Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Transkript

1 Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

2 Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl om natten av politiet. Hun er kliss våt i klærne, kald og dunster alkohol. Politiet ble tilkalt av en forbipasserende som hadde observert henne stående i elven med vann til livet. Ved undersøkelse er hun passiv, har lite å si, virker fjern og gir ikke blikk-kontakt. Det viser seg av tidligere journal at hun to ganger tidligere har gjort selvmordsforsøk første gang som 16 åring og sist for en måned siden hvor hun ble innlagt psykiatrisk akuttpost. Spørsmål 1: Hvilke 5 områder ville du som legevaktslege først prioritert i dette møtet? Sørge for tørre klær og varme Vurdere bevissthetstilstand Vurdere voldsrisiko Kontakte barnevernet Vurdere selvmordsrisiko Vente til pårørende er kontaktet Utrede rusavhengighet Undersøke aktuelt inntak av rusmidler Vurdere personlighetsforstyrrelse Unngå ny sykehusinnleggelse og sørge for transport hjem Undersøke inntak av tabletter siste døgn Sørge for tørre klær og varme Vurdere bevissthetstilstand Vurdere selvmordsrisiko Undersøke aktuelt inntak av rusmidler Undersøke inntak av tabletter siste døgn Spørsmål 2: Hvilke av de nevnte psykiatriske tilstander er relevante å vurdere gitt de oppgitte opplysninger? Svar ja/nei på alle alternativ. Depresjon Hypomani Tvangslidelse Personlighetsforstyrrelse Akutt psykose Sosial fobi Depresjon = Hypomani = Tvangslidelse = Personlighetsforstyrrelse = Akutt psykose = Sosial fobi = Spørsmål 3: Gitt de oppgitte opplysningene, og det fremkommer at pasienten er bragt til legevakten av politiet mot sin vilje og ønsker straks å gå. Ville du:

3 Side 3 av 34 Sørge for at legevakts personale holder henne tilbake med makt La henne gå Be politiet vente mens du undersøker pasienten Be politiet kjøre henne direkte til akutt psykiatrisk avdeling Gi henne beroligende medisin Be politiet vente mens du undersøker pasienten Del 2: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl om natten av politiet. Hun er kliss våt i klærne, kald og dunster alkohol. Politiet ble tilkalt av en forbipasserende som hadde observert henne stående i elven med vann til livet. Ved undersøkelse er hun passiv, har lite å si, virker fjern og gir ikke blikk-kontakt. Det viser seg av tidligere journal at hun to ganger tidligere har gjort selvmordsforsøk første gang som 16 åring og sist for en måned siden hvor hun ble innlagt psykiatrisk akuttpost. Du har gjort en selvmordsrisikovurdering og avklart at hendelsen må anses som et avbrutt selvmordsforsøk. Spørsmål 1: Gitt de oppgitte opplysningene, og pasienten er i stand til å samtale. Hva ville du gjerne få rede på i samtalen utover detaljer knyttet til det aktuelle selvmordsforsøket: (Skriv stikkord, 6 riktige gir maksimal poengsum.) Utløsende årsak til dette selvmordsforsøket 1poeng Tidligere selvmordsforsøk og mulige utløsende årsaker 1poeng Aktuell livssituasjon 1poeng Aktuell bosituasjon 1poeng Aktuelle psykiske symptomer 1poeng Personens forhold til pårørende og sosialt nettverk 1poeng Personens forhold til arbeid/studie 1poeng Aktuell psykiatrisk behandling 1poeng (Maks 6 poeng) Del 3: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl om natten av politiet. Hun er kliss våt i klærne, kald og dunster alkohol. Politiet ble tilkalt av en forbipasserende som hadde observert henne stående i elven med vann til livet. Ved undersøkelse er hun passiv, har lite å si, virker fjern og gir ikke blikk-kontakt. Det viser seg av tidligere journal at hun to ganger tidligere har gjort selvmordsforsøk første gang som 16 åring og sist for en måned siden hvor hun ble innlagt psykiatrisk akuttpost. Du har gjort en selvmordsrisikovurdering og avklart at hendelsen må anses som et avbrutt selvmordsforsøk. Etter hvert forteller pasienten at aktuelle hendelse er et selvmordsforsøk og at hun ofte har selvmordstanker og en følelse av lite håp eller mening. Fra hun var barn har hun følt seg annerledes enn andre og hatt få nære venner. Denne gang ble følelsen utløst av at hun var kommet i alvorlig konflikt med en venninne som hun bor sammen med. Hun kommer lett opp i slike situasjoner hvor hun føler seg sviktet og kan reagere med et voldsomt verbalt sinne som er vanskelig å beherske. Da hun var tenåring kunne hun både være sjenert og tilbaketrukket og også bli voldelig utagerende. Hun opplever at slike situasjoner ødelegger mye for henne, både i forhold til sosialt nettverk, kjærester og i jobbsammenheng. Forrige innleggelse skjedde etter konflikt og brudd med en kjæreste. Hun hadde da kuttet seg opp på underarmen og forteller at hun i denne perioden hadde tatt amfetamin og hørte stemmer som sa hun skulle kutte seg. Spørsmål 1: Hvilke(n) av personlighetsforstyrrelsene nedenfor har selvskading/selvmordsforsøk som et av flere mulige kriterier? Schizoid Schizotypal Paranoid

4 Side 4 av 34 Emosjonelt ustabil Dyssosial Narsissistisk Engstelig/unnvikende Tvangspreget Avhengig Schizoid = Schizotypal = Paranoid = Emosjonelt ustabil = Dyssosial = Narsissistisk = Engstelig/unnvikende = Tvangspreget = Avhengig = Spørsmål 2: Hvilke sentrale trekk ved personlighetsforstyrrelse kan pasienthistorien gi mistanke om? Sårbarhet for avvisning Manglende blikkontakt Vansker med å regulere følelser Selvmordsforsøk Tvangsinnleggelser ved psykiatrisk akuttpost Avvikende personlighetstrekk tilstede fra ung alder Svekket evne til konsentrasjon og oppmerksomhet Rusmisbruk Bisarre vrangforestillinger Problemer i mellommenneskelige relasjoner Sårbarhet for avvisning = Manglende blikkontakt = Vansker med å regulere følelser = Selvmordsforsøk = Tvangsinnleggelser ved psykiatrisk akuttpost = Avvikende personlighetstrekk tilstede fra ung alder = Svekket evne til konsentrasjon og oppmerksomhet = Rusmisbruk = Bisarre vrangforestillinger = Problemer i mellommenneskelige relasjoner = Spørsmål 3:

5 Side 5 av 34 Spørsmål 4: På hvilke 3 grunnlag kan vi si at den oppgitte kasuistikken kunne indikere at personlighetsforstyrrelse kanskje ikke var en tilstrekkelig forklaring på problemene? Kasuistikken kan ikke utelukke diagnosen tilbakevendende depresjoner Kasuistikken kan ikke utelukke psykoselidelse Kasuistikken kan ikke utelukke et rusproblem Kasuistikken beskriver at hun er under 25 år Kasuistikken kan ikke utelukke utviklingsforstyrrelse Kasuistikken kan ikke utelukke tvangslidelse Kasuistikken kan ikke utelukke psykoselidelse Kasuistikken kan ikke utelukke et rusproblem Kasuistikken kan ikke utelukke utviklingsforstyrrelse Spørsmål 5: Hvilke påstander er riktige om hva som inngår i diagnostisk utredning i spesialisthelsetjenesten ved mistanke om personlighetsforstyrrelse? Klinisk vurdering, spørreskjema til pasienten om personlighet og viderehenvisning til avtalespesialist Standardiserte, diagnostiske intervju for både symptomlidelser og personlighetsforstyrrelse Blodprøver for farmakogenetisk testing Kartlegging av psykososial fungering Tverrfaglig tilnærming med psykomotorisk undersøkelse Anamnese med vekt på utvikling og livssituasjon fra ung alder Avklare om personen har omsorgsoppgaver (barn) Undersøke suicidrisiko Undersøke voldsrisiko Undersøke bruk av rusmidler Undersøke bruk av medikamenter Klinisk vurdering, spørreskjema til pasienten om personlighet og viderehenvisning til avtalespesialist = Standardiserte, diagnostiske intervju for både symptomlidelser og personlighetsforstyrrelse = Blodprøver for farmakogenetisk testing = Kartlegging av psykososial fungering = Tverrfaglig tilnærming med psykomotorisk undersøkelse = Anamnese med vekt på utvikling og livssituasjon fra ung alder = Avklare om personen har omsorgsoppgaver (barn) =

6 Side 6 av 34 Undersøke suicidrisiko = Undersøke voldsrisiko = Undersøke bruk av rusmidler = Undersøke bruk av medikamenter = Del 4: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl om natten av politiet. Hun er kliss våt i klærne, kald og dunster alkohol. Politiet ble tilkalt av en forbipasserende som hadde observert henne stående i elven med vann til livet. Ved undersøkelse er hun passiv, har lite å si, virker fjern og gir ikke blikk-kontakt. Det viser seg av tidligere journal at hun to ganger tidligere har gjort selvmordsforsøk første gang som 16 åring og sist for en måned siden hvor hun ble innlagt psykiatrisk akuttpost. Du har gjort en selvmordsrisikovurdering og avklart at hendelsen må anses som et avbrutt selvmordsforsøk. Etter hvert forteller pasienten at aktuelle hendelse er et selvmordsforsøk og at hun ofte har selvmordstanker og en følelse av lite håp eller mening. Fra hun var barn har hun følt seg annerledes enn andre og hatt få nære venner. Denne gang ble følelsen utløst av at hun var kommet i alvorlig konflikt med en venninne som hun bor sammen med. Hun kommer lett opp i slike situasjoner hvor hun føler seg sviktet og kan reagere med et voldsomt verbalt sinne som er vanskelig å beherske. Da hun var tenåring kunne hun både være sjenert og tilbaketrukket og også bli voldelig utagerende. Hun opplever at slike situasjoner ødelegger mye for henne, både i forhold til sosialt nettverk, kjærester og i jobbsammenheng. Forrige innleggelse skjedde etter konflikt og brudd med en kjæreste. Hun hadde da kuttet seg opp på underarmen og forteller at hun i denne perioden hadde tatt amfetamin og hørte stemmer som sa hun skulle kutte seg. Pasienten er for tiden sykmeldt, ble henvist for videre oppfølgning ved DPS etter utskrivelse fra akuttposten og har hatt et par timer. Hun forteller at hun har vokst opp dels sammen med sin mor og dels i en fosterfamilie. Mor hadde rusproblemer i hele hennes oppvekst. Hun har ingen søsken. Spørsmål 1: Nedenfor listes flere påstander om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvilke er korrekte? Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse oppsøker sjelden helsevesenet Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at de fremstår depressive, innadvendte og folkesky I befolkningen (Norge) er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse omtrent like hyppig som antisosial personlighetsforstyrrelse I befolkningen (Norge) er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse mindre hyppig enn unnvikende personlighetsforstyrrelse I kliniske utvalg er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hyppigere hos menn enn hos kvinner I kliniske utvalg har personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte også plager med angst og depresjon Lavt fungerende pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har sjelden andre personlighetsforstyrrelser i tillegg Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse oppsøker sjelden helsevesenet = Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at de fremstår depressive, innadvendte og folkesky = I befolkningen (Norge) er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse omtrent like hyppig som antisosial personlighetsforstyrrelse = I befolkningen (Norge) er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse mindre hyppig enn unnvikende personlighetsforstyrrelse = I kliniske utvalg er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hyppigere hos menn enn hos kvinner = I kliniske utvalg har personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte også plager med angst og depresjon = Lavt fungerende pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har sjelden andre personlighetsforstyrrelser i tillegg =

7 Side 7 av 34 Spørsmål 2: Nedenfor listes flere påstander om behandling ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvilke er korrekte? Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan ha vansker i samarbeid med behandlingsapparatet. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hos en person under 30 år bør ikke behandles i spesialisthelsetjenesten. Det er et stort problem at pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte faller ut av behandlingsopplegg. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse behandles ikke primært farmakologisk. Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør først stabiliseres med et langvarig institusjonsopphold. Psykoterapi er en sentral behandlingstilnærming ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er den eneste psykoterapitilnærming med godt evidensgrunnlag for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør tilbyes en overordnet behandlingsplan som integrerer psykoedukasjon, plan for krisehåndtering, psykoterapi og tiltak rettet mot fungering i arbeidslivet. Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan ha vansker i samarbeid med behandlingsapparatet. = Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hos en person under 30 år bør ikke behandles i spesialisthelsetjenesten. = Det er et stort problem at pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte faller ut av behandlingsopplegg. = Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse behandles ikke primært farmakologisk. = Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør først stabiliseres med et langvarig institusjonsopphold. = Psykoterapi er en sentral behandlingstilnærming ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. = Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er den eneste psykoterapitilnærming med godt evidensgrunnlag for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. = Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør tilbyes en overordnet behandlingsplan som integrerer psykoedukasjon, plan for krisehåndtering, psykoterapi og tiltak rettet mot fungering i arbeidslivet. = Spørsmål 3: Nedenfor listes flere påstander om utvikling av personlighet og personlighetsforstyrrelse. Hvilke er korrekte? Utvikling av personlighetsforstyrrelse er assosiert med genetiske forhold Personlighetsforstyrrelse er en maladaptiv tilstand uten potensiale for endring over tid Personlighetsforstyrrelse debuterer ikke før personen er over 25 år Omsorgssituasjonen som barn har sannsynligvis svært liten betydning for utvikling av personlighetsforstyrrelse Utvikling av personlighetsforstyrrelse er assosiert med miljømessige faktorer under oppveksten Foreldres evne til å skape trygge tilknytningsforhold for spebarnet er av betydning for barnets personlighetsutvikling Genetiske forhold har sannsynligvis svært liten betydning for utvikling av personlighetsforstyrrelse

8 Side 8 av 34 Utvikling av personlighetsforstyrrelse er assosiert med genetiske forhold = Personlighetsforstyrrelse er en maladaptiv tilstand uten potensiale for endring over tid = Personlighetsforstyrrelse debuterer ikke før personen er over 25 år = Omsorgssituasjonen som barn har sannsynligvis svært liten betydning for utvikling av personlighetsforstyrrelse = Utvikling av personlighetsforstyrrelse er assosiert med miljømessige faktorer under oppveksten = Foreldres evne til å skape trygge tilknytningsforhold for spebarnet er av betydning for barnets personlighetsutvikling = Genetiske forhold har sannsynligvis svært liten betydning for utvikling av personlighetsforstyrrelse =