Instituttstyret. har møte tirsdag 19. november 2013, kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget

Transkript

1 NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Instituttstyret har møte tirsdag 19. november 2013, kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget Medlemmer innkalles Saker: BS-sak 04/13 Godkjenning av protokoll fra møtet 12. februar 2013 BS-sak 05/13 Mål og strategiske hovedtiltak 2014 Notat BS-sak 06/13 Studieplanen Notat BS-sak 07/13 Budsjett 2014 Notat Orienteringssaker: O-sak 04/13 Økonomisk status 2. tertial 2013 Orientering ved adm.leder O-sak 05/13 O-sak 06/13 HMS-arbeid Orientering ved instituttleder Styring og ledelse i neste 4-års periode Orientering ved instituttleder Eventuelt **********

2 NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Foreløpig protokoll /HJJ Blir godkjent av Instituttstyret i neste møte P R O T O K O L L fra møte i Instituttstyret kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom DU1-133, Realfagbygget Deltakere: Styret: Instituttleder Bjørn Munro Jenssen Professor Hans Stenøien Førsteamanuensis Kaare Aagaard Professor Trond Amundsen Konsulent Ingunn Yttersian Stipendiat Thomas Kvalnes Student Randi Haarstad Rodvelt Student Tomas Taylor Forfall: Seniorrådgiver Else Løbersli Vararepresentanter: Administrasjonen: Administrativ leder Hans Jakob Jakobsen

3 Saker: BS-sak 01/13 Godkjenning av protokoll fra møtet 6. november 2012 Vedtak: Protokollen godkjennes BS-sak 02/13 Budsjett 2013 Notat (orientering ved adm.leder) Vedtak: Budsjett RD 2013 godkjennes BS-sak 02/13 Bemanningsplan 2014 og Vedtak: Styret vedtar den fremlagte bemanningsplan med de endringer som fremkom i møtet. Prioritert liste som vist i vedlegg til protokoll for stillinger i 2014 og retningsgivende prioritering for stillinger i perioden er instituttets forslag til NT-fakultetet. Avstemming ble utført for å avgjøre rekkefølgen på de to øverst prioriterte faste vitenskapelige stillingene. Resultat avstemming: Førsteamanuensis Akvakultur: Førsteamanuensis Populasjonsgenetikk: Kvalnes, Taylor) 3 stemmer (Jenssen, Yttersian, Rodvelt) 5 stemmer (Stenøien, Aagaard, Amundsen, Førsteamanuensis Populasjonsgenetikk prioriteres på topp av de faste vitenskapelige stillingene. Vedtaket om rekkefølgen i samlet liste for vitenskapelige og tekniske stillinger var enstemmig. Orienteringssaker: O-sak 01/13 Regnskap 2012 Orientering ved adm.leder O-sak 02/13 O-sak 03/13 HMS-arbeid Orientering ved instituttleder Styring og ledelse i neste 4-års periode Orientering ved instituttleder Eventuelt **********

4 Vedlegg til protokoll 01-13: BS-sak 03/13 Om: Bemanningsplan 2014 og Vedtatt prioritert liste: Enhetens prioritering Institutt/ enhet Nivå på stillingen: forsker, førsteamanuensis, professor Fagområde stillingen knyttes opp mot Erstatning av avgang (i tilfelle hvem) eller nyetablering Tilsetting år Kommentar Støtte til 3 institutt ved NT innenfor satsingsområdet systembiologi Erstatter Hagenblad (uforventet fratreden) 2014 Vikar tilsatt til juli IBI Overingeniør Systembiologi Videreføring av SO-stilling IBI Førsteamanuensis Populasjonsgenetikk 3 IBI Førsteamanuensis Akvakultur Erstatter Reinertsen 2014 Vikar tilsatt til juni 2014 Erstatter Linde (uforventet 4 IBI Avdelingsingeniør Marinbiologi (TBS) fratreden) 2014 Vikar avsluttet des 2012 Erstatter Zachariassen 5 IBI Førsteamanuensis Evolusjonær zoofysiologi (uforventet) 2015 Vikar tilsatt til feb IBI Førsteamanuensis Marin Økologi Erstatter Sakshaug 2015 Erstatter Guri Fyhn Veksthus (økologi, Hansen (uforventet 7 IBI Avdelingsingeniør molbio) fratreden) IBI Førsteamanuensis Teoretisk økologi Erstatter Pedersen IBI Førsteamanuensis Molekylær zoofysiologi Erstatter Mustaparta 2016 Molekylær og cellebiologi, 10 IBI Avdelingsingeniør undervisningsstøtte IBI Førsteamanuensis Økosystem biologi IBI Avdelingsingeniør Biodiversitet, molbio 2016

5 NTNU BS-sak 05/13 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi EBS N O T A T Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Om: Mål og strategiske hovedtiltak 2014 Tilråding: Styret vedtar den fremlagte plan med liste over prioriterte mål for Instituttleder bes om å videreføre arbeidet med å konkretisere tiltak knyttet til de beskrevne utfordringene for å oppnå målene for Bakgrunn og prosess Institutt for biologi har vedtatt en strategi frem mot 2020, Forstå livet Bevar miljøet. I denne strategien er det pekt på noen mål i de innledende avsnittene om instituttet, det er listet opp noen hovedmål for perioden I tillegg er det listet opp 19 mål med underpunkter for utdanning, forskning, nyskaping, formidling og organisasjon og ressurser. Videre er det vedtatt 43 strategier for å nå disse målene. Instituttet har ikke kapasitet til å iverksette tiltak for å nå alle målene i strategien på en gang, samtidig som det vil være noen mål som er mer virksomhetskritisk enn andre. Vi er derfor nødt til å fokusere på de områder hvor det er viktigst at vi lykkes og hvor vi ser at vi har utfordringer som kan hindre oss i å nå målene. Når endringer skal iverksettes er det som oftest våre tilsatte som skal gjennomføre disse. Ledergruppa har derfor lagt vekt på at de ansatte skal ha eierskap til de prioriteringer som gjøres. I tillegg er det slik at det på svært mange områder er de tilsatte som er satt til oppgaven også de som kjenner utfordringen og mulighetene for å bli bedre. Ledergruppa har derfor valgt å starte prosessen gjennom drøftinger med tilsatte gruppevis (faggruppene, ingeniørgruppa og administrasjonen) om hva de mener er de største utfordringene som hindrer oss i å nå målene og om de ser muligheter som vi ikke benytter. Innspillene fra de ansatte etter møtene ble oppsummert og behandlet i ledermøtet. Ledergruppa valgte å føye til noen punkter til det som var kommet inn, som ledergruppa mener er viktige for at vi skal nå målene og derigjennom visjonen, Forstå livet Bevar miljøet. De ansattes innspill og ledergruppas tillegg er vist i vedlegg 1. Det andre bakgrunnsdokumentet er innspillene som er gitt av arbeidsgruppa som har fulgt opp resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen. Dette er vist i vedlegg 2. Basert på disse bakgrunnsdokumentene arrangerte vi et allmøte for å drøfte hvilke utfordringer som er de aller viktigste. Vi delte de ansatte inn i tre grupper og alle gruppene ble utfordret til å konkludere med hvilke 3 utfordringer de mener er de viktigste å jobbe med i For å sikre at alle områder ble tilstrekkelig drøftet fikk gruppe 1 i oppdrag om å fokusere på utdanning, gruppe 2 på

6 forskning og gruppe 3 på organisasjon og ressurser. Alle gruppene fikk imidlertid utale seg om alle områder. Gruppene presenterte sine prioriteringer i plenum. Resultatet er vist i vedlegg 3. Ut fra resultatene etter allmøte og den forutgående prosessen har ledergruppa kommet frem til et forslag til hvilke mål vi mener bør prioriteres i 2014 og hvilke utfordringer vi må løse for å nå disse målene. Forslag til prioriteringer for 2014 Forslag til prioriterte mål 2014 I stedet for å starte med å drøfte hvilke mål vi bør prioritere fremover, så har denne prosessen startet i «andre enden», ved å peke på hvilke utfordringer vi ser som kan hindre måloppnåelse. Ot fra dette har vi fått kunnskap om hvilke mål det er knyttet størst risiko til og/eller som anses som mest viksomhetskritisk. De utfordringene som anses som svært viktig å rette fokus på i vårt arbeid for visjonen Forstå livet bevar miljøet, kan, dersom vi ikke løser disse, hindre oss i nå følgende mål: Utdanning Mål 1. IBI skal tilby høy kvalitetsutdanning for å oppnå en helhetlig forståelse for faget utvikle en relevant utdanning iht. samfunnets behov for biologisk kompetanse nasjonalt og internasjonalt 2. IBI skal utdanne studenter med bred forståelse for basisfagene Forskning Mål IBI skal: 3. være et internasjonalt ledende institutt både i forskning og utdanning 4. utvikle et sterkt og godt samarbeid med relevante forskningsinstitusjoner 5. være et foregangsinstitutt når det gjelder samspill og samarbeid på tvers av disiplingrensene Organisasjon og ressurser Mål 6. IBI skal ha et godt arbeidmiljø hvor medarbeiderne trives uansett gruppetilhørighet Forslag til utfordringer og muligheter som anbefales vektlagt For å sikre måloppnåelse foreslås det at vi utvikler og gjennomfører tiltak knyttete til følgende utfordringer:

7 Utdanning: 1. IBI skal være et attraktivt studiested også i fremtiden og høy kvalitet må sikres i alle ledd i utdanningen. Noen områder som uansett bør vektlegges er: Rekruttering: Det er stor konkurranse om studentene og konkurransen vil ikke bli mindre med årene. Det er viktig at IBI markedsfører godt, samtidig som informasjonen som gis ikke skal underkommunisere at utdanningen krever betydelig innsats. Dette er også viktig for å hindre frafall. Motivasjon: Motivasjon er viktig for å fullføre studiet. Faktorer som kan påvirke motivasjon positivt er at utdanningen oppleves relevant i forhold til arbeidslivet og samfunnet, at de kjenner til hvilke jobbmuligheter de har og ikke minst at undervisningen oppleves å være av høy kvalitet. Vi vet imidlertid for lite om hva som motiverer studentene, hva forventet de når de søkte, hva anser de som viktig underveis i studiet/hva motiverer dem og hvorfor slutter noen etter flere års studier? Dette bør kartlegges systematisk som grunnlag for forbedringstiltak. Kvalitet: IBI har kommet langt i å få en god kvalitet i utdanningen, men vi må fortsette å videreutvikle studieprogrammene gjennom å optimalisere emneporteføljen: at tema, aktiviteter og rekkefølge er de rette i forhold til læringsmålene, sikre god progresjon og sammenheng i studieprogrammet, hindre (for stort) overlapp, mm. Hvordan vi underviser må evalueres og videreutvikles slik at mest mulig læring skjer. Forskning: 2. Hvordan lykkes vi i å vinne i konkurransen om eksterne forskningsmidler? Dette er en utfordring som er sammensatt, sentrale momenter er følgende: Spissing: Viktig å satse på områder hvor vi er gode og lære av de som lykkes Samarbeide internt (IBI, på tvers av institutter og fakulteter) i større grad om større prosjekter i stedet for å konkurrere med hverandre om mindre prosjekter. Synlighet: være synlige i fagfeltet for å posisjonere oss for fremtidig samarbeidspartnere og finansieringskilder. Delta i utviklingen av programmer, calls med mer, opprett personlige kontakter Tilrettelegg for forskere slik at disse gjøres i stand til å søke om større prosjekter, sørge for veiledning av nytilsatte, sikre et godt støtteapparat og at dette involveres tidlig i prosjektprosessen (teknikere og administrasjon) (se også utfordring under organisasjon og ressurser) Tematiske satsingsområder: Hva betyr det for oss og hvordan benytter vi dette som virkemiddel for egen forskning? 3. Antall PhD-kandidater er fallende, hvilket vil få effekter både i forhold til forskningen, tilgang til undervisningsressurser, økonomi og ikke minst samfunnsoppdraget hvor vi skal sørge for utdanning av godt kvalifiserte kandidater Dette henger sammen med vår evne til å få tilslag på eksternfinansierte prosjekter, men også at vi utformer prosjektene på en slik måte at disse inkluderer utdanning av ph.d-kandidater. Trenden de senere år har vært at flere og flere foretrekker postdoktor fremfor ph.d. i prosjektene.

8 Organisasjon og ressurser 4. Karriere bygging for forskere. Dette er en utfordring som påvirker både vår evne til å nå utdanningsmål, forskningsmål og omhandler hvordan vi utnytter og ivaretar ressursene våre. Det er ikke vedtatt et mål som kan knyttes til dette, men det vil påvirke arbeidsmiljøet. Per i dag foreligger det hindringer som gjør at de blir utkonkurrert av utenlandske søkere til faste tillinger, eller søkere fra andre nasjonale institusjoner hvor de ikke har de samme begrensningene (regelverket tolkes forskjellig): Forskere ved IBI får i dag ikke anledning til bygge kompetanse i veiledning eller i å bygge opp egen forskningsgruppe/lab. Dette bidrar også til større belastning på ansatte i undervisningsstillinger og at kapasiteten for å utdanne masterstudenter og ph.d.- kandidater ikke utnyttes. 5. IBI er et stort institutt og det er en utfordring å sikre god samhandling, inkludering og respekt for hverandres oppgaver. Dette vil påvirke arbeidsmiljøet. Det er utarbeidet et forslag til tiltak som en oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen og dette vil bli benyttet som et grunnlag for videre arbeid med arbeidsmiljøet. Prosessen videre Etter at styret har prioritert hvilke mål vi skal prioritere og utfordringer vi skal jobbe med, så skal det utarbeides en handlingsplan med konkrete tiltak. Dette arbeidet vil bli gjort i strategiseminaret som er den 5. desember.

9 Forslag til vedtak Styret prioriterer de følgende mål i 2014: 1. IBI skal tilby høy kvalitetsutdanning for å oppnå en helhetlig forståelse for faget utvikle en relevant utdanning iht. samfunnets behov for biologisk kompetanse nasjonalt og internasjonalt 2. IBI skal utdanne studenter med bred forståelse for basisfagene IBI skal: 3. være et internasjonalt ledende institutt både i forskning og utdanning 4. utvikle et sterkt og godt samarbeid med relevante forskningsinstitusjoner 5. være et foregangsinstitutt når det gjelder samspill og samarbeid på tvers av disiplingrensene 6. IBI skal ha et godt arbeidmiljø hvor medarbeiderne trives uansett gruppetilhørighet For å oppnå disse målene legges det vekt på løse utfordringene knyttet til følgende områder: Redusere frafall og øke gjennomstrømningen Øke den eksternfinansieringen (BOA), med spesielt vekt på større prosjekter Øke antall ph.d.-kandidater Karriere bygging for forskere Styrke samarbeid og arbeidsmiljø Instituttleder bes om å videreføre arbeidet med å konkretisere tiltak for 2014 knyttet til utfordringene beskrevet i dette dokumentet

10 NTNU BS-sak 06/13 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi LA Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder N O T A T Om: Studieplanen 2014/2015 Tilråding: Styret vedtar det fremlagte forslaget til Studieplan med de endringer som evt fremkommer i møtet BS-sak 06/13 Studieplanen Notat Til høstens studieplan arbeide er det kommet bestilling fra NT-fakultetet om å identifisere faglig og strategisk effekt av å ta ut lavproduksjonsemner fra emneporteføljen. Forkunnskapskrav Det har fremgått av emnebeskrivelsen om opptak til et spesifikt emne krever forkunnskaper. Her er det et skille mellom forkunnskaper som anbefales og forkunnskaper som kreves for opptak (og som dermed er en forutsetning for overhodet å kunne følge undervisningen i emne med faglig utbytte). Pga en endring i prosessene rundt kontroll av kravene, fjernes alle forkunnskapskrav med dette. Ingen har varslet at de ønsker å beholde det. Perspektivemne Siden BI2050 Biologiske ressurser legges ned betyr det at BI2041 er det eneste Perpektivemne som instituttet tilbyr Emner som endrer betydning i studieplanen BI2045 Kommunikasjon og reproduksjon er foreslått som obligatorisk i BBI, studieretningen Økologi, atferd og evolusjon. Nedleggelse av BI2061 Fysisk oseanografi, erstattes av et emne KJ3051 Marine biogeokjemi, legges til 1 år på MSmacodev BI2023 Virveldyrenes anatomi og histologi som ligger i årskurs i kjemi og biologi legges ned og erstattes av BI2041 Human evolusjon og atferd som startkurs for årskurs studentene NEVR 3002 Sensorisk nevrovitenskap bes overtatt av DMF eller legges ned Eksperter i Team 2 landsbyer (av 10 på fak.) i regi av instituttet. Nr 3. legges ned

11 Vesentlige endringer i studieplanen for studieåret 2014 /2015 Institutt for biologi Nye emner Emnetittel St.poeng Semester Evt. komm. BI2096 Systems Biology and Synthetic Biology: 7,5 v **Holdes hvert år, ikke bare Creating is Understanding hvert 3.år BI3066 Marine Juvenile Production 7,5 v Emner som skifter semester Emnekode Emnetittel Fra sem. Til sem. Bi3084 Conservation Biology V H BI2017 Genetikk og evolusjon V H BI3051 Evolutionary Analyses V H Bi3036 Plant Ecology V H Emner som ikke vil bli undervist Emnekode Emnetittel NEVR3002 Sensorisk nevrovitenskap* Emner som utgår Emnekode Emnetittel BI2061 Fysisk oseanografi Bi2050 Biologiske ressurser BI2099 Klimakvoter BI2023 Virveldyrenes anatomi og histologi BI3041 Sexual selection BI3064 Fororganismer for marin yngelproduksjon BI3065 Fiskens tidlige livshistorie Evt. kommentarer *Instituttet ber om at dette tas over fra DMF slik det var før, evt at det nedlegges. Det er best for kurset og helt naturlig at alle kursene på master i neuroscience ligger under samme administrasjon. ** Biologi stiller da med 2 landsbyer hvert år

12 NTNU BS-sak 07/13 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi EBS/HJJ N O T A T Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Om: Budsjett 2014 Tilråding: Styret vedtar det fremlagte forslaget til Ramme Drift (RD) budsjett 2014 Bakgrunn Generelt om IBIs økonomi I hovedsak finansierer IBI sin aktivitet fra to ulike kilder 1. Bevilgninger fra NTNU i hovedsak gjennom NT-fakultetet 2. Inntekter fra IBIs eksterne prosjekter (BOA) 1. Bevilgninger fra NTNU/NT Ramme Drift (RD) Hovedandelen av bevilgningsinntektene tilføres RD. Lønn til faste ansatte samt driftsmidler til alle enhetene finansieres over denne rammen Ramme Strategi- og omstilling (RSO) Midler som IBI mottar i hovedsak fra NT-fak og noe direkte fra NTNU sentralt. Disse midlene er øremerket til finansiering av stipendiat- og post dok stillinger og til anskaffelse av avansert vitenskapelig utstyr. Ramme Felles (RF) Midler øremerket til spesielle formål. Dette er midler som finansierer spesielle aktiviteter, men som i mindre grad enn RSO-aktivitetene er avgrenset i tid, blant annet lønn til ansatte med behov for tilrettelagt arbeidsplass. 2. BOA-rammen (Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet - BOA) Omfatter alle eksterne prosjekt inklusiv bidragsprosjekt som finansieres gjennom NFR (Norges forskningsråd), og alle typer oppdragsprosjekt som finansieres av næringslivet og av EU-systemet. For å kompensere for BOA-prosjektenes bruk av infrastruktur, lokaler, og teknisk/administrative tjenester beregnes det interne kostnader på alle prosjektene. Inntekt lik summen av disse kostnadene overføres til RD ved NT-fak som såkalt overheadinntekt. Instituttene tilbakefører i visse tilfeller etter forhandling med prosjektleder midler til prosjektene i form av egeninnsats (nytte, behov og økonomi vurderes). Størrelse på evt egeninnsats bestemmes således av instituttleder. NT-fakultetets modell for fordeling av RD-rammen mellom enhetene. Fakultetet har mottatt RD-bevilgning for 2014 fra rektor på grunnlag av NTNUs Inntektsfordelingsmodell (IFM). RD-bevilgningen er fordelt videre ned til enhetene ihht NT-fakultetets fordelingsmodell.

13 I denne modellen fordeles hovedandelen, om lag 60 %, av rammebevilgningen, med utgangspunkt i beregnet lønnsnivå i faste stillinger og prof II-stillinger. Dette omfatter faste stillinger både på instituttene og på enhetene som hører inn under nivå 2. Husleie utgjør 21 % av NTs totale RD budsjett og de resterende ca 20% går til drift, investering og strategimidler. Lønnsrefusjonskrav: Lønnsbudsjettet til IBI i 2014 er redusert med MNOK 2,3 (dette tilsvarer 20 % av de faste vitenskapeliges forskningstid) som forventes dekket fra eksterne prosjekter (BOA). Deretter fordeles driftsmidler til instituttene i hht tre fastsatte parametre. I 2014-budsjettet er totalt MNOK 75 fordelt etter disse parametrene, hhv. MNOK 30, MNOK 35 og MNOK BOA-parameter (MNOK 30): Midler fordeles i hht lønnsnivå i BOA-sektor. IBIs andel 19,4 % => MNOK 5,9 2. Undervisningsparameter (MNOK 35): Midler fordeles med bakgrunn i antall studiepoeng produsert i emner ihht IFM (NTNUs Inntektsfordelingsmodell), forutsettes ivaretatt av studenter/stipendiater. IBIs andel 19,1 % => MNOK 6,8 3. Driftsparameter (MNOK 10): Midler fordeles i hht instituttets andel av fakultetets totale IFM-inntekt. IBIs andel 22,9 % => MNOK 2,3 De midlene som fordeles etter denne modellen utgjør instituttenes bevilgningsinntekt som finansierer aktiviteten innenfor instituttenes RD. Utviklingen av IBI sin andel (%) for de tre parametrene: P1 19,77 21,71 19,09 17,58 14,9 15,4 19,4 P2 18,05 18,48 16,92 15,03 20,8 19,0 19,1 P3 25,63 25,80 24,71 22,76 23,3 25,3 22,9 Tabellen viser at den relative andelen på P1 har økt og nå er på nivå med Dette skyldes en nedgang i BOA ved andre institutter det siste året samtidig som IBIs BOA-omsetning har vært stabil. P2 (undervisning) er stabil de siste tre årene etter nedgangen i produksjonen fra 2009 til Økning i relativ andel fra 2012 skyldes en endring i grunnlaget for parameteren der MScemner nå får samme uttelling uavhengig av studieretning.

14 Tildelingsbudsjett RD oppr 2012 oppr Lønn Drift Sum Lønn Drift Sum Lønn Drift Sum IBI IBT IFY IKJ IKP IMT SUM Inntektene til IBI fra NT med gjeldende tildelingsmodell har økt fra MNOK 52,9 til MNOK 56,3 - dvs en økning på MNOK 3,4 (6,5 %). Av dette går driftsbevilgningen opp med MNOK 2,9 som tilsvarer 24 %. Driftstildelingen er dermed tilbake på 2012-nivå. Budsjett RD IBI 2014 Som en følge av stadig svakere inntektsutvikling, og høyere husleie etter den nye beregningsmodellen ble NT-fakultetet tvunget til å starte en innsparingsprosess i Denne prosessen og tiltakene som ble gjennomført ved alle NTs institutter er nå i ferd med å gi resultater. Inntektssiden i RD budsjettet IBI 2014 tilsvarer tildelingsbudsjett fra NT med tillegg av lønnsrefusjon fra BOA, utestående fordringer på BOA, godskrevet overhead fra EUprosjekter og trygderefusjoner. Inntektssiden totalt forventes å øke med MNOK 4,8 (8 %) ift På utgiftssiden øker forpliktede lønnsutgifter totalt med MNOK 2,7 (5 %). Av dette øker lønn til faste ansatte med ca MNOK 4 pga nytilsettinger og lønnsøkning. Lønn til midlertidig ansatte og øvrige lønnsforpliktelser reduseres med MNOK 1,3. Netto egeninnsats reduseres fortsatt med MNOK 0,1. Driftsmidlene øker ift 2013 fra MNOK 6,7 til MNOK 8,9, en økning på 33 %. Med den økte bevilgningen legges det opp til et budsjett i balanse uten bruk av akkumulerte midler. Ved NT-fakultetet avsettes MNOK 4 for å starte inndekkingen av tidligere opparbeidet underskudd med mål om balanse i Prinsippene for budsjett RD 2014 og fordelingen som vist pr post følger de samme prinsippene som foregående år, med fordeling på nødvendige faste driftsposter og undervisning etter en nøye gjennomgang for deretter å benytte det øvrige budsjettet til DVA, drift stipendiater og strategiske midler. Dette medfører at friske midler til DVA og stipendiatdrift opprettholdes på samme nivå som forrige år. I forbindelse med utarbeidelsen av mål og strategiske for 2014 er MNOK 0,6 avsatt for gjennomføring av tiltak. Med dagens økonomi er instituttet fortsatt sårbart mht uforutsette hendelser, driftsstans på instrumenter og vedlikehold.

15 Budsjett RD IBI 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Lønnsbevilgning Driftsbevilgning Div.inntekter/ekstrabev/utestående fordr/eu-oh Lønnsrefusjon BOA Sum inntekter Lønn faste ansatte (inkl 6mnd 2 nye stillinger) Lønnsforpliktelser stipendiater RD + plikt Øvrige lønnsforpliktelser og vikarer forskningsfri Sum Lønn Egeninnsats BOA Disponibelt til drift Undervisning/disputas Instituttstyre, Biofagråd, inst.leder, bedømmelse Faglig utvikling, drift, reiser tekn\adm Telefon,kopi/print, rekvisita, nøkler, arrangement HMS Vedlikehold og serviceavtaler Bygningsarbeider 0-50 Sum Undervisning+HMS+generell drift Drift stipendiater Drift vitenskapelig ansatte DVA Strategiske midler - tiltak Bruk akkumulerte midler Resultat 0 0