Opp av stolen Sykepleier1/ Prosjektleder Elisabeth Rosenvinge. Demenskonferanse Innlandet 2013
|
|
- Børre Carlson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Opp av stolen Sykepleier1/ Prosjektleder Elisabeth Rosenvinge Demenskonferanse Innlandet 2013
2 Bakgrunn for prosjektet Et av de faglige satsningsområdene som er skissert i vår virksomhetsplan for , er demens. Målene er å følge opp tiltak både fra nasjonal satsning, Demensplan 2015, og fra Gjøvik kommunes Demensplan Målene i prosjektet er i samsvar med disse.
3 Søknad og tilskuddsbrev Utviklingstiltak innen demensplanens satsningsområder, frie midler. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hadde mulighet til å søke. Formål med tilskuddet: (...) å bidra til kompetanseutvikling og derved styrke kvaliteten i tilbudet til personer med demens. Prosjekter som omhandler fagutvikling og initierer forskning innen ett av følgende tema: - utfordrende atferd hos personer som har en demens - sosiale og fysiske aktivitetstiltak for personer som har en demens. Samhandling mellom flere utviklingssentre og fag/forskningsmiljø.
4 Økonomi Prosjektet er i all hovedsak et fagutviklingsprosjekt men med en forskningsmessig evalueringsbit i seg. Det finansieres gjennom tilskuddsmidler fra Helsdirektoratet og en egenandel fra Gjøvik kommune. Tilskuddsmidlene er gitt på bakgrunn av søknad og foreløpig prosjektspesifikasjon. Denne er utgangspunktet for det videre arbeidet.
5 Haugtun Omsorgssenter
6 Haugtun Omsorgssenter 1. etg: adm., kantine, frisør/fotpleie, base for voksenteam fysio/ergo, hjemmetjenester, tilrettelagte tjenester. 2. etg: avdeling tilrettelagt for personer med demens. 29 plasser fordelt på 4 skjermede enheter. DENNE AVD. ER ARENA FOR PROSJEKTET! 3. etg: korttidsavdelinger. 29 plasser fordelt på 2 avdelinger med til sammen tre enheter. (lindrende, rehab. og somatisk) 4 etg: 20 omsorgsboliger med heldøgnsbemanning.
7 Tidsperiode Prosjektet har en tidsperiode som følger: Det skal skrives en sluttrapport som skal være klar høsten 2013.
8 Samarbeidsparter Samarbeidsparter i prosjektet er: Gjøvik kommune - HO Sykehuset Innlandet Reinsvoll - alderspsykiatrisk team Alderspsykiatrisk forskningssenter - Sanderud Høgskolen i Gjøvik Nasjonalforeningen for folkehelse Gjøvik demensforening
9 Prosjektorganisering Prosjekteier: Gjøvik kommune Prosjektansvarlig: Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Prosjektleder Faglige veiledere Prosjektgruppe Styringsgruppe Referansegruppe Alderspsykiatrisk forskningssenter er ansvarlig for fokusgruppeintervju i etterkant av prosjektet
10 Deler av prosjektgruppa
11 Etiske overveielser Det er sendt melding til Personvernombudet for forskning, samt informasjon til De regionale komiteer for medisinsk helsefaglig forskningsetikk (REK). Det er utarbeidet informasjonsskriv til pasient/pårørende og til personalet, og det vil selvfølgelig foregå en kontinuerlig prosess rundt det med informasjon etter hvert som prosjektet skrider frem.
12 Prosjektspesifikasjon De hyppigste atferdsendringene ved demens er apati og passivitet. Disse symptomene får ofte lite oppmerksomhet men er, ved siden av depresjon, de som har sterkest sammenheng med livskvalitet og psykologisk velvære. Prosjektet vil sette fokus på sosiale og fysiske aktivitetstilbud for å gi den enkelte pasient bedre innhold i hverdagen.
13 Hovedmål Å styrke kvaliteten i tjenesten ved at: Den enkelte beboer har et bedre innhold i hverdagen, med sosiale og fysiske aktivitetstiltak. De ansatte har økt kompetanse (holdninger, kunnskap og ferdigheter) om sosiale og fysiske aktivitetstiltak og apati som symptom hos personer med demens
14 Delmål Forekomst av apati hos sykehjemsbeboere med demens er kartlagt ved hjelp av utredningsverktøy og Dementia Care Mapping (DCM). Individuelle sosiale og fysiske aktivitetstiltak er iverksatt, basert på den enkelte beboers preferanser. Individuelle digitale løsninger er utprøvd for den enkelte beboer.
15 Personalet ser viktigheten av individuelle tiltak for beboeren, også når det gjelder det miljømessige. Kompetanseheving for ansatte (pleiere og leger) i fht demens, DCM, atferdsendringer, ulike miljøbehandlingstiltak (erindring, musikk, fysisk aktivitet, bevegelsesveiledning, sansestimulering med mer) er gjennomført. Samarbeid med pårørende når det gjelder kartlegging av preferanser og de miljømessige tiltakene er styrket.
16 Individuelle tiltaksplaner og tiltak med fokus på miljømessige aktiviteter er iverksatt. Nettbrettsprogramvare, hvor den enkelte beboers preferanser og tiltak er samlet, er utprøvd. Aktivitetspostløype er etablert med stasjoner for ulike aktiviteter. (erindring, trim, med mer). Miljøbehandling er implementert som del av de daglige rutinene, og skal ligge i ryggmargen i all samhandling med beboer og tiltakene er videreført i ordinær drift.
17 Hvordan nå mål Det skal iverksettes og evalueres individuelle tiltak på bakgrunn av omfattende kartlegging (ADL, KDV, Cornell, Apati skala, NPI, Qualid og medikamentbruk - psykofarmaka). Dementia Care Mapping (DCM) benyttes som metode for kartlegging av velvære og trivsel hos personer med demens i institusjon. All kartlegging rundt pasientene skjer flere ganger med faste intervaller.
18 Anonymisert kartlegging av personalet, Sund (psykososialt arbeidsmiljø) og P- CAT (hvordan omsorgen til pasientene oppleves). Disse spørreundersøkelsene gjøres i forkant og etterkant av prosjektet for å se om det er endringer hos personalet.
19 God forankring av prosjektet på ledernivå i avdelingen og i kommunen for øvrig. God og hensiktsmessig informasjonsflyt. Systematisk og organisert introduksjon av nettbrett i avdelingen.
20 Kurs for ansatte blant annet gjennom kommunens egne interne kursprogram for å styrke kunnskap, ferdigheter og holdninger hos de ansatte. Vi følger en framdriftsplan for å skape en så god oversikt og struktur i prosjektperioden som mulig.
21 Personsentrert omsorg Tom Kitwood introduserte begrepet. En revurdering av demens personen i første rekke. Fra person med DEMENS, til PERSON med demens. Ondartet sosialpsykologi er det verste en person med demens kan bli utsatt for. Ondartet sosialpsykologi er holdninger og handlinger hos omsorgspersonen som fører til at personen får dårligere selvbilde.
22 Sosialpsykologi Personalets bidrag (holdninger og handlinger) som fører til: PE Person elevering (støttende) PD Person degradering (underkjennende)
23 Kjærlighet Identitet Personsentrert omsorg Bygd på de viktigste mellommenneskelige behov Beskjeftigelse 23
24 DCM En systematisk metode for å utvikle personsentrert demensomsorg. DCM er en forkortelse for Dementia - Care Mapping som bygger på kartlegging av velvære og trivsel hos personer med demens i institusjon. Med utgangspunkt i denne kartleggingen planlegges individuelt tilpassede tiltak for behandling og pleie til den enkelte. Hver enkelt beboer i en enhet kartlegges hvert 5. minutt, i fellesareal, med en adferdskategori (hva beboeren gjør) og hvordan dette påvirker beboeren positivt eller negativt. I tillegg observeres samhandlingen med personalet (PD og PE). Bruk av DCM gir et objektivt inntrykk.
25 Atferdskategorier (BCC) Alfabetet fra A-Z Noen eksempler: A= InterAksjon (interaksjon med andre verbalt eller på annen måte uten annen synlig aktivitet) C= Cool (er uengasjert, isolert) E= Ekspresjon (ekspressiv eller kreativ aktivitet) F= Føde (spiser eller drikker) G= Går tilbake (reminisens og livshistorie) J= Jogging (trening eller fysisk sport) N= Nikker (sover eller blunder) P= Pleie (mottar praktisk, fysisk eller personlig pleie) T= Timalering (sansene er direkte involvert) U= Upåaktet (søker å kommunisere, men får ingen respons) Y= Ytrer (snakker med seg selv eller en innbilt person)
26 Humør og engasjement (ME) Verdier for humør og engasjement under den aktuelle aktiviteten. +5 = Meget glad og fornøyd, meget godt humør. Meget oppslukt, dypt engasjert +3 = Tilfreds, glad og avslappet. Tydelig tegn på godt humør. Konsentrert, men kan distraheres. Betydelig engasjement
27 +1 = Nøytral. Fravær av synlige tegn på godt eller dårlig humør. Oppmerksom og fokusert på omgivelsene. Kortvarig eller vekslende engasjement. -1 = Små tegn på dårlig humør. Innadvendt og uten kontakt. -3 = Betydelig tegn på dårlig humør. -5 = Meget nedtrykt. Meget tydelig tegn på dårlig humør.
28 Rådataark Deltaker Time 0:00 0:05 0:10 0:15 0:20 0:25 0:30 0:35 0:40 0:45 0:50 0:55 1:00 1:05 1:10 Olga BCC A A F F V V B B C N N P F F F P1 ME Per BCC A B B B U C C C N N N N F F F P2 ME BCC P3 ME BCC P4 ME
29
30
31 Tiltaksplan Trøst: Identitet: Tilknytning: Beskjeftigelse: Inkludering: 31
32 Tilbakemeldinger til personalet Ser på resultatene fra kartleggingene og mapping (DCM). Forslag på tiltak på bakgrunn av dette, samt pasientopplysningsskjema. Fokus på positive tilbakemeldinger til personalet mer av det som er bra!!
33 DCM mappere
34 Status så langt Prosjektet følger foreløpig prosjektspesifikasjon i forhold til tidsperiode, planlegging og gjennomføring. Fem personer er opplært (via Aldring og helse) og formelt godkjent innen DCM. Opplæring i øvrige kartleggingsverktøy er gjennomført, blant annet gjennom samarbeid med prosjektet SAM-AKS.
35 SAM-AKS Parallelt med prosjektet opp av stolen er Haugtun sykehjem også deltakende i SAM-AKS. Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling (Sykehuset Innlandet) og Kommunale Sykehjem.
36 Baseline, samt 2., 3. og 4. runde i kartlegging er gjennomført. Det er planlagt til sammen 6 runder. De to resterende rundene gjennomføres i slutten av februar og i begynnelsen av juni. Intervensjonsstart og tilbakemeldning/refleksjon/ drøfting rundt kartleggingsresultater, så langt, er startet i avdelingen. Tilpasninger i vår elektroniske pasientjournal (Gerica) er under utarbeidelse i samarbeid med Gerica ansvarlig i Gjøvik kommune og er snart klare for bruk.
37 Det er foretatt innkjøp av ulikt aktivitetsutstyr i avdelingen, som supplement til det vi allerede hadde fra før. Miljøbehandling er implementert som del av de daglige rutinene i avdelingen og ansvar fordelt på de ansatte. Individuelle sosiale og fysiske aktivitetstiltak er iverksatt og utprøvd hos pasienter, basert på den enkelte beboers preferanser.
38 Planlegging og systematisk utprøving rundt bruk av nettbrett er i gang og delvis gjennomført. Det er foretatt en tilleggskartlegging (DCM) på èn enhet rundt introduksjon av nettbrett. Aktivitetspostløype i avdelingen er under utarbeidelse. Det er gjennomført undervisning i regi av Gjøvik kommunes interne kursprogram.
39 Kontaktinformasjon: Prosjektleder: Leder for Utviklingssenter for sykehjem Oppland:
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
DetaljerTID for praktisk samhandling
TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerSmertelindring til personer med demens
Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag
DetaljerOpp av stolen. Foto: Foto: oa.no. Juni 2014. Forfatter: Elisabeth Rosenvinge, prosjektleder og Kari-Merete Aamo.
Opp av stolen Juni 2014 Forfatter: Elisabeth Rosenvinge, prosjektleder og Kari-Merete Aamo. Delforfattere: Ingeborg Granlund, Oskar Sommer, Tom Røise, Lisbeth D. Høgset og Marit H. S. Storlien. Foto: Foto:
DetaljerDemens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
DetaljerDemensfyrtårn 2011 USH Troms
Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
DetaljerHva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd
Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd Nasjonal faglig retningslinje om demens Personsentrert omsorg skal ligge til grunn for helse- og omsorgstjenester som
DetaljerPersonsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget
DetaljerAust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune
Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens
DetaljerLeders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde
Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders
DetaljerLinda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse
Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse 1 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging 2 Kapasitetsvekst og kompetanseheving
DetaljerStrukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF
Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
DetaljerUndervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell
Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og administrativ koordinator Regionalt kompetansesenter for eldremedisin
DetaljerSamhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet)
Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet) Wenche Nordengen, prosjektleder Oskar Sommer, Alderspsykiater Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Bakgrunn for
DetaljerDemensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer
DetaljerStrategisk handlingsplan 2012-2014
Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2
DetaljerMILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker
MILJØBEHANDLING - Med vekt på forebygging av APSD Sykepleier og forsker Målet med miljøbehandling til personer med demens er å skape trivsel, livskvalitet og et positivt innhold i hverdagen. Dette vil
DetaljerStrukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs
Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Hamar kommune Ca 29 000 innbyggere Pleie- og omsorgsavdeling Hjemmetjenesten: - 3 distrikter
DetaljerANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter
ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN 13.9.2019 Personsentrert omsorg legger vekt på de grunnleggende behov vi mennesker har for: Trøst identitet Tilknytning Beskjeftigelse Inklusjon I personsentrert omsorg handler
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde
Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:
DetaljerMusikk i Omsorg. - et forskningsprosjekt. Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Kristi Stedje
Musikk i Omsorg - et forskningsprosjekt Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Hva er Musikk i Omsorg? Ettårig forskningsprosjekt finansiert av midler fra Helsedirektoratet
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerRessurssenter for demens i Trondheim kommune
Foto: Carl Erik Eriksson Helse- og velferdskomiteen 26.oktober 2016 Ressurssenter for demens i Trondheim kommune 2 NASJONALE FØRINGER Demensplan 2020 1. Selvbestemmelse, involvering og deltakelse. 2. Forebygging
DetaljerBruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv
Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv Bakgrunn for artikkelen. Vi ønsket å innføre en ikke medikamentell måte å behandle
DetaljerGeriatri (Ny søknad sendt oktober 2016)
Demens 1997 Funksjonshemning 1999 Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016) 2004 Utviklingshemning 2012 Alderspsykiatri Fagbibliotek for alle Forlag Forlag Forlag Kurs og konferanser Forlag Utdanning Forlag
DetaljerLindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerDemensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 - veien videre Bodø 28.5.2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 3 hovedsaker: Økt kunnskap og kompetanse Boformer tilpasset personer med demens - Smått er godt Dagtilbud
DetaljerTverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID
Bjørn Lichtwarck Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter, Sykehuset Innlandet Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID Bruk meg som en «Sobril» Presentasjonen 1. Hvordan
DetaljerProsjekt «Antidepressiva i sykehjem» 2018
Prosjekt «Antidepressiva i sykehjem» 2018 Ellen Riksvold, farmasøyt, Avdeling for helse og omsorg Line E. Solbakken, psykologspesialist, Seksjon for sykehjem Antidepressiva o Brukes mot depresjon og angst,
DetaljerDemensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten
Detaljer«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»
BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...
DetaljerNorges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund
Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund Anna Kuoljok prosjektleder Sametingets temakonferens i Östersund 19. mai 2011 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen Sametingets
DetaljerErfaringer ved å bruke Dementia Care Mapping på sykehjem
Erfaringer ved å bruke Dementia Care Mapping på sykehjem Jørgen Tjørhom. Spesialsykepleier i Geriatri og Demens. Klinisk spesialist i Miljøsykepleie. DCM observatør på avansert nivå. Stavanger 2 juni 2016
DetaljerSpørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)
1. 2. Dato @@CurrentDateROTW *Sykehjem nr 3. *Avdeling nr 4. Enhet nr 5. *Rolle/stilling Avdelingsleder Faglig ansvarlig sykepleier Enhetsleder Annet TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE
DetaljerHva får vi til -hvorfor lykkes vi?
Hva får vi til -hvorfor lykkes vi? Demenskonferanse Innlandet 2015 Anita Stenhaug, demenskoordinator Hamar og Kari-Merete Aamo, demenskoordinator Gjøvik Mjøsbyene Hamar og Gjøvik Ca30 000 innbyggere Ca5000/3000
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerUtfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune
Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som
DetaljerVIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem
VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015 Marit Mjørud, Janne Røsvik Olga sier:
DetaljerLegemidler og rusforebygging
Prosjektskisse: Legemidler og rusforebygging Bakgrunn: I mange år har Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) arbeidet med ulike prosjektet som alle har hatt som mål å redusere feil-/overforbruk av
DetaljerRegional ReHabiliteringskonferanse 2013
Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 SAMHANDLING OG REHABILITERING Modell for tverrfaglig samarbeid i nevrologisk rehabilitering Liv J. Dysthe, Steffensrud Rehabiliteringssenter SAMHANDLING OG REHABILITERING
Detaljerhttps://www.aldringoghelse.no/demens/aktiviteter-ogavlastning/ INN PÅ TUNET ( grønn omsorg) Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring,
DetaljerInvitasjon. Dementia Care Mapping Modul 1
Invitasjon Dementia Care Mapping Modul 1 Oslo Kongressenter, Folkets hus 11.-13. september 2012 Dementia Care Mapping - modul 1 DCM - metoden, Dementia Care Mapping, er en metode som setter fokus på hva
DetaljerDEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016
DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerTjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
DetaljerMer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no
Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerÅrets fagutvikler 2014. - de nominerte
Årets fagutvikler 2014 - de nominerte Fagutvikling som er forankret, involvert og er synlig! Hvert år deler Kompetansehjulet i Follo ut prisen Årets fagutvikler. Prisen går til ansatte som har utmerket
DetaljerStrategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder
Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...
DetaljerTID - en guide til personsentrert omsorg i praksis
Bjørn Lichtwarck Spesiallege, PhD Alderspsykiatrisk avdeling og Forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerEt individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende
Ambulerende dagaktivitet Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende D e m e n s k o o r d i n a t o r A u d N i l s e n 2 4. 1 0. 2 0 1 8 Fredrikstad
DetaljerFræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.
PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og
DetaljerPersonsentrert omsorg
Personsentrert omsorg - Fra visjon til praksis Lene Dieserud Planer og retningslinjer Nasjonalt: «Demensplan 2020» (og Demensplan 2015) Nasjonal faglig retningslinje om demens Lokalt: Demensplanen «Lev
DetaljerInvitasjon Lær å bruke Dementia Care Mapping
Invitasjon Lær å bruke Dementia Care Mapping 10., 11., 12. oktober og 22. november 2017 www.aldringoghelse.no Lær å bruke Dementia Care Mapping Dementia Care Mapping (DCM) er en systematisk metode for
DetaljerMOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016
MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne
DetaljerDemensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med demens
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerTilbud fra alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk
Tilbud fra alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk Turid Mattson Leder alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk Synnøve Bremer Skarpenes Vernepleier/fagkonsulent SAMSA = Samhandling mellom sykehjem
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune
Fra teori til praksis Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Noen lovverk som vi jobber etter.. Bl. annet: Helse og omsorgsloven Helsepersonell loven - Dokumentasjonsplikt - Taushetsplikt. Pasient- og
DetaljerGrunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)
Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning
DetaljerOmsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
DetaljerHvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat
DetaljerVelkommen medarbeidere!
Velkommen medarbeidere! Medarbeiderkurs «Holdninger og kunnskap om demens» Heidi Wang, grunnlegger NOEN Velkommen demens! I dag blir vi 33 flere som gjør verden mer håndterlig for personer som har demens
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerDemensplan Måsøy Kommune
Demensplan Måsøy Kommune 2017-2020 Kommunenes plan tar utgangspunkt i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 fra helsedirektoratet og er knyttet til utfordringer Måsøy kommune står overfor i årene fremover.
DetaljerEn til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus
Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til
DetaljerGJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08
GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 FORBEDRINGSOMRÅDER 1.Kvalitet på tjenester 2.Spesialavdelinger og spesialfunksjoner.
DetaljerINN PÅ TUNET ( grønn omsorg)
INN PÅ TUNET ( grønn omsorg) Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Aktiviteten i tjenestetilbudet er
DetaljerUtviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA
U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,
DetaljerMusikkterapiprosjekt på Marmorberget. «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet»
Musikkterapiprosjekt på Marmorberget «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet» Bakgrunn Runa og Jelena er begge utdannet musikkterapeuter, og har inntil nå brukt sin kompetanse på å
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerHaren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!
Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Haren og pinnsvinet Oskar Sommer, PhD, spesialist i psykiatri Ingeborg G. Klundby, vernepleier Her er jeg
DetaljerKOMITE FOR HELSE OG SOSIAL 28. August 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
KOMITE FOR HELSE OG SOSIAL 28. August 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Ledelse av pasientsikkerhet 1. Pasientsikkerhetsvisitt i sykehjem Hvilke risikoområder er det på avdelingen, - risikoområde
DetaljerEtablere og videreutvikle gode folkehelsetiltak innenfor blant annet helse. det å forebygge ensomhet og depresjon.
Nr Mål Kort beskrivelse tiltak Start Ferdig Status pr januar Status pr august Kommentar Åpent, inkluderende og forebyggende "Det som er bra for hjertet er bra for hjernen" - Etablere og videreutvikle gode
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerInn på tunet - En vei til livskvalitet og mestring for personer med demens
Inn på tunet - En vei til livskvalitet og mestring for personer med demens Nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) - Mestring, muligheter og mening Rundskriv 1-5/2007 Aktiv omsorg sentral
DetaljerUTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? 05.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi
DetaljerInformasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011
Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité
DetaljerABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015
ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015 Betty Sandvik Døble 16.09.2015 Flere enn 20 000 deltakere er registrert i opplæringen i Demensplan 2015 2014 2015-1 2015-2 20386 19862 19250 ABC deltakere
DetaljerSkjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten
Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerDemensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med
DetaljerÅ leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune
Å leve godt i eget hjem med demens Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. Lillestrøm 20.okt 2010 Historikk Under overflaten tidlig diagnostisering av
DetaljerNasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem
Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:
DetaljerRett pasient på rett sted til rett tid
Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:
DetaljerMUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H
MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og
DetaljerLivskvalitet gjennom sosial velferdsteknologi
Skaper livskvalitet Livskvalitet gjennom sosial velferdsteknologi Memoria er en digital minnebok der pårørende kan dele livshistorien til personen gjennom bilder, historier og relasjoner. I Memoria har
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572
DetaljerMOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016
MOBID-2 KONFERANSE GARDERMOEN OMSORG VED LIVETS SLUTT 27 og 28 oktober 2016 Hvordan kan Mobid-2 gi personer som ikke selv kan gi uttrykk for smerte, livskvalitet helt til det siste? Varighet: 2014 2016
DetaljerGjennombruddsprosjekt Sykehjem. Den norske legeforening 2008
Gjennombruddsprosjekt Sykehjem Den norske legeforening 2008 Gjennombruddsprosjekt Sykehjem En konkret satsing for å bidra til en kunnskapsbasert bedret helse- og omsorgstjeneste for de eldre og syke. 23
Detaljer