Namdalseid kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid kommunestyre Møtested: Lissalen, Namdalseid Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det blir utdeling av nettbrett til medlemmene i kommunestyre med tilhørende opplæring. Orienterings- og drøftingssaker: Helsetunet status utbygging Status arbeidsmiljøprosjekt Region Namdal Midtre Namdal samkommune Statlandvassdraget - status Folkevalgtopplæring - etter lunsj Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik Fung. rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 55/13 RS 14/13 RS 15/13 PS 56/13 PS 57/13 PS 58/13 PS 59/13 PS 60/13 PS 61/13 Innhold Referatsaker Skoleskyss og bestillingstransport Rundskriv F endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Konstituering av rådmann Regnskapsrapport 2. tertial 2013 med justering av årsbudsjettet Justering av investeringsbudsjett 2013, utbygging strandsonen på Statland m.m. Søknad fra Namdalseid idrettslag om tilskudd til tråkkemaskin Selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter IKS Namdalseid Ungdomsråd - Endring av vedtekter PS 62/13 Lovfesting av medvirkningsordning for ungdom - uttalelse PS 63/13 Løsning for rekruttering av ny rådmann - oppnevnelse av ad-hoc utvalg Lukket Side3

4 PS55/13Referatsaker RS14/13Skoleskyssogbestillingstransport RS15/13RundskrivF-04-13endringeriopplæringslovenogprivatskoleloven Side4

5 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Steinar Lyngstad Saksframlegg Konstitueringavrådmann Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 56/ Ordførers innstilling Assisterende rådmann Kjell Einvik konstitueres som rådmann i Namdalseid kommune fra og med og fram til ny rådmann har tiltrådt. Hjemmel for vedtaket er: Side5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Det vises til vedtak i kommunestyremøte hvor sluttavtale mellom rådmann Lars- Erik Moxness og Namdalseid kommune enstemmig ble godkjent. Av avtalen fremgår at rådmann Lars-Erik Moxness fratrer umiddelbart fra det tidspunkt sluttavtalen er underskrevet av begge parter. Dette ble gjort og fra denne dag har assisterende rådmann Kjell Einvik vært fungerende rådmann. Det vises til egen sak hva angår løsning for tilsetting av rådmann. Vurdering Det er nødvendig å konstituere rådmann fra og fram til ny rådmann har tiltrådt. Side6

7 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Regnskapsrapport 2. tertial 2013 med justering av årsbudsjettet Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 50/ Namdalseid kommunestyre 57/ Rådmannens innstilling 1. Vedlagte regnskapsrapport datert med justering av årsbudsjett for 2013 godkjennes. 2. Sum fordelt til drift i opprinnelig budsjett 2013 i Budsjettskjema 1A og 1B er kr ,- 3. Det foretas følgende endringer i driftsbudsjettet for 2013 (beløp i kroner) Tekst Oppr. budsjett 2013 Revidert budsjett pr. 22/10 Endring justering 2. tertial Revidert budsjett 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekn. av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Side7

8 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt på drift Regnskapsresultat Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven (LOV ) Kommunens økonomireglement Behandling i Namdalseid formannskap Ingen nye forslag til innstillingen. Innstilling i Namdalseid formannskap Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Side8

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Regnskapsrapport 2. tertial Saksopplysninger Kommunestyret vedtar budsjett i henhold til gjeldene lover, forskrifter og kommunens økonomireglement. Driftsbudsjettet vedtas med fellesinntekter, fellesutgifter, bruk og avsetning av fond, samt overføring til investeringsregnskapet. Denne oppstillingen uttrykkes i budsjettskjema 1A og budsjettskjema 1B, som er en del av kommunestyrets budsjettvedtak. I opprinnelig budsjett 2013 som ble vedtatt i K-sak 74/12 er det en feil i sum fordelt til drift. Grunnen til dette skyldes en inkurie ved overføring fra økonomisystemet til budsjettdokumentet. Riktig sum fordelt til drift i budsjettskjema 1A skal være kr ,- men i saksfremlegget står det kr ,-. Alle bakenforliggende summer, det vil si frie disponible inntekter, netto finansutgifter, netto avsetninger samt overføring til investeringsregnskapet er riktig. Detaljert driftsbudsjett er i balanse og bygger på den riktige rammen. På bakgrunn av dette fremmes det i forslag til vedtak en presisering av riktig sum fordelt til drift i opprinnelig budsjett. For øvrig vises til vedlagte rapport. Vurdering Justering av årsbudsjettet vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Kommunestyret vedtar økonomiske endringer på overordnet nivå, dvs på det nivået som framgår av budsjettrapportens kapittel 3, side 5. Kommunestyret står samtidig fritt til å legge føringer gjennom konkrete vedtak. Evt endringer av driftsopplegget i forhold til det som er beskrevet i regnskapsrapporten må fremmes som forslag med angivelse av kostnad, økonomisk konsekvens, samt inndekning. Fordeling på tjenestefunksjoner, jfr rapportens kapittel 3, side 6 8, fastsettes av formannskapet. Dette skjer før kommunestyrets sluttbehandling, og med forbehold om at kommunestyrets endelige vedtak endrer forutsetningene. Dersom kommunestyrets vedtak endrer forutsetningene for formannskapets fordelingsvedtak, vil endringer som berører budsjettrammene for tjenestefunksjoner bli innarbeidet av administrasjonen ihht kommunestyrets vedtak. Forslaget til justering legger opp til at planlagt virksomhet gjennomføres. Det justeres for kjente avvik, endringer i forutsetninger og uforutsette hendelser innenfor rammen av et forsvarlig økonomisk opplegg. Side9

10 NAMDALSEID KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 2. TERTIAL 2013 MED JUSTERING AV ÅRSBUDSJETTET Rådmannens rapport med forslag til justering Side10

11 Innhold: 1 Formål 3 2 Økonomisk situasjon og andre forutsetninger for justeringen Betydelig svekket budsjettbalanse Fellesinntekter og fellesutgifter Uendrede pensjonsutgifter 4 3 Forslag til justering av driftsbudsjettet med kommentarer Endringer i frie inntekter, finansutgifter og avsetninger Endring i budsjettrammene for tjenestefunksjoner i driftsbudsjettet Sentraladministrasjonens driftsbudsjett Endringer i rammene til driftsenhetene 10 4 Rapport for tjenesteområder i driftsbudsjettet Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal Samkommune Næringsutvikling Boligpolitikk Bærekraftig utvikling og miljø Planlegging og regulering Politikk og administrasjon Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Kultur og service Barnehager Grunnskole, SFO og voksenopplæring Helse- og familie Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Eiendom og teknisk Kirken 17 5 Investeringsbudsjettet 17 6 Stillingshjemler 17 7 Endringer i avgifter og betalingssatser 17 8 Vedlegg og andre dokumenter 18 Side11 2

12 1 Formål Ihht økonomireglementet avgir administrasjonen 2 tertialrapporter pr og pr i tillegg til årsregnskap og årsmelding. Formålet med rapporten er å gi kommunestyret informasjon om virksomheten sammenlignet med vedtatt budsjett. Det legges hovedvekt på å redegjøre for endringer i forutsetninger og behov og avvik i forhold til planlagt drift. Dette gjelder både økonomiske forhold og tjenesteresultat. Rapporten bygger på en kartlegging av driftssituasjonen fra samtlige ledere. Rapporten skal også gi kommunestyret mulighet til å endre opplegget for driften, justere prioriteringene og evt. innarbeide nye behov som har oppstått. Mulighetene for å endre prioritering er små ved utgangen av 2. tertial. Rådmannen fremmer forslag til justering av budsjettet gjennom rapportens kapittel 3. Forslaget tar utgangspunkt i de prioriteringene som kommunestyret gjorde ved siste justering i juni 2013, og er ellers basert på kjente endringer i rammevilkårene. 2 Økonomisk situasjon og andre forutsetninger for justeringen. 2.1 Betydelig svekket budsjettbalanse. Budsjettbalansen svekkes med tusen. Budsjettet salderes mot disposisjonsfondet, det vil si at en foreslår at den reduserte budsjettbalansen dekkes inn ved bruk av disposisjonsfondet. Ved første budsjettjustering i år ble budsjettbalansen svekket med tusen. Rammen for drift økes med tusen netto. Med en betydelig svekket budsjettbalanse mener en det er behov for å balansere tjenestetilbud og drift til et nivå som på sikt er bærekraftig. Det er nødvendig for å kunne håndtere økt finansiell risiko og bygge opp en tilfredsstillende økonomisk reserve. For å kunne betjene økte rente- og avdragsutgifter fra de store investeringene som gjennomføres i planperioden vil det være en forutsetning. Kommunen har hittil i 2013 brukt vesentlig mer på drift enn det en har inntekter til. Dette er saldert med midler tidligere avsatt på disposisjonsfond. Dersom driftskostnadene fortsetter på samme nivå vil disposisjonsfondet være oppbrukt i løpet av Handlingsrom og muligheten for fleksibilitet vil da være helt borte. Rådmannen frarår på denne bakgrunn ytterligere tilleggsbevilgninger, spesielt til tiltak av mer varig karakter. 2.2 Fellesinntekter og fellesutgifter Fellesinntektene fra skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd økes med netto 196 tusen. Side12 3

13 Skatt og eiendomsskatt Økt skatteinntekt med 310 tusen og redusert eiendomsskatt med 260 tusen. Redusert eiendomsskatt skyldes i hovedsak nye estimat etter at takstene og klagebehandlingen er ferdig. Rammetilskudd og inntektsutjevning Inntektsutjevningen øker med 146 tusen. Renter og avdrag Markedsrenten har utviklet seg omtrent som forutsatt. En vil likevel nevne at det er en vedvarende uro i finansmarkedet. Dette henger sammen med uroen i det internasjonale finansmarkedet knyttet til gjeldskrise og politisk ustabilitet. Forholdene innen eurosonen er de som i størst grad påvirker markedene som kommunen er eksponert mot. Kommunen har mesteparten av sin låneportefølje på flytende renteavtaler. Kommunen måtte av likviditetsmessige hensyn foreta årets låneopptak medio mai, noe som er tidligere enn det som har vært vanlig de siste årene. I tillegg har kommunestyret vedtatt endringer i året i investeringsbudsjettet som innebærer økt låneopptak som ble gjennomført medio oktober då. Det ble tatt opp et lån på 23,828 mill i mai og et lån på 16,796 mill i oktober. Begge lånene med to års fastrente på henholdsvis 2,16% og 2,40%. En har vurdert om en skal binde større deler av lånemassen til fastrenteavtaler. Konklusjonen har vært at en mener det beste opplegget er fortsatt å ha mesteparten på flytende avtaler. Det er ikke sannsynlig at denne gunstige situasjonen med lav rente vil vare ved. Hvis en velger å binde renten må en ta kostnaden med et høyere rentenivå umiddelbart. Hvis en velger å la de flytende renteavtalene gå vil en få konsekvensene av rentestigning noe seinere, men en bør i alle tilfelle forvente en høyere rentekostnad i framtiden. Det er presserende at kommunen tilpasser driftsopplegget slik at en kan møte en økt rentekostnad. Denne utfordringen vil forsterke seg etter hvert som en gjennomfører store lånefinansierte innvesteringer. NIBOR renten som kommunens renteavtaler er knyttet til, både på innskudds- og lånesiden, har variert en del i løpet av de to siste kvartal med en svakt fallende tendens. Det forventes økte renteutgifter på kommunale lån med 505 tusen og uendrede renteinntekter. De økte renteutgiftene skyldes tidligere og større låneopptak enn forutsatt samt konvertering av lån fra Kommunehuset AS i forbindelse med kjøpet av eiendommen. Midler tilhørende bundne fond godskrives med renter men her er det ingen avvik. Det er tatt hensyn til at VAR-fondene skal godskrives med renter. 2.3 Uendrede pensjonsutgifter Endelige estimat fra pensjonsleverandør viser lavere utgifter til pensjon og en lavere inntekt fra premieavvik. Dette er forhold som ikke er innarbeidet i budsjettjusteringen. Hvis dette medfører betydelige endringer i netto pensjonskostnader vil en komme tilbake til dette senere. Side13 4

14 3 Forslag til justering av driftsbudsjettet med kommentarer 3.1 Endringer i frie inntekter, finansutgifter og avsetninger Oversikt over felleinntekter, fellesutgifter og finanstransaksjoner (Budsjettskjema 1 A) Beløp i kroner Tekst Oppr. budsjett 2013 Revidert budsjett pr. 22/10 Endring justering 2. tertial Revidert budsjett 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekn. av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt på drift Regnskapsresultat Side14 5

15 3.2 Endring i budsjettrammene for tjenestefunksjoner i driftsbudsjettet Det vises til oversiktstabellen i vedlegg 1 som redegjør for endringer. Rammen for politisk styring og kontrollorgan (F 100) økes med 26 tusen Rammen for kontroll og revisjon (F 110) økes med 17 tusen Rammen for administrasjon (F 120) økes med 288 tusen Inndekking av innsparingskrav, økte lønnskostnader, vakanser og redusert tjenestekjøp. Rammen for forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen (F 121) økes med 8 tusen Rammen for administrasjonslokaler (F 130) reduseres med tusen Økt internhusleie grunnet kjøp av kommunehuset. Effekten annulleres i hovedsak grunnet mindre utgifter til ekstern husleie samt økte rente og avdragsutgifter. Rammen for fellesutgifter (F 180) økes med 18 tusen Rammen for interne fellesutgifter (F 190) reduseres med 38 tusen Rammen for førskolen (F 201) økes med 33 tusen Rammen for grunnskolen (F 202) reduseres med 402 tusen Reduserte fastlønnsutgifter og redusert tjenestekjøp samt reduserte driftsutgifter. Rammen for styrket tilbud til førskolebarn (F 211) økes med 14 tusen Rammen for voksenopplæring (F 213) reduseres med 208 tusen Økt statstilskudd og mindre etterspørsel Rammen for SFO (F 215) reduseres med 23 tusen Rammen for førskolelokaler og skyss (F 221) reduseres med 115 tusen Feilbudsjettering. Rammen for skolelokaler (F 222) økes med 126 tusen Økte utgifter til drift og vedlikehold. Rammen for skoleskyss (F 223) økes med 48 tusen Rammen for aktivitetstilbud for barn og unge (F 231) reduseres med 10 tusen. Rammen for forebygging, skole og helsestasjonstjeneste (F 232) økes med 18 tusen Rammen for annet forebyggende helsearbeid (F 233) holdes uendret. Rammen for tiltak for eldre og funksjonshemmede (F 234) økes med 106 tusen Grunnet etterslep på lønnsutgifter støttekontakter, samt reduserte salgsinntekter ved dagsenteret pga fravær. Side15 6

16 Rammen for legetjeneste, fysioterapitjeneste og psykiatri (F 241) reduseres med 36 tusen Gjort flere tilpasninger, men hovedårsaken ligger i midlertidige vakanser ved legetjenesten og fysioterapitjenesten. Rammen for veiledning og sosialt forebyggende arbeid (242) holdes uendret Rammen for pleie og omsorgstjenestene (F 253 og 254) økes med tusen Omsorgstjenestene har hatt store utfordringer også i 2. tertial 2013 med ressurskrevende tjenester. Dette har medført et relativt stort økonomisk overforbruk, stort press på ansatte, økt sykefravær, mye bruk av ekstravakter, forskjøvet arbeidstid, overtid og noen brudd på arbeidsmiljøloven. Merforbruk er i hovedsak knyttet til variabel lønn, kjøp av institusjonsplasser i andre kommuner og kjøp av tjenester fra vikarbyrå Rammen for medfinansiering, somatiske pasienter (F 255) holdes uendret Så langt i år kan det se ut som at rammen for kommunal medfinansiering av somatiske pasienter i sykehus er tilstrekkelig for Namdalseid kommune. Rammen for akutthjelp, helse og omsorgstjenesten (F 256) holdes uendret Så langt ser det ut som at rammen for betaling for utskrivningsklare pasienter er tilstrekkelig. Rammen for institusjonslokaler (F 261) økes med 277 tusen. Økte eiendomsavgifter, energi og teknisk service. Rammen for kommunalt disponerte boliger (F265) økes med 336 tusen Svikt i husleieinntektene. Rammen for økonomisk sosialhjelp (F 281) holdes uendret Rammen for fysisk tilrettelegging og planlegging (F 301, 302 og 303) økes med 205 tusen Reduserte gebyrinntekter. Rammen for boligbygging og bomiljøtiltak (F 315) reduseres med 12 tusen Rammen for tilrettelegging og bistand til næringslivet (F 325) økes med 118 tusen Kjøp av tjenester samt feilbudsjettering. Ramme for kommunale veier og trafikksikkerhetstiltak (F 332) reduseres med 194 tusen. Redusert egenaktivitet. Ramme for bibliotek (F370) reduseres med 78 tusen Reduserte internkostnader og redusert vikarbehov samt ramme for innkjøp av medier. Rammen for Musikk- og kulturskolen (F 383) reduseres med 10 tusen. Rammen for Andre kulturaktiviteter (F 385) reduseres med 37 tusen Redusert internkostnader samt redusert ramme for kjøp av tjenester Side16 7

17 Rammen for skatt på inntekt og formue (F 800) reduseres med 50 tusen Det vises til kapittel 2 Rammen for rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd ( F 840) reduseres med 146 tusen. Det vises til kapittel 2 Rammen for renter (F 870) øket med 884 tusen. Det vises til kapittel 2 Rammen for interne finanstransaksjoner (F 880) reduseres med tusen Salderingen av budsjettrevisjon med økt bruk av disposisjonsfondet VAR-området, selvkost Rammen for vannforsyningen (F 340 og 345) økes med 242 tusen. Økte utgifter til tjenestekjøp i forbindelse med klassering av damanlegg samt økte lønnskostnader i forbindelse med ledningsbrudd. Rammen for avløpssektoren (F 350 og 353) økes med 24 tusen. Rammen for innsamling og behandling av slam fra private slamanlegg (F 354) økes med 102 tusen Redusert bruk av bundet fond. Rammene for renovasjon (F 355 og F357) reduseres med 90 tusen. Økt bruk av bundet fond. 3.3 Sentraladministrasjonens driftsbudsjett Sentraladministrasjonens budsjett reduseres med 210 tusen. Budsjetterte vakanser basert på erfaring fra tidligere år, til sammen 400 tusen inkludert pensjon og arbeidsgiveravgift er inndekket i forslaget til revidert budsjett. Inndekking av innsparingskrav innen rådmannens ansvar med 364 tusen samt økte lønnskostnader er viktigste forklaring på økt ramme. Side17 8

18 Beløp i kroner Vedr funksjon Inntekt øker/ utgift minker Utgift øker/ inntekt minker Tekst Fellesutgifter (til fordeling): Annullering av vakanse Politikk og administrasjon: Økte utgifter til politisk virksomhet Økte driftsutgifter til administrasjon Revisjon og kontroll Forvaltningsutgifter eiendomsforvaltningen Reduserte utgifter til administrasjonslokaler Vedr tjenesteområder: Barnehage Undervisning Styrket tilbud førskolebarn Voksenopplæring Førskolelokaler Skoleskyss Kommunalt disponerte boliger Plan- og byggesaksbehandling Tilrettelegging og bistand for næringslivet Kommunale veier Bibliotek Andre kulturaktiviteter VAR: Distribusjon av vann Avløp Tømming av slamavskillere Gjennvinning og sluttbehandling av avfall Sum Side18 9

19 3.4 Endringer i rammene til driftsenhetene Driftsenhetenes budsjett økes med tusen. Endringene fordeler seg slik: Netto driftsutgift, kroner Budsjett 2013 før justering Innsparing Reduksjon av ramme Till.bevilgn. Økning av ramme Budsjett 2013 etter justering Tekst Namdalseid skole Statland skole/ Stjerten barnehage Vangstunet barnehage Kultur og service Helse og familie Sosialtjenesten Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Eiendom og teknisk Sum Sum endring Hovedårsaken til reduserte rammer er: - Namdalseid skole. Reduserte fastlønnsutgifter SFO pga. redusert åpningtid og redusert lønnsutgifter midlertidig stilling pga mindre behov. Motsatt virker redusert foreldrebetaling på 45 tusen i SFO. - Statland skole og Stjerten barnehage. I hovedsak skyldes innsparingen reduserte fastlønnsutgifter. - Vangstunet barnehage: Reduserte fastlønnsutgifter. - Kultur og service. Reduserte kostnader til tjenestekjøp. - Reduserte lønnsutgifter på Kløvertunet grunnet mindre behov enn forutsatt i budsjett. Hovedårsaken til økte rammer er: - Institusjonsbaserte tjenester har betydelig behov for økt bemanning grunnet økte behov. - Økte lønnskostnader på kjøkkenet. - Hjemmebaserte tjenester har betydelig behov for økt bemanning grunnet økte behov. - Eiendom og teknisk. Reduserte husleieinntekter. Endringer i rammene pga lønnsvekst, pensjonssatser, vikarutgifter i forbindelse med sjukdom og svangerskap, kompetansetiltak og trygderefusjoner er ivaretatt gjennom justeringer mot sentraladministrasjonens budsjettposter for dette. Slike endringer påvirker normalt ikke den reelle rammen for aktivitet, og er dermed ikke gjenstand for politisk behandling. Det vises ellers til kapittel 4 Side19 10

20 4 Rapport for tjenesteområder i driftsbudsjettet 4.1 Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal Samkommune Det er økt behov for barnevernstiltak i kommunen. Tiltakene dekkes av den enkelte kommune. Kostnadene med dette vil hovedsakelig påløpe fra Barnevernstjenesten er nå i ferd med å få kontroll med avvik påpekt etter tilsyn. For de øvrige samarbeidstjenestene er det ingen vesentlige avvik 4.2 Næringsutvikling Utbygging av boliger/fritidsboliger i strandsonen på Statland går etter planen. Løsning for vannforsyning til settefiskanlegget ble endret i forhold til plan vedtatt av kommunestyret i februar. Dette medførte økte investeringer for kommunen, men reduserer framtidige kostnader. Utbygging av småbåthavn/gjestehavn er planlagt gjennomført vinteren Engasjert bistand i kraftutbyggingsprosjektet på Statland er videreført. Det er lyst ut etter samarbeidspartner som også skal bidra til lokal næringsutvikling på Statland som en del av prosjektet. 4.3 Boligpolitikk Nye leiligheter og avlastningsboliger ved Kløvertunet ble ferdigstilt og tatt i bruk i august/september Bærekraftig utvikling og miljø Det har ikke vært kapasitet til å følge opp målsettingen i budsjettet om resertifisering for miljøledelse etter ISO Kommunen mistet sertifiseringen i Satsningsområdene energi, avfall, innkjøp og areal er heller ikke fulgt opp i så stor grad som ønskelig, av samme årsak. 4.5 Planlegging og regulering Det har ikke vært kapasitet til å følge opp og gjennomføre arbeidet med kommuneplanen. 4.6 Politikk og administrasjon Administrasjonen er på etterskudd med oppfølging av politiske vedtak på grunn av manglende kapasitet. Innføring av generell eiendomsskatt krever fortsatt en del ekstra ressurser i administrasjonen. Sentralbord samt lønn og regnskap er etablert som samarbeidsordninger innenfor samkommunen. Sentralbordtjenesten leveres av Namdalseid kommune. Tjenestebeskrivelsen for lønn og regnskap er ikke ferdigstilt. Det er imidlertid klart at det blir liggende igjen «restfunksjoner» som er krevende å ha ressurser til når stillingsressursene blir sentralisert og rendyrket. Ellers ingen vesentlige avvik. Side20 11

21 4.7 Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Etter vedtak i kommunestyret i juni 2013 er stillingsressursen innenfor pleie og omsorg økt på fagarbeidernivået. Hensikten med dette er å redusere overtidsbruk og uønsket deltid. Tiltaket er iverksatt men det er for tidlig å registrere effekten av det. Stjerten og Vangstunet barnehager ble organisert under felles ledelse fra 1. august. Det er gjennomført endret organisering av vernetjenesten etter vedtak i arbeidsmiljøutvalget. Arbeidsmiljø og sykefravær IA-arbeidet er videreført som planlagt. Det er vedtatt overordnet HMS-plan for kommunen, som også tar opp elementer fra IA-arbeidet. Enhetene utarbeider en samordnet plan for IA og HMS for sin enhet. Denne planen skal ferdigstilles i løpet av høsten. Arbeidsmiljøprosjektet er videreført i perioden. Det settes av betydelige ressurser fra NAV Arbeidslivssenter for å bistå kommunen med å styrke arbeidsmiljøet og redusere sykefravær. Utvikling av sykefraværet fordelt på fraværsart kv 2. kv 3. kv 4.kv 1. kv 2. kv 3. kv Egenmeldt 1,0 % 0,8 % 0,4 % 1,1 % 1,3 % 0,6 % 0,5 % 1-3 d 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 4-16 d 1,2 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 1,3 % 0,7 % 1,2 % d 1,8 % 1,5 % 2,2 % 3,6 % 2,1 % 2,3 % 2,6 % over 57 d 4,4 % 4,6 % 4,0 % 4,9 % 5,7 % 8,2 % 6,8 % Totalt 8,5 % 8,0 % 7,6 % 10,5 % 10,5 % 11,9 % 11,1 % Sykefraværet i 2013 har vært stabilt høyt. Dette gjelder også 3. kvartal som normalt ligger vesentlig lavere enn de øvrige periodene. Høyest fravær finnes innen pleie og omsorg, barnehage og teknisk. Det er langtidsfraværet som dominerer. Kommunen har generelt svært lite korttidsfravær. Tiltak for kompetanseheving Enkelte tiltak er tatt ut etter reduksjon av opprinnelig budsjett i budsjettbehandlingen. Resten av tiltakene går som planlagt. Logopedutdanning er tatt inn. 4.8 Kultur og service Rammen reduseres med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, samt siste del av innsparingskravet. Innsparing på vikarutgifter, da nært samarbeid mellom bibliotek og servicekontor/sentralbord har gjort dette mulig i år. Ellers ingen vesentlige avvik. Side21 12

22 4.9 Barnehager Felles styrer for begge barnehagene er etablert fom 1. august Begge barnehagene fyller fom 1. august 2013 kravet til pedagognorm. Stjerten barnehage flyttet den ene avdelingen til et annet klasserom fom høst Arbeidet med lekeområdet ved Stjerten barnehage er igangsatt, og er planlagt ferdigstilt høst Dette inkluderer lukking av avvik fra tilsyn med lekeapparat. Det går med forholdsvis mye ressurser for å få gjennomført ferieavviklingen ved Stjerten barnehage. Det er gjennomført tilsyn med barnehager knyttet til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Oppfølging med lukking av tiltak er igangsatt. Dette arbeidet skjer i nær dialog med kommuneoverlegen. Samarbeidet med Bredtvet er gjennomført. Det er behov for oppfølging i egen kommune Grunnskole, SFO og voksenopplæring Netto innsparing skyldes i hovedsak reduserte lønnsutgifter, både faste og midlertidige, samt mindre kjøp av tjenester. Motsatt virket mindre refusjon fra andre kommuner og redusert foreldrebetaling ved Namdalseid skole. Både utgifter til PPT og skoleskyss økte. Oppfølging av rapport fra tilsyn knyttet til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er igangsatt. Det er gjennomført målinger av akkustikk i både barnehager og skoler. Det er behov for tiltak ved Vangstunet barnehage og i SFO ved Namdalseid skole. I tillegg er det foretatt målinger av soppsporer ved Namdalseid skole. Her er det ikke behov for tiltak. Planlagt målinger av støy og inneklima utsettes til 2014 pga. den økonomiske situasjonen. Lukking av avvik knyttet til gjennomført tilsyn med lekeapparatene i skolene er igangsatt og er planlagt gjennomført høst Arbeidet med lekeområdet ved Statland skole er igangsatt, og er planlagt ferdigstilt høst Logopedtjenesten knyttet til elever med spesialundervisning løses gjennom avtale med tidligere kommunal logoped. Innsparing knyttet til ledelsesressursen i barnehager og skoler ble iverksatt fom 1. aug Dette innebærer totalt reduksjon på 30 % stilling. Blant annet har skolene felles spesialpedagogisk koordinator. Ansvaret for Stjerten barnehage er overflyttet fra rektor Statland skole til styrer Vangstunet barnehage. Samarbeidet med Bredtvet avsluttet, men det er behov for kommunal oppfølging. Foreldrebetalingen i SFO (skolefritidsordningen) ved Namdalseid skole reduseres pga færre brukere enn antatt. Voksenopplæring Redusert ramme skyldes økt statstilskudd og mindre etterspørsel. Side22 13

23 4.11 Helse- og familie Økonomisk resultat for enheten viser et mindreforbruk/merinntekt på 607 tusen. Hovedårsakene til dette er presentert innenfor de ulike tjenestene nedenfor. Store endringer for tjenestene i forbindelse med utbygging Namdalseid helsetun. Alle tjenester innenfor enheten helse- og familie flyttet fra Namdalseid helsetun til kommunehuset i september/oktober Tjenestene er nå vel etablert på kommunehuset og tjenestene går som normalt. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Tjenesten går som planlagt. Merutgift på kr. 18 tusen er knyttet til innkjøp av influensavaksiner. Inntekter til dette er bokført på legetjenesten. Krise- og incestsenter Ingen endringer. Støttekontakt Etterslep på lønnsutgifter fra 2012 medfører en merutgift på 66 tusen. For øvrig ingen endringer. Avlastning Tjenestene går som planlagt. Ingen vesentlige endringer. Legetjenesten Fra september 2013 er det omsider fått på plass en ordning med 2 kommuneleger ved Namdalseid legekontor. Legekontoret flyttet i oktober inn i nyrenoverte lokaler ved kommunehuset. Små økonomiske korrigeringer medfører en merutgift på kr. 8 tusen. Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten har også flyttet fra Namdalseid helsetun til kommunehuset i løpet av september/oktober. Rehabiliteringstjenesten er nå godt etablert i store nyrenoverte lokaler sammen med LHL-trimmen i underetasjen på kommunehuset. På grunn av vannmangel er varmbading ved bassenget på Statland ikke iverksatt. Mye tyder på at dette ikke lar seg gjennomføre høsten For øvrig går tjenesten som planlagt. Frisklivstilbud Tjenesten frisklivstilbud er vel etablert. Kommunal fysioterapeut har fått lokaler på kommunehuset (ved NAV). Det er iverksatt mange aktivitetstiltak, herunder trimgrupper, trening for ansatte, bra-matkurs, forebyggende hjemmebesøk til eldre mv. Tjenesten arbeider meget godt med det forebyggende helsearbeidet overfor ulike brukergrupper i befolkningen. Side23 14

24 Tilbud til personer med rusproblemer Tilskudd til ruskoordinator opphørte fra og stilling som ruskoordinator opphørte. Namdalseid kommune søkte og fikk fra oktober 2013 tilskudd til etablering av SLTkoordinator (Samordning for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet). Stillingen er nå besatt og underlagt tjenesten rus- og psykisk helsetjeneste. SLT-koordinatoren vil videreføre det rusforebyggende arbeidet i kommunen, samt i samarbeid med politi, NAV, helsetjenesten, skoler og barnehager drive forebyggende arbeid mot rus og kriminalitet. Psykisk helsetjeneste Tjenestene går som planlagt. Ingen vesentlige avvik (se for øvrig tjenesten tilbud til personer med rusproblemer). Kløvertun Nye leiligheter og avlastningsboliger ble ferdigstilt og tatt i bruk i august/september Kløvertun bofellesskap består nå av 4 omsorgsboliger og 2 avlastningsboliger. Tjenesten fungerer bra og beboerne har funnet seg godt til rette. Etter innflytting viser det seg at hjelpebehovet ikke er så stort som forventet og tjenesten viser et mindreforbruk på 624 tusen. Det forventes et økt behov for tjenester fra Storparten av dette dekkes av tilskudd til ressurskrevende tjenester. Kreftomsorg Tjenesten går som planlagt. Namdalseid kommune har sammen med Flatanger kommune mottatt tilskudd til etablering av felles kreftkoordinator. Løsninger for dette er under planlegging og vil bli iverksatt Dette vil gi et bedre tjenestetilbud for brukere på Namdalseid til en lavere kostnad enn i dag Institusjonsbaserte tjenester Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Tjenesten har hatt store utfordringer også i 2. tertial 2013 med ressurskrevende tjenester. Dette har medført et relativt stort økonomisk overforbruk, stort press på ansatte, økt sykefravær, mye bruk av ekstravakter, forskjøvet arbeidstid, overtid og noen brudd på arbeidsmiljøloven. Situasjonen ser nå ut til å ha bedret seg og det meste av ekstravakter og bruk av overtid er fjernet. Skjermet enhet flyttet ut fra eksisterende lokaler og inn i nye lokaler i brakkerigg fra oktober En forventer at dette går bra for brukere og ansatte, men er forberedt på bruk av noe ekstra personell i en overgangsfase. Tjenesten tilføres tusen for å dekke merforbruk som nevnt overfor. Side24 15

25 Kjøkken og kantinedrift Også innenfor kjøkken og kantinedrift har det vært utfordringer knyttet til høyt sykefravær og mangel på personell. I tillegg har viktig utstyr ved kjøkkenet gått i stykker noe som har medført tunge arbeidsprosesser og forsinkelser. Ny koketopp er bestilt og blir forhåpentligvis installert i løpet av kort tid. Kjøkkenet har i tillegg hatt tilsyn fra Mattilsynet. For å få lukket avvik etter dette tilsynet må det investeres i IKT-fagsystem kjøkken (bl.a. for merking av mat, varedeklarasjoner og næringsinnhold) og blåsekjøler/fryser for hurtig nedkjøling/frysing av matvarer. Tjenesten tilføres 199 tusen i driftsmidler, samt 150 tusen til investeringer. Vaskeridrift Drift i kommunal regi opphører fra Vaskeriet stenges og kommunen går over til kjøp av tjenester fra MN-vekst/Flatanger vaskeri. Det er funnet alternative løsninger for ansatte og personer på arbeidstrening ved vaskeriet. Det forventes ingen endringer i økonomisk resultat for tjenesten Hjemmebaserte tjenester Dagsenter På grunn av fravær har det vært redusert tilbud ved dagsenteret i 2. tertial. Løsninger er nå på plass og det er normaldrift ved dagsenteret igjen. Hjemmehjelp og praktisk bistand Tjenesten har i 2. tertial vært preget av vakanser og sykefravær noe som har medført utfordringer for driften. Alle brukere har fått sine tjenester, men tjenestene har blitt gitt av mange forskjellige vikarer. Tjenesten viser et mindreforbruk på 67 tusen i hovedsak grunnet vakanser. Hjemmesykepleie Som en konsekvens av overbelegg i institusjon og brukere med store hjelpebehov hos hjemmeboende har trykket i hjemmebaserte tjenester vært høyt i 2. tertial. Innenfor hjemmesykepleien har en da seg nødt til å sette inn ekstrabemanning hele døgnet på enkeltbrukere med store hjelpebehov. Dette har medført at det også i hjemmesykepleien har vært utstrakt bruk av ekstravakter, overtid og forskjøvet arbeidstid. Ved enkelte tilfeller har en også sett seg nødt til å bryte arbeidsmiljøloven gjennom bruk av doble vakter og for kort hviletid mellom vaktene. Dette har medført stor belastning for ansatte som virkelig har stått på og gjort en fantastisk innsats, men også vesentlige merutgifter knyttet til variable lønnsutgifter. Enkelte brukere i hjemmebaserte tjenester har så pass mye tjenester at det utløser tilskudd ressurskrevende tjenester, men dekker langt fra opp de merutgifter hjemmesykepleien har hatt totalt sett. Situasjonen er noe bedret nå og bruk av ekstravakter og overtid mv er redusert betraktelig. Merforbruk i tjenesten på 794 tusen. Side25 16

26 4.14 Eiendom og teknisk Samferdsel Tjenesten er hovedsakelig basert på kjøp av tjenester. Det er gjort vedtak om at denne modellen videreføres. Brannvern Tilsyn har avdekket enkelte avvik i brannberedskapen på såkalte 13-bygg. Dette er bygninger som er definert som spesielle brannobjekt. Kommunen må regne med kostnader for å rette opp dette framover i tid. Ellers ingen vesentlige avvik. Bygningsdrift Kommunehuset er betydelig oppgradert i forbindelse med midlertidig flytting av helsetjenester fra Helsetunet. Betydelige personressurser er satt inn på prosjekt. Dette gjelder særlig renoveringen av underetasjen i kommunehuset. Dette har medført redusert kapasitet til løpende vedlikehold. Vann og avløp Det er brukt store ressurser på lekkasjesøk på vannledningsnettet på Namdalseid. Det er behov for bedre system for feilsøking. Det er gjennomført klassering av damanlegg. Klassering er basert på risikovurdering. Høyere klasse medfører økt krav til beredskapstiltak. Plan- og byggesak Det er vesentlig mindre aktivitet enn forutsatt i budsjettet, særlig på plansaker og delingssaker. Det er brukt betydelige ressurser på prosjekt Kirken Ingen endringer 5 Investeringsbudsjettet Det er ikke foreslått noen endringer i investeringsbudsjettet i forbindelse med 2. budsjettrevisjon. Behovet for endringer fremmes fortløpende gjennom året. 6 Stillingshjemler - Namdalseid skole, 49 %. Elever med ekstra behov. - Stjerten barnehage, 66,34 %. Flere barn utløser ny stilling som ped. leder. Redusert lederressurs. - Statland skole, - 19,3 %. Redusert lederressurs og tilpasninger til behov. - Vangstunet barnehage, 14 %. Lederressurs ift. Stjerten. - Helse og familie, %. Kløvertunet korr.ift behov. - Omsorg, 328 %. Utvidelse av faststillinger/redusert vikarinnleie/overtid. Ellers ingen vesentlige endringer 7 Endringer i avgifter og betalingssatser Ingen endringer Side26 17

27 8 Vedlegg og andre dokumenter Vedlegg 1: Endring i budsjettrammene for tjenestefunksjoner i driftsbudsjettet. Funksjonsrapport 2. tertial 2013 Vedlegg 1: Endring i budsjettrammene for tjenestefunksjoner i driftsbudsjettet. Funksjonsrapport 1. tertial 2013 Forslag til Budsjett Budsjett Justering justert Regnskap opprinnelig 22/10 2. tertial budsjett 2.tert POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER PREMIEAVVIK AMORTISERING AV TIDLIGERE ÅRS PREMIEAVVIK DIVERSE FELLESUTGIFTER INTERNE SERVICEENHETER FØRSKOLE GRUNNSKOLE STYRKET TILBUD TIL FØRSKOLEBARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER OG SKYSS SKOLELOKALER SKOLESKYSS AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE FOREBYGGING - SKOLE OG HELSESTASJONSTJENESTE ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER OVERFOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE DIAGNOSE, BEHANDLING, RE-/HABILITERING RÅD, VEILEDNING OG SOSIAL FOREBYGGENDE ARBEID TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN PLEIE, OMSORG, HJELP OG RE-/HABILITERING I INSTITUSJON KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TIL HJEMMEBOENDE MEDFINANSIERING, SOMATISKE PASIENTER AKUTTHJELP, HELSE OG OMSORGSTJENESTEN INSTITUSJONLOKALER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER ØKONOMISK SOSIALHJELP BISTAND TIL ETABLERING OG OPPRETTHOLDELSE AV BOLIG PLANSAKSBEHANDLING BYGGESAKSBEHANDLING OG EIERSEKSJONERING KART OG OPPMÅLING Side27 18

28 315 BOLIGBYGGING OG FYSISKE BOMILJØTILTAK TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING og LANDBRUKSBAS NÆRINGSUTVIKLING Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og parkering REKREASJON I TETTSTED FOREBYGGING AV BRANNER OG ANDRE ULYKKER BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O.L INNSAMLING AV FORBRUKSAVFALL GJENVINNING OG SLUTTBEHANDLING AV FORBRUKSAVFALL NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV BIBLIOTEK IDRETT KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG MUSIKK- OG KULTURSKOLER ANDRE KULTURAKTIVITETER OG UTGIFTER TIL KULTURBYGG DEN NORSKE KIRKE ANDRE RELIGIØSE FORMÅL SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE STATLIG RAMMETILSKUDD OG ØVRIGE GENERELLE STATSTILSKUDD MOTPOST AVSKRIVNINGER RENTER/UTBYTTE OG LÅN INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK/MINDREFORBRUK T O T A L T Andre dokumenter: - Intern, detaljert budsjettjustering i samsvar med rådmannens forslag. Side28 19

29 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Justering av investeringsbudsjett 2013, utbygging strandsonen på Statland m.m. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 51/ Namdalseid kommunestyre 58/ Rådmannens innstilling 1. Rammen for utbygging i strandsonen på Statland økes med kr ,- 2. Rammen for rassikringstiltak i Lisselva reduseres med kr ,- 3. Det bevilges en ramme for investering til utstyr på kjøkkenet ved Helsetunet på kr ,- 4. Tiltakene finansieres med økt overføring fra driftsbudsjettet med kr ,- og økt låneopptak med kr ,- Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven Kommunens Økonomireglement Behandling i Namdalseid formannskap Ingen nye forslag til innstillinga. Innstilling i Namdalseid formannskap Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Side29

30 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Budsjett og økonomiplan S Justering av Investeringsbudsjett 2013, utbygging sykeheimen m.m. Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Det er behov for å foreta endringer i investeringsbudsjett 2013 da en rekke forutsetninger for budsjettet er endret. Investeringsbudsjettet vedtas for budsjettåret og endringer i framdrift i enkelte prosjekt, endrede behov og nye opplysninger krever en justering av budsjettet. Utbygging i strandsonen på Statland er gjennomført med en annen løsning for vannforsyning til Namdal Settefisk AS enn det som var opprinnelig planlagt. Dette er formannskapet og kommunestyret orientert om tidligere. Endringene medfører økte investeringer fra opprinnelig budsjettert tusen til tusen inkl mva. Mva (som refunderes) for investeringen i opprusting av kommuneveien Sagvika Djupvika med 750 tusen er ikke tidligere budsjettert og prosjektet må økes tilsvarende. Tilskudd til gjestehavn i Sagvika på tusen kommer ikke til utbetaling i år og bevilgningen foreslås trukket fra gjeldende budsjett for rebevilgning neste år. Størrelsen på tilskuddet er avhengig av fylkeskommunalt tilskudd. Netto endring i årets investeringsbudsjett for prosjektene i strandsonen på Statland blir en økning på tusen. For prosjektet Rassikring i Lisselva er det satt av en ramme på tusen i gjeldende investeringsbudsjett i K-sak 52/13. Oppstart av prosjektet er noe forsinket og det antas at kommunens andel av kostnaden i år blir 400tusen. På bakgrunn av dette foreslås det at rammen for prosjektet reduseres med tusen for rebevilgning neste år. Koketopp på kjøkkenet ved Helsetunet er gammel og i dårlig forfatning. For tiden er tre av fire plater defekt og det er behov for å kjøpe ny for å få til en rasjonell tjenesteproduksjon og bedre arbeidsmiljø. På bakgrunn av dette fremmes det forslag om å kjøpe ny koketopp. Innfrysing av matvarer ved kjøkkenet er for dårlig. Dette gjelder mat som bringes ut til brukere og mat som fryses inn for bruk ved institusjon senere. Kjøkkenet har fått avvik fra mattilsynet fordi matvarer som skal benyttes etter innfrysing må hurtigfryses for å bli godkjent. Det må derfor innkjøpes blåsekjøler/fryser. Side30

31 Fra er det krav om merking når det gjelder varedeklarasjon og næringsinnhold i matvarer som leveres ut av institusjonskjøkken. Kjøkkenet ved Namdalseid helsetun har ikke utstyr for dette pr. i dag. Dette betyr at vi ikke kan produsere mat til hjemmeboende. Namdalseid har bedt om å få koble seg til Namsos sykeheim sitt system da dette er teknisk mulig og krever mindre investeringer og ikke minst arbeid. Dette er akseptert av Namsos kommune dersom Namdalseid kommune tar kostanden med oppgradering av programvaren til flerbrukersystem og tilpasser egne menyer til de oppskrifter som finnes ved Namsos sykehjem. Namsos kommune hadde en innsparing av driftskostnader på 5% etter innføring av kostdataprogrammet. Det forventes samme effekt ved Namdalseid helsetun. Samlet kostnad for disse tiltakene er anslått til 150 tusen. Vurdering De foreslåtte endringene i investeringsbudsjettet medfører en samlet økning i rammene på 320 tusen. Dette foreslås finansiert med økt overføring fra driftsbudsjettet, tilsvarende økt mvakompensasjon, med 64 tusen, og bruk av lån med 256 tusen. Det antas at en har ubrukte lånemidler til disposisjon som kan anvendes til formålet. Side31

32 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Søknad fra Namdalseid idrettslag om tilskudd til tråkkemaskin Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 52/ Namdalseid kommunestyre 59/ Rådmannens innstilling Namdalseid kommune bevilger kr ,- til Namdalseid idrettslag i engangsstøtte til innkjøp av tråkkemaskin. Søknad om ny låneavtale med kommunen imøtekommes ikke. Behandling i Namdalseid formannskap Rådmannen orienterte om følgende tillegg til innstillingen: Engangsstøtten finansieres over disposisjonsfondet. Forslag fra Tone Fossli, Sp.: Saken utsettes til neste møte og behandles sammen med budsjett Votering: Forslag fra Tone Fossli fikk 1 stemme. Rådmannens innstilling fikk 4 stemmer. Innstilling i Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling med tillegg enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Innstillingen lyder dermed: Namdalseid kommune bevilger kr ,- til Namdalseid idrettslag i engangsstøtte til innkjøp av tråkkemaskin. Søknad om ny låneavtale med kommunen imøtekommes ikke. Engangsstøtten finansieres over disposisjonsfondet. Side32

33 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om støtte til Tråkkemaskin og lån I Ny søknad med oversikt lånebelastning U Svar på søknad om tilskudd til innkjøp av tråkkemaskin Namdalseid idrettslag Namdalseid IL Namdalseid IL Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger I brev fra Namdalseid Idrettslag av 22. august, med korrigert søknad av 6. september 2013, søker idrettslaget om engangsstøtte til innkjøp av brukt tråkkemaskin med fres. I tillegg søker de om et 10 års serielån, med samme betingelser som byggelånet de ble innvilget i forbindelse med utbygging av kunstgressbanen ved Namdalseid idrettspark. Søknad om engangsstøtte til tråkkemaskin Idrettslaget skriver i søknaden at den gamle tråkkemaskinen fra 1989 har stått mye stille de sistevintrene pga. stadig behov for reparasjoner, noe som har ført til dårligere og mindre forutsigbart løypetilbud.idrettslaget beskriver videre at med en nyere tråkkemaskin med fres, vil dette unngås, og det vil gi gode og stabile forhold i skiløyper både ved skolen og i bygdeløypa. I tillegg vil tråkkemaskinen bli brukt i hoppbakken. Det planlegges å kjøpe en brukt tråkkemaskin til en kostnad på ca ,- inkl. mva. For å finansiere kjøpet av tråkkemaskina stiller idrettslaget med egenkapital på kr ,-. Dette inkluderer gavebrev, (der Namdalseid kommune ga et tilskudd på årets Gladag på kr. 5000,- til formålet), og salg av den gamle tråkkemaskina. Restfinansiering av tråkkemaskina tenkes slik: Søknad til Gjensidigestiftelsen om støtte (avklares i november) kr ,- Søknad om engangsstøtte til Namdalseid kommunekr ,- Søknad om spillemidler til prepareringsutstyr. Ikke alle som søker får tilskudd, NIL fikk avslag på søknad i vår. Resterende beløp tenkes lånefinansiert. Søknad om endret låneavtale til serielån Namdalseid idrettslag søker også om å få endret låneavtalen til et 10 års serielån, med samme betingelser som byggelånet de ble innvilget i forbindelse med utbygging av kunstgressbanen ved Namdalseid idrettspark. Lånebehovet avhenger av hvor mye ekstern støtte idrettslaget får. Hvis kommunen gir et tilskudd på kr ,- har idrettslaget et lånebehov på kr ,- i følge deres beregninger. Dette forutsetter at det ikke gis støtte hverken fra Gjensidigestiftelsen eller spillemidler. Evt. bidrag derifra vil redusere lånebehovet. Side33