Fra smil til mørke blikk Erfaringer fra sterkavdelingen på Blidensol

Transkript

1 Fra smil til mørke blikk Erfaringer fra sterkavdelingen på Blidensol Jørgen Tjørhom. Stavanger 4 juni 2014 Spesialsykepleier innen Geriatri (1994) og Demens (2008) Klinisk spesialist i Miljøsykepleie (2004) DCM observatør på avansert nivå (2010).

2 Forsterket Skjermet Enhet (F.S.E) : Er for demensrammede personer der utslagene av APSD er så alvorlig, sammensatt og av en så kompleks art at en vanlig skjermet enhet(s.e) ikke er i ressursmessig eller kompetansemessig stand til å muliggjøre en optimal fungering opp i mot den grensen hjerneskaden setter. Denne grensen er svært lav for disse personene og medfører stor sårbarhet i alt det daglige APSD = Atferdsmessige og Psykologiske Symptomer ved Demens. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk Spesialist i miljøsykepleie. 4 juni 2014)

3 Hvem er forsterket skjermet enhet beregnet for? For mennesker med så stor sårbarhet i sin demens at de befinner seg i en varig tilstand som ikke så lett lar seg behandle verken medisinsk eller miljøterapeutisk over en gitt tidsramme, og som er totalt avhengig av en skreddersydd og spesialdesignet miljøsykepleie over svært lang tid. En trygg tilstedeværelse av personale med ekstrakompetanse over lang tid, kanskje årevis, kanskje livet ut. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk Spesialist i miljøsykepleie. 4 juni 2014)

4 Hvem er forsterket skjermet enhet beregnet for? 1.Mennesker med en så sårbar demens som : Lett feiltolker vår kommunikasjon, våre signaler og våre ansiktsutrykk som igjen medfører massiv angst, katastrofereaksjoner og fysiske/verbale utageringer overfor omgivelsene. Er så vare for inntrykk og stimuli, at en tilstand av vedvarende motorisk hyperaktivitet (vedvarende stor uro)oppstår av å bare være i ett miljø med flere mennesker/flere stimuli på en gang. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

5 Hvem er forsterket skjermet enhet beregnet for? 2.For mennesker med større pannelappsskader i sin demens som gir seg utslag i : 1.Stor mangel på hensiktsmessig sosial interaksjon/navigering i forhold til andre. 2.Alvorlig hemningsløshet 3.Ukontrollerbar verbal og fysisk utagering 4.Alvorlig grad av oppmerksomhetssvikt (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

6 Hvem er forsterket skjermet enhet beregnet for? 2. For mennesker med større pannelappsskader i sin demens som gir seg utslag i : 5.Tactil searching ( plukkeradferd / bruksadferd) 6.Talepress 7. Tvangspreget/rituell adferd (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

7 Den sårbare forbindelseslinjen : Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014

8 Den sårbare forbindelseslinjen : Samhandlingskompetanse handler om denne usynlige forbindelseslinjen som av omsorgsgivere oppleves som den største utfordringen å komme igjennom i forhold til mennesker som har en større sårbarhet i sin demenssykdom enn andre. Samhandlingskompetanse sier noe om hvordan vi møter den sårbare forbindelseslinjen mellom oss (omsorgsgivere) og personen med demens. Hvilke samhandlingsstrategier vi benytter oss av. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

9 Den sårbare forbindelseslinjen : Hva må til for å forsere denne sårbare forbindelseslinjen? En dypereliggende kompetanse innen samhandling, samspill og relasjonsforståelse helt på detaljnivå. Noen ganger kan det nok oppleves at vi er mest relasjonsmedarbeidere enn å være typiske sykepleiere og hjelpepleiere. Et morgenstell blir heller en form for kunstutøvelse enn et typisk stell, der selve relasjonen er det mest avgjørende. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

10 Erfaringer fra en sterkavdeling: Ivar på 73 år Ett stell er ikke bare et stell! En fortelling fra virkeligheten ( Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie 4juni 2014)

11 Ivar på 73 år Ivar er en mann på 73 år med Alzheimers tidlig deby. Fungerer svært dårlig i å oppfatte våre signaler/signaler rundt ham i det daglige. Stor språksvikt, total afasi. Svært nedsatt kroppsbevissthet/kroppsforståelse. Sterk personlighet. Svært nedsatt planleggingshukommelse. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist. 4 juni 2014)

12 Ett stell er ikke bare et stell! Klokka er 0835 og Ivar kikker opp fra senga.han aner ikke hva som skal skje eller hva han skal gjøre. Ivar gløtter mistenksomt opp med øynene på denne hvite uniformskledde personen som står der Ivar «mildner» raskt i øynene når personen tilkjennegir seg med et svært åpent og blidt ansikt og sier: God morgen Ivar! Kjekt..å se..deg! Noe mer blir ikke sagt.. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie.4 juni 2014)

13 Ett stell er ikke bare et stell! Alt utstyr er funnet frem mens Ivar sov og er trygt plassert i grei rekkevidde rundt senga. Absolutt alt.. Også vaskevannsfat fylt med vann. Frokosten og medisiner er allerede plassert på trillebordet ved gostolen ved vinduet. Ivar skal IKKE oppleve fart inn og ut,hans hjerne er altfor sårbar til å kunne takle noe sånt og det kan fort føre til mistenksomhet og igjen til mørke blikk og aggresjon. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie.4 juni 2014)

14 Ett stell er ikke bare et stell! Svært forsiktig og i langsomt tempo draas våt up and go bukse og pyjamasbukse av Ivar. Den våte up and go rives helt forsiktig og mest mulig usynlig av, mens en ny up and go og ytterbukse trees forsiktig på til rett nedforbi kneet Alle disse detaljhandlingene skjer mens omsorgsgiver med sitt opparbeidede og mangeårs kliniske blikk har en hurtigtolkning/ tydning av Ivars ansikt. Alt skjer betryggende under dyna uten å blottlegge. Og i svært langsomt tempo og med blidt ansikt fra omsorgsgiver. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

15 Ett stell er ikke bare et stell! Roen som allerede finnes fortsetter å eksistere takket være trege seine rolige kroppsbevegelser fra omsorgsgiver. Omsorgsgiver er mer opptatt av å vise et blidt og trygt kroppspråk/ kroppsplassering enn å snakke. Derfor oppleves hele situasjonen som svært taus men og god og avslappende. Omsorgsgiver signaliserer på en sterk måte at : Jeg vil deg bare godt Ivar! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

16 Ett stell er ikke bare et stell! Omsorgsgiver møter Ivars øyne og et smil kommer til fra Ivar. Omsorgsgiver klarer på noen sekunder å utføre et raskt vask nedentil under dynen mens en litt kraftig følelsesmessig inntoning høres i rommet fra omsorgsgiver : Uff!! Ojj! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

17 Ett stell er ikke bare et stell! I løpet av noen minutter opplever Ivar så at trygge faste armer møter ham over skulder,tar tak i ham og sies i det hans kropp blir tatt opp : Ojjjj!!! Du e jammen tunge! Dette skjer samtidig med et trygt og avvæpnende smil på lur. En svært samkjørt stødig bevegelse med vedvarende blikkontakt og en hurtigtolkning på sekunder av den andres utrykk skjer så. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

18 Ett stell er ikke bare et stell! Ivar sitter så på sengekanten. Omsorgsgiver sitter der bare ei stund ved siden av Ivar på sengekanten Relasjonell oppvarming Ivar settes så i gang, hans ressurser vitaliseres og så vasker han og tørker seg over hele overkroppen. Ivar forstår situasjonen. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

19 Ett stell er ikke bare et stell! Frokosten er i mellomtiden usynlig satt inn av annen omsorgsgiver Omsorgsgiver sier : Kom! Strekker så sine hender ut som viser frokosten noen meter unna Nesten ingen ord men mye gester,bevegelser og et svært blidt og tydelig ansikt! Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie Stavanger 4 juni 2014

20 Den sårbare forbindelseslinjen : To cut into small pieces! To cut into very small pieces!

21 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen samspill & samhandlingsstrategier: 1. Spesialkompetanse med solid teoretisk forankring. 2. Taus spesialkompetanse som bare er tilstede i avdelingsmiljøet lært gjennom flere år gjennom bruk av å være aktive rollemodeller i flere ledd og som sitter godt fast i vegger og oppunder tak på avdelingen. Avdelingens pleiekultur? (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

22 Denne tause kunnskapen som samtidig er avdelingens indre kompetanse manifesterer seg og infiltrerer seg på ulike vis i avdelingen: (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i Miljøsykepleie.Stavcanger 4 juni 2014)

23 1.Opplevelsen av å bli SETT. 2.Vennlige og åpne blikk. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

24 3.Trygge,gode og seine kroppsbevegelser og kroppsplasseringer fra omsorgsgivere. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i Miljøsykepleie.Stavanger 4 juni 2014)

25 4.En gjennomgående følelse av en betingelsesløs omsorg med et hav av formildende omstendigheter rundt en adferd. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie.stavanger 4 juni 2014)

26 5. 30 km sone med store fartshumper! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

27 Noen svært viktig ord som en gang ble sagt! Professor i alderspsykiatri Knut Engedal uttalte følgende på et større seminar i Stavanger i 1997 i forbindelse med Alderspsykiatriens ABC: Det demensomsorgen først og fremst trenger er sirumpede sykepleiere! (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

28 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen samspill & samhandlingsstrategier Det omsorgsgiver fyller beboerrommet med av stemning i det han/hun går inn i rommet og hvor bevisst han er på dette fenomenet! 1. Bevisstheten om egen tilstedeværelse og tilstedeværelsens positive kraft. 2.Evnen til å formidle STOR grad av TRYGGHET bare med sin AKTIVE TILSTEDEVÆRELSE. Og å ha TRO på nettopp dette! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie Stavanger 4 juni 2014)

29 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen samspill & samhandlingsstrategier: Omsorgsgivers egne, innerste følelser og hvordan han/hun er i kontakt med dem i forhold til det å bare tørre å stå i det åpne i forhold til alvorlig adferds problematikk,vanskelige situasjoner. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

30 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen samspill & samhandlingsstrategier: Demensomsorgens intensivavdeling med hovefokus på rein miljøsykepleie uten å dele dette fokuset med omfattende komplisert somatikk, tyngre sengestell, krevende sårstell. Å bruke full oppmerksomhet på å trykke inn de riktige «knappene» for samhandlingsstrategier, rikte inn og finjustere optimale betingelser i miljøet og bli spesialister på akkurat dette. (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

31 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen samspill & samhandlingsstrategier: Den andres situasjon i forholdet. Å kunne SE den andre Det som skal tydes er ikke forholdet mellom meg og den andre, men den andres situasjon i forholdet. (Sitat fra Kari Martinsens bok : Fra Marx til Løgstrup ) TYDNINGENS KUNST! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

32 Oppsummering : Økt fokus på miljøfaktorer,samhandlinger og relasjoner. Økt fokus på det å være tilstede med hele seg. Økt fokus på oppmerksomt nærvær, å være tilstede i øyeblikket. Mye mindre fokus på prosedyrer, klokkeslett og rutiner. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist. Stavanger 4 juni 2014)

33 Krav til omsorgsgiver på en forsterket skjermet enhet : Omsorgsgiver må spille på et rikt og svært variert følelsesregister. Krever en stor smidighet i forhold til egne følelser. Å bli daglig fotografert. En må by på mye av seg selv. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

34 Krav til omsorgsgiver på en forsterket skjermet enhet : Aktiv bruk av seg selv som et instrument som sender gode og trygge signaler til våre beboere som de i sin tur klarer å tolke og bli trygge i sin så ofte svært kaotiske og stressende hverdag. Kunne takle en relasjonell tetthet Evnen til å kunne sitte med hele seg (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

35 Å ha evnen til å kunne sitte med hele seg (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens.Klinisk spesialist i miljøsykepleie.. Stavanger 4 juni 2014

36 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen skjerming 1.Avdelingens grunnsyn i forhold til skjerming : Dette usynlige arbeidet med det å bare sitte, det å bare være og det å ha fult oppmerksomt nærvær mot beboer må være en helt sentral tankegang overfor personer med svær sårbarhet i sin demenssykdom. Oppgavesentrert tekning MÅ DERFOR nedprioriteres! (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist. 4 juni 2014)

37 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen skjerming 1.Avdelingens grunnsyn i forhold til skjerming : Å sitte og skjerme beboer inne på rommet kan for utenforstående nok se ut som at en ikke gjør noe. Det er av helt avgjørende betydning at slike holdninger aldri får spre seg i avdelingen, får bli en del av kulturen. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

38 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen skjerming: 2.Å forsterke allerede opparbeidet ro: En grunnleggende felles forståelse for begrepet å forsterke allerede opparbeidet ro/harmoni. Dette er avdelingens kjernearbeid eller limet som holder hele roen og strukturen på avdelingen og som gjør at en sterkavdeling fungerer som en sterkavdeling. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist. 4 juni 2014)

39 Sterkavdelingens spesialkompetanse innen skjerming 3.Rom service: Den som skjermer inne på et beboerrom skal ALLTID ha mulighet for å ringe til annet personale for å: Få kaffi /måltider /medisiner innbrakt Bleier /nattøy Annet Faglig begrunnelse: 17 års erfaring tilsier at bare to til tre minutters fravær av omsorgsgivere kan få beboeren i stor psykisk ubalanse igjen. En hel time med møysommelig arbeid som på forhånd er blitt brukt for å skape ro, kan fort bli ødelagt av bare et kortere fravær. (Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist. 4 juni 2014)

40 Litt statistikk. Fra august 1997 til juni 2014 (17 år) har forsterket skjermet avdeling hatt 65 beboere. Gjennomsnittlig opphold er 21,5 måneder. Utskrivning når svekket fysisk helse blir hovedfokus/behandling i stedet for omfattende miljøsykepleie. Noen beboere blir her livet ut. Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)

41 Litt statistikk. Prosentvis fordeling i forhold til de ulike demensdiagnoser: 1.Alzheimers sykdom: 42 % 45 % med tidlig deby (før 65år) 55 % med sen deby. 2.Frontotemporal demens / Alkoholdemens: 35% 3.Vaskulær demens : 11 % 4.Lewy body demens : 6% 5.Ikke demensdiagnoser : 6% (Jørgen Tjørhom.Spesialsykepleier i Geriatri og Demens,Klinisk spesialist i miljøsykepleie. Stavanger 4 juni 2014)