Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 02/ Jens Are Breivik, &

Transkript

1 Et samarbeidsorgan for Hammerfest, Alta, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Loppa kommuner Postboks 1224 K 9616 HAMMERFEST regionradet@hammerfest.kommune.no Deltakende kommuner Regionrådets medlemmer Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 02/ Jens Are Breivik, & Protokoll fra møte 14. og 15. november Vedlagt oversendes protokollen fra regionrådets møte14. Og 15.november på Ongajoksætra. Med vennlig hilsen Jens Are Breivik sekretariatsleder Hammerfest kommune Hasvik kommune Kvalsund kommune Måsøy kommune Alta kommune Loppa kommune Postboks 1224 K Fjellveien 6 Rådhusveien 18 Torget 1 Postboks 1406 Parkveien 1/ Hammerfest 9593 Breivikbotn 9620 Kvalsund 9690 Havøysund 9501 Alta 9550 Øksfjord Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf

2 PROTOKOLL MØTE 14. OG 15. NOVEMBER 2002 Tilstede var: Geir Ove Bakken, Alf E Jakobsen, Odd Egil Simonsen, Ingalill Olsen, Arne Dag Isaksen, Geir Nesse Knut Krane, Dagny Haga, Leif Vidar Olsen, Svein Tore Jakobsen Forfall: Børje Alander, Jostein Størdal Møtet ble avholdt på Ongajoksætra og tok til kl SAK 09/02: INTERKOMMUNALT SAMARBEID. FORM OG INNHOLD Ingalill Olsen orienterte om arbeidet med sin prosjektoppgave. Hun har intervjuet samtlige ordførere og rådmenn, en del opposisjonsledere samt leder av RSK-kontoret. Hun gav tilbakemelding om stor vilje til samarbeid basert på respekt for hverandre til fellesskapets gavn med mange innspill til samarbeidsområder. Foreløpig analyse vil foreligge før årsskiftet. Knut Krane påpekte at rådet bør ha 2 aspekter med seg, nemlig - varige samarbeidsområder - samarbeid på sak Ut fra debatten ble det trukket følgende konklusjoner: Sekretariatet skal søke det videre arbeid prosjektorganisert - prosjektbeskrivelse - prosjektsøknad overfor fylkesmannen og fylkeskommunen. Prosjektene skal sorteres i prosess og konkrete samarbeidstiltak. Sekretariatet skal arrangere et møte med rådmennene hvor videre samarbeidsprosjekter beskrives som grunnlag for prosjektsøknad. Rådets leder og nestleder gis fullmakt til endelig godkjenning av søknadene som sendes i løpet av januar SAK 10/02: BRUK AV FELLES TID TIL MØTE- OG REISEIRKSOMHET. I dagens kompliserte samfunn går det mye tid til å delta i og være til stede i alle de forskjellige møter som arrangeres av eksterne samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner. Lederen tok opp spørsmålet om hvorvidt det er mulig at rådet kan være en premissgiver for at en oppnår en mer samordnet møtelogistikk i Finnmark.

3 Samtlige møtedeltakere understreket ønsket om å kunne være til stede i disse møtene, men at det ikke alltid lar seg gjøre bl.a. på grunn av møtekollisjoner. Disse kollisjonene er svært ofte situasjonsbetinget og tvinger kommunene til å prioritere. Av forskjellig møteplasser og fora nevnes - KS- systemet - Fylkesmannen - Fylkeskommunen - Sametinget - Kystordførergruppa - 3 regionråd - diverse sentrale fora/konferanser/møter Lederen reiste spørsmålet om hvordan det vil oppfattes internt (i regionkommunene) og overfor samarbeidspartnerne dersom enkeltordførere/enkeltrådmenn representerer og uttrykker syn/meninger/holdninger på vegne av regionskommunene? Konklusjon. 1. Rådet anbefaler og vil arbeide for at eksterne aktører søker å samordne sin møtevirksomhet. Som en begynnelse vil rådet spesielt anmode om at KS Finnmark og Fylkesmannen samordner noen av sine møter/konferanser. 2. Rådet vil arbeide videre og mer strukturert med hvordan man internt innenfor regionskommunene skal forholde seg til spørsmålet. SAK 11/02: 110-SENTRALEN. UTTALELSE. Regionrådet fattet slikt enstemmig vedtak: Vest-Finnmark regionråd går mot de nye planene for regionalisering med innføring av felles 110-sentral for hele Nord-Norge. Sentralen i Hammerfest dekker allerede i dag hele Finnmark fylke med 2 politidistrikter. Arealet er like stort som hele Danmark og det ligger bl.a. store oppgaver fremover som følge av økt petroleumsaktivitet både på norsk og russisk side i Barentshavet. 110-sentralen i Hammerfest drives rasjonelt med gode rutiner og med tilbud om tilleggsfunksjoner som trygghetsalarmer, tyverialarmer og tolketjeneste. Kvalitetssikringen ligger foran det som er vanlig innenfor tilsvarende sentraler. Etter regionrådets mening er det en rekke faglige og teletekniske problemstillinger som vil føre til en svekket beredskap innenfor varsling og alarmering i Nord-Norge dersom det legges opp til en sentral som skal dekke hele den nordlige landsdelen med innbyggere

4 En regionalisert sentral for Nord-Norge i Tromsø vil etter regionrådets mening være et nytt eksempel på at tjenestetilbud som fungerer godt flyttes ut av fylket. Følgen er både at beredskapen blir uforsvarlig og at Finnmark gradvis tappes for arbeidsplasser og kompetanse Dersom det mot formodning likevel skulle bli opprettet felles 110-sentral for Nord- Norge hvor også Finnmark inngår, vil det være mer naturlig å legge sentralen til Hammerfest enn til Tromsø. Sentralen i Hammerfest kan legges opp med like god teknisk standard og være billigere å drive på grunn av at det ikke er arbeidsgiveravgift i Finnmark og Nord-Troms. Dette betyr at anslagsvis hver 7. stilling er gratis i forhold til de områder som ligger utenfor tiltakssonen. Sak 12/02: KOMMUNEØKONOMIEN. Regionrådet fattet slik enstemmig uttalelse: Sentralmyndighetenes dobbeltspill. Vest-Finnmark regionråd reagerer kraftig på at den sittende regjering med god oppfølging fra Frp gjør kommunene til det nye, store mobbeobjektet. Gang på gang påpekes manglende oppfølging, ineffektiv drift og behov for rasjonalisering. Enkelte går ennå lengere og omtaler lokale politikeres pengebruk som sløsing med samfunnets ressurser. Dette gjør man samtidig som man pålegger kommunene flere oppgaver i form av rettighetslover, forskrifter og økt kontroll. Samlet blir dette konflikterende utspill som undergraver kommunenes autoritet og forvitrer lokaldemokratiet. Dersom dette er et ledd i prosessen mot fornyelse av offentlig sektor, tviler vi på at hensikten vil bli oppnådd. Vest-Finnmark regionråd innser selvsagt at kommuner på ulike vis må tilpasse seg nye løsninger og forutsetninger, men unyanserte krav og synsing fra Regjeringskvartalet løser ikke slike problemstillinger. Vest-Finnmark regionråd finner det videre merkelig at man ikke har samme fokus på statlige styring, konsekvenser av statlige vedtak, forskrifter etc og vekst i sentrale beslutnings- og tilsynsorganer. Med bakgrunn i de senere års utvikling, vil regionrådet be kommunalministeren om en oversikt over sentrale statlige kontorer og de stillingsmessige endringer disse samlet har hatt i perioden fra Sentrale vedtak og føringer øker kommunenes utgifter samtidig som de begrenser den kommunale handlefriheten. Det er et stadig større problem at kommuneøkonomien mangler forutsigbarhet.

5 Når hverdagen for lokale politikere oftere og oftere betyr fordeling av kutt og nedleggelse av virksomheter må man ikke forundres over at det er vanskelig å få folk til å stille til valg. Regionrådet opplever at tonen ovenfor kommunene er blitt skjerpet samtidig som man unnlater å ta inn over seg kommunenes reelle situasjon hvor marginene er radikalt endret ved at boliger, aksjer og andeler i kraftselskap er solgt, lån refinansiert og løpetid forlenget og fondsmidler redusert eller brukt. Samtidig fremstiller regjeringen ved hjelp av sitt embetsverk bl.a. statsbudsjettets tall på en slik måte at det skaper falske forhåpninger hos brukere og nærmest sår tvil om man lokalt har forstått situasjonen. Eksempler på dette er regjeringens fremstilling av veksten i kommuneøkonomien for 2003 hvor det sies at gjennomsnittsveksten i landet er 3,2 % og for kommunene i Finnmark 0,8 %. Vår erfaring med realitetene er at denne veksten betyr en reduksjon på minimum 2-3 %. Hovedårsaken til dette er at man sentralt vurderer kommunenes inntektside, men ikke ofrer samme omtanke på utgiftssiden. Videre sies det at bl.a. at kostnader til dekning av økte pensjonsutgifter for statlig sektor i kommunene og kostnader til leirskole ligger inne i statsbudsjettet. Man burde holde seg for god for denne type dobbeltkommunikasjon når sannheten er at totalbudsjettet ikke får tilsvarende økning og følgelig blir det bare delvis dekning for pålagte utgifter. Hovedårsaken er at departementet bryr seg om bevilgningene til kommunene og ikke hvilke utgifter de reelt har. Et annet eksempel på holdningen vil du ikke, så skal du er overføringen av en del av Husbankens funksjoner til kommunene det såkalte Startlånet. Etter en meget kort prosess får kommunene beskjed om at dette er overført kommunene som må ta førsterisiko, og dersom kommunene ikke vil eller kan, så vil innbyggerne ikke få tilgang til denne type lånefinansiering. Det er en tiltagende bruk av rettighetslovgivning og forskrifter som sikrer enkelte brukeres rettigheter. Disse er utformet slik at tvistespørsmål enten havner hos fylkesmannen eller fremmes som krav gjennom advokat. Resultatet blir ofte at gitte rettigheter blir varige, mens antall personer som innenfor budsjettets ramme kan få disse blir færre. Presset på budsjettet øker og overforbruk er ofte konsekvensen. Det er et paradoks at fylkesmannen som har et overordnet ansvar for rettledning i stadig større grad utformer enkeltvedtak som ikke har budsjettmessig dekning i kommunens budsjett. Vest-Finnmark regionråd ser også dette som en farlig trend. Det er dårlig samordning mellom de ulike departementers utspill og krav og KRD s samordningsansvar. Påleggene mangler konsekvensanalyser og vurdering av uheldig samtidighet. Dessverre er det blitt slik at ingen organ, selv ikke Stortinget eller Regjeringen, har et overordnet og koordinerende samfunnsansvar. Overordnet politikk og administrasjon blir sektorisert og uten vurdering av samlede konsekvenser.

6 Vest-Finnmark regionråd ser tendenser til at man sentralt vil redusere antall kommuner og styre kommunene i stadig større grad. Det hadde nok vært en fordel for alle parter dersom dette kunne blitt en åpen diskusjon hvor muligheter, alternativer og forutsetninger ble klarlagt, og ikke som nå hvor sulteforing, frustrasjon og mistenksomhet blir utgangspunktet. Regionrådet tror man trenger et oppegående politisk nivå under det nasjonale. Man skal vise varsomhet for ikke å miste eller desimere ett til etter at fylkeskommunen er blitt kastrert. SAK 13/02: REFERATSAKER. - Organisering av NRK s distriktsvirksomhet brev av fra statsråd Valgerd Svarstad Haugland - Synspunkter om Husbanken og sosial boligbygging brev av fra statsråd Erna Solberg - Omorganiseringen av Fiskeridirektoratet brev av fra Statsministerens kontor - Regionrådet - Uttalelse om virkemiddelordningen i grunnskolen - Regionrådet - Fiskeripolitisk uttalelse Sak 14/02: PROFILERING AV REGIONRÅDET. Lederen tok opp spørsmålet om hvordan regionrådet kan og skal profileres (markedsføres) som en slagkraftig enhet. Konklusjon. Alle har et ansvar for å markedsføre rådet. Lederen har et spesielt ansvar for å profilere rådet i de saker hvor det er fattet vedtak og når det råder stor grad av enighet gjennom muntlig kontakt. For øvrig er det naturlig at alle rådsmedlemmene fremmer rådets syn og representerer rådet etter avtale med rådslederen. Sekretariatet skal undersøke mulighetene for å få laget egen nettside. Rådet skal i framtiden perfeksjonere seg i bruk av pressemeldingsteknikk. SAK 15/02: INTERKOMMUNALT HAVNESAMARBEID Regionrådet viser til det arbeid som har pågått i 2002 med å skape grunnlag for er strukturert interkommunalt havnesamarbeid og fattet slikt enstemmig vedtak: Regionrådet må med skuffelse konstantere at viljen til interkommunalt havnesamarbeid i regionen ikke synes å være til stede. I mellomtiden må den enkelte kommune arbeide videre med sine egne planer. Skulle imidlertid de enkelte havnestyrer og havneorganisasjoner komme på bedre samarbeidstanker skal de vite at regionrådets mål fremdeles er interkommunalt samarbeid. Rådets leder vil vurdere om dette skal være tema på rådsmøtene det neste året.

7 SAK 16/02: KONSOLIDERING AV MUSEENE I FINNMARK. Enstemmig vedtak: Vest-Finnmark regionråd tar den pågående prosessen til orientering og vil avvente sin behandling av saken. SAK 16702: ORIENTERING OM SNØHVITPROSJEKTET. Alf E Jakobsen og Jens Are Breivik orienterte om framdriften. I forbindelse med diskusjonen om ny og alternativ rørtrase til Melkøya fattet rådet slikt enstemmig vedtak: Vest-Finnmark regionråd er kjent med at Statoil har hatt kontakt med Fiskarlaget om endring av rørtraseen for ilandføring av gass fra Snøhvitfeltet til Melkøya. Den rørtraseen som man tidligere er blitt enige om etter positive forhandlinger mellom fiskerne og Statoil, og som også ligger i konsekvensutredningen for utbygging av feltet, er den traseen som etter fiskerne mening vil skape minst problemer for utøvelse av fisket. Som felles brukere av samme areal, mener regionrådet det er viktig at man fortsatt opprettholder det gode forholdet om samarbeid også i framtiden. På denne bakgrunn vil regionrådet gi sin fulle støtte til Fiskarlaget i kravet om at den inngåtte avtalen om rørtraseen må opprettholdes. SAK 17/02: FJERNING AV INDUSTRIAVFALL Odd Egil Simonsen orienterte om et skissert mulig samarbeidsprosjekt for å få fjernet gammelt industriavfall. Hasvik kommune vil komme tilbake til saken når bebudede tilbud foreligger. SAK 18/02: GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Rådet godkjente enstemmig tidligere utsendt protokoll fra møte Ved protokollen Jens Are Breivik