FJELLFISKE I TROLLHEIMEN

Transkript

1 FJELLFISKE I TROLLHEIMEN Andreas Dalsegg Sæter med to ørret tatt under prøvefiske i Lontjønna, Oppdal. Foto: Gøran Bolme Informasjon om prosjekt Varighet Prosjekteier Prosjektledelse Juridisk enhet Organisasjonsnummer Kontonummer Kontaktinformasjon Kontaktperson Telefon E-post Nettside Opplev Trollheimen, ved styringsgruppen Fjellfiske i Trollheimen ved Prosjektleder Gøran Bolme Rindal kommune, på vegne av prosjekteier Gøran Bolme fjellfiske@opplevtrollheimen.no Opplevtrollheimen.no

2 SLUTTRAPPORT Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 MÅL OG TILTAK I HOVEDPROSJEKT... 3 GJENNOMFØRING OG RAMMER... 4 ORGANISERING... 4 METODE... 4 TIDSPLAN... 5 ØKONOMI... 6 RESULTATER TEKNISK BISTAND OG INFORMASJONSARBEID STØRRE SONER OG FÆRRE KORT BIOLOGISK KARTLEGGING PRODUKTUTVIKLING KONKLUSJONER FORSLAG TIL VIDEREFØRING Olav Meisingset prøver seg på kveldsfisken i Bossvatnet. Foto: Gøran Bolme 2

3 INNLEDNING Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet Fjellfiske i Trollheimen er et behov for å gjøre fiskekort i Trollheimenområdet lettere tilgjengelig. Vi ønsker å gjøre det lettere for brukerne å få tak i fiskekort og samtidig øke inntektene til grunneierne. Vi startet med et forprosjekt i 2011, initiert av Opplev Trollheimen, og videreførte arbeidet i et hovedprosjekt i perioden mars 2012 til mars Denne rapporten dekker hovedprosjektet. For mer informasjon om forprosjektet henviser vi til egen rapport. Forprosjektet utførte en kartlegging av dagens situasjon i Trollheimen med tanke på eksisterende fiskekort, salgsløsninger, interesse hos rettighetshavere og praksis for fiskeforvaltning. Forprosjektet kom frem til følgende 9 konklusjoner: 1. For lite og dårlig oppdatert informasjon. 2. Gammeldagse salgsløsninger. 3. Mange kort og oppdelinger. 4. Varierende prisnivå. 5. Store udefinerte arealer. 6. Grunneiere er positive men har lite fokus på fjellfiske som kommersiell mulighet. 7. Fordeling av inntekter er utfordrende. 8. Interesse og innsats blant kommune. 9. Trengs mer kunnskap om biologiske forhold. Om Opplev Trollheimen Opplev Trollheimen er et treårig utviklingsprosjekt som eies av seks kommuner rundt Trollheimen (Surnadal, Rindal, Meldal, Rennebu, Oppdal og Sunndal), sammen med Møre og Romsdal Fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Prosjektet ledes av en styringsgruppe med representanter for eierne og drives av prosjektleder Janne Bøklepp, med kontorplass i Rindal. Prosjektet har et årlig budsjett på rundt 1,1 mnok. Det var interesse blant både grunneiere og kommuner for å forbedre situasjonen. Dette indikerte at det var et godt tidspunkt å introdusere nye løsninger, og at et hovedprosjekt var ønskelig og etterspurt. Vi lagde en prosjektplan basert på konklusjonene i forprosjektet. Prosjektet er fortsatt organisert som et delprosjekt under Opplev Trollheimen, men fikk i hovedprosjektfasen egen prosjektleder og styringsgruppe. Både forprosjekt og hovedprosjektet har fått støtte av Landbruks- og matdepartementets utviklingsprogram for innlandsfiske. Mål og tiltak i hovedprosjekt Prosjektets hovedmål: økte inntekter fra og bedre forvaltning av fjellvatna i Trollheimen gjennom bedre salgsløsninger, bedre tilgjengelighet, økt kunnskap om biologiske forhold og mer effektiv organisering. Basert på resultatene i forprosjektet (se sluttrapport) foreslår vi følgende tiltak i et hovedprosjekt: 1. Teknisk bistand og informasjonsarbeid o Opprette overordna side for Trollheimen på Inatur, hvor vi linker til alle fiskekortene i området. o Lage og oppdatere kart for nett som viser fiskekortsonene. o Skrive informasjon for nett/trykk om området, regelverk, fiskeråd, biologi og lignende. o Teknisk og praktisk bistand til grunneiere som vil legge ut fiskekort for salg på nett og mobil. 2. Større soner og færre kort o Kommunene er en viktig aktør i dette arbeidet, da flere av kommunene arbeider for felles kort for hele kommunen. Vi kan sammen med kommunene legge til rette for møter, foreslå løsninger og slik gjøre prosessen lettere for grunneierne. o Finne forslag til fordelingsnøkler basert på eksisterende løsninger og løsninger andre steder i landet. o Felles kort for hele Trollheimen. Det er ikke sikkert dette er realistisk før vi har kommet litt lengre i prosessen, men vi kommer til å ha det som et langsiktig mål. o Bidra til effektive driftsløsninger på lang sikt. 3. Biologisk kartlegging 3

4 o Kartlegge fiskebestander, fiskehelse, eventuelle parasitter og uønskede arter. Dette krever at vi setter garn i en del vatn for å se på fisken. Vi foreslår å gjøre dette i samarbeid med studenter fra biologi- eller utmarksstudier på UMB eller høgskoler. o Lage en plan for forvaltning og eventuell kultivering. Det kan være nødvendig med tiltak for å bedre fiskehelse og størrelse på fisk i enkelte vann. Dersom det finnes smittsomme sykdommer eller skadelige parasitter er det viktig med tiltak som forhindrer spredning. Planen kan utarbeides sammen med studenter, verneområdeforvalter bør også involveres. 4. Produktutvikling o Spisse produkter mot ulike grupper. o Pakkeprodukter for ulike kundegrupper, for eksempel med hytte- og båtutleie eller mer eksklusive pakker med overnatting, servering og guiding. o Samarbeid med lokale reiselivsbedrifter. Flere viser stor interesse for å knytte til seg slike aktivitetstilbud. o Samarbeid med turistforeningene. Deres medlemmer er potensielle kunder, og deres hytter, ruter og informasjonskanaler er ressurser. Bedre tilgang til fjellfiske gir til gjengjeld et bedre tilbud til deres vandrere. o Bruke nettverket i Midtnorsk Natur og lære av vellykkede fiskeprodukter andre steder studietur for grunneiere og andre i prosjektet kan være et aktuelt tiltak. o Markedsføring. Bruke ulike kanaler, for eksempel salgssider som retter seg mot mer spesialiserte GJENNOMFØRING OG RAMMER Organisering Styringsgruppe Det er etablert en styringsgruppe for fjellfiskeprosjektet med representanter for hver kommune i Trollheimen. Styringsgruppa består av Janne Bøklepp (leder) Gøran Bolme (projektleder) Tore Gjul Erik Halvorsen Svein Erik Morseth Ragnhild Grefstad Halvard Hagen Opplev Trollheimen Fjellfiske i Trollheimen Surnadal kommune Rindal kommune Rennebu kommune Meldal kommune Sunndal kommune Prosjektledelse Prosjektet har egen prosjektleder, Gøran Bolme, i gjennomsnitt 60% stilling. Stillingsgraden varierer noe gjennom året, ettersom arbeidsmengden varierer og arbeidet er kombinert med studier på UMB. I tillegg har prosjektleder i Opplev Trollheimen bidratt med bistand og veiledning. Andreas Dalsegg Sæther bidro som medarbeider under biologisk undersøkelser ved prøvegarnfiske i perioden 30. juli 11. august Metode Det første vi gjorde var å informere samtlige grunneierlag og soner i Trollheimen om hovedprosjektet. I samtaler med rettighetshavere fikk vi innhentet informasjon om interesse, grenseforhold, salgsløsninger og informasjon om vatna i Trollheimen. Dette la grunnlaget for videre samarbeid og tilrettelegging for videre arbeid. Det ble også sendt ut informasjonsbrev til rettighetshavere i jultider 2012 for å oppsummere hva prosjektet har gjennomført. For å gjennomføre og videreutvikle prosjektet har et bredt kontaktnettverk vært viktig. Gjennom styringsgruppemøter har de representative kommuner blitt informert og kommet med innspill underveis. Statens naturoppsyn ved Lars Olav Lund, fylkesmannen i Møre og Romsdal ved Hege Sæther Moen og grunneierne er andre 4

5 aktører vi har hatt nær kontakt med. I tillegg har de fungert som informasjonskilde og rettledere. I forbindelse med de biologiske undersøkelsene gjennomført høsten 2012 har Atle Rustadbakken ved NIVA/UMB og Arne Jørgen Kjøsnes ved NVE fungert som rettledere og kvalitetsledd i arbeidet. Møtevirksomhet knyttet opp mot både grunneiere og eksterne personer har vært en viktig del av progresjonsprosessen i prosjektet både for å motta, gi og samle informasjon. Med grunneierlagene har vi hatt møter for å informerer og selge ideen for ett felles kommunekort og for å få alle tanker og utspill på bordet slik at vi kunne imøtekomme innspill fra alle parter. Møter med eksterne enkeltpersoner har også vært viktig for å tilegne oss kunnskap og til rettledning og kritikk for å kunne forbedre oss faglig. I november 2012 deltok Fjellfiske i Trollheimen på den nasjonale konferanse for innlandsfisketurisme på Gardermoen. Her fikk vi se og høre erfaringer fra andre deler av landet. Konklusjonen vi fikk ut fra disse dagene var at de prosjektene og fiskeproduktene som ble fremhevet var mye mer spesialisert enn vi foreløpig kan tilby in Trollheimen og per dags dato var det lite sammenlignbart. Nedenfor er en liste over møter i prosjektperioden: o Innføringsmøte i Inatur ved Rune Søderholm (Lillehammer, mars 2012). o Møte med Surnadal kommune for informasjon og innspill til videreføring (Skei, april 2012). o Møte med Erik Øyen for innspill til biologisk kartlegging i Trollheimen. Erik Øyen har utarbeidet en driftsplan for småvilt og fisk for Kårvatn-eiendommen i Todalen, Surnadal (Skei, april 2012). o Første møte med styringsgruppa (Å-stuggu, juni 2012). o Første møte med grunneierlag i Surnadal kommune (Øvre Surnadal, juli 2012). o Første møte med grunneierlag i Sunndal kommune (Sunndalsøra, september 2012). o Andre møte med styringsgruppa (Øvre Surnadal, oktober 2012). o Deltagelse på nasjonal konferanse om innlandsfisketurisme (Gardermoen, november 2012). o Andre møte med grunneierlag i Surnadal kommune (Øvre Surnadal, februar 2013). o Første møte med grunneierlag i Rindal kommune. (Saga skysstasjon, februar 2013). o Møte med Atle Rustadbakken for kvalitetssikring av rapport og veiledning til forbedring til neste år. (UMB, mars 2013). Prosjektet har altså ført en nær kontakt med de aktører som Fjellfiske i Trollheimen berører både på eiersiden, brukersiden og forvaltningssiden. Denne kontakten har ført til god informasjonsflyt og progresjon av prosjektets mål. Tidsplan Prosjektet har blitt gjennomført i tidsrommet 15. mars mars Framdriftsplanen under viser vår planlagte framdrift. 5

6 Økonomi Budsjett basert på tilsagn fra Landbruks- og matdepartementet. Regnskap Fjellfiske i Trollheimen Periode: fom januar 2012 tom mars 2013 Kommentar til regnskapet Lønn: Lønnskostnadene er fordelt på Gøran Bolme (prosjektmedarbeider), Janne Bøklepp (prosjektleder Opplev Trollheimen) og Andreas Dalsegg (ekstrahjelp prøvefiske). Regnskapet er satt opp med noen ekstra poster i forhold til budsjettet, for å vise hvordan vi har brukt pengene. Konsulentkostnader: Vi har ikke brukt konsulenter til kartarbeid, siden kartgrunnlaget fra forprosjektet var grundig, og Inaturs egen kartfunksjon har blitt mer brukervennlig. Feltutstyr: dette er i hovedsak garn til prøvefiske. Garnene er i ettertid gjort tilgjengelige for grunneieresom vil gjøre eget prøvefiske. Feltutstyr: vi har også kjøpt en Spot- sender, som HMS-tiltak ved feltarbeid utenfor mobildekning. Salgsløsning på nett: For å intensivere salg via nett og sms har vi betalt første års avgift til Inatur for grunneiere som samarbeider om felles kort. Profilartikler: Pins og premie fiskekonkurranse. Regnskapet er bekreftet av revisor Arnfinn Glærum fra Distriksrevisjon Nordmøre IKS. Landbruks- og Matdepartementet har mottatt revisorberetning. 6

7 RESULTATER Prosjektet har jobbet målrettet for å få lokal næringsutvikling fra ressursen fjellfiske i Trollheimen, og bedre forvaltningen av fjellvatna i Trollheimen gjennom bedre salgsløsninger, bedre tilgjengelighet, økt kunnskap om biologiske forhold og mer effektiv organisering. I tillegg ville vi gjøre fjellfiske i Trollheimen mer tilrettelagt og bedre markedsført enn hva det har vært til i dag. For å nå disse målene måtte ting gjøres i en hvis rekkefølge for å opparbeide den kunnskapen som behøvdes for å ta neste skritt i prosessen og for å kunne gi svar på spørsmål vi ikke hadde kunnskap om fra før. Basert på resultatene fra forprosjektet ble det utarbeidet en prosjektplan med hovedmål som vi har jobbet for å oppnå. 1. Teknisk bistand og informasjonsarbeid Førte tiltak i prosjektet var teknisk bistand og informasjonsarbeid. Opprette overordna side for Trollheimen på Inatur, hvor vi linker til alle fiskekortene i området. Etter prosjektplanens første tiltak hadde vi som mål å opprette en side for Trollheimen på Inatur, hvor vi linker til alle fiskekortene i området. En form for samleportal for fiskekort i Trollheimen. Denne siden ble med samarbeid fra Inatur opprettet i juni februar 2013 lanserte Inatur en ny plattform og løsning. På denne nye løsningen forsvant sider uten online salg. Dette førte til at også samlesiden for Trollheimen også forsvant siden den bare linket videre til fiskekort. Det som imidlertid er fint med den nye løsningen til Inatur er at det er en mye bedre løsning for å visualisere fiskesonene. Her kan man enkelt oppdatere og lagre kart som viser fiskekortsonene. Søkefunksjonen er også god og oversiktlig, og et søk på Trollheimen vil få fram alle fiskekortene i området. Lage og oppdatere kart på nettet som viser fiskekortsonene. En fornøyd grunneier fikk overlevert fangst fra prøvefiske i Storvatnet/Lomtjønna, Meldal. Foto: Gøran Bolme Fjellfiskeprosjektet hadde også som mål å få oppdatert kommunenes fiskekart siden de utdatert både på kontaktinformasjon og soneinndeling. Dette har ikke vært gjennomført grunnet stadig arbeid med sammenslåing av soner, som vi kommer tilbake til i neste punkt. Vi foreslår å gjøre dette på et senere stadie, når soner og kort har kommet mer endelig på plass. Skrive informasjon for nett/trykk om området, regelverk, fiskeråd, biologi og lignende Prosjektet har utarbeidet et dokument over dagens soner og kontaktpersoner som ligger ute på Opplev Trollheimen sine hjemmesider, under fanen Fjellfiske. Alle rapporter er også publisert på denne siden. Teknisk og praktisk bistand til grunneiere som vil legge ut fiskekort for salg på nett og mobil Bistand med å legge ut fiskekort på nett var et sentralt punkt for å få fjellfiske i Trollheimen som et produkt med en bredere etterspørselsgruppe. Derfor har vi gjennom hele prosjektet hatt nær kontakt med Inatur og Rune Søderholm for å kunne legge ut fiskekort på Inatur på en best mulig måte. 7

8 2. Større soner og færre kort Arbeid mot kommunekort I forprosjektet undersøkte vi muligheten for et felles fiskekort for hele Trollheimen. Vi tror det vanskelig lar seg gjennomføre. Årsakene er at det er svært mange grunneierlag og grunneiere i Trollheimen, og det foreløpig er for krevende å finne løsninger og fordelingsnøkler som alle kan enes om. Mange grunneiere uttrykker tydelig at de er skeptiske til et felleskort for hele Trollheimen. Salg via nett og SMS er nytt for mange, og denne salgsløsningen må få «sette seg» før man eventuelt på et senere tidspunkt ser om et felles Trollheimenkort kan være ønskelig. Det har vært naturlig å fokusere på kommunevise soner for fiskekort. I enkelte kommuner fantes det allerede felles kort for de fleste vatna i kommunen, mens det i andre kommuner var mange soner og kort. Unntak er store eiendommer som for eksempel Innerdalen. Kommunevise soner er oversiktlig for brukerne og lar seg enklest løse teknisk og administrativt. Erfaringer fra møter med kommunene er at nesten samtlige rettighetshavere er interessert i å samles til et større fiskekort eller bli utlagt på Inatur for salg, men det er ingen som vil ta eierskap. Det mangler et forankringspunkt. Prosjektet har dermed arbeidet for å motivere og knytte manglende styrere for de aktuelle kommuner. Prosessen med å samle disse kommunene har per dags dato kommet til å konkretisere hvilke rettighetshavere som vil være med på et samarbeid og utvikling av en fordelingsnøkkel basert på krav og betingelser fra rettighetshaverne. Dette arbeidet skal etter planen være ferdig utarbeidet i månedsskifte april/mai 2013 og et fiskekort for de rettighetshaverne som vil være med bør være lagt ut på Inatur for salg i løpet av mai Under følger en oppsummering over status i kommunene: Det har gjennom prosjektets tid vært ulik fremgang i de forskjellige kommune grunnet forskjellig antall soner og fiskekort i hver enkelt kommune. Rennebu kommune Utmarksrådet i Rennebu kommune har uten hjelp av fjellfiskeprosjektet initiert et samlet fiskekort for store deler av Rennebu kommune. De deler av kommunen som samarbeider om et felles fiskekort er med hjelp fra prosjektet blitt lagt ut på Inatur i august Meldal kommune Meldal kommune hadde samlet store deler av kommunen til et felles fiskekort før hovedprosjektet startet. Her har prosjektet bidratt til praktisk bistand i forbindelse med utlegging av kortet på Inatur som ble gjennomført i juli Sunndal kommune I Sunndal kommune er det blitt holdt et informasjonsmøte hvor representanter fra de fleste soner var oppmøtt. De soner som ikke var tilstede har blitt informert i etterkant. Prosjektet har foreslått at Sunndal vilt og fiskarlag skal fungere som et forankringspunkt for fjellfiskekort i Sunndal kommune. Det må holdes et nytt møte i Sunndal for å komme lengre i prosessen. Rindal kommune I Rindal kommune har det blitt holdt et informasjonsmøte hvor representanter fra fire av seks soner var tilstede. Her kom vi frem til at Rindal utmarkslag som per dags dato skal fungere som forvalter av et eventuelt Rindalskort. Sonene har fått frist til å sende inn konkrete betingelser om de vil være med på et samarbeidskort og hvilke vann/elver de vil ha med på kortet frem til påsken En konkret fordelingsnøkkel og kortløsning vil bli presentert av prosjektet til sonene i månedsskiftet april/mai Surnadal kommune 8

9 I Surnadal kommune har det blitt holdt to informasjonsmøter. Surnadal er den kommunen som har flest soner per dags dato. I tillegg har vi et stort område som ikke er organisert i grunneierlag som står som et udefinert område. I det første informasjonsmøtet ble prosjektet, Inatur og en tenkelig fordelingsnøkkel presentert. Til det neste møtet hadde prosjektet kontaktet Surnadal jeger og fiskeforening og blitt enige om at de kunne fungere som forvalter av et eventuelt samarbeidskort. Sonene i Surnadal har fått frist til å sende inn konkrete betingelser om de vil være med på et samarbeidskort og hvilke vann/elver de vil ha med på kortet frem til påsken En konkret fordelingsnøkkel og kortløsning vil bli presenter av prosjektet til sonene i månedsskiftet april/mai I tillegg vil et informasjonsskriv til rettighetshavere i den omtalte, udefinerte sonen bli utarbeidet der hver enkelt grunneier får innbydelse til å delta i et fremtidig surnadalskort. Oppdal kommune I Oppdal er store deler av kommunen allerede på Inatur. Oppal bygdeallmenning innehar store deler av fiskeressursen i kommunen i tillegg til Lønset grunneierlag som ligger ute på Inatur. Den eneste sonen som skal arbeides videre med er Storlieiendommen. Denne eiendommen har så langt ikke vist interesse for å bli lagt ut på Inatur.no. Forslag til fordelingsnøkler og effektiv driftsløsninger på lang sikt Prosjektet jobber som tidligere nevnt med å utarbeide fordelingsnøkler og effektive driftsløsninger for Surnadal-, Rindal- og Sunndal kommuner. Fordelingsnøkkelen vil være basert på vannareal. Inntekter til et felleskort vil dryppe prosentvis ned på hver enkelt sone basert på sonenes samlede vannareal. Vi jobber fortsatt med å finne en god måte på å beregne elver og legge disse inn i fordelingsnøkkelen. Effektive driftsløsninger på lang sikt vil være å legge ut samarbeidskortene på Inatur. Inntekter herfra vil ette planen bli fordelt til de deltagende sonene av forvalteren av samarbeidskortet. 3. Biologisk kartlegging Tredje punkt i tiltaksplan som omhandler biologisk kartlegging i Trollheimen har blitt gjennomført ved to metoder. Den første, innhenting av informasjon ble gjort samtidig med informasjonsrunden til grunneierne ved oppstarten av prosjektet. Her ble grunneierne spurt om vannene i sine soner og det de kunne fortelle om dem ble notert. Arter, fiskehelse, eventuelle parasitter, uønskede arter og eventuelle forvaltningstiltak var av interesse. I tillegg ble tidligere undersøkelser, rapporter og utredelser knyttet til vann i Trollheimen innhentet. Ut av denne intervju- og innhentingsrunden ble det utarbeidet ett dokument som beskriver dagens situasjon med tanke på biologisk kunnskap, markedsføring og anbefaling til videreutvikling for hver enkelt kommune (fås ved etterspørsel) Den andre innsamlingsmetoden ble gjennomført ved prøvegarnfiske i 6 vann i Trollheimen (tabell under). Vatn Storvatnet/Lomtjønna Storhaukvatnet Skrøåvatnet Ytter Tangvatnet Renndalsvatnet Lontjønna Kommune Meldal Rennebu Surnadal Rindal Sunndal Oppdal For å få nærmere informasjon av metode og gjennomføring av prøvefiske i Trollheimen henvises det til den utarbeidede prøvefiskerapporten (fås ved etterspørsel). Utførelsen av prøvefiske ble utført av Gøran Bolme og Andreas Dalsegg Sæter. Analyse og rapportskriving ble gjort av Gøran Bolme. Forberedelser og rapporten er kvalitetssikret ved kvalifisert personell fra UMB og NVE. Det har ikke blitt utarbeidet en plan for forvaltning og kultivering av vann i Trollheimen, dette trengs det enda mer biologisk kartlegging for å få til. Uansett er prøvefiske ett godt grunnlag for å se på vannets sammensetning og 9

10 eventuelle forvaltningstiltak som burde blitt gjort. Dette er verdifull informasjon både med tanke på etterprøvbarhet og forandringer av ett vann over tid. 4. Produktutvikling Produktutvikling og markedsføring har vært vanskelig å jobbe med, siden vi ikke har hatt ryddige og lett tilgjengelige produkter å selge. Vi har også, for mange områder, visst for lite om fiskebestandene til at vi har kunnet reklamere for godt fiske. Særlig sportsfiskere er en kresen gruppe, og målretta markedsføring mot denne gruppa krever at vi vet vi har godt fiske å selge. For andre grupper, som familier, kan vi fokusere mer på turen og kosen. Det er først nå vi begynner å få alle fiskekortene på plass, og har tydelige produkter å selge. Vi mener det er stort potensial innen videre produktutvikling og markedsføring nå som ryddejobben er gjort. Vi opplever stor interesse blant flere reiselivsaktører og turistforeninger. Vi vil sørge for, sammen med turistforeningene, at det blir informasjon om fiskekort på alle turistforeningshyttene i Trollheimen. Ved en eventuell videreføring av prosjektet er det naturlig å jobbe videre sammen med ulike reiselivsaktører, både bedrifter og destinasjonsselskap. Vi vurderte studietur for å se på vellykkede fiskeprodukter andre steder i landet. Gjennom nettverk og samlinger som for eksempel innlandsfiskekonferansen på Gardermoen Tross disse utfordringene har vi gjort en del arbeid innen produktutvikling og markedsføring: Turforslag Prosjektet har utarbeidet forslag til forskjellige målgrupper og anbefalt fisketurer ut i fra hvilken målgruppe og ønske man har. En sportsfisker som ønsker å fiske i Trollheimen en ukes tid har andre behov enn en barnefamilie på dagstur. Disse forslagene på fisketurer ligger ute på Opplev Trollheimens hjemmeside. Inatur som salgskanal for andre produkter Flere av grunneierne har blitt bevisst Inatur som salgskanal også for utleiehytter andre produkter, etter at de gjennom oss har blitt kjent med denne salgsløsningen. Flere av grunneierne driver også overnattings- og serveringsvirksomhet, og bruker i større grad fiske som ett aktivitetstilbud til sine besøkende. Opprettelse av facebook-side og fiskekonkurranse For å få mer blest og interesse for fjellfiske og prosjektet ble det opprettet en side på Facebook som etter hensikten skulle fungere som et fiskeforum for fiskere i Trollheimen. I tillegg ble det opprettet en fiskekonkurranse som hadde som hensikt å få flere folk til å fiske i Trollheimen og som ville gi oss ett hvis inntrykk over interessen og målgrupper. Denne konkurranses fikk ikke så stor oppslutning som vi håpet på, men vi vil arbeide videre med facebooksiden. Vinneren av konkurransen vant en fiskestang. Gründercamp Prosjektet ble invitert av Rindal skole til å delta på Gründercamp, juni Prosjektet leverte egen oppgave Hvordan kan vi få barn og unge til å fiske? som en av gruppene skulle utarbeide et svar på. Prosjektleder Gøran Bolme fungerte som mentor for gruppa og bisto med assistanse. Gruppa fremførte oppgaven på en meget god måte og kom til slutt på en 2. plass. Det kom inn mange gode inputs fra 8. og 9. klassingene på problemstillingen. Blant annet var utsetting av fiskekasser et godt forslag som prosjektet vil ta med seg. Dette gikk ut på at man ved utvalgte vann har kasser med fiskestenger, garn og annet utstyr som tilrettelegger for fiske. 10

11 Andreas Furuhaug, Lars Holte, Jonatan Skarsvåg og Jørgen Halgunset fikk andreplass for markedsføring av fjellfiske i Trollheimen ved Gründercamp. Foto: Rindal skole. KONKLUSJONER 1. Forandring fryder ikke for alle. Trollheimen er et område med over 400 grunneiere spredt på opptil 30 grunneierlag eller soner med forskjellige salgsløsninger og syn på ressursen fjellfiske. Det er dermed vanskelig å få et samarbeid til å fungere. Og det blir ikke enklere når en av hovedmålene er å få lagt ut kortet/kortene som en nettbasert løsning. Mange av grunneierne og lederne i grunneierlagene er av den eldre aldersklasse som ikke er fortrolig med nettbaserte løsninger og mulighet til å laste ned apper på mobilen for å kjøpe deres fiskekort. Dette blir rett og slett utenfor deres forståelse. Derfor har prosjektet erfart at det er svært viktig å forklare disse skumle moderne løsningene. Da er det en selvfølge at dette ikke kan forklares via en siden dette også ligger i deres uoppdagede nye verden. Her må man kalle inn til regelmessige møter og holde kontakten på telefon for å få et nært bånd til disse grunneierne. Dette ser ut til å ha fungert i stor grad. Det ser ut til at disse møtene og diskusjonsrundene har vært oppklarende og grunneierne sitter igjen med et positivt inntrykk om at det ikke er så farlig. Og når dette er klart så kommer det frem at det viktigste er jo at det blir fisket mer i vannene våre, og hvis dette bidrar til det, ja så er det positivt. 2. Bedre tilrettelegging For å få flere folk til å fiske i Trollheimen må vi ha en bedre tilrettelegging for fiskeren. Ett av disse forbedringene er å få slått sammen soner til et større fiskekort som omfatter større arealer. Prosjektet har enda ikke kommet i mål med dette, men vi har kommet godt i gang. Når det gjelder generell interesse for fjellfiske har nok den kommet i skyggen av den lett tilgjengelige elvefiskingen. Men vi har tro på at en bedre tilrettelegging med innføring av moderne salgsløsninger på nett og mobil vil få flere til å kjøpe fiskekort også på fjellet. Hvis vi også klarer å engasjere barn og unge med for eksempel hjelp til prøvefiske, aktiviteter, og løsninger kunne det virket positivt frem i tid. En eventuell videreføring av prosjektet vil satse på å engasjere barn og unge og få de med på aktiviteter og problemstillinger knyttet opp mot fjellfiske. 11

12 En bedre tilrettelegging av salgsløsninger og informasjon vil forhåpentligvis også trekke til seg en bredere salgsgruppe enn i dag. Med moderne løsninger på nett og mobil, kan for eksempel en tysk familie på ferietur enkelt finne nærmeste fiskevann og kjøpe fiskekort, noe de ikke ville gjort i dag. I løpet av prosjektperioden har vi fått en god del henvendelser fra folk om hvor man kan kjøpt fiskekort, hvor man kan fiske og hvem man skal kontakte. Vi har fått henvendelser fra både lokale og utenlandske kunder. Prosjektet har nå kommet godt i gang med å samle nødvendig informasjon og gjort dette lett tilgjengelig. Når vi i tillegg får samlet soner til større fiskekort vil vi jobbe for å få ut informasjonen i enda større grad både og få oppgraderte fiskekart hvor det er nødvendig. 3 Mangelfull biologisk kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget om fisk i Trollheimen er minimal. Grunnen til dette er vanskelig å si, men mangel på en institusjon med høyre utdanning innen biologi eller lignende i regionen kan være en del av forklaringen. Det finnes rett og slett få utredninger og undersøkelser av økologiske og biologiske forhold knyttet til fiske i Trollheimen. Ut i fra prosjektets biologiske stikkprøve på 6 vann i Trollheimen viser resultatene at det er store forskjeller fra vann til vann. Når man i tillegg ser at det er behov for kultiveringstiltak eller enkle tilrettelegging til en bedre og sunnere bestand ut fra resultatene forstår man at det er alt for lite fokus på fisk og fiskeforvaltning. Ikke bare i Trollheimen men på nasjonalt nivå. For at man skal foreta bærekraftige forvaltningstiltak må man ha en oversikt over status quo. Dette får man gjennom biologiske undersøkelser som blant annet prøvegarnfiske. Dette er i tillegg en veldig enkel metode som de aller fleste kan få til. Men det nytter ikke å bare ta stikkprøver. Skal man få en god oversikt må man gå systematisk til verks og undersøke hele vassdrag eller systemer. Dette må ligge til grunn før man eventuelt kan begynne å kultivere og opparbeide et godt salgbart produkt med stor sunn fisk som brukerne vil ha. Det er ikke slik lengre at folk går i dagevis for å dra småørret på 300 gram. Folk vil ha stor fisk. Dette krever arbeid og er ikke en gang sikkert er oppnåelig i næringsfattige vann som størstedelen av vannene i Trollheimen er. Men for å få oversikt over dette må man utføre undersøkelser og dette må vi ha mer av. Vi vet at det finnes ørekyte i både Gjevilvatnet, Oppdal og Langvatnet på grensa mellom Meldal og Rindal. I tillegg er det satt ut regnbueørret i enkelte vann i Trollheimen. Kunnskap om disse artenes påvirkning og spredning i Trollheimen er mangelfull. 4. Produktutvikling Etter å ha deltatt på nasjonal konferanse om innlandsfisketurisme fikk vi et innblikk i hva fiskeren vil ha. Konklusjonen er at folk ikke vil gå i mange mil for å fange småfisk på 300 gram. De vil ha stor fisk og tilbud om hytte, båt og servering. De vil ha full pakke. Fjellfiske i Trollheimen har ikke kommet så langt at vi har slike pakketilbud å komme med, men det er absolutt verdt å knytte seg mer opp mot lokale reiselivsbedrifter. Vi vil nok ikke oppnå samme etterspørsel som gjeddefiske på Østlandet, men vi tror Trollheimen har noe annet å by på. Noe nytt og uoppdaget som kan fungere som et trekkplaster. Å kombinere konseptet fjellfiske og oppleve Trollheimen er nok noe vi skulle ha jobbet mer med. Men dette ligger nok også litt i frem i tid. Vi skulle nok også vært bedre til å markedsføre Fjellfiske i Trollheimen ved å fått oppslag i friluftsmagasin som villmarksliv eller jakt og fiske eller å ha samarbeidet nærmere med organisasjoner som turistforeningen. Men dette er noe å strekke seg etter. En annen ting vi skal jobbe mer med i en eventuell videreføring er samarbeid med reiselivsbedrifter og turistforeninger. Disse aktørene er gode kanaler for å markedsføre mot turfolk. Her kan vi blant annet få opp infoplaketter med fiskevann eller anbefalte fisketurer på turisthyttene. Dette vil også gi turfolket en ekstra grunn til å dra ut, og ikke minst gjør det turen mer fristende når man kan ha med fiskestanga. Dette vil jo også føre til at markedsføringen går begge veier. 5. Effektive driftsløsninger på sikt. For at arbeidet med sammenslåing av kort og utlegging på Inatur skal ha noe for seg, må dette driftes også etter at prosjektet er ferdig. Det er derfor viktig at vi tilrettelegger effektive driftsløsninger sånn at dette kan bli videreført. Som tidligere nevnt har vi også kommet et godt stykke med dette. Vi er like rundt hjørne ved å opprette kommunale fiskekort for både Rindal og Surnadal kommuner. Når dette blir lagt ut er det også utarbeidet en fordelingsnøkkel basert på sonenes vannareal. En konkret fordelingsnøkkelen vil bli fremlagt på avsluttende møte som vil være i månedsskifte april mai. Hvis ingen har noen motsigelser vil dette være et ferdig verktøy til videreføring av et samlet 12

13 SLUTTRAPPORT kommunekort. Driften av kortet og fordeling av midler vil bli overlatt til lokale organisasjoner som per dags dato er foreslått til Rindal utmarkslag i Rindal kommune og Surnadal jeger og fiskeforening i Surnadal kommune. I Sunndal kommune har vi ikke kommet like langt men vi vil forsøke å gjennomføre den samme prosessen der med Sunndal vilt og fiskarlag. Hvis dette nå blir som planlagt har vi en mer eller mindre effektiv driftsløsning som vil kunne vare i flere år og som forhåpentligvis vil kunne føre til økt bruk av vannene i Trollheimen. Dette vil også føre til en positiv næringsutvikling for eierne av de nye kortene. Solmund Solstad og hunden Frei prøver fiskelykken i Bossvatnet med Trollhetta i bakgrunn. Foto: Gøran Bolme FORSLAG TIL VIDEREFØRING Det som står igjen av prosjektet er: - Lage et oppdater kart for nett som viser fiskekortsonene. Opprettelse av samlede kommunekort for Surnadal-, Rindal- og Sunndal kommuner. Få informasjon mer tilgjengelig. Bedre samarbeid med lokale reiselivsbedrifter og spisse tilbud mot ulike kundegrupper. 13

14 Det er to alternativer videre. 1. Avslutte prosjektet. Dersom man velger å ikke videreføre prosjektet har man uansett kommet et langt stykke på vei med å forbedre dagens situasjon. Nå har man en oversikt over dagens situasjon og de ulike sonene. Vi har lagt til rette at flere kan ta i bruk moderne salgsløsninger gjennom informasjon og eksempler, og vi har gjort et forarbeid som kan brukes videre i prosesser i de enkelte kommunene. Vi vil ikke ha mulighet til å følge opp den videre prosessen med samordning, tilrettelegging, informasjonsarbeid og innhenting av biologisk informasjon. 2. Videreføring av prosjektet. Vi ser at det gjenstår en del oppgaver for å forbedre dagens situasjon. Vi har kommet godt i gang med prosessen innen tilgjengeliggjøring og samordning, men det gjenstår enda litt. Vi opplever samtidig stadig økende interesse fra ulike aktører som anser prosjektet som en positiv tilførelse til Trollheimen og lokalsamfunnet. Vi vil derfor anbefale å videreføre arbeidet til en ny prosjektperiode. Vi har utarbeidet en prosjektplan for videre arbeid, basert på erfaringene så langt. Vi håper på en sesong 2! Basert på resultatene i perioden april 2011 til februar 2013 foreslår vi følgende tiltak i det videre arbeidet: 1. Teknisk bistand og informasjonsarbeid o Lage og oppdatere kart for nett som viser fiskekortsonene. o Skrive informasjon for nett/trykk om området, regelverk, fiskeråd, biologi og lignende o Teknisk og praktisk bistand til grunneiere som vil legge ut fiskekort for salg på nett og mobil 2. Større soner og færre kort o Fortsette samarbeid med kommuner og grunneierlag for å finne samarbeidsløsninger o Foreslå og bli enige om fordelingsnøkler som er hensiktsmessige for arealene det gjelder. o Bidra til effektive driftsløsninger på lang sikt. 3. Biologisk kartlegging o Kartlegge fiskebestander, fiskehelse, eventuelle parasitter og uønskede arter. Dette krever at vi foretar undersøkelser i en del vatn for å se nærmere på vannets tilstand. Vi foreslår å gjøre dette i samarbeid med naturfagklasser på barne- og ungdomsskoler eller biologistudenter på videregående skoler i kommuner som har tilknytning til Trollheimen. o Lage en plan for forvaltning og eventuell kultivering. Det kan være nødvendig med tiltak for å bedre fiskehelse og størrelse på fisk i enkelte vann. Dersom det finnes svartelistede arter eller skadelige parasitter er det viktig med tiltak som forhindrer spredning. Planen kan utarbeides sammen med studenter, verneområdeforvalter bør også involveres. 4. Produktutvikling o Pakkeprodukter for ulike kundegrupper, for eksempel med hytte- og båtutleie for familier og grupper. o Samarbeid med lokale reiselivsbedrifter. Flere viser stor interesse for å knytte til seg slike aktivitetstilbud. o Samarbeid med turistforeningene. Deres medlemmer er potensielle kunder, og deres hytter, ruter og informasjonskanaler er ressurser. Bedre tilgang til fjellfiske gir til gjengjeld et bedre tilbud til deres vandrere. o Bruke nettverket i Midtnorsk Natur og lære av vellykkede fiskeprodukter andre steder studietur for grunneiere og andre i prosjektet kan være et aktuelt tiltak. 5. Øke interesse og kunnskap blant barn og unge o Vi vil forsøke å danne ett samarbeid med skoler rundt Trollheimen for å få barn og unge til å være med på prøvefiske eller andre utferder knyttet mot fjellfiske. o Arrangere fiskeleir hvor barn kan ligge i lavvo, fiske og få tilberedt fisken. 14

15 SLUTTRAPPORT Prøvegarnfiske i Lontjønna, Oppdal. Foto: Gøran Bolme I tillegg vil vi vurdere å lage et fiskekart for trykk for hele Trollheimen. Dette er etterspurt fra både kommuner, turistforeninger, reiselivsaktører og grunneiere. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å lage et trykt kart før vi har alt på plass med soner og fiskekort. Vi velger å avvente så lenge vi vet at flere grunneierlag og kommuner er i prosess med dette og vi vet det vil komme betydelige endringer. Felles kort for hele Trollheimen. Det er ikke sikkert dette er realistisk før vi har kommet litt lenger i prosessen, men vi kommer til å ha det som et langsiktig mål. Gøran Bolme Rindal, Prosjektleder Fjellfiske i Trollheimen Informasjon om prosjekt Varighet Prosjekteier Prosjektledelse Juridisk enhet Organisasjonsnummer Kontonummer Kontaktinformasjon Kontaktperson Telefon E-post Nettside Opplev Trollheimen, ved styringsgruppen Fjellfiske i Trollheimen ved Prosjektleder Gøran Bolme Rindal kommune, på vegne av prosjekteier Gøran Bolme fjellfiske@opplevtrollheimen.no Opplevtrollheimen.no 15