REVISJON AV VEDTEKT TIL PBL (85) 69 NR 3 - PARKERINGSAREAL FOR RESTAURANTER.

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: Arkiv: L00 &00 Arkivsaksnr.: 11/406-1 REVISJON AV VEDTEKT TIL PBL (85) 69 NR 3 - PARKERINGSAREAL FOR RESTAURANTER. Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget innstiller til kommunestyret om å foreta følgende endring av vedtekten til PBL (85) 69 nr. 3, Parkeringsarealer II: Ny pkt 3 endres til: 3) Institusjoner, hoteller, forsamlingslokaler, idrettsanlegg m.v., samt andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som planutvalget i hvert enkelt tilfelle krever. Pkt. 2 A endres til: A. For forretnings-, kontor- og restaurantarealer skal det for de rene salgs-, kontor- og publikumsarealene, samt personalrom o.l. anlegges en plass pr. 50 m 2 bruksareal BRA. For det resterende bruksareal, som trapperom, lager i kjeller, dusj og garderober o.l., skal det anlegges en plass pr. 100 m 2 bruksareal BRA. Begrunnelse: Det å redusere kravet til parkering i sentrum vil være i tråd med signaler fra sentrale miljømyndigheter om redusert bilbruk i sentrum av byene. Samtidig blir kommunens krav til parkering mer i samsvar med andre sammenlignbare kommuner. Restaurantbransjen har betraktet dagens krav til parkeringsdekning beregnet ut fra antall sitteplasser i lokalet, som urimelig sammenlignet med forretningsvirksomhet. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? NEI:X LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? NEI: PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? NEI:X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? NEI:X Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Brev av , fra Mosjøen Næringsforening

2 Bakgrunn Dagens vedtekter til plan- og bygningslovens (85) 69 nr. 3, ble stadfestet av kommunal- og arbeidsdepartement Disse følger som trykt vedlegg. I 2007 var frikjøpsordningen etter samme lovs 69 nr. 4 oppe til revisjon. Revisjonen gikk i hovedsak på endring av frikjøpsbeløpet fra til kroner pr. manglende parkeringsplass. I saksframlegget er grunnlaget for det nye frikjøpsbeløp beskrevet slik: Frikjøpsbeløpets størrelse ble fra starten beregnet til kr ,- pr plass. Man tok da utgangspunkt i de reelle kostnader for opparbeidelse av parkeringanlegget på Nedre Skjerva samt grunnervervskostnadene på kr. 350,- pr. m2. Vefsn kommune har i dag et prosjekt ved Gymnaset hvor det i ferd med å bli opparbeidet 61 parkeringsplasser. Med bakgrunn i de faktiske anleggskostnadene (kr ,- + mva) blir prisen kr ,- pr. opparbeidet plass. Tar man med arealkostnadene, som i dette tilfelle er stipulert til kr ,- pr m2, dvs. kr ,- + mva ( kr ,- pr. parkeringsplass) blir totalprisen for opparbeidelse av parkeringsplasser i byen på kr ,- pr. plass. Når det gjelder arealbruken har man her tatt med alt det areal som ligger innafor området for parkeringsplassen. Dette innbefatter da og f.eks. gangveg gjennom område. Dette gir et brutto arealforbruk på gjennomsnittlig 35 m2 pr. parkeringsplass. I flg håndbok 019 fra Statens Vegvesen, som omhandler vegutforming i byer og tettsteder opereres det med et maksimum brutto arealbruk for plasser av denne størrelsen på 35,7 m2 pr. parkeringsplass når grøntareal og snøopplag skal medtas. Jeg synes ikke det vil være riktig å legge et så vidt høyt arealbruk til grunn for utregning av frikjøpsbeløpet. Etter min mening vil det kanskje være mest riktig å ta utgangspunkt i nettoforbruk på areal, som i flg. nevnte håndbok er betydelig mindre; fra 20 til 29 m2. Videre vil det og etter min mening være et spørsmål om hvilken m2-pris som vil være mest riktig å legge til grunn for utregningen. De faktiske arealkostnader, etter en takst for noe år tilbake, er fastslått til å ligge noe over kr ,- pr m2. Med dette som utgangspunkt synes jeg det kan være rimelig å legge til grunn en arealkostnad på kr ,- pr m2. Dersom man kommer i den situasjon at frikjøp av parkeringsplasser i sentrum blir betydelig dyrere enn å anlegge tilsvarende plasser utafor bykjernen, vil dette lett kunne få den negative konsekvens at etablering utafor sentrum blir mer attraktivt. En slik utvikling vil ikke være verken ønskelig eller tjenlig for byen. Jeg har gjort en undersøkelse blant noen utvalgte kommuner, som oppgir å ha følgende frikjøpsbeløp: - Sandnessjøen kr ,- ( sier det bare er et symbolsk beløp som stått lenge) - Mo i Rana. kr ,- - Brønnøysund.kr ,- - Bodø kr ,- - Namsos.....kr ,- (vil sannsynligvis bli revidert snart) - Steinkjer kr ,- (skal revideres, antyder en ny pris på rundt ) Dersom vi tar utgangspunkt i en pris på areal med kr. 1000,- pr m2 og et minimums arealforbruk på 20 m2 pr. p-plass blir arealkostnadene pr. plass kr ,-. Legger man til de faktiske anleggskostnaden blir prisen kr ,-. Jeg vil ut fra dette foreslå at frikjøpsbeløpet i Mosjøen sentrum endres til kr , og at dette justeres årlig ut fra SSB`s indeks for veganlegg (veganlegg i alt), som pr. utgangen av 1. kvartal 2007 er på 114,9 poeng. I tillegg ble det gitt en retningslinje til DFUP i forbindelse med praktiseringen av frikjøpsordningen. I kommunestyrets møte , ble følgende vedtatt:

3 Vefsn kommunestyret godkjenner at frikjøpsordningen for parkering i Mosjøen sentrum, j.fr. vedtekt til plan- og bygningslovens 69 nr. 3 og nr. 4 revideres som følger: 1. Vedtekten til plan- og bygningsloven 69 nr. 3 og nr. 4 og avtalen om frikjøp forblir uforandret. 2. Frikjøpsbeløpet pr. manglende parkeringsplass endres fra. kr ,- til kr ,- med virkning fra denne dato (vedtaksdato). 3. Reglement for Vefsn kommunes parkeringsfond endres i 3 første ledd til følgende: Byggherre kan innbetale til kommunen et beløp pr. manglende parkeringsplass. Beløpet fastsettes til kr ,- (indeks 114,9 pr. utgangen 1. kvartal 2007) og justeres årlig pr ut fra SSB`s indeks for veganlegg (veganlegg i alt) 4. Den geografiske avgrensningen for frikjøpsordningen endres/utvides j.fr. kart datert Det gis følgende retningslinje for DFUP`s praktisering av frikjøpsordningen og vedtekten til plan- og bygningslovens 69 nr. 3: Alle nybygg innafor frikjøpsområdet skal løse parkering på egen eiendom så langt det er teknisk/økonomisk mulig, frikjøpsordningen kan bare tillates brukt på de restplasser som det ikke kan finnes løsning for på egen eiendom. Ved bruksendringer, tilbygg, påbygg og lignende kan frikjøpsordningen tillates brukt i sin helhet dersom det ikke finnes reserveareal på tomta. Avtale med annen grunneier tillates ikke benyttet for å løse et parkeringsbehov som utløses ved et byggetiltak. Dersom dette skal være aktuelt må arealet være regulert til privat fellesareal parkering for navngitte eiendommer, slik vedtekten til 69 nr. 4 i utgangspunktet krever. Ved etablering av barer, restauranter, nattklubber og lignende som bare skal ha åpningstider mellom kl og kl skal det praktiseres følgende: - Det skal ikke kreves parkeringsdekning for besøkende. - Lokaliteten må vise parkeringsdekning for de ansatte etter Vegdirektoratets norm. - Lokalene/arealet som skal nyttes til nevnte virksomhet tillates ikke nyttet utover det tidsrom som nevnt ovenfor med mindre besøksparkeringen løses i h.h.t. regelverket. - Ved overtredelse av denne retningslinjen mht. åpningstiden, skal parkeringskravet tre inn for fullt med øyeblikkelig virkning (besøksparkeringen). Begrunnelse: Den redaksjonelle revisjon er nødvendig for å skape mer ryddighet i praktiseringen av frikjøpssystemet, mens den økonomiske revisjon er nødvendig for å harmonisere med de siste års prisutvikling i byen. Som det går fram av vedtaket ble selve vedtekten til PBL (85) 69 nr. 3 beholdt uendret, med unntak for barer, restauranter, nattklubber og lignende som bare skal ha åpningstider mellom kl og kl I saksframlegget står det: Da denne saken ble lagt fram for kommunestyret var det primært med tanke på en revisjon av vedtekten til plan- og bygningsloven 69 nr. 4. Dersom man skal ta en revisjon av vedtekten til og 69 nr. 3 blir dette en sak som må ha en grundigere behandling med bl.a kunngjøring og høring før kommunestyret godkjenner dette. I dette tilfelle har kommunestyret begrenset revisjonen til virksomheter som kun skal ha åpent på kvelds- og natterstid. Da må dette gjelde for virksomheter som er nevnt i vedtektens pkt. II nr. 3, som omhandler institusjoner, hoteller, restauranter, osv. For slike tiltak sier vedtekten at det skal vises parkeringsdekning som bygningsrådet (nå DFUP) i hvert enkelt tilfelle krever.

4 Dagens vedtekt angående parkeringsdekning. II. Parkeringsarealer For avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder følgende regler: 1) Boligbebyggelse skal ha plass til en garasje pr. leilighet. Inntil garasjen blir bygget, skal plassen være opparbeidet som oppstillingsplass. Enebolig med eller uten hybelleilighet og to-mannsbolig skal dessuten ha en oppstillingsplass pr. leilighet for besøkende. For annen boligbebyggelse skal det være plass til en garasje pr. leilighet og 0,25 bilplasser pr. leilighet for besøkende. 2) Bebyggelse til næringsformål skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter etter følgende fordeling: A. For forretnings- og kontorarealer skal det for de rene salgs- og kontorarealene, samt personalrom o.l. anlegges en plass pr. 50 m 2 bruksareal BRA. For det resterende bruksareal, som trapperom, lager i kjeller, dusj og garderober o.l., skal det anlegges en plass pr. 100 m 2 bruksareal BRA. B. For industri- og lagerarealer skal det anlegges en oppstillingsplass pr. 100 m 2 bruksareal BRA. For slik bebyggelse kommer nødvendig areal for av- og pålessing for vare- og lastebiler i tillegg. 3) Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, idrettsanlegg m.v., samt andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle krever. 4) Oppstillingsplass for motorsykler og sykler kan kreves etter antatt behov. 5) Ved bruksendringer i henhold til 93 tredje ledd gjøres bestemmelsene også gjeldende for bestående bebyggelse. For pkt. 3 har Statens vegvesen sin håndbok 017 Veg- og gateutforming vært lagt til grunn ved beregning av antall parkeringsplasser for de forskjellige institusjoner som ikke er nevnt over. Se tabell under.

5 Kommunen har ved behandling av byggesaker lagt seg på den laveste sats. Parkeringsdekningen for restauranter og kafeer har opp gjennom tiden vært et stadig tilbakevendende tema. Bransjen har ment at dagens regler har vært urimelige spesielt i forbindelse med bruksendring, eksempelvis fra forretning til restaurant. Årsaken har vært at for forretning regnes parkeringsbehovet ut fra arealet i bygget, mens det for et spisested beregnes ut fra antall sitteplasser. Sett ut fra det reelle behovet, må dagens regler betraktes som det mest korrekte, og var på det tidspunktet vedtekten ble vedtatt, den mest brukte beregningsmåte. Det synes imidlertid å være et behov for en revisjon av dagens ordning, ut fra flere forhold: Den beskrevne håndboken fra Vegdirektoratet inneholder ikke lengre den beskrevne normen for beregning av parkeringsbehovet. Det forutsettes at dette forhold skal avklares gjennom kommunens planverktøy/vedtekter. Denne normen kan med det ikke lenger benyttes til dimensjonering av parkeringsbehovet. Signaler fra sentrale plan- og miljømyndigheter går i retning av å begrense tilgangen på parkeringsplasser i sentrum av byene. Kommuner med vedtekter av nyere datoer har redusert sitt krav til parkering for denne type virksomhet, ved overgang til å beregne behovet ut fra areal. Restaurantbransjen betrakter dagens ordning som urimelig sett i forhold til det reelle parkeringsbehovet. Administrasjonen har foretatt en undersøkelse av de kommunale vedtektene med hensyn til krav til parkering i flere kommuner i Norge. Som oversikten viser er det stor variasjon mellom de enkelte kommuner. Det synes imidlertid som om tendensen går på å begrensede parkeringsmuligheten i sentrum av byene, jfr. oversikten under: Kommune År * Krav til parkering for restaurant Bodø 1993 Bykjerne: 1 pl/100 m2 BRA, sentrumsplan: 2-4 pl/100 m2, øvrige planer 2 pl/100 m2 Rana plass pr 50 m2 gulvflate Drammen 1987 Sentrum: 0, indre sone 1,5 pl pr. 100 m2 ved lokale over 75 m2 ellers 0, ytre sone 2 pr. 100 m2.

6 Trondheim Bykjerne maks. 2 pr. 100 m2 min 1,5. Alstahaug ,15 plasser pr. sitteplass Bergen 2009 Sentrum 0, indre by 2 pr m2 BRA, ytre by 4 pr m2 BRA Namsos 1998 Bestemmes i det enkelte tilfelle. Lillehammer plass pr. 25 m2 Steinkjer ,15-0,3 plasser pr. sitteplass. Brønnøy 1980 Bestemmes i det enkelte tilfelle * Vedtektens alder. Som oversikten viser beregner de fleste av de utvalgte kommuner antall parkeringsplasser ut fra areal i bygget og ikke ut fra antall sitteplasser. Høring. Forslaget til saksframlegg i saken har vært sendt til Mosjøen Næringsforening og MON til uttalelse, før saken nå legges fram for utvalget. Det foreligger tilbakemelding fra Mosjøen Næringsforening i form av brev datert , der det bl. Annet står: Med det forslaget som nå legges fram for endring av vedtektene til PBL (85) 69 nr 3, mener vi at det er tatt rimelig hensyn til innspill som er kommet bl.a. fra oss og bransjen selv, og vil derfor gi vår tilslutning til å gå over til m2 bruksareal som grunnlag for fastsettelse av antall parkeringsplasser som skal kreves. Den norm som er foreslått i forslaget vil vi også kunne akseptere. MNF er imidlertid fortsatt ikke fornøyd med at det skal legges til grunn en oppjustert pris fra kr til kr pr. frikjøpsplass (vedtatt ). Denne ordningen praktiseres i det indre bysentrum og hvor det er minimalt med parkeringsmuligheter for eksempel for nyetablerere i denne bransjen. Ved for eksempel en nyetablering av en kafe eller restaurant på ca 200 m2, og hvor det ikke følger med parkeringsplasser, vil nyetablereren ut med et frikjøpsbeløp til Vefsn kommune på kr før han i det hele tatt kan starte opp sin virksomhet. Dette kan være helt avgjørende for om det i det hele tatt er grunnlag for nyetableringen. Vi mener derfor at beløpet er alt for høyt og at det bør legges til grunn et skjønn i hvert enkelt tilfelle om dette kravet skal følges,vi er opptatt av at kommunen må følge opp intensjonen med å være en næringsvennlig kommune og derfor simulere til nyskaping og nyetableringer for å styrke Mosjøen som kafe byen på Helgeland. Derfor må man vise vilje til å være fleksibel og vise skjønn i slike saker. MON har i form av e-post datert uttalt følgende i forhold til forslaget: Administrasjonen i MON KF har ingen merknader til den foreslåtte revisjon av parkeringsvedtektene. Etter vårt skjønn vil den foreslåtte endringen langt på vei imøtekomme de innspill som er kommet fra bransjen og Mosjøen næringsforening. Det er viktig at kommunen likebehandler ulike aktører/ bransjer i sitt regelverk, noe som vi mener er godt ivaretatt i forslaget. Om den vedtatt prisen på kr ,- er for høy har ikke MON KF noe syn på, men vi tilslutter oss prinsippet som Vefsn kommune har lagt til grunn for beregning av kostnadene for opparbeidelse av en parkeringsplass. Knut Petter Torgersen Forholdet til plan- og bygningsloven. I følge lovens overgangsbestemmelser til plandelen, 34-2, gjelder kommunale forskrifter og vedtekter inntil de erstattes av nye planbestemmelser, forskrifter eller vedtekter. Kommunale vedtekter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven 3, 67 nr. 3, 69 nr. 4, 78 tredje ledd, 85 tredje ledd og 91a første ledd faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av denne

7 lov. Det betyr at vedtekten som stiller krav til antall parkeringsplasser for de forskjellige virksomheter gjelder inntil noe annet er bestemt gjennom plan, forskrift eller vedtekt. Vedtekten som regulerer kommunens frikjøpsordning ( 69 nr. 4) har imidlertid en begrenset levetid satt til 8 år regnet fra 1. juli Konklusjon. Et alternativ vil være å legge parkeringsreglene inn i det kommunale planverktøyet som en del av kommuneplanens bestemmelser. Det vil da være mulig å nyansere kravet til parkering i den enkelte delplan. Det andre alternativ vil være å vedta en revisjon av dagens vedtekt, som da vil gjelde inntil annet er bestemt gjennom nye planbestemmelser, forskrifter eller vedtekter. Regelen om frikjøp vil uansett ikke kunne gjelde lengre enn fram til 1. juli Å legge parkeringsreglene inn i planverktøyet vil bli en omfattende operasjon, som bør koordineres med neste rullering av kommuneplanen. I denne omgang foreslås det kun å foreta en justering av parkeringsvedtekten på det punktet som omfatter restauranter og lignende. Frikjøpsordningen vil i alle tilfeller måtte tas opp til ny vurdering senest i Frikjøpsbeløpets størrelse vil da undergis en ny vurdering. Ettersom dette beløpet nylig er endret ( ) ser ikke administrasjonen det riktig å ta beløpets størrelse opp til ny vurdering på nåværende tidspunkt. Administrasjonen vil tilrå at krav til parkering for restauranter, kafeer og lignende sidestilles med forretninger. Kommunen kommer da mer på linje med mange andre kommuner og med det lempe på kravet til antall parkeringsplasser i sentrum. Det betyr 1 parkeringsplass for hver 50 m2 BRA for publikumsarealet og 1 pr. 100 m2 BRA for biareal som lager, garderober og lignende. For de øvrige virksomheter under pkt. 3, institusjoner, hoteller, forsamlingslokaler, idrettsanlegg m.v., samt andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, foreslås det at kravet til parkering avgjøres av planutvalget i den enkelte sak. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes