Namdalseid ungdomsråd

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienterings og drøftingssaker: Informasjon fra elevråd og videregående skole Erfaring med pressekonferansen Sommeridyll for ungdom arbeidsgruppe og opplegg Deltakelse og opplegg på Molomarked Deltakelse på møtet med kommunal- og regionalministeren Opplegg med grilling av politikere Åpen post Peder Ressem Østring Leder Bodil Lie Rådgiver oppvekst

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 3/11 RS 2/11 PS 4/11 PS 5/11 PS 6/11 Innhold Referatsaker Årsmelding 2010 for Namdalseid kommune Uttalelse - evaluering av leksehjelp Uttalelse - deltakelse i Ny Giv Uttalelse fra ungdomsrådet - Regnskapsrapport 1. tertial 2011 med justering av årsbudsjettet Lukket

4 PS 3/11 Referatsaker RS 2/11 Årsmelding 2010 for Namdalseid kommune

5 Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Uttalelse - evaluering av leksehjelp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid ungdomsråd 4/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Evaluering av leksehjelptilbudet Saksopplysninger Evaluering av leksehjelptilbudet skal behandles i formannskapet og i kommunestyret Saken forelegges ungdomsrådet med anledning til å gi uttalelse. Uttalelsen vedlegges saken før behandling. Vurdering Saken legges fram uten forslag til vedtak.

7 Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Evaluering av leksehjelptilbudet Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Dagens organisering av leksehjelpen videreføres. 2. Det settes inn en leksehjelper i 2. klasse ved Namdalseid skole. Utgift på kr 10 tusen for høsthalvåret innarbeides gjennom 2. budsjettjustering og helårsvirkning kr 21 tusen i økonomiplan for Det foretas en ny evaluering av leksehjelptilbudet våren 2012 knyttet til fordeling av leksehjelpen på trinn, foresattes oppfølging av skolearbeidet og innholdet i leksehjelpa. 4. Det foretas en spørreundersøkelse blant elevene og foreldrene på mellomtrinnet knyttet til behov for leksehjelp vår 2012 og organisering av dette.

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Evaluering av leksehjelptilbudet - oppsummering av samtalene med elevene på årstrinn begge skoler Y Oppsummering av leksehjelpundersøkelsen 1. årstrinn Y Oppsummering av leksehjelpundersøkelsen 2. årstrinn Y Oppsummering av leksehjelpundersøkelsen 3. årstrinn Y Oppsummering av leksehjelptilbudet 4. årstrinn Y Oppsummering spørreundersøkelsen leksehjelpere Y Oppsummering spørreundersøkelse rektorer Y Oppsummering av spørreundersøkelsen leksehjelp - ansatte på s-trinnet Y Evaluering av leksehjelp Oppsummering ansatte Y Spørreundersøkelse leksehjelp - oppsummering svar fra foreldre klasse begge skoler S Organisering av skoleuka og SFO fra og med høsten 2010 X Særutskrift - Organisering av skoleuka og SFO fra og med høsten 2010 S gangsbehandling - Organisering av leksehjelp S Organisering av skoleuka for småskoletrinnet fra høsten 2010 X Særutskrift - 2. gangsbehandling - U Organisering av leksehjelp Tilbud om leksehjelp skoleåret 2010/2011 X Særutskrift - Organisering av skoleuka for småskoletrinnet fra høsten 2010 U Evaluering av leksehjelp skoleåret 2010/2011 U Evaluering av leksehjelptilbudet skoleåret 2010/2011 Bodil Lie Foresatte til elever ved Namdalseid skole og Statland skole Foresatte til barn på årstrinn skoleåret 2010/2011 Leksehjelperne 2

9 U Evaluering av leksehjelptilbudet skoleåret 2010/2011 U Evaluering av leksehjelptilbudet skoleåret 2010/2011 Ansatte på S-trinn Rektor Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Organisering av leksehjelptilbudet for elevene i årstrinn ble vedtatt i k-sak 38/10 med følgende vedtak: 1. Det innføres leksehjelp to dager i uka mellom kl Tilbudet legges til mandag og onsdag på Statland skole og mandag og torsdag på Namdalseid skole. 2. Leksehjelpen utføres av fortrinnsvis faste assistenter. 3. Høsten 2010 settes det inn tre leksehjelpere på Namdalseid og en på Statland. Ordningen evalueres i november. Evalueringen skal gi svar på hvordan ordningen fungerer i forhold til de tema som har vært viktig i høringsuttalesene; jf tabell i saksframlegget. Aktuelle tema i høringen var: - Organisering og tidspunkt - Bemanning og kompetanse - Bemanning og antall elever per gruppe - Lokalitet - Tilsyn for elever som ikke ønsker leksehjelp Alle elevene på Statland skole har leksehjelp (11 elever). Ved Namdalseid skole har alle unntatt tre elever leksehjelp. Av de tre venter to av dem i klasserommet i vinterhalvåret, mens det er en i sommerhalvåret. Den tredje eleven går hjem kl Antall leksehjelpere ble justert fra tre til fire ved Namdalseid skole høsten 2010 knyttet opp til elev med ekstra behov. Gruppene som leksehjelperen har er på henholdsvis 5, 11, 14, 18 og 21 elever. Det er ulikt hvor mange elever som klarer å gjøre leksene selv. Det er våren 2011 gjennomført en evaluering av dagens leksehjelpsordning gjennom Spørreundersøkelse til alle foresatte med barn i årstrinn Spørreundersøkelse til ansatte på årstrinn Spørreundersøkelse til leksehjelperne Spørreundersøkelse til rektorene Gruppesamtaler med elevene i årstrinn Uttalelse fra foreldrerådene ved Namdalseid og Statland skole Uttalelse fra samarbeidsutvalg/driftsstyre 3

10 Oppsummering foreldreundersøkelsen Antall utsendte spørreskjema: 80 Antall svar: 31 Antall svar i %: 39 % Av de 31 foreldrene som har svart har 28 barn leksehjelp mens 3 barn ikke har leksehjelp. Hovedårsakene til at foreldre har valgt leksehjelp er: Mer fritid på ettermiddagene sammen med barna Barna får hjelp til leksene Praktisk fordi bussen ikke går før de andre elevene er ferdig på skolen Årsakene til at foreldrene ikke har ønsket leksehjelp er: Ønsker å gjøre leksene sammen med barnet. Synes tilbudet kan gis til dem som har spesielle behov Vil heller ha flere onsdager fri. Dette er barn som trenger pauser i løpet av uka. I tillegg er det ikke fagfolk som hjelper til og vi kan gjøre en bedre jobb selv. Organisering og tidspunkt. Av de som har svart (39 %) er 90 % meget godt/fornøyd at det er et tilbud om leksehjelp for årstrinn 84 % meget godt/fornøyd at tilbudet legges til kl to dager i uka 52 % er meget godt fornøyd/fornøyd med barnets utbytte av leksehjelpen, mens 35 % er mindre fornøyd/ikke fornøyd 94 % er meget godt fornøyd/fornøyd med at noen av leksene kan gjøres på skolen Tips til forbedringer: Gi så enkle lekser at elevene klarer oppgavene mest mulig på egen hånd Bemanning kompetanse Av de som har svart (39 %) er 68 % meget godt fornøyd/fornøyd med hjelpen/veiledningen assistentene gir mens 19 % er mindre fornøyd/ikke fornøyd Tips til forbedringer: Så lenge vi som foreldre ikke mister oversikten og kontrollen over hva barna holder på med er det en fordel med leksehjelp. Et tips kan være at hjelper sørger for at bøker som det er gjort lekser i, blir med eleven hjem. Slik får vi som foreldre oversikt over hva de holder på med på skolen. Synes vi mister litt kontrollen slik det er gjort nå. Bemanning gruppestørrelse Av de som har svart (39 %) er 48 % meget godt fornøyd/fornøyd med den individuelle hjelpen barnet/barna får, mens 32 % er mindre fornøyd/ikke fornøyd 45 % er mindre fornøyd/ikke fornøyd med arbeidsroen under leksehjelpen Tips til forbedringer: Flere leksehjelpere slik at muligheten for bedre arbeidsro og enda bedre tid til individuell hjelp er mer gjennomførbart 4

11 Lokalitet Av de som har svart (39 %) er 100 % meget godt fornøyd/fornøyd med at leksehjelpen er lagt til skolen Tilbud for de som ikke ønsker leksehjelp Av de som har svart (39 %) er 42 % mindre fornøyd/ikke fornøyd med at barnet/barna som ikke får leksehjelp, får tilsyn i klasserommet Tips til forbedringer: La disse elevene få utfolde seg en annen plass, slik at de ikke får kjedelig tid mens de andre gjør lekser Kanskje ikke alltid like heldig, men så framt de sitter rolig, er det greit Kjøre hjem barna som ikke har leksehjelp etter endt skoledag Oppsummering elevsamtalene årstrinn Hovedinntrykket er at de som har leksehjelp er glad for tilbudet. Hovedgrunnene til dette er: vi får hjelp, heime kan det være travelt, mye styr vi kan hjelpe hverandre det er artigere å gjøre leksene på skolen vi kan slappe av, leke og delta på aktiviteter når vi kommer hjem foreldrene kommer sent hjem og da blir det sent å gjøre lekser bra at foreldrene sjekker om leksene er gjort og om vi har slurvet eller ikke vi må vente til skolebussen går og da er det like greit å gjøre lekser Det som ikke er så bra med leksehjelpen forklarer elevene i hovedsak med følgende: Noen ganger er det for mye bråk slik at det ikke er arbeidsro. Det kan derfor være vanskelig å konsentrere seg, og en blir ikke ferdig med alle leksene på skolen. Noen ganger må vi vente lenge på hjelp og derfor vil vi ha to leksehjelpere. Det oppleves som kjedelig å vente. Noen få sier de er slitne og sultne når de begynner på leksehjelpen. Noen mener de har for mye lekser eller for vanskelig lekse. Elevene i andre klasse ønsker å sitte på sitt eget klasserom å gjøre lekser. De som går i fjerde klasse i år sier følgende om ikke-tilbud om leksehjelp i 5. klasse: ønsker å fortsette med leksehjelp for ellers må de heime hjelpe til mindre tid til å leke dumt for i femte får vi mer lekser Elevene som ikke har leksehjelp ønsker ikke dette fordi: vi vil gjøre leksene sammen med foreldrene vi har ikke behov for hjelp til leksene vi vil heim fortere Det at de må være i klasserommet selv om de ikke har leksehjelp oppsummeres slik: Det går greit, og av og til gjør jeg litt lekser likevel Vil egentlig at bussen hadde gått med en gang sånn at jeg kunne ha kommet hjem fortere 5

12 Oppsummering spørreundersøkelsen ansatte (ansatte på årstrinn, leksehjelperne og rektorene) Organisering og tidspunkt Ansatte på s-trinnet og rektorene er i hovedsak meget godt fornøyd/fornøyd med at det er et tilbud om leksehjelp for årstrinn at tilbudet legges til kl at leksene/noe av leksene kan gjøres på skolen Halvparten av ansatte på s-trinn er fornøyd med barnets utbytte av leksehjelpen. Hovedtyngden av leksehjelperne er fornøyd med barnets utbytte av leksehjelpen. Dette støttes av rektorene. Tips til forbedringer: Gi leksehjelp til de eldste elevene da disse har mest utbytte av dette. Det er spesielt vanskelig å gi lekser i 1. klasse. Pass på at foreldrene fortsatt følger opp elevenes skolearbeid. Leksene må være tilpasset elevenes nivå da det er bra utbytte for dem som klarer alt selv, men ikke tilstrekkelig hjelp for dem som behøver mest. Bemanning kompetanse Litt over halvparten av ansatte på s-trinnet er fornøyd med hjelpen/veiledningen assistentene gir elevene. Halvparten av leksehjelperne er fornøyd med hjelpen/veiledningen de gir, mens en tredjedel er mindre fornøyd/ikke fornøyd. Rektorene er fornøyd med hjelpen/veiledningen som gis. Tips til forbedringer: Assistentene er dyktige, men det blir for lite tid til å hjelpe når gruppene er store, og det er flere elever i hver gruppe som trenger ekstra hjelp/er urolige. Bemanning gruppestørrelse Nesten 2/3 av de ansatte på s-trinnet er fornøyd med den individuelle hjelpen elevene får. Halvparten av leksehjelperne er fornøyd med den individuelle hjelpen som gis, og begge rektorene er fornøyde. Ansatte på s-trinnet er imidlertid delt når det gjelder arbeidsroen. Her er litt over halvparten fornøyd. Når det gjelder gruppestørrelsen, er litt over halvparten av de ansatte på s-trinnet ikke fornøyd.. Hovedvekten av leksehjelperne er ikke fornøyd med arbeidsroen og gruppestørrelsen. Rektorene er delt med hensyn til fornøyd eller ikke med hensyn til arbeidsro og gruppestørrelse. Tips til forbedring: Flere leksehjelpere slik at det blir mer tid til den enkelte Elevene får sitte i sitt faste klasserom Elever fra andre klasse har ingen god arbeidsplass i førsteklasserommet Elever med spesielle behov på mindre grupper Lokalitet Alle ansatte på s-trinnet, leksehjelperne og rektorene er meget godt fornøyd/fornøyd med at leksehjelpen er lagt til skolen. Tilbud for de som ikke ønsker leksehjelp To tredjedeler av ansatte på s- trinnet er ikke fornøyd med at barna som ikke har leksehjelp får 6

13 tilsyn i klasserommet. Halvparten av leksehjelperne er ikke fornøyd med at barna som ikke har leksehjelp, får tilsyn i klasserommet, og rektorene er ikke fornøyd. Tips til forbedringer: Ønskelig med tilsyn utenfor klasserommet, helst utendørs. Veiledning Av de som har svart har nesten 2/3 av ansatte på s-trinn svart at de ikke vet/ikke svart noe om kvaliteten på veiledningen som gis fra lærer til leksehjelper. Halvparten av leksehjelperne er meget godt fornøyd/fornøyd med veiledningen. Rektorene er fornøyd med veiledningen som gis. Tips til forbedringer: Veiledning i starten av leksehjelptimene Oppsummering FAU v/namdalseid skole Foreldrene er i stor grad fornøyd med leksehjelpa. FAU foreslår følgende forbedringer: Flere leksehjelpere/større voksentetthet Eget rom og tilsyn for de som ikke ønsker leksehjelp Oppsummering SU v/namdalseid skole Samarbeidsutvalget har drøftet og sammenfattet forslagene fra FAU, skolen og elevrådet til en omforent uttalelse. Med bakgrunn i dette, ønsker SU større voksentetthet på leksehjelpa. Dessuten bør elever uten leksehjelp få tilsyn i eget rom. Dagens organisering virker forstyrrende på ordningen. SU stiller spørsmål ved effekten av leksehjelp i 1.klasse, men mener det er greit å prøve effekten på innlæring av lekserutiner ett år til før en ønsker tilbudet avsluttet. Spesielt vil leksehjelp for 1.klassinger kreve større voksentetthet. Ellers hadde SU foretrukket leksehjelp på 5.klasse i stedet. FAU understreket at Fau sin uttalelse er basert på noe lav svarprosent fra foreldrene. Uttalelse fra FAU Statland Skole angående evaluering leksehjelptilbudet 1-4 klasse. Påpeker at lav svarprosent gjør at undersøkelsen kan ha noen usikkerhetsmomenter Ressursen som skal brukes til leksehjelp bør etter FAU sin mening være utdannet pedagoger / ha veiledningskompetanse. Skal lekser føre til bedre læringsresultater for elevene, er det etter FAU sin mening helst være lærere som veileder elevene. Antall elever pr leksehjelper må ikke være for høyt. Tilbudet bør være i skoletida. Blir tilbudet lagt etter skoletid, må foreldrene hente ungene sine selv. FAU er da bekymret for at en del elever ikke får et reelt tilbud. Leksehjelp skal være et tiltak for sosial utjevning, og da er det særlig viktig at de elevene som har størst behov for læringsstøtte deltar. I denne sammenheng er det viktig at leksehjelpen får form som et tilbud for alle, slik at den ikke virker stigmatiserende. Skal alle barn ha mulighet til å delta, må ordningen tilpasses slik at det praktisk er gjennomførbart for eksempel mht skoleskyss. FAU stiller seg spørsmål om det er en heldig utvikling i at leksehjelp profesjonaliseres. Foreldrenes interesse for det som skjer på skolen, både fag og læringsmiljø, har stor påvirkning på barns motivasjon for læring. En kan derfor se en fare for at leksehjelp fører til at foreldre får mindre innsikt i hva elevenes 7

14 kompetanseståsted er. Likeledes er det en fare for at dialogen med skolen kan bli dårligere. Leksehjelpen kan ikke erstatte hjemmelekser, men kan bli et supplement hvis ovennevnte kriterier tas til følge. Det virker ut fra undersøkelsen som at det er en del uro. Vi mener dette kan ha en sammenheng med at det er tildelt for liten ressurs på for mange unger. De av barna som har takket nei til leksehjelp, har krav på tilsyn. Dette løses ved at de får tilsyn av samme assistent. Dette vil naturlig nok medføre økt uro for de som skal arbeide med lekser. Uttalelse fra Driftstyret ved Statland skole og Stjerten barnehage angående evaluering av leksehjelptilbudet klasse Driftstyre mener at: pedagoger skal gjennomføre leksehjelpen 1 pedagog pr 7 elever Har elever takket nei til tilbudet, bør/må de få tilsyn av andre enn de som leder leksehjelpen Bør prioritere 4. klasse med følgende fag: Norsk, matte og engelsk med pedagog Leksehjelpen bør organiseres innenfor skoledagen, fordi da fanger man opp alle. Vurdering En svarprosent på 39 % er forholdsvis lav, og en deler synspunktet med FAU både på Statland og Namdalseid om at resultatene dermed kan være usikre. Leksehjelp ble tilbudt fom høst 2010, og det er naturlig at det vil ta litt tid før en har funnet ut hvordan dette best kan gjøres både med hensyn til hva slags aktiviteter elevene skal gjøre i leksehjelptiden, fordeling av timene på hvert trinn og hvordan en skal organisere leksehjelpa. Det er derfor fornuftig som både FAU ved Statland og Namdalseid påpeker at en gjennomfører dagens opplegg ett år til og så evaluerer på nytt. Da vil det også forhåpentligvis foreligge en statlig evaluering av leksehjelptilbudet som kan gi nye retningslinjer for både innhold og organisering. Evalueringen viser at de fleste er fornøyd med organisering og tidspunkt, lokalisering og bruk av faste assistenter som leksehjelpere. SU ved Statland ønsker pedagoger som leksehjelpere. Administrasjonen foreslår å videreføre ordningen med de faste assistentene som leksehjelpere. Dette begrunnes med at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff, men øving på skolearbeid elevene i utgangspunktet skal kunne. Assistentene kjenner elevene og er inne i klassene i vanlig undervisning og vet derfor hva elevene har jobbet med og også hvilke behov den enkelte elev har til oppfølging. De fleste som har svart er imidlertid ikke fornøyd med gruppestørrelsen. Dette begrunnes i to forhold; for liten tid til individuell hjelp og for lite arbeidsro. Elevene ønsker to leksehjelpere per klasse og ved Statland er ønske en leksehjelper per sju elever. Andre klassingene ønsker å få sitte i sitt eget klasserom. Uroen slik som administrasjonen har oppfattet det, skyldes ikke elevene som ikke har leksehjelp. Elevene i 2. klasse ved Namdalseid skole blir i dag spredt på tre klasser, og dette oppleves ikke som positivt verken av elevene i andre klasse og elevene i mottakerklassene. Noe av uroen blir av elevene også knyttet til denne organiseringen. Det anbefales derfor at det settes inn en leksehjelper for andre klasse. Dette vil få en helårsutgift på kr (assistent). 8

15 I tillegg er de fleste misfornøyd med at elever som ikke har leksehjelp, får tilsyn i klasserommet. Det optimale hadde vært å sette inn egen bemanning på disse elevene. Dette anbefales ikke nå da det kun er 1 3 elever dette gjelder, og et eget opplegg blir uforholdsmessig kostbart. Erfaringen en har med SFO for 1 2 barn gjør også sitt til at tilbud til så få elever ikke anbefales utvidet. Administrasjonen har merket seg at det er en stor andel elever som ikke klarer å gjøre leksene selv. Dette er bekymringsfullt da meningen med lekser at de skal få øve på ting de har lært. Hvis elevene allerede i småskolen har problemer med å gjøre leksene alene, vil utfordringene bare øke oppover på trinnene. Dette er meget uheldig med hensyn til motivasjon og følelse av mestring. Det anbefales derfor at ansatte tar en drøfting både i forhold til hva innholdet i leksehjelpen skal være, men like viktig drøfter om leksene som gis, får elevene til å føle mestring eller om de allerede i småskolen opplever det motsatte. Det er viktig at leksehjelpen blir et supplement til foreldrenes oppfølging av og ikke en erstatning. Enkelte klasser har allerede innarbeidet god praksis på dette gjennom blant annet at leseleksa skal gjøres hjemme, at bøkene som det er gjort lekser i tas med hjem og at elevene vet at foreldrene skal sjekke om leksene er gjort. Administrasjonen anbefaler at dette blir praksis slik at foreldrene får mulighet til å følge opp barnas skolearbeid. Hvilket nivå leksehjelpen skal ha, må vurderes opp mot andre behov kommunen har og vil få. Det å gjøre store endringer nå, anbefales ikke både grunnet kommunens økonomiske situasjon, men også det faktum av at det vil foreligge en nasjonal evaluering av leksehjelpen vår En utvidelse av leksehjelpen til også å omfatte mellomtrinnet bør utredes nærmere med tanke på interesse, organisering og kostnad. 9

16 Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Uttalelse - deltakelse i Ny Giv Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid ungdomsråd 5/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Deltakelse i Ny Giv - bedre gjennomføring Saksopplysninger Deltakelse i prosjektet Ny Giv skal behandles i formannskapet og i kommunestyret Saken forelegges Namdalseid ungdomsråd med anledning til å gi en uttalelse. Uttalelsen vedlegges saken før behandling. Vurdering Saken legges fram uten forsalg til vedtak.

18 Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Deltakelse i Ny Giv - bedre gjennomføring Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namdalseid kommune underskriver partnerskapsavtale med Nord-Trøndelag Fylkeskommune for økt gjennomføring i videregående skole. 2. Det forusettes at kommunen kan organisere tilbudet på en slik måte at alle elevene får lærere med nødvendig kompetanse. 3. Det forutsettes videre at tiltaket kan gjennomføres innenfor vedtatt økonomiplan.

19 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet inviterte oktober 2010 alle fylkeskommuner til å delta i et omfattende treårig prosjekt i perioden Kommuner og fylkeskommuner skal etablere et varig samarbeid om tiltak for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. I Nord-Trøndelag deltar allerede Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal, samt de videregående skolene i disse kommunene. Til sammen er 88 grunnskoleelever med, der gruppene varierer fra 5 18 elever. Nord-Trøndelag Fylkeskommune inviterer nå kommunene i Midtre og Indre Namdal til å delta i Ny Giv overgangsprosjektet fra 1. januar Det er frivillig å delta, men det er høye forventninger til at alle kommunene skal delta. Det er i følge staten nær sammenheng mellom faglige prestasjoner på ungdomstrinnet og gjennomføring av videregående opplæring. Mange elever i ungdomstrinnet har for svake forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Disse elevene trenger ekstra støtte og oppfølging, særlig når det gjelder grunnleggende lese,- skrive- og regneferdigheter. Målgruppen er de 10 % svakest presterende elevene etter 1. termin i 10. trinn i hver kommune; dvs. elever med snittkarakter under 3 og/eller stort fravær. Elever som mottar spesialundervisning, er i utgangspunktet ikke med i målgruppen. Det må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle om disse elevene kan nyttiggjøre seg de tiltakene som iverksettes i prosjektet, eller om de er best tjent med den IOP de har. Gjennom et målrettet tilbud til denne gruppen både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, vil det kunne legges et grunnlag som i vesentlig grad bedrer deres muligheter for å gjennomføre videregående opplæring. Departementet legger til grunn at omfanget på en slik intensivopplæring skal være 8-10 t/u fra januar til fram til avslutning av skoleåret. Timene bør i størst mulig grad tas fra norsk, matematikk og engelsk/norsk fordypning. Dersom dette er praktisk vanskelig, kan andre fag vurderes. Det kan være flere måter å gjennomføre denne intensivopplæringen på. Den kan for eksempel organiseres som forsterket opplæring innenfor den vanlige klassen/gruppen med ekstra lærerressurser, eller elevene kan organiseres i egne grupper i den tiden intensivopplæringen gis. Det forutsettes imidlertid at opplæringen forankres på elevenes egen skole. Det skal inngås en forpliktende avtale mellom elev/foresatt og skolen. Avtalen er ikke juridisk bindende, men skal både gjøre det tydelig hva som er målet (fullført og bestått videregående opplæring) og hva som er virkemidlene for å nå målet. Det omfatter både hva som kreves av eleven og hvordan skolen vil bidra i tillegg til at foresatte skal ha en sentral rolle.

20 Staten dekker skolering av to lærere (en norsklærer og en matematikklærer) ved hver skole i tillegg til vikarutgifter knyttet til denne etterutdanningen. Disse lærerne blir så ressurspersoner ved egen skole. Kommunen må dekke eventuelle ekstra undervisningstimer i prosjektet, inntil 10 t/u ved hver skole. Vurdering Namdalseid kommune har de siste årene stort sett hatt 100 % gjennomføring i videregående opplæring, så problemet med frafall i egen kommune er ikke stort. Det er imidlertid positivt at det settes fokus på frafall i videregående opplæring, og at det nå også settes inn forebyggende tiltak på ungdomstrinnet. Ny Giv er også et av tiltakene som er beskrevet i St.meld. 22 Motivasjon Mestring Mulighet som har fokus på ungdomstrinnet. Målsettingen med tiltaket er å gi kompetanseheving på metodikk som skal gjøre teoretiske fag både mer konkret og praktisk og dermed øke motivasjon, mestring og mulighetene til elevene. Deltakelse kan imidlertid føre til både organisatoriske og økonomiske utfordringer. Målgruppen; dvs. 10 % av elevene i 10 klasse vil for kommunen innebære maksimalt 2-3 elever fordelt på to skoler. En anbefaler derfor at elever som har spesialundervisning og som kan nyttiggjøre seg tiltakene som iverksettes gjennom prosjektet, får delta i tilbudet. Dette betyr også at timene avsatt til spesialundervisning for disse elevene blir brukt inn i prosjektet, som forsterket opplæring innenfor klassen eller som gruppeundervisning. På denne måten opprettholdes også den nødvendige fagkompetansen til resten av klassene/gruppene. Hvis en skal opprette egne grupper for 1 3 elever for å få gjennomført tilbudet, vil dette få konsekvenser for kvaliteten for resten av elevene. Skolene har i dag ikke flere faglærere enn nødvendig i hovedfagene. De to lærerne som får kursing i metodikk, vil bli ressurspersoner ved egen skole slik at nye undervisningsmetoder kan blir tatt i bruk på alle trinn. Utfordringene små kommuner vil ha med gjennomføringen knyttet til både få elever i målgruppa og tilgangen på fagkompetanse er allerede drøftet med fylkeskommunen og vil bli tatt opp med departementet for å avklare om tiltaket kan organiseres mer fleksibelt. Hvis tilbudet må gjennomføres som et tillegg til vedtatt økonomiplan, vil dette kunne gi en utgift kr 450 tusen per år i 2012 og Administrasjonen legger fram saken nå da påmelding må skje før august da etterutdanning av lærere vil skje allerede høsten Det forutsettes at ressurser gitt til spesialundervisning og delingstimer kan brukes inn i prosjektet.

21 Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Uttalelse fra ungdomsrådet - Regnskapsrapport 1. tertial 2011 med justering av årsbudsjettet Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid ungdomsråd 6/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forslag til innstilling.

22 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Regnskapsrapport 1. tertial 2011 med justering av årsbudsjettet 2 Regnskapsrapport 1. tertial Rapport om kommunens finansportefølje for 1. tertial 2011 Saksopplysninger Regnskapsrapport 1. tertial 2011 med justering av årsbudsjettet skal behandles i formannskapet 9. juni og i kommunestyret 16. juni. Saken forelegges ungdomsrådet, eldrerådet, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget med anledning til å gi uttalelse. Uttalelsen blir vedlagt saken før behandling. Vurdering Saken fremmes uten forslag til vedtak.

23 Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Regnskapsrapport 1. tertial 2011 med justering av årsbudsjettet Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Vedlagte regnskapsrapport datert med justering av årsbudsjett for 2011 godkjennes. 2. Det foretas følgende endringer i driftsbudsjettet for 2011 (beløp i kroner) Tekst Oppr. budsjett 2011 Revidert budsjett pr. 30/4 11 Endring justering 1. tertial Revidert budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekn. av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger

24 Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt på drift Regnskapsresultat

25 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Regnskapsrapport 1. tertial Rapport om kommunens finansportefølje for 1. tertial 2011 Saksopplysninger Det vises til vedlagte rapport. Vurdering Justering av årsbudsjettet vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Kommunestyret vedtar økonomiske endringer på overordnet nivå, dvs på det nivået som framgår av budsjettrapportens kapittel 3, side 6. Kommunestyret står samtidig fritt til å legge føringer gjennom konkrete vedtak. Evt endringer av driftsopplegget i forhold til det som er beskrevet i regnskapsrapporten må fremmes som forslag med angivelse av kostnad, økonomisk konsekvens, samt inndekning. Fordeling på tjenestefunksjoner, jfr rapportens kapittel 3, side 6 9, fastsettes av formannskapet. Dette skjer før kommunestyrets sluttbehandling, og med forbehold om at kommunestyrets endelige vedtak endrer forutsetningene. Dersom kommunestyrets vedtak endrer forutsetningene for formannskapets fordelingsvedtak, vil endringer som berører budsjettrammene for tjenestefunksjoner bli innarbeidet av administrasjonen ihht kommunestyrets vedtak. Forslaget til justering legger opp til at planlagt virksomhet gjennomføres. Det justeres for kjente avvik, endringer i forutsetninger og uforutsette hendelser innenfor rammen av et forsvarlig økonomisk opplegg.

26 NAMDALSEID KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2011 MED JUSTERING AV ÅRSBUDSJETTET Rådmannens rapport med forslag til justering

27 Innhold: 1 Formål 4 2 Økonomisk situasjon og andre forutsetninger for justeringen Svekket budsjettbalanse Fellesinntekter og fellesutgifter Skatt og eiendomsskatt Rammetilskudd og inntektsutjevning Rentekompensasjon for innvesteringer i grunnskole og omsorg Renter og avdrag Uendrede pensjonsutgifter 5 3 Forslag til justering av driftsbudsjettet med kommentarer Endringer i frie inntekter, finansutgifter og avsetninger Endring i budsjettrammene for tjenestefunksjoner i driftsbudsjettet VAR-området Sentraladministrasjonens driftsbudsjett Endringer i rammene til driftsenhetene 11 4 Rapport for tjenesteområder i driftsbudsjettet Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal Samkommene Næringsutvikling Boligpolitikk Bærekraftig utvikling og miljø Planlegging og regulering Politikk, administrasjon og fellesutgifter Organisasjonsutvikling Arbeidsmiljø Utvikling av sykefraværet fordelt på fraværsart Tiltak for kompetanseheving Kultur og service Barnehager Grunnskole, og SFO Voksenopplæring Helse- og sosial Pleie- og omsorgstjenestene Kjøkken og vaskeridrift Samferdsel, brannvern og drift av bygninger Samferdsel Brannvern Bygningsdrift Kirken 17 5 Investeringsbudsjettet 18 6 Stillingshjemler 18 2

28 7 Endringer i avgifter og betalingssatser 18 8 Vedlegg og andre dokumenter 19 3

29 Namdalseid kommune 1 Formål Ihht økonomireglementet avgir administrasjonen 2 tertialrapporter pr og pr i tillegg til årsregnskap og årsmelding. Formålet med rapporten er å gi kommunestyret informasjon om virksomheten sammenlignet med vedtatt budsjett. Det legges hovedvekt på å redegjøre for endringer i forutsetninger og behov og avvik i forhold til planlagt drift. Dette gjelder både økonomiske forhold og tjenesteresultat. Rapporten bygger på en kartlegging av driftssituasjonen fra samtlige ledere. Rapporten skal også gi kommunestyret mulighet til å endre opplegget for driften, justere prioriteringene og evt. innarbeide nye behov som har oppstått. Mulighetene for å endre prioritering er små ved utgangen av 2. Tertial. Rådmannen fremmer forslag til justering av budsjettet gjennom rapportens kapittel 3. Forslaget tar utgangspunkt i de prioriteringene som kommunestyret gjorde i opprinnelig budsjett, og er ellers basert på kjente endringer i rammevilkårene. 2 Økonomisk situasjon og andre forutsetninger for justeringen. 2.1 Svekket budsjettbalanse Budsjettbalansen svekkes vesentlig gjennom økte driftsutgifter. Driftsinntektene øker noe men ikke i samme grad som utgiftene. De økte driftsinntektene skyldes i stor grad forhold som kommunen ikke kan påvirke mens de økte driftsutgiftene delvis skyldes økt aktivitet, feilbudsjettering og økte driftskostnader ut over vanlig prisvekst. En viktig forutsetning som ligger til grunn denne budsjettrevisjonen er at finansieringen av rådmannens sluttpakke på tusen skal dekkes ved bruk av disposisjonsfond og ikke belaste drifta direkte. Fremtidig handlingsrom blir noe redusert og organisasjonen utfordres med hensyn til å sette av reserver på nytt. Ut over dette svekkes balansen med 819 tusen som dekkes inn ved reduserte avsetninger og økt anvendelse av disposisjonsfond. Aktivitetsnivået er i utgangspunktet høyt og en finner det ikke forsvarlig å anbefale å øke aktivitetsnivået ytterligere gjennom budsjettrevisjon. En vil snarere påpeke behovet for å tilpasse aktiviteten til et nivå hvor en årlig oppnår et tilfredsstillende positivt netto driftsresultat. Det vises for øvrig til Budsjett 2011 og Økonomiplan Fellesinntekter og fellesutgifter Fellesinntektene fra skatt, inntektsutjevning, rammetilskudd og rentekompensasjon økes med netto 642 tusen Skatt og eiendomsskatt Skatt på inntekt og formue øker med netto 726 tusen. Økningen skyldes en liten økning i folketall og noe bedre skatteinngang enn forventet.

30 2.2.2 Rammetilskudd og inntektsutjevning Rammetilskuddet øker med 30 tusen og inntektsutjevning reduseres med 114 tusen etter endelig justering ihht folketall og signalene i revidert nasjonalbudsjett Rentekompensasjon for innvesteringer i grunnskole og omsorg Statstilskudd for kompensasjon av kapitalkostnader vedr grunnskole og omsorgsboliger/kirkebygg holdes uendret Renter og avdrag Renten har ikke økt like mye og like raskt som budsjettet forutsatte. Det er imidlertid fortsatt stor tro i finansmarkedet på at renten skal fortsette å stige videre utover året. Kommunen har mesteparten av sin låneportefølje på flytende renteavtaler. En har vurdert om en skal binde deler av lånemassen til fastrenteavtaler. Konklusjonen har vært at en mener det beste opplegget er fortsatt å ha mesteparten på flytende avtaler. Det er ikke sannsynlig at denne gunstige situasjonen med lav rente vil vare ved. Hvis en velger å binde renten må en ta kostnaden med et høyere rentenivå umiddelbart. Hvis en velger å la de flytende renteavtalene gå vil en få konsekvensene av rentestigning noe seinere, men en bør i alle tilfelle forvente en høyere rentekostnad i framtiden. Det er presserende at kommunen tilpasser driftsopplegget slik at en kan møte en økt rentekostnad i størrelsesorden 1,5 2,0 mill. pr. år. Denne utfordringen vil forsterke seg etter hvert som en gjennomfører store lånefinansierte innvesteringer. NIBOR renten som kommunens renteavtaler er knyttet til, både på innskudds- og lånesiden, har økt noe mindre enn forventet. Det forventes økt renteutgifter på kommunale lån med 95 tusen grunnet noe større volum enn budsjettert, og økte renteinntekter med 274 tusen. Det vises for øvrig til eget vedlegg for en detaljert oversikt over kommunens låneportefølje og innskudd med gjeldene vilkår. 2.3 Uendrede pensjonsutgifter Det er ikke varslet om endringer fra pensjonsleverandørene om forhold som tilsier at det er behov for å justere budsjetterte pensjonskostnader med hensyn til nivå. Når det gjelder amortiseringen av tidligere års premieavvik så økes den med 3 tusen. 5

31 3 Forslag til justering av driftsbudsjettet med kommentarer 3.1 Endringer i frie inntekter, finansutgifter og avsetninger Oversikt over felleinntekter, fellesutgifter og finanstransaksjoner (Budsjettskjema 1 A) Beløp i kroner Tekst Oppr. budsjett 2011 Revidert budsjett pr. 30/4 11 Endring justering 1. tertial Revidert budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekn. av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt på drift Regnskapsresultat Endring i budsjettrammene for tjenestefunksjoner i driftsbudsjettet Det vises til oversiktstabellen i vedlegg 1 som redegjør detaljert for alle endringer. Rammen for administrasjon (F 120) reduseres med 242 tusen Reduserte utgifter til fastlønn grunnet vakanse i administrasjonen. Rammen for administrasjonslokaler (F 130) økes med 71 tusen Økte utgifter til kjøp av tjenester og økte energikostnader. 6

32 Rammen for premieavvik (F 170) økes med 424 tusen Det foretas en tilsvarende reduksjon under funksjon F 180. Rammen for amortisering av tidligere års premieavvik (F 171) økes med 3 tusen Rammen for fellesutgifter (F 180) økes med 318 tusen Først og fremst knyttet til at lønnsoppgjøret ble dyrere enn budsjettert. Rammen for interne serviceenheter (F 190) reduseres med 12 tusen Økte fastlønnsutgifter Rammen for førskolen (F 201) økes med 93 tusen Økt tilskudd private barnehager. Rammen for grunnskolen (F 202) økes med 338 tusen Reversering av innsparingstiltak knyttet til bassengdrift Rammen for styrket tilbud til førskolebarn (F 211) økes med 47 tusen Tiltak for språkutvikling for førskolebarn. Rammen for SFO (F 215) økes med 36 tusen Mindre etterspørsel enn budsjettert, redusert egenbetaling. Rammen for førskolelokaler og skyss (F 221) økes med 26 tusen Økte utgifter til energi og kommunale avgifter. Rammen for skolelokaler og skyss (F 222) økes med 135 tusen Hovedsakelig økte energikostnader og kommunale avgifter. Rammen for forebygging- skole og helsestasjonstjenester (F 232) økes med 25 tusen Refusjonsinntekter varmbading reduseres med 25 tusen i forbindelse med opphør av avtale. Rammen for aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede (F 234) økes med 64 tusen Korrigering feilbudsjettering. Rammen for pleie og omsorgstjenestene (F 253 og F 254) økes med 121 tusen Økt behov, hovedsakelig brukerstyrt personlig assistent. Rammen for institusjonslokaler (F 261) reduseres med 179 tusen Økte husleieinntekter. Rammen for kommunalt disponerte boliger (F 265) økes med 285 tusen Grunnet midlertidig svikt i husleieinntektene. Rammen for plansaksbehandling (F 301) økes med 2 tusen Rammen for tilrettelegging og bistand for næringslivet (F 325) reduseres med 80 tusen Reduserte utgifter til kjøp av tjenester grunnet lite tilgang til aktuelle tjenester og redusert aktivitet. 7

33 Ramme for kommunale veier (F 333) økes med 2 tusen Ramme for kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak (F 334) økes med 15 tusen Økte strømutgifter til vegbelysning. Rammen for beredskap mor branner og andre ulykker (F 339) økes med 17 tusen Økte kostnader husleie brannstasjon. Rammen for bibliotek (F 370) øker med 27 tusen Økte strømutgifter og lisensutgifter. Rammen for skatt på inntekt og formue (F 800) reduseres med 726 tusen Det vises til kapittel 2 Rammen for rammetilskudd (F 840) økes med 84 tusen Det vises til kapittel 2 Rammen for renter (F 870) reduseres med 175 tusen. Det vises til kapittel 2 Rammen for interne finanstransaksjoner (F 880) reduseres med 819 tusen. Budsjettjusteringen gjøres opp ved å anvende tusen av disposisjonsfondet. Det anvendes 819 tusen under funksjon F 880 for å saldere budsjettet. I tilegg anvendes tusen av disposisjonsfondet for å finansiere rådmannens sluttavtale som er ført under funksjon F VAR-området Reduserte inntekter i vannforsyningen (F 340 og 345) med 59 tusen. Det konstateres en mindreinntekt på vannavgift med 112 tusen og økte driftsutgifter med 61 tusen. Dette hovedsakelig knyttet til økte energikostnader. Det pågår en revisjon av opplegget for internkontroll hvor det lages en felles løsning for vann og avløpssektoren. Renoveringen av Rosset vannrenseanlegg er ferdigstilt og regnskapet for tiltaket legges frem i egen sak i denne møterunden. For øvrig ingen registrerte driftsmessige avvik bortsett fra nødvendig periodisk kloring av vannet i mai. Økte utgifter og mindre inntekter for avløpssektoren (F 350 og 353) med 48 tusen Det registreres en inntektssvikt på 38 tusen og økte driftsutgifter, hovedsakelig knyttet til økte energikostnader, med 68 tusen. Det pågår en revisjon av opplegget for internkontroll hvor det lages en felles løsning for vann og avløpssektoren. Det er fortsatt en utfordring å nå konsesjonskrav m.h.t. rensing av fosfor ved både Fallet og Korsen renseanlegg. Det er for øvrig ikke registrert vesentlige driftsmessige avvik. 8

34 Innsamling og behandling av slam fra private slamanlegg (F 354) økte inntekter med 2 tusen Det er en mindreinntekt på 383 tusen innen sektoren knyttet til manglende tømming av private anlegg i Det anvendes 385 tusen av bundet driftsfond for å kompensere for inntektssvikten. Ingen endring. Tjenestene synes i hovedsak å fungere godt. Kommunen mottar få klager. Inntektene til Renovasjon (F 355 og 357) øker med 2 tusen Økte inntekter med 52 tusen og økte avsetninger med 50 tusen. Ingen endring. Tjenestene synes i hovedsak å fungere godt. Kommunen mottar få klager. Feietjenesten (F 338) ingen endring. Tjenestene synes i hovedsak å fungere godt. Kommunen mottar få klager. 9

35 3.3 Sentraladministrasjonens driftsbudsjett Sentraladministrasjonens budsjett økes med 388 tusen. Reduserte utgifter til drift av politiske organ og administrasjon med netto 171 tusen, hovedsakelig grunnet vakanser. Økte fellesutgifter, først og fremst økt premieavvik under funksjon 170 og tilsvarende reduserte pensjonskostnader under funksjon 180 og økt lønnsavavsetting som følge av lønnsoppgjøret med til sammen netto 745 tusen. Økte utgifter innenfor barnehagesektoren med 110 tusen og økte kostnader i grunnskolen som følge av annullering av innsparingstiltak med 131 tusen. Beløp i kroner Tekst Vedr funksjon Inntekt øker/ utgift minker Utgift øker/ inntekt minker Politikk og administrasjon: Reduserte driftsutgifter til administrasjon Eiendomsforvaltningsutgifter Administrasjonslokaler Fellesutgifter (til fordeling): Premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Diverse fellesugifter Vedr tjenesteområder: Barnehage Undervisning Aktivisering eldre og funksjonshemmede Plansaksbehandling Tilrettelegging og bistand for næringslivet Kommunale veier Beredskap mot brann og ulykker Bibliotek VAR: Produksjon av vann 340 Distribusjon av vann Avløpsrensing 350 Pumpestasjoner og ledningsanlegg Tømming av slamavskillere, septiktanker Gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall Sum Sum endring

36 3.4 Endringer i rammene til driftsenhetene Driftsenhetenes budsjett økes med tusen. Netto mindreutgift og merinntekt innenfor VAR-området med tilsvarende bruk og avsetning til fond og reduserte kalkulatoriske rentekostnader under sentraladministrasjonens budsjett med 609 tusen. Den reelle endringen i budsjettrammen for driftsenhetene utgjør dermed en netto styrking med 639 tusen. Endringene fordeler seg slik: Netto driftsutgift, kroner Budsjett 2011 før justering Innsparing Reduksjon av ramme Till.bevilgn. Økning av ramme Budsjett 2011 etter justering Tekst Namdalseid skole Statland skole/ Stjerten barnehage Vangstunet barnehage Kultur og service Helse Sosialtjenesten Omsorg Namdalseid Omsorg Statland Kjøkken og vaskeri Eiendom og teknisk Sum Sum endring Korreksjon for VAR-utgifter Hovedårsaker til innsparing er: - Tilfeldig mindrebehov i hjemmetjenesten i omsorg Statland. Hovedårsaken til økte rammer er - Økte utgifter til leirskole, styrket tilbud barnehagebarn og redusert egenbetaling i SFO - Økt behov for spesialundervisning f.o.m. høsten Økt behov for brukerstyrt personlig assistent. - Merutgift til energi og kommunale avgifter.. - Reduserte husleieinntekter. Endringer i rammene pga lønnsvekst, pensjonssatser, vikarutgifter i forbindelse med sjukdom og svangerskap, kompetansetiltak og trygderefusjoner ivaretas ellers fortløpende gjennom justeringer mot sentraladministrasjonens budsjettposter for dette. Slike endringer påvirker normalt ikke den reelle rammen for aktivitet, og er dermed ikke gjenstand for politisk behandling. Det vises ellers til kapittel 4 11

37 4 Rapport for tjenesteområder i driftsbudsjettet 4.1 Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal Samkommene Så langt en kjenner til er det ingen vesentlige avvik. Det vises ellers til orientering om samkommunen som blir lagt frem i egen sak etter behandling i samkommunen. 4.2 Næringsutvikling Ingen vesentlige avvik. 4.3 Boligpolitikk Ingen vesentlige avvik. 4.4 Bærekraftig utvikling og miljø Ingen vesentlige avvik. 4.5 Planlegging og regulering Ingen vesentlige avvik. 4.6 Politikk, administrasjon og fellesutgifter Det settes av 130 tusen til prosessen med rekruttering av rådmann. Avsetning til lønnsvekst økes med 400 tusen som følge av resultatet av at mellomoppgjøret ble ca 1 prosent høyere enn anslått i statsbudsjettet. 4.7 Organisasjonsutvikling Det er gjennomført en prosess for å sette på plass ny organisering innenfor helse- og omsorgssektoren. Prosessen er fullført med bred deltakelse fra ansatte. Ny organisering effektueres i løpet av sommeren etter at nødvendige tilsettinger er gjennomført Arbeidsmiljø Organisasjonen har vært preget av rådmannsskiftet. Dette har vært særlig merkbart på ledernivå og i sentraladministrasjonen. Situasjonen har medført redusert kapasitet til gjennomføring av utrednings- og utviklingsoppgaver. 12

38 Utvikling av sykefraværet fordelt på fraværsart kv kv kv kv kv Egenmeldt 0,9 % 1,3 % 0,9 % 0,4 % 0,7 % 0,9 % 1-3 d 0,0 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 4-16 d 0,9 % 1,4 % 0,5 % 0,5 % 0,7 % 1,0 % d 2,4 % 4,5 % 2,8 % 3,3 % 1,5 % 2,9 % over 57 d 6,0 % 4,9 % 7,0 % 5,4 % 6,7 % 7,2 % Totalt 10,2 % 12,2 % 11,3 % 9,7 % 9,6 % 12,0 % Sykefraværet øker i kommunen. Første kvartal 2011 har hatt svært høyt fravær og ligger omtrent på nivå med fjoråret. Det er normalt at første kvartal har høyt sykefravær, men nivået er urovekkende høyt. Fraværet var størst ved Eiendom og teknisk og Omsorg Namdalseid. Det var unormalt høyt sykefravær i sentraladministrasjonen Tiltak for kompetanseheving Planlagt kursing for deltidspersonell brann blir ikke gjennomført i 2011 pga manglende tilbud. Ledige budsjettmidler som følge av dette disponeres inntil videre på udisponert post. Ansatte har satt i gang flere gode kompetansehevingstiltak for egen regning, tiltak som havnet på uprioritert liste i budsjettet. 4.8 Kultur og service Ingen vesentlig avvik. Oppussing av Ungdoms- og eldresenteret er gjennomført. Komplettering av møbler/utstyr vil bli gjort i samarbeid med styret i senteret. Kulturuka ble gjennomført som to arrangement på hhv Namdalseid og Statland. Framtidig innhold og organisering avklares vår På grunn av reduserte inntekter fra fylkeskommunen knyttet til Den kulturelle skolesekken, kan det bli aktuelt å nedjustere den lokale aktiviteten noe. Namdalseid får ikke tildelt omsøkte midler fra kulturskolerådet. Nytt telefonsystem er tatt i bruk, noe som vil gi brukerne økt brukervennlighet. Innføring av ny versjon av biblioteksystemet MikroMarc3 er prioritert gjennomført da også de andre Namdalskommunene innførte dette, noe som medførte reduserte utgifter til kursing og opplæring. Økt utgift dekkes delvis gjennom eget budsjett og økt ramme på kr 11 tusen. Ung sommeridyll gjennomføres som en del av Sommeridyllarrangementet. Ungdomsrådet gir finansiell støtte på 8 tusen. Det kan bli aktuelt å lyse ut rektorstillingen i kulturskolen som helt fra starten av har vært fordelt med 30 % administrativ ledelse og 70 % utøvende aktivitet. For å gjøre denne stillingen mer attraktiv å søke på, er det ønskelig å øke administrasjonstiden til 50 %. Dette er det ikke funnet rom for gjennom budsjettrevisjonen. 13