Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vara. Vara møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Evenes kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tid: 14:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vara. Vara møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Jardar Jensen Ordfører H Petter Paulsen Varaordfører H Trude Hagland Medlem AP Svein Nilsen Medlem SP Sisilja Viksund Medlem H Bogen i Ofoten, Jardar Jensen Ordfører Side1

2 Side2

3 Saksnr PS 38/13 PS 39/13 PS 40/13 PS 41/13 Innhold Godkjenning av protokoll forrige møte Støperi Nord AS - søknad om støtte fra næringsfondet Interkommunalt samarbeid om skadefelling Referatsaker Andre protokolleringer: Innkalling og saksliste godkjent uten merknader. Møtet hevet kl. 15:00. Side3

4 Side4

5 PS38/13Godkjenningavprotokollforrigemøte Side5

6 Evenes kommune Fellesavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2013 / 223 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Asbjørn Johansen Saknsnr Utvalg Møtedato 39/13 Formannskapet Støperi Nord AS - søknad om støtte fra næringsfondet Rådmannens innstilling 1. Støperi Nord AS, Bogen gis tilsagn om et tilskudd på 40 % av kostnadene på kr ,- til forprosjekt SNny Bygg begrenset oppad til kr ,-. 2. Tilskuddet gjelder i 1 år fra tilsagnsdato. Næringsfondsstyret kan i spesielle tilfeller forlenge fristen med 1 år. 3. Tilskuddet utbetales på bakgrunn av dokumenterte utgifter i forhold til budsjett på søknadstidstidspunktet. 4. Tilskudd fra næringsfondet er skattepliktig (tilskuddet skal gå til fradrag i avskrivningsgrunnlaget). 5. Før tilskuddet kan utbetales, må det legges fram tilfredsstillende dokumentasjon på at prosjektet er gjennomført og utgiftene betalt. Dokumenter i saken: Søknad dat m/div. vedlegg. Retningslinjer for det kommunale næringsfondet Saksopplysninger Støperi Nord AS ble etablert i Bogen i 1948 og er det eneste i sitt slag i Nord-Norge. Støperiet har utviklet svært god kompetanse på materialkvalitet, modellering av jernprodukter og produksjon av kompliserte/spesialiserte løsninger i støpjern. Innenfor området Slitematerialer er bedriften eneste norske produsent. Bedriften har en omsetning på omkring 10 mill., og har 9 heltidsansatte. Resultatet har vært noe varierende. Bedriften hadde meget gode resultat i 2010 og 2011, mens resultatet i 2012 kom ut med et betydelig underskudd. Bedriften opplyser at underskuddet siste år i hovedsak skyldes ekstra kostander i forbindelse med havari og reparasjoner m.v.; som følge av nedslitte bygninger og anlegg. Side6

7 Største utfordring for støperiet er at selskapets bygninger og fabrikk er til dels sterkt nedslitt. Fortsatt drift forutsetter derfor en umiddelbar opprustning på begge disse områdene. Det har vært gjennomført en større forstudie mht revitalisering av anlegg/bygning samt ny fabrikklinje. Arbeidet har vært egenfinansiert og gjennomført i samarbeid med fabrikkleverandør og NorConsult. Forstudien konkluderer med at prosjektet SNny vil ha en total investeringsramme på ca. 22,5 mill. (oppdatering av bygg samt ny produksjonslinje). Med bakgrunn i denne forstudien, har støperiets styre besluttet gjennomføring av et forprosjekt som vil gi endelig investeringsbeslutning og grunnlag for videre deltakelse fra Innovasjon Norge og andre investorer. Dette vil også danne grunnlag for en anbudsinnbydelse på ombygging og nyanlegg. Forprosjektet har en kostnadsramme på kr ,- eks. mva. Styrets ambisjoner er å ha ferdigstilt ny fabrikk høsten Forprosjektet skal ta for seg følgende: - Finansiering - Plan bygningsmessige ombygginger/nybygg (detaljer ombygging/sammenstilling) (Investering) - Plan Produksjonsløsning/fabrikk (detaljer valgt produksjonsteknologi, fremdriftsplan, avtaler) (investering/kostander) Forprosjektet som har en kostnadsramme på kr ,- søkes finansiert som følger: Støperi Nord AS egenkapital kr ,- (60 %) Evenes kommune næringsfondet kr ,- (40 %). Vurderinger Støperiet i Bogen har en lang tradisjon og er en viktig arbeidsplass. Det synes hevet over enhver tvil at opprusting av bygning og produksjonslinje m.v. er en forutsetning for videre drift, og rådmannen tilrås at kommunen gir tilsagn om støtte i h.h.t. søknaden. De nye vedtektene for næringsfondet (jfr. k-sak 2/13 fra møte den ) slår fast at samlet tilskudd av midler fra næringsfondet til private næringstiltak skal normalt ikke overstige 30 % av kapitalbehovet. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner/ungdom og ved nyetableringer kan det dog gis inntil 50 % støtte. Med bakgrunn i bedriftens spesielle historie og betydning, samt det faktum at de selv har finansiert forstudiet, mener rådmannen det kan forsvares å yte tilskudd med 40 % av kostnadene. Steinar Sørensen Rådmann Asbjørn Johansen Økonomikonsulent Side7

8 Evenes kommune Plan- og utviklingsavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2013 / K47 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Dag Erik Grønnerød Saknsnr Utvalg Møtedato 40/13 Formannskapet Interkommunalt samarbeid om skadefelling Rådmannens innstilling Evenes kommune gir sin tilslutting til oppretting av Interkommunalt skadefellingslag for kommunene Lavangen, Gratangen, Skånland, deler av Narvik, Evenes og Tjeldsund og godkjenner den framlagte samarbeidsavtalen. Etablering av skadefellingslagene må betraktes som et tiltak i en nasjonal rovviltpolitikk. Kommunene må derfor holdes økonomisk skadesløse når det gjelder virksomheten til skadefellingslagene herunder også administrative forhold. Det forutsettes derfor økonomisk kompensasjon utover de økonomiske rammene som settes i Rovviltforskriftens 9 og 9.a til dekning av vertskommunens merkostnader med ordningen. Likelydende sak/innstilling fremmes i alle deltagerkommunene. Samarbeidsavtalen vil gjelde i de kommunene som slutter seg til med likelydende vedtak. Saksopplysninger Bakgrunn Regulering av rovviltbestandene, som i hovedsak skal skje gjennom ordinær jakt, har vist seg vanskelig å få til. Dette gjelder også uttak gjennom skadefelling. Årsakene til dette er først og fremst vanskelige geografiske og klimatiske forhold, for få jegere med rovviltkompetanse samt manglende organisering av jegere. I tillegg er manglende grunneiertillatelser til rovvilt jakt en betydelig utfordring. Fylkesmannen har oppmuntret kommunene til å gå sammen om etablering av interkommunale skadefellingslag. Bakgrunnen for Fylkesmannens initiativ henger sammen med endringer i forskrift om forvalting av rovvilt (Rovviltforskriften) fastsatt av Miljøverndep Endringene innebærer etablering av en ny godtgjøringsordning for kommunalt og interkommunalt oppnevnte skadefellingslag. Privatpersoner eller lag som ikke er tilknyttet kommune eller fylke faller ikke inn under ordningen. I de tilfeller der en kommune benytter seg av et regionalt fellingslag og dette er spesifikt nevnt i Fylkesmannens vedtak om skadefelling, vil dette fellingslaget omfattes av godtgjøringsordningen I samarbeid med prosjektet "Leve i Naturen" og berørte lokale organisasjoner har administrasjonen i Gratangen kommune tatt initiativ til å etablere et interkommunalt skadefellingslag for kommunene, Lavangen, Gratangen, Skånland, evt. deler av Narvik, Evenes og Tjeldsund. Side8

9 Endring i Rovviltforskriften Endringen innebærer at en kommune kan utbetale godtgjøring til skadefellingslag ved forsøk på felling. Miljøverndepartementet har fastsatt en døgnsats på kr 1400,- pr. døgn pr. deltaker. Kommunen kan betale ut godtgjøring inntil døgnsatsen pr. deltaker etter rapport (timelister) fra fellingsleder. Ordningen gjelder kommunalt og interkommunalt oppnevnte fellingslag. Privatpersoner eller lag som ikke er tilknyttet kommune eller fylke faller ikke inn under ordningen. I de tilfeller der en kommune benytter seg av et regionalt fellingslag og dette er spesifikt nevnt i Fylkesmannens vedtak om skadefelling, vil fellingslaget omfattes av godtgjøringsordningen. En kommune (i dette tilfellet vertskommunen) skal fungere som regnskapsførende enhet for fellingslaget i forbindelse med utbetalingene. For de interkommunale fellingslagene er det den kommunen som får tildelt skadefellingstillatelsen som betaler ut godtgjøringen. Utbetalingen må ikke overskride den økonomiske rammen som fremgår av fylkesmannens vedtak om felling. Fylkesmannen fastsetter en slik ramme for hver skadefellingstillatelse, ut fra et hensiktsmessig antall deltakere og lengde på skadefellingsforsøket, samt den fastsatte døgnsatsen. Rammen angis i fellingsvedtaket. Dersom det f.eks. vil være hensiktsmessig å bruke inntil 5 deltakere pr. døgn, og at skadefellingsforsøket pågår i 7 dager, vil rammen for skadefellingsforsøket være kr 49000,-. Det bør normalt gis en økning i rammen dersom tillatelsen forlenges. Rammen inkluderer ikke dekning av direkte og dokumenterte utgifter, da dette skal dekkes av 9. Budsjettrammen skal sikre at deltakerne kan få godtgjøring i den perioden det er sannsynlig at skadefellingsforsøket kan føre til felling av riktig individ. Fellingsleder har fortsatt ansvaret for å avslutte fellingsforsøket når skadefellingsperioden er over eller det ikke lenger er sannsynlig at skadefellingsforsøket kan effektueres. Døgnsatsen er den samme for fellingsledere og øvrige deltakere i fellingslaget. Kommunen kan om ønskelig likevel differensiere utbetalingene og legge seg på en noe høyere sats ved utbetaling til fellingsleder enn ved utbetaling til de øvrige deltakere, så lenge summen av utbetalingene blir den samme. På samme måte kan kommunen/fellingslaget velge å bruke flere deltakere enn det Fylkesmannen har lagt til grunn i sitt vedtak, men må da dele beløpet som er til rådighet på flere slik at den enkelte får mindre. Godtgjøring skal kun gis for de dager av skadefellingsperioden der forsøk på skadefelling har pågått aktivt. For deltakere som har deltatt kun kort tid av et døgn og/eller færre timer enn de øvrige bør kommunen betale ut et mindre beløp enn hele døgnsatsen, med mindre dette fremstår som urimelig. Godtgjøring for eventuell beredskapsvakt og beredskapsmidler faller utenfor godtgjøringsordningen. Ordningen kan heller ikke brukes til kompensasjon til kommunene for utgifter i forbindelse med administrasjon av skadefellingslagene. Likeledes faller godtgjøring for bruk av hund, innkjøp, forsikring og utgifter ved hundehold utenfor ordningen. Fylkesmannen gir tilskudd til kommunen til utbetaling av godtgjøring i overensstemmelse med 9a. Utbetalingen til kommunen skjer etter at Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon fra kommunen, i første rekke rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket der det fremgår hvor lang tid som er benyttet og hvor mange deltakere som har vært involvert. Utbetalingen til kommunen belastes den årlige bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak. 9a gjelder med tilbakevirkende kraft f.o.m. 1. juni Det kan altså ytes godtgjøring etter bestemmelsen for fellingsforsøk f.o.m. denne dato. Vilkåret i første ledd annet punktum om at deltakere som mottar godtgjøring må være registrerte lisensjegere gjelder imidlertid bare for fellingsforsøk etter forskriftens ikrafttredelse, dvs. f.o.m. 1. oktober Utvikling av samarbeidsprosjekt Gratangen kommune har sagt seg villig til å fungere som vertskommune og ta ansvaret for å etablere og drifte et interkommunalt skadefellingslag sammen med kommunene Lavangen, Skånland, Narvik, Evenes og Tjeldsund. Det er organisert et samarbeidsprosjekt med formål å få på plass et formelt grunnlag for samarbeidet og for skadefellingslaget samt etablere laget herunder rekruttering. Side9

10 Prosjektet er organisert med en egen prosjektgruppe med representasjon fra alle 6 deltagerkommuner og fra Fylkesmannen. Der er engasjert ekstern prosjektleder for å gjøre de praktiske tingene og drive prosessen. Prosjektet er finansiert dels med bevilgning over Fylkesmannens skjønnsmidler for 2013 dels med bevilgning fra Rovviltnemnda (FKT-midler). I regi av prosjektet utarbeides det i tillegg til selve samarbeidsavtalen, reglement/instruks for skadefellingslag, utlysningstekster for rekruttering av personell, arbeidsavtaler, HMS-dokumentasjon, tilpasset godtgjøringsregulativ, mm. Det vil også bli gjort en vurdering av verdien av vertskommunens arbeid det kan fremmes krav om refusjon for administrative kostnader. Det vil bli annonsert etter personell til skadefellingslag med forbehold om godkjenning av samarbeidsavtale. Samarbeidsavtale I regi av prosjektgruppa er det utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale som regulerer innholdet i deltagerkommunenes roller med spesiell vekt på ansvarsdeling og samhandling. Hovedmomentene i samarbeidsavtalen er at vertskommunen gjennom egne avtaler knytter til seg kompetent personell som utfører avgrensede arbeidsoppdrag (skadefellingsforsøk) for vertskommunen etter nærmere avtale. administrerer de kortvarige arbeidsforholdene med utbetaling av lønn og utgiftsdekning, innberetning/- betaling av arbeidsgiveravgift/forskudsskatt. søker refusjon fra Fylkesmann for oppgjør med skadefellingslaget. er bindeleddet mellom Fylkesmannen og skadefellingslaget koordinerer innhenting av tillatelser etter lov om motorisert ferdsel i utmark håndterer informasjonsgivning i forbindelse med skadefelling både internt og overfor media Samarbeidsavtalen beskriver hvordan vertskommunen skal arbeide med disse spørsmålene på vegne av og sammen med samarbeidskommunene. Samarbeidsavtalen innebærer ikke noen form for økonomisk oppgjør mellom kommunene. Det er i avtalen underforstått at vertskommunen må få dekning for sine administrasjonskostnader (direkte og indirekte) gjennom en særskilt refusjon fra Rovviltnemnda. Det finnes ingen slik refusjonsordning i dag, men dette er en problemstilling som berører flere vertskommunesamarbeid. Gratangen vil presentere problemstillingen for Rovviltnemnda så snart som mulig. Det geografiske området for samarbeidsavtalen omfatter i utgangspunktet de 6 kommunene, men er i sør avgrenset av den avtalte grensen mellom rovviltregion 7 og 8. Grensen er beskrevet slik: avgrenset av Rombaken, fra Rombaksbotn langs Rombakselva opp Norddalen og følger bekken som kommer fra Brudeslørvatnet helt opp til Ofotbanen og krysser denne, fra dette punkt går grensa langs Ofotbanen til svenskegrensa. Dette innebærer at Tjeldøya ligger utenfor området for samarbeidsavtalen, men det er ikke til hinder for skadefellingslaget kan engasjeres til skadefellingsforsøk etter vedtak om skadefelling fra Fylkesmannen i Nordland. Vurderinger Et tydeligere regime for skadefelling basert på lokalt forankrede skadefellingslag er et av en rekke tiltak i Rovviltforliket fra Forliket er inngått mellom partiene på Stortinget og må ses på en nasjonal strategi for at landet skal oppfylle sine forpliktelser for å bevare de store norske rovviltartene. Det er neppe tvil om at norsk rovdyrpolitikk er omstridt og at viktige distriktsnæringer er satt under press som følge av et strengt bevaringsregime. Vi må konstatere at ordinære tiltak for redusert skaderisiko og uttak av rovvilt gjennom ordinær jakt ikke har vært effektive nok. Det samme gjelder organisert skadefelling med offentlig finansiering etter initiativ ulike næringsinteresser. Det er derfor positivt at det legges til rette for kommunale og interkommunale skadefellingslag. Godtgjøringsordningene i Rovviltforskriften 9 og 9.a gir grunnlag for en nøktern godtgjørelse til personell i skadefellingslag. Det er verdt å legge merke til at privatpersoner eller lag som ikke er tilknyttet kommune eller fylke faller ikke inn under ordningen. Det er imidlertid ikke grunn til å være tilfreds med at ordningen mangler ressurser til sikre en profesjonell administrativ håndtering. Vertskommunen tar på seg et betydelig ansvar og tilsvarende arbeidsmengde for Side10

11 å håndtere skadefellingslaget. Vi har sett at enkelte vertskommunesamarbeid har vurdert arbeidsmengden til om lag 20 % stilling. Vertskommunen må selv vurdere dette omfanget og ta stilling til hvorvidt oppstart av samarbeidet skal vente til spørsmålet om dekning av administrative kostnader er avklart med Rovviltnemnda. Ordningen er pr. dato etablert med to skadefellingslag, et lag i sør og et lag i nord. Steinar Sørensen Rådmann Ole Øystein Lindebø Leder Plan- og utvikling Side11

12 PS41/13Referatsaker Side12