Erfaringer ved å bruke Dementia Care Mapping på sykehjem

Transkript

1 Erfaringer ved å bruke Dementia Care Mapping på sykehjem Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. DCM observatør på avansert nivå. Stavanger 2 juni 2016

2 Utdrag fra Blidensol Sykehjems strategiske handlingsplan : Om personsentrert omsorg sies følgende: Blidensol sykehjem ønsker at all behandling, pleie/omsorg skal ta utgangspunkt i personsentrert omsorg. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i Miljøsykepleie.Stavanger 2 Juni 2016)

3 Utdrag fra Blidensol Sykehjems strategiske handlingsplan : Denne omsorgen skal være bygget på tankene til Tom Kitwood og det arbeidet som er gjort av andre basert på hans tanker. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i Miljøsykepleie.Stavanger 2 Juni 2016)

4 Utdrag fra Blidensol Sykehjems strategiske handlingsplan : For å oppnå dette vil vi satse på internopplæring der personsentrert omsorg skal stå i fokus.

5 Blidensol Sykehjem Et Dementia Care Mapping sykehjem Et sykehjem som foretar systematiske DCM kartlegginger og vegleder personalet i forhold til personsentrert omsorgstekning. Fra 2012 har det blitt foretatt DCM observasjoner av hver avdeling en gang i halvåret, spesialavdeling 1 gang i året med gjennomgang for ledelse/personalet.

6 Bakgrunnen for Dementia Care Mapping: Dementia Care Mapping er en observasjonsmetode utviklet fra England på begynnelsen av 1990 tallet av Tom Kitwood. Metoden fokuserer på personsentrert omsorg, hvor fokus er personen med demens og ikke oppgavene.

7 Bakgrunnen for Dementia Care Mapping: Tom Kitwoods personsentrerte tekning er en annen måte å betrakte/se demenssykdommen på. Selve symptombildet og opplevelsen av demens påvirkes av identitetsopplevelse, personlighet og måten en blir møtt på og ikke som tidligere en noe ensidig tradisjonell medisinsk forskning/tankegang mye fokusert på den nevrologiske ødeleggelsen.

8 Bakgrunnen for Dementia Care Mapping:

9 DCM metoden: 1.I en DCM kartlegging observeres beboeres humør/engasjemangsdel og hvordan den utfoldes positivt eller negativt i løpet av ett begrenset tidsrom. 2. Kvalitetssikring av omsorg og miljøbehandling til beboerne. 3.Det observeres positive og negative sosialpsykologiske interaksjoner mellom omsorgsgiver og beboer. (Utvikling av personalets samhandlingskompetanse!)

10 DCM metoden: Bakgrunnsdata: Antall omsorgsgivere på jobb Gjennomsnittlig alder på deltakerne. De enkeltes demensdiagnoser Dette gir en fantastisk statistisk oversikt over utviklingen på skjermede enheter over tid!

11 DCM metoden: Tilfeldig utvelgelse Både dagvakter og aftenvakter. Ser ikke etter hvem som er på jobb Får et mest mulig variert bilde da

12 Hvordan brukes DCM dataene? 1.Dcm rapport på gruppenivå fortløpende 2.Fortrolig Årsrapport : Daglig leder, oversykepleier og kvalitetsleder januar/februar 3.Årsrapport felles : Alle ledere i års gjennomgang i slutten av februar måned 4. Gjennomgang og egen utviklingspapport fra år til år med avdelingsleder, sykepleier I og gruppeledere i mars/april måned for hver avdeling 5. Forbedringspotensialer?

13 DCM metoden: En kartlegger sitter i miljøet (stue og kjøkken) og skriver en kategori (bokstav) som gir et bilde av hva beboeren holder på med hvert 5. minutt. Det er 23 ulike adferds kategorier. Likedan gis en verdi som kan være -5, -3,-1, +1, +3, +5. Alt dette legges inn i en database som gir et bilde av de aktiviteter som beboerne har vært opptatt av i registreringstiden. Det oppgis prosent av tiden.

14 % of Time Oversikt over adferdskategorier gruppenivå Group Behaviour Profile A B C D E F G I J K L N O P R S T U V W X Y Z Behaviour Categories

15 Oversikt over adferdskategorier individnivå Amfrid Agnes % of Time A B C D E F G I J K L N O P R S T U V W X Y Z Behaviour Categories

16 DCM metoden: Ut av dataene får man et bilde av humør og engasjement hos hver beboer. Det en måler i verdi (-5 til +5)er beboers humør/engasjemang Engasjemang har samme verdi som humør(smil,latter). Dette går spesielt i positiv favør til våre aller mest sårbare og langt komne personer med demens. De som ikke kan utrykke seg verbalt lengre og som har et noe mere apatisk ansikt.

17 DCM metoden Grupperegistrering: Individual WIB Scores +5,0 +4,0 +3,0 +2,0 +1,0 +0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0 +3,0 +2,2 +2,3 +2,5 +2,0 +1,8 Anna Signy Hennie Court Ruth Ragnhild Kari Mons Lars Carl Olav Kurt Participant Names +0,0

18 DCM metoden Grupperegistrering: Individual WIB Scores +5,0 +4,0 +3,0 +2,0 +1,8 +1,5 +1,0 WIB Scores +0,0-1,0-2,0-0.7 Anne Serine Anne -0,7 +0,5 +0,0 - o.2 Edith Ella Kjell Oddvar Cathrin Hans Karl Øyvind Anna Birgitt -0,2 Solveig e +0,0 +0,0-3,0-4,0-5,0 Participant Names

19 % of Time DCM metoden: Registrering på gruppenivå av prosentvis tid i de ulike verdier i humør/engasjemang: Group WIB Profile ME Values

20 % of Time DCM metoden: Registrering på individivå av prosentvis tid i de ulike verdier i humør/engasjemang: Amfrid ME Values Amfrid

21 DCM metoden: På bakgrunn av hver enkelts beboers adferdsregistrering og verdi i humør/engasjemang hvert 5 minutt får en frem en kurve som viser sammenheng mellom type adferd og grad av humør/engasjemang. Kan se hvilke adferds kategorier som fører til stigning og fall i humør/ engasjemang. Ut av dette er det mulig å kunne skissere opp endringer som kan la seg gjøre for å høyne den daglige livskvaliteten for våre beboere med demenssykdom.

22 ME Values Adferd som påvirker /høyner humør/engasjemang. Beboer 1: W W W W W W F F F F F P A P P A P W W W W N P P P P W W W W W W W W Behaviour Categories

23 ME Values Adferd som påvirker /høyner humør/engasjemang. Beboer 2: B L L L L L L A L B L A L B L L B B B B C B K F K F A K K L L L F -3-5 Behaviour Categories

24 ME Values Adferd som påvirker /høyner humør/engasjemang. Beboer 3: D W W W F F F W F F F F F F W O O O O W C C C C N N N N N N N N F F F F -3-5 Behaviour Categories

25 ME Values Adferd som påvirker /høyner humør/engasjemang. Beboer 4: B N A A A N N L L L L L B E E E E E E G I L K F F F F F F B -3-5 Behaviour Categories

26 ME Values Adferd som påvirker /høyner humør/engasjemang. Beboer 4: B B L L L L B B D B B -3-5 Behaviour Categories

27 DCM metoden: Observatør blir selve flua på veggen. Rommet der det observeres blir sett utenifra En unik oversikt over struktur/rammer/forhold/ interne gruppedynamikk /ulike referanserammer hos personalet som påvirker beboerne.

28 DCM metoden: Gir et godt bilde av hva som rører seg i avdelingene, en god del som kanskje ellers hadde vært lett å overse for omsorgsgivere som har en travel arbeidshverdag og ikke alltid klarer å se alt som rører seg i ett miljø Dcm observasjoner er med på å gi et slikt bilde og kan peke på ting/forhold/sammenhenger det går an å gjøre noe med

29 DCM metoden: Sosialpsykologiske interaksjoner: En samhandling mellom beboer og omsorgsgiver. Slike interaksjoner er med og fanger opp kvaliteten av samhandlingen enten denne var positiv (oppgradering av personverd/personhood) eller negativ (degradering av personverd/personhood) Mennesker med demens er i en ekstrem sårbar situasjon og det er svært lett å trø over uten at man i det hele tatt oppdager det.

30 Sosialpsykologiske interaksjoner: Hverdagsinteraksjoner der positive interaksjoner sees på som en daglig behandling der vi omsorgsgivere er «psykologer» som når inn og behandler det som er skjørt og vondt men som er kapslet inn i demensen,der ingen tradisjonell ukentlig psykologbehandling kommer til. (Kilde :Tom Kitwoods :Først kommer personen + litt egen tolkning)

31 Eksempel på en sosialpsykologisk interaksjon fra en DCM observasjon : PE.12 : Engasjemang Fra en kveldsvakt på en av de mange småstuende på Blidensol i Mars 2012: Karoline er dypt engasjert i å dryppe små klatter av grøt over to ukebladsider. Ser ut som om hun innenfor sin referanseramme akkurat nå gjør seg klar for å steke lapper/sette til småkaker(jul).omsorgsgiver lar Karoline i fred og ro holde på med dette til beboers store fornøyelse. Note: Engasjemanget toner flere ganger opp i verdien +3.Omsorgsgiver kunne lett ha avbrutt(pd 12 avbrytelse) med tanke på hvordan det blir seende ut men personens referanseramme teller mest her!

32 Eksempel på en sosialpsykologisk interaksjon fra en DCM observasjon : PE.10 : Myndiggjøring: Fra en kveldsvakt på en av de mange småstuende på Blidensol i mars 2012: Karoline snakker med pleier. Kommunikasjonen er svært uforståelig for andre. Avisen er opp/ned.omsorgsgiver retter avisen. Karoline utrykker raskt irritasjon. Istedenfor å prøve å korrigere/argumentere snur omsorgsgiver igjen tilbake til opp/ned.karoline ser fornøyd ut

33 DCM metoden: Slike interaksjoner kan være et verdifullt utgangspunkt i å gi vegledning til personalet i forhold til samhandlingskompetanse/relasjonsforståelse og i forhold til egne holdninger til å jobbe med mennesker med demens. Det å reflektere over egne holdninger. Er en hovednøkkel innen demensomsorgen for å få til faglig vekst/forståelse av begrepet personsentrert omsorg.

34 Å virkelig sette Dementia Care Mapping (DCM) på dagsorden og inn i riktige størrelsesproposisjoner i forhold til kvalitetssikringssystem generelt på sykehjem og spesielt på skjermede enheter for personer med demens er svært faglig interessant! (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i miljøsykepleie.stavanger 2 juni 2016

35 For en beboer på en skjermet enhet er selve miljøet og miljøbehandlingen de opplever det aller største innholdet i deres hverdag inne på fellesstuen om vi ser på antall timer i løpet av dagen. Derfor bør nettopp dette kvalitetssikres! (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i miljøsykepleie.stavanger 2 juni 2016)

36 I dag er det lovpålagt med relativt strenge kvalitetssikringssystemer innen blant annet hygiene, ernæring, sårstell, forebygging av fall, medisinrutiner, medisinsk teknisk apparatur. Det er omfattende og strenge oppfølgingsprosedyrer på dette med blant annet avviksregistrering om det ikke følges opp. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i miljøspesialist.stavanger 2 juni 2016)

37 Det somatiske/medisinske har gjerne en egen evne til å dominere når det gjelder det å måle kvaliteten innen omsorg/demensomsorg på sykehjem. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i miljøsykepleie.stavanger 2 juni 2016)

38 Det å ha god hygiene, se ren og velstelt ut, ha en optimal ernæringsstatus satt opp etter nasjonale retningslinjer, være fri for sår og infeksjoner, å få i seg riktige medisiner er selvfølgelig viktige og avgjørende kvalitetsfaktorer for god trivsel /velvære. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Kliniks spesialist i miljøsykepleie.stavanger 2 juni 2016)

39 MEN Selve kvaliteten innen miljøbehandlingen som: 1. Hvordan møter vi den enkelte beboer i hverdagen? 2. Hvordan kommuniserer vi til dem? 3. Hvordan opprettholder vi deres menneskeverd/personvern? HVORDAN 4. Hvordan KVALITETSSIKRES skape et godt relasjonelt DEN? samspill i forhold til personer med demens?

40 HVORDAN KAN VI BEST MULIG KVALITETSSIKRE MILJØBEHANDLINGEN? Selve kvaliteten i den daglige miljøbehandlingen av personer med demens kan DCM si mye om ut i fra en systematisk observasjon etter nøye og entydige termer/operasjonelle regler satt opp på forhånd.

41 I de fleste sykehjem rundt omkring er dette med samspills og samhandlingskompetanse overfor personer med demens sjeldent nevnt i overordnende planer. Her kan DCM være en god start! (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i miljøsykepleie.stavanger 2 juni 2016)

42 Å øke omsorgsgiveres referanseramme og forståelse til hva som er god kommunikasjon/god enkel daglig aktivisering inni de små stuene rundt på skjermede enheter (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i miljøsykepleie.stavanger 2 juni 2016)

43 Disse enkle aktivitetene som å bare drikke kaffi sammen, drive med reminisens/minneterapi gjennom måltid, småprat. Evnen til å bare kunne sitte i relativt tette sammenhenger med personer med demens og bare VÆRE der med HELE seg. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i miljøsykepleie.stavanger 2 juni 2016)

44 Å øke omsorgsgiveres bevissthet i forhold til disse «tette» relasjonsmessige sammenhengene der de virkelig gode øyeblikkene fort kan oppstå. De gyldne øyeblikkene som høyner humøret/engasjemanget. Gjennom data som nedtegnes under observasjonene og som aktivt vises /vegledes personalet i ettertid kan nettopp DCM øke bevisstheten på akkurat dette! (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i miljøsykepleie.stavanger 2 juni 2016)

45 Erfaringer med bruk av VIPS på forsterket skjermet avdeling Regelmessige VIPS møter på avdeling siden mars 2014 Egen VIPS ansvarlig :Hjelpepleier på avdeling De regelmessige VIPS møtene hjelper oss å holde fokus på Tom Kitwoods Personsentrert omsorgsfilosofi (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 2 Juni 2016)

46 Erfaringer med bruk av VIPS på forsterket skjermet avdeling Enkelte VIPS indikatorer går oftere igjen på møtene på sterkavdelingen: I 1 + I 5 : Styrke /sårbarhet + Livshistorie I 6 Aktiviteter P2 Empati og Risikovurdering P5 Utfordrende adferd som kommunikasjon S3 Varme (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 2 Juni 2016)

47 Erfaringer med bruk av VIPS på forsterket skjermet avdeling I 6 Aktiviteter for Ivar på 73 år :

48 Erfaringer med bruk av VIPS på forsterket skjermet avdeling I 6 Aktiviteter for Ivar på 73 år :