Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 02/ Jens Are Breivik, & Saksliste:

Transkript

1 Et samarbeidsorgan for Hammerfest, Alta, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Loppa kommuner Postboks 1224 K 9616 HAMMERFEST regionradet@hammerfest.kommune.no Regionrådet Regionskommunene Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 02/ Jens Are Breivik, & Saksliste og protokoll fra møte Sak 36/03: Godkjenning av regnskap Sak 37/03: Årsberetning Saksliste: Sak 38/03: Sak 39/03: Sak 40/03: Sak 41/03: Sak 42/03: Sak 43/03: Sak 44/03: Sak 45/03: Sak 46/03: Regionale næringsstrategier OED. Utredning av konsekvenser ved helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet. Uttalelse. Inngåelse av utviklingsavtaler mellom Finnmark fylkeskommune og Regionrådet. Nordkapp kommune. Søknad om medlemskap i rådet. Videre prosess. Utflytting av Husbankens hovedkontor og sentrale funksjoner. Godkjenning av protokoll fra møte 5. og 6. juni. Neste møte. Finnmarksloven Organisering av landbruksforvaltningen Hammerfest kommune Hasvik kommune Kvalsund kommune Måsøy kommune Alta kommune Loppa kommune Postboks 1224 K Fjellveien 6 Rådhusveien 18 Torget 1 Postboks 1403 Parkveien 1/ Hammerfest 9593 Breivikbotn 9620 Kvalsund 9690 Havøysund 9506 Alta 9550 Øksfjord Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf

2 Protokoll Møtet ble avholdt på Skaidi og Kvalsund kommune var vertsskap. Tilstede: Forfall: Ordfører Geir Ove Bakken, ordfører Geir Nesse, ordfører Arne Dag Isaksen, ordfører Alf E Jakobsen, ordfører Ingalill Olsen, rådmann Svein Tore Jacobsen, rådmann Dagny Haga. Ordfører Odd Egil Simonsen, rådmann Børje Alander, rådmann Leif Vidar Olsen, rådmann Knut Krane, rådmann Jostein Størdal. Til behandling forelå: Sak 36/03: Godkjenning av regnskap Regnskapet ble enstemmig godkjent. Regnskapet vedlegges protokollen, jfr. vedlegg 1. Sak 37/03: Årsberetning Årsberetningen ble enstemmig godkjent. Beretningen vedlegges protokollen, jfr. vedlegg 2. Sak 38/03: Regionale næringsstrategier. Regionrådet ble orientert om arbeidet med regionale næringsstrategier. Rådet ble enig om at Alta og Hammerfest kommuner skal utarbeide tilbakespill på vegne av rådet på fylkeskommunens midtveisevaluering av fylkesplanen. Høringsuttalelsen vedlegges protokollen, jfr. vedlegg 3. Sak 39/03: OED. Utredning av konsekvenser ved helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet. Uttalelse. Rådet vedtok enstemmig å gi slik uttalelse i saken: REGIONRÅDETS UTGANGSPUNKT. Barentshavet har vært finnmarkingenes og nordmenns spisskammer gjennom alle tider. Her har man hentet sitt utkomme og sine inntekter gjennom fiske og fangst. Nasjonens forvaltning må ha som siktepunkt at Barentshavet også skal gi utkomme for kommende generasjoner av disse fornybare ressurser. Barentshavet har og vist seg å være et skattkammer ved at havområdet inneholder petroleumsressurser. Snøhvitutbyggingen og utvinning av olje og gass på russisk side gir klare signaler på de rike ressursene havområdet inneholder.

3 Regionrådet er derfor tilfreds med at OED konstaterer i sin konsekvensutredning for Lofoten- Barentshavet (ULB) at petroleumsaktiviteter på visse vilkår ikke medfører vesentlige negative konsekvenser på det maritime miljø. Regionrådets utgangspunkt er også : Fiskerier og petroleumsaktivteter må på visse vilkår kunne leve side om side i Barentshavet. SAMEKSISTENS MELLOM FISKERI OG PEROLEUMSVIRKSOMHET. Sameksistens med fiskerinæringen er en viktig forutsetning for den videre petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Utredningene som er gjennomført i forbindelse med ULB og også tidligere utredninger bekrefter at en slik sameksistens er fullt mulig å få til. Over 35 års olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel viser at petroleumsnæringen og fiskerinæringen har kunnet utvikle seg side om side til beste for verdiskaping og arbeidsplasser. Regionrådet registrerer at det har vært en omfattende dialog mellom oljeindustrien og Norges Fiskarlag om den framtidige virksomhet i nord, og Regionrådet er tilfreds med denne dialogen. Vi viser i den forbindelse til at Finnmark Fiskarlag gav sin tilslutning til Snøhvitutbyggingen. De valgte utbyggingsløsninger tar da også hensyn til fiskernes interesser. Olje- og gassindustri i nord vil bidra til å øke sikkerheten for alle brukerne av havet. Tilstedeværelse av ulike fartøy, helikoptre og oljevernutstyr bidrar vesentlig til dette. Med bakgrunn i en lang og fruktbar sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsnæringen og med bakgrunn i omfattende utredninger, sist ved gjennomføringen av ULB, kan ikke Regionrådet se at det er nødvendig å opprette petroleumsfrie soner i Barentshavet. Slike soner vil begrense ressurskartleggingen ut fra et tilfeldig grunnlag. Det vil være en viktig oppgave å kartlegge petroleumsreservene, og det bør tillates leteboring i alle geologisk interessante områder. PETROLEUMSAKTIVITER VIKTIG FOR VERDISKAPING OG BOSETTING Petroleumsaktiviteter vil være et svært viktige element for økt verdiskaping og stabilisering av bosettingen i regionen og landsdelen. Snøhvitutbyggingen er et godt eksempel på dette.

4 ULB utreder mulige konsekvenser slik aktivitet vil kunne ha for Barentshavet. Regionrådet vil i den forbindelse peke på at siden petroleumsvirksomheten i Barentshavet startet i 1984, er det boret over 60 brønner. Denne virksomheten har foregått uten noen påviselig form for miljøskadelige virkninger. På norsk sokkel er det siden 1980 boret over 2000 brønner uten større utslipp. Samtidig har den teknologiske utviklingen gått fremover. Sikkerheten rundt oljeselskapenes virksomhet er i dag større enn noen gang. Virksomheten på norsk sokkel har nå pågått i ca 35 år uten alvorlige miljøskader. Dette i et samspill mellom fiskeri og petroleumsvirksomhet. Utredning av konsekvensene av helårig petroleumsvirksomhet med underliggende delrapporter, avdekker ikke noen vesentlige problemer eller risikofaktorer som skulle tilsi ytterligere stans i lete- og produksjonsvirksomheten. Regionrådet konkluderer derfor med at det ikke finnes tungtveiende grunner til ytterligere utsettelse av petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet. Snarlig gjenåpning av tidligere tildelte områder og åpning av nye områder bør iverksettes. FORHOLDET TIL RUSSISK PETROLEUMSVIRKSOMHET. Petroleumsvirksomheten i Nordvest-Russland og russisk del av Barentshavet er i sterk økning. Russisk oljetransport gjennom havområdet utenfor Norge er som kjent i gang. Den største miljøtrussel er ikke leteboring, men frakt av olje på russiske båter langs hele norskekysten. I dag går det ca en båt pr dag, men om noen år vil det gå 5 båter for dagen forbi den værharde Finnmarkskysten. Regionrådet vil understreke at det er svært viktig å etablere en tilfredsstillende oljevernberedskap. En beredskap som må ta høyde for havari av større oljetankere. Da er det nødvendig med en beredskap av slepebåter, lenser- og annet renseutstyr. Slik beredskap må etableres på finnmarkskysten snarlig. Det vil av nasjonale hensyn være svært viktig å videreutvikle den norske petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Det vil blant annet være av stor betydning å etablere en norsk miljøstandard i havområdet hvor en tar i bruk den best tilgjengelige teknologi og de nødvendige ressurser. Avslutningsvis vil Regionrådet peke på viktigheten av at de satses på å videreutvikle det næringsmessige samarbeid mellom Norge og Russland. Den forventede sterke økningen i den russiske petroleumsvirksomheten i årene fremover, vil åpne nye muligheter for norsk petroleumsindustri og leverandørindustri. For norsk industri representerer Russland et nærliggende eksportmarked med et betydelig potensiale for verdiskaping og sysselsetting.

5 Sak 40/03: Inngåelse av utviklingsavtaler mellom Finnmark fylkeskommune og Regionrådet. Finnmark fylkeskommune v/ Regionalutviklingsetaten har invitert regionrådene i Finnmark til å drøfte spørsmålet om inngåelse av utviklingsavtaler. Regionrådet diskuterte forskjellige aspekter ved saken og vedtok å møte fylkeskommunen på høstkonferansen i Ivalo. Sak 41/03: Nordkapp kommune. Søknad om medlemsskap i rådet. Videre prosess. Rådet vedtok å invitere Nordkapp kommune som assosiert medlem med observatørstatus til rådets møter. Rådet ser ikke at det er aktuelt med noen ytterligere geografisk utvidelse av rådets interessefelt. Sak 42/03: Utflytting av Husbankens hovedkontor og sentrale funksjoner. Uttalelse. Rådet vedtok å gi sin tilslutning til følgende uttalelse av fra Hammerfest arbeiderparti i saken: Vi har registrert regjeringens ønske om utflytting av statlige institusjoner fra Oslo som et ledd i distriktspolitikken, senest gjennom uttalelse av statsråd Victor Normann i forrige uke. Dette synes vi er veldig positivt og har på denne bakgrunn drøftet saken på styremøte Vi tar Normanns utfordring og foreslår derfor at Husbankens hovedkontor flyttes til Hammerfest hvor Husbanken fra før av har regionkontor for Troms og Finnmark. Husbankens regionkontor i Hammerfest har vært sentral i området helt tilbake til gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms og er det område i landet hvor Husbanken har hatt absolutt størst betydning. Kontoret har stadig fått flere oppgaver og har opparbeidet høy kompetanse på ulike områder. Det er ingen problemer med å rekruttere høyt utdannet personale og Hammerfest vil i mange år framover være et interessant område i forbindelse med petroleumsaktiviteten i Barentshavet. For ikke å oppleve stagnasjon etter at utbyggingen av Snøhvitfeltet er over om et par år, er det nødvendig at kommunens tilføres langsiktige arbeidsplasser. Vi har også registrert kommunalministerens uttalelse om at valget for lokalisering står mellom Lillestrøm og Drammen, men vi kan overhodet ikke skjønne at dette vil ha noen distriktsmessig effekt. Skal utflytting av

6 statlige institusjoner ha noen mening, bør lokaliseringen skje til næringssvake områder hvor man samtidig har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse. Dette vil med fordel kunne skje i Hammerfest, hvor man allerede har et sterkt faglig miljø gjennom regionkontoret for Troms og Finnmark. I tillegg nyter Finnmark godt av null arbeidsgiveravgift og fordelene med tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms. Sak 43/03: Godkjenning av protokoll fra møte 5. og 6. juni Protokollen ble enstemmig godkjent. Sak 44/03: Neste møte. Regionrådets neste møte avholdes i Honningsvåg 17. og 18. november Sak 45/03: Finnmarksloven. Rådet diskuterte opplegget til rådets møte med Stortingets justiskomite i Alta Sak 46/03: Framtidig organisering av landbruksforvaltningen. Kvalsund kommune og sekretariatet følger opp saken slik det ble diskutert i rådets møte i juni. Ved protokollen Jens Are Breivik

7 Vedlegg 1. REGNSKAP 2002 Regnskap Regnskap Ansvar: 1020 Regionrådet Tjeneste: 1000 Politiske styriing og kontrollorganer Lønn i faste stillinger , Pensjonsinnskudd klp , Kurstiltak , Skyss- og kostgodtgjørelse 1 321, , Andre transportutgifter 2 952, , Konsulentbistand ,40 - Sum utgifter , , Ref. fra andre kommuner , Ref. måsøy kommune , Ref. kvalsund kommune , Ref. hasvik kommune ,00 - Sum inntekter ,00 - Sum tjeneste: kontrollorganer 1000 Politiske styriing og , ,00 Tjeneste: 1200 Administrasjon Kjøp av tjenester ,00 Sum utgifter , Ref. måsøy kommune , Ref. kvalsund kommune , Ref. hasvik kommune ,00 - Sum inntekter ,00 - Sum tjeneste: 1200 Administrasjon , ,00 Sum ansvar: 1020 Regionrådet , ,00 T O T A L T , ,00

8 Regnskapet for 2002 er noe besynderlig ført. Inntektspostene og under tjeneste 1200 Administrasjon gjelder de 2 kommuners refusjon for Inntektspost under tjeneste 1200 Administrasjon gjelder Kvalsund kommunes refusjon for 2001 samt refusjon for 1. halvår 2002 med kr I tillegg er dette beløpet inntektsført på post Tjeneste 1000 Politiske styringsorganer. Moralen er at både innbetalingen fra Kvalsund kommune samt regionrådets refusjonskrav er inntektsført. Etter at refusjonskravet er satt opp/sendt er det gjort 2 posteringer: I 2002 fikk Hammerfest kommune er tilleggsregning fra KLP. Denne regningen ble fordelt i regnskapet i forbindelse med årsavslutningen. Regionrådet ble i denne forbindelse belastet med kr ,-, jfr. konto I forbindelse med lønnskjøring for desember 2002 er det foretatt korrigeringsposteringer med kr ,-, jfr. konto Ingen av disse korrigeringer er tatt med i regionrådets refusjonskrav til kommunene og er således i sin helhet belastet Hammerfest kommune.

9 Vedlegg 2 BERETNING 2002 Den største hendelsen i regional sammenheng i 2002 har vært at tidligere Hammerfest regionråd og Alta og Loppa kommuner pr. 1. juli gikk sammen og dannet Vest-Finnmark regionråd. Første halvår avholdt regionrådet 2 møter samt 2 fellesmøter med Alta og Loppa kommuner. Første halvår ble det behandlet 14 saker, andre halvår ble det behandlet 18 saker, altså 35 saker totalt. I desember 2002 søkte Nordkapp kommune om medlemsskap i rådet. Søknaden vil trolig bli realitetsbehandlet 2. halvår I all hovedsak har rådets virksomhet vært konsentrert om å avgi uttalelser i en rekke forskjellige saker og samfunnsforhold. I denne sammenheng nevnes - Flyprisene i Nord-Norge - Distriktsmusikerordningen - Utredningsprogram for konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Barentshavet - Kommunebudsjettene Statsbudsjettet 2003 og kommuneøkonomien. - Fiskeridirektoratet Region Finnmark. Styrking av tjenesten. - Husbankens finansielle betingelser for sosial boligbygging sentralen. Lokalisering. - Regionalt samarbeid om fjerning av industriavfall. - Eierskap/salg av FFR - DPS Vest-Finnmark døgnenheten Jansnes I 2002 ble det forsøkt startet et arbeid med interkommunalt havnesamarbeid, men dette strandet og ble lagt bort inntil videre. Høsten 2002 ble det brukt tid på å diskutere og klarlegge aktuelle samarbeidsoppgaver mellom kommunene i regionen. Dette arbeidet er videreført i Rådets budsjettramme har i 2002 vært på kr Det er for 2002 i tråd med vedtektene oppkrevd til sammen kr i refusjon fra kommunene. Refusjonskravene er spesifisert for 1. og 2. halvår på grunn av utvidelsen fra 1. juli

10 Vedlegg 3. UTTALELSE MIDTVEISEVALUERING FYLKESPLAN FOR FINNMARK. 1. INNLEDNING Fylkesplanen og andre prosesser Vi viser til at det i fylket foregår en rekke andre tunge prosesser der kommunene også deltar med innspill (som f.eks RUP, Plan for videregående opplæring, Nasjonal Transportplan med flere ). Vi forutsetter at utviklingen/innspillene i disse prosessene også tas inn i evalueringen av fylkesplanen. Fylkeskommunen ber om innspill i forhold til trender og endrede rammebetingelser som gjør seg gjeldende i Finnmark. I tillegg til forhold som kommenteres særskilt i uttalelsen, viser vi til en rekke relevante utredninger i FFK-regi o.a., eksempelvis - region-utredningen til RUP - NORUT-rapport om omstillingsutfordringer i Finnmarkskommunene - Befolkningsframskrivinger (SSB, NORUT) - med flere Planens struktur og tidshorisont 1 PBL krever at fylkesplanen skal inneholde mål og langsiktige retningslinjer. Det er uklart hvilken status fylkesplanens retningslinjer har i forhold til de definerte strategiene. Men siden det bare er bedt om tilbakemelding på strategier og tiltak, er det kun disse som det responderes på. I forhold til den strategiske rollen som fylkesplanen skal spille, bør det langsiktige planperspektivet ideelt sett være lengre enn 4 år, minst år kanskje lenger. Dette også sett i lys av at fylkesplanen representerer et viktig grunnlagsdokument i den kommunale langtidsplanleggingen. 2. AVVIKSRAPPORTERING, STRATEGIER/TILTAK Strategier det ikke vil være mulig å oppfylle Generelt sett føler nok mange kommuner at det utarbeides stadig flere planer og pålegg uten at det følger nødvendige ressurser med. Hvorvidt fylkesplanen og dens strategier og tiltak skal være et levende redskap i den kommunale hverdagen, beror imidlertid på mer enn planens verbale innhold. 1 Apropos til planens hovedrevisjon

11 Graden av å lykkes med de ulike hovedmål, delmål og strategier vil åpenbart være knyttet til ressurstilgang (økonomi i kommuner/ fylkeskommune, og statlige tilskudd), og hvordan man organiserer ressursene for å få mest mulig ut av fylkets potensiale. Pr. i dag opplever vi at det settes i gang en rekke brede prosesser og prosjekter der deltagelse forventes, mens tilskudd og virkemidler til realisering av konkrete prosjekter og investeringer i kommunene stadig blir mindre. Midler bindes også opp, og blir derfor lite fleksible i forhold til behov som oppstår mer akutt og krever en rask løsning. Sistnevnte merkes spesielt i forhold til Hammerfests utfordringer som vertskommune for Snøhvit-utbyggingen. I lys av dette vil det være en spesiell utfordring å motivere til at de ulike aktører finner det tjent å bruke verdifull tid og kapasitet på felles arenaer. En rekke nasjonale og internasjonale trender synes dessuten å virke som motkrefter i forhold til våre mål, det er derfor relevant å spørre seg om planen er realistisk. Bl.a. er utviklingen i fiskeindustrien et kraftig angrep på bosettingsstrukturen. Vi mener likevel at de strategier som er satt i fylkesplanen, fremdeles er relevante for den utviklinga vi ønsker fylket. Strategiene er formulert relativt generelt, og forutsettes operasjonalisert gjennom delplaner og konkrete programmer/tiltak. Vi mener dermed det er uaktuelt å endre særlig på planens innhold og retning midt i planperioden (som altså i utgangspunktet er svært kort). Ad Tiltak som ikke er satt i gang Det er oppnevnt samarbeidspartnere under hvert av tiltakene. Det er vel og bra - fordi det bidrar til å sirkle inn ansvaret. Men hvem som skal ta initiativet til at tiltaket kommer i gang, og følge det opp, er imidlertid uklart men dette er i mange tilfelle det avgjørende første steg mot realisering. Fra vår side ser vi imidlertid ikke at vi har spesifikke tiltak i fylkesplanen å rapportere avvik i forhold til. 3. REVIDERING AV MÅL, STRATEGIER OG TILTAK SEKTOROVERGRIPENDE TEMA /FELLES RAMMEBETINGELSER Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Det bør tas med et eget hovedmål om fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, med egne delmål, strategier og tiltak, som definerer hvordan fylkeskommunen har tenkt å fylle denne rollen. Blant annet bør Finnmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør bidra til at regionrådene blir tjenlige instrumenter for lokal/regional nærings- og samfunnsutvikling. NÆRINGSPOLITIKK Olje og gass En viktig hendelse siden fylkesplanen ble vedtatt, er stortingsvedtak og byggestart for Snøhvit-anlegget på Melkøya. For regionen betyr dette økt optimisme og nye muligheter. Vertskommunen opplever stor aktivitet i lokalsamfunnet, selv om befolknings- og sysselsettingskurvene foreløpig bare viser en liten positiv endring - tidligere negative trender kompenseres så vidt.

12 Det er åpenbart at den direkte tilrettelegging og også full utnyttelse av ringvirkningspotensialet både for vertskommunen, regionen og fylket, krever mer ressurser og mer målrettethet enn det vi har fått til så langt. Også videre leteaktivitet og produksjon på oppdagede og drivverdige ressurser er en nødvendig del av næringsutviklinga i Finnmark. Vi foreslår derfor at følgende delmål tas inn i planen: Petroleumsressursene, også i norsk del av Barentshavet, skal utnyttes og bidra til verdiskapning og sysselsetting i Finnmark. Tilhørende strategier/retningslinjer og prioriteringer må rette seg mot: - Engasjement i forhold til KU en og forvaltningsplanen for Barentshavet reåpning - Tilrettelegging i vertskommunen MÅ -investeringer som direkte følge av LNGanlegget - Utnytte ringvirkningspotensialet maksimalt både regionalt og lokalt - Kompetanseheving og FoU I denne sammenhengen vil vi også peke på viktigheten av retningslinjer for olje- og gassvirksomhet (under kap. 9.2) og kap. 9.6/delmål 33 om forurensningsfare og beredskap. Fiskeri og oppdrett Den andre store hendelsen siden planvedtaket, er et veritabelt konkursras i fiskeindustien. Flere kyststeder har mistet sin hjørnesteinsbedrift, selv om det en del plasser ser det ut som om man kan lykkes med å få inn nye aktører. Generelt gjelder også effektivisering og nedbemanning i industrien. Situasjonen følges aktivt opp av både regionale og kommunale myndigheter dette må gjenspeiles i fylkesplanmeldingen og fokus videre i planperioden. Realismen i å etablere et regionalt forvaltningsnivå for fiskeri bør vurderes særlig opp mot behovet for konkret innsats mot sentrale myndigheter for å påvirke rammevilkår for industri og flåte. I perioden har også prissituasjonen og rammevilkår for oppdrett utviklet seg mer negativt enn det man så da planen ble vedtatt. Likevel er dette åpenbart et potensiale for fylket. I forbindelse med Snøhvit ser man spesielt på muligheten for bruk av kjølevannet i oppdrett. Både tilgang på torske- og lakseyngel og operative sjøanlegg for mottak av småfisken fra et anlegg ved Melkøya er her kritiske faktorer. Dette representerer en utfordring både for fylket og landsdelen. I hele regionen er rammevilkår viktige for å bevare etablerte anlegg: kapital, aktører og kompetanse. Forskning og utprøving av nye oppdrettsarter tilpasset Finnmarks naturgitte betingelser og fortrinn (blant annet skjell, torsk, kveite) er helt sentralt for vekst og større bredde/robusthet i oppdrettsnæringa. Næringshager og Kunnskapspark Kunnskapsparken Nord AS i Alta og næringshagene i Hammerfest, Båtsfjord og Vadsø ble etablert for å skape og videreutvikle kunnskapsbaserte virksomheter i fylket. Planen bør konkretisere fylkeskommunens ansvar og innsats i forhold til disse etableringene.

13 Kapital/Regionale investeringsselskap Den tredje strategien under delmål 9: Bygge opp kapitalsterke miljø i fylket som kan konkurrere med oppkjøpere utenfor Finnmark bør endres til Bygge opp kapitalsterke miljø i Finnmark som kan bidra til å styrke bedriftenes egenkapital. I tillegg til de investeringsselskapene som fylkeskommunen nevner under denne strategien, må også investeringsselskapet Norinvest med. Finnmark som etablerersted Finnmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør bør bidra til felles markedsføring av Finnmark som attraktivt etablerersted, både for offentlige og private virksomheter. Viktige fokusområder her er tiltakssonen og fritak for arbeidsgiveravgift UTDANNINGS- OG KOMPETANSEPOLITIKK Entreprenørskap Entreprenørskap er et viktig tema i fylkesplanens næringskapittel. Planen bør imidlertid inneholde strategier/tiltak i forhold til hvordan fylkeskommunen mer konkret tenker å fokusere på entreprenørskap i den videregående skolen ( kfr delmål 8 med strategier ). Elevplasser og fagtilbud Strategi- og tiltaksdelen i planen bør dessuten si noe om hvordan fylkeskommunen skal arbeide for å sikre tilstrekkelig antall elevplasser i den videregående skolen, tilpasset både næringslivets og søkernes interesser og behov. Det er videre viktig å legge til rette for en sterkere næringsretting av fagtilbudet i den videregående skolen. I Alta arbeides det for eksempel med å etablere et privat tilbud innenfor bilfag nettopp fordi den offentlige videregående skolen ikke makter å imøtekomme det lokale næringslivets kompetansebehov på dette området. KULTURPOLITIKK Bolyst For en positiv utvikling av fylket, er tilflytting og tilbakeflytting av unge, kompetente personer en avgjørende faktor. Innsatsen knyttet til kapittel 7. Kulturpolitikk bør fokusere sterkere på at bolysten i alle Finnmarkskommunene skal økes gjennom et mangfoldig kulturog fritidstilbud. Profilprogrammet er en viktig faktor for en samlet presentasjon og markedsføring av positive bolyst-indikatorer for Finnmark, men like viktig er det med produktutviklingen at det virkelig fins et kulturelt tilbud å markedsføre. Idrett og fysisk aktivitet Det savnes mål/strategier knyttet til fylkeskommunens politikk når det gjelder idrett og fysisk aktivitet. Det eneste stedet i planen idrett er et tema er i forhold til reiseliv i delmål 9.

14 Den kulturelle skolesekken I forhold til satsingen på den kulturelle skolesekken er det også misnøye med at statlige ressurser som følger med prosjektet stopper opp på fylkesnivå, og bare i liten grad kommer kommunene til gode. Infrastruktur og kommunikasjonspolitikk Fylkesplanen inneholder ikke noen strategi i forhold til opprusting av E6 mellom Storsandnes og Alta. Det er bare konstatert at vegen har et stort behov for opprusting. Denne vegstrekningen er en av de viktigste innfartsårene til Finnmark, og fylkesplanen må nå innta en mer målrettet og ambisiøs holdning i forhold til standarden på denne, kfr fylkesutvalgets eget vedtak om saken. Mange av fylkes- og riksvegene i Finnmark er så nedslitt at de på det nærmeste er til fare for allmenn ferdsel. De fleste kommunene har gjennom flere år, og i ulike samferdselsprosesser, bedt ansvarlige myndigheter om å prioritere utbedring/sikring av viktige riks- og fylkesveger. Både bosetting og næringsutvikling i distriktene er helt avhengig av tilfredsstillende standard på dette vegnettet. Fibernett-forbindelse til Finnmark En annen viktig kommunikasjonsutfordring for Finnmark er å få etablert fibernettforbindelse mot Tromsø. Delmål 28 med strategier er altfor rundt og uforpliktende formulert;..høyhastighetsnett på nivå med sentrale områder.., og bør konkret ta tak i utfordringen med å skaffe Finnmark fibernettforbindelse. 4. HOVEDFOKUS FOR RESTEN AV PLANPERIODEN Sysselsetting og dermed bosetting er to avgjørende faktorer for Finnmarks framtid og vi oppsummerer derfor med følgende 5 tema som det er viktig å holde fokus på i resten av planperioden: Tilrettelegging for Snøhvit-utbyggingen og ringvirkninger av denne, samt videre utvinning i Barentshavet. Fiskeri og oppdrett Bolyst profilprogrammet og utvikling av det reelle produktet i fylkets kommuner. Desentralisering av statlige arbeidsplasser Gode kommunikasjonsløsninger