FRAMTIDAS HELSE OG OMSORG FREMDRIFTSPLAN

Transkript

1 FRAMTIDAS HELSE OG OMSORG FREMDRIFTSPLAN

2 Innhold 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN SAMMENDRAG AV HOVEDRAPPORT DE VIKTIGSTE FUNNENE I HOVEDRAPPORTEN FAKTAGRUNNLAG Døgnbemannede plasser Bemanningssituasjonen Bygningsmessige faktorer Drift og økonomi Veien videre MODELL Beskrivelse Konsekvenser kompetanse og rekruttering Konsekvenser bygningsmessige forhold Konsekvenser økonomi og drift MODELL Beskrivelse Konsekvenser kompetanse og rekruttering Konsekvenser bygningsmessige forhold Konsekvenser økonomi og drift MODELL Beskrivelse Konsekvenser kompetanse og rekruttering Konsekvenser bygningsmessige forhold Konsekvenser økonomi og drift KONSEKVENSER SAMFUNN Brukerperspektivet Ansattes perspektiv Lokalsamfunnets perspektiv ARBEIDSGRUPPAS ANBEFALING FOR VALG AV MODELL

3 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Høsten 2012 ble prosjektet «Framtidas helse ogomsorg» igangsatt. Utredningen tar for seg hvordan Rissa kommune kan møte eksisterende og framtidige utfordringer innenfor helse - og omsorgssektoren. Prosjektet hadde en tidsramme fra august 2012 til august 2013, og ble gjennomført med prosjektleder i 40 % stilling i samme tidsrom. En arbeidsgruppe bestående av enhetsledere for Oppfølgingstjenesten, Omsorg, Helse og familie, Nav, Bygg og eiendom, samt rådgiver helse - ogomsorg, kommuneoverlege og prosjektleder, utgjorde en kjernegruppe i arbeidet. HOM var styringsgruppe for arbeidet med utredningen, vedtok mandatet og ga retningslinjer for utredningsarbeidet. Faste medlemmer i HOM var i denne perioden Torun Bakken (AP), Harald Fagervold (PP), Anita Nesset Kristiansen (H), Håvard Husby (H) og Anne Engvik (AP). HOM ga følgende mandat for utredningen: Er dagens struktur og utforming av tjenester den beste modellen for de framtidige utfordringene? Kan endret struktur føre til mer effektive tjenester og redusert kostnadsbilde? Kan tettere samarbeid mellom enhetene føre til mer effektive tjenester og redusert kostnadsbilde? Kan utvidet bruk av IKT og velferdsteknologi føre til mer effektive tjenester og redusert kostnadsbilde? Hvordan skal ansattepolitikken være for å oppnå et nærvær på 95 %, med høy ansattetilfredshet og god brukertilfredshet? Prosjektet munnet ut i en rapport som gir bakgrunnsinformasjon og foreslår tiltak for å møte nåværende og framtidige utfordringer i helse og omsorgssektoren. Rapporten ble tatt til etterretning i HOM og det ble samtidig vedtatt at den skulle sendes ut på høring i 6 uker. Høringsutkastet var ute fra til og det kom 9 høringsuttalelser. Rapporten er meget omfattende og HOM vedtok derfor i møte følgende: «Utredningen om Framtidas helse og omsorg i Rissa kommune er å betrakte som et arbeidsgrunnlag, uten endelig løsning. HOM ber Rådmannen lage en fremdriftsplan med tidsperspektiv, samt økonomiske og samfunnsmessige beregninger for skisserte tiltak beskrevet i rapporten. Beregningene bør inneholde drifts- og bygningsmessige konsekvenser. Tidsplanen bør omfatte perioden ». HOM ønsker at det presenteres flere ulike alternativer for hvordan man kan møte fremtidige utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Denne fremdriftsplanen inneholder et kort sammendrag av hovedrapporten og en oversikt over de viktigste funnene. Deretter presenteres faktagrunnlag, før tre ulike modeller skisseres. Hver modell beskrives og konsekvenser knyttet til kompetanse og rekruttering, 2

4 bygningsmessige forhold, økonomi og drift, samt samfunn presenteres for hver enkelt modell. Til slutt følger arbeidsgruppas anbefaling. Den tidligere arbeidsgruppa har under utarbeidingen av denne fremdriftsplanen fungert mer som styringsgruppe for arbeidet. Det er opprettet en mindre arbeidsgruppe bestående av 3-4 personer og den har vært fleksibel i sammensetningen. Vi har valgt denne fremgangsmåten for å kunne jobbe mest mulig effektivt. Arbeidstakerorganisasjonene har valgt én representant som har vært invitert inn i alle møter. Det ble avholdt et felles personalmøte for alle ansatte i sektoren , der fremdriftsplanen ble presentert. 3

5 2 SAMMENDRAG AV HOVEDRAPPORT Befolkningsframskriving viser at Rissa kommune vil ha en moderat økning i innbyggertallet de nærmeste årene. Framskrivinga viser en vekst i områdene Åsly skolekrets og Stadsbygd skolekrets og en tilbakegang i øvrige deler av kommunen. Den mye omtalte «eldrebølgen» vil slå inn i Rissa på midten av 2020 tallet. Da vil kommunen i løpet av en relativt kort periode få en kraftig økning i alderssegmentet over 80 år. Tall for første kvartal i 2013 viser at for de fleste kommunene i Trondheimsregionen er netto innvandring det som skaper hoveddelen av veksten. Dette er også tilfelle når det gjelder Rissa. Byplankontoret i Trondheim regner hvert år ut prognoser for befolkningsutvikling for regionen. Framskrivingen viser at vi raskt vil få en økning i antallet personer i aldersgruppen år. Gruppen over 80 år vil først ha en merkbar økning midt på tallet, mens gruppen over 90 vil gå litt tilbake for så å komme opp på dagens nivå igjen. Antallet personer i gruppene år og år går jevnt tilbake gjennom perioden. Rissa vil i følge prognosen ha en moderat vekst i innbyggertallet fram til Hele kommunen Gruppen 0 år Gruppen 1-5 år Gruppen 6-12 år Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Dersom man ser nærmere på det fremtidige bosettingsmønsteret, får man følgende bilde: Hele kommunen Vekst Stjørna/Råkvåg Fevåg/Hasselvik Åsly Skaugdalen Stadsbygd Totalt

6 Dette estimatet viser at Stjørna/Råkvåg og Fevåg/Hasselvika har en negativ befolkningsvekst, mens Skaugdalen blir liggendeomtrent på det samme gjennomhele perioden. Skolekretsene Åsly og Stadsbygd har vekst. Stadsbygd har størst antatt vekst i perioden. Folkehelseinstituttet lager hvert år en «folkehelseprofil» for kommunene i Norge. Profilen er laget med bakgrunn i informasjon fra primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og legemiddelindustrien. Oversikt for 2012 viser at befolkningen i Rissa har relativt god helse. Vi skårer bedre enn landsgjennomsnittet når det gjelder flere av de typiske «livsstilssykdommene» som for eksempel diabetes, hjerte - og karsykdommer og Kols. Når det gjelder skjelett og muskelrelaterte plager, har vi imidlertid dårligere skår enn både landet og fylket. Data fra folkehelseinstituttet viser imidlertid at Rissa kommune har en stigende kurve når det gjelder antallet tilfeller av livsstilsrelaterte lidelser. Det er en stor økning i aldersgruppen år allerede fra 2018 og flere av disse vil, som følge av livsstilssykdommer mm ha behov for tjenester. Det blir flere mottakere av helse - og omsorgstjenester som følge av en aldrende befolkning. Antallet med demens vil på landsbasis øke sterkt etter Den medisinske utviklingen gjør at flere vil overleve med alvorlige sykdommer, og enkelte vil ha mange og sammensatte sykdommer som krever behandling og oppfølging. Økt overlevelse bidrar til at stadig flere må lære å leve med kronisk sykdom. Mindre fysisk aktivitet og usunne matvaner har ført til en utvikling i retning av flere overvektige, flere med diabetes, flere med dårlig kondisjon og muskelstyrke. Denne type livsstilsykdommer kan ha konsekvenser i form av redusert arbeidsevne og økt sykefravær i den perioden av livet man normalt er yrkesaktiv. Det har skjedd mye innenfor helse- og omsorgssektoren i Norge de siste årene. Kommunene står overfor store utfordringer, med blant annet den nasjonale helsereformen / Samhandlingsreformen, som en ekstra krevende oppgave. Som en del av reformen har vi fått ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov med virkning fra Som en følge av de varslede endringene i oppgavefordelingen mellom første og andrelinjetjenesten (samhandlingsreformen), vil flere oppgaver bli tildelt de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Deriblant plikten til å gi øyeblikkelig hjelp døgntilbud innen utgangen av Vi må i tiden som kommer ha fokus på og satse på ny velferdsteknologi. Dette er spesielt viktig i forbindelse med renoveringer av bygg og nybygg. Det er også viktig å presisere viktigheten av forebyggende helsearbeid og helsefremming i kommunens virksomhet. Dette er ikke primært helse og omsorgssektorens ansvar, men må være et bakteppe for all planlegging og virksomhet i kommunen. Arbeidsgruppen foreslår i hovedrapporten en rekke tiltak for å møte framtidas utfordringer. Tiltakene omfatter både administrativ omorganisering og endring i tjenestene. Enkelte av de administrative endringene som blir foreslått, er pr i dag innført, som følge av Rådmannens nye organisering, med innføring av stillingen til Helse- og omsorgssjef. Det medførte 5

7 samtidig en endring fra fire til tre enheter i sektoren (inkludert NAV), ettersom Oppfølgingstjenesten opphørte som egen enhet da den ble slått sammen med daværende Helse og Familie og i dag tilhører den nye enhet Helse. Man har i tillegg styrket samhandlingen internt i sektoren gjennom samlokalisering av enhetslederne og gjennom å opprette et forvaltningskontor/koordinerende enhet. I hovedrapporten er det beskrevet én enkelt modell når det gjelder endring av tjenestetilbud. Denne modellen er videreført/videre utredet og presenteres i denne fremdriftsplanen. Den er derfor ikke tatt med i dette sammendraget. 6

8 3 DE VIKTIGSTE FUNNENE I HOVEDRAPPORTEN De viktigste funnene i hovedrapporten utgjør samtidig de største utfordringene for Rissa kommune i fremtiden: Rissa kommune vil få en stor økning i aldersgruppen 80 + fra midten av 2020-tallet. Som en følge av den aldrende befolkningen, får vi flere mottakere av helse- og omsorgstjenester. Dette gir kommunen utfordringer når det gjelder bygningsmasse, utvidet tjenestetilbud, samt tilgang på og rekruttering av kompetanse og arbeidskraft. En stor utfordring er i tillegg tidsaspektet forberedelsene til denne økningen må startes allerede nå. Rissa kommune har en stigende kurve når det gjelder antallet tilfeller av livsstilsrelaterte lidelser. Det er også et stadig økende antall barn og unge som får utfordringer på de fleste helsemessige områder. Dette innebærer at kommunen må satse sterkt på systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid, samt folkehelse, samtidig som man ruster seg for å ta «eldrebølgen». Nasjonale føringer, i form av nytt lovverk, reformer, handlingsplaner og stortingsmeldinger, stiller stadig høyere krav til kommunene. Ansvaret øker stadig og de økonomiske overføringene holder ikke samme tempo. Det stilles stadig høyere krav til de ulike faggruppene innenfor helse- og omsorgssektoren. Kommunen må håndtere til dels alvorlig syke og kompliserte tilfeller. I tillegg til at de ansatte må ha høy faglig kompetanse, kreves det en stor del samhandlingskompetanse og de ansatte må lære seg til å jobbe smartere enn tidligere, både som følge av nye oppgaver og av knapphet på ressurser. Utfordringsbildet for kommunen er stort. Det er eldreomsorgen som gir de største økonomiske, bygningsmessige, faglige og driftsmessige konsekvensene, noe som innebærer at vi etter hvert må ha økt bemanning både i institusjonene og hjemmetjenesten. Det er likevel slik at omsorgstjenestene utføres i et samspill med helsetjenestene. Økte behov på det ene området påvirker behovene på det andre området og gode tjenester som bidrar til gode pasientforløp, rehabilitering og økt livskvalitet for brukerne, er prisgitt dette samspillet. I tillegg til at det bygges ut for å ivareta økte omsorgstjenester, må man også se på plassbehov for legekontor og andre kommunale tjenester. Minst like viktig er konstant høyt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Rissa kommune har pr i dag en ny organisering av dette arbeidet og det er etablert team for å ivareta området. Dette arbeidet inngår i daglig drift og drives fortløpende. 7

9 4 FAKTAGRUNNLAG 4.1 Døgnbemannede plasser Staten kom for en god del år tilbake med en anbefaling om at kommunene bør ha nok døgnbemannede plasser til å dekke 25 % av innbyggertallet i aldersgruppen 80+. I ettertid ser man at situasjonen i denne gruppa gradvis har forverret seg og i realiteten innebærer det et behov for en høyere dekningsgrad enn tidligere anslått. Vi har pr bemannede plasser i Rissa kommune, inkludert både institusjonsplasser og omsorgsboliger med tilgang til bemanning døgnet rundt. Vi har til enhver tid fullt belegg i alle tre soner, samt tidvis overbelegg, og det er i tillegg perioder med venteliste på sentrale omsorgsboliger. For å tilfredsstille det reelle behovet, basert på befolkningsfremskrivingen, må vi bygge minst 61 heldøgnsplasser i Rissa kommune frem til Dette gir oss til sammen 182 døgnplasser, fordelt på tre soner. Tall fra KOSTRA viser at sammenlignet med snittet i landet, er Rissa en såkalt institusjonstung kommune. Parameter Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Rissa 2013 Kostragruppe Landet uten Oslo ,4 33,3 30,7 25,7 17,7 18, ,7 2,3 4,8 4,7 I Rissa kommune har vi i dag en organisering som innebærer at vi drifter 3 institusjoner og majoriteten av de døgnplasser vi kan tilby befinner seg på disse tre institusjonene. Da vil vi nødvendigvis få et høyt tall i KOSTRA knyttet til dette. Helt uavhengig av hva man kaller den døgnbemannede plassen, er det bemanningen som er den viktigste faktoren. I en institusjon foreligger det krav om at visse faggrupper skal være representert, det gjør det ikke i en omsorgsbolig. Det kan likevel være slik at det er omsorgsboliger som er mye bedre bemannet enn en institusjon og som dermed genererer større kostnader. I Rissa vil vi raskt få en økning i antallet personer i aldersgruppen år. Gruppen over 80 år vil først ha en merkbar økning midt på tallet og det er i hovedsak denne gruppen som har døgnbemannede plasser. 8

10 Årstall Antall innbyggere Behov for døgnbemannede plasser Bemanningssituasjonen Dagens bemanningssituasjon i enhet Omsorg (institusjoner + hjemmetjeneste): SONE YRKESKATEGORI ÅRSVERK I DAG STADSBYGD Lege Sykepleier/Høgskole Fagarbeider Hjemmehjelp Kjøkken Renhold Vaskeri Totalt: 0,2 3,98 12,7 1,56 1,66 0,9 0,4 21,4 STJØRNA RISSA Felles Lege Sykepleier/Høgskole Fagarbeider Hjemmehjelp Kjøkken Renhold Vaskeri Totalt: Lege Sykepleier/Høgskole Fagarbeider Hjemmehjelp Kjøkken Renhold Vaskeri Totalt: Lege felles + Ø-hjelp Merkantilt Ledelse Aktivitører Fysioterapi Ergoterapi 0,2 5,8 10,5 1,19 2,35 1,0 0,36 21,4 0,5 23,62 31,26 6,07 6,5 3,41 0,85 72,21 0,5 3,42 5,0 2,74 1,3 0,8 Totalt omsorg: 128,77 Denne oppstillingen utgjør dagens grunnbemanning. Enkelt sett kan man si at dersom antall pasienter øker med for eksempel 50 %, må bemanningen økes proporsjonalt. Basert på antall innbyggere i aktuell aldersgruppe, antall plasser i dag, samt dagens bemanning, vil vi i så fall få følgende bilde: 9

11 Dagens bemanning Behov 2028 Behov ,77 årsverk 157 årsverk 193 årsverk Valg av modell vil likevel ha direkte innvirkning på bemanningen, både i forhold til stordriftsfordeler, men også i forhold til kjøkken, vaskeri og renhold. Med det utfordringsbildet som vi vil få i vår kommune, knyttet til antall hjelpetrengende i framtida, vil det være helt avgjørende at vi klarer å rekruttere nok fagpersonell og at disse innehar nok og riktig kompetanse. Valg av modell vil ha stor betydning, med tanke på geografien i kommunen og de erfaringer vi allerede har gjort oss når det gjelder rekruttering knyttet til det, men også med tanke på hvordan fagmiljøene blir organisert. 4.3 Bygningsmessige faktorer I denne fremdriftsplanen er følgende nøkkeltall for areal og kostnadsberegning lagt til grunn: Normtall areal: Institusjonsplass 28 m2 Omsorgsbolig bofellesskap 45 m2 Omsorgsbolig bokollektiv 35 m2 I tillegg er det vurdert nødvendig fellesareal i tilknytning til boliger/plasser. Nøkkeltall kostnader byggeri: Det brukes Holteprosjekts nøkkeltall på nybygg og renovering. Dette utgjør kr på nybygg og kr på renovering bygg. På dette nivå i slike beregninger legges til grunn en usikkerhetsfaktor på +/- 1,3, altså et avvik på +/- 30 %. I dette tilfellet er det brukt en faktor på +1,3. Husbankens bidrag v/bygging sykehjem er på 55 % Husbankens bidrag v/bygging omsorgsbolig er på 45 % Ut fra arealbetraktninger og byggekostnader er det estimert følgende «pris pr boenhet»: Institusjonsplass - kr Inkludert Husbankbidrag kr Omsorgsbolig i bofellesskap - kr Inkludert Husbankbidrag kr Omsorgsbolig i bokollektiv - kr Inkludert Husbankbidrag kr Drift og økonomi Vi lister i fremdriftsplanen opp en hel del faktorer som vil ha innvirkning på drift og økonomi. Vi har funnet det svært vanskelig å tallfeste dette, da det kun vil dreie seg om et svært grovt estimat. Det er også viktig å tenke på at andelen innbyggere som skal ha tjenester vil være konstant, uansett valg av modell. For arbeidsgruppa har det viktigste vært å få frem 10

12 tendensene og mulighetene ved de tre modellene. Vi har sett på driftsutgifter både i forhold til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold), samt bemanning. Årlige driftskostnader for bygningsmassen sykehjem/omsorgsboliger, (i hovedsak renhold, energi og løpende vedlikehold), vil variere ut fra de ulike modellene. De ulike alternativene vil gi ulikt antall m2 oppvarmet areal, og vil da bli den største variabelen når en skal sammenligne driftskostnader. Ut fra regnskapstall 2013 er Stadsbygd Eldresenter desidert dyrest å drifte (kr 600.-/m2), og Rissa Helsetun «billigst» (kr 300.-/m2). Råkvåg ligger på kr 390.-/m2 i Her forutsettes det at forvaltningskostnader og planlagt vedlikehold er lik (kr/m2), på de tre ulike lokasjonene, men de er ikke medregnet her. Dette viser likevel standard på de ulike bygningene, og de ulike tidsepokene de er bygget. Dersom det skal estimeres årlige, framtidige driftskostnader for de tre modellene, er det naturlig å benytte nøkkeltall. Holteprosjekt sier at årlige FDV-kostnader på sykehjem er ca kr 800.-/m2. På omsorgsboliger er det tilsvarende ca kr 750.-/m2 4.5 Veien videre Det som har størst innvirkning på fremdriftsplanen, er tilstanden ved Stadsbygd Eldresenter. Dagens situasjon preges av et bygg med dårlige vinduer, råteskader på verandaer/rekkverk mm. Vi har avvik som er relatert til brannsikkerhet (seksjonering/evakuering brann), avvik på tekniske installasjoner (elektrisk) og vi har avvik på inneklima (ventilasjon). I tillegg vet vi at vi har store energiutgifter på bygget. Noe må derfor gjøres snarest. Uavhengig av om vi skal opprettholde institusjonsdrift eller ha omsorgsboliger i Stadsbygd, anbefaler vi ikke å renovere nåværende eldresenter. For å renovere/bygge om/tilpasse til andre «boformer», må vi ta hensyn til gjeldende teknisk forskrift, og blant annet må krav om universell utforming tilfredsstilles. Bygget er i tillegg oppført med en etasjehøyde som vil gi store utfordringer ved en renovering (kanaler og andre tekniske føringsveier). Bygningsmassen er derfor, etter vår mening, for uhensiktsmessig for renovering, samt at det prismessig ikke vil være gunstig. Vi vil i tillegg få store utfordringer dersom vi skal renovere, med tanke på hvor pasientene skal plasseres mens renoveringen pågår. Med bakgrunn i dagens tilstand ved Stadsbygd eldresenter, foreslår vi at prosjektering av nybygg skjer allerede i 2014/2015. Deretter må det skje en gradvis utbygging av bygningsmassen i hele kommunen, avhengig av hvilken modell som velges. 11

13 5 MODELL Beskrivelse Modell 1 innebærer at vi skal ha samme type organisering som i dag: Institusjonsdrift, omsorgsboliger og hjemmetjeneste Stadsbygd sone Institusjonsdrift, omsorgsboliger og hjemmetjeneste Stjørna sone Institusjonsdrift, omsorgsboliger og hjemmetjeneste Rissa sone Med tanke på den økning vi vil få i antall eldre innbyggere og tilsvarende økt tjenestebehov, betyr det at vi må bygge ut tilbudet i to av sonene, samt opprettholde dagens drift i én sone. STADSBYGD SONE Vi har i denne modellen valgt å legge ganske stor utbygging til Stadsbygd, med tanke på at det er et område som vokser. Dersom vi skal ha institusjonsdrift i alle de tre sonene, kan vi like gjerne drive større på Stadsbygd enn det vi gjør i dag. Vi har pr i dag 24 institusjonsplasser og 9 omsorgsboliger. Behovet i fremtiden innebærer at vi må ha til sammen 60 heldøgnsplasser i Stadsbygd. Dette foreslår vi løst på følgende måte: 1) Bygge nytt sykehjem med 24 rom 2) Bygge 36 omsorgsboliger i bofellesskap i direkte tilknytning til sykehjemmet 3) Rive eller selge nåværende eldresenter 4) Selge nåværende selvstendige omsorgsboliger Kløvertun STJØRNA SONE Vi har pr i dag 16 institusjonsplasser og 8 omsorgsboliger i Råkvåg. Folketallet vil i fremtiden synke i Råkvåg, og det vil derfor ikke være aktuelt å bygge ut noe, selv om vi skal opprettholde institusjonsdrift. RISSA SONE Vi har pr i dag 56 institusjonsplasser i Rissa, samt 8 leiligheter ved Rissa Helsetun. I denne modellen ønsker vi å beholde det antall sykehjemsplasser vi har pr i dag, men bygge nye omsorgsboliger for å tilfredsstille økt antall brukere som følge av eldrebølgen. Dette kan løses på følgende måte: 1) Beholde 56 sykehjemsplasser ved Rissa sykehjem 2) Beholde 8 omsorgsleiligheter i bofellesskap Lindegaard 3) Bygge 18 omsorgsboliger i bokollektiv i en tredje etasje på det nåværende Helsetunet. Her kan det også bo yngre, særlig ressurskrevende brukere 12

14 4) Bygge 16 omsorgsboliger i bofellesskap i direkte tilknytning til nåværende bygningsmasse. Direkte tilknytning er svært viktig med tanke på drift og smart utnyttelse av bemanning og kompetanse. 5.2 Konsekvenser kompetanse og rekruttering Modellen innebærer institusjonsdrift i alle tre soner og stiller dermed også krav til bemanning av alle yrkeskategorier i alle tre soner. Vi må ha minimum 1 sykepleier på vakt døgnet rundt på alle institusjonene med denne modellen. I tillegg må vi ha sykehjemslege knyttet til hver institusjon. Fysioterapi, ergoterapi og psykisk helse må også knyttes opp til hver institusjon. Med denne modellen mister vi en del stordriftsfordeler knyttet til sykepleiere og fagarbeidere og vi anbefaler i tillegg å opprettholde tjenester knyttet til kjøkken, renhold og vaskeri på alle tre institusjoner, noe som medfører kostnader. Så langt har vi ikke hatt spesielt store utfordringer knyttet til rekruttering av personell i Stadsbygd og Rissa sone. Vi har pr i dag det største fagmiljøet i Rissa og det er derfor enklest å rekruttere dit. Situasjonen i Stjørna er annerledes. Tallene viser at vi ikke vil få befolkningsvekst i Stjørna i aktuell aldersgruppe og dermed kommer heller ikke tilgangen på arbeidskraft til å øke. Vi sliter med å rekruttere sykepleiere til Råkvåg sykehjem allerede i dag og har ikke hatt kvalifiserte søkere i det hele tatt til de sykepleierstillingene som har vært utlyst de siste årene. For å kunne drive en institusjon, det være seg et ordinært sykehjem eller en avdeling særskilt knyttet til demente, pålegges vi av sykehjemsforskriften til å ha sykepleiefaglig kompetanse, samt lege og denne modellen vil dermed gi oss en del utfordringer i så måte. 5.3 Konsekvenser bygningsmessige forhold STADSBYGD Bygningsmasse Pris uten tilskudd Pris med tilskudd fra Husbanken Sykehjem med 24 rom á 53 millioner 24 millioner 28 kvadrat + fellesareal 36 omsorgsboliger á millioner 52 millioner kvadrat i bofellesskap + fellesareal Totalt 147 millioner 76 millioner STJØRNA I denne modellen opprettholdes dagens bygningsmasse. 13

15 RISSA Bygningsmasse Pris uten tilskudd Pris med tilskudd fra Husbanken 18 omsorgsboliger á millioner 28 millioner kvadrat i bokollektiv + fellesareal 16 omsorgsboliger á millioner 24 millioner kvadrat i bofellesskap + fellesareal Totalt 92 millioner 52 millioner 5.4 Konsekvenser økonomi og drift - Ved denne modellen anbefaler vi at man har støttefunksjoner (kjøkken, vaskeri mm) i alle tre soner og det genererer driftsmessige utgifter. Det ligger ved valg av denne modellen selvfølgelig muligheter til å se på felles løsninger for kjøkkendrift, renhold og vaskeri, men dersom man skal drive fullverdige institusjoner, anbefaler vi at slike tjenester finnes ved hver enkelt institusjon - Dette er den billigste modellen i forhold til investeringsbehov. Årsaken til dette er at vi ikke legger opp til å investere noe i Stjørna - Det er viktig at man tar bygningsmassens alder i betraktning. Modellen innebærer at man ikke gjør noen investeringer ved Råkvåg sykehjem. Denne bygningsmassen er relativt bra i dag, men vil i løpet av de nærmeste årene ha behov for rehabilitering Sone FDV-kostnader Stadsbygd ,- Stjørna ,- Rissa ,- Totalt: ,- 14

16 6 MODELL Beskrivelse Modell 2 innebærer følgende organisering: - Omsorgsboliger og hjemmetjeneste Stadsbygd sone - Omsorgsboliger og hjemmetjeneste Stjørna sone - Institusjonsdrift, omsorgsboliger og hjemmetjeneste Rissa sone STADSBYGD SONE Vi har pr i dag 24 institusjonsplasser og 9 omsorgsboliger i Stadsbygd. Behovet i fremtiden vil være 35 omsorgsboliger totalt. De sykeste syke skal behandles ved sykehjemmet i Rissa. Dette foreslår vi løst på følgende måte: 1) Bygge 15 nye omsorgsboliger i bokollektiv 2) Bygge 20 nye omsorgsboliger i bofellesskap 3) Selge eksisterende boliger Kløvertun STJØRNA SONE Vi har pr i dag 16 institusjonsplasser og 8 omsorgsboliger i Råkvåg. Fremtidig behov vil være på totalt 18 plasser, dvs omsorgsboliger. De sykeste syke skal behandles ved sykehjemmet i Rissa. Dette foreslår vi løst på følgende måte: 1) Beholde de nåværende 8 omsorgsboligene i bofellesskap 2) Bygge om nåværende bygningsmasse ved sykehjemmet til 10 omsorgsboliger i bokollektiv. RISSA SONE Vi har pr i dag 56 institusjonsplasser i Rissa. Dersom de sykeste syke skal behandles i Rissa, må antall institusjonsplasser økes til 73. Dette foreslår vi løst på følgende måte: 1) Bygge 17 institusjonsplasser i en 3. etasje på Rissa helsetun 2) Beholde 8 omsorgsboligheter i bofellesskap Lindegaard 3) Bygge 48 nye omsorgsboliger i direkte tilknytning til nåværende bygningsmasse 6.2 Konsekvenser kompetanse og rekruttering Modellen innebærer at de sykeste syke skal få tjenestetilbud ved Rissa sykehjem. Det vil ikke være institusjonsdrift i Stadsbygd og Stjørna. Det vil være en personalbase i Stadsbygd og 15

17 den bemannes døgnet rundt. Sykepleier inngår i denne basen, men ikke på natt. Da vil man ved behov få bistand av sykepleier knyttet til ambulerende nattjeneste i Rissa. I Stjørna vil det ikke være grunnbemanning av sykepleiere. Det vil være en bemannet personalbase på dag og kveld hele uka, men den vil være uten fast bemanning på natt. Modell 2 sentrerer alle sykepleierne til Rissa og en slik modell, der man bygger opp et sterkt fagmiljø på én institusjon, i stedet for å fordele det på tre, vil gi store fordeler i forhold til tjenesteyting. Man blir mindre sårbar i forhold til sykdom, spesielt når det gjelder sykepleierne, da man alltid vil ha tilgjengelig personale med nødvendig kompetanse og derfor enkelt kan rokkere ansattegruppen slik at behovene for tjenesteyting dekkes. Dersom en sykepleier skulle bli syk, opplever vi med dagens situasjon så å si aldri at vi kan erstatte denne med en annen sykepleier, til det har vi for få av dem. Det er også helt avgjørende at man sørger for at tilbudet i Stadsbygd og Stjørna er godt og at de som jobber der har gode arbeidsforhold. Når det gjelder rekruttering, er vår erfaring at det er enklere å rekruttere alle typer faggrupper til et sterkt og tett fagmiljø, med muligheter for kollegaveiledning og støtte, samt kompetanseutvikling. 6.3 Konsekvenser bygningsmessige forhold STADSBYGD Bygningsmasse Pris uten tilskudd Pris med tilskudd fra Husbanken 15 omsorgsboliger á millioner 23 millioner kvadrat i bokollektiv + fellesareal 20 omsorgsboliger á millioner 29 millioner kvadrat i bofellesskap + fellesareal Totalt 94 millioner 52 millioner STJØRNA Dagens rom på Råkvåg sykehjem er 24 kvadrat, inkludert bad. Disse er ikke tilstrekkelig store til å tilfredsstille dagens krav fra Husbanken ift omsorgsboliger i bokollektiv. Husbankens standard er minimum 28 kvadrat. Dersom vi slår sammen de rommene vi har i dag, samt bruker noe av fellesarealet, kan vi bygge om til 10 omsorgsboliger i bofellesskap. Husbanken ga tilbakemelding om at tilsagn til Råkvåg sykehjem ble gitt i en periode der ulike tilskuddsordninger avløste hverandre. De har konkludert med at det ikke er noen tilskuddsavtale knyttet til prosjektet som hindrer kommunen i å gjøre eventuelle endringer på driftsform som å avhjemle plassene. Prisen for ombygging av dagens institusjon til omsorgsboliger i bofellesskap anslås til 16 millioner kroner. 16

18 RISSA Bygningsmasse Pris uten tilskudd Pris med tilskudd fra Husbanken Sykehjem med 17 rom á 38 millioner 17 millioner 28 kvadrat + fellesareal 48 omsorgsboliger á millioner 70 millioner kvadrat i bofellesskap + fellesareal Totalt 163 millioner 87 millioner 6.4 Konsekvenser økonomi og drift - I denne modellen vil man få stordriftsfordeler driftsmessig ved den ene institusjonen man har i kommunen - Sykehjemsfunksjonen i Stadsbygd og Råkvåg tas bort og det er kostnadsbesparende i forhold til bemanning - Det vil ikke være behov for alle støttetjenester (kjøkken og vaskeri) i Stjørna og Stadsbygd - Man sparer inn på bemanning ved at man fjerner nattevakt fra Råkvåg Sykehjem - Dette er den dyreste modellen i forhold til investeringskostnader ved byggene Sone FDV-kostnader Stadsbygd ,- Stjørna ,- Rissa ,- Totalt: ,- 17

19 7 MODELL Beskrivelse Modell 3 innebærer sentralisering av alle døgnplasser til Rissa sone: - Hjemmetjeneste Stadsbygd sone - Hjemmetjeneste Stjørna sone - Institusjon, omsorgsboliger og hjemmetjeneste Rissa sone STADSBYGD SONE Det vil være muligheter for at private aktører bygger boliger som bebos av eldre mennesker. Disse vil etter behov betjenes av hjemmetjenesten, men kommunen vil ikke ha døgnbemannede plasser i sonen. Dette innebærer: 1) Nedleggelse av alle døgnbemannede plasser 2) Rive/selge eldresenteret 3) Selge omsorgsboliger Kløvertun 4) Hjemmetjenestetilbud STJØRNA SONE Det vil også her være muligheter for private aktører å ta over eller bygge boliger for eldre. Alle som har behov for døgnbemannede plasser, vil få dette tilbudet i Rissa. Dette innebærer: 1) Salg av Råkvåg sykehjem 2) Salg av omsorgsboliger Råkvåg 3) Hjemmetjenestetilbud RISSA SONE Alle innbyggere i kommunen som har behov for døgnbemannet bolig, skal få tilbud om det i Rissa sone. Det innebærer følgende: 1) Beholde 56 nåværende institusjonsplasser ved Rissa helsetun 2) Beholde 8 leiligheter Lindegaard 3) Bygge til sammen 118 nye plasser, fordelt på institusjon og omsorgsboliger. Dette bør skje delvis i direkte tilknytning til Rissa helsetun og det bør også settes opp et nybygg på den gamle skoletomta ved Åsly. 4) Hjemmetjenestetilbud 7.2 Konsekvenser kompetanse og rekruttering Modellen innebærer at det vil bli ordinær hjemmetjeneste i Stjørna og Stadsbygd, med backup av nattpatrulje. Den største bemanningen og fagmiljøet legges til institusjonen i Rissa 18

20 sentrum. Man vil på denne måten kunne utnytte alle funksjoner bedre, både de som er direkte knyttet til tjenesteutøvingen og hjelpetjenester som merkantilt og administrasjon. Det vil også gi muligheter for å få bedre rutiner og utøvelse av disse med kun én institusjon i kommunen. Når det gjelder samarbeid med andre faggrupper, som leger, fysioterapi, ergoterapi og psykisk helse, gir drift av én stor institusjon klare fordeler, både med tanke på tilgjengelighet og effektivitet. Det går for eksempel ikke bort noe tid i kjøring. Med tanke på rekruttering ser man samme fordeler som modell 2, men i enda større grad, da det vil være snakk om et enda større fagmiljø. 7.3 Konsekvenser bygningsmessige forhold STADSBYGD I denne modellen avvikles alle døgnplasser i Stadsbygd sone. STJØRNA I denne modellen avvikles alle døgnplasser i Stjørna sone. RISSA Bygningsmasse Pris uten tilskudd Pris med tilskudd fra Husbanken Sykehjem med 60 rom á 132 millioner 60 millioner 28 kvadrat + fellesareal 58 omsorgsboliger á millioner 84 millioner kvadrat i bofellesskap + fellesareal Totalt 282 millioner 144 millioner 7.4 Konsekvenser økonomi og drift - Ved en slik modell vil det være mulig å utnytte stordriftsfordelen maksimalt og på denne måten spare mange årsverk. Det vil være muligheter for å spare inn bemanning, i hovedsak på natt, men også på dag og kveld. - Alle funksjoner er i denne modellen sentralisert og det vil gi stordriftsfordeler når det gjelder kjøkken, renhold, vaskeri, ledelse mm Sone FDV-kostnader Stadsbygd 0,- Stjørna 0,- Rissa ,- Totalt: ,- 19

21 8 KONSEKVENSER SAMFUNN Arbeidsgruppa er innforstått med at man ikke kan avvikle eller flytte produksjon av helse- og omsorgstjenester fra et lokalsamfunn uten at dette vil få betydning for det samme lokalsamfunnet på et eller flere områder. De tre modellene som beskrives i dette dokumentet vil i ulik grad gi samfunnsmessige konsekvenser, spesielt knyttet til de mindre bygdene og vi har derfor valgt å fokusere mest på konsekvensene for Stadsbygd og Stjørna. Slik vi ser det, er det Stjørna som er mest sårbar, ettersom det er der det forventes størst nedgang i befolkningsmengden. 8.1 Brukerperspektivet Modell 1 vil ikke få betydning for innbyggerne i det hele tatt. Man vil som bruker av tjenestene ha tilgang til tre ulike institusjoner, på samme måte som de har i dag. Modell 2, der man flytter de sykeste syke til Rissa sykehjem, innebærer at man kan bo i hjembygda si, enten hjemme eller i omsorgsbolig, helt til man blir så dårlig at man må flytte på institusjon. Da flytter man til Rissa sentrum. Situasjonen i dag er slik at det ikke er noen garanti for at en person fra Stadsbygd automatisk får plass på Stadsbygd eldresenter. Dette avgjøres av den tilgangen på døgnbemannede plasser man har i kommunen til enhver tid. Plassene utnyttes dermed maksimalt, selv om det innebærer at en person fra Rissa sentrum for eksempel får tilbud i Råkvåg. Modell 3 innebærer at du kan bo i hjembygda di så lenge du klarer å fungere hjemme, med hjelp av hjemmetjeneste. Kommunen disponerer ikke noen boliger i Stadsbygd og Råkvåg i denne modellen, noe som betyr at så fort du ikke klarer deg hjemme lenger, må du flytte til Rissa. Valg av modell vil også kunne få økonomiske konsekvenser for brukerne, spesielt med tanke på hva kostnadene ved å leie en omsorgsbolig vil bli. I tillegg vil det få konsekvenser for pårørendegruppen, som muligens i større grad må forholde seg til at deres eldre ikke bor i bygda lenger og at det tar lenger tid å besøke dem. 8.2 Ansattes perspektiv Stadsbygd eldresenter har i dag en bemanning på 21,2 årsverk, det samme har Råkvåg sykehjem. Modell 1 vil ikke ha annen betydning for ansatte enn dagens situasjon har, da det innebærer at det skal være full institusjonsdrift i alle tre soner. Dette medfører at de kan fortsette med å bo der de bor og jobbe der de jobber i dag. Ved innføring av modell 2, innebærer det at en del ansatte må bytte arbeidsplass. Bemanningen blir større i Rissa sentrum og tilsvarende redusert i Stadsbygd og Stjørna, noe som innebærer at anslagsvis 60 % av de ansatte må belage seg på å pendle til Rissa. 20

22 I følge Google, er det 14 km/16 minutter mellom Stadsbygd og Rissa og det er 40 km/41 minutter mellom Råkvåg og Rissa. I Råkvåg har vi i tillegg noen ansatte fra Åfjord og Bjugn og det er disse som vil få lengst reisevei. Modell 3 vil få stor betydning for ansatte i Stadsbygd og Stjørna med tanke på at 80 % av de som jobber der da må pendle til Rissa sykehjem. Dersom man velger modell 2 eller 3, vil det få konsekvenser for ansatte, men ikke bare negative. Majoriteten vil få en ny jobbarena, med større faglig tyngde og kompetanse og større muligheter for faglig og personlig utvikling. 8.3 Lokalsamfunnets perspektiv Som tidligere nevnt, vil valg av modell få konsekvenser også for lokalsamfunnene. Vi ser likevel ikke at det vil få konsekvenser på samme måte som for eksempel nedleggelse av en skole. Årsaken til det er at sykehjemmene ikke er en sosial arena på samme måte som en skole. Sykehjemmene har størst betydning for de som bor der og deres pårørende, samt for de som jobber der. Ved Råkvåg sykehjem og Stadsbygd eldresenter opplever vi ikke i dag at institusjonene i særlig grad brukes av andre enn de som bor eller jobber der. Man må ta inn over seg hva det betyr for innbyggerne i et lokalsamfunn at det ikke vil være mulig for dem å bo i den bygda de har bodd i hele sitt liv når de får behov for hjelp på døgnbasis. På den annen side er det slik praksis er for mange også i dag, men ved innføring av modell 2 eller 3, vil det bli gjennomført i langt større grad. Ingen av modellene vil føre til at ansatte mister jobben, selv om man kan redusere bemanning ved noen av dem. Årsaken til dette er et økt antall innbyggere som skal ha tjenester i framtida og dermed økt behov for bemanning. For lokalsamfunnene vil konsekvensen av modell 2 og 3 bli at arbeidskraften pendler ut av bygdene i stedet for at de jobber på bostedet. Dersom man velger modell 2, der man ikke har institusjoner i Stjørna og Stadsbygd, men heller bygger omsorgsboliger, vil det være svært avgjørende for lokalsamfunnene hvordan dette organiseres og driftes. Dersom man satser på omsorgssenter og i tillegg samarbeider med lokalt næringsliv, vil man ha muligheten til å skape levende boliger, der det i tillegg vil finnes bemanning mesteparten av døgnet. Valg av modell 3 vil være den mest inngripende for Stadsbygd og Stjørna, da man i tillegg til å fjerne døgnbemannede boliger også legger opp til at 80 % av tidligere bemanning ved institusjonene skal pendle til Rissa sentrum. 21

23 9 ARBEIDSGRUPPAS ANBEFALING FOR VALG AV MODELL Arbeidsgruppa har i dette dokumentet presentert 3 ulike modeller for hvordan Rissa kommune kan organisere sine helse- og omsorgstjenester i fremtiden. Selv om arbeidsgruppa står inne for at alle de tre modellene er mulige å drive etter i vår kommune, vil det være ulike konsekvenser knyttet til hver enkelt modell, enten det gjelder kompetanse og rekruttering, bygningsmessige forhold, økonomi og drift eller samfunn. Rissa kommune vil møte store utfordringer i forbindelse med den store økningen i aldersgruppen 80 + fra midten av 2020-tallet. Det innebærer økonomiske utfordringer knyttet til bygningsmasse og drift, men utfordringene knyttet til kompetanse og rekruttering vil, etter vår mening, bli minst like store og vanskelige å håndtere. Det vil være avgjørende at vi klarer å rekruttere tilstrekkelig fagpersonell i fremtiden og at de innehar riktig kompetanse. Organiseringen av fagmiljøene vil også bli avgjørende, både for hvordan vi klarer å løse stadig flere og mer avanserte oppgaver, men også for at vi klarer å tiltrekke oss de riktige fagpersonene. Vår erfaring så langt viser at det er utfordrende å drifte 3 institusjoner i en kommune med 6600 innbyggere, blant annet sliter vi med å rekruttere sykepleiere til Stjørna. Institusjoner krever annen type bemanning enn omsorgsboliger og man får et veldig lite og sårbart fagmiljø ved hver institusjon i stedet for et sterkt og solid fagmiljø ved én institusjon. Arbeidsgruppa mener at den modellen som ut fra de konsekvensene som er presentert er den beste for Rissa kommune i framtida, er modell 2. Det innebærer at vi har omsorgsboliger og hjemmetjeneste i Stadsbygd sone, vi har omsorgsboliger og hjemmetjeneste i Stjørna sone, samt institusjonsdrift, omsorgsboliger og hjemmetjeneste i Rissa sone. De fleste av kommunens innbyggere kan med denne modellen bo i hjembygda si så lenge de ønsker, mens de sykeste syke får behandling i et stort og godt fagmiljø ved Rissa sykehjem. 22