FS-012/15 VEDTAK: Formannskapet støtter vedtaket i Livsløpskomiteen og legger Rådmannens saksutredningen ut på høring med høringsfrist ca. 1. juni.

Transkript

1 Vår ref.: 14/1044-3/GMB Arkivkode K2-B12 Deres ref. Dato HØRINGSDOKUMENT SKOLESTRUKTUR FS-012/15 VEDTAK: Formannskapet støtter vedtaket i Livsløpskomiteen og legger Rådmannens saksutredningen ut på høring med høringsfrist ca. 1. juni. Vedlegg: Elevstatistikk Romplan Rindal skole BAKGRUNN Kommunestyret vedtok i KS-sak 077/14 følgende 1. Rådmannen i Rindal kommune utarbeider et høringsdokument om skolestruktur som legges fram for Livsløpskomiteen 11. mars 2015 og formannskapet 12. mars Utredningen legges ut til høring med høringsfrist 8. juni Skolestruktur avgjøres i kommunestyret 24. juni Alternativer som bes utredet: Beholde dagens skolestruktur Slå sammen Øvre Rindal og Rindal skole med lokalisering ved Rindal skole fra høsten Det oppnevnes en arbeidsgruppe for barnets beste i tråd med barnekonvensjonens artikkel 3 og 12, med følgende selvstendige mandat: Arbeidsgruppen for barnets beste legger opp til en prosess som inviterer representanter for barn og unge ved skolene for å si sin mening om læringsmiljø og en eventuell strukturendring i skolen som ivaretar barnas interesser. Arbeidet legges fram til orientering sammen med utredningen 8. juni Følgende utredes også: Sammenslåing av Øvre Rindal barnehage og Rindal barnehage med lokalisering på Øvre Rindal barnehage for å frigjøre areal til Rindal skole hvis behovet for dette skulle oppstå. Side 1 av 12

2 Utreding av saken har vært gjort i et samarbeid mellom rektorene, skolefaglig ansvarlig, økonomisjef, teknisk avdeling og rådmann. VURDERING Læringsmiljø, både pedagogiske og sosiale forhold Et godt læringsmiljø for elevene er det aller viktigste for hvor god en skole oppleves. Da tenker en både på det psykososiale, det fysiske og det pedagogiske læringsmiljøet. Hvor liten en skole kan være før en kan konkludere med at den er for liten, finnes det ikke noe eksakt svar på. Det finnes gode og mindre gode skoler, og det gjelder både store og små skoler. Viktigere enn størrelsen er kvaliteten på arbeidet som gjøres. Så langt vi kan se finnes det ikke entydig forskning som sier noe om størrelse på skoler i forhold til læringsresultat og trivsel. I forslaget til ny privatskolelov ligger det inne at for å starte opp en privatskole må skolen ha et elevgrunnlag på minimum 30 elever. Prognosene viser at Øvre Rindal skole de fleste årene framover trolig vil ha et elevtall som er noe over 30. Det vil si at skolen vil ha et elevtall som er høyere enn det Kunnskapsdepartementet anser som et minimum for å unngå et for sårbart miljø. Noen generelle tanker om små versus større skoler uten å se spesielt på skolene i Rindal Fordeler med en liten skole: Tette bånd til foreldre og lokalmiljø Barna leker på tvers av alder og kjønn Eldre barn hjelper yngre, både i fag og leik En liten skole vil ha høyere voksentetthet og tettere oppfølging av den enkelte elev Fordeler med en større skole: Flere venner å velge mellom Flere på samme nivå faglig sett Et større fagmiljø for ansatte Lettere å dekke kompetanse i alle fag Bygningsmessige: undervisningsareal og garderobeforhold Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, utgitt av Helsedirektoratet 2014 sier følgende om areal ved skoler: «Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over.» Side 2 av 12

3 Klasserom: Totalt sett med de klasseromma som finnes ved Rindal skole og tilstøtende grupperom, er det nok areal til elevene. Men i enkelte år vil det være klasser som vil få det noe trangbodd. 26 elever er mange når det samtidig er 2 klasser med 24 elever (jfr. vedlegg med elevstatistikk) I 2016/17 vil det være 28 elever i 7. trinn med flere ulike spesialbehov, men dette skal vi ha ei god rom-plan på. De er tiltenkt et klasserom på 66 kvm + 3 tilstøtende grupperom (2 små og ett større) og en del bruk av mediatek. Slik det nå ser ut vil vi ikke få større klasser enn dette de nærmeste årene. Ventilasjonsanlegget på barnetrinnet ved Rindal skole ble oppgradert i 2014 og skal fungere etter gjeldende krav. Garderobeforhold: Garderobeforholdene i 1. etasje på barnetrinnet er trange. Det blir plass til alle elevene, men ansatte vil ikke lenger kunne bruke garderobeplass sammen med elevene. Arbeidsplasser for ansatte ved skolen: Begge skolene har over flere år hatt det for trangt i forhold til arealkravet for lærerarbeidsplasser. Det blir minst like «trangbodd» fram til 2019 ved en sammenslåing. Like ens har ikke Rindal skole gode garderobeforhold og arbeidsplasser for andre skoleansatte. Et alternativ kan være å sette opp brakker midlertidig for å dekke dette behovet. Kostnad på kjøp av f.eks. to brakker fra Letthus vil komme på Uteareal ved skolene Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, utgitt av Helsedirektoratet 2014 sier følgende om uteareal ved skoler: «Skolenes utearealer må være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Disse hensynene bør ivaretas allerede ved gjennomgang av reguleringsplan og valg av beliggenhet for skolen. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen. Alle elever må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 m2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca m2. Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca m2 med tillegg på 25 m2 for hver elev over 300. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Avhengig av skolestørrelse og tilgjengelig areal, legges det til grunn at det tilgjengelige utearealet uansett må gi elevene mulighet for følgende funksjoner: Rom for utøvelse av allsidig og variert fysisk aktivitet. Rom for ulike typer sosial/trivselsfremmende aktiviteter. Rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring. Side 3 av 12

4 Skoledagen bør organiseres slik at elevene sikres god tilgang til apparater og aktivitetsområder. Dette kan eksempelvis gjøres ved å regulere tilgangen mellom trinn og klasser, eller ved at uteområdet disponeres i ulike tidsrom. Anbefalingen gjelder alle skoletyper, men det anses som viktigst at kravene ikke fravikes i de laveste skoletrinnene. Dette fordi de ikke i samme grad som elever ved ungdomsskole og videregående opplæring kan benytte andre anlegg i nærheten av skolen.» Begge skolene i Rindal har store, fine uteareal. Rindal skole har et variert uteområde som er godt tilrettelagt for ulik leik både vinter og sommer. I tillegg ligger skolen sentralt plassert i forhold til museet, Tjønna, lysløype m.m. som også blir brukt i undervisning. Øvre Rindal har et flott uteområde med det meste en kan ønske seg av et uteområde på en skole. I tillegg ligger skolen plassert nært skogen som også benyttes både i friminutt og undervisning. Dersom en regner areal per barn vil en se at det på Øvre Rindal er atskillig mer plass i forhold til antall barn. På Rindal vil det være flere som må dele på lekeapparat, ballbinge, akematter osv. Uteområdet ved Rindal skole er fordelt på flere områder, ungdomsskolen har sitt hovedområde mot nord trinn har et område mot sør der de har sin inngang. Sett i forhold til de fleste andre skoler i landet, har begge skolene et uteareal som er svært bra. Anbefalt minimumsareal for en skole med elevtall mellom 100 og 300 elever på m2. Arealet ved Rindal skole er på m2, og således godt over minimum. Lokaler til kulturskole I dag benytter kulturskolen et grupperom som ligger sørvest i 1. etasje på barneskolen. Til tross for at det blir flere barneskoleelever ved en sammenslåing, er vurderingen at det er plass til kulturskolen på det rommet som brukes nå, et sambruk der det brukes som grupperom i store deler av skoletida. Kunstfag og drama benytter for tiden ikke lokaler ved skolen. Elevtall Oversikt over elevstatistikk og prognoser per 10. desember Rindal kommune Rindal skole 100 Øvre Rindal skole /15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 Side 4 av 12

5 I disse tallene er barn som per bodde i Rindal kommune, fordelt på skolekrets. Vi ser at Øvre Rindal skole kan forvente en nedgang i elevtall de to neste skoleårene før elevtall er ventet å stige lenger ut i perioden. Mye tyder på at elevtall vil øke noe også etter 2021 pga av små kull i de eldste klassene. Ved Rindal skole tyder tallene på en nedgang i hele perioden, fra dagens elevtall på 229 til en prognose på 177 i skoleåret 20/21. Prognosen viser en nedgang i samlet elevtall for Rindal kommune fra 263 elever i dag til 215 elever om seks år. Samtidig har vi sett at faktisk elevtall for Rindal kommune har blitt høyere enn våre egne prognoser har vist. Elevstatistikk som var utarbeidet i 2009 viste f.eks. et forventet elevtall i Rindal på 247 elever i 2014/15. Det faktiske tall er 263. Differansen skyldes at Rindal har hatt en større tilflytting enn fraflytting av barn. Selv om det forhåpentligvis også blir tilfelle videre framover, er det likevel et faktum at fødselstallene er lavere enn i tidligere år. Det er derfor urealistisk å se for seg at tilflytting vil skje i så stor grad at elevtall i skolen vil opprettholdes de nærmeste årene. SFO tilbud også på Øvre Rindal ved sammenslåing Ved en sammenslåing av skolene kan det være aktuelt å opprettholde SFO-tilbud ved Øvre Rindal. Dette vil kunne være et tilbud i samarbeid med barnehagen. Det vil måtte organiseres slik at foreldre leverer og henter barna på Øvre Rindal, og at barna følger vanlig skoleskyss mellom Øvre Rindal og Rindal på morgen og ettermiddag. Trolig må det være en ansatt som har hovedansvar for SFO-barna på ettermiddag, mens det kan være mulig å ha SFO barn sammen med barnehagen uten ekstra bemanning på morgenen. Det samla antallet barn på barnehagen og SFO vil være avgjørende for hva en må ha av bemanning. Det vil være naturlig at foreldre kan velge mellom SFO-tilbud ved Øvre Rindal eller ved Rindal for sitt barn. Kostnader ved en ansatt på SFO på ettermiddag ved Øvre Rindal 2,5 time 5 dager i uka = 7,5 timer + 1 time til administrasjon og samarbeidsmøter. 8,5 t i skoleåret utgjør 17,5 % stilling. Årlige lønnsutgifter blir , + midler til leker og annet utstyr ca 5000 årlig. Konsekvenser for barnehagen ved Øvre Rindal Barnehagen benytter daglig gymsal og garderober på skolen. For barnehagen er det viktig at det fortsatt vil være mulig å benytte disse arealene, både pga. verdifull aktivitet i gymsal, og for å ha flere rom og mer areal å benytte. Barnehagen og skolen har felles pauserom og møterom. Disse er lokalisert i skoledelen av bygget. Barnehagen er avhengig av å kunne benytte rom på skolen til både pauserom og møterom da det ikke er areal til dette på barnehagen. Møterommet er i dag plassert langt vest i bygget. Det vil være mulig å benytte andre rom til møterom som ligger nærmere barnehagen, f.eks. rom som i dag brukes til arbeidsrom for lærerne, dersom deler av skolebygget skal stenges av eller benyttes til annen aktivitet. Pauserommet er i dag plassert ved mediateket på skolen, og ligger i nær tilknytning til barnehagen. For barnehagen har det mange positive sider å være samlokalisert med skolen. Miljøet blir større for både barn og voksne. Barna får tilgang til mer materiell og utstyr ved at det er sambruk av utsyr både i gymsal og ute. Side 5 av 12

6 Skoleskyss Det er fylkeskommunene som er ansvarlig for skoleskyss mens busselskapet setter opp rutene. Kommunene får anledning til å komme med forslag og ønsker om hvordan rutene skal settes opp, men avgjørelsen tas av busselskap og fylkeskommunen. Hvordan bussrutene vil være i framtida, er det derfor svært vanskelig å uttale seg om. Det gjelder også om en beholder dagens skolestruktur. Skolene er pålagt å samarbeide med busselskapet for å finne rasjonelle måter å gjennomføre skyss på. Det vil uansett hvilken skolestruktur Rindal har, kunne medføre at f.eks. skolestart og slutt må endres. Det kan også medføre at bussruter endres fra et år til det neste. Nasjonale retningslinjer sier noe om hvor lang reisetid skoleelever kan ha. Anbefalt grenser per tur er: 45 min for trinn, 60 min for trinn og 75 min for trinn. Grensene gjelder tiden barnet bruker mellom heim og skole inklusive ev. ventetid underveis. Dette er likevel ikke eksakte grenser, og busselskapet og fylkeskommunen gir ingen garantier for at ikke barn får lengre reisetid. Avstand mellom de to skolene er på ca. 8 km. En sammenslåing av skolene vil medføre lengre skoleskyss for noen barn. Det gjelder i alle fall de som i dag har skyss direkte mellom heim og Øvre Rindal skole. I tillegg vil flere elever få skoleskyss. I dag er det ca. 10 elever som har gangavstand til Øvre Rindal. Disse får behov for buss til Rindal skole. For noen elever kan det bli kortere busstur enn i dag. En kan se for seg at ungdomsskoleelever i Øverbygda som i dag blir kjørt om Bolme kanskje kan få skyss direkte til skolen. Dette pga at bussen fra Øverbygda fylles med barn og ikke har kapasitet til å ta med barn fra Bolme, samt at tida blir for lang for de yngste elevene. Det er beregnet en ekstra utgift på skoleskyss til ,- pr. år. Økonomi Først litt grove tall fra Rindal kommune sin totaløkonomi pr nå og utsiktene framover: Regnskap 2014: - Stort driftsunderskudd (ca 5,5 millioner kroner) først og fremst grunnet: o overføring til Rindalshallen vel 2 millioner o tapte inntekter - opp mot 2 millioner o stort merforbruk innen tjenestene på pleie - og omsorg ca 1,5 millioner o deler av teknisk område har også et forholdsvis stort merforbruk vel en halv million kroner - Stort merforbruk innen investeringer grunnet manglende salg av leilighetene på Øvre Dalen. Kommunen har likviditetsmessige utfordringer og må låne kortsiktig for å «berge likviditeten». Det positive er at de fleste av de andre enhetene driver sin virksomhet stort sett innenfor budsjett og at RUF ikke ble tappet så mye som budsjettert. Budsjett 2015: Side 6 av 12

7 - Det er budsjettert med et svært stort underskudd netto driftsresultat på minus over 8 millioner kroner. - Kommunesektoren mister inntekter fra skatt i 2015 trolig opp mot 1 million kroner for Rindal kommune. Økonomiplanperioden( ): - Budsjettert med samlet nær nullresultat, OG for store inntekter (etter administrasjonen sitt syn). - Ikke tatt med noe vesentlig til investeringer innen pleie- og omsorg noe mange mener vil være helt nødvendig. Ellers moderate investeringer. Altså økonomiske utsikter som er langt under kommunens målsettinger, og klart ikke det en kan benevne sunn økonomisk drift. SKOLENE: Regnskapet for skolene for 2014 viser at de samlet driver svært nær budsjett. Fra budsjett 2015 og økonomiplan kan hentes for skolene: (I hele 1000-kroner) Tabell 1 Skole RINDAL SELVE SKOLEN Lønn Inkl sosiale kostnader Læremidler, utstyr, inventar mm Inntekter RINDAL SFO Lønn Inkl sosiale kostnader 200-postene Utstyr, inventar, IKT mm Inntekter (fra andre kommuner) RINDAL SKOLESKYSS SUM RINDAL SKOLE/SFO Delt på antall elever:216 i 2015 og 196 i ,7 92,0 Side 7 av 12

8 ØVRE RINDAL; SELVE SKOLEN Lønn Inkl sosiale kostnader Læremidler, utstyr, inventar mm Inntekter ØVRE RINDAL SFO Lønn Inkl sosiale kostnader 100 postene «Andre Driftskostn) Inntekter ØVRE RINDAL SKOLESKYSS SUM ØVRE RINDAL SKOLE/SFO Delt på antall elever: 32 i 2015 og 35 i ,8 130,9 NB! En må velge hva en mener er et riktig/relevant utgangspunkt å regne ut fra når innsparinger skal tallfestes. Her velges 2015 som det året som en kan si er et riktig utgangspunkt dette fordi høsten 2014 uttalte rektorene omtrent som følger: - Fra Rindal skole: Vi skal klare å drifte skolen for det budsjettet vi har fått i 2015, men det er helt på et minimum. - Fra Øvre Rindal skole: Dette er et greit budsjett å drifte skolen for i Så er det lagt inn en innsparing på 1 million kroner på hver av skolene i 2016, 2017 og Senere i dette høringsdokumentet er det en kommentar fra rektor på Rindal skole vedrørende dette. For Øvre Rindal skole sitt vedkommende har rektor nå i februar 2015 kommet med nye innspill på hva det vil koste å drifte Øvre Rindal skole når en legger tilbudet ned på et absolutt minimum da mer likt det en får på Rindal skole med de tall som ligger i økonomiplanen. Side 8 av 12

9 Da vil tabellen ovenfor bli omtrent slik for Øvre Rindal skole/sfo: TABELL 2 Tall i 1000-kroner ØVRE RINDAL; SELVE SKOLEN Lønn * Inkl sosiale kostnader 100 postene «Andre Driftskostn) 200-postene Utstyr, inventar, IKT mm Inntekter ØVRE RINDAL SFO Lønn Inkl sosiale kostnader 100 postene «Andre Driftskostn) Inntekter ØVRE RINDAL SKOLESKYSS Dette viser at det kan spares inn ca i 2016 og 2017 på lønn i forhold til det som er i Tabell 1 vedtatt økonomiplan. *For 2018 er det brukt tall som en anser som et minimum for å drive Øvre Rindal skole under «normale forhold». Dette er anslått fra rektor til knapt 6 stillinger litt under 5 lærerstillinger og vel 1 assistent. Dette vil ha en lønnskostnad i 2018 på kr altså akkurat det beløpet som ligger i vedtatt økonomiplan. Konklusjon for Øvre Rindal skole: Det som er innlagt i innsparinger på Øvre Rindal skole i økonomiplanen er mulig å gjennomføre med den strukturen vi har i dag. Det er trolig mulig å kutte ytterligere ca både i 2016 og Da ligger tilbudet på et absolutt minimum. Konklusjon for Rindal skole: Vedtatte innsparinger i 2015 (500 ) og en videreføring skal gå bra. Med kjente utfordringer fram til sommer 2017 er det slik det ser ut nå, umulig å opprettholde dagens drift og tilbud når det skal spares ytterligere 500 som er vedtatt i langtidsbudsjettet. For 2018 derimot kan en innsparing på mill være realistisk med det vi vet i dag. Disse forholda vil også innvirke på økonomien ved en sammenslåing, men påvirker ikke differansen ved å slå sammen eller ikke. For Rindal og Øvre Rindal skoler er det et innsparingsvedtak i langtidsbudsjett på til sammen 2 mill i For Rindal skole er dette umulig dersom beløpet skal fordeles med 1 million på hver av skolene. Side 9 av 12

10 SÅ LANGT VEDRØRENDE Å BEHOLDE DAGENS STRUKTUR. HVA BLIR SÅ SITUASJONEN VED SAMENSLÅING? Det er her sett på hva Rindal skole må ha i tillegg dersom det blir en sammenslåing uavhengig av vedtatt langtidsbudsjett. Minste beregna nødvendig styrking i klassene med kjente faktorer dreier seg om to stillinger = 1,2 mill. Det må beregnes 140 ekstra til lønn på SFO, og 160 i materiell, utstyr og skoleskyss (beregnet til 55 ). Til sammen beregnes en driftsøkning på enheten med 1,5 mill. Med disse forutsetninger får vi følgende: Totale kostnader på Øvre Rindal skole SFO: Her sees på situasjonen i 2015 og Altså slik det er i dag og slik det vil være i en normalsituasjon litt fram i tid. Hovedfokuset er altså framtidsrettet og ikke bare de 2-3 første årene. (De to mellomårene må vi selvsagt også drifte, men det er en kortsiktig sak og finner klart sin løsning). TABELL 3 INNSPARINGSPOTENSIALE VED STRUKTURENDRING Tall i 1000-kroner 2015/ SUM ØVRE RINDAL SKOLE/SFO (fra Tabell 1) Minus økte kostnader Rindal skole Pluss sparte FDV-kostnader (usikre tall- men ikke svært store tall) INNSPARINGSPOTENSIALE Altså «ekstra innsparingspotensial» ved strukturendring i forhold til å legge tilbudet på begge skoler helt på minimumstilbud er 3-3,5 millioner kroner. Dersom det blir en sammenslåing av skolene, er det rimelig at skolen blir tilført noe mer midler enn det som anses som et minimum. Mulig innsparing blir da tilsvarende mindre. TOTALKONKLUSJON ØKONOMI: Om en beholder dagens skolestruktur er det som er lagt inn av innsparinger i økonomiplanen trolig mulig å gjennomføre fra 2017/2018. Altså en innsparing på ca 2 millioner kroner i skolene i forhold til dagens ressursbruk. Men det er et par mellomår som må løses ved at det flyttes midler fra Øvre Rindal skole til Rindal skole. For det mer langsiktige er det slik at om skolene slås sammen, og elevene flyttes til Rindal skole, er det et innsparingspotensial på 3-3,5 millioner kroner på selve sammenslåingen OG så i tillegg kanskje en plass mellom 0,5 og 1 million kroner Side 10 av 12

11 potensial på Rindal skole blant annet grunnet færre elever (og som egentlig ikke har noe med struktur å gjøre). Totalt rundt 4 millioner kroner i forhold til dagens ressursbruk. Engangskostnad ved sammenslåing Det er vanskelig å komme utenom en merutgift i oppstarten til for eksempel lærebøker, anslått til 200. Det mye som tyder på at f.eks. læreverket som Øvre Rindal har i matematikk bør kjøpes inn til alle elevene ved barnetrinnet ved en sammenslåing. En må også anta at det blir noen utgifter i to-tre år i forbindelse med overflytting av ansatte til andre arbeidsoppgaver. Sammenslåing av Øvre Rindal barnehage og Rindal barnehage med lokalisering på Øvre Rindal barnehage Utredning av arealbehov til elevene, viser at dagens areal ved Rindal skole er tilstrekkelig ved en sammenslåing av skolene. Men det er helt klart at dersom det kommer inn vel 30 elever mer på barneskolen enn i dag, og et par-tre ekstra ansatte, vil det fylles skikkelig opp. Dersom det i fremtiden viser seg at skolens behov for areal vil øke, kan det være en mulighet å ta i bruk areal som i dag benyttes til Rindal barnehage. Areal som blir frigjort ved Øvre Rindal skole vil med en ombygging egne seg godt til en større barnehage ved Øvre Rindal. Dette kan utredes som en egen sak ved et senere tidspunkt dersom behovet oppstår. Bruk av eventuelle frigjorte areal ved Øvre Rindal skole De frigjorte arealene ved Øvre Rindal skole kan brukes til flere ting. Det skal ikke leies ut til noe som ikke passer inn eller er til fare for barnehagedriften. Det er barnehagen som er hovedtjenesten vår i bygget. - Det kan brukes til å utvide barnehagen ved behov - Det kan leies ut til egnet tiltak som passer sammen med barnehagen Muligheter for fortsatt utleie av f.eks. gymsal ved Øvre Rindal skole Det vil selvfølgelig være mulig å leie gymsalen på lik linje som det gjøres i dag. Side 11 av 12

12 Hvem skal høres: FAU ved Øvre Rindal og Rindal skoler Oppvekstutvalg ved Øvre Rindal og Rindal skoler Elevråd ved Øvre Rindal og Rindal skoler Skolemiljøutvalg ved Øvre Rindal og Rindal skoler Foreldreråd ved Øvre Rindal, Rindal og Bolme barnehager Ansatte ved Øvre Rindal og Rindal skoler Arbeidstakerorganisasjonene Vernetjenesten Leietakere ved Øvre Rindal skole Kulturskolen Møre og Romsdal Fylkeskommune (skoleskyss) Arbeidsgruppe for barnets beste Ellers åpen høring der alle kan uttale seg. Det arrangeres informasjonsmøte for foreldre og innbyggere i mars/april etter at høringsdokumentet er lagt ut. OPPSUMMERING I denne utredningen har det vært sett på mange forhold som en mener vesentlig å belyse før en velger hvilken skolestruktur som er best i Rindal kommune i framtida. De to alternativene er: 1. Å beholde dagens struktur med to skoler, der vi har en liten barneskole for trinn ved Øvre Rindal og en skole for rinn på Rindal sentrum. 2. Slå sammen skolene med lokalisering ved Rindal skole Begge alternativene vil kunne gi et faglig forsvarlig tilbud til elevene. Hva som er best for den enkelte elev vil avhenge av mange faktorer. Noen vil fungere best i et lite miljø, mens andre vil blomstre i et større. Med de elevtallene vi antar skolen vil ha i den nærmeste framtida vil det være mulig å slå sammen skolen uten å måtte gjøre bygningsmessige endringer på Rindal skole. Avstand til skolen vil bli lenger for elevene fra Øverbygda, men tid på buss trenger ikke nødvendigvis å øke for alle Bakgrunnen for forslaget om å slå sammen skolene handler i stor grad om økonomiske forhold. Rindal kommune har store utfordringer med å få ned driftskostnadene til et forsvarlig nivå. Å slå sammen skolene er et tiltak som kan gjennomføres uten at det går vesentlig ut over kvaliteten på tjenesten som er å drive best mulig skole for elevene. Når det er sagt skal en heller ikke underslå at skolen har en viktig rolle i et lokalsamfunn ut over det å være en skole. Skolen er et naturlig tilknytningspunkt som binder innbyggerne i lokalsamfunnet sammen. Side 12 av 12