GET A BIKE. BREAK FREE: 4.5 Bicycle Open - Osloregionen SYKKELA LLEER DEN RASKESTE VEIEN TIL EN BEDRE SYKKELHVERDAG I OSLO SENTRUM

Transkript

1 GET A BIKE. BREAK FREE: 4.5 Bicycle Open - Osloregionen SYKKELA LLEER DEN RASKESTE VEIEN TIL EN BEDRE SYKKELHVERDAG I OSLO SENTRUM 1

2 Oslofolk kvier seg for å sykle på dårlige veier. Da nok folk ikke sykler, er kommunens gater som for mange føles utrygge, støyende og stressende. Slik mister vi mange nye hverdagssyklister, og glipper målet om 50% syklende i regionen. Hvordan skal vi få til en trygg og god byopplevelse på sykkel, som er politisk og økonomisk gjennomførbar? 2

3 LEARNING FROM VANCOUVER Vancouver i Canada, var for 15 år siden tilnærmet lik dagens Oslo når det gjelder sykling. I 1997 la Vancouver politikerne frem en radikal utviklingsplan som sa at fra nå av skulle bilen bli nedprioritert fremfor sykkel og kollektilbud. Strategien?! og vanskeliggjort store utbygginger, satset de på utforming av neighbourhood greenways. Dette var gater de store hovedveiene som ble optimalisert for sykkel gjennom. Uten å stange hodet mot bilistene, klarte de å få med seg nye syklister og etterhvert skape en levende sykkelkultur som var klare for større endringer. The Neighborhood Greenways were economically, politically and administratively feasible; it was the LOW-HANGING FRUIT that nurtured the expansion of a cycling culture in Vancouver - Karen Fung - 3

4 High-hanging fruit noen å bygge i høyden. Ambisiøst forslag, men dyrt, tidkrevende, og lite integrerende med tanke på bymiljø. 4

5 Low-hanging fruit: I Oslo ligger det et grid av trange gater i veiikategorien delt plass der bilene er færre og kjører saktere enn langs hovedveien. Vanligvis er disse brukt til gateparkering og enveiskjøringer. Her ligger det imidlertid et stort ubrukt sykkelpotensiale.vi må lære av Vancouver, og ta det i bruk. 5

6 SYKKELALLEER - GATER DER BILEN ER GJEST I Oslos trange sidegater er det ikke plass til sykkelfelt. Gatene er i prinsippet delt plass, men man tar det som en selvfølge at fotgjengere eier fortauet og bilene bestemmer over selve veien. Dette prosjektet handler om å velge ut noen gater der vi stokker om på dette hierarkiet og lar sykkelen få første prioritet. Vi kaller disse gatene Sykkelalleer er gater som er optimalisert for Alleene dekker et behov for trygge, effektive og trivlige sykkelopplevelser som et til hovednettverket. La sykkelen få bestemme! 6

7 HVA KJENNETEGNER EN SYKKELALLÉ? Som på et sykehus, har Sykkelalleen en grønn linje du kan følge i begge retninger. Slik kan du stole gjenkjennelige symboler som hjelper til å markedsføre rutene. Sykkelalleen skal ikke kjennes som en omvei. Sykkelen har forkjørtsrett langs en allé slik at man ikke behøver å stoppe så ofte. Færre stopp og mindre effektivt frem og samtidig kan nyte omgivelsene. Sykkelalleene skal ha en egenart og være en attraksjon for lokale og turister. Spennende og morsomme elementer er tilført ruten, slik at man får noe mer ut av sykkelturen. Her kan man lære noe om området man sykler i, og om menneskene som bor der. 7

8 SYKKELALLEE SL Bilen Er Gjest frognerparken 2.1 Majorstua 2.2 Youngstorget 4.1 Oslo S m Universitetet 1.2 By museet 1.3 SYKKELALLEE SL Bilen Er Gjest frognerparken 2.1 Majorstua 2.2 Youngstorget 4.1 Oslo S m Universitetet 1.2 By museet 1.3 SYKKELALLEE SL Bilen Er Gjest frognerparken 2.1 Majorstua 2.2 Youngstorget 4.1 Oslo S m Universitetet 1.2 By museet 1.3 frognerparken 2.1 Majorstua 2.2 Youngstorget 4.1 Oslo S m Universitetet 1.2 By museet 1.3 SYKKELALLEE Bilen Er Gjest frognerparken 2.1 Majorstua 2.2 Youngstorget 4.1 Oslo S m SL Universitetet 1.2 By museet 1.3 SYKKELALLEE SL Bilen Er Gjest Skilting langs ruten og merking av veien gjør det klart for syklister og bilister hva som er hierarkiet i gata: Bilen er Gjest. Markedsføringen syklister føre til at biler velger andre ruter for gjennomkjøring. ikke får lange rette strekninger for gjennomkjøring. Slik nekter vi ikke bilisten adgang, men luker ut de bilistene som kun gjennomkjøring hele veien. 8

9 Enkle designelementer kan imlementeres i kryss og langs veien slik bilen alltid har vikeplikt for motgående syklister, og at den viser ekstrem varsomhet ved forbikjøring. Slik blir bilene tvunget til å sakne farten. Alle kryss langs sykkelalleen er designet slik at sykkelen ikke behøver å stoppe så ofte. Dette kan gjennomføres ved hjelp av vikeplikt, rundkjøringer, eller spesialdesignede sykkelkryss der man krysser større veier. 9

10 ET NETTVERK AV ALLÉER I. ET SAMMENHENGENDE NETTVERK Utvikling av sykkelalléer skal hele tiden jobbe mot å kople destinasjoner. Kollektivknutepunkt, skoler og parker prioriteres, tett oppfulgt av arbeidsplasser, idrettsanlegg, handlesteder, og attraksjoner. Sykkelalleene ekspanderer etterhvert som de blir mer populære. II. ET VOKSENDE NETTVERK Vi jobber mot et konsekvent nett av Sykkelallé-innfartsårer ned fra Ring 3. Målet er at alle som bor innen rekkevidde eller pendler til ringen skal ha et Sykkelallé-alternativ. 10

11 RING 3 11

12 TESTBEDS Dette prosjektet foreslår bruk av testbeds, eller testaléer, som en plattform for eksperimentering og forbedring. Prosjektet er spesielt godt egnet for en testbedstrategi, her både kan implementeres og kostnader. DIALOG En god dialog mellom planleggere og lokale aktører er essensielt for et sterkt resultat. Da sykkelalleer er det viktig å informere om hva dette er, samt diskutere hvordan det vil påvirke nærmiljøet. Erfaring fra andre byer forteller at ambisiøs informasjonsformidling og inkludering av lokale aktører minsker skepsis og gir en lokal eierskapsfølelse. Med gode modeller for evaluering, kan dette prosjektet bidra til å sette sammen erfaringer til en verktøykasse : overførbar kunnskap om plannlegging, design og implementering av sykkelalleer i en norsk sammenheng. Slik kan politikere, planleggere og lokale aktører fra andre byer og tettsteder få rask og effektiv tilgang til informasjon som de kan bruk i egen kontekst. 12

13 SENTRUMSHANDEL OG GRUNNEIERE DEN MENNESKELIGE BYEN Sentrumshandelen tjener på at folk ikke kjører til nærmeste kjøpesenter for å handle, men velger de handleplassene som ligger nærmest. Familier hastighet. På sikt vil derfor EIENDOMSVERDIEN langs Sykkelalleer, da disse gatene blir attraktive for bolig og kommersiell drift. Grunneiere har altså mye å tjene på å støtte dette prosjektet. Sykkelalléer er komfortable og attraktive og vil derfor tiltrekke seg NYE SYKLISTER med forskjellig alder, bakgrunn og ferdighetsnivå. Syklister som ikke føler seg komfortable på sykkel nå kommunens sykkelmål. Sykkelalleer vil skape en variert sykkelkultur og mer aktivitet på gateplan. Slik skaper vi, og en bedre. Dette er byplanlegging i MENNESKELIG SKALA. 13

14 14

15 Sykkelalléer Eksisterende sykkelnettverk T T-banestasjon innfallsporter til shared space- sykling bil --> sykkel / bane --> sykkel sykkelstier opprustet 15

16 TESTBED I Den grønne perlen Denne Sykkelalléen går gjennom Frognerparken, Slottparken og helt ned til sentrum. Her sykler man gjennom den grønne Gyldenløvesgate, forbi Åpent Bakeri i Colbjørnsensgate, og sakner farten på ikke er markedsført som sykkelrute. Her ser vi hvilket potensiale som ligger i skilting og merking som ren reklamering for en rute som allerede er sykkelvennlig. Dette er spesielt attraktivt for turister turister som ønsker å oppleve byen fra sykkelsetet. FROGNERPARKEN MAJORSTUA REGJERINGS- KVARTALET VESTKANT- TORVET VIKA URANIENBORG PARK BOGSTADVEIEN KVADRATUREN BISLETT ÅPENT BRØD BAKERI SLOTTSPARKEN NASJONALTHEATERET AKER BRYGGE UNIVERSIITETETS AULA STORTINGET CHRISTIANIA PLASS FESTNINGEN KVADRATUREN OSLO S 16

17 I krysset mellom Gyldenløvesgate og Colbjørnsensgate kjører ofte biler andre trivselsmomenter. 17

18 TESTBED II Langs den strevsomme elva Ned fra Maridalen renner den en gang strevsomme Akerselva. Langs med elveleiet ligger de gamle sjarmerende broene og arbeiderstrøkene. Maridalsveien er en populær gullåre blandt lokalkjente Sagenesyklister, der man sykler langs trange, fargerike traseer. Ruten krysser Beierbrua, knytter seg til den travle Markveien, og følger Torggata fram til knutepunktet Youngstorget. De to siste gatene er allerede designerte sykkelgater, men trenger oppgradering og utvidelse slik at man bl.a. ikke kolliderer med de mange barnevognene som okkuperer Markveiens sykkelfelt. Søndagsmarkeder og lokalbrygget øl gjør SAGENE BJØLSEN PARK MYRALØKKA ILA KIRKE MÅNEFISKEN BREIERBRUA HØNSELOVISAS HUS TORSHOV ALEXANDER KIELLANDS PL. BIRKELUNDEN OLAV RYES PL. SOFIENBERGPARKEN VULKAN SCHAUS KULTURSKOLE ROCKEFELLER ANKERBRUA CROW BAR YOUNGSTORGET 18

19 19

20 TESTBED III Fra det nye til det gamle Fra den nye bebyggelsen på Ensjø, går ruten gjennom de sjarmerende gatene på Kampen, gjennom Fengselsparken, og til det multikulturelle Grønland. Ruten byr på en reise gjennom byhistorien fra det forhistoriske til det moderne. Her ligger det muligheter for å integrere deler av byen som ligger litt i utkanten oppdage kirker og parker koplet til denne ruten. JORDAL SKATEPARK ENSJØ KAMPEN HAGEBY GALLERI KAMPEN TØYENBADET MUNCHMUSEET KAMPEN BISTRO KAMPEN KIRKE HARALD HÅRDRADESPL. KLOSTERENGA FENGSELSPARKEN POLITIMUSEET GRØNLAND KIRKE OLYMPEN TEATERPLASSEN GRØNLAND BASAR GRØNLAND TORG 20

21 Gateparkering på kun en side av veien gir plass til to sykkelstriper, og møtende bil kan passere med god margin. Dersom gaten er enveiskjørt, gjelder samme prinsipp, og da har imøtekommende bil vikeplike. I bilreduserte gater kan lokallivet yre! 21

22 22

23 23