DISPENSASJONSSØKNAD FASADEENDRING GNR 103 BNR 1886 STRANDGATA REPARASJON FASADE

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Irene Løken Gustafsson Tlf: Arkiv: GNR 103/1886 Arkivsaksnr.: 15/ DISPENSASJONSSØKNAD FASADEENDRING GNR 103 BNR 1886 STRANDGATA REPARASJON FASADE ::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA Rådmannens forslag til vedtak: Administrasjonen anbefaler at søknad om dispensasjon fra Delplan for Mosjøen sentrum om krav til bruk av tre i fasader, avslås. Vefsn Kommune anser heller ikke at tiltaket oppfyller rimelige skjønnhetskrav, jfr bestemmelsen i reguleringsplanen for Mosjøen sentrum, Nerbyen, punkt 4 c). Begrunnelse: Kommunestyret vedtok Delplan for Mosjøen sentrum, der det står om område B1, sentrumskjernen, at For å reetablere Mosjøen som trehovedstaden i Nord-Norge, skal fasadeendringer og nybygg oppføres i tremateriale, innenfor bestemmelsene satt i teknisk forskrift. Delplanen og dens bestemmelser er det verktøy administrasjonen skal bruke og være lojale mot i saksbehandling av byggesøknader. Når tiltakshaver ikke ønsker å bruke tre, selv etter grundig tilbakemelding, tilbud om assistanse til prosjektering og selv om materialegenskapene skulle være tilfredsstillende, kan ikke administrasjonen anbefale dispensasjon. En dispensasjon vil i denne saken kunne gi presedens i tilsvarende fremtidige byggesøknader, og det vil være uheldig med tanke på de politiske føringer som er gitt i planen. Administrasjonen anser at det er et bedre alternativ å tilbakeføre teglkledning, som vil være et ikke-søknadspliktig vedlikeholdsarbeid. ::: Sett inn innstillingen over denne linja. NB NB NB IKKE RØR DENNE LINJA... Sett inn sakutredningen under denne linja NB >NB IKKE RØR DENNE LINJA MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget.

2 Trykte vedlegg: Følgebrev Tegninger Mottakskontroll Tegninger 2. forslag Tegninger 3. forslag Søknad dispensasjon Fasader 1307 (endelig versjon) Vurdering brannkrav Elmar Svendsen Mail fra Treteknisk om brannkrav og vedlikehold av trefasader Sammendrag Helgeland Sparebank har store problemer med teglsteinsfasaden og påfølgende fuktproblemer. Teglsteinen må tas ned da den står i fare for å rase ut. I forbindelse med fjerning av denne ønsker tiltakshaver å gjøre endringer i form av etterisolering av bygget og endring av fasadekledning. Dagens teglstein planlegges erstattet med fasadeplater og det etableres en fremtredende gesims i rødt som potensielt kan brukes til innebygd fasadebelysning. Tiltakshaver ønsker å endre uttrykket på fasaden til noe som oppfattes som moderne og viser bankens verdier. Saken er todelt, den ene handler om krav til materialbruk, jfr krav om bruk av tre, og den andre handler om estetikk, å videreføre de estetiske kvaliteter bygget har. Bakgrunn Om bygget

3 Bygget slik det står i dag, har noen veldig klare kvaliteter. Helgeland Sparebank har vært og er en solid hjørnesteinsbedrift i byen, og banken er et solid bygg, utført i kvalitetsmaterialer som står seg over tid, og er med på å gi bedriften sin identitet. Formen på bygget er ren, med fremskutte partier, lange vindusbånd og valg av materialer som fremhever byggets struktur. Det har vært få endringer på fasaden fra det ble bygget, og volumet er det samme siden siste byggetrinn ca Materialene i fasaden er av god kvalitet, de er solide, med tegl (riktig nok utfordrende i vårt klima), skifer, granitt, kobberbeslag og marmor. Bankens eldste del ble tegnet av arkitekt Ola B. Aasness i I fasadeoppriss for bankens eldste del antydes f.eks èn detalj som kan oppnås med teglstein; vinduene i bankens trapperom (helt til venstre) ble delvis forblendet, en måte å antyde at lys var viktig, men ikke overordnet i dette rommet. Fasaden har en rytmisk og logisk organisering. Vindusbånd viser kontorene, karnapp/utspring viser forstanderskapssalen (styrerommet). Baldakinen (utkragende tak over fortau) beskytter kundene og gir bedre innsyn inn i bankens vinduer. Fasaden i første etasje er forblendet med skifer, et uttrykk for soliditet og tyngde. Overflate og farge er behagelig for øyet og forstyrrer ikke det som er hovedfokus, nemlig det som er innenfor vinduene. Bankens nyeste del ble tegnet av arkitekt Bjørn Grimsby i 1980.

4 Detaljeringen av denne fasaden er ikke på samme nivå som den første, men uttrykket er bevart, utformingen og materialbruken er en videreføring av den eldste delen. Detaljeringen i nyeste del som bygget er også på linje med den eldste delen. Overgang mellom eldste og nyeste del av bygg. Utspringet (over kundeinngang) viser forskjellen i bruk av teglstein og avslutning mot tak (gesims). Til venstre ses luftinntakene mellom vinduer og tak og hvordan teglsteinen er lagt annerledes inn mot vinduer og opp mot taket. Radene av teglstein i partiene mellom vinduer og tak ser ut som de ligger forskjøvet i dybde. Til høyre vises et sikksakk mønster som oppstår ved å legge teglstein på annen måte. Det er mindre fargevariasjon i denne teglsteinen og det er brukt en lysere mørtel. Gesimsen er litt bredere, men ikke dominerende. Hele fasaden er en god komposisjon, og det er tydelig at arkitektene har hatt godt øye for detaljer og forståelse for materialenes muligheter til å lage effekter.

5 Vurdering Om fasadeforslag og materialval Endelig forslag til fasade Administrasjonens vurdering er at mottatt byggesøknad ikke ivaretar og viderefører de kvalitetene ved materialvalg og detaljering som bygget har i dag. En fremtredende gesims som foreslått er eksempel på typisk 1960-talls byggeskikk, og kan ses på flere bygg i Mosjøen. Sparebankbygget er bygget på 60-tallet, men ikke med en slik bred gesims. Byggets fine, slanke gesims bør tas vare på. Presentasjon og valg av materiale reiser en rekke spørsmål med tanke på detaljutforming, slitasje, levetid på materialer m.m. Disse spørsmålene er ikke utelukkende av økonomisk karakter og dermed byggherrens sak, det handler om byggets estetiske uttrykk over tid og berører byen og innbyggerens omgivelser. Om søknad og prosess Søknad ble mottatt 4. mai, med forslag som vist i denne søknad. Det ble gitt tilbakemelding i brevs form den 7. mai hvor vår vurdering av forslaget, slik den er formulert i avsnittet over, ble gitt. Det ble også henvist til reguleringsplanen hvor det står at byggeprosjekter skal drøftes med bygningsmyndighetene på et tidlig stadium. Vi har etter dette hatt møte med ansvarlig søker 12.juni og med tiltakshaver 19. juni hvor tiltaket ble diskutert. Vi mottok alternative forslag i forkant av begge disse møtene, alternativene viste da ulike materialvalg, begge med innslag av tre i varierende utbredelse, men ingen endring i valg av uttrykk. Uttrykket betyr i denne sammenheng, valg av stor gesims som løper ut i en hjørnekasse i sørøstre hjørne og videre i gesims i sørfasade og markert karnapp/utspring i fasaden med sterk farge. Vi har gjennom hele prosessen oppfordret til å vurdere tre som materiale i fasaden, i tråd med Arealpolitiske retningslinjer og Delplan for Mosjøen sentrum. Materialbruk og detaljering var hovedtema i møte med tiltakshaver hvor det ble vist flere eksempler på tre som fasademateriale og eksempler på belysning.

6 Etter avtale med tiltakshaver deltok også en representant fra ressursgruppa til prosjektet Tredriver i Nordland, Joakim Dørum fra Green Advisers, på møtet. Tiltakshaver ble informert om muligheten til støtte for omprosjektering av fasaden om de valgte å bruke tre som materiale. Det ble også stilt spørsmål om muligheten for avslag om tiltakshaver valgte en annen løsning. Svaret som ble gitt var at det er ingen entydig konklusjon på dette, politikerne har ikke vært kategoriske i tidligere avgjørelser, dermed blir det opp til tiltakshaver hvilket forslag de ønsker å fremme. Etter møtet ble det per telefon informert om at banken hadde kontaktet et arkitektfirma for alternativt forslag for å ivareta kvaliteten ved detaljeringen. Dette er ikke med i søknaden og heller ikke kommentert ytterligere. 13. juli mottok vi endelig forslag fra ansvarlig søker, nesten identisk med opprinnelig forslag. Det er ikke opplyst i nabovarsel om at dette er en dispensasjonssøknad, da dette kom sent i prosessen. Ansvarlig søker anser likevel at naboer er tilstrekkelig informert om hvordan bygget vil se ut og har derfor ikke sent ut revidert nabovarsel. Om estetikk Reguleringsplanens bestemmelse 4 c) sier at bygningsmyndighetene har etter loven et allment ansvar for at bebyggelsen oppfyller rimelige skjønnhetskrav, jf PBL 74 (ny paragraf:29-2 sier gode visuelle kvaliteter ). Det er gitt tilbakemelding på at kvalitetene ved bygget ikke anses videreført med det forslag som foreligger. Estetikk er et utfordrende tema å mene noe om, og ender fort i en diskusjon om hva som er stygt eller pent og ender i avgjørelse basert på personlig smak. Det går likevel an å si noe om detaljering og materialbruk, og å vurdere de argumenter som kommer frem i dispensasjonssøknaden. Om dispensasjonssøknad Det søkes om dispensasjon fra krav til bruk av tre i fasader, jfr bestemmelser i Delplan Mosjøen sentrum, om område B1, andre avsnitt: For å reetablere Mosjøen som trehovedstaden i Nord-Norge, skal (vår utheving) fasadeendringer og nybygg oppføres i tremateriale, innenfor bestemmelsene satt i teknisk forskrift. Tiltakshaver ønsker ikke å bruke tre, og argumenterer i dispensasjonssøknaden for valgte uttrykk og material fordi de tilfredsstiller følgende funksjoner; Vedlikeholdsfritt Godt synlig og oppmerksomhetssøkende Innovativt, moderne og fremtidsrettet Brannsikkert Krav til brannsikker kledning i kombinasjon med de ønskede farger vil medføre et fortløpende stort vedlikehold, og det er ikke det man ønsker å oppnå ved fasaderehabilitering. Brannsikkert:

7 Det finnes trekledning som oppfyller krav til brannsikkerhet for dette bygget, spørsmålet er om tiltakshaver vil ha det og er tilstrekkelig opplyst om mulighetene. Bankbygget er en murkonstruksjon hvor fasaden kun er en forblending. Spørsmålet er hvilken effekt en brann i fasaden vil ha å si på selve konstruksjonen, og hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres. En brannhemmende behandling av tre er gjerne en kombinasjon av en type impregnering, i kombinasjon med overflatebehandling, dvs maling. Dette anses ikke å være vedlikeholdsfritt og er i tråd med tiltakshavers argument for ikke å bruke tre. Men en trekledning har ulike egenskaper ved brann, avhengig av hvordan kledningen er lagt. En glatt trefasade er ikke særlig brannspredende i forhold til en spilekledning hvor man får mye overflate som brannen kan spre seg i. Vedlikeholdsfritt: Det finnes mange vedlikeholdsfrie materialer, noen varer mange ganger lengre enn fasadeplater. De fleste fasadeplater holder kanskje år, så begynner de å falme og se stygge ut. Om de får slagskade er det godt synlig og hele platen må skiftes. Trespon, slik man ser det på f.eks stavkirker, er også et vedlikeholdsfritt materiale. Riktig lagt kan det holde i flere hundre år, jfr erfaringer fra stavkirker. Stadig flere ser fordelen ved dette materialet og bruker det nå på fasaden, f.eks Rena Leir/Forsvaret og i flere boligprosjekter. Det er ikke dermed sagt at spon er det rette valget, men at det finnes alternativer også med andre materialer. Naturstein er et materiale som anses vedlikeholdsfritt, dette er ikke vurdert overhodet. Godt synlig og oppmerksomhetssøkende: Et bygg som er tegnet for dets innhold skal ideelt sett reflektere dette, og så anses å være tilfelle med dagens fasade. Bygget beriker byen, men er ikke oppmerksomhetssøkende. Et forslag til fasade som ikke viderefører uttrykket og øyet for detaljer er et tap for bygget og for byen. Riktignok blir banken med dette fasadeforslaget godt synlig og oppmerksomhetssøkende, men vi er usikker på om det er et gode for byen i denne saken. Innovativt, moderne og fremtidsrettet: Valg av fasadematerialer er også ganske likt de materialene i form og farge som er på nabobygget, Fru Haugans hotell. (For øvrig prosjektert og bygget av samme entreprenør som har tegnet forslag til ny bankfasade.) Helgeland Sparebank ønsker disse fargene fordi dette er profilfargene deres. Vi er usikre på om de vil bli oppfattet på denne måten når hotellet har de samme fargene på fasade og gesims.

8 Fru Haugans hotell Hotellets fasade ble endret i 1996, fra funksjonalistisk murbygg med flatt tak, til kledning med fasadeplater og en fremtredende gesims, fremmed i forhold til byggets originale uttrykk. Statens byggeskikkutvalg frarådet den gang å gå for denne løsningen og skisserte alternativ løsning. Administrasjonen vurderte å bruke 74-2 skjønnhetsparagrafen og 92 Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk, men valgte å legge uttalelsen fra Statens Byggeskikkutvalg til grunn for sin innstilling på avslag. I Planutvalget var de ikke enige, der ble søknaden enstemmig vedtatt. Akkurat som Fru Haugans hotell opprinnelig var et godt eksempel på et bygg for sin tid, er Helgeland Sparebanks bygg et like godt eksempel for sin. Å gjenta samme grep 20 år etter på et bygg av slik kvalitet, som ligger ved siden av det første, anser vi ikke være moderne og fremtidsrettet.

9 Eksempel på renovering Arkitekten bak banken, Ola B. Aasness, tegnet også et av fakultetsbyggene på Blindern, PObygget, nå døpt Georg Morgenstiernes hus. Dette bygget ble tegnet samtidig med bankbygget og oppført i og renovert i I renoveringen har de satset på gjenbruk og videreføring av uttrykk og materialbruk. Georg Morgenstiernes hus, Blindern Før Etter Strandgata ble rehabilitert i Bygget har beholdt volumet og rytmen i fasaden, men har nå glass og tre som hovedmaterial. Arkitekt har forholdt seg til de politiske føringer om bruk av tre, men med en moderne vri. Søknad ble i Planutvalget enstemmig vedtatt. Strandgata Før Etter Dette er et par eksempler på hvordan det kan gjøres, men er ingen fasit. Oppsummering Kommunestyret vedtok Delplan for Mosjøen sentrum, der det står om område B1, sentrumskjernen, at For å reetablere Mosjøen som trehovedstaden i Nord-Norge, skal

10 fasadeendringer og nybygg oppføres i tremateriale, innenfor bestemmelsene satt i teknisk forskrift. Delplanen og dens bestemmelser er det verktøy administrasjonen skal bruke og være lojale mot i saksbehandling av byggesøknader. Når tiltakshaver ikke ønsker å bruke tre, selv etter grundig tilbakemelding, tilbud om assistanse til prosjektering og selv om materialegenskapene skulle være tilfredsstillende, kan ikke administrasjonen anbefale dispensasjon. En dispensasjon vil i denne saken gi presedens i andre saker, og det vil være uheldig med tanke på de politiske føringer som er gitt i planen. Administrasjonen anser at det er et bedre alternativ å tilbakeføre teglkledning, som ikke søknadspliktig vedlikeholdsarbeid. Konklusjon Administrasjonen anbefaler at søknad om dispensasjon fra Delplan for Mosjøen sentrum, om krav til bruk av tre i fasader, avslås. Vefsn Kommune anser heller ikke at tiltaket oppfyller rimelige skjønnhetskrav, jfr bestemmelsen i reguleringsplanen for Mosjøen sentrum, Nerbyen, punkt 4 c). Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes... Sett inn saksutredningen over denne linja. IKKE RØR DENNE LINJA