Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Transkript

1 Personlighetsforstyrrelser hos eldre

2 Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse? Behandling av personlighetsforstyrrelse Personlighetsforstyrrelser hos eldre Tap i alderdommen Sykdommer som kan gi personlighetsforandring Hvordan er det å være pårørende? Hvordan kan personalet møte pasienter med personlighetsforstyrrelse?

3 Personlighet Et samlebegrep for typiske kjennetegn ved et individs måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode Store norske leksikon; Ulrik Malt, Universitetet i Oslo

4 Mestring og kontroll Hvordan håndtere utfordringer og stress: Praktiske-, sosiale-, følelsesmessige- Psykologisk motstandskraft: Optimisme, positivt selvbilde, sosial støtte, «forankring».. Følelse av kontroll Evne til selvregulering: Å håndtere tanker, følelser og atferd

5 Psykologiske forsvarsmekanismer Modent Vi tåler og tar ansvar for følelsene som oppstår Nevrotisk Følelsene undertrykkes Primitivt Vi opplever at andre har de følelsene som egentlig har opphav i oss selv

6 Personlighetstrekk (Femfaktormodellen, Costa & McRae) 1. Ekstroversjon / utadvendthet 2. Åpenhet for erfaringer 3. Medmenneskelighet 4. Planmessighet 5. Nevrotisisme Angst, fiendtlighet, depresjon, sårbarhet til stress, selvbevissthet, impulsivitet (NRK Radio: «Sånn er du»)

7 Personlighetsforstyrrelse er en type psykisk lidelse som kjennetegnes ved rigide og vedvarende mønstre av personlighetstrekk som på forskjellige måter fører til ubehag eller vansker for personen det gjelder eller omgivelsene def. fra Wikipedia

8 Personlighetsforstyrrelser hos eldre: Begrenset forskning 3 13 %? USA: 8 % - Flest tvangspreget? Psykiatriske avd.: %? Økt sårbarhet for andre psykiske lidelser / depresjon, og økt sårbarhet for somatisering Få eldre med psykisk lidelse som har PF diagnose

9 «De eksentriske/underlige» (alvorlige) Paranoid Schizoid

10 «De dramatiske» (alvorlige) Dyssosial Emosjonelt ustabil (borderline) Dramatiserende (histrionisk)

11 «De angstpregede» (De milde) Engstelig / Unnvikende Avhengig Tvangspreget

12 Andre: (De alvorlige) Uspesifisert / Blandet PF

13 Tilstander / sykdom som kan gi personlighetsendring: Hjerneorganiske sykdommer Psykiske lidelser Depresjon og angst Fysiske faktorer Sykdom - smerter Bivirkninger av medisiner?

14 Alderdommens utfordringer psykologisk sårbarhet: Tap av helse Tap av ektefelle Tap av yrke Tap av ferdigheter Mindre nettverk Tap av identitet

15

16 Årsaker? Gener (arv) Miljømessige faktorer Sosial arv/læring Tidlige påkjenninger Epigenetikk gener/genuttrykk påvirkes etter fødsel/gjennom livet James Fallon: psykiateren/hjerneforskeren med «psykopat-hjerne» Løvetannbarn vs «tander blomst»

17 Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse? Vanskeligere å regulere egne følelser indre ubehag og ubehag med andre Problem med samhandling, relasjoner til andre, og «mentalisering» vanskeligere å forstå seg selv og andre Utrygghetsfølelse, mindreverdighetsfølelse, ensomhetsfølelse Økt sårbarhet for andre psykiske lidelser og rus

18 Hvordan kan personer med PF oppleves av andre? Misfornøyd, klaging Kravstore Kan finne på ting skape konflikter Vekslende idylliserer / devaluerer Lett krenkbare Klamrende Ringer på veldig ofte

19 Behandling av personlighetsforstyrrelser: I vår praksis: Å lære om sin sårbarhet og lidelse, finne egne styrker og egne strategier Ofte også behandling av annen psykisk lidelse Praktisk tilnærming samtaler med pårørende og annet helsepersonell Realisme

20 Hvordan er det å være pårørende til eldre med personlighetsforstyrrelse? Klarer den pårørende å sette ord på situasjonen? Lite tilstede? Identifiserer seg med pasienten?

21 Hvordan er det å være pleier? Prosesser i samspill: Projisering At man ubevisst ser/opplever egne neg. følelser hos den andre Overføring Overfører følelser til en person, som egentlig handlet om noen andre Motoverføring Følelsene som vekkes i en selv i møte med pasienten (drøft)

22 Non-verbal kommunikasjon Stemmeføring / toneleie Ansiktsutrykk / mimikk Øyekontakt - blikk Kroppsholdning / gester Plassering / avstand Følelser «smitter»

23 Hvordan møte «den vanskelige pasienten» Finne noe du liker med pasienten Prøve å forstå og formidle dette Finn styrkene de gode mestringsstrategiene forsterke disse Hvordan møte den uhensiktsmessige atferden? Aktiv lytting Speiling - kommentere uttrykke forståelse Man må ikke alltid komme med «løsningen» Spørre (ikke «tolke») Ikke gå i forsvar eller argumentere Reformulere Si det pasienten selv ikke greier å si til seg selv for å takle situasjonen sin bedre Være smidig når pasienten er rigid Være rolig når pasienten er urolig Være ærlig Fokus på det man kan gjøre Skille «mitt og ditt» - kontrollert empati

24 Grensesetting Innebærer tydelighet og at man sier ifra konkret Når? Respektfullt, nøytralt, rolig Når pasienten blamerer seg Når det går ut over andre Hvordan? Der og da: Helst få pasienten ut av situasjonen (Stopp! Kom! Kan du snakke roligere og ikke så høyt.) Forklare kort og konkret situasjon (du snakket høyt, virket sint, og de andre ble redde det er ikke greit) og konsekvens (trekke seg tilbake) Snakke sammen etterpå når ting har roet seg «Bli enige» eller få aksept for konsekvens og finne løsninger sammen

25 Rammer Pleieplan gjøre ting likt Faste møter med pasienten / pårørende?

26 Mange strenger å spille på Fysisk kontakt velvære Lære pasienten pusteøvelser - avslappingsøvelser Sang Et lesestykke Sosial kontakt med medbeboerne «De gylne øyeblikk» En klem! Kreativitet i kommunikasjonen og pleien Ikke være redd for å tabbe deg ut

27 Sakset fra boka: Hovedmål for miljøterapien Å hjelpe pasienten til å leve med og mestre sin personlighetsmessige sårbarhet Å skape rammer for pasienten som fører til forutsigbarhet og trygghet på avdelingen Å hjelpe personalet i å ivareta sin egen rolle i samspillet med pasienten

28 Grunnleggende behov Ser du meg? Elsker du meg? (Liker du meg?) Forstår du meg et stykke på vei?

29 En liten oppsummering: Kartlegging - oversikt: Beskrivelser og eksakte eksempler av utfordring/problematferd Forståelse: Kartlegge (og evt. utelukke) andre årsaker til svingningene / atferden? Hvordan har pasienten det? Hva trenger han / hun? Hvilken pleieratferd gjør pasienten har det best mulig? OBS: Regulering av nærhet og avstand Forutsigbarhet: TYDELIGHET = TRYGGHET Pleieplan og «lik» pleieratferd Hvordan sette grenser på en respektfull måte Ivaretakelse av pleiere / personalgruppen