Forsterket skjermet enhet - Namsos helsehus - Leve hele livet

Transkript

1 Forsterket skjermet enhet - Namsos helsehus - Leve hele livet Fagdag Astrid S Kvamsø

2 Forsterket skjermet enhet Bakgrunn for oppstart Organisering Miljøarbeid TID -modell

3 Forsterket skjermet enhet «En forsterket skjermet enhet er et tilbud til personer med ulike former for demens med så store utfall av sin hjerneskade/sykdom, at vanlige skjermede enheter ikke lenger egner seg hvis han/hun fortsatt skal kunne fungere optimalt opp mot den grensen hjerneskaden setter»

4 En forsterket skjermet enhet etableres og utvikles: Flere beboere med frontotemporal demens som hadde behov for institusjonsplass. Ny situasjon som var krevende og uoversiktlig Lite forskning Mangel på personell og kompetanse Lovverket

5 En forsterket skjermet enhet etableres og utvikles Kunnskap om diagnose Ekstern veiledning Døgnregistrering adferds-registrering Flytte til mer tilpassede omgivelser Fokus på refleksjon, finne løsninger Jobbe i forkant Tillitsskapende tiltak / fatte vedtak kap 4A

6 Tildelingskriterier for plass i FSE Demenssykdom som hoveddiagnose, evt psykiatriske tilleggslidelser Utagerende adferd som er uforenelig med opphold i en vanlig skjermet enhet. Aktuelle beboere skal være godt utredet.

7 Forsterket skjermet enhet - Organisering - 6 beboere flere med frontotemporal demens Bemanning - En del av avdeling psykisk helse - Pr i dag selges det tjenester til 2 nabokommuner

8 Generelle miljøtiltak - Tilrettelegging i enheten Stort baderom med badekar tilrettelagt for velvære og avspenning «Lillestua» Uterom mulighet til individuelle aktiviteter Begrenset stimuli, rolige farger og enkelt innredet. Tilrettelagt kjøkken (med bardisk) Fokus på å beholde ro og unngå støy Begrense TV og media, obs mobilbruk

9 Generelle miljøtiltak tilrettelegging i enheten Viktige samarbeidspartnere: Vaktmester, renholdspersonalet, m.fl Sørge for et godt samarbeid, gjøre avtaler og finne alternative løsninger hvis nødvendig. Minst mulig trafikk inn i avdelingen Smidige vaktskifter

10 Generelle miljøtiltak kommunikasjon og samhandling Korte ord og enkle setninger, tydelig og i sakte tempo Ikke rope /heve stemmen Vis med hendene hva du mener for å understreke verbalt kommunikasjon. Langsomme bevegelser Ikke diskuter hva som er rett og galt

11 Generelle miljøtiltak kommunikasjon og samhandling Individuelle aktiviteter, ikke i gruppe Kontinuerlig vurdere om det er behov for å skjermes fra sansestimuli og sosiale omgivelser (lillestua) Tenk over om det er nødvendig å gripe inn. «Hva er det verste som kan skje?» Vær nær og ha øyekontakt. Unngå stress og mas.

12 Generelle miljøtiltak kommunikasjon og samhandling Vær obs på kroppsspråket. Signaliserer du makt? Ikke stå rett foran beboeren, men litt på siden og ha hendene foran kroppen Varselsignaler kan være pust, blikk, aktivitetsnivå og kroppsholdning

13 Aggresjon/ utagering hos personer med demens Atferd påvirkes av personlighet, neurobiologi, helsetilstand samt av holdninger og samspillet med omgivelsene Hjerneskaden fører gjerne til primitive reaksjonsmønstre som protest, sabotasje, avvisning Hos FT: i tillegg manglende kontroll på impuls og handlinger

14 Hva er avvikende adferd? Er reaksjonen fremprovosert av omstendigheter i miljøet, og egentlig en naturlig reaksjon? Er aggresjon et uttrykk som kan ses på som et sunnhetstegn, et vitne om livskraft og protest på skjebne og livssituasjon og kamp for egen verdighet? Hvordan kan vi bistå med å kanalisere denne kraften over i «sosialt aksepterte former»?

15 Personsentrert omsorg (Tom Kitwood) De fem psykologiske grunnbehov Trøst Inklusjon Identitet Tilknytning Beskjeftigelse

16 Individuelle miljøtiltak utarbeides - Personsentrert omsorg Primærkontakt - Pårørende innkomstsamtalen Kartlegge personhistorien og sykehistorien Ressurser se etter hvilke aktiviteter som dekker viktige behov hos den enkelte Døgnregistrering adferds-registrering Evaluering av tiltak

17 Individuelle miljøtiltak personsentrert omsorg Struktur og planlagte aktiviteter i korte sekvenser, styrt og kontrollert ( grensesetting) Trygghet og forutsigbarhet Mulighet til medbestemmelse, brukermedvirkning Mulighet for ro og skjermet privatliv

18 Individuelle miljøtiltak personsentrert omsorg Individuelle miljøtiltak skal også sikre kontinuerlig vurdering og oppfølging av: Ernæring Søvn/hvile Eliminasjon Medisinsk oppfølging - somatisk helse Tannhelse Sanser, evt behov for hjelpemidler

19 Pårørende som ressurs Kan ha store behov for å bli sett spesielt v/inntak av nye Pårørende skal føle seg ivaretatt, og trygge på at beboers interesser og behov møtes. Informasjonsutveksling Ansatte skal være på tilbudssiden og møte pårørende aktivt. Sees på som en ressurs

20 Personalet i FSE Tverrfaglig sammensatt bredt fordelt i forhold til kjønn og alder Spesiell måte å jobbe på, gjensidig påvirkninger mellom beboer personal. Veiledning/støtte/refleksjon Mye av leder/fagansvarligjobben ligger i oppfølging av ansatte Avvik/tiltak/forbedring Stabilitet i det ustabile.

21 Personalet i FSE Evne til empati, genuint engasjement og respektfull holdning Ikke høy-lydt, brautende eller stresset Lett forståelig språk med god uttale Interesse og tålmodighet til å arbeide med beboere med store adferds avvik Ser på beboere som ressursrike og verdifulle

22 Personalet i FSE Toleranse,- må tåle å se og høre mye som andre mennesker ellers i samfunnet ikke tolererer. Stadig korrigering eller avbrytelser kan utløse utagering. Evne å se at beboere finner aktiviteter som dekker viktige behov. Selv om dette ikke samsvarer med det vi synes er passende, kan det være meningsfullt for andre Er kreativ med hensyn til å finne nye løsninger på oppgaver og utfordringer

23 Personalet forts. Reflektere over om det er vårt eget ubehag vi ønsker å beskytte oss mot, og på grunnlag av det sette grenser for beboernes atferd. Beboeren kan ha det helt greit og utsetter hverken seg selv eller andre for fare, men atferden regnes som ikke sosialt akseptabel.

24 Praktiske erfaringer samarbeid på vakt Avklaringer for dagen Rullere på oppgavene, jobbe mens man sitter - bytte på sitte-jobben Kjent personale - lojalitet, tilbakemeldingskultur, refleksjon - Grundig opplæring nyansatte og vikarer

25 Avvik, forbedringer, utvikling Avvik meldes i beboerens journal hvis standard i miljøtiltakene ikke er oppfylt HMS-avvik Fagmøter Refleksjon Tid modell

26 Tid - modellen Modellen benyttes til veiledning internt pr i dag, og på forespørsler fra andre tjenestesteder i kommunen Ulike tolkninger av adferd bidrar til klargjøring Sikrer kartlegging og at tiltakene evalueres og praksisen i FSE hele tiden utvikles På planleggingsstadiet: Oppstart basiskurs i september 2019