Plan for regneferdigheter

Transkript

1 08/166-2B00 Plan for regneferdigheter Grunnskolene i Hemne

2 Plan for regneferdigheter... 1 Innledning... 3 Tiltak... 3 Kompetansemål i matematikk... 5 Kartlegging... 6 Rutiner ved screeningtester... 7 Idebank... 8 Regneferdigheter i ulike fag... 8 Lenker... 9 Anbefalt konkretiseringmateriell... 9 Fagbøker, undervisningopplegg med mer... 9 Vedlegg... 10

3 Innledning Pedagogisk utviklingsplan for barnehage og grunnskole i Hemne har gitt i oppdrag å utforme en plan for regneferdigheter, hvor målet er å styrke regneferdighetene til alle elever. Kunnskapsløftet (K06) definerer regneferdigheter som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Med det menes at matematiske ferdigheter er grunnleggende for å forstå og videreutvikle seg i alle fag i skolen. Pedagogisk utviklingsplan har overordnede mål for grunnskolen i Hemne, der et mål er at elevene skal sikres et godt læringsutbytte, med tilpasset opplæring ut fra den enkelte elevs egne forutsetninger. Plan for regneferdigheter skal være en overordnet plan for alle grunnskolene i Hemne. Den skal danne rammen for en helhetlig og enhetlig pedagogikk. Planen for regneferdigheter skisserer tiltak som både skal fange opp elever som har vanskelig for å nå målene i K06, og elever som trenger større utfordringer slik at de kan videreutvikle sine ferdigheter. Planen blir et verktøy for kvalitetssikring av matematikkundervisningen og regneferdigheter i de ulike fagene. Tiltak Gjennom et systematisk og godt arbeid ønsker vi å bevisstgjøre, skape interesse og forståelse for matematikkfaget og regneferdigheter generelt. Tiltakene har som mål å fremme bedre regneferdigheter hos alle elever. Matematikkdag Skal arrangeres årlig på alle trinn. Det anbefales at denne dagen legges til matematikkens dag på februar (se LAMIS). Matematikkdagen kan være temabasert. Eksempel klokken, måling, geometri og brøk. Regneglede Det skal avsettes en uke hvert år der regneferdigheter skal være i fokus i alle fag. (Se idébank)

4 Uteskole Matematikk og ferdigheter i regning skal vektlegges i uteskolen. Det kan arbeides med begrep, regneartene, mengde, avstandsberegning, sortering, måling etc. (se tips under lenker og konkretiseringsmateriell). Matematikk som tema på foreldremøte Matematikk og ferdigheter i regning tas opp som et fast tema på foreldremøte hver høst der man forklarer strategier (hvorfor og hvordan) som benyttes i matematikk. Dette må ses i sammenheng med kompetansemålene som er beskrevet senere i denne planen. Regneark på data. Elevene skal ha opplæring i regneark på data i 6. klasse i henhold til IKT-plan. Dette skal repeteres i 8. klasse og inngå som en naturlig del av matematikkfaget. Regneark kan inngå i alle fag som en del av regneferdigheter. Diskusjon på teammøter Det skal avsettes samarbeidstid en gang i halvåret for å diskutere utfordringer i matematikkfaget. Ansvarlig for gjennomføring er teamledere. Tema som kan diskuteres er lekser (mengde og oppfølging). Alternativ undervisning Hver skole skal utarbeide et opplegg som skal være til støtte og utvikling for elever som har vanskelig for å nå kompetansemålene i matematikkfaget. Dette kan være et systematisert matematikkopplegg med konkretiseringsmateriell, matematikkverksted, oppgavehefter, ekstra bøker etc. Delta i matematikkonkurransen KappAbel (9.klasse) Bruk av lommeregner Elevene låner lommeregner på skolen ved behov når de går på barneskolen. Det deles ut egen lommeregner til alle elever på ungdomsskolen. Gruppeinndeling i matematikkfaget i ungdomsskolen Elevene deles inn i grupper der det gis tilpasset opplæring på tvers av klassene. Opprette og ta i bruk et fellesrom på Fronter Det opprettes et rom på Fronter, felles for alle skolene. Her samles ideer til tiltakene som er nevnt i planen, samt målark og tester.

5 Kompetansemål i matematikk Kunnskapsløftet definerer mål for matematikkfaget etter 2., 4., 7. og 10. trinn. Grunnskolen i Hemne har trukket fram noen av disse kompetansemålene innenfor de fire regnearter, tallforståelse, matematiske begrep og føring, og ønsker å sette ekstra fokus på disse. Det skal fortsatt jobbes like mye med de øvrige kompetansemålene etter K06 i faget. Klasse Kompetansemål elevene skal kunne Fire regnearter Tallforståelse Matematiske begrep Føring 1. trinn Sortere etter form, farge og antall. Se sammenhengen mellom tall og mengde fra 1 til 10. Tallene opp til 10. Begrepene dobbelt og halvparten. 2. trinn Addisjon med tosifrede tall (0-100) uten tierovergang. 3. trinn Addisjon og subtraksjon med to- og tresifrede tall med tierovergang. Forstå at multiplikasjon er gjentatt addisjon. 4. trinn Addisjon og subtraksjon med negative tall ved hjelp av tallinje. Den lille multiplikasjonstabellen. Divisjon med tosifret delt på ensifret tall. 5. trinn Multiplikasjonstabellen (1-10) Forstå at multiplikasjon og divisjon er motsatte regneoperasjoner. Addisjon og subtraksjon med enkle brøker med samme nevner. 6. trinn Multiplikasjon med flersifrede tall: tosifret faktor multiplisert med tosifrede og tresifrede faktorer. Grunnleggende divisjon (ensifret divisor); kunne algoritmen; rest i divisjon. 7. trinn Multiplikasjon og divisjon med flersifrede tall og desimaltall. 8. trinn Sette inn verdier i bokstavuttrykk (algebra). 9. trinn Sette inn verdier i bokstavuttrykk (algebra) med brøk. Telle til 100 Hvor mange enere er det i en tier, hvor mange tiere det er i hundre (eksempel; bruk av penger). Forstå hva det innebærer at tall står på ener-, tier-, hundrerplass (posisjonssystemet). Forstå posisjonssystemet. Sammenhengen mellom brøk/desimaltall/prosent Lese tall opp til 100 mill Regne sikkert mellom de ulike uttrykkene brøk, desimaltall og prosent. Trekke sammen bokstavuttrykk (algebra) uten parenteser. Potenser, standardform Kvadratrot Trekke sammen bokstavuttrykk (algebra) med parenteser. Addisjon, subtraksjon, halvering og dobling. Addisjon og subtraksjon Negative tall Multiplikasjon Divisjon Sum, differanse, kvotient, produkt, ledd, faktor Teller, nevner Ha en matematisk samtale før og underveis i alle tema der en er bevisst det matematiske språket Legge fram muntlig egne løsninger på problemer. Formidle egne strategier for overslag og hoderegning. Flere strategier for hoderegning. Ta i bruk innføringsbok. Føre oppgavene i egne skrivebøker. Bruke likhetstegnet riktig Forklare, vise utregninger i alle oppgaver. Strategier for god føring. 10. trinn Flere strategier for hoderegning. Finpusse og utvikle eksisterende strategier.

6 Kartlegging For å kunne utøve god undervisning i forhold til regneferdigheter og i matematikk er det viktig, og helt nødvendig å vite noe om hver enkelt elevs nivå. Undervisningen må ta utgangspunkt i individuelle ferdigheter for å kunne bygges opp slik at alle elever opplever mestring og utvikling. Elevene kartlegges derfor underveis for å kvalitetssikre den tilpassede undervisningen, og kan eventuelt brukes til å lage differensierte opplegg etter det ståsted eleven har. I Hemne skal vi i tillegg til de Nasjonale prøvene (5. og 8. trinn) og den årlige prøven fra Utdanningsdirektoratet (2. trinn), å ha årlige screeningprøver og kompetansemålsprøver på klassenivå. Kompetansemålene er beskrevet i denne planen. August-September: Screeningprøver M-prøver (Prøver fra Skoletjenester utprøves ved Vinjeøra 08/09) September: Nasjonale prøver (5. og 8. trinn) Januar-Februar: Tester/målark etter kompetansemål (2.-9. trinn) (utvikles av de enkelte trinn ved de ulike skolene i 08/09) April: Utdanningsdirektoratet (2. trinn) Vinjeøra skole prøver ut nye kartleggingsprøver som er oppdatert etter kunnskapsløftet (utgis av Skoletjenester). Disse prøvene sammenlignes med M-prøvene våren 09, for å se om de er interessante å bruke i hele kommunen.

7 Rutiner ved screeningtester Screeningprøver tas helt i starten av skoleåret. Da tas prøven som er basert på forrige årstrinn, slik at den viser mestring i forhold til hva som ble gjennomgått året før. For eksempel tas M-5 i starten av 6. årstrinn. Matematikklærer skal føre inn prøveresultat for hver elev for hvert år. Dette gjøres på oversiktsskjema som viser kartleggingsresultat fra trinn. Disse resultatene skal overføres til ny matematikklærer som tar over eleven/klassen. Kontaktlærer/matematikklærer har ansvar for å levere oversikt over klassens resultat til spes.ped.koordinator innen medio september. Det anbefales at kontaktlærer, matematikklærer og koordinator sammen gjennomgår resultat på screeningprøver. Dersom det er svake resultat på disse prøvene vil det være nødvendig med dynamisk kartlegging på skolenivå. Dette innebærer at lærer og elev sitter sammen for å se hvordan eleven tenker underveis, og dermed se hvor store vanskene er/ hvor styrkene ligger. Hvem som gjør dette sammen med eleven avgjøres på skolenivå. Det anbefales at det benyttes kartleggingsprøver ned i alder (eks M-5, M-3 osv), for å finne det nivået eleven ligger på. I tillegg kan Olav Lundes Oversiktskartlegging eller Grundige kartleggingstest benyttes. Skolene skal ut ifra bekymring og videre arbeid, skissere dette i en Periodeplan i samråd med foresatte. Konkrete mål og tiltak settes og evalueres etter den avtalte perioden. Ved fortsatt bekymring og liten fremgang skal foreldre informeres og det må uttrykkes ønske om at PPT kontaktes. PPT skal da foreta en grundig vurdering på om eleven har rett til spesialundervisning etter opplæringslovens 5.1. Saken henvises PPT før jul.

8 Idebank Regneferdigheter i ulike fag Kroppsøving: Orientering, målestokk, vei-fart-tid, måling, avstandsberegning. Samfunnsfag: Undersøk med telling, regne med tid (eks tidslinje), lese og forstå grafer, diagram og tabeller, målestokk på kart, forskjeller/ulikheter før og nå. Naturfag: Bruke tall og beregninger for å regne og utarbeide resultat fra egne målinger, lage tabell og diagram, regne med temperatur, måling og klokken. Mat og helse: Kokkekamp (innkjøp, gjennomføring), mål, vekt, næringsinnhold og priser. Musikk: Mønster, variasjon, jevn puls/rytme, tid og rom i musikk og kroppsuttrykk, brøk og taktarter, sanger og rim/regler. Kunst og håndverk: Perspektiv, målestokk (forminsking og forstørring), dimensjoner, geometrisk figurer, tegne skisser, arkitektur og design. Arbeidstegning et større produkt. Krl: Tallsymbolikk, tidslinje (før/etter Kristi fødsel), ulike tidsregninger, geometriske mønster. Engelsk: Lære tallene og matematiske uttrykk/begrep, valuta. Norsk: Det matematiske språket, logisk resonnering, problemløsning, forståelse for form, komposisjon, system og grafisk framstilling, tabell, statistikk. Tverrfaglig prosjekt: Lage pepperkakehus tegne og prosjektere i matematikk, lage modeller i k/h og lage produktet i mat og helse. For flere og mer utfyllende ideer se (fellesrom for matematikk og regneferdigheter)

9 Lenker lamis.no rasmus.no matematikk.org gruble.net gyldendal.no (multi) matematikksentret.no cappelen.no (tusen millioner 1.-4.kl) cappelen.no (tusen millioner 5.-7.kl) dammskolen.no lokus123.no matematikk.net linksidene.no (IKT for elever) Se flere og oppdaterte lenker på (fellesrom for matematikk og regneferdigheter) Anbefalt konkretiseringmateriell Pengekoffert Matematikksekken (didaktiv) Talllinjer, terningpyramider Jovo Fagbøker, undervisningopplegg med mer Mattetrappa McIntosh A. (2007): Alle teller. Matematikksenteret - NTNU Excel-knekkeren Gyldendals arbeidsbøker (primo, medio og ultimo) Fornes, Svein: Regn med svar (Aschehoug) Lunde, Olav (1997): Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk.

10 Vedlegg EKSEMPLER PÅ FØRING Tekstoppgaver Oppgave: Hvor mye må Anders betale for fem blyanter til 2 kr per stykk og tre skrivebøker til 6 kr per stykk? Løsning: 5 blyanter á 2 kr = 10 kr + 3 skrivebøker á 6 kr = 18 kr = Han må betale = 28 kr Per handler 5 kg sukker til kr15 per kg og 5 flasker cola til kr 13,50 per flaske. Hvor mye må han betale? Løsning: 2 Sukker: 1 5 kr. 5 = 7 5 kr 1 2 Cola: 1 3, 5 0 kr. 5 = 6 7, 5 0 kr 5 kg sukker = 75,00 kr + 5 l cola = 67,50 kr = Han må betale = 142,50 kr Kommentar: Enheter skal være med i både mellomregning og utregning. To streker skal kun brukes under svaret, og ikke under mellomregninger. Viktig med teksten sukker og cola for å vise hva som regnes ut. Tekstoppgaver skal alltid løses vha forklaringer/tekst. Brøk Oppgave = 2*3 5*3 + 1*5 3*5 = = Kommentar: Viktig å fokusere på riktig bruk av likhetstegnet. Algebra

11 Oppgave 4a + 3a + 7b (5c + 4a 3c + 4b 2a) = 4a + 3a + 7b 5c 4a + 3c 4b + 2a = 4a + 3a 4a + 2a + 7b 4b 5c + 3c = 5a + 3b 2c Kommentar: Løs først opp parentes(er), ordne deretter leddene i alfabetisk rekkefølge, og trekk til slutt sammen. Ligninger Oppgave 2x + 3(2x 7) = 9 + 3x 2x + (3. 2x 3. 7) = 9 + 3x 2x + (6x 21) = 9 + 3x 2x + 6x 21 = 9 + 3x 2x + 6c 3x = x 30 = 5 5 x = 6 Prøve V.S. 2x + 3(2x 7) = (2. 6 7) = 12 + ( ) = 12 + (36 21) = = 27 H.S = = 27 V.S. = H.S. = 27 Kommentar: Fokus på å holde likhetstegnene loddrett under hverandre. Prøve skal settes slik at leddene på venstre og høyre side regnes ut hver for seg, og til slutt skal man sammenligne leddene og vise at de gir samme svar.

12 Geometri Konstruksjon alle konstruerte figurer skal først tegnes som hjelpefigur. Alle mål og vinkler skal stå på hjelpefiguren, og ikke på den konstruerte figuren. Linjestykker skal måles vha passer. Det er viktig at alle konstruksjoner går klart fram på figuren.