Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien 201. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien 201 Utgave: 1 Dato:

2 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien 201 Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Støyberegning USBL Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Trond Norén Fag: Støy/Akustikk Tema Leveranse: Rapport Skrevet av: Kvalitetskontroll: Trond Norén Janani Mylvaganam

3 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Boligbyggelaget USBL for å vurdere støyforhold og støytiltak ved en planlagt utbygging av Strømsveien 201. Bård Hauki har vært kontaktperson i USBL for oppdraget. Trond Norén har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sted, dato Sandvika Trond Norén Oppdragsleder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

4 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Regelverk Beregninger og vurderinger Konklusjon...12 Vedlegg A: Vanlige lyduttrykk...14 Vedlegg B: Veitrafikkstøy, dagens situasjon, 4 meter beregningshøyde...15 Vedlegg C: Veitrafikkstøy, dagens situasjon, 1,5 meter beregningshøyde...17

5 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien INNLEDNING USBL planlegger utbygging av boliger på eiendommen Strømsveien 201 i Lørenskog. Området ligger Nordøst for krysset Rv 159/Fv 353, Strømsveien som vist i Fig. 1. Området er støyutsatt og USBL ønsket tidlig å få vurdert hensiktsmessige tiltak for å tilfredsstille de støykravene som er angitt i T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Det første utkastet er beregnet og omtalt i «Notat Støyberegning USBL» datert Det er senere foretatt vurderinger av en rekke alternative planløsninger for best mulig å tilfredsstille de forskjellige kravene til prosjektet. Denne rapporten beregner støyforholdene for den endelige utbyggingsplanen og de nødvendige tiltakene som må innføres for å tilfredsstille kravene angitt i T-1442 dersom denne planen gjennomføres. Støyforholdene er komplekse, men kravene i T-1442 kan tilfredsstilles ved en kombinasjon av riktig dimensjonerte områdeskjermer; dvs. skjermer langs veg- og tomtegrenser, fasadetiltak og oppsatte lokale skjermer ved de enkelte boenheter. Den foreskrevne beregningsmetoden, Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy dekker ikke beregninger hvor kombinasjoner av områdeskjermer og lokale skjermer skal beregnes. Med de komplekse, samlede skjermingseffekter som finnes både i fra terrenget, områdeskjermer og lokale skjermer blir støynivåer på de fleste uteplasser beregnet til for høye verdier fordi den lokale skjermen ikke blir beregnet. Det er derfor simulert hvordan de lokale skjermene vil redusere støynivået relativt en situasjon uten lokale skjermer. Dette gir et korreksjonstall som må legges til de ordinære støyberegningene.

6 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Fig. 1. Utbyggingsområdet på Lørenskog: Gult område er avsatt til boliger. Rv 159 ligger syd for, og lavere, enn utbyggingsområdet. Rv 159 går inn i en tunnel til høyre i bildet. Fv 352, Strømsveien, går nordvest for området. 2 FORUTSETNINGER OG METODE 2.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet NoMeS 4.5. Beregningsmetodene har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative relativt målinger under normerte og gode måleforhold. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Støy som kommer ut fra tunnelmunninger tas ikke hensyn til i den nordiske beregningsmetoden og inngår heller ikke i vurderingskriteriet i T-1442 eller tiltakskriteriet. Med en avstand på ca. 50 m til tunnelen og skjermende terreng i mellom er imidlertid det forventede støybidraget fra tunnelåpningene beskjedent, < 1 db. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = 55 db) og rød støysone (L DEN = 65 db) i 4 og 1.5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter er typisk for en lav 2. etasje. og er påkrevd i T Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av en eventuell støyskjerming langs den aktuelle veien. Beregninger utført i 1.5 meter høyde, er det nye forslaget i revidert T til normert beregningshøyde for kartlegging av støy på uteplasser. Antydningsvis vil støynivået på uteplasser ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m.

7 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten av støyberegningene kan bedres med et tettere rutenett av beregningspunkter, men beregningstiden øker med kvadratet av reduksjonsfaktoren mellom beregningspunktene. Dvs. at når avstanden mellom beregningspunktene reduseres med en faktor 2, for eksempel fra 50 til 25 meter, så øker beregningstiden omtrent 4 ganger. Det er i denne beregningsmodellen brukt et rutenett på mellom 5 x 5 meter og 3 x 3 meter mellom beregningspunktene. Dette er en relativt detaljert og fin oppløsning. I tillegg er det satt beregningspunkter ved de mest utsatte fasadene samt egne punkter for beregninger av de uteplasser som må vurderes for ytterligere skjerming med lokale skjermer. 2.2 Trafikktall Underlagsdata for veitrafikk er basert på innhentede tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Alle trafikktall er fremskrevet til år 2031 basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). Dette er i tråd med kravene fra Statens vegvesen om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 20 år fram i tid. Rv 159 er den dominerende støykilden i området. Beregninger er utført med nominell tillatt fartsgrense på veien, 90 km/t. Tabell 1 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442) og er representativ for by og bynære områder. Se tabell 2 for oversikt over benyttede trafikktall og fartsgrenser som underlag for beregningene. Tabell 1: Døgnfordeling veitrafikk. Periode Gruppe 1 (typisk riksvei) Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 % Tabell 2: Underlagsdata for veitrafikk basert på tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Tallene er fremskrevet til år 2031, basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). Hastigheten på Rv 159 skifter fra 90 til 80 km/t rett foran boligfeltet. Det er benyttet 90 km/t for hele strekningen hvilket gir litt høyere tall enn ved en oppdelt hastighet. Dagens situasjon (År 2011) Fremtidig situasjon (År 2031) Vei ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] Rv Fv

8 Støynivåøkning [dba] Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Figur 2 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av trafikkmengden før dette gir seg utslag i en endring av støynivået. Beregningene er derfor ikke særlig følsomme for avvik i trafikkmengden dersom denne skulle endre seg noe fra forutsetningene. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 3 nedenfor for oversikt. Tabell 3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

9 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. I forslag til revidert utgave av T-1442 er det foreslått at 1.5 m benyttes som beregningshøyde for vurdering av støy på uteplasser. Dette er gjennomført her. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. Rapporten vurderer kun støy på uteplasser på bakkenivå og forutsetter at krav til stille del av utearealet følger anbefalingene i ta-2115, veilederen til T I denne typen av bynære områder er det sannsynligvis anbefalingen på 15 m 2 per boenhet som bør legges til grunn. Dersom tilstrekkelig stort, stille areal er tilgjengelig på bakkenivå alene, er det ikke påkrevd å skjerme terrasser/verandaer for støy. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 4. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen.

10 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til gjeldende regelverk er gjort i pkt. 4 med beregningsresultater og støykoter vist i vedlegg B til E Tabell 4: Kriterier for soneinndeling for veitrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven 1997 / NS Kravene er gjengitt i tabell 5 nedenfor. Tabell 5: Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder gitt i NS 8175, 5.5, tabell 5. Klasse C er minstekrav. Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,af,max,l p,aeq,24 fra utendørs lydkilder. (NS 8175 Tabell 5) I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) 45 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER Det er beregnet støysonekart for følgende situasjoner: 1. Fremskrevet trafikkmengde, 4 meter beregningshøyde over terreng. Vedlegg B. 2. Fremskrevet trafikkmengde, 1,5 meter beregningshøyde over terreng. Vedlegg C. Vedlegg A definerer og omtaler en del vanlige lyduttrykk. Det fremgår av beregningsresultatene at skjermingstiltak er nødvendig for å tilfredsstille støykravene gitt i retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging, T Fremskrevet situasjon som er vist i vedlegg B og C er beregnet etter at flere forskjellige plasseringer av boliger, skjermende boder og skjermløsninger har vært simulert og beregnet under prosjektet. Beregningene viser også hvilke støyskjermingstiltak som er nødvendige.

11 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Kriteriet har vært at uteplasser på bakkenivå må kunne skjermes slik at støynivå man oppnår L DEN < 55 db på minst 15 m 2 per boenhet på bakkeplan. Dette vil for enkelte eiendommer bety at det i tillegg til områdeskjermer må oppføres lokale skjermer. Nordisk beregningsmetode definerer ikke mer enn en skjerm i støyens utbredelsesretning. Situasjoner som her, hvor man først har en viss skjermingseffekt fra terrengformasjoner, deretter fra områdeskjermer langs veiene og til sist fra lokale skjermer er for komplekse til å få beregnet korrekt nivå bak den lokale skjermen. Nivået her blir undervurdert med beregningsverktøyet NoMeS som beregner ubetydelige forskjeller med og uten lokal skjerm. De høyeste nivåene på enkelte uteplasser er likevel beregnet til å være kun få desibel over kravet på 55 db. En lokal skjerm rundt uteplassen vil typisk gi mellom 5 og 8 db reduksjon av støyen relativt en situasjon uten skjerm og vil dermed kunne bringe nivået L DEN < 55 db. Det er gjort en simulering av hvordan de lokale skjermene vil dempe støyen ved de enkelte boenhetene i Vedlegg C. Resultatene er samlet i tabell 6 og viser at lokale skjermer med høyde 1.5 m rundt de aktuelle uteplassene sørger for at krav på uteplasser tilfredsstilles. Tabell 6: Virkningen av 1.5m høye lokale skjermer. Dempingen på de enkelte uteplasser UTE-1 til UTE-21 er simulert med en foranliggende støykilde med midlere høyde ca. 1,5 m over bakkenivå. Beregnet virkning av lokale skjermer Kilde 1,5 m Punkt Uten skjerm med skjerm Demping av lokal skjerm UTE 1 69,2 63,3 5,9 UTE 2 70,2 61,4 8,8 UTE 3 66,7 53,3 13,4 UTE 4 66,7 53,1 13,6 UTE 5 66,5 53,0 13,5 UTE 6 64,7 51,6 13,1 UTE 7 64,3 53,7 10,6 UTE 8 64,1 58,7 5,4 UTE 9 62,5 52,0 10,5 UTE 10 61,2 52,9 8,3 UTE 11 62,7 53,7 9,0 UTE 12 55,8 45,9 9,9 UTE 13 66,0 58,2 7,8 UTE 14 65,5 59,6 5,9 UTE 15 67,2 60,0 7,2 UTE 16 67,8 59,8 8,0 UTE 17 70,5 62,4 8,1 UTE 18 70,2 63,4 6,8 UTE 19 71,0 65,6 5,4 UTE 20 70,5 67,2 3,3 UTE 21 69,8 68,5 1,3 Reststøyen foran lokale skjermer, etter at områdeskjermer og terreng har dempet deler av støyen, vil variere over området og er umulig å simulere eksakt. En simulering med

12 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien konsentrasjonen av reststøyen plassert omtrent i skjermhøyden 1,5 m er vurdert å være en posisjon som er verre enn under faktiske forhold. Reststøy som ligger høyere over bakkenivå vil i stor grad gå over sittehøyde på uteplassen mens lavereliggende støy vil dempes mer effektivt av den lokale skjermen. Det er derfor kun differansen mellom en simulering me lokal skjerm og uten lokal skjerm i tabell 6 som er relevant, ikke de absolutte nivåene. Med denne posisjonen, dvs. reststøyen plassert omtrent i skjermhøyden 1,5 m, så viser likevel beregningene, se vedlegg C, Fig. 11 til Fig. 13, at lokale skjermer gir mer enn tilstrekkelig støydemping til at støy på uteplasser er under 55 db. Detaljløsninger av de lokale skjermene kan utarbeides i forbindelse med byggeplanen. For å kunne vise virkninger og sammenhenger er det her kun modellert en enkel skjerm med høyde 1.5 m mot interne gangveier og en bred åpning ut mot gangveien for tilgang til inngangsparti. Endelig design og plasseringer kan tas i byggeplanen da beregningene viser at løsninger er mulig å realisere. Skjermer kan være tette gjerder, f.eks. i kombinasjon med plast eller glasstopper for bedre utsyn. Skjermene/gjerdene vil være en naturlig avgrensing/skille av boenhetene og de vil også utgjøre en sikring mot kjøre- og gangveier. Et viktig element er at rekkene med boder mot syd, Rv 159, utnyttes og bygges som en del av en støyskjerm. Bodenes mønetopp må ha en markhøyde på 3,5 m over bakkenivå. Topp for ren skjermseksjon må ha en høyde på 3.0 m over bakkenivå og tetter mot bodenes bakkant. Det foreligger nøyaktige koordinater for støyskjermene og plassering av bodene basert på de utarbeidede terrengmodellene som ligger til grunn for planarbeidet. Støymessig er det akseptabelt med lokale variasjoner på ca. +/- 0,3 m i høyde i den praktiske utførelsen. Støyskjermen er tilpasset innkjørselen til Fv 353 slik at krav til siktlinjer ivaretas. Vedlegg D og E viser støybelastningen uten støyskjermer og bod/støyskjerm. Virkingen av støyskjermen fremgår tydelig ved sammenlikning med vedlegg B og C respektivt. 5 KONKLUSJON Området Strømsveien 201 ligger støyutsatt til med Rv 159 i syd og med Strømsveien, Fv 353, langs vestsiden av utbygningsfeltet. Det har derfor vært gjennomført en nøye tilpassing mellom plassering av boliger, terrengplanering og samlede støyskjermingstiltak slik at støyforholdene skal bli tilfredsstillende både inne og ute for alle boenhetene. Basert på beregningsresultatene fra de forskjellige simuleringene konkluderes det med at det er mulig å utbygge boligfeltet som planlagt i tegningsunderlaget og samtidig tilfredsstille kravene i T-1442 når de plasseringer og skjermløsninger som er foreslått blir implementert.

13 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Boligområdet, med angitt plassering av bygninger, vil tilfredsstille kravene til å dispensere for å bygge i gul støysone iht. T-1442 da krav til innenivåer iht. NS 8175, lydklasse C enkelt kan tilfredsstilles og støyskjermingen sikrer tilstrekkelig store, stille uteområder per boenhet på bakkenivå. Hele bygningsmassen blir liggende utenfor rød sone, store deler også utenfor gul støysone. Bygd etter TEK 10 vil det ikke være behov for spesielle tiltak der hvor frittfeltsnivå ved fasade er under 62 db, L DEN. Der nivået er mellom 62 og 65 db kan det være behov for vinduer med litt forbedret lydisolasjon. Vinduenes nødvendige lydisolasjon beregnes i detaljeringsfasen da romplaner må være tilgjengelig for å kunne utføre beregningene. Det forutsettes bygd etter TEK10 med balansert ventilasjon og lukket luftespalte ved gesims.. De spesifikke fasadetiltakene spesifiseres under detaljplanleggingen da boligenes planløsninger og veggkonstruksjoner må være kjent for å kunne beregne nødvendige fasadetiltak/vindusisolasjon. For å sikre at ikke deler av noen av fasadene blir liggende i rød sone er det nødvendig at rekken av boder og skjerm ikke har store åpninger seg i mellom, men former en uavbrutt skjermrekke mot syd. De aller mest støyutsatte fasadene vil i praksis ha støynivå under grenseverdien for rød sone, L DEN = 65 db. Et lite område på noen få kvadratmeter i 2. etasje på den helt vestligste fasaden har nivåer opp mot 67 db, men dette er uten betydning da det her ikke er vinduer eller andre åpninger. Å øke områdeskjermens høyde mot vest er teoretisk mulig, men vurderes å gi en for høy, uestetisk skjermløsning som ikke dekker noe funksjonelt behov. For boliger med veranda på fasader i 2 etasje, som blir liggende i gul sone, bør det vurderes skjermingstiltak med tette rekkverk og glasstopp selv om boenheten har tilgjengelig uteareal på bakkeplan som gjør at skjerming av veranda ikke formelt er nødvendig. Anbefalingen er kun relatert til behovet for kundetilfredshet da erfaringer viser at når støynivået på veranda nærmer seg L DEN = 60 db er det i praksis svært få som ønsker å benytte verandaen over lengre tid. Det er primært boenheter med fasade mot Fv 353 og den sydligste endeleiligheten i de østligste rekkehusene som er utsatt for så høye støynivåer i 2. etasje at skjermrekkverk bør vurderes ut fra. Tiltaksbehovet på en slik veranda vil variere. Løsninger er ikke detaljbeskrevet her, men vil i hovedsak bestå av tette rekkverk med skyvbar glassvegg i øvre del. Typiske rekkverkshøyder man ofte ser er 1.5 til 1.6 m med ca. 0.6 til 0.8 m glass øverst. Dette beregnes evt. under detaljplanleggingen direkte for utbygger.

14 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien VEDLEGG A: VANLIGE LYDUTTRYKK Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.

15 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien VEDLEGG B: VEITRAFIKKSTØY, DAGENS SITUASJON, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Gul støykote (L DEN = 55 db). Lokal skjerm, 1,5 m høy Rv 159 områdeskjerm Rv 159 Rød støykote (L DEN = 65 db). Figur 3: Beregning av støykoter for veitrafikkstøy ved østlige del av Strømsveien 201. Rv 159 syd for utbyggingsområdet og Fv 353 vest for området, utenfor bildet. Trafikksituasjon beregnet som for Lilla linje markerer veibanens senterlinje. Beregningshøyde 4 meter over bakkenivå. Frittfeltsverdier. Gul støykote, stiplet gul/sort linje = L DEN = 55 db og rød støykote, rød linje = L DEN = 65 db. Gul støysone er mellom 55 og 65 db og rød støysone er mellom støykilde og 65 db. Mønehøyde for boder er 3,5 m og områdeskjermer = tykk grønn strek, har høyde 3,0 m. Møne på bodene går parallelt med Rv 159. Alle beregningspunktene merket «UTE-X» er beregnet 1.5 m over bakkenivå, mens alle andre, m1 til m15, er beregnet 4.0 m over bakkenivå. Lokale skjermer ut fra endegavlene er markert som mørke grønne streker med hvite firkanter.

16 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Fv 353 områdeskjerm Figur 4: Beregning av støykoter for veitrafikkstøy ved vestlige del av Strømsveien 201. Rv 159 syd for utbyggingsområdet og Fv 353 ses vest for området. Trafikksituasjon beregnet som for Lilla linje markerer veibanens senterlinje. Beregningshøyde 4 meter over bakkenivå. Frittfeltsverdier. Gul støykote, stiplet gul/sort linje = L DEN = 55 db og rød støykote, rød linje = L DEN = 65 db. Gul støysone er mellom 55 og 65 db og rød støysone er mellom støykilde og 65 db. Mønehøyde for boder er 3,5 m og skjermer har høyde 3,0 m. Møne på bodene går parallelt med Rv 159. Alle beregningspunktene i denne figuren er beregnet 4.0 m over bakkenivå. Ingen lokale skjermer er med i beregningene. Fasadene ligger utenfor rød sone. Et lite unntak for et lite område oppe på 2. etasje utenfor den vestlige endeveggen hvor det er 67 db. Dette er en vegg uten vinduer og forholdet har ingen praktisk betydning.

17 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien VEDLEGG C: VEITRAFIKKSTØY, DAGENS SITUASJON, 1,5 METER BEREGNINGSHØYDE Gul støykote (L DEN = 55 db). Rød støykote (L DEN = 65 db). Rv 159 områdeskjerm Figur 5: Som Fig. 3, men beregningshøyde 1.5 meter over mark. Rv 159 syd for utbyggingsområdet og Fv 353 vest for området, utenfor bildet. Trafikksituasjon beregnet som for Lilla linje markerer veibanens senterlinje. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN mellom 65 og 55 db) og rød sone (L DEN > 65 db) vises. Forslag til lokale skjermer som inngår i beregningene sees ut fra endegavlene som mørke grønne linjer med hvit firkant i enden. Beregningen viser at også den sydlige endeleiligheten i det helt østligste rekkehuset trenger en skjermløsning rundt uteplass. Enkelte beregningspunkter på uteområdet ligger for høyt i forhold til kravet på L DEN < 55 db, men dette skyldes at beregningsprogrammet IKKE tar korrekt høyde for virkningen av disse lokale skjermene: Se tabell 6 og Fig. 6 til Fig. 10 som drøfter dette og viser at alle uteplasser i den østlige del faktisk har nivåer under L DEN < 55 db.

18 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Rv 159 områdeskjerm Figur 6: Som Fig. 5, men uten støykoter og lagt til lokal skjerm på den sydligste enden av det østligste rekkehuset. Plassert beregningspunkter på uteplassen, UTE-1 til UTE-12. Lokale skjermer er her aktive, dvs. med i beregningsunderlaget. Sammenliknes med Fig. 7, hvor de lokale skjermene er deaktivert, dvs. virkningen av de lokale skjermene er ikke med i beregningene, kun plasseringen er angitt. Sammenlikningen viser at de lokale skjermene, som her utgjør den 2. til 3. «serielle skjermvirkningen» for vegtrafikken, ikke blir tatt hensyn til i beregningene etter nordisk beregningsmetode.

19 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Figur 7: Som Fig. 6, men de lokale skjermene (angitt her med rosa farge) er deaktivert, dvs. virkningen av de lokale skjermene er ikke med i beregningene, kun plasseringen er angitt. Sammenlikningen viser at de lokale skjermene, som her utgjør den 2. til 3. «serielle skjermvirkningen» for vegtrafikken, ikke blir tatt hensyn til i beregningene etter nordisk beregningsmetode. Virkningen av de lokale skjermene må derfor simuleres lokalt, hvilket er gjort i tabell 6. Se Fig. 8 for illustrasjon av hvordan flere «serielle skjermer» ligger i støyens utbredelse opp mot uteplassene i øst.

20 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Støykilde Rv 159 Støyskjerm langs området, mellom bodene Lokal Støyskjerm foran UTE-3 Beregningspunkt «UTE-3» Fig.8. Viser støyens utbredelse fra Rv 159, rødt punkt til venstre, og opp til punktet UTE-3, 1.5 m over uteplassens bakkenivå. Nordisk beregningsmetode beskriver kun en skjerm og man ser hvordan beregningsplanet kun er lagt mellom det som programmet oppfatter som den første skjermen, her =fjell m/støyskjerm på toppen, plassert mellom rekkene av boder. Etter den lokale skjermen fortsetter siste beregningsplanet (blå prikket linje) uendret og den lokale skjermvirkningen kommer ikke med.

21 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Fig.9. Simulering av en støysituasjon med midlere støykilde 1.5m over bakkenivå. Støykilden lagt på internveien slik at de lokale skjermene er eneste støyskjerm mellom kilde og beregningspunktene UTE-X på uteplassene. Beregnet UTEN skjermer. NB! KUN FOR Å KARTLEGGE FORVENTET SKJERMDEMPING: SE OGSÅ FIG. 10. Fig.10. Simulering av en støysituasjon med midlere støykilde 1.5m over bakkenivå. Støykilden lagt på internveien slik at de lokale skjermene er eneste støyskjerm mellom kilde og beregningspunktene UTE-X på uteplassene. Beregnet MED skjermer. NB! KUN FOR Å KARTLEGGE FORVENTET SKJERMDEMPING: SE OGSÅ FIG. 9. Differansen i de enkelte punkter er samlet i Tabell 6. De lokale skjermene demper fra ca. 5 til 10 db. Dvs. 5 db kan trekkes i fra beregnede støynivåer på uteplasser, UTE-X, i Fig. 5.

22 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Fig. 11, Som Fig. 4, men beregningshøyde 1.5 meter over mark. Rv 159 syd for utbyggingsområdet og Fv 353 vest for området. Trafikksituasjon beregnet som for Lilla linje markerer veibanens senterlinje. Skjermer er her i turkis farge. Lokale skjermer ved uteplasser er IKKE aktivert. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN mellom 65 og 55 db) og rød sone (L DEN > 65 db) vises. Beregningen viser at det vestligste rekkehuset og rekkehuset ved UTE- 13 til UTE-15 trenger lokale skjermer for å tilfredsstille til kravet på L DEN < 55 db på uteplass.

23 Beregning av veitrafikkstøy for Strømsveien Fig. 12. Simulering av virkningen av lokale skjermer deaktivert for den vestlige del av utbyggingsområdet. Turkise linjer simulerer lokale skjermer, lilla linjer representerer simulert reststøy etter at områdeskjermer og terreng har dempet deres del av vegtrafikkstøyen. Differansen av tallverdiene for UTE-13 til UTE-21 mellom Fig. 12 og Fig. 13 gir dempingen for de enkelte lokale skjermene i forhold til Fig. 11. Resultatene er samlet i tabell 6. Verdiene for UTE-X i Figuren over i seg selv har ingen betydning, kun differansen mellom verdiene i Fig. 12 og Fig. 13. Fig. 13. Simulering av virkningen av lokale skjermer aktivert for den vestlige del av utbyggingsområdet. Turkise linjer simulerer lokale skjermer, lilla linjer representerer simulert reststøy etter at områdeskjermer og terreng har dempet deres del. Differansen av tallverdiene for UTE-13 til UTE-21 mellom Fig. 12 og Fig. 13 gir dempingen for de enkelte lokale skjermene i forhold til Fig. 11. Resultatene er samlet i tabell 6. Verdiene for UTE-X i figuren over i seg selv har ingen betydning, kun differansen mellom verdiene i Fig. 12 og Fig. 13.