Fra smil til mørke blikk Erfaringer fra sterkavdelingen på Blidensol

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra smil til mørke blikk Erfaringer fra sterkavdelingen på Blidensol"

Transkript

1 Fra smil til mørke blikk Erfaringer fra sterkavdelingen på Blidensol Jørgen Tjørhom. Stavanger 4 juni 2014 Spesialsykepleier innen Geriatri (1994) og Demens (2008) Klinisk spesialist i Miljøsykepleie (2004) DCM observatør på avansert nivå (2010).

2 Forsterket Skjermet Enhet (F.S.E) : Er for demensrammede personer der utslagene av APSD er så alvorlig, sammensatt og av en så kompleks art at en vanlig skjermet enhet(s.e) ikke er i ressursmessig eller kompetansemessig stand til å muliggjøre en optimal fungering opp i mot den grensen hjerneskaden setter. Denne grensen er svært lav for disse personene og medfører stor sårbarhet i alt det daglige APSD = Atferdsmessige og Psykologiske Symptomer ved Demens. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk Spesialist i miljøsykepleie. 4 juni 2014)

3 Hvem er forsterket skjermet enhet beregnet for? For mennesker med så stor sårbarhet i sin demens at de befinner seg i en varig tilstand som ikke så lett lar seg behandle verken medisinsk eller miljøterapeutisk over en gitt tidsramme, og som er totalt avhengig av en skreddersydd og spesialdesignet miljøsykepleie over svært lang tid. En trygg tilstedeværelse av personale med ekstrakompetanse over lang tid, kanskje årevis, kanskje livet ut. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk Spesialist i miljøsykepleie. 4 juni 2014)

4 Hvem er forsterket skjermet enhet beregnet for? 1.Mennesker med en så sårbar demens som : Lett feiltolker vår kommunikasjon, våre signaler og våre ansiktsutrykk som igjen medfører massiv angst, katastrofereaksjoner og fysiske/verbale utageringer overfor omgivelsene. Er så vare for inntrykk og stimuli, at en tilstand av vedvarende motorisk hyperaktivitet (vedvarende stor uro)oppstår av å bare være i ett miljø med flere mennesker/flere stimuli på en gang. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

5 Hvem er forsterket skjermet enhet beregnet for? 2.For mennesker med større pannelappsskader i sin demens som gir seg utslag i : 1.Stor mangel på hensiktsmessig sosial interaksjon/navigering i forhold til andre. 2.Alvorlig hemningsløshet 3.Ukontrollerbar verbal og fysisk utagering 4.Alvorlig grad av oppmerksomhetssvikt (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

6 Hvem er forsterket skjermet enhet beregnet for? 2. For mennesker med større pannelappsskader i sin demens som gir seg utslag i : 5.Tactil searching ( plukkeradferd / bruksadferd) 6.Talepress 7. Tvangspreget/rituell adferd (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

7 Den sårbare forbindelseslinjen : Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014

8 Den sårbare forbindelseslinjen : Samhandlingskompetanse handler om denne usynlige forbindelseslinjen som av omsorgsgivere oppleves som den største utfordringen å komme igjennom i forhold til mennesker som har en større sårbarhet i sin demenssykdom enn andre. Samhandlingskompetanse sier noe om hvordan vi møter den sårbare forbindelseslinjen mellom oss (omsorgsgivere) og personen med demens. Hvilke samhandlingsstrategier vi benytter oss av. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

9 Den sårbare forbindelseslinjen : Hva må til for å forsere denne sårbare forbindelseslinjen? En dypereliggende kompetanse innen samhandling, samspill og relasjonsforståelse helt på detaljnivå. Noen ganger kan det nok oppleves at vi er mest relasjonsmedarbeidere enn å være typiske sykepleiere og hjelpepleiere. Et morgenstell blir heller en form for kunstutøvelse enn et typisk stell, der selve relasjonen er det mest avgjørende. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

10 Erfaringer fra en sterkavdeling: Ivar på 73 år Ett stell er ikke bare et stell! En fortelling fra virkeligheten ( Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie 4juni 2014)

11 Ivar på 73 år Ivar er en mann på 73 år med Alzheimers tidlig deby. Fungerer svært dårlig i å oppfatte våre signaler/signaler rundt ham i det daglige. Stor språksvikt, total afasi. Svært nedsatt kroppsbevissthet/kroppsforståelse. Sterk personlighet. Svært nedsatt planleggingshukommelse. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist. 4 juni 2014)

12 Ett stell er ikke bare et stell! Klokka er 0835 og Ivar kikker opp fra senga.han aner ikke hva som skal skje eller hva han skal gjøre. Ivar gløtter mistenksomt opp med øynene på denne hvite uniformskledde personen som står der Ivar «mildner» raskt i øynene når personen tilkjennegir seg med et svært åpent og blidt ansikt og sier: God morgen Ivar! Kjekt..å se..deg! Noe mer blir ikke sagt.. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie.4 juni 2014)

13 Ett stell er ikke bare et stell! Alt utstyr er funnet frem mens Ivar sov og er trygt plassert i grei rekkevidde rundt senga. Absolutt alt.. Også vaskevannsfat fylt med vann. Frokosten og medisiner er allerede plassert på trillebordet ved gostolen ved vinduet. Ivar skal IKKE oppleve fart inn og ut,hans hjerne er altfor sårbar til å kunne takle noe sånt og det kan fort føre til mistenksomhet og igjen til mørke blikk og aggresjon. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie.4 juni 2014)

14 Ett stell er ikke bare et stell! Svært forsiktig og i langsomt tempo draas våt up and go bukse og pyjamasbukse av Ivar. Den våte up and go rives helt forsiktig og mest mulig usynlig av, mens en ny up and go og ytterbukse trees forsiktig på til rett nedforbi kneet Alle disse detaljhandlingene skjer mens omsorgsgiver med sitt opparbeidede og mangeårs kliniske blikk har en hurtigtolkning/ tydning av Ivars ansikt. Alt skjer betryggende under dyna uten å blottlegge. Og i svært langsomt tempo og med blidt ansikt fra omsorgsgiver. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

15 Ett stell er ikke bare et stell! Roen som allerede finnes fortsetter å eksistere takket være trege seine rolige kroppsbevegelser fra omsorgsgiver. Omsorgsgiver er mer opptatt av å vise et blidt og trygt kroppspråk/ kroppsplassering enn å snakke. Derfor oppleves hele situasjonen som svært taus men og god og avslappende. Omsorgsgiver signaliserer på en sterk måte at : Jeg vil deg bare godt Ivar! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

16 Ett stell er ikke bare et stell! Omsorgsgiver møter Ivars øyne og et smil kommer til fra Ivar. Omsorgsgiver klarer på noen sekunder å utføre et raskt vask nedentil under dynen mens en litt kraftig følelsesmessig inntoning høres i rommet fra omsorgsgiver : Uff!! Ojj! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

17 Ett stell er ikke bare et stell! I løpet av noen minutter opplever Ivar så at trygge faste armer møter ham over skulder,tar tak i ham og sies i det hans kropp blir tatt opp : Ojjjj!!! Du e jammen tunge! Dette skjer samtidig med et trygt og avvæpnende smil på lur. En svært samkjørt stødig bevegelse med vedvarende blikkontakt og en hurtigtolkning på sekunder av den andres utrykk skjer så. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

18 Ett stell er ikke bare et stell! Ivar sitter så på sengekanten. Omsorgsgiver sitter der bare ei stund ved siden av Ivar på sengekanten Relasjonell oppvarming Ivar settes så i gang, hans ressurser vitaliseres og så vasker han og tørker seg over hele overkroppen. Ivar forstår situasjonen. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

19 Ett stell er ikke bare et stell! Frokosten er i mellomtiden usynlig satt inn av annen omsorgsgiver Omsorgsgiver sier : Kom! Strekker så sine hender ut som viser frokosten noen meter unna Nesten ingen ord men mye gester,bevegelser og et svært blidt og tydelig ansikt! Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie Stavanger 4 juni 2014

20 Den sårbare forbindelseslinjen : To cut into small pieces! To cut into very small pieces!

21 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen samspill & samhandlingsstrategier: 1. Spesialkompetanse med solid teoretisk forankring. 2. Taus spesialkompetanse som bare er tilstede i avdelingsmiljøet lært gjennom flere år gjennom bruk av å være aktive rollemodeller i flere ledd og som sitter godt fast i vegger og oppunder tak på avdelingen. Avdelingens pleiekultur? (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

22 Denne tause kunnskapen som samtidig er avdelingens indre kompetanse manifesterer seg og infiltrerer seg på ulike vis i avdelingen: (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i Miljøsykepleie.Stavcanger 4 juni 2014)

23 1.Opplevelsen av å bli SETT. 2.Vennlige og åpne blikk. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

24 3.Trygge,gode og seine kroppsbevegelser og kroppsplasseringer fra omsorgsgivere. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i Miljøsykepleie.Stavanger 4 juni 2014)

25 4.En gjennomgående følelse av en betingelsesløs omsorg med et hav av formildende omstendigheter rundt en adferd. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie.stavanger 4 juni 2014)

26 5. 30 km sone med store fartshumper! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

27 Noen svært viktig ord som en gang ble sagt! Professor i alderspsykiatri Knut Engedal uttalte følgende på et større seminar i Stavanger i 1997 i forbindelse med Alderspsykiatriens ABC: Det demensomsorgen først og fremst trenger er sirumpede sykepleiere! (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

28 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen samspill & samhandlingsstrategier Det omsorgsgiver fyller beboerrommet med av stemning i det han/hun går inn i rommet og hvor bevisst han er på dette fenomenet! 1. Bevisstheten om egen tilstedeværelse og tilstedeværelsens positive kraft. 2.Evnen til å formidle STOR grad av TRYGGHET bare med sin AKTIVE TILSTEDEVÆRELSE. Og å ha TRO på nettopp dette! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie Stavanger 4 juni 2014)

29 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen samspill & samhandlingsstrategier: Omsorgsgivers egne, innerste følelser og hvordan han/hun er i kontakt med dem i forhold til det å bare tørre å stå i det åpne i forhold til alvorlig adferds problematikk,vanskelige situasjoner. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

30 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen samspill & samhandlingsstrategier: Demensomsorgens intensivavdeling med hovefokus på rein miljøsykepleie uten å dele dette fokuset med omfattende komplisert somatikk, tyngre sengestell, krevende sårstell. Å bruke full oppmerksomhet på å trykke inn de riktige «knappene» for samhandlingsstrategier, rikte inn og finjustere optimale betingelser i miljøet og bli spesialister på akkurat dette. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

31 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen samspill & samhandlingsstrategier: Den andres situasjon i forholdet. Å kunne SE den andre Det som skal tydes er ikke forholdet mellom meg og den andre, men den andres situasjon i forholdet. (Sitat fra Kari Martinsens bok : Fra Marx til Løgstrup ) TYDNINGENS KUNST! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

32 Oppsummering : Økt fokus på miljøfaktorer,samhandlinger og relasjoner. Økt fokus på det å være tilstede med hele seg. Økt fokus på oppmerksomt nærvær, å være tilstede i øyeblikket. Mye mindre fokus på prosedyrer, klokkeslett og rutiner. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist. Stavanger 4 juni 2014)

33 Krav til omsorgsgiver på en forsterket skjermet enhet : Omsorgsgiver må spille på et rikt og svært variert følelsesregister. Krever en stor smidighet i forhold til egne følelser. Å bli daglig fotografert. En må by på mye av seg selv. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

34 Krav til omsorgsgiver på en forsterket skjermet enhet : Aktiv bruk av seg selv som et instrument som sender gode og trygge signaler til våre beboere som de i sin tur klarer å tolke og bli trygge i sin så ofte svært kaotiske og stressende hverdag. Kunne takle en relasjonell tetthet Evnen til å kunne sitte med hele seg (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

35 Å ha evnen til å kunne sitte med hele seg (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i miljøsykepleie.. Stavanger 4 juni 2014

36 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen skjerming 1.Avdelingens grunnsyn i forhold til skjerming : Dette usynlige arbeidet med det å bare sitte, det å bare være og det å ha fult oppmerksomt nærvær mot beboer må være en helt sentral tankegang overfor personer med svær sårbarhet i sin demenssykdom. Oppgavesentrert tekning MÅ DERFOR nedprioriteres! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist. 4 juni 2014)

37 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen skjerming 1.Avdelingens grunnsyn i forhold til skjerming : Å sitte og skjerme beboer inne på rommet kan for utenforstående nok se ut som at en ikke gjør noe. Det er av helt avgjørende betydning at slike holdninger aldri får spre seg i avdelingen, får bli en del av kulturen. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

38 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen skjerming: 2.Å forsterke allerede opparbeidet ro: En grunnleggende felles forståelse for begrepet å forsterke allerede opparbeidet ro/harmoni. Dette er avdelingens kjernearbeid eller limet som holder hele roen og strukturen på avdelingen og som gjør at en sterkavdeling fungerer som en sterkavdeling. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist. 4 juni 2014)

39 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen skjerming 3.Rom service: Den som skjermer inne på et beboerrom skal ALLTID ha mulighet for å ringe til annet personale for å: Få kaffi /måltider /medisiner innbrakt Bleier /nattøy Annet Faglig begrunnelse: 17 års erfaring tilsier at bare to til tre minutters fravær av omsorgsgivere kan få beboeren i stor psykisk ubalanse igjen. En hel time med møysommelig arbeid som på forhånd er blitt brukt for å skape ro, kan fort bli ødelagt av bare et kortere fravær. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist. 4 juni 2014)

40 Litt statistikk. Fra august 1997 til juni 2014 (17 år) har forsterket skjermet avdeling hatt 65 beboere. Gjennomsnittlig opphold er 21,5 måneder. Utskrivning når svekket fysisk helse blir hovedfokus/behandling i stedet for omfattende miljøsykepleie. Noen beboere blir her livet ut. Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

41 Litt statistikk. Prosentvis fordeling i forhold til de ulike demensdiagnoser: 1.Alzheimers sykdom: 42 % 45 % med tidlig deby (før 65år) 55 % med sen deby. 2.Frontotemporal demens / Alkoholdemens: 35% 3.Vaskulær demens : 11 % 4.Lewy body demens : 6% 5.Ikke demensdiagnoser : 6% (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

Erfaringer ved å bruke Dementia Care Mapping på sykehjem

Erfaringer ved å bruke Dementia Care Mapping på sykehjem Erfaringer ved å bruke Dementia Care Mapping på sykehjem Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. DCM observatør på avansert nivå. Stavanger 2 juni 2016

Detaljer

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Målet for undervisning for Danske Akupunktører

Målet for undervisning for Danske Akupunktører Målet for undervisning for Danske Akupunktører Inspirere dere til å trene qigong At dere skal få kjenne på qi og virkning av qi Bli kjent med det teoretiske grunnlag for qigong Qigong Energi trening eller

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

VELKOMMEN TIL (navn på avdeling)

VELKOMMEN TIL (navn på avdeling) VELKOMMEN TIL (navn på avdeling) Føringer i Rammeplan for barnehagen(2011): Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Dette skal skje i nær

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

VELKOMMEN TIL TEMPLARHEIMEN BARNEHAGE

VELKOMMEN TIL TEMPLARHEIMEN BARNEHAGE VELKOMMEN TIL TEMPLARHEIMEN BARNEHAGE Informasjon til nye barn og foreldre/foresatte Jan.-08 1 INNHOLD Side Tilvenning/tilvenningssamtale 3 De første dagene 3 Foreldresamtale 4 Henting/bringing daglig

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar?

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Seminar om psykisk helse og rus 5.nov 2015 på Stord Hotel. Ved Torill Storhaug Fotland Kan me forstå kvifor nokre av våre pasientar /brukarar blir vanskelige

Detaljer

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage, januar 2015 HVA ER TILVENNING? Barnas opplevelse av den første tiden er svært viktig for deres senere forhold

Detaljer

Aktiviteter i dagliglivet

Aktiviteter i dagliglivet Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Psykoser hos mennesker med utviklingshemming

Psykoser hos mennesker med utviklingshemming Psykoser hos mennesker med utviklingshemming NAFO, 2009 Foreleser: Anne Gro Innstrand Spesialist i klinisk psykologi/habilitering Tilknyttet: Ridderne, Oslo medisinske senter og Engen psykologsenter. Stress-sårbarhetsmodellen

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens

Detaljer

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg. Virksomhetsleder: Avdelingsleder: Ass.avdelingsleder: Avdelingsleder

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen

Detaljer

Teknologi og samhandling

Teknologi og samhandling Teknologi og samhandling Foredrag NFLIS fagkongress, 23 september 2015 Nina Olsvold Intensivrommet «Inne på stuene blir jeg slått av den dempede voldsomheten rommet uttrykker. Inntrykkene er så mange at

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp psykiatrisk akuttpost 1. Opplevelse av egen psykose 2.Hvordan jeg profiterte på å bli møtt av personalet, og hvordan jeg ikke profiterte på å bli møtt Hvordan jeg

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Velferdsteknologi satt i system!

Velferdsteknologi satt i system! Velferdsteknologi satt i system! En utfordring og mange muligheter? Seminar HINT 29.03.2011 Hva er teknologi? 2 Teknologi som begrep Innbefatter mer en hardware Teknologi (av gresk, techne, håndverk, dyktighet,

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Leser du meg så lett?

Leser du meg så lett? Leser du meg så lett? Skrevet av: zion den sep 27, 2016 Tagget i: Sex, naken, erotikk Følelsen kom krypende. Jeg fikk frysning og kjente gåsehuden flytte seg over hele kroppen. Jeg følte at blikket hans

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER 1 1. OPPSTARTEN Tilvenningsperioden Å begynne i barnehagen markerer en ny tilværelse for både barn og foreldre. Det er viktig å få til et godt

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Driftskonsept 24 timers hjulet

Driftskonsept 24 timers hjulet 24 timers hjulet 1-Dagvakt 1-Dagvakt Beboerrom: 002, 004, 101, 102 telefon Beboerrom: 002, 004, 101, 102 07:30 telefon Morgenrapport 0745: Morgenstell 08:45: 07:30 Frokostarbeid Morgenrapport 09:00: 0745:

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer