d SOL for å sikre barn si medverknad Vere bevisst på at vi har sett det einskilde barn i løpet av barnehagedagen Vi jobbar etter initiativ frå barna og dei interesser vi observerer undervegs i året Tiltak: Sjå på kroppsspråk og handle aktivt utifrå det. Vere spontane og kunne gjere endring i planar Lære barna det demokratiske prinsipp Sikre tilgang til ulike leiker og materiale Vise respekt for kva det einskilde barn vil fortelje Bruk av bilete som dokumentasjon Lytte til barna skrive ned kva barna meiner Dialog med barna Medverknad frå barna, slik at dei løyser ei oppgåve innafor ei vaksenstyrt ramme på bakgrunn av deira eigen medverknad i planlegginga Vurdering av tema/aktivitetar saman med barna Sola i lag med barna i forkant av kvar månad 13

14 4.8. Vurdering Kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneska i barnehagen er ein av de viktigaste føresetnadane for utviklinga og læringa til barna. Trivselen og utviklinga til barnegruppa og det enkelte barnet skal derfor observerast og vurderast heile tida. Merksemda må rettast mot samspelet barna imellom, mellom barn og personale og mellom dei tilsette i barnehagen. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar. Mål for personalet: Vi arbeider systematisk med dokumentasjon og vurdering Vi brukar vurdering som grunnlag for planlegging Vi gjennomfører vurderingar på ein open, reflekterande, systematisk og planlagt måte Vi har eit tydeleg system for vurdering Vi nyttar observasjons og kartleggingsmetodar til kvart einskild barn når det er behov for det Bruk av vurdering saman med barna, slik at det kan nyttast som verkty for ny planlegging/planer Å sikre kvalitet og utvikling Å reflektere og vurdere eige arbeid for å sikre eit godt pedagogisk tilbod Tiltak: Barnehagen si årsplan og månadsplanar Foreldresamtalar Samarbeidsutval Samtalar/fagdiskusjonar i personalet Refleksjonsgrupper/Analysemodell Bruk av skjema for pedagogisk dokumentasjon Brukarundersøking både til foreldra og barna 4.9. Foreldresamarbeid Foreldre og personalet i barnehagen har felles ansvar for at barna trivst og utviklar seg. Samarbeidet mellom heim og barnehage må byggje på gjensidig openheit og tillit. Både foreldre og personale må forhalde seg til at barnehagen har eit samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personale si oppgåve å forvalte. Mål for personalet: Vi nyttar observasjons og kartleggingsmetodar/verkty til kvart einskild barn når det er behov for det Vi har samtalar med føresette i det daglege Vi har foreldresamtalar minst 2 gongar i året og oftare om det er behov Vi har foreldremøter 2 gongar i året Vi har idedugnad i lag med foreldra Tiltak: Brukarundersøking til foreldra Foreldresamtalar Foreldremøter Samtalar i det daglege Idedugnad på foreldremøte Invitere foreldre på ulike arrangement ila bhgåret 14

15 4.10. Samarbeidspartar Barnehagen har mange samarbeidspartar som barnevern, Pedagogisk psykologisk teneste, helsestasjon, skolar, etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjeld deira barn. Kommunen har ansvar for at dei ulike tenestene for barnefamiliane er godt koordinerte. For at barna og foreldra skal få eit mest mogleg heilskapleg tilbod til beste for oppveksten og utviklinga til barna, må barnehagen samarbeide med andre tenester og institusjonar i kommunen. Tverrfagleg og heilskapleg tenking bør difor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstansar. Ved samarbeid må ein følgje føresegnene om teie- og opplysningsplikt i barnehagelova og anna regelverk. Mål for personalet: Vi nyttar observasjons og kartleggingsmetodar til kvart einskild barn når det er behov for det Å sikre barna ein god, trygg, utviklande og omsorgsfull kvardag Å sikre tidleg innsats Å søke rettleiing og hjelp dersom vi kjem i situasjonar som krev det Tiltak: Samtalar/fagdiskusjonar i personalgruppa Samtalar / tilbakemeldingar frå våre samarbeidspartar Dokumentasjon Kunnskap om arbeidet til personalet og verksemda til barna i barnehagen er viktig som grunnlag for utviklinga i barnehagen. Dokumentasjon kan vere eit middel for å få fram ulike oppfatningar og opne for ein kritisk og reflekterande praksis. Læringa til barna og arbeidet til personalet må gjerast synleg som grunnlag for refleksjon over verdigrunnlaget og oppgåvene til barnehagen og barnehagen som arena for leik, læring og utvikling. Foreldra har rett til å sjå dokumentasjon om barna sine. Mål for personalet Vi arbeider systematisk med dokumentasjon Vi har eit tydeleg system for dokumentasjon Vi brukar dokumentasjon som grunnlag for planlegging Vi nyttar observasjons og kartleggingsmetodar til kvart einskild barn når det er behov for det Tiltak: Barnehagen si årsplan og månadsplanar Foreldresamtalar Samtalar/fagdiskusjonar i personalet Refleksjonsgrupper/Analysemodell Bruk av skjema for pedagogisk dokumentasjon Bruk av sol saman med barn og personal for å sikre medverknad og god planlegging Brukarundersøking både til foreldra 15

16 5.0 KORLEIS JOBBAR BARNEHAGEN MED DEI SJU FAGOMRÅDA Rammeplanen legg til grunn at det skal utarbeidast ein progresjonsplan som syner korleis det blir arbeidd med innhald og oppgåver knytt til dei sju fagområda. Fagområda vil sjeldan opptre isolerte. Fleire område vil ofte vere representert samstundes i temaopplegg og i høve til kvardagsaktivitetar. Det er viktig å peike på at progresjon er ein prosess resultat blir ikkje målt. Det er store individuelle forskjellar på når barn når milepælar og når dei er klare for ny læring. For oss i Vågstranda barnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringar og ny kunnskap - til å meistre og tro på at dei kan! Arbeidet vårt vil, så langt det er muleg, bli tilpassa det enkelte barn. Progresjonen skal følgje barnet. Mål for personalet: Progresjonsplana skal hjelpe med å sikre at barna skal få eit tilbod som er tilpassa barnets næraste utviklingssone Progresjonsplana skal være eit verktøy som kan være til hjelp i planlegginga Å ha kunnskap om barnets føresetnad i forhold til alder At alle barn skal kunne utvikle seg i takt med alder og føresetnader Tiltak: Dele opp gruppa etter alder og/eller føresetnader Bruke progresjonsplanar aktivt i den pedagogiske planlegginga I prosjektarbeid, tema, samlingar osv har vi igjennom året alle fagområda gjennomgåande kvar månad 16

17 5.1. Progresjonsplan for de sju fagområda Kommunikasjon, språk og tekst All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er viktig for å utvikle eit godt munnleg språk. Gjennom språket lærer barn å forstå verda, og dei får større innsikt i seg sjølv. Språket gir identitet og samkjensle. Kommunikasjon er avgjerande for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utviklinga. Dei vaksne er førebilete for barnas bruk av språk, og må derfor vere bevisste på korleis dei kommuniserer med barna. 1-2 år pekebøker, språk i daglig rutinar, bilete, eventyr, tunge/leppe øvingar, gjensidig samhandling, kjenne att namnet sitt, si enkle ord 3-4 år rim, regler, songar, songleiker, bilete av kjende ting, bli lest for, stille spørsmål, øve på å lytte og vente på tur, samtale om bøker, lytte til lydar, vite kor nase, munn og auge er, uttrykke følelsar, aktivt bruk av ord og beskriving av handlingar, for og etternamn, kor bor eg?, dialog over kortare tid føre ein samtale over tid, attforteljing, ta imot beskjedar og utføre dei, leikeskrive namnet sitt, 5-6 år leikeskriving, skrive namnet sitt, høyre bøker utan bilete, føre ein samtale over lengre tid, fortelje ei detaljert historie, opptre for andre, vite kva tid dei har bursdag, kjennskap til fleire bokstavar, høre på bok utan bilete, Kropp, rørsle og helse Barn er kroppsleg aktive, og dei utrykkjer seg mykje gjennom kroppen. Grunnleggjande motorisk dugleik og god helse blir utvikla i barnehagealder. Gjennom kroppsleg meistring utviklar barna ei positiv sjølvoppfatning og bevisstheit om kropp og helse. Barnehagen skal hjelpe til å innarbeide gode vanar og sunt kosthald. 1-2 år kunne gå, krabbe, klatre, rulle, gynge, kaste, ta, holde koppen, ete med skje. Øve på handvask, øve på å ete skorper, 3-4 år ut på tur, gymsal, smøre maten sjølv, omgrep kroppen, songleikar, hinderløyper, nabbiperler(store/små), bankebrett, øve på å kle på sjølv, øve på å bruke saks, gå i ulendt terreng, tre perler, huske sykle, dotrening, sparke ball, rørsle til song, kroppsbevissthet, hinke, blyantgrep, 5-6 år gymsal, beherske blyantgrep, bruke saks, kroppen vår, turar i skog, mark og fjøre, hoppe tau, hoppe paradis, spikke, slå inn spikar, respekt for andre, bestemme over eigen kropp 17

18 5.1.3 Kunst, kultur og kreativitet Kreative aktivitetar er ein del av kvardagen i barnehagen. Eit mangfald av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dei å utrykkje seg gjennom dei mange kulturelle uttrykksformene. Barnekulturen blir utvikla gjennom leiken og barnehagen sine oppgåver blir å utvikle, halde ved like og stimulere barna til nysgjerrigheit og forskartrong, så rikt og variert som mogleg. Kulturelle opplevingar og gjere eller skape noko felles, bidreg til samhøyrsle. 1-2 år leken-dramalek, utkledning, plastelina, sandkasse, dukker, dans, fingermaling, lese bøker, bilet, rolleleik, fargar 3-4 år ulike måleteknikkar, musikk, rim, regle, songar, dans, songleiker, utkledning, plastelina, eventyr, lære seg fargane, rytme, dramatisere, klippe, lime, rytmeinstrument, prøve musikkinstrument, fargar, dramatisere, klappe rytmar, ulike teknikkar med ulikt materiale, kopiark, teikne, følgje strekane, rytmer, fargelegging innom streken, spikke, klippe ulike former, lytte til musikk, fantasere, songleiker, teikne/måle frå fantasi, 5-6 år dramatisere, teikne ulike ting, fargesirkel, rytme, erfaring med flagg, data, teikne/måle konkrete ting, dramatisere/framføre Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags ver. Friluftsaktivitetar og uteleik er ein del av kvardagslivet i barnehagen. Nærmiljøet gir mulegheiter for ulike erfaringar i høve til å lære om samspel i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomen i den fysiske verda og vidare erfare korleis teknikk kan brukast i leiken og kvardagslivet. 1-2 år vere ute i all slags ver, ulike årstider, undre seg over kva ein ser, leike med snø og is, sjå på bilete av kjente dyr/lyder 3-4 år utforske ute, ver og føre, sette namn på ulike insekt, tur i skog og mark, fjøra, starte med data, kroppen, naturbilete, samle ting i naturen, namn på dyr/insekt, faktabøker,tekniske hjelpemiddel, hav, fjord, fjell, data, matproduksjon, årstider, kalender, faktabøker, kjennskap til tekniske ting, matproduksjon 5-6 år naturbilete, klima, kjennskap til ulike tre og plantar, skru, spikre, sage, vær, samle og sortere, matproduksjon, datainternett, miljø-gjenvinning 18

19 5.1.5 Etikk, religion og filosofi Noreg er i dag eit fleirkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa, samtidig som han skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtalar, og møte barna sine spørsmål med respekt. 1-2 år helse, vinke ha det, vere greie mot kvarandre 3-4 år turtaking, medverknad i barnehagen ulike tradisjonar, seie hei og hade, korleis skal vi vere mot kvarandre, kvifor feirar vi jul? påske?, ulikheiter, medverknad, seie unnskyld og skjøne kvifor, takke for hjelp og mat, respekt for barn og vaksne, utvikle evna til å stille spørsmål, resonnere og å undre seg. Empati, vilje til å vise omsorg/trøste 5-6 år korleis skal vi vere mot kvarandre, ulike tradisjonar, kvifor feirar vi jul, påske??, tolerere ulikheter, kunne uttrykke tankar/spørsmål og vere nysgjerrig på livet, folkeskikk Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter verda utanfor familien med tillit og undring. Han skal leggje vekt på å styrkje kunnskapen om og tilknytinga til lokalsamfunnet, naturen, kunst og kultur, arbeidslivet, tradisjonar og levesett. Gjennom barna si erfaring med medverknad i barnehagen får dei ein første kjennskap til demokratiske prinsipp. Slik blir tillit til eiga deltaking i og påverknad av fellesskapen utvikla. Barnehagen skal utvikle forståing for ulike tradisjonar og levesett. Det inneber mellom anna at vi blir kjent med at samane er urfolket i Noreg, og får kjennskap til samiske forteljingar, segn og andre delar av den samisk kulturen og det samiske kvardagslivet. 1-2 år gruppetilhørighet, kven er her/kven manglar, turar i nærmiljø, 3-4 år ut på tur i bygda for å sjå, lære enkle trafikkregler/trafikktrening, besøke butikken, bli kjent rundt barnehagen, ut på tur for å sjå kvar vi bur, bygda, bedrifter, lokal kultur, butikken, trafikkreglar, kvar bur vi, kva heiter det her, kommunen, forskjell jenter og guter, lokal kultur, nasjonaldag, 5-6 år landet vårt, kommunen, nasjonaldag, flagg, kva skjer i bygda, 17. mai, ulike byar, kongefamilien, samisk flagg/kultur, kva er eit samfunn, hovudstaden, kommunevåpen, ordfører, 19

20 5.1.7 Tal, rom og form Leik er drivkrafta i all læring, også i utviklinga av barna si forståing for matematiske omgrep. Barna utforskar desse omgrepa i leiken, og leiken utvidar forståinga. I arbeidet med tal, rom og form får barna erfaringar med klassifisering, ordning, sortering og samanlikning. Barnehagen skal leggje til rette for at barna har tilgang til og tek i bruk ulikt materiell som spel, teljemateriell, klossar, teknologi, etc. 1-2 år telje til 3, eventyr, regler/ellingar, preposisjonar, enkle puslespill, vaksenbevisste teljingar i løpet av dagen 3-4 år tal, regler, eventyr, preposisjonar, telje til 10, ulike storleiker, memo, lotto, form, først, sist, likskap/ulikheter, tal, omgrep, preposisjonar, antal, regler, form, telje, ulike storleiker, lotto, memo, kalender, puslespel (hjørne, midt, form, farge), terning, mønster, sortering, mengde, rekkjefølge, 5-6 år tal, telje, mengde, form, spel, terning, mange matematiske omgrep, 5 årsklubb, koble omgrep/antal, målereiskap 20

21 6.0 «TRYGGHETSSIRKELEN - CIRCLE OF SECURITY» Planane våra er laga med utgangspunkt i «Trygghetssirkelen - Circle of Security» og då med fokus på barn sitt behov for støtte i utforsking og for støtte når ting blir vanskeleg. Den legg vekt på omsorgsfulle og varme vaksne som kan klare å sjå kor barnet er på sirkelen gjennom ein heil barnehagedag. I planen legg vi óg vekt på at trygge foreldre gir trygge barn. Dette er viktige moment for ei sikker tilknytning. På modellen under står det skrive «foreldre med fokus på barnet sitt behov», i barnehagen jobbar vi ut i frå «tilsette med fokus på barnet sitt behov». 21

22 7.0 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Barna skal lære å ta vare på seg sjølve, kvarandre og naturen. Berekraftig utvikling omfattar natur, økonomi og sosiale forhold og er ein føresetnad for å ta vare på livet på jorda slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor ei viktig oppgåve i å fremje verdiar haldningar og praksis for meir berekraftige samfunn (Rammeplanen, 2017, s. 10). Barna i Vågstranda barnehage skal få gode opplevingar av naturen og erfare at naturen er levande, verdifull og verdt å ta vare på. Personalet skal vise barna at naturen har nytte av at vi tek vare på den, at vi ryddar etter oss når vi er ute og at vi hjelper til med å ta vare på dyr og natur. Vi har blant anna delteke i den årlege «Strandryddeveka» i kommunen og vi kjeldesorterer avfallet i barnehagen. Vi skal vise barna kva vi får frå naturen og at det vi får skal vare og vere att til andre når vi er ferdig. I Vågstranda barnehage gir vi barna naturopplevingar. Vi ønsker at barna blir kjend med mangfaldet i naturen og at dei får opplevingar med å kjenne tilhøyrsle til naturen. Vi nyttar naturen som læringsarena. 22

23 8.0 BARNEHAGEN SINE SAMMARBEIDSORGAN Lill Monica Bø Medlem Lill_monica_89hotmail.com Elisabeth Hosteland Medlem Inger Bonsak Vara Katrine Straume Vara