Barn som lider under andres bruk av rusmidler. Oppdal Helga Melkeraaen Helsesøster/ spes.sykepleier

Transkript

1 Barn som lider under andres bruk av rusmidler Oppdal Helga Melkeraaen Helsesøster/ spes.sykepleier

2 Rusmiddelmisbruk i et barne- og familieperspektiv Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien De følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens rusbruk (Hansen, 1990)

3 FORELDRENE B A R N A Tegn til mis tilpasning Rusmiddel problemet er kjent A Rusmiddel problemet er ikke kjent B Ikke tegn til mis C D tilpasning

4 Gruppe A Lettest å identifisere Ofte omsorgssvikt barnevern Kan ha behov for behandling i BUP og spesialtiltak i barnehage Systematiske kartlegginger av barnets og familiens behov Tverrfaglig samarbeid - ansvarsfordeling Langsiktig oppfølging

5 Gruppe B Hjelpebehovene kan være like store Pedagogiske, sosiale, psykiatriske eller medisinske problemer Sensitivitet hos hjelperne Snakke med barn og foreldre Hvor er fokus?? Viktig å kartlegge familiesituasjonen når barn har det vanskelig Behandling av barnet uten tiltak mot foreldre minsker sannsynlighet for varig bedring for barnet

6 Gruppe C Andre utfordringer Barna kan framstå som upåfallende eller ekstra ressurssterke og tilpasningsdyktige Obs! emosjonelle og kognitive vansker Mestringsstrategier? Inntar gjerne ansvarsrolle Barn kan forstrekke seg sjekk ut

7 Gruppe D Vanskeligst å identifisere og rekruttere til hjelpetiltak Ha på rusbriller når vi møter noe som bekymrer hos barn og voksne sensitivitet, kompetanse og erfaring, hvilke vage signaler kan barn vise? Gode interne rutiner og samarbeidsrutiner, gode allianser i samhandlingsnettverket

8 Hvordan kan barn bli påvirket av foreldrenes rusbruk? Ikke kun hyppighet og mengde som er sentralt for hvordan barnet blir påvirket av foreldrenes rusbruk, men den forandring som skjer med foreldre Uforutsigbarhet, når vil det skje neste gang? Når barn utsettes for rusmiddelbruk stemmer ofte ikke barnets observasjoner overens med foreldrenes bagatellisering og benektning. Barnet strever med å finne ut av realitetene Barnet kan etter hvert utvikle uhensiktsmessige mestringsstrategier

9 Signaler hos små barn kan være: Tristhet Mimikkløshet Ufrivillig vannlating og avføring Opptatt av kontroll av omgivelsene Følelsesmessig labil Motorisk uro, angst Overdrevet ansvarlig og/ eller tilpasningsdyktig Kommer stadig i konflikter Tilbaketrekking Barnet forteller om berusede voksne

10 Signaler hos foreldre kan være: Lite medfølende i forhold til barnet Konfliktfylt samvær Unnviker kontakt med personalet Andre som stadig henter barnet Mye uplanlagt fravær Vanskelige å få tak i på telefon etc. Møter sjelden på arrangementer Virker fjern, unormalt hyperaktiv Lukter alkohol eller snøvler

11

12 Hva er beskyttelsesfaktorer? Forskning viser at barn som vokser opp med foreldre med alkoholproblemer utvikler større problemer enn barn som ikke vokser opp i denne type hjem. Det er en overhyppighet av psykiske vansker hos disse barna: emosjonelt, kognitivt og atferdsmessig fra spedbarnsalder til voksen alder (Haugland, 2008) Likevel er det noen av barna som vokser opp i hjem med rusmiddelmisbruk som klarer seg bra Hvilke faktorer er det som spiller inn som gjør at disse barna klarer seg? Definisjon av resiliens: Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik (Rutter, 2000)

13 Løvetannbarn? Løvetannbarn: Et begrep som anvendes som betegnelse på barn som har motstandskraft til å mestre vanskeligheter uten å utvikle problemer Barn som klarer seg godt etter å ha vokst opp med foreldre som er alkoholmisbrukere er ikke løvetannbarn med uvanlig sterke personlige egenskaper. Dette er ofte barn som er blitt sett av noen og som har hatt en del fungerende rammer rundt livet sitt (Haugland, 2005a, s.5)

14 Andreas ga meg muligheten Dagbladet 28.mars 2009

15 Risikofaktorer vs. beskyttelsesfaktorer Dersom stressende livshendelser overgår beskyttende faktorer, kan selv et svært robust barn stå i fare for skjevutvikling (Werner, 2000) Eksempler på risikofaktorer: - Større risiko når begge foreldre har rusproblemer - Større risiko når mor versus far har rusproblemer - Større risiko ved lav sosioøkonomisk status - Større risiko når foreldrene har andre problemer (personlighetsforstyrrelser, depresjon, angst) (Haugland, 2008b)

16 Beskyttelsesfaktorer Det at noen barn klarer seg godt er ikke kun egenskaper ved individet, men er resultat av et kompleks samspill mellom individ, foreldre/ omsorgspersoner, familie og nettverk/oppvekstmiljø

17 Beskyttelsesfaktorer (Hansen & Jacobsen, 2008; Haugland, 2008b) Hos barnet: - Normal intelligens - Godt temperament - Sosial kompetanse/ kreativitet/ tro på egen mestring - Positiv selvfølelse - Trygg tilknytning

18 Beskyttelsesfaktorer Hos foreldre/ omsorgsgivere: - Omsorgsgivernes sensitivitet overfor barnets behov - God omsorgskompetanse og omsorgsutøvelse - Trygg tilknytning med hensyn til egne barndomsopplevelser - Flere gode sosiale relasjoner

19 Beskyttelsesfaktorer I familien: - God sosioøkonomisk status - Positiv relasjon til edru forelder - Godt familiesamhold - Opprettholdelse av familieritualer og rutiner

20 Beskyttelsesfaktorer I oppvekstmiljøet og nettverket: - Sosial støtte/ kompenserende relasjoner utenfor familien og utvidet familienettverk - Flere gode tilknytningspersoner i lokalmiljøet, barnehage og skole - Stabile boforhold, dvs. få flyttinger - Økonomisk trygghet - Tilgjengelige, gode lokale nærmiljøtiltak

21 Hva bør man fokusere på i møte med disse barna og deres foreldre? At barnet i så stor grad som mulig beskyttes og slipper å være vitne til rusmisbruket At familien opprettholder normale rutiner og ritualer til tross for rusmisbruket At det er en positiv samhandling/ relasjon mellom foreldre og barn At det ikke forekommer for sterke konflikter i familien At barnet får informasjon tilpasset deres alder samt følelsesmessig støtte av foreldre eller andre At den ene av foreldrene er avholdende eller har et moderat alkoholforbruk, er psykisk sterk og kompenserer for svikten i foreldrefungering At barnet ikke utsettes for vold eller seksuelle overgrep At foreldrene ikke har psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelmisbruket (Vinsrygg, 2003; Haugland 2005b)

22

23 Det usynlige problem Rusmiddelproblem og psykiske lidelser er tabubelagt i vårt samfunn fagfolks barrierer i forhold til alkohol Ved å gjøre rusmisbrukeren til en person som er veldig annerledes enn deg og meg, opprettholdes det tabubelagte Å tabulegge et problem innebærer et forbud mot synliggjøring - mange barn opplever å være alene Det usynlige blir ugyldiggjort

24 Dilemmaer og utfordringer i en barnehagehverdag? Hvem er det sitt bord? Liten bevisstgjøring og avklaring av rolle og mandat? Manglende faglig kunnskap og oppdatering? Eget forhold til og forbruk av rusmidler definerer rusmiddelbruk som privatlivets fred? Vansker med å stole på egen bekymring (må skaffe bevis) Manglende kunnskap om tiltakskjede og lovverk? Metodikk/kommunikasjon - hvordan spørre og hvordan komme videre i dialogen? Når er bekymring bekymring? Hva skjer hvis. hva er det verste som kan skje?

25 Hva er vi redde for? Redd for å ta feil Redd for at man overdriver Redd for å gjøre vondt verre Redd for at foreldrene skal bli sinte Redd for egne reaksjoner Redd for avvisning Redd for at det skal gå utover barnet Redd for å sette i gang noe en ikke har kontroll over Redd for sitt gode navn og rykte? Redd for å kjenne seg maktesløs (det er så mye større enn jeg makter)

26 Selvrefleksjon Snakk noen minutter med naboen om hva du ser på som hindringer for deg, når det gjelder å snakke med foreldre om bekymring som du mistenker handler om bruk av rusmidler som går utover barnet

27 Hvordan jobbe med barrierer? Legitimere rus som et viktig tema i barnehagen Bli bevisst egne holdninger, verdier og normer Avklare forhold til egen erfaring og eget forbruk av rusmidler Ansvar og rolleavklaring hvem gjør hva? Veiledning, refleksjon over egen praksis Jobbe med trygghet i kommunikasjon, tåle sinne og avvisning Øvelse, trene sammen, støtte hverandre, dele gode erfaringer Gode rutiner, handlingsplan som alle kjenner Ta noen sjanser, bryte det tabubelagte Vær trofast mot din bekymring

28 Hva er viktig med tanke på tidlig identifisering av problem? Ønske om å nå fram så tidlig som mulig Kompetanse i det å spørre Våge å gå videre, utfordre og utforske Tåle sinne og avvisning, ha noen å snakke med Kunnskap om lovverk og tiltakskjede Det uformelle og det formelle samarbeidet

29 Forutsetninger for et godt møte Anerkjennelse og respekt Empati / ønske om å forstå Likeverd Bekreftelse Aktiv lytting Samsvar mellom verbal og non -verbal kommunikasjon Ingen skjulte agendaer Møte folk der de er

30 Gangen i en samtale (endringsfokusert rådgivning) Åpent spørsmål Lytting Refleksjon Oppsummering Nytt åpent spørsmål

31 Åpne spørsmål - refleksjon Overraskende svar og nye hypoteser Stimulerer den andre til å snakke/utdypning Hva -fakta Hvorfor - fornuft Hvordan - følelser Hva er din oppfatning om... I hvilke situasjoner... Hvordan tenker dere... Ulemper Liten styring, tap av kontroll, vanskelig å analysere Refleksjoner - viser at du lytter og forstår. Kaster lys over det som nettopp er sagt

32 Oppsummeringer - repeterer viktige faktorer, gjør dem tydelige og mer forpliktende Underveis og på slutten Sammenfatning av flere ting Dere har nevnt flere ting... For å oppsummere... Det vi har funnet ut er... Avslutte positivt Jeg synes at det har vært en god samtale i dag Jeg synes at vi har snakket om noe viktig

33 Den nødvendige samtalen Før samtalen Hvem skal delta? Planlegg samtalen hvilke punkter er viktig å få formidlet? Hva ønsker dere å oppnå? Struktur - tidsavgrensing Avklar roller i samtalen Bekymring, ikke anklage og bevisførsel

34 Under samtalen Formidle bakgrunnen for samtalen Ikke ha skjulte agendaer Formidle det dere har observert på en konkret måte Prøv å skape allianse med foreldrene - barnefokusert Ikke gå i forsvar, tål følelsesutbrudd og sinne, uttrykk forståelse, men hold fast på bekymring Oppsummer det som er konklusjon, si hva som vil skje videre Skriv et kort referat

35 Gruppearbeid Jobbe med egne kollegaer Minst seks i hver gruppe Fordel rollene: 1 mor, 1 far, 2 barnehagearbeidere, 2 observatører Gjennomfør oppgaven, ta timeout underveis, observatørene reflekterer sammen (fiskebolle) om det de ser og hører og foreslår hvordan komme videre Jobbe i 45 min. Etterpå skal alle med samme roller møtes i grupper