Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Rissa Helsetun Rundhaugen Møtedato: Tid: 09:00-14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Rissa Helsetun Rundhaugen Møtedato: Tid: 09:00-14:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling Åpning v/ leder PS 8/14 Budsjett 2015 Enhetsledere helse og omsorg Fosen Barneverntjeneste Pause PS 9/14 Framtidas helse og omsorg Enhetsledere helse og omsorg Eventuelt Enhetsleder Helse Helse- og omsorgssjef Saksfremlegg m/vedlegg ettersendes Saksfremlegg m/vedlegg ettersendes Torun Bakken Leder Hilde Anhanger Karlsen Helse- og omsorgssjef PS 6/14 Samarbeidsavtale om drift av legevaktsentral PS 7/14 Avtale legevakt Rissa- Leksvik Lunsj Info Nybygg Oppfølgingstjenesten Møteplan Innspill fra HOM vedrørende møteinnhold og aktuelle problemstillinger for Arbeidsoppgave Tilstandsrapport for Helse og omsorg innspill fra HOM Rådmannens info: Forvaltningskontor Ø-hjelp Velferdsteknologi-prosjektet Boligsosialt arbeid Info om Omsorg og videre organisering -1-

2 Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Harald Fagervold Medlem RI-PP Olga Johanne Berg Medlem RI-AP Torun Skjærvø Bakken Leder RI-AP Anita Nesset Kristiansen Medlem RI-HØ Håvard Husby Medlem RI-HØ -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling i Hovedutvalget for omsorg i Rissa PS 6/14 Inngåelse av samarbeidsavtale om drift av legevaktsentral mellom St Olavs Hospital HF og eierkommunene i Fosen Helse IKS PS 7/14 Interkommunal legevakt Rissa Leksvik PS 8/14 Budsjett Helse og omsorg PS 9/14 Framtidas helse og omsorg - Tiltaksplan -3-

4 -4-

5 SakertilbehandlingiHovedutvalgetforomsorgiRissa -5-

6 SakertilbehandlingiHovedutvalgetforomsorgiRissa -6-

7 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 6/14 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen INNGÅELSE AV SAMARBEIDSAVTALE OM DRIFT AV LEGEVAKTSENTRAL MELLOM ST OLAVS HOSPITAL HF OG EIERKOMMUNENE I FOSEN HELSE IKS Vedlegg 1 Samarbeidsavtale om drift av legevaktsentral Sakens bakgrunn og innhold: St. Olavs Hospital HF/Orkdal Sjukehus har driftet legevaktsformidlingen (telefoni) for flere kommuner i sykehusets nedslagsfelt i flere år. Samarbeidsavtalen har vært inngått mellom den enkelte kommune og sykehuset om drift av legevaktsentralen. St. Olavs Hospital HF sendte brev av 25. oktober 2013 til alle involverte kommuner, hvor de i utgangspunktet ønsker å si opp gjeldende samarbeidsavtale. Bakgrunnen for ønske om oppsigelse er at sykehuset oppgir en differanse mellom kostnader og finansiering i gjeldende samarbeidsavtale. Kommunegruppene SiO (Samhandling i Orkdalsregionen) og Fosen, samt kommunene Surnadal og Oppdal etablerte et felles forhandlingsutvalg. Vurdering: Forhandlingsutvalgets mandat var å forhandle frem en ny samarbeidsavtale med St. Olavs Hospital HF om fortsatt drift og finansiering av legevaktsentralen. Det ble avholdt flere møter i forhandlingsutvalget, samt et forhandlingsmøte med sykehuset. Sykehusets krav har vært å få dekket differansen mellom inntekter og kostnader tilsvarende kr ,-. Forhandlingsutvalgets representanter fra kommunene har vurdert muligheten for å drifte legevaktsformidlingen i kommunal regi. Dette ble vurdert til å være svært ressurskrevende og ikke gi økonomisk besparelse. Innføring av nytt felles Nødnett fra 2015 vil kreve en større investering for å imøtekomme lov og forskrift. Mye av dette er allerede på plass ved Legevaktsentralen ved St. Olavs Hospital HF/Orkdal Sjukehus. Både innbyggere og lege- /legevaktstjenestene som er tilknyttet Legevaktsentralen er svært godt fornøyd med det eksisterende tilbudet, som oppleves å være av høy kvalitet. Dette er også noe som man må ta hensyn til i den totale vurderingen. -7-

8 Forhandlingsutvalgets totale vurdering er at kommunene ikke har et reelt alternativ til det tilbudet legevaktsformidlingen ved St. Olavs Hospital HF/Orkdal Sjukehus tilbyr. Med bakgrunn i ovennevnte ønsker kommunene at sykehuset fortsatt skal drifte legevaktsentralen. Pr i dag omfatter dette 17 kommuner. Det er fra kommunene et ønske om at legevaktsentralen også planlegger innfasing og drift av nytt felles Nødnett. Økonomiske konsekvenser ved å inngå ny samarbeidsavtale med sykehuset vil være å oppjustere differansen mellom driftskostnader og refusjonen fra deltagende kommuner. Dette er i 2014 beregnet til å være pålydende kr ,-. Den enkelte kommune dekker dette etter en beregningsmodell basert på innbyggertall. Utgifter for tilpasning, tilkobling og drift av nytt nødnett er lagt inn i avtalen. Størrelse på utgifter vedrørende nytt nødnett er ikke tilgjengelig pr d.d. Den enkelte Fosen kommune er selvstendig avtalepart, med bakgrunn i at det på Fosen er etablert både kommunal og interkommunal legevakt. På dagtid er den enkelte kommune ansvarlig for legevaktstjenesten. Under ettermiddag, kveld, natt, helg og høytid er det interkommunalt samarbeid som drifter legevaktstjenesten på Fosen (Fosen Legevaktsenter og legevakt i Vanvikan) Oppsummering: St. Olavs Hospital HF/Orkdal Sjukehus har driftet legevaktsformidlingen (telefoni) for flere kommuner i sykehusets nedslagsfelt i flere år og det er inngått individuelle avtaler med hver kommune. St Olavs Hospital signaliserte i oktober 2013 at de ønsket å si opp avtalen, med bakgrunn i manglende økonomisk inndekning. Det ble etablert et felles forhandlingsutvalg for de involverte kommunene og utvalgets totale vurdering er at kommunene ikke har et reelt alternativ til det tilbudet legevaktsformidlingen ved St. Olavs Hospital HF/Orkdal Sjukehus tilbyr. Kommunene ønsker derfor at sykehuset fortsatt skal drifte legevaktsentralen. Økonomiske konsekvenser ved å inngå ny samarbeidsavtale med sykehuset vil være å oppjustere differansen mellom driftskostnader og refusjonen fra deltagende kommuner. Dette er i 2014 beregnet til å være pålydende kr ,-. Den enkelte kommune dekker dette etter en beregningsmodell basert på innbyggertall. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune vedtar å inngå ny samarbeidsavtale med St. Olavs Hospital HF om fortsatt drift av legevaktsentralen ved Orkdal Sjukehus i henhold til forelagte avtaleforslag. -8-

9 SAMARBEIDSAVTALE OM DRIFT AV LEGEVAKTSENTRAL mellom ST. OLAVS HOSPITAL HF og eierkommunene av selskapet FOSEN HELSE IKS/FOSEN DMS 1. PARTER St. Olavs Hospital HF og kommunene som er eiere av selskapet Fosen Helse IKS/Fosen DMS. Åfjord kommune representerer Roan kommune i denne avtale som ansvarlig for lege- og legevaktstjenesten i begge disse to kommuner. Tilsvarende avtale vil bli inngått mellom St. Olavs Hospital, kommunene som inngår i samarbeidet Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) og Oppdal kommune. Avtaleteksten er likt utformet for alle kommunene som er med i de ulike samarbeidsfora. 2. Bakgrunn Kommunens plikt til å etablere legevakt og legevaktsentraler er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 og 4-1. Kravet til å organisere forsvarlige helsetjenester innebærer blant annet at tjenesten må organiseres slik, at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter jf. helsepersonelloven 16. Forskrift om fastlegeordning i kommunene pålegger fastleger å delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp tjeneste i kontortid, herunder å være tilgjengelig i helseradionettet / nødnettet ( 13). Kommunene skal sørge for at AMK-sentral og legevaktsentral kan komme i kontakt med fastlegene innenfor avtalt åpningstid. Legevaktlegen skal være tilgjengelig 24/7/365 på helseradio eller nytt nødnett. Kommunen er ansvarlig for kostnader knyttet til oppkobling og kostnader i forbindelse med drift av helseradionettet / nødnettet for kommunens fastleger. Avtalen innebærer at St. Olavs Hospital organiserer og driver Legevaktsentralen på vegne av kommunene som er med i samarbeidet. 1-9-

10 3. Legevaktsentralens oppgaver og bemanning Legevaktsentralen skal ta imot legevakthenvendelser hele døgnet på felles legevaktsnummer for alle kommuner tilsluttet Legevaktsentralen. Legevaktsentralen skal til enhver tid ha oversikt over vaktlister for kommunene/legene som deltar i dette samarbeidet. Legevaktsentralen bemannes med sykepleiere med spesialopplæring. Trygghetsalarmer Sentralen betjener for tiden ikke trygghetsalarmer for Fosen kommunene. 4. Kostnadsfordeling 4.1 Kostnadsfordeling Det forutsettes at kommunene fullt ut dekker kostnadene ved drift av legevaktsentral og for tilkobling av nytt nødnett. St. Olavs Hospital dekker kostnader ved synergieffekter for personell, estimert til 0,4 mill kroner pr. dato. Kostnadene indeksreguleres i takt med lønnsutviklingen jfr. punkt 4.3 Kostnadene fordeles på kommunene i forhold til antall innbyggere i kommunen ved årets start. Dette gjelder også ved endring i befolkningsgrunnlag ved at nye kommuner tilkommer samarbeidet eller trekker seg ut av samarbeidet. 4.2 Utgifter for tilkobling og drift av nytt nødnett Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) eier alt utstyret (ICCS og radioutstyr) som Legevaktsentralen benytter for tilknytning og bruk av nødnettet. St Olavs Hospital HF blir fakturert for abonnementskostnader for alt utstyret som leveres av DNK og for serviceavtale til Helse Drifts Organisasjon (HDO) for overvåking og drift av utstyr og tilkopling til nødnettet. I tillegg blir St. Olavs Hospital Fakturert for kostnader til: 1. Etablering og årlig leie av data- og telefonlinjer for tilknytning til ICCS (Integrated Command and Control System) og telenettet. 2. Datatilknytningen mellom ICCS og nødnettet sitt kjernenett (digital svitsj som alle radiobasene er tilkoblet). 3. Eventuelle telefonsamtaler ut av Nødnett. 4. Lokal driftsorganisasjon og systemadministrasjon for drift, etablering og oppfølging av nødnettleveransen. 5. Eventuell Integrasjon mellom nødnettet og datautstyr som brukes for registrering og dokumentasjon ved LV-sentralen. 6. Etablering og drift av lydlogg tilknyttet nødnettet. Alle årlige utgifter for etablering og drift av utstyr og tjenester tilknyttet nødnettet som faktureres St. Olavs Hospital, belastes kommunene

11 4. 3 Refusjon, prisjustering og fakturering Personalkostnadene justeres i henhold til lønnsutviklingen for sykepleiere i helseforetakene. St.Olavs Hospital sin andel av personellkostnadene skal også indeksjusteres i forhold til lønnsutviklingen for sykepleiere ved helseforetakene. Denne statistikken hentes fra SSB. Indeksregulering foretas hvert år med basis i verdien 1.10 året før. Første regulering vil være Øvrige driftskostnader justeres tilsvarende endring i konsumprisindeksen for perioden. Justeringer foretas med virkning fra hvert år. Første regulering vil være Til personalkostnader legges også kostnader til pålagt opplæring av personalet. Det forutsettes åpenhet og gjensidig informasjon om kostnader ved driften. Partene skal være enig om faktureringsgrunnlaget. Legevaktsentralen ved Orkdal Sjukehus, St. Olavs Hospital HF sender refusjonskrav for de årlige driftsutgiftene til kommunene 2 ganger pr. år, pr og Det gjøres en årsavregning ut fra regnskapet ved regnskapsåret slutt. Vesentlige endringer i kostnader er gjenstand for forhandlinger. 4.4 Etterslep 2014 Kommunene dekker St. Olavs Hospital sine ekstra kostnader for 2014, med 1, 2 mill. kroner. Beløpet tilsvarer differansen mellom inntekter og kostnader for 2014 hensyntatt synergieffekten. 4.5 Kostnader ved overgang fra analogt til digitalt nødnett Ved overgang fra analogt til digitalt nødnett påregnes kostnad til drift av begge nett. 5 Kontaktutvalg Det opprettes et kontaktutvalg bestående av: Representant (er) for St. Olavs Hospital HF Medisinsk faglig ansvarlig lege ved Fosen Legevaktsenter/Fosen DMS Medisinsk faglig ansvarlig lege Rissa legevakt Daglig leder i Fosen Helse IKS og driftssjef Fosen Helse IKS/Fosen DMS Instruks for legevaktsentralen skal utarbeides og revideres av kontaktutvalget. Kontaktutvalget skal ha oversikt over og vurdere forhold knyttet til samarbeid ved driften av legevaktsentralen. Kontaktutvalget skal behandle uenigheter før disse føres videre. Fosen Helse IKS/Fosen DMS innkaller til møte i kontaktutvalget. Det forutsettes at medisinsk systemansvarlig lege ved Fosen Legevaktsenter og Rissa legevakt er tilgjengelig for kontakt som angår daglig drift

12 6 Avvik / tvisteløsninger Det vises til Overordnet samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital og kommunene når det gjelder håndtering av avvik og tvister. Uenighet bringes til kontaktutvalg før tvistebehandling i henhold til Overordnet samarbeidsavtale. Oppfølging av avvik, feilbehandlinger og lignende skal håndteres av den instans som til en hver tid har ansvaret for pasienten. Personlige feil håndteres av den instans som har personalansvaret. 7 Varighet, iverksetting, revisjon og oppsigelse Avtalen inngås for en periode på 10 år med 2 års gjensidig oppsigelsestid. Reforhandling av avtalen kan skje når som helst om begge parter er enige om dette. Kommunegruppene SiO, Fosen Helse IKS og Oppdal kommune velger i slike tilfeller et forhandlingsutvalg til å føre forhandlinger på kommunenes vegne. Avtalen trer i kraft ved signering, eller senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Avtalen utstedes i 2 eksemplarer. Dato;... St. Olavs Hospital HF Dato;... Bjugn kommune Dato;... Rissa kommune Dato;... Ørland kommune Dato;... Åfjord kommune 4-12-

13 RISSA KOMMUNE Arkiv: G21 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 7/14 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: Marit Vaarheim INTERKOMMUNAL LEGEVAKT RISSA LEKSVIK Revidert avtale mellom Rissa kommune og Leksvik kommune Sakens bakgrunn og innhold: Interkommunal legevakt mellom Rissa og Leksvik kommuner ble vedtatt i de respektive kommunestyrer og etablert i 2008 med lokalisering i Vanvikan. Revidering av avtalen er påkrevd da tidligere avtale omhandler prosjektperioden. Erfaringer fra drift av legevakt tilsier noen endringer for å styrke ansvarsforhold, sikre enhetlig ansvar for drift av legevakta videre. Sentrale avtaler mellom Den norske legeforening og KS legger til grunn at interkommunale legevakter skal være organisert etter vertskommuneprinsippet. Ansvaret for drift skal ligge på en aktør. Det skal ikke være tvil om hvem som har ansvar for hva. Vurdering: Rissa kommune velges som vertskommune for felles legevakt utenom åpningstid for Rissa og Leksviks innbyggere. Ingen endring i forhold til lokalisering. Avtalen innebærer ingen praktiske endringer for innbyggerne i det daglige. Legene som har vaktplikt i henhold til sin Individuelle avtale med hhv Rissa eller Leksvik kommune, får arbeidsavtale for legevakt utenfor åpningstid med Rissa kommune fom Enhetlig drift er viktig for å sikre forsvarlige og gode tjenester til innbyggerne. Bemanning på legevakt får samme arbeidsvilkår, like godtgjøringer og forholder seg til samme ledelse mtp krav til kompetanse, rutiner og avvikshåndtering mm. Oppsummering: Det inngås avtale om fortsatt interkommunal legevakt for innbyggerne i Rissa og Leksvik kommuner med lokalisering i Vanvikan. Rissa kommune blir vertskommune for ordningen. Rådmannens innstilling: Framlagte avtale mellom Rissa kommune og Leksvik kommune om interkommunal legevakt gjeldende fra vedtas. -13-

14 AVTALE OM INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Rissa Leksvik legevakt Mellom Rissa kommune og Leksvik kommune -14-

15 1. Etablering Rissa Leksvik legevakt er etablert som en interkommunal legevaktstjeneste mellom Rissa og Leksvik kommuner. Avtalen gjelder for legevakt utenom ordinær arbeidstid; dvs. fra kl til påfølgende dag, samt fra 9.00 til på søn-, lør- og helligdager. Avtalen gjelder fra og skal evalueres årlig. Legevakten lokaliseres i legevaktskontoret i Vanvikan. Rissa Leksvik legevakt inngår som samarbeidsaktør under paraplyen Fosen Helse IKS. Fosen Helse IKS er et interkommunalt selskap med 6 kommuner på Fosen. Bjugn, Leksvik, Roan; Rissa, Ørland og Åfjord. Fosen Helse IKS er regionens vedtatte utviklingsaktør/samarbeidsorganisasjon med fokus på utvikling samt å etablere varige, forpliktende og fleksible former for samarbeid innen helse og omsorgstjenester. Fosen Helse IKS har etablert en tett dialog og samarbeid med St. Olavs Hospital HF og Helse Midt-Norge RHF for å kunne utnytte ressurser og å koordinere tjenester til det beste for pasient og samfunn. Fosen Helse IKS skal levere både interkommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester. Fosen Helse IKS skal være et godt verktøy for eierkommune for iverksetting av strategiske tiltak innen helse og omsorgssektoren. Fosen Helse IKS ønsker å være aktiv og synlig innen forskning og utvikling og har etablert et tett samarbeid med anerkjente Norske forskningsmiljø. Rissa kommune og Leksvik kommune har representasjon i Fosen Helse IKS styre. Pt. er det rådmennene som er styrerepresentanter. 2. Ledelse Den interkommunale legevakten organiseres med hjemmel i kommunelovens 28 b, Rissa kommune er vertskommune, med administrativt og faglig ansvar for tjenesten. Den interkommunale legevakten ledes av avdelingsleder for legetjenesten i Rissa i tillegg til en medisinskfaglig ansvarlig lege i 10% stilling (3t/u). Avdelingsleder har orienteringsplikt til Leksvik Kommunestyre ved behov. Medisinskfaglig ansvarlig lege ved legevakt skal ha spesialisering i allmennmedisin og inngå i vaktordningens ordinære bemanning. Det opprettes et samarbeidsfora for kommunene hvor følgende deltar fast sammen med ledelsen for den interkommunale legevakten: -15-

16 Kommuneoverlege Rissa, kommuneoverlege Leksvik, tillitsvalgt for leger i Rissa samt tillitsvalgt for leger i Leksvik. Representanter for overordnet kommunal administrasjon innkalles etter behov, men minst en gang pr år i forbindelse med utarbeidelse av årsmelding og evaluering. Samarbeidsforaet skal ha minimum fire årlige møter. Personalmøter for legevaktsleger og medarbeidere som har en rolle i forhold til den praktiske driften av interkommunal legevakt skal avholdes minst to ganger pr. år. 3. Oppgaver Interkommunal legevakt opprettes i samsvar med Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester vedrørende legevaktstjenester og skal dekke innbyggernes behov for legevaktstjenester mellom kl på hverdager og mellom kl på søn-, lør- og helligdager. Legevaktstjenester eller forlenget kontortid utenom disse tidspunkt er den enkelte kommunes eget ansvar å organisere. Instrukser for deltakende vakthavende leger skal følge Rissa kommunes prosedyre- /rutineoversikt i Kvalitetshåndbok (nettbasert) i Risk Manager. Legevaktslege skal være operativ og tilstede i legevaktsdistriktet i hele vaktperioden, tilkoplet nødvendig sambandsutstyr (vaktradio etc.). 4. Vaktfordeling/ansvar Begge deltakende kommuner er ansvarlig for å stille med legevaktslege i henhold til antall aktive leger i vakttjeneste, inkludert turnusstillinger. Alle med fastlegeansvar i den enkelte kommune er pliktig å delta i legevakt, med unntak av de som av sentrale bestemmelser er gitt vaktfritak av den kommunen som har gitt den individuelle avtalen. Aktuell kommune plikter å ta med ledelsen i den interkommunale legevakten på råd før nye vaktfritak gis. Utgangspunktet for etableringen er tidelt vakt, og henholdsvis seks leger fra Rissa og fire fra Leksvik. Ved vertskommunemodell vil alle leger i vaktsamarbeidet dele vaktbehovet mellom seg med størst mulig grad av likhet i tildeling av vakttyper. Legene kan bytte vakter seg i mellom og ta tilleggsvakter etter oppsatte regler og ved korttidsfravær pga sykdom etc. For å sikre en operativ legegruppe samt ivareta plikter ved kriser/beredskap mv forutsettes det imidlertid at et avtalt minsteantall legevakt skal gås av den enkelte lege. Leger i interkommunal legevakt får arbeidsavtale med vertskommunen for den interkommunale legevakten, Rissa. -16-

17 Oppsett av vakter for interkommunal legevakt gis prioritet jfr. videre oppsett i de enkelte kontor innenfor kontortid. Det forutsettes en dialog mellom partene i forkant av oppsett av turnus (partene: Leksvik legetjeneste, Rissa legetjeneste, interkommunal legevakt). 5. Økonomi Grunnprinsipp om fordelingsnøkkel slik: hhv. 60% Rissa og 40% Leksvik. Leksvik stiller omkostningsfritt lokaler til disposisjon for legevaktssamarbeidet. Dette gjelder legevaktslokalitet i Vanvikan. Legevaktsleilighet samt merkostnader knyttet til rengjøring og andre personalmessige merkostnader fordeles mellom deltakerkommunene etter fordelingsnøkkelen. Utgifter til nødvendig utstyr (kontor, medisinsk teknisk, medikamenter etc.) følger etablert praksis og ivaretas av medarbeidere ved Vanvikan legekontor fortløpende. Kostnader fordeles jfr fordelingsnøkkel. Endringer/større innkjøp skal skje i samråd med legevaktsledelsen. Øvrige utgifter knyttet til administrasjon og drift av legevakta godtgjøringer til leger, lønn for offentlig arbeid, utgifter knyttet til vikarer ol., fordeles jfr. fordelingsnøkkel. All fakturering mellom kommunene skal ivaretas innenfor budsjettåret, og er fakturerende parts ansvar å ivareta. 6. Journalføring/ statistikk/ arkiv Det føres pasientjournal i samsvar med journalforskriften og øvrig helselovgivning. Legens journalnotat skal føres i System x, felles journalsystem for kommunene. Elektronisk meldingsutvekslingssystem skal brukes aktivt for å utveksle nødvendig informasjon mellom legevakt og fastleger, og mellom legevakt og ø-hjelpsseng samt mellom legevakt og soesialisthelsetjenesten. Utover pasientens fastlege er det kun leger i legevaktssamarbeidet som har tilgang til pasientjournaler i det totale legevaktdistriktet. 7. Årsmelding og evaluering Det er legevaktsledelsens ansvar å utarbeide årsmelding. Årsmelding skal forelegges det felles samarbeidsforaet for ferdigstillelse og følger vertskommunens linjer for videre rapportering. Kopi sendes Leksvik kommune v/rådmann. Evalueringen skal ivareta: - Organisatoriske forhold og deltakende legers faktiske vaktbelastning - Brukeropplevd kvalitet (avvik, klager, brukerundersøkelser, etc.) -17-

18 8. Avtalens art og varighet Avtalen trer i kraft og løper inntil den sies opp av en av partene. Gjensidig oppsigelsestid er ett år. Dersom begge parter er enige kan kortere oppsigelsesfrist avtales. Avtalen forutsetter lokal særavtale mellom vertskommune og Den norske legeforening v/lokal tillitsvalgt i de tilfeller hvor den interkommunale legevakta fraviker tilhørende bestemmelser i sfs2305 (Sentral forbundsvis avtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunelhelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordning). Dato: For Rissa kommune For Leksvik kommune Vigdis Bolås Rådmann Kaj Terje Dretvik Rådmann -18-

19 RISSA KOMMUNE Arkiv: 151 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: Kristoffer Fjeldvær BUDSJETT HELSE OG OMSORG Sakens bakgrunn og innhold: Rådmannen la i KST fram sitt forslag til Budsjett 2014 og dokumentet ble sendt ut til alle medlemmene. Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for helse og omsorg foreslår at framlagte forslag til Budsjett 2015 for helse og omsorg vedtas. -19-

20 RISSA KOMMUNE Arkiv: F00 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 9/14 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen FRAMTIDAS HELSE OG OMSORG - TILTAKSPLAN Vedlegg 1 Framtidas helse og omsorg - Tiltaksplan Sakens bakgrunn og innhold: Høsten 2012 bleprosjektet «Framtidas helse og omsorg» igangsatt. Utredningen tar for seg hvordan Rissa kommune kan møte eksisterende og framtidige utfordringer innenfor helse - og omsorgssektoren. Prosjektet munnet ut i en rapport som gir bakgrunnsinformasjon og foreslår tiltak for å møte nåværende og framtidige utfordringer i helse og omsorgssektoren. Rapporten ble tatt til etterretning i HOM og det ble samtidig vedtatt at den skulle sendes ut på høring i 6 uker. Høringsutkastet var ute fra til og det kom 9 høringsuttalelser. Rapporten er meget omfattende og HOM vedtok derfor i møte følgende: «Utredningen om Framtidas helse og omsorg i Rissa kommune er å betrakte som et arbeidsgrunnlag, uten endelig løsning. HOM ber Rådmannen lage en fremdriftsplan med tidsperspektiv, samt økonomiske og samfunnsmessige beregninger for skisserte tiltak beskrevet i rapporten. Beregningene bør inneholde drifts- og bygningsmessige konsekvenser. Tidsplanen bør omfatte perioden ». Det ble opprettet en mindre arbeidsgruppe bestående av 3-4 personer for å utarbeide en tiltaksplan. Arbeidstakerorganisasjonene har valgt én representant som har vært invitert inn i alle møter. Det ble avholdt et felles personalmøte for alle ansatte i sektoren , der tiltaksplanen i sin daværende form ble presentert. Det har etter den tid skjedd en del endringer og det er skissert nye tiltak. Dette er tatt opp fortløpende med både hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte i omsorg. Vurdering: Utredningen «Framtidas helse og omsorg» peker på sentrale utfordringer for Rissa kommune. Disse er først og fremst knyttet til den kommende økningen av antall innbyggere over 80 år, en økning i antall livsstilsrelaterte lidelser, samt økte kompetansekrav knyttet til nytt lovverk og reformer, først og fremst samhandlingsreformen. -20-

21 For å møte disse utfordringene, foreslås følgende tiltak: Prosjektering og bygging av et nytt omsorgssenter, bestående av 40 omsorgsboliger i Stadsbygd, og med en anslått kostnad på 60 millioner etter at refusjonen på 45 % fra Husbanken er trukket fra, med oppstart i Endring av boform fra sykehjem til aldershjem i Råkvåg. Dette innebærer at man fjerner sykehjemsforskriftens krav til bemanning av lege og sykepleiere, men beholder antall arbeidsplasser, samt det antall fagarbeidere og sykepleiere som jobber der i dag. Nedleggelse av legekontor i Råkvåg i forbindelse med at boform endres til aldershjem. Fastlegeforskriften gjøres da gjeldende, noe som innebærer at de sykeste vil kunne få hjemmebesøk av sin fastlege, mens andre som i dag bruker legekontoret i fremtiden må oppsøke lege i Rissa. Den store økningen av antall innbyggere over 80 år i Rissa sone, skjer ikke før mot Et eget prosjekt knyttet til disse utfordringene, må derfor gjennomføres på et senere tidspunkt. Systematisk og langsiktig helsefremmende og forebyggende arbeid som har som mål at eldre innbyggere skal bli i stand til å bo lenger og fungere bedre i egen bolig i fremtiden, må prioriteres. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune sørger for prosjektering og bygging av 40 nye omsorgsboliger i et omsorgssenter i Stadsbygd med oppstart Boformen ved Råkvåg sykehjem endres fra sykehjem til aldershjem fra Råkvåg legesenter legges ned fra

22 FRAMTIDAS HELSE OG OMSORG TILTAKSPLAN

23 Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN UTFORDRINGSBILDET FAKTAGRUNNLAG Døgnbemannede plasser Bemanningssituasjonen Bygningsmessige faktorer Drift og økonomi TRINN 1 STADSBYGD SONE Beskrivelse Konsekvenser kompetanse og rekruttering Konsekvenser bygningsmessige forhold Konsekvenser økonomi og drift Konsekvenser samfunn TRINN 2 STJØRNA SONE Beskrivelse Konsekvenser kompetanse og rekruttering Konsekvenser bygningsmessige forhold Konsekvenser økonomi og drift Konsekvenser samfunn TRINN 3- RISSA SONE Beskrivelse HANDLINGSPLAN

24 1 SAMMENDRAG Utredningen «Framtidas helse og omsorg» peker på sentrale utfordringer for Rissa kommune. Disse er først og fremst knyttet til den kommende økningen av antall innbyggere over 80 år, en økning i antall livsstilsrelaterte lidelser, samt økte kompetansekrav knyttet til nytt lovverk og reformer, først og fremst samhandlingsreformen. For å møte disse utfordringene, foreslås følgende tiltak: Prosjektering og bygging av et nytt omsorgssenter, bestående av 40 omsorgsboliger i Stadsbygd, med oppstart i Endring av boform fra sykehjem til aldershjem i Råkvåg. Dette innebærer at man fjerner sykehjemsforskriftens krav til bemanning av lege og sykepleiere, men beholder antall arbeidsplasser, samt det antall fagarbeidere og sykepleiere som jobber der i dag. Nedleggelse av legekontor i Råkvåg i forbindelse med at boform endres til aldershjem. Fastlegeforskriften gjøres da gjeldende, noe som innebærer at de sykeste vil kunne få hjemmebesøk av sin fastlege, mens de som er i stand til det må oppsøke lege i Rissa. Den store økningen av antall innbyggere over 80 år i Rissa sone, skjer ikke før mot Et eget prosjekt knyttet til disse utfordringene, må derfor skje på et senere tidspunkt. Systematisk og langsiktig helsefremmende og forebyggende arbeid som har som mål at eldre innbyggere skal bli i stand til å bo lenger og fungere bedre i egen bolig i fremtiden, må prioriteres

25 2 INNLEDNING OG BAKGRUNN Høsten 2012 ble prosjektet «Framtidas helse ogomsorg» igangsatt. Utredningen tar for seg hvordan Rissa kommune kan møte eksisterende og framtidige utfordringer innenfor helse - og omsorgssektoren. Prosjektet hadde en tidsramme fra august 2012 til august 2013, og ble gjennomført med prosjektleder i 40 % stilling i samme tidsrom. En arbeidsgruppe bestående av enhetsledere for Oppfølgingstjenesten, Omsorg, Helse og familie, Nav, Bygg og eiendom, samt rådgiver helse - ogomsorg, kommuneoverlege og prosjektleder, utgjorde en kjernegruppe i arbeidet. HOM var styringsgruppe for arbeidet med utredningen, vedtok mandatet og ga retningslinjer for utredningsarbeidet. Faste medlemmer i HOM var i denne perioden Torun Bakken (AP), Harald Fagervold (PP), Anita Nesset Kristiansen (H), Håvard Husby (H) og Anne Engvik (AP). Prosjektet munnet ut i en rapport som gir bakgrunnsinformasjon og foreslår tiltak for å møte nåværende og framtidige utfordringer i helse og omsorgssektoren. Rapporten ble tatt til etterretning i HOM og det ble samtidig vedtatt at den skulle sendes ut på høring i 6 uker. Høringsutkastet var ute fra til og det kom 9 høringsuttalelser. Rapporten er meget omfattende og HOM vedtok derfor i møte følgende: «Utredningen om Framtidas helse og omsorg i Rissa kommune er å betrakte som et arbeidsgrunnlag, uten endelig løsning. HOM ber Rådmannen lage en fremdriftsplan med tidsperspektiv, samt økonomiske og samfunnsmessige beregninger for skisserte tiltak beskrevet i rapporten. Beregningene bør inneholde drifts- og bygningsmessige konsekvenser. Tidsplanen bør omfatte perioden ». I arbeidet med denne store utredningen, har vi sett at det er viktig å løfte blikket og se fremover. Det er fra midten av 2020-tallet at vi får de store utfordringene i Rissa kommune. Samtidig er det forhold som må tas tak i snarest og som ikke kan vente. Vi har derfor valgt å presentere en trinnvis tilnærming til utfordringene. På den måten tegner man en strategi og staker ut en vei for fremtiden, samtidig som man gjør nødvendige tiltak knyttet til de mest nærliggende utfordringene. Denne tiltaksplanen inneholder en oversikt over utfordringsbildet, basert på funnene i hovedrapporten. Deretter presenteres faktagrunnlag, før forslag til tiltak presenteres trinnvis. Tiltakene skisseres med konsekvenser knyttet til kompetanse og rekruttering, bygningsmessige forhold, økonomi og drift, samt samfunn. Til slutt følger en handlingsplan. For å utarbeide tiltaksplanen, ble det opprettet en mindre arbeidsgruppe bestående av 3-4 personer og den har vært fleksibel i sammensetningen. Den tidligere arbeidsgruppen har vært rådgivende i prosessen. Vi har valgt denne fremgangsmåten for å kunne jobbe mest mulig effektivt. Arbeidstakerorganisasjonene har valgt én representant som har vært invitert inn i alle møter. Det ble avholdt et felles personalmøte for alle ansatte i sektoren , der tiltaksplanen i sin daværende form ble presentert

26 3 UTFORDRINGSBILDET De viktigste funnene i hovedrapporten utgjør de største utfordringene for Rissa kommune i fremtiden: Rissa kommune vil få en stor økning i aldersgruppen 80 + fra midten av 2020-tallet. Som en følge av den aldrende befolkningen, får vi flere mottakere av helse- og omsorgstjenester. Dette gir kommunen utfordringer når det gjelder bygningsmasse, utvidet tjenestetilbud, samt tilgang på og rekruttering av kompetanse og arbeidskraft. En stor utfordring er i tillegg tidsaspektet forberedelsene til denne økningen må startes allerede nå. Rissa kommune har en stigende kurve når det gjelder antallet tilfeller av livsstilsrelaterte lidelser. Det er også et stadig økende antall barn og unge som får utfordringer på de fleste helsemessige områder. Dette innebærer at kommunen må satse sterkt på systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid, samt folkehelse, samtidig som man forbereder seg på å møte den store økningen i antall innbyggere over 80 år. Nasjonale føringer, i form av nytt lovverk, reformer, handlingsplaner og stortingsmeldinger, stiller stadig høyere krav til kommunene. Ansvaret øker stadig og de økonomiske overføringene holder ikke samme tempo. Innføringen av samhandlingsreformen medfører at utskrivningsklare pasienter sendes tidligere hjem til kommunen fra sykehusene enn tidligere. I tillegg er vi pålagt å etablere KAD (kommunalt akutt døgntilbud) innen Det er klare forventninger til at innleggelse i sykehus skal reduseres betraktelig og det betyr at kommunene må ha løsninger i egne institusjoner. Den delen av samhandlingsreformen som omfatter somatiske pasienter er allerede iverksatt. Reformen skal i tillegg omfatte rus og psykiatri, noe som vil gi enda større utfordringer. Det stilles stadig høyere krav til de ulike faggruppene innenfor helse- og omsorgssektoren. Kommunen må håndtere til dels alvorlig syke pasienter og kompliserte tilfeller. I tillegg til at de ansatte må ha høy faglig kompetanse, kreves det en stor del samhandlingskompetanse og de ansatte må jobbe smartere enn tidligere, både som følge av nye oppgaver og av knapphet på ressurser. Utfordringsbildet for kommunen er stort. Det er eldreomsorgen, i tillegg til generelt mer behandlingskrevende pasienter, som gir de største økonomiske, bygningsmessige, faglige og driftsmessige konsekvensene, noe som innebærer at vi etter hvert må ha økt bemanning både i institusjonene og hjemmetjenesten. Det er likevel slik at omsorgstjenestene utføres i et samspill med helsetjenestene. Økte behov på det ene området påvirker behovene på det andre området og gode tjenester som bidrar til gode pasientforløp, rehabilitering og økt livskvalitet for brukerne, er prisgitt dette samspillet. I tillegg til at det bygges ut for å ivareta økte omsorgstjenester, må man også se på plassbehov for legekontor og andre kommunale tjenester

27 Minst like viktig er konstant høyt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Rissa kommune har pr i dag en ny organisering av dette arbeidet og det er etablert team for å ivareta området. Dette arbeidet inngår i daglig drift og drives fortløpende. Dersom eldre mennesker skal bli i stand til å bo lenger og fungere bedre i egen bolig i fremtiden, må vi sette inn systematisk arbeid før disse menneskene blir pleie- og hjelpetrengende. Forskning viser at tiltak med fysioterapi og ergoterapi som settes inn tidlig i egne boliger hos eldre, har stor effekt

28 4 FAKTAGRUNNLAG 4.1 Døgnbemannede plasser Staten kom for en god del år tilbake med en anbefaling om at kommunene bør ha nok døgnbemannede plasser til å dekke 25 % av innbyggertallet i aldersgruppen 80+. I ettertid ser man at situasjonen i denne gruppa gradvis har forverret seg og i realiteten innebærer det et behov for en høyere dekningsgrad enn tidligere anslått. Vi har 121 bemannede plasser i Rissa kommune pr , inkludert både institusjonsplasser og omsorgsboliger med tilgang til bemanning døgnet rundt. Vi har til enhver tid fullt belegg i alle tre soner, samt tidvis overbelegg, og det er i tillegg perioder med venteliste på sentrale omsorgsboliger. For å tilfredsstille det reelle behovet, basert på befolkningsfremskrivingen, må vi bygge 62 heldøgnsplasser i Rissa kommune frem til Dette gir oss til sammen 183 døgnplasser. Tall fra KOSTRA viser at sammenlignet med snittet i landet, er Rissa en såkalt institusjonstung kommune. Parameter Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Rissa 2013 Kostragruppe Landet uten Oslo ,4 33,3 30,7 25,7 17,7 18, ,7 2,3 4,8 4,7 I Rissa kommune har vi i dag en organisering som innebærer at vi drifter 3 institusjoner og majoriteten av de døgnplasser vi kan tilby befinner seg på disse tre institusjonene. Da vil vi nødvendigvis få et høyt tall i KOSTRA knyttet til dette. Helt uavhengig av hva man kaller den døgnbemannede plassen, er det bemanningen som er den viktigste faktoren. For å drifte et sykehjem, foreligger det krav om at visse faggrupper skal være representert, det gjør det ikke i en omsorgsbolig. Det kan likevel være slik at det er omsorgsboliger som er mye bedre bemannet enn en institusjon og som dermed genererer større kostnader

29 Hele kommunen Gruppen 0 år Gruppen 1-5 år Gruppen 6-12 år Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Tabellen over viser at vi i Rissa raskt vil få en økning i antallet personer i aldersgruppen år. Dette vil sannsynligvis medføre økt belastning på hjemmetjenesten de første 10 årene. Gruppen over 80 år vil først ha en merkbar økning midt på tallet og det er i hovedsak denne gruppen som har døgnbemannede plasser. Dersom man ser nærmere på det fremtidige bosettingsmønsteret, får man følgende bilde: Hele kommunen Vekst Stjørna/Råkvåg Fevåg/Hasselvik Åsly Skaugdalen Stadsbygd Totalt Dette estimatet viser at Stjørna/Råkvåg og Fevåg/Hasselvika har en negativ befolkningsvekst, mens Skaugdalen blir liggendeomtrent på det samme gjennomhele perioden. Skolekretsene Åsly og Stadsbygd har vekst. Stadsbygd har størst antatt vekst i perioden. Dersom man legger dagens norm for antall døgnbemannede plasser, basert på antall innbyggere over 80 år, til grunn, vil man for fremtiden få følgende regnestykke: Årstall Antall innbyggere Behov for døgnbemannede plasser

30 4.2 Bemanningssituasjonen Dagens bemanningssituasjon i enhet Omsorg (institusjoner + hjemmetjeneste): SONE YRKESKATEGORI ÅRSVERK I DAG STADSBYGD Lege Sykepleier/Høgskole Fagarbeider Hjemmehjelp Kjøkken Renhold Vaskeri Totalt: 0,2 3,98 12,7 1,56 1,66 0,9 0,4 21,4 STJØRNA RISSA Felles Lege Sykepleier/Høgskole Fagarbeider Hjemmehjelp Kjøkken Renhold Vaskeri Totalt: Lege Sykepleier/Høgskole Fagarbeider Hjemmehjelp Kjøkken Renhold Vaskeri Totalt: Lege felles + Ø-hjelp Merkantilt Ledelse Aktivitører Fysioterapi Ergoterapi 0,2 5,8 10,5 1,19 2,35 1,0 0,36 21,4 0,5 23,62 31,26 6,07 6,5 3,41 0,85 72,21 0,5 3,42 5,0 2,74 1,3 0,8 Totalt omsorg: 128,77 Denne oppstillingen utgjør dagens grunnbemanning. Enkelt sett kan man si at dersom antall pasienter øker med for eksempel 50 %, må bemanningen økes proporsjonalt. Basert på antall innbyggere i aktuell aldersgruppe, antall plasser i dag, samt dagens bemanning, vil vi i så fall få følgende bilde: Dagens bemanning Behov 2028 Behov ,77 årsverk 157 årsverk 193 årsverk 8-30-

31 Hvordan vi velger å organisere tjenestene i fremtiden, vil ha direkte innvirkning på bemanningen, både i forhold til stordriftsfordeler, men også i forhold til kjøkken, vaskeri og renhold. Med det utfordringsbildet som vi vil få i vår kommune, knyttet til antall hjelpetrengende i framtida, vil det være helt avgjørende at vi klarer å rekruttere nok fagpersonell og at disse innehar nok og riktig kompetanse. Valg av organisering vil ha stor betydning, med tanke på geografien i kommunen og de erfaringer vi allerede har gjort oss når det gjelder rekruttering knyttet til det, men også med tanke på hvordan fagmiljøene blir organisert. 4.3 Bygningsmessige faktorer I denne tiltaksplanen er følgende nøkkeltall for areal og kostnadsberegning lagt til grunn: Normtall areal: Institusjonsplass 28 m2 Omsorgsbolig bofellesskap 45 m2 Omsorgsbolig bokollektiv 35 m2 I tillegg er det vurdert nødvendig fellesareal i tilknytning til boliger/plasser. I «Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem» skiller Husbanken mellom følgende typer botilbud for eldre: Selvstendige omsorgsboliger Skal gi plass til alle sentrale boligfunksjoner. Boligene må inneholde kjøkken, soverom, bad med plass til vask og tørk av tøy samt bod. Fordi boligene også må legge til rette for bruk av hjelpemidler, bør arealet være 55 m2 eller større. Det må være privat uteplass/terrasse. Omsorgsboliger i bofellesskap Med bofellesskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten har de mest nødvendige boligfunksjoner for egen husholdning, men som i tillegg har fellesareal. Privatarealet bør minimum være 40m2 og blant annet ha plass til kjøkken. I tillegg må det være fellesareal i form av stue og spisekjøkken. Antallet boenheter kan være fra 8 15, avhengig av brukergruppe. I tillegg til felles stue bør det være et godt utstyrt kjøkken, slik at det er mulig å lage mat til alle beboere selv om de til daglig spiser i sin bolig. Omsorgsboliger som bokollektiv Med bokollektiv forstås en gruppe boliger som er organisert med tanke på stor grad av fellesskap med for eksempel felles matlaging og måltider. Privatareal bør være mellom 28 og 40 m2. Løsningen stiller krav til godt tilpassede fellesarealer som kjøkken og oppholdsrom. Privat boenhet består av soverom/oppholdsrom samt bad. Felles uteplass bør være i direkte tilknytning til felles stue og oppholdsrom. Størrelse på bogruppen kan være 4 10 beboere 9-31-

32 avhengig av brukergruppe. Denne boformen brukes mest til personer med demens og eldre med sammensatte og omfattende omsorgsbehov, samt til avlastningsboliger. Nøkkeltall kostnader byggeri: Det brukes Holteprosjekts nøkkeltall på nybygg og renovering. Dette utgjør kr på nybygg og kr på renovering bygg. På dette nivå i slike beregninger legges til grunn en usikkerhetsfaktor på +/- 1,3, altså et avvik på +/- 30 %. I dette tilfellet er det brukt en faktor på +1,3. Husbankens bidrag v/bygging sykehjem er på 55 %. Husbankens bidrag v/bygging omsorgsbolig er på 45 %. 4.4 Drift og økonomi Bemanning Den prosentvise andelen innbyggere som skal ha tjenester vil være konstant, uansett hvordan vi velger å organisere tjenestene i fremtiden. Det viktigste har derfor vært å få frem tendensene og mulighetene, så vel som konsekvensene ved de ulike tiltakene. FDV Dersom det skal estimeres årlige, framtidige driftskostnader, er det naturlig å benytte nøkkeltall. Holteprosjekt sier at årlige FDV-kostnader på sykehjem er ca kr 800.-/m2. På omsorgsboliger er det tilsvarende ca kr 750.-/m2 I praksis drifter ikke kommunen ut fra nøkkeltall. Ut fra regnskapstall 2013 er Stadsbygd Eldresenter desidert dyrest å drifte (kr 600.-/m2), og Rissa Helsetun «billigst» (kr 300.-/m2). Råkvåg ligger på kr 390.-/m2 i Dette viser at det er ulik standard på de ulike bygningene, og at de er bygget i ulike tidsepoker. 10 Ut fra arealbetraktninger og byggekostnader er det estimert følgende «pris pr boenhet»: Institusjonsplass - kr Inkludert Husbankbidrag kr Omsorgsbolig i bofellesskap - kr Inkludert Husbankbidrag kr Omsorgsbolig i bokollektiv - kr Inkludert Husbankbidrag kr

33 5 TRINN 1 STADSBYGD SONE 5.1 Beskrivelse Dagens situasjon ved Stadsbygd Eldresenter er at vi har et bygg med dårlige vinduer, råteskader på verandaer/rekkverk mm. Vi har avvik som er relatert til brannsikkerhet (seksjonering/evakuering brann), avvik på tekniske installasjoner (elektrisk) og vi har avvik på inneklima (ventilasjon). I tillegg vet vi at vi har store energiutgifter på bygget. Kløvertun omsorgsboliger er selvstendige omsorgsboligene som kommunen eier, beliggende i umiddelbar nærhet av Stadsbygd eldresenter. Enkelte av boligene er i stort behov av renovering pr i dag, og enda flere vil få det i nærmeste fremtid. Med bakgrunn i dagens tilstand ved Stadsbygd eldresenter og Kløvertun omsorgsboliger, foreslår vi at vedtak om prosjektering av nybygg fattes i 2014 og at oppstart skjer i Stadsbygd er, i følge befolkningsfremskrivingen, et område som vokser. For å tilfredsstille dagens behov, samt det økte behovet i fremtiden, foreslår vi en økning i antall døgnbemannede plasser i Stadsbygd. Vi har pr i dag 24 plasser ved eldresenteret og 9 omsorgsboliger. I fremtiden vil være størst behov for omsorgsboliger og det foreslås derfor bygging av 40 nye boliger. Dette bør være en kombinasjon av omsorgsboliger i bofellesskap og bokollektiv. Det anbefales ikke å renovere nåværende eldresenter. For å renovere/bygge om/tilpasse til andre «boformer», må vi ta hensyn til gjeldende teknisk forskrift, og blant annet må krav om universell utforming tilfredsstilles. Bygget er i tillegg oppført med en etasjehøyde som vil gi store utfordringer ved en renovering (kanaler og andre tekniske føringsveier). Bygningsmassen er derfor, etter vår mening, for uhensiktsmessig for renovering. 5.2 Konsekvenser kompetanse og rekruttering Ved å bygge 40 omsorgsboliger på Stadsbygd, sørger vi for at folk kan bo i egnede boliger på hjemplassen sin så lenge som mulig. En slik organisering innebærer at de sykeste syke skal få tjenestetilbud ved Rissa sykehjem og det vil ikke være institusjonsdrift i Stadsbygd. Det vil være en personalbase i tilknytning til omsorgsboligene og den bemannes døgnet rundt. Sykepleier inngår i denne basen, men ikke på natt. Da vil man ved behov få bistand av sykepleier knyttet til ambulerende nattjeneste i Rissa. De aller fleste sykepleiere sentreres til Rissa. Man bygger dermed opp et sterkt fagmiljø der, noe som vil gi store fordeler i forhold til tjenesteyting. Man blir mindre sårbar i forhold til sykdom, spesielt når det gjelder sykepleierne, da man alltid vil ha tilgjengelig personale med nødvendig kompetanse og derfor enkelt kan rokkere ansattegruppen slik at behovene for tjenesteyting dekkes. Dersom en sykepleier skulle bli syk, opplever vi med dagens situasjon så å si aldri at vi kan erstatte denne med en annen sykepleier, til det har vi for få av dem. Det er i tillegg helt avgjørende at

34 man sørger for at tilbudet i Stadsbygd er godt og at de som jobber der har gode arbeidsforhold. Så langt har vi ikke hatt spesielt store utfordringer knyttet til rekruttering av personell i Stadsbygd sone. Vår erfaring er at det er enklere å rekruttere alle typer faggrupper til et sterkt og tett fagmiljø, med muligheter for kollegaveiledning og støtte, samt kompetanseutvikling. Vi mener derfor at en slik organisering av tjenestene vil gi både en bedre utnyttelse av personalressursene, samt en enklere rekruttering. 5.3 Konsekvenser bygningsmessige forhold Dersom man bygger 40 nye omsorgsboliger i Stadsbygd, vil man få følgende kostnader knyttet til bygging: Bygningsmasse Pris uten tilskudd Pris med tilskudd fra Husbanken 20 omsorgsboliger á millioner 30,8 millioner m2 i bokollektiv + fellesareal 20 omsorgsboliger á millioner 28,9 millioner m2 i bofellesskap + fellesareal Totalt 108 millioner 59,7 millioner Dette er et anslag for hva det vil koste kommunen å bygge omsorgsboliger. Det foreslås at det snarest settes i gang prosjektering. Man bør da i tillegg vurdere ulike muligheter knyttet til finansiering av bygget. 5.4 Konsekvenser økonomi og drift Behovet for bemanning vil reguleres etter tjenestebehovet hos brukerne. Ved å bygge omsorgsboliger i Stadsbygd, fjerner man sykehjemsfunksjonen, noe som er kostnadsbesparende i forhold til bemanning. Man behøver ikke å ha sykepleier til stede på hver vakt og man trenger heller ikke tilsynslege. Det vil heller ikke være behov for alle støttefunksjoner (kjøkken og vaskeri) i Stadsbygd. Alle disse faktorene tilsier at man kan redusere drift på bemanningssiden noe ved å bygge nytt. Ettersom vi ikke vet hvordan et nytt bygg vil være utformet, kan vi bare, på bakgrunn av antall m2, anslå FDV-kostnadene til å bli ,- for et nytt bygg. 5.5 Konsekvenser samfunn Det foreslåtte tiltaket innebærer at eldre mennesker kan bo i Stadsbygd, enten hjemme eller i omsorgsbolig, helt til de blir så dårlige at de må flytte på sykehjem. Da flytter de til Rissa sentrum. Situasjonen i dag er allerede slik at det ikke er noen garanti for at en person fra Stadsbygd automatisk får plass på Stadsbygd Eldresenter. Dette avgjøres av den tilgangen på

35 døgnbemannede plasser man har i kommunen til enhver tid. For ansatte vil et slikt nybygg føre til mye bedre arbeidsvilkår enn de har pr i dag. Noen av dem må kanskje se for seg å jobbe mer ved Rissa sykehjem, dette gjelder først og fremst sykepleierne, men for det store flertallet vil bygging av omsorgsboliger ikke få annet enn positive konsekvenser. For Stadsbygd som lokalsamfunn, mener vi at dette kun har positive konsekvenser. Det blir bygd flotte, nye omsorgsboliger. Man kan også se for seg at man kan invitere andre aktører, som lokalt næringsliv, inn i et slikt bygg