Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder"

Alf Dalen
8 år siden
Visninger:

1 Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

2 Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene og oppleves av disse. Skapes av bidrag fra både pasienter og personale innenfor en fysisk, bygningsmessig og rommessig ramme, hvor også bygningens beliggenhet og fysiske omgivelser er en virksom faktor. For pasientene-mennesker med psykisk sykdom-er miljøterapi å være og handle i (og utenfor) avdelingsmiljøet over tid. Definisjonen har dekning i John Gundersons artikkel Defining the therapeutic process in psychiatric milieus, Psychiatry, Vol.41 Nov. 1978,

Skapes av bidrag fra både pasienter og personale innenfor en fysisk, bygningsmessig og rommessig ramme, hvor også bygningens beliggenhet og fysiske

3 Poststruktur. En forutsetning for bruk av de fem miljøprosessene som John Gunderson beskriver, er en grunnleggende poststruktur som legger forholdene til rett for prosessene: Beskyttelse Støtte Struktur Engasjement Gyldiggjøring Forholdene legges til rette ved blant annet bygningsmessige rammer, økonomiske rammer, organisering og rutiner. 2

en grunnleggende poststruktur som legger forholdene til rett for prosessene:

4 (Poststruktur) Hensikten med poststrukturen er i størst mulig grad å skape trygghet og forutsigbarhet for pasienten, slik at: Miljøet blir mindre flytende Kaos reduseres Pasienten skal føle seg trygt knyttet til omgivelsene Pasienten gis trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv For pasienten i miljøet synliggjøres denne poststrukturen ved blant annet: Døgnrytme Aktivitetsprogram Pleiefaktor Navnskilt 3 Husregler

omgivelsene Pasienten gis trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv For pasienten i

5 1 BESKYTTELSE Bevisste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som sikrer fysisk velvære, og som letter belastningen med utilstrekkelig selvkontroll eller allmaktfølelser. Beskyttelse skal: Hindre at pasienten skader seg selv eller andre. Minske faren for fysisk forfall styrke pasientens indre kontroll Eksempler: Skjerming Sikre omgivelser Fysisk omsorg ( mat, stell, medisiner osv) 4

Beskyttelse skal: Hindre at pasienten skader seg selv eller andre.

6 (BESKYTTELSE) Beskyttelse er spesielt viktig for pasienter som er på et så lavt funksjonsnivå at de ikke greier å ivareta sine mest basale behov på en hensiktsmessig måte. Dette gjelder pasienter med stor psykotisk uro, aggressive, suicidale, selvdestruktive og maniske pasienter. For høy grad av beskyttelse over for lang tid kan undertrykke initiativ og håp, og kan øke opplevelsen av isolasjon. 5

Dette gjelder pasienter med stor psykotisk uro, aggressive, suicidale, selvdestruktive og maniske

7 2 STØTTE Bevisste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som fører til at pasienten føler seg bedre/er mer fornøyd, og som øker selvfølelsen. Støtte skal: bidra til at miljøet oppleves som et tilfluktssted. Bidra til at følelsen av angst og fortvilelse avtar. Hjelpe pasienten til å utføre gjøremål han eller hun mestrer. Legge til rette for at pasienten gradvis kan ta nye utfordringer (hvor et bra resultat er nokså sikkert). 6

Bidra til at følelsen av angst og fortvilelse avtar.

8 (STØTTE) * Støtte/følge til aktuelle tjenester (mat, innkjøp, tur) * Tilgjengelighet * Oppmerksomhet * Råd * Beroligelse/trøst * Oppmuntring Støtte er spesielt viktig for redde og deprimerte pasienter, og for pasienter på vei ut av psykotiske opplevelsesformer. For mye støtte over for lang tid kan forsterke pasientens følelse av utilstrekkelighet og avhengighet. 7

og deprimerte pasienter, og for pasienter på vei ut av psykotiske opplevelsesformer.

9 3 STRUKTUR Bevisste planlagte ytringer og handlinger (rutiner) i miljøet som skaper forutsigbarhet over tid (gjennom dager og uker), og som skaper forutsigbarhet for sted og institusjon. Struktur skal: Gjøre miljøet mindre flytende og minske kaos. Få pasienten til å føle seg trygt knyttet til omgivelsene. Fremme forandring i sosialt uheldige symptomer og handlingsmønstre Hjelpe pasienten til å se konsekvenser. Bremse på tendenser til å reagere ut på vonde følelser og impulser. Gi trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv. 8

Få pasienten til å føle seg trygt knyttet til omgivelsene.

10 (STRUKTUR) * Døgnplan, ukeplan, tidsangivelse av oppholdets varighet. * Møter (informative, pedagogiske, terapeutiske). * Bruk av avtaler og kontrakter. * Økonomistyring * Navneskilt Vektlegging av strukturer viktig for alle psykotiske tilstander, ikke minst for pasienter på et slikt funksjonsnivå at de har behov for både beskyttelse og engasjement ( for eksempel psykoser i bedring). Innenfor rammen av poststrukturen bør vi tilstrebe å ha en fortløpende vurdering av funksjonsnivået til den enkelte pasient og vektlegge struktur ut fra individuelle behov. 9

* Økonomistyring * Navneskilt Vektlegging av strukturer viktig for alle psykotiske tilstander, ikke minst for pasienter på et slikt

11 4 ENGASJEMENT Bevisste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som fører til at pasienten knytter seg aktivt til sitt sosiale miljø (innenfor og utenfor avdelingen) og lever i dette. Engasjement skal: * Motvirke pasientens passivitet og uselvstendighet. * Oppmuntre til sosiale ferdigheter og utvikle følelsen av mestring. * Vektlegge verbalisering og ansvar, muliggjøre konfrontasjon. Engasjement vil over tid: * Virke jeg-styrkende (stimulerer tenkningsevnen og evnen til planlegging, utvikler handlekraft). * Modifiserer uheldige samhandlingsmønstre. 10

* Oppmuntre til sosiale ferdigheter og utvikle følelsen av mestring. * Vektlegge verbalisering og ansvar, muliggjøre konfrontasjon.

12 (ENGASJEMENT) * Gruppetrening * Pasientledede grupper * Åpne dører * Deltakelse i aktiviteter i og utenfor avdelingen, ergoterapi * Reelle valgmuligheter Engasjementsprosesser er viktige for pasienter i postpsykotiske tilstander, personlighetsforstyrrelser og nevrotiske pasienter. For sterk vektlegging på engasjement over for lang tid kan føre til at noen pasienter føler seg invadert. Andre kan bli uselvstendige. 11

postpsykotiske tilstander, personlighetsforstyrrelser og nevrotiske pasienter.

13 5 Gyldiggjøring (validering, bekreftelse) Bevisste og planlagte prosesser som bekrefter pasientens individualitet og egenart. Disse prosessene; * Tillater pasienten å uttrykke sin lidelse. * Legger til rette for at pasienten bedre kan forstå egen utilstrekkelighet og regrsjon. * Gir rom for å tolerere/akseptere avvik,tap og ensomhet. Gyldiggjøring kan; * Hjelpe pasienten til å utvikle større toleranse for nærhet. * Utvikle selvfølelse, selvstendighet og selvtillit. 12 * Bidra til en mer konsolidert identitet.

* Legger til rette for at pasienten bedre kan forstå egen utilstrekkelighet og regrsjon.

14 (Gyldiggjøring) * Individuelle Behandlingsprogram. * Hyppige samtaler på tomannshånd. * utfordre pasienten til å utvide grensene sine * Gi symptomer mening. * Vise respekt for pasientens behov for å være alene. * Gi pasienten anledning til å mislykkes. Pasienter som kan nyttiggjøre seg disse prosessene er pasienter som i stor grad kan ivareta egne behov. Disse kan være schizofrene med potensiale for integrering av psykosen, en del personlighetsforstyrrelser, samt nevrotiske pasienter. Bruk av gyldiggjøringsprosesser forutsetter at det i miljøet er en felles kunnskap om/forståelse av pasientens livshistorie, aktuelt funksjonsnivå og symptombilde. 13

Pasienter som kan nyttiggjøre seg disse prosessene er pasienter som i stor grad kan ivareta egne behov.

15 Terapeutiske funksjoner i miljøet 1 BESKYTTELSE ---- Containment 2 STØTTE---- Support 3 STRUKTUR---- Structure 4 ENGASJEMENT---- Involvement 5 GYLDIGGJØRING ---- Validation 14

Like dokumenter

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling. ved avd. Tidlig psykosebehandling. GAF og Gunderson Svein Johansen 1 Miljøterapi i døgnenhet er systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøet Rutiner og planer for hele døgnet som fremmer den