Kontakt mellom forbruker og produsent blir en viktig del av prosjektet for å fremme omsetningen av økologiske matvarer.

Transkript

1 PROSJEKTSKISSE ØKOLØFT I KOMMUNER FRA MILJØ OG LANDBRUKSETATEN I MIDTRE NAMDAL 1) Bakgrunn for søknaden Miljø og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal dekker kommunene Overhalla, Namsos, Fosnes og Namdalseid. Dette er en av flere fellesløsning mellom disse 4 kommunene. Styret for miljø og landbruksforvaltningen vedtok i 2006 Strategisk plan for landbruket i Midtre Namdal Her slås det fast at økologisk landbruk skal være et satsingsområde i tråd med nasjonal landbrukspolitikk. I planen nevnes følgende punkter når det gjelder økologisk landbruk: 1. Bidra til å utvikle helkjedeavtaler for å sikre avsetningen av økologisk produksjon i Midtre Namdal. Slike avtaler er en viktig premiss for ytterligere omlegging av areal til økologisk produksjon. 2. Følge opp Handlingsplan for økologisk landbruk i Trøndelag og benytte nettverk etablert i dette arbeidet. 3. Midtre Namdal skal også ligge i forkant og dra nytte av en eventuell økt nasjonal satsing på økologisk landbruk, jf signaler fra ny Regjering. 2 ) Hensikten med prosjektet Hensikten med prosjektet er å øke økologisk forbruk og produksjon i Midtre Namdal. Når det gjelder produksjon ønsker vi å bidra til å øke kompetansen omkring økologisk landbruk både blant bøndene, i landbruksforvaltningen og hos andre rådgivingsaktører i vårt område. Vi vil være med videreutvikle de nettverk som allerede er etablert på ulike økologiske fagområdet i Nord Trøndelag. På forbrukssida vi arbeide for å øke kompetanse om bruk av økologiske matvarer i storhusholdninger. Vår strategiske plan angir agroturisme som et viktig satsingsområde, så vi finner det naturlig å knytte kontakt med lokalt reiseliv. Kontakt med skolene vil også være viktig, bla fordi dette er med og gir god lokalpolitisk forankring for økologisk tankegang. Kontakt mellom forbruker og produsent blir en viktig del av prosjektet for å fremme omsetningen av økologiske matvarer. 3) Viktige samarbeidspartnere I vårt fylke har Trøndelag Forsøksring (tidligere TRØKK) jobbet lenge med økologisk landbruk. Vi har god kontakt med dette fagmiljøet, og en av deres ansatte har kontorplass sammen med oss på Landbrukets Fagsenter i Overhalla (samlokalisering av

2 landbruksforvaltning, TINE, Landbrukstjenester, Forsøksring og regnskapslag ) Vi er godt kjent med arbeidet Trøndelag Forsøksring har gjort bl.a gjennom GFR. De har også oppnådd gode resultater i prosjekter vedrørende økologisk forbruk i storhusholdninger. De arbeider med å etablere lokale øko - produsentlag. I tilegg til forsøksringen vil TINE og Nortura være viktige samarbeidspartnere for oss. Kommunene vil også være samarbeidspartnere, både på politisk og administrative nivå. Det skal knyttes kontakter med reiselivsaktører og lokale matprodusenter. Vi vil også samarbeide med andre kommuner i Nord Trøndelag som deltar i økoløft ikommuner, da med FMLA som en viktig faginstans og koordinator. 3) Kort om de 4 kommunene i Midtre Namdal Våre 4 kommuner er forskjellige i bruksstruktur, produksjon, befolkningstørrelse og utfordringer. I tilegg har økologisk drift fått ulikt fotfeste i de 4 kommunene. Kort om kommunene i Midtre Namdal sett med landbruksøyne : Namdalseid: En typisk melkeproduksjonskommune, med relativt store melkebruk (snittkvote på ca liter), noe kornproduksjon. En del har siste årene satset på kylling. Et godt etablert miljø med relativt store melkebruk som driver økologisk. Stort sett er dette brukere som har drevet konvensjonelt før. Rikelig av godt grovforareal. 128 søkere om produksjonstilskudd. 7 økologiske melkebruk, ca 8 % av arealet er økologisk drevet.(pt ). Kommunen har 1700 innbyggere. Overhalla: Er ganske lik Namdalseid mht antall og størrelse av melkebrukene. Mindre økologisk produksjon, men det registreres en økende interesse. Relativt mye bra kornjord og rikelig med gressareal. Konvensjonell grønnsakproduksjon med eget produsentlag. Stor produksjon av potet, både mat og settepotet. Overhalla Klonavlsenter ligger i bygda. 157 søkere om produksjonstilskudd, 1 økologisk melkebruk, ca 1,5 % av arealet er økologisk drevet. ( PT 2006) Kommunen har 3500 innbyggere. Lakseturisme i Namsen er viktig for bygda. Fosnes: Kystkommune med et lite, men aktivt melkeproduksjonsmiljø. Vesentlig grovforproduksjon. Noe økologisk produksjon på sau, grønnsaker og potet. Stor interesse for omlegging til økologisk innen melk (iflg GFR - melk ). Enkelte brukere har drevet økologisk lenge, og vært aktive innenfor det økologiske miljøet i Nord Trøndelag siden det ble startet opp. 43 søkere om produksjonstilskudd, ca 8 % av arealet er økologisk drevet (PT 2006) Kommunen har 730 innbyggere. Kommunen satser mye på turisme. Fiskeoppdrett er ei viktig næring i kommunen Namsos: Bykommune med en betydelig landbruksproduksjon. Relativt stor avskalling av melkeprodusenter de siste årene. Noe økologisk drift på små bruk. Ingen melkebruk er omlagt til økologisk drift. 89 søkere om produksjonstilskudd, ca 5 % av arealet er drevet økologigisk (PT 2006). Kommunen har innbyggere. Som øko forbruker innen offentlig sektor er kommunen svært interessant, da vi har bl.a Sykehuset Namsos, HINT og Olav Duun videregående skole lokalisert i Namsos.

3 4) Vi ønsker å plukka ut 2 kommuner og en statlig institusjon til prosjekt økoløft i kommuner I og med at landbruksforvaltningen dekker et stort område, og at våre kommuner er såpass forskjellige ønsker vi å plukke ut 2 kommuner som vi kan jobbe med i prosjektet, Fosnes og Namdalseid. Dermed bygger vi opp kompetanse og erfaringer som vi kan dra nytte av i de andre 2 kommunene. Videre vil vi ha med bare en stor offentlig forbruker i prosjektet, Sykehuset Namsos. Vi vil der bygge videre på Helse Midt Norges økomatprosjekt i Trondheim. Det skal etableres en styringsgruppe på 4-5 personer for prosjektet. Vi mener vi på denne måten kan få et realiserbart prosjekt. 5) Målsetting A)Fosnes Kommune Dette er en liten og oversiktlig kommune. Vi har allerede fått positive signaler fra sentrale politikere og ivrige produsenter. I denne kommunen vi jobbe både med økologisk forbruk og produksjon. Her ønsker vi å jobbe med offentlig forbruk i skole, administrasjon og institusjoner. Vi vil etablere et samarbeid med grunnskolene med økologisk skolehage eller et økologisk vinkla opplegg rundt gården som pedagogisk ressurs. Videre vil vi prøve å få til et samarbeid med reiselivet om bruk og markedsføring av økologis lokalprodusert mat. Her blir prosjektet Kystriksvegen en viktig samarbeidspartner. Vi tror en økologisk satsing kan ha en stor profileringsverdi for Fosnes kommune. Mål forbruk: Alt av frukt og grønt/potet i brukt offentlig sektor på Fosnes skal være økologisk innen utgangen av Mest mulig av dette skal være lokalprodusert. All skolemelk skal være økologisk innen samme periode. 40 % av grønt / potet som nyttes av reiselivsnæringa på Fosnes skal være økologisk og lokalprodusert. Innen økologisk produksjon ønsker vi å øke andelen areal, og få lagt om flere melkebruk i kommunen. Økologisk potet og grønnsakareal skal økes, og det økologiske grønt - miljøet styrkes. Mål produksjon: Andelen økologisk drevet areal skal øke fra 8 % til 15 % innen utgangen av 2009 B) Namdalseid kommune I denne kommunen vil fokusere på økologisk produksjon. Vi vil fortsette å øke antallet og styrke miljøet av økologiske melkeprodusenter, og bruke disse som kjernen i et nettverk av økologiske melkeprodusenter i Midtre Namdal.

4 Det bør arbeides med å øke produksjonen av økologisk storfe- og sauekjøtt og økologisk korn i kommunen. Det blir viktig å finne samarbeidsløsninger mellom korn- og grovforprodusenter. Målet er å få til et godt og systematisk vekstskifte med tilgang på husdyrgjødsel i den økologiske kornproduksjonen. Mål produksjon: Andelen av økologisk drevet areal skal øke fra 8 % til 15 % innen utgangen av C ) Sykehuset Namsos Vi vet at det allerede er etablert forbindelse mellom produsentene på Fosnes og sykehuset Namsos. Prosjektet for helse, glede, daglig brød, økologisk mat på St. Olav Hospital var svært vellykket. Vi ønsker å bidra til at Helse Midt Norge vil fortsette denne satsingen også på sykehuset i Namsos Mål forbruk: 20 % av potet/grønt brukt på sykehuset Namsos skal være lokalproduserte økologiske varer innen utgangen av ) Skisse til fremdriftsplan, budsjett og finansieringsplan Fremdriftsplan: Tiltak 1.kv 2.kv 3.kv 4.kv 1.kv 2.kv 3.kv 4.kv Infomøte- styret i M &L forvaltning * Fosnes: Infomøte k-styre * Infomøte landbruksforum * Infomøte reiseliv * Prosjekt skole * * * * * Prosjekt off.forbruk * * * * Prosjekt reiseliv * * * * * Produsentkurs melk/potet/grønt * * * * N.seid : Infomøte k-styre * Infomøte landbruksforum * Produsentkurs øko - melk * * øko - kjøtt * * øko -korn * * Begge:etablere produsentlag mellom husdyr og planteprodusenter * Sykehuset Namsos: infomøte * Prosjekt økomat * * * * * Sluttrapporter, evaluering * Budsjett: Budsjettet skal dekke kostnader med informasjonsmøter og kvartalsvise oppfølgingsmøter

5 i styringsgruppa. Videre kostnaden med 5 delprosjekt i kommune /sykehus og 6 kursserier for gårdbrukere. I tilegg kommer arbeidet med sluttrapporter og evaluering av delprosjektene og hele prosjektet. 16 informasjons/ styringsgruppemøter kr: kurs for produsenter à 3 dager, 15 deltagere (mat, forelesere, materiell, kjøring med mer) kr: delprosjekter (møter,kjøring, adm, materiell) kr: Administrasjon, rapportskriving og evaluering kr: SUM prosjekt økoløft Midtre Namdal kr Finansiering Kostnadsoverslaget på kr er tenkt finansiert på følgende måte: Egeninnsats kr Egenandel på kurs kr: Prosjektmidler kr: ) Visjoner for økologisk satsing i Midtre Namdal etter prosjektperioden. Vi ønsker at den kompetansen vi skaffer oss gjennom arbeidet i de 2 kommunene vi har satset på i prosjektet skal være god drahjelp for videre arbeid med økologisk produksjon og forbruk i hele Midtre Namdal, Målet er 15 % økologisk areal innen 2015 for hele regionen. Videre håper vi at erfaringen fra bruk av lokal økologisk mat i reiseliv, skole og annen offentlig sektor kan få stor overføringsverdi i de andre kommunene. Distriktet er svært godt egna til økologisk melk - og kjøtt produksjon, og har et bra potensial for å produsere økologisk korn. Videre har vi et konvensjonelt grønnsak og potetmiljø som kan gå over til økologisk produksjon, evt. drive parallellproduksjon. En av kommunene våre er en bykommune med stor offentlig sektor, slik at vi bør kunne ha gode muligheter for salg av kortreist økologisk mat. Videre har distriktet gode muligheter og tradisjoner innen agro- turisme, hvor innslag av lokal produsert mat blir viktigere og viktigere. Overhalla Solveig Skjerve