FRAMTIDAS HELSE OG OMSORG TILTAKSPLAN

Transkript

1 FRAMTIDAS HELSE OG OMSORG TILTAKSPLAN

2 Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN UTFORDRINGSBILDET FAKTAGRUNNLAG Døgnbemannede plasser Bemanningssituasjonen Bygningsmessige faktorer Drift og økonomi TRINN 1 STADSBYGD SONE Beskrivelse Konsekvenser kompetanse og rekruttering Konsekvenser bygningsmessige forhold Konsekvenser økonomi og drift Konsekvenser samfunn TRINN 2 STJØRNA SONE Beskrivelse Konsekvenser kompetanse og rekruttering Konsekvenser bygningsmessige forhold Konsekvenser økonomi og drift Konsekvenser samfunn TRINN 3- RISSA SONE Beskrivelse HANDLINGSPLAN

3 1 SAMMENDRAG Utredningen «Framtidas helse og omsorg» peker på sentrale utfordringer for Rissa kommune. Disse er først og fremst knyttet til den kommende økningen av antall innbyggere over 80 år, en økning i antall livsstilsrelaterte lidelser, samt økte kompetansekrav knyttet til nytt lovverk og reformer, først og fremst samhandlingsreformen. For å møte disse utfordringene, foreslås følgende tiltak: Prosjektering og bygging av et nytt omsorgssenter, bestående av 40 omsorgsboliger i Stadsbygd, med oppstart i Endring av boform fra sykehjem til aldershjem i Råkvåg. Dette innebærer at man fjerner sykehjemsforskriftens krav til bemanning av lege og sykepleiere, men beholder antall arbeidsplasser, samt det antall fagarbeidere og sykepleiere som jobber der i dag. Nedleggelse av legekontor i Råkvåg i forbindelse med at boform endres til aldershjem. Fastlegeforskriften gjøres da gjeldende, noe som innebærer at de sykeste vil kunne få hjemmebesøk av sin fastlege, mens de som er i stand til det må oppsøke lege i Rissa. Den store økningen av antall innbyggere over 80 år i Rissa sone, skjer ikke før mot Et eget prosjekt knyttet til disse utfordringene, må derfor skje på et senere tidspunkt. Systematisk og langsiktig helsefremmende og forebyggende arbeid som har som mål at eldre innbyggere skal bli i stand til å bo lenger og fungere bedre i egen bolig i fremtiden, må prioriteres. 2

4 2 INNLEDNING OG BAKGRUNN Høsten 2012 ble prosjektet «Framtidas helse ogomsorg» igangsatt. Utredningen tar for seg hvordan Rissa kommune kan møte eksisterende og framtidige utfordringer innenfor helse - og omsorgssektoren. Prosjektet hadde en tidsramme fra august 2012 til august 2013, og ble gjennomført med prosjektleder i 40 % stilling i samme tidsrom. En arbeidsgruppe bestående av enhetsledere for Oppfølgingstjenesten, Omsorg, Helse og familie, Nav, Bygg og eiendom, samt rådgiver helse - ogomsorg, kommuneoverlege og prosjektleder, utgjorde en kjernegruppe i arbeidet. HOM var styringsgruppe for arbeidet med utredningen, vedtok mandatet og ga retningslinjer for utredningsarbeidet. Faste medlemmer i HOM var i denne perioden Torun Bakken (AP), Harald Fagervold (PP), Anita Nesset Kristiansen (H), Håvard Husby (H) og Anne Engvik (AP). Prosjektet munnet ut i en rapport som gir bakgrunnsinformasjon og foreslår tiltak for å møte nåværende og framtidige utfordringer i helse og omsorgssektoren. Rapporten ble tatt til etterretning i HOM og det ble samtidig vedtatt at den skulle sendes ut på høring i 6 uker. Høringsutkastet var ute fra til og det kom 9 høringsuttalelser. Rapporten er meget omfattende og HOM vedtok derfor i møte følgende: «Utredningen om Framtidas helse og omsorg i Rissa kommune er å betrakte som et arbeidsgrunnlag, uten endelig løsning. HOM ber Rådmannen lage en fremdriftsplan med tidsperspektiv, samt økonomiske og samfunnsmessige beregninger for skisserte tiltak beskrevet i rapporten. Beregningene bør inneholde drifts- og bygningsmessige konsekvenser. Tidsplanen bør omfatte perioden ». I arbeidet med denne store utredningen, har vi sett at det er viktig å løfte blikket og se fremover. Det er fra midten av 2020-tallet at vi får de store utfordringene i Rissa kommune. Samtidig er det forhold som må tas tak i snarest og som ikke kan vente. Vi har derfor valgt å presentere en trinnvis tilnærming til utfordringene. På den måten tegner man en strategi og staker ut en vei for fremtiden, samtidig som man gjør nødvendige tiltak knyttet til de mest nærliggende utfordringene. Denne tiltaksplanen inneholder en oversikt over utfordringsbildet, basert på funnene i hovedrapporten. Deretter presenteres faktagrunnlag, før forslag til tiltak presenteres trinnvis. Tiltakene skisseres med konsekvenser knyttet til kompetanse og rekruttering, bygningsmessige forhold, økonomi og drift, samt samfunn. Til slutt følger en handlingsplan. For å utarbeide tiltaksplanen, ble det opprettet en mindre arbeidsgruppe bestående av 3-4 personer og den har vært fleksibel i sammensetningen. Den tidligere arbeidsgruppen har vært rådgivende i prosessen. Vi har valgt denne fremgangsmåten for å kunne jobbe mest mulig effektivt. Arbeidstakerorganisasjonene har valgt én representant som har vært invitert inn i alle møter. Det ble avholdt et felles personalmøte for alle ansatte i sektoren , der tiltaksplanen i sin daværende form ble presentert. 3

5 3 UTFORDRINGSBILDET De viktigste funnene i hovedrapporten utgjør de største utfordringene for Rissa kommune i fremtiden: Rissa kommune vil få en stor økning i aldersgruppen 80 + fra midten av 2020-tallet. Som en følge av den aldrende befolkningen, får vi flere mottakere av helse- og omsorgstjenester. Dette gir kommunen utfordringer når det gjelder bygningsmasse, utvidet tjenestetilbud, samt tilgang på og rekruttering av kompetanse og arbeidskraft. En stor utfordring er i tillegg tidsaspektet forberedelsene til denne økningen må startes allerede nå. Rissa kommune har en stigende kurve når det gjelder antallet tilfeller av livsstilsrelaterte lidelser. Det er også et stadig økende antall barn og unge som får utfordringer på de fleste helsemessige områder. Dette innebærer at kommunen må satse sterkt på systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid, samt folkehelse, samtidig som man forbereder seg på å møte den store økningen i antall innbyggere over 80 år. Nasjonale føringer, i form av nytt lovverk, reformer, handlingsplaner og stortingsmeldinger, stiller stadig høyere krav til kommunene. Ansvaret øker stadig og de økonomiske overføringene holder ikke samme tempo. Innføringen av samhandlingsreformen medfører at utskrivningsklare pasienter sendes tidligere hjem til kommunen fra sykehusene enn tidligere. I tillegg er vi pålagt å etablere KAD (kommunalt akutt døgntilbud) innen Det er klare forventninger til at innleggelse i sykehus skal reduseres betraktelig og det betyr at kommunene må ha løsninger i egne institusjoner. Den delen av samhandlingsreformen som omfatter somatiske pasienter er allerede iverksatt. Reformen skal i tillegg omfatte rus og psykiatri, noe som vil gi enda større utfordringer. Det stilles stadig høyere krav til de ulike faggruppene innenfor helse- og omsorgssektoren. Kommunen må håndtere til dels alvorlig syke pasienter og kompliserte tilfeller. I tillegg til at de ansatte må ha høy faglig kompetanse, kreves det en stor del samhandlingskompetanse og de ansatte må jobbe smartere enn tidligere, både som følge av nye oppgaver og av knapphet på ressurser. Utfordringsbildet for kommunen er stort. Det er eldreomsorgen, i tillegg til generelt mer behandlingskrevende pasienter, som gir de største økonomiske, bygningsmessige, faglige og driftsmessige konsekvensene, noe som innebærer at vi etter hvert må ha økt bemanning både i institusjonene og hjemmetjenesten. Det er likevel slik at omsorgstjenestene utføres i et samspill med helsetjenestene. Økte behov på det ene området påvirker behovene på det andre området og gode tjenester som bidrar til gode pasientforløp, rehabilitering og økt livskvalitet for brukerne, er prisgitt dette samspillet. I tillegg til at det bygges ut for å ivareta økte omsorgstjenester, må man også se på plassbehov for legekontor og andre kommunale tjenester. 4

6 Minst like viktig er konstant høyt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Rissa kommune har pr i dag en ny organisering av dette arbeidet og det er etablert team for å ivareta området. Dette arbeidet inngår i daglig drift og drives fortløpende. Dersom eldre mennesker skal bli i stand til å bo lenger og fungere bedre i egen bolig i fremtiden, må vi sette inn systematisk arbeid før disse menneskene blir pleie- og hjelpetrengende. Forskning viser at tiltak med fysioterapi og ergoterapi som settes inn tidlig i egne boliger hos eldre, har stor effekt. 5

7 4 FAKTAGRUNNLAG 4.1 Døgnbemannede plasser Staten kom for en god del år tilbake med en anbefaling om at kommunene bør ha nok døgnbemannede plasser til å dekke 25 % av innbyggertallet i aldersgruppen 80+. I ettertid ser man at situasjonen i denne gruppa gradvis har forverret seg og i realiteten innebærer det et behov for en høyere dekningsgrad enn tidligere anslått. Vi har 121 bemannede plasser i Rissa kommune pr , inkludert både institusjonsplasser og omsorgsboliger med tilgang til bemanning døgnet rundt. Vi har til enhver tid fullt belegg i alle tre soner, samt tidvis overbelegg, og det er i tillegg perioder med venteliste på sentrale omsorgsboliger. For å tilfredsstille det reelle behovet, basert på befolkningsfremskrivingen, må vi bygge 62 heldøgnsplasser i Rissa kommune frem til Dette gir oss til sammen 183 døgnplasser. Tall fra KOSTRA viser at sammenlignet med snittet i landet, er Rissa en såkalt institusjonstung kommune. Parameter Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Rissa 2013 Kostragruppe Landet uten Oslo ,4 33,3 30,7 25,7 17,7 18, ,7 2,3 4,8 4,7 I Rissa kommune har vi i dag en organisering som innebærer at vi drifter 3 institusjoner og majoriteten av de døgnplasser vi kan tilby befinner seg på disse tre institusjonene. Da vil vi nødvendigvis få et høyt tall i KOSTRA knyttet til dette. Helt uavhengig av hva man kaller den døgnbemannede plassen, er det bemanningen som er den viktigste faktoren. For å drifte et sykehjem, foreligger det krav om at visse faggrupper skal være representert, det gjør det ikke i en omsorgsbolig. Det kan likevel være slik at det er omsorgsboliger som er mye bedre bemannet enn en institusjon og som dermed genererer større kostnader. 6

8 Hele kommunen Gruppen 0 år Gruppen 1-5 år Gruppen 6-12 år Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Gruppen Tabellen over viser at vi i Rissa raskt vil få en økning i antallet personer i aldersgruppen år. Dette vil sannsynligvis medføre økt belastning på hjemmetjenesten de første 10 årene. Gruppen over 80 år vil først ha en merkbar økning midt på tallet og det er i hovedsak denne gruppen som har døgnbemannede plasser. Dersom man ser nærmere på det fremtidige bosettingsmønsteret, får man følgende bilde: Hele kommunen Vekst Stjørna/Råkvåg Fevåg/Hasselvik Åsly Skaugdalen Stadsbygd Totalt Dette estimatet viser at Stjørna/Råkvåg og Fevåg/Hasselvika har en negativ befolkningsvekst, mens Skaugdalen blir liggendeomtrent på det samme gjennomhele perioden. Skolekretsene Åsly og Stadsbygd har vekst. Stadsbygd har størst antatt vekst i perioden. Dersom man legger dagens norm for antall døgnbemannede plasser, basert på antall innbyggere over 80 år, til grunn, vil man for fremtiden få følgende regnestykke: Årstall Antall innbyggere Behov for døgnbemannede plasser

9 4.2 Bemanningssituasjonen Dagens bemanningssituasjon i enhet Omsorg (institusjoner + hjemmetjeneste): SONE YRKESKATEGORI ÅRSVERK I DAG STADSBYGD Lege Sykepleier/Høgskole Fagarbeider Hjemmehjelp Kjøkken Renhold Vaskeri Totalt: 0,2 3,98 12,7 1,56 1,66 0,9 0,4 21,4 STJØRNA RISSA Felles Lege Sykepleier/Høgskole Fagarbeider Hjemmehjelp Kjøkken Renhold Vaskeri Totalt: Lege Sykepleier/Høgskole Fagarbeider Hjemmehjelp Kjøkken Renhold Vaskeri Totalt: Lege felles + Ø-hjelp Merkantilt Ledelse Aktivitører Fysioterapi Ergoterapi 0,2 5,8 10,5 1,19 2,35 1,0 0,36 21,4 0,5 23,62 31,26 6,07 6,5 3,41 0,85 72,21 0,5 3,42 5,0 2,74 1,3 0,8 Totalt omsorg: 128,77 Denne oppstillingen utgjør dagens grunnbemanning. Enkelt sett kan man si at dersom antall pasienter øker med for eksempel 50 %, må bemanningen økes proporsjonalt. Basert på antall innbyggere i aktuell aldersgruppe, antall plasser i dag, samt dagens bemanning, vil vi i så fall få følgende bilde: Dagens bemanning Behov 2028 Behov ,77 årsverk 157 årsverk 193 årsverk 8

10 Hvordan vi velger å organisere tjenestene i fremtiden, vil ha direkte innvirkning på bemanningen, både i forhold til stordriftsfordeler, men også i forhold til kjøkken, vaskeri og renhold. Med det utfordringsbildet som vi vil få i vår kommune, knyttet til antall hjelpetrengende i framtida, vil det være helt avgjørende at vi klarer å rekruttere nok fagpersonell og at disse innehar nok og riktig kompetanse. Valg av organisering vil ha stor betydning, med tanke på geografien i kommunen og de erfaringer vi allerede har gjort oss når det gjelder rekruttering knyttet til det, men også med tanke på hvordan fagmiljøene blir organisert. 4.3 Bygningsmessige faktorer I denne tiltaksplanen er følgende nøkkeltall for areal og kostnadsberegning lagt til grunn: Normtall areal: Institusjonsplass 28 m2 Omsorgsbolig bofellesskap 45 m2 Omsorgsbolig bokollektiv 35 m2 I tillegg er det vurdert nødvendig fellesareal i tilknytning til boliger/plasser. I «Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem» skiller Husbanken mellom følgende typer botilbud for eldre: Selvstendige omsorgsboliger Skal gi plass til alle sentrale boligfunksjoner. Boligene må inneholde kjøkken, soverom, bad med plass til vask og tørk av tøy samt bod. Fordi boligene også må legge til rette for bruk av hjelpemidler, bør arealet være 55 m2 eller større. Det må være privat uteplass/terrasse. Omsorgsboliger i bofellesskap Med bofellesskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten har de mest nødvendige boligfunksjoner for egen husholdning, men som i tillegg har fellesareal. Privatarealet bør minimum være 40m2 og blant annet ha plass til kjøkken. I tillegg må det være fellesareal i form av stue og spisekjøkken. Antallet boenheter kan være fra 8 15, avhengig av brukergruppe. I tillegg til felles stue bør det være et godt utstyrt kjøkken, slik at det er mulig å lage mat til alle beboere selv om de til daglig spiser i sin bolig. Omsorgsboliger som bokollektiv Med bokollektiv forstås en gruppe boliger som er organisert med tanke på stor grad av fellesskap med for eksempel felles matlaging og måltider. Privatareal bør være mellom 28 og 40 m2. Løsningen stiller krav til godt tilpassede fellesarealer som kjøkken og oppholdsrom. Privat boenhet består av soverom/oppholdsrom samt bad. Felles uteplass bør være i direkte tilknytning til felles stue og oppholdsrom. Størrelse på bogruppen kan være 4 10 beboere 9

11 avhengig av brukergruppe. Denne boformen brukes mest til personer med demens og eldre med sammensatte og omfattende omsorgsbehov, samt til avlastningsboliger. Nøkkeltall kostnader byggeri: Det brukes Holteprosjekts nøkkeltall på nybygg og renovering. Dette utgjør kr på nybygg og kr på renovering bygg. På dette nivå i slike beregninger legges til grunn en usikkerhetsfaktor på +/- 1,3, altså et avvik på +/- 30 %. I dette tilfellet er det brukt en faktor på +1,3. Husbankens bidrag v/bygging sykehjem er på 55 %. Husbankens bidrag v/bygging omsorgsbolig er på 45 %. Ut fra arealbetraktninger og byggekostnader er det estimert følgende «pris pr boenhet»: Institusjonsplass - kr Inkludert Husbankbidrag kr Omsorgsbolig i bofellesskap - kr Inkludert Husbankbidrag kr Omsorgsbolig i bokollektiv - kr Inkludert Husbankbidrag kr Drift og økonomi Bemanning Den prosentvise andelen innbyggere som skal ha tjenester vil være konstant, uansett hvordan vi velger å organisere tjenestene i fremtiden. Det viktigste har derfor vært å få frem tendensene og mulighetene, så vel som konsekvensene ved de ulike tiltakene. FDV Dersom det skal estimeres årlige, framtidige driftskostnader, er det naturlig å benytte nøkkeltall. Holteprosjekt sier at årlige FDV-kostnader på sykehjem er ca kr 800.-/m2. På omsorgsboliger er det tilsvarende ca kr 750.-/m2 I praksis drifter ikke kommunen ut fra nøkkeltall. Ut fra regnskapstall 2013 er Stadsbygd Eldresenter desidert dyrest å drifte (kr 600.-/m2), og Rissa Helsetun «billigst» (kr 300.-/m2). Råkvåg ligger på kr 390.-/m2 i Dette viser at det er ulik standard på de ulike bygningene, og at de er bygget i ulike tidsepoker. 10

12 5 TRINN 1 STADSBYGD SONE 5.1 Beskrivelse Dagens situasjon ved Stadsbygd Eldresenter er at vi har et bygg med dårlige vinduer, råteskader på verandaer/rekkverk mm. Vi har avvik som er relatert til brannsikkerhet (seksjonering/evakuering brann), avvik på tekniske installasjoner (elektrisk) og vi har avvik på inneklima (ventilasjon). I tillegg vet vi at vi har store energiutgifter på bygget. Kløvertun omsorgsboliger er selvstendige omsorgsboligene som kommunen eier, beliggende i umiddelbar nærhet av Stadsbygd eldresenter. Enkelte av boligene er i stort behov av renovering pr i dag, og enda flere vil få det i nærmeste fremtid. Med bakgrunn i dagens tilstand ved Stadsbygd eldresenter og Kløvertun omsorgsboliger, foreslår vi at vedtak om prosjektering av nybygg fattes i 2014 og at oppstart skjer i Stadsbygd er, i følge befolkningsfremskrivingen, et område som vokser. For å tilfredsstille dagens behov, samt det økte behovet i fremtiden, foreslår vi en økning i antall døgnbemannede plasser i Stadsbygd. Vi har pr i dag 24 plasser ved eldresenteret og 9 omsorgsboliger. I fremtiden vil være størst behov for omsorgsboliger og det foreslås derfor bygging av 40 nye boliger. Dette bør være en kombinasjon av omsorgsboliger i bofellesskap og bokollektiv. Det anbefales ikke å renovere nåværende eldresenter. For å renovere/bygge om/tilpasse til andre «boformer», må vi ta hensyn til gjeldende teknisk forskrift, og blant annet må krav om universell utforming tilfredsstilles. Bygget er i tillegg oppført med en etasjehøyde som vil gi store utfordringer ved en renovering (kanaler og andre tekniske føringsveier). Bygningsmassen er derfor, etter vår mening, for uhensiktsmessig for renovering. 5.2 Konsekvenser kompetanse og rekruttering Ved å bygge 40 omsorgsboliger på Stadsbygd, sørger vi for at folk kan bo i egnede boliger på hjemplassen sin så lenge som mulig. En slik organisering innebærer at de sykeste syke skal få tjenestetilbud ved Rissa sykehjem og det vil ikke være institusjonsdrift i Stadsbygd. Det vil være en personalbase i tilknytning til omsorgsboligene og den bemannes døgnet rundt. Sykepleier inngår i denne basen, men ikke på natt. Da vil man ved behov få bistand av sykepleier knyttet til ambulerende nattjeneste i Rissa. De aller fleste sykepleiere sentreres til Rissa. Man bygger dermed opp et sterkt fagmiljø der, noe som vil gi store fordeler i forhold til tjenesteyting. Man blir mindre sårbar i forhold til sykdom, spesielt når det gjelder sykepleierne, da man alltid vil ha tilgjengelig personale med nødvendig kompetanse og derfor enkelt kan rokkere ansattegruppen slik at behovene for tjenesteyting dekkes. Dersom en sykepleier skulle bli syk, opplever vi med dagens situasjon så å si aldri at vi kan erstatte denne med en annen sykepleier, til det har vi for få av dem. Det er i tillegg helt avgjørende at 11

13 man sørger for at tilbudet i Stadsbygd er godt og at de som jobber der har gode arbeidsforhold. Så langt har vi ikke hatt spesielt store utfordringer knyttet til rekruttering av personell i Stadsbygd sone. Vår erfaring er at det er enklere å rekruttere alle typer faggrupper til et sterkt og tett fagmiljø, med muligheter for kollegaveiledning og støtte, samt kompetanseutvikling. Vi mener derfor at en slik organisering av tjenestene vil gi både en bedre utnyttelse av personalressursene, samt en enklere rekruttering. 5.3 Konsekvenser bygningsmessige forhold Dersom man bygger 40 nye omsorgsboliger i Stadsbygd, vil man få følgende kostnader knyttet til bygging: Bygningsmasse Pris uten tilskudd Pris med tilskudd fra Husbanken 20 omsorgsboliger á millioner 30,8 millioner m2 i bokollektiv + fellesareal 20 omsorgsboliger á millioner 28,9 millioner m2 i bofellesskap + fellesareal Totalt 108 millioner 59,7 millioner Dette er et anslag for hva det vil koste kommunen å bygge omsorgsboliger. Det foreslås at det snarest settes i gang prosjektering. Man bør da i tillegg vurdere ulike muligheter knyttet til finansiering av bygget. 5.4 Konsekvenser økonomi og drift Behovet for bemanning vil reguleres etter tjenestebehovet hos brukerne. Ved å bygge omsorgsboliger i Stadsbygd, fjerner man sykehjemsfunksjonen, noe som er kostnadsbesparende i forhold til bemanning. Man behøver ikke å ha sykepleier til stede på hver vakt og man trenger heller ikke tilsynslege. Det vil heller ikke være behov for alle støttefunksjoner (kjøkken og vaskeri) i Stadsbygd. Alle disse faktorene tilsier at man kan redusere drift på bemanningssiden noe ved å bygge nytt. Ettersom vi ikke vet hvordan et nytt bygg vil være utformet, kan vi bare, på bakgrunn av antall m2, anslå FDV-kostnadene til å bli ,- for et nytt bygg. 5.5 Konsekvenser samfunn Det foreslåtte tiltaket innebærer at eldre mennesker kan bo i Stadsbygd, enten hjemme eller i omsorgsbolig, helt til de blir så dårlige at de må flytte på sykehjem. Da flytter de til Rissa sentrum. Situasjonen i dag er allerede slik at det ikke er noen garanti for at en person fra Stadsbygd automatisk får plass på Stadsbygd Eldresenter. Dette avgjøres av den tilgangen på 12

14 døgnbemannede plasser man har i kommunen til enhver tid. For ansatte vil et slikt nybygg føre til mye bedre arbeidsvilkår enn de har pr i dag. Noen av dem må kanskje se for seg å jobbe mer ved Rissa sykehjem, dette gjelder først og fremst sykepleierne, men for det store flertallet vil bygging av omsorgsboliger ikke få annet enn positive konsekvenser. For Stadsbygd som lokalsamfunn, mener vi at dette kun har positive konsekvenser. Det blir bygd flotte, nye omsorgsboliger. Man kan også se for seg at man kan invitere andre aktører, som lokalt næringsliv, inn i et slikt bygg. 13

15 6 TRINN 2 STJØRNA SONE 6.1 Beskrivelse Vi har pr i dag 16 institusjonsplasser og 8 omsorgsboliger i Råkvåg. Dagens boform er sykehjem. I følge sykehjemsforskriften, skal sykehjem ha tilknyttet: a) en administrativ leder b) en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandling c) en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien d) det antall personell for øvrig som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand. For å kunne drifte et sykehjem, er punkt d) avgjørende. Sykehjem er en boform som skal ivareta en pasientgruppe som i stor grad består av eldre, hjelpetrengende mennesker som har et komplekst sykdomsbilde. Dette innebærer at det regelmessig vil kunne oppstå endringer i brukernes tjenestebehov som får konsekvenser for bemanningsbehovet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte sommeren 2014 et tilsyn med alle kommuner i fylket, der de ba kommunene kartlegge bemanning av helse- og omsorgstjenesten. I resultatet av kartleggingen, som vi mottok nå i november, legger Fylkesmannen vekt på følgende: «antallet sykepleiere på vakt må vurderes opp i mot det samlede antallet pasienter, pasientenes problematikk og sykdomsbildet. Det vil ikke være tilstrekkelig bare å se på antallet pasienter sammenlignet med antallet sykepleier». Dersom man får tilsyn i et sykehjem, vil Fylkesmannen legge vekt på akkurat dette samspillet og da vil det ikke være tilstrekkelig med den ene sykepleieren som man, i følge sykehjemsforskriften, er pålagt å ha. Vi har i en lengre periode hatt driftsmessige utfordringer, knyttet til bemanning av sykepleiere ved Råkvåg sykehjem. Ettersom vi ikke har klart å dekke alle sentrale vakter med sykepleier, har det fått betydning for hvilke pasienter vi har kunnet legge inn ved sykehjemmet. De sykeste har derfor enten blitt lagt inn direkte ved Rissa sykehjem, eller har blitt overflyttet dit ved behov. Man har dermed i praksis drevet at aldershjem, selv om benevnelsen har vært sykehjem. Det foreslås at kommunen endrer boform fra sykehjem til aldershjem i Råkvåg. Aldershjem er en boform som reguleres etter «Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon»: Som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven 1 regnes: a) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder 14

16 avlastningsboliger b) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige c) Aldershjem d) Sykehjem e) Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Aldershjem regnes som en institusjon, men reguleres ikke etter sykehjemsforskriften. Det gir oss muligheten til å videreføre institusjonsdrift i Råkvåg, uten at vi i fremtiden har de bemanningsmessige utfordringene vi har slitt med så langt. Ved en slik endring, skal alle eksisterende vedtak knyttet til de som allerede er pasienter ved sykehjemmet gjennomgås. Dette for å sikre at pasientene vil få det tilbudet de har behov for ved en endring av boform. 6.2 Konsekvenser kompetanse og rekruttering Dersom vi innfører aldershjem i Råkvåg, innebærer det at de sykeste syke skal få tjenestetilbud ved Rissa sykehjem. Dette er en praksis som allerede er innført, først og fremst på grunn av bemanningsutfordringene knyttet til sykepleiere. En endring av boform fra sykehjem til aldershjem vil ikke få noen betydning bemanningen, den vil bli akkurat den samme som tidligere. 6.3 Konsekvenser bygningsmessige forhold En endring av boform, fra sykehjem til aldershjem, vil ikke få noen betydning for de bygningsmessige forholdene. Antall plasser, både i institusjonen og omsorgsboligene, vil være de samme. Befolkningsfremskrivingen viser en nedgang i folketallet i Stjørna i fremtiden. Det vil derfor ikke være aktuelt å bygge ut institusjonen i Råkvåg ytterligere. 6.4 Konsekvenser økonomi og drift Bemanningsmessig vil ikke en endring av boform få noen konsekvenser for institusjonen eller for hjemmetjenesten. Driften legges opp etter samme norm som i dag, dvs at antall arbeidsplasser blir det samme. Ettersom aldershjem ikke reguleres av sykehjemsforskriften, vil det ikke lenger være nødvendig å ha tilsynslege i Råkvåg. Aldershjemmet vil da omfattes av fastlegeforskriften, noe som innebærer at de sykeste ved aldershjemmet, de som ikke vil klare å ta seg til lege i Rissa, vil få hjemmebesøk av fastlegen sin når det gjelder ordinær medisinsk oppfølging. 15

17 Legevakt vil, som før, være alternativet ved akutte behov. Det foreslås derfor å stenge legekontoret i Råkvåg samtidig som ny boform innføres ved sykehjemmet. Prinsippet rundt legehjelp er todelt. Det handler for det første om øyeblikkelig hjelp/legevakt (alvorlige tilstander som må behandles umiddelbart), og for det andre om fastlegeordningen. Alle kommunens innbyggere har sin fastlege og hver lege har sin liste med pasienter han/hun har fastlegeansvar for. Innbyggerne kan selv velge hvem de har som fastlege. Fastlegeordningen skal ivareta den enkelte pasients generelle behov for helsehjelp og oppfølging over tid, inklusive mer «akutte» legehjelpsbehov som f.eks. halsbetennelse, ørebetennelse osv. Fastlegen har ansvar for å sikre gode tjenester for sine pasienter og koordinere disse til beste for pasienten. Fastlegeforskriften har stort fokus på at fastlegen skal være tilgjengelig for sine pasienter i sin åpningstid. Full tids kurativ virksomhet tilsier åpningstid á 28t/uka og i 44 uker i året. Da handler det om ordinære timer og de som må komme samme dag på grunn av halsbetennelse og lignende, samt sykebesøk, samarbeidsmøter og lignende, resten ivaretas av legevakta. Når det gjelder andre driftsmessige forhold, vil det ikke bli noen endringer i FDV-kostnader, ettersom bygningsmassen vil være den samme. Disse utgiftene er beregnet til ,- i Konsekvenser samfunn Det er forståelse for at man ikke kan avvikle eller flytte produksjon av helse- og omsorgstjenester fra et lokalsamfunn uten at dette vil få betydning for det samme lokalsamfunnet på et eller flere områder. Vi mener at en driftsendring fra sykehjem til aldershjem ikke vil få noen betydning for lokalsamfunnet i Stjørna. Vi har i dag allerede en praksis som innebærer at de sykeste pasientene får plass ved Rissa sykehjem. En driftsendring innebærer ingen endring av bemanning i Stjørna sone. Når det gjelder avvikling av legekontoret, ser vi for oss følgende konsekvenser: de sykeste syke ingen endring; fastlegen har plikt til å vurdere hjemmebesøk for denne kategorien når det gjelder ordinær medisinsk oppfølging. Legevakt vil ellers være alternativet som før ved akutte behov. de andre som bruker lege i Råkvåg pr i dag de må bruke fastlegen i Rissa. brukere av tjenester ved kontoret (de som ikke har legetime, men som bruker laboratoriet til ulike prøver osv) dette blir hjemmetjenesteoppgave for noen brukere, andre må bruke legekontoret i Rissa. 16

18 7 TRINN 3- RISSA SONE 7.1 Beskrivelse Det foreslås ingen umiddelbare endringer av driften i Rissa sone. De tiltakene som blir gjennomført i de andre sonene vil likevel ha innvirkning på sonen, spesielt med tanke på at Rissa sykehjem blir det eneste sykehjemmet i kommunen. Vi må derfor være i stand til å ta i mot de sykeste pasientene fra Stadsbygd og Råkvåg. Dette gjøres allerede i stor grad i dag, og vil derfor ikke medføre store utfordringer. Bygging av omsorgssenter i Stadsbygd vil avlaste Rissa sone noe, med tanke på at vi i dag svært ofte har overbelegg. Befolkningsfremskrivingen viser at den store økningen i antall innbyggere over 80 år kommer mellom 2023 og Dette er enda så langt frem i tid at det ikke er ønskelig å komme med en konkret plan for utbygging i Rissa sone på nåværende tidspunkt. Det er likevel viktig at vi er klar over at det før 2028 må bygges minst 22 nye plasser i Rissa sone, og før 2038 må vi ha enda 34 plasser klar. I perioden frem mot midten av 2020-tallet, er det stor grunn til å anta at behovet for hjemmetjenester vil øke, med tanke på den økende gruppen innbyggere mellom 67 og 79 år i det tidsrommet. Det innebærer behov for utbygging og styrking av hjemmetjenesten. De tiltakene som blir foreslått i denne tiltaksplanen, innebærer at det blir omsorgsboliger og hjemmetjeneste i Stadsbygd sone, aldershjem og hjemmetjeneste i Stjørna sone og sykehjem og hjemmetjeneste i Rissa sone. Det fører til at den største bemanningen og fagmiljøet legges til sykehjemmet i Rissa sentrum. Man vil på denne måten kunne utnytte alle funksjoner bedre, både de som er direkte knyttet til tjenesteutøvingen og hjelpetjenester som merkantilt og administrasjon. Når det gjelder samarbeid med andre faggrupper, som leger, fysioterapi, ergoterapi og psykisk helse, gir drift av ett sykehjem klare fordeler, både med tanke på tilgjengelighet og effektivitet. Med tanke på rekruttering, er vår erfaring at det er enklere å rekruttere alle typer faggrupper til et sterkt og tett fagmiljø, med muligheter for kollegaveiledning og støtte, samt kompetanseutvikling. Ettersom vi legger opp til samme type drift som før i Rissa sone, ser vi på nåværende tidspunkt ingen bygningsmessige, økonomiske, driftsmessige eller samfunnsmessige konsekvenser. 17

19 8 HANDLINGSPLAN TILTAK TIDSROM KOSTNADER KONSEKVENSER Prosjektering av 40 nye omsorgsboliger i omsorgssenter Stadsbygd Fra ,5 millioner til prosjektering legges i investeringsbudsjett for Plan for utbygging. Endring av boform fra sykehjem til aldershjem Råkvåg Nedleggelse av legekontor i Råkvåg Bygging av 40 nye omsorgsboliger i omsorgssenter Stadsbygd Behov for 22 nye plasser i Rissa sone før 2028 Behov for ytterligere 34 plasser i Rissa sone før Ingen økonomisk konsekvens Innsparing av 0,4 årsverk sykepleieressurs ved kontoret, samt kjøreutlegg og materialkostnader, tilsvarende kroner Samlet pris på nybygget anslås til ca 60 millioner kroner, etter at refundert tilskudd på 45 % fra Husbanken er trukket fra. Må utredes på et senere tidspunkt. Må utredes på et senere tidspunkt Ingen endringer, samme antall plasser og samme antall ansatte i Stjørna. Faglig forsvarlighet ved at bemanning er tilpasset boform. De sykeste syke ingen endring, vil få hjemmebesøk av fastlegen v/behov. Legevakt ved akutte behov, som tidligere. Andre som bruker lege i Råkvåg pr i dag bruker fastlegen i Rissa. Brukere av tjenester ved kontoret/laboratoriet blir hjemmetjenesteoppgave for noen brukere, andre må bruke legekontoret i Rissa. Bygging av 40 nye boliger. Tjenestetilbud tilpasset behovet. Tjenestetilbud tilpasset behovet. 18