Domenerapporten - ".no eller aldri" Oppsummering av høringssvarene - anbefalinger. 1. Innledning

Transkript

1 Samferdselsdepartementet Post- og teleavdelingen Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 2002/02527 Deres ref.: Saksbehandler: Lange, Annebeth/ Lang-Ree, Kari Anne Vår dato: Deres dato: Domenerapporten - ".no eller aldri" Oppsummering av høringssvarene - anbefalinger 1. Innledning 1.1 Bakgrunnen for Domenerapporten I februar 2001 ble navnepolitikken (heretter kalt tildelingsreglene) for domenenavn under landkodetoppdomenet.no liberalisert. I forbindelse med liberaliseringen forutsatte Samferdselsdepartementet (SD) at det skulle gjennomføres en fase 2 der enkelte spørsmål skulle vurderes nærmere. I mai 2001 nedsatte SD en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere forvaltningen av.no-domenet, behovet for en klageordning ved tvist om retten til domenenavn, tilbaketrekking av tildelte domenenavn og aktuelle tiltak for å begrense domenepirateri. Arbeidsgruppens mandat av forutsatte at spørsmålet om forvaltningsordning og klageordning skulle prioriteres. Det skulle leveres en delrapport innen 1. februar 2002 og en hovedrapport senest 1. juni Saksgangen Arbeidsgruppen har vurdert alle spørsmålene i mandatet med unntak av tiltak for å begrense domenepirateri. Deres anbefalinger fremgår av rapporten ".no eller aldri - forvaltningsmodell og tvisteløsning under norsk domeneadministrasjon" Arbeidsgruppen anbefaler i rapporten at SD inntil videre utsetter vurderingene av behovet for å begrense domenepirateri. Bakgrunnen er dels at arbeidsgruppen i rapporten foreslår tiltak som vil kunne virke reduserende på domenepirateri; dels at mange EU-land har utsatt vurderingene av dette spørsmålet for å se om det er behov for særskilte tiltak for å begrense domenepirateri. Arbeidsgruppens rapport ble med vurderinger og anbefalinger ble offentliggjort 22. mars Samferdselsdepartementet sendte rapporten på høring 23. april 2002, med høringsfrist 1. august Denne rapporten oppsummerer høringen. Side 1

2 1.3 Resultatet av høringen Rapporten ble sendt til 106 forskjellige høringsinstanser. Det er mottatt 39 skriftlige svar på høringen. De fleste høringsinstansene kommenterer kun deler av rapporten. Der høringsinstansene ikke kommenterer arbeidsgruppens anbefalinger, tolkes det som om de bifaller arbeidsgruppens forslag. Der det gis konkrete forslag til alternative løsninger, forsøkes dette fremstilt under. 15 organisasjoner ga høringssvar uten spesielle merknader. Barne- og familiedepartementet Kommunenes Sentralforbund Arbeids- og administrasjonsdepartementet Utdannings- og forskningsdepartementet Helsedepartementet LO Landsorganisasjonen i Norge Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Kommunal- og regionaldepartementet Jernbaneverket Forbrukerrådet Fiskeridepartementet Konkurransetilsynet Landbruksdepartementet Olje- og energidepartementet Forsvarsdepartementet 24 organisasjoner har avgitt høringssvar som inneholder kommentarer til høringsbrevet og rapporten. Dette er: Statistisk sentralbyrå Statskonsult Skattedirektoratet Norske Boligbyggelags Landsforbund Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Finansdepartementet Forbrukerombudet Telenor Uninett FAS / Norid (Norid) Datatilsynet elegal Patentstyret Justisdepartementet (JD) Norges Bank Brønnøysundregistrene (BRG) Advokatfirmaet Haavind Vislie DA (Haavind Vislie) Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange (Steenstrup Stordrange) Den norske dataforening (DND) Simonsen Føyen Advokatfirma DA (Simonsen Føyen) Advokatfirmaet Wiersholm, Melbye & Bech (WMB) 2

3 Advokatfirmaet Hjort DA (Hjort) Post- og teletilsynet (PT) Advokatforeningen 67 organisasjoner har ikke svart på høringen. I tillegg har vi fått 4 nyttige innspill fra aktører som ikke sto på høringslisten: Grete Leinan Johansen, Forvaltningstjenesten André Eidskrem, Norpol (NORids POLitiske Råd) Harald Alvestrand, Norpol Morten Neeb, Norpol Høringssvarene er lagt ut på PTs hjemmeside, 2. Problemstillinger Høringsinstansene ble i særdeleshet bedt om å komme med synspunkter på valg av forvaltningsmodell og klageordning, samt hvordan klageordningen bør utformes. Dette anses for å være rapportens mest sentrale deler. Andre viktige problemstillinger i rapporten er Norids organisatoriske tilknytning og tilbaketrekking av domenenavn. Flere høringsinstanser har også kommentert disse spørsmålene. I tillegg har mange av aktørene tatt opp problemstillinger som ikke direkte ble berørt i rapporten, men som har tilknytning til de enkelte punkter. Flere aktører har også kommet med forslag til endring av ordlyden i forskriften. Det ble spesielt bedt om at det ikke skulle komme innspill til retningslinjene for tildeling av domenenavn, den såkalte navnepolitikken. Det er likevel kommet en del kommentarer til disse. Innspillene vil bli oppbevart til senere gjennomganger av reglene. Nedenfor gjennomgår PT kommentarene som er mottatt sett i relasjon til arbeidsgruppens anbefaling, før vi oppsummerer og kommer med vårt råd til videre handling. 3. Forvaltningsordningen 3.1 Valg av forvaltningsmodell er at Samferdselsdepartementet (SD) og Post- og teletilsynet (PT) skal ha et overordnet politisk og forvaltningsmessig ansvar for.no, etter mønster fra den såkalte GAC-modellen. GAC-modellen er et sett av retningslinjer for prinsipper og delegasjon av nasjonale landkodetoppdomener. Ifølge modellen skal ansvaret for tildelingen av landkodetoppdomener fastsettes mellom ICANN og nasjonale myndigheter, og mellom nasjonale myndigheter og registerenheten gjennom en overenskomst, forskrift eller ved lov. Arbeidsgruppen anbefaler at forholdet mellom registerenheten og offentlige myndigheter formaliseres etter mønster av GAC-modellen. Det anbefales videre at GAC-prinsippene implementeres på en slik måte at hensynet til effektivitet og fleksibilitet kan opprettholdes og at 3

4 det ikke skapes tvil om at registerenhetens (p.t. Norid) tildeling av domenenavn skjer etter privatrettslige regler. Prinsippene bør implementeres slik at de vil gjelde også for eventuelt nye registerenheter under norsk jurisdiksjon som forvalter landkodetoppdomener. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at forholdet mellom myndighetene og registerenheten fastsettes gjennom en generell forskrift som legger rammebetingelsene for forvaltningen av norske landkodetoppdomener. Oppsummering høringen Det var stort sett enighet blant høringsinstansene om at den anbefalte forvaltningsmodellen var å foretrekke. 18 høringsinstanser uttaler at de støtter den foreslåtte modellen, og 9 instanser uttrykker at de er spesielt fornøyde med at forholdet mellom registerenhet og myndighet blir formalisert gjennom en forskrift. Ingen av høringssvarene gav uttrykk for at det var ønskelig med en ren "myndighetsmodell" eller en fullstendig privatisering av domenenavnsforvaltningen. Kun én høringsinstans, elegal, sa eksplisitt at de ikke støttet GAC-modellen, men ønsker at myndighetene skal tre inn i avtalen med IANA/ICANN. Ved siden av at de støtter den foreslåtte modellen, kommer enkelte høringsinstanser med forslag til alternative modeller de mener også bør vurderes. Kommentarer til den foreslåtte modellen og forslagene til alternative modeller er gjengitt nedenfor: NHO ønsker en fornyet vurdering av spørsmålet om tildelingen skal styres av offentligerettslige eller privatrettslige regler. De ønsker at forvaltningsloven skal gjelde fullt ut fordi det dreier seg om tildeling av utpregede knapphetsgoder, fordi domenenavn har/kan ha stor betydning og økonomisk verdi og ut fra rettssikkerhetshensyn. Advokatforeningen uttalte at forholdet til forvaltningsloven ikke kan sees å være tilstrekkelig vurdert og at det må være naturlig å ta utgangspunkt i om tildeling av domenenavn er utøving av offentlig myndighet, jf. definisjonene av enkeltvedtak. Wiersholm, Melbye & Bech (WMB) er enig i at kompetansen formelt bør legges til SD og PT, og at forholdet mellom myndigheter og registerenhet bør fastsettes i forskrift. Prinsipielt mener de likevel at forvaltningsloven bør gjelde for registerenheten og i alle fall for DOK. Dersom forvaltningsloven likevel ikke skal gjelde, må forskriften klargjøre at registerenheten ikke utøver forvaltningsmyndighet, samt at tildeling av domenenavn skjer etter privatrettslige regler. WMB anbefalte at dette kommer til uttrykk gjennom en endring av 3 i forskriften. Haavind Vislie uttalte at det bør fremgå klart av forskriften at registerenheten ikke utøver forvaltningsmyndighet. Forslag til alternative modeller: Simonsen Føyen, Den norske Dataforening(DnD) og elegal, anbefaler at man bruker erfaringene fra nummerforvaltningen. Simonsen Føyen begrunner dette med at en tildeling av nummer til sluttbruker til nå ikke har vært å anse som et enkeltvedtak. Det burde etter deres mening være mulig å finne en tilsvarende løsning der registerenheten ville tilsvare operatøren som tildeler domenenavn i stedet for nummer. 4

5 DnD kommer imidlertid med forslag til en helt ny modell der de administrative og forvaltningsmessige (herunder regelgivende) funksjonene skilles, tilsvarende dagens nummerforvaltning. De foreslår at PT skal ha det formelle ansvaret for domeneforvaltningen i tett samspill med Norpol, som får tilsvarende posisjon som Arbeidsgruppe Nummer har innen telefoni. Registerenhetene vil da kunne betraktes som utførende og administrative enheter. DnD presiserer at bransjen og brukerne må få være med å fastsette endringer og regler om domenenavntildeling, bl.a. gjennom Norpol. Norpol bør være et rådgivningsorgan administrert av PT som utarbeider og viderefører regelverk etter politiske føringer fra SD. Videre mener DnD at driften av domenenavntjenesten og databasen bør konkurranseutsettes. DnD foreslår at det jevnlig, f.eks. hvert tredje år, gjennomføres en tilbudsrunde for å finne den best kvalifiserte til å utføre oppgaven med tildeling og administrasjon av domenenavn. Dersom DnDs forslag ikke følges, påpeker de at det må innarbeides klare regler for økonomisk styring, herunder anvendelse av overskudd, og at registerenheten uansett må konkurranseutsettes. PT anbefaler at arbeidsgruppens forslag til forvaltningsmodell etter GAC-modellen gjennomføres. Det store flertall av høringsinstansene støtter arbeidsgruppens oppfatning av at denne modellen best ivaretar fordelene ved dagens ordning og sikrer en fortsatt effektiv, rimelig og fleksibel forvaltning av landkodetoppdomene. Et flertallet synes å mene at den foreslåtte privatrettslige løsningen tar tilstrekkelig hensyn til de grunnleggende prinsipper som ligger til grunn for forvaltningsloven. Imidlertid kan 3 i forskriften justeres slik at det kommer bedre frem at registreringsenheten ikke utøver forvaltningsmyndighet, og at tildeling av domenenavn skjer etter privatrettslige regler. Videre anbefaler PT at siste ledd i 3 endres slik at skillet mellom administrative og forvaltningsmessige funksjoner synliggjøres bedre. Som en kommentar til innspill vedrørende nummermodellen vil PT bemerke: Ved forvaltning av telefonnummer tildeles blokker av nummer til operatørene gjennom enkeltvedtak, der alle forvaltningslovens regler gjelder. Når telefonnummer tildeles videre til sluttbruker, regnes dette per i dag ikke som enkeltvedtak. Myndighetene beholder dermed kontrollen over nummerressursene. For domenenavn stiller det seg annerledes. Det er ikke uten videre mulig å løfte modeller fra nummerforvaltningen/telefoni over i domenenavnsverdenen For eksempel kan ikke domener, som består av bokstaver, deles inn i blokker. elegal foreslår en løsning der PT går inn i avtalen med ICANN/IANA, men tildeler domenenavnsystemet til Norid (etter nummer-modellen). En løsning kan være at Norid får tildelt funksjonen som registerenhet med myndighet til å tildele domenenavn under.no gjennom et enkeltvedtak, og så tildeles domenenavn fra Norid uten vedtak. Da blir det mer parallelt med nummertildeling. Dette er en interessant tanke, men per i dag kan den ikke gjennomføres blant annet på grunn av forholdet til ICANN/IANA. Også forslaget til DnD, om et klarere skille mellom de administrative og forvaltningsmessige funksjonene, bør det ses nærmere på. Forslaget vil kreve betydelige ressurser hos PT, men det kan tenkes en mellomløsning. 5

6 I forhold til DnDs forslag om at registerenheten bør konkurranseutsettes vil vi bemerke at denne virksomheten er et naturlig monopol for hvert toppdomene. Kun én aktør kan drifte et toppdomene om gangen. Per i dag gjennomføres de oppgavene som konkurranseutsettes av registrarene. En eventuell konkurranseutsetting av registerenheten kan iverksettes for å unngå misbruk av monopolstilling, f.eks. med høye priser. Imidlertid må man også ta hensyn til behov for stabilitet og nødvendig kompetanse hos registerenheten. Før virksomheten i tilfelle konkurranseutsettes bør bl.a. konsekvensene i forhold til EUs konkurranserett utredes. 3.2 Registerenheten Arbeidsgruppens forslag til forskrift fastsetter rammebetingelser for forvaltningen av landkodetoppdomener med tilknytning til Norge. Forskriften er generelt utformet og omfatter alle de norske landkodetoppdomenene:.no,.sj og.bv. Per i dag er kun.no, som forvaltes av Norid, i bruk. Forskriften gjelder enhver registerenhet som forvalter ett eller flere landkodetoppdomener for Norge. Advokatforeningen stiller spørsmål ved om det er rom for flere enn en registerenhet og uttaler at de må følge like materielle tildelingsregler. Advokatforeningen anbefaler videre at man vurderer en godkjenningsordning for registerenheten som bør komme til uttrykk i forskriften. WMB ønsker en presisering i forskriften om at det kun skal være én registerenhet per landkodetoppdomene. Konklusjon anbefaling PT støtter i hovedsak arbeidsgruppens anbefaling. I forhold til Advokatforeningens kommentarer vedrørende muligheten for flere registerenheter, bør merknadene til forskriften presiseres slik at det klart fremgår at hvert landkodetoppdomene kun kan forvaltes av én registerenhet. Registerenheten opererer i et naturlig monopol. 4. Norids organisatoriske tilknytning Arbeidsgruppen anbefaler at Norid skilles ut fra Uninett FAS AS som et eget aksjeselskap direkte under Uninett AS Oppsummering høringen BRG, Haavind Vislie, PT og Steenstrup Stordrange bifaller dette forslaget direkte, bl.a. fordi man på denne måten vil unngå en økonomisk sammenblanding mellom Norid og den øvrige virksomheten i Uninett FAS og fordi Norid vil kunne stå friere til ev. å drifte flere toppdomener. Resten kommenterer ikke spørsmålet. 6

7 Norid uttaler at de forstår dette kun som en anbefaling og ikke en forutsetning for valg av forvaltningsmodell eller innholdet i forskriften. Konklusjon - anbefaling PT anbefaler at arbeidsgruppens forslag om at Norid skilles ut fra Uninett FAS AS som et eget aksjeselskap direkte under Uninett AS, iverksettes snarest. 5. Tilbaketrekking av domenenavn 5.1 Bør en slik rett finnes? Arbeidsgruppen anbefaler at registerenheten av eget tiltak skal kunne trekke tilbake domenenavn dersom de finner det åpenbart at tildeling er i strid med tildelingsreglene, norsk lov eller tredjeparts rettigheter, eller dersom domenenavnet uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig virksomhet. Det er her et klart skille mellom offentlige og private aktørers oppfatning. Det offentlige ønsker en tilbaketrekkingsrett. De private ønsker det ikke. Registerenheten selv er skeptisk. Patentstyret, JD, PT, Forbrukerombudet, Skattedirektoratet, NHD, Jernbaneverket og Norges Bank uttaler at de støtter Arbeidsgruppens forslag om at registerenheten bør kunne trekke tilbake tildelte domenenavn av eget tiltak i åpenbare tilfeller. Forbrukerombudet og Skattedirektoratet er særlig positive til forslaget om tilbaketrekking av registrerte domenenavn som gir inntrykk av å angå myndighetsutøvelse. Forbrukerombudet uttaler at disse også kan være i strid med markedsføringsloven 1-3. WMB og Haavind Vislie uttaler at det ikke er behov for å gi registerenheten mulighet til å trekke tilbake urettmessig tildelte domenenavn. De mener at registerenheten i mange tilfeller ikke vil være kompetent til å foreta en slik avgjørelse og at hensynet til domeneinnehaver må veie tungt. Steenstrup Stordrange setter spørsmålstegn ved om dette er en fornuftig regel bl.a. fordi dette fraviker fra dagens hands off -prinsipp, det kan oppstå et press mot registerenheten om å trekke tilbake domenenavn og at forholdet til legalitetsprinsippet bør utredes nærmere. elegal uttaler at det vil være svært uheldig om et privat organ får rett til å trekke tilbake tildelte domenenavn. Har først tildeling funnet sted, bør alminnelige konfliktløsningsorganer benyttes. Norid presiserer at registerenheten får en rett, men ingen plikt til å trekke tilbake et tildelt domene. NHO uttaler at kontradiksjon bør legges inn i tilbaketrekkingsordningen for å avdempe det uklare beviskravet. 7

8 Etter en total vurdering av høringsuttalelsene er PT kommet til at arbeidsgruppens forslag om at registerenheten på eget initiativ skal kunne trekke tilbake tildelte domenenavn ikke bør gjennomføres. Formålet bak bestemmelsen kan bedre innfris på annen måte, slik at det offentliges interesser likevel beskyttes. Høringsinstansene som ønsker tilbaketrekkingshjemmelen er offentlige organer. Disse ønsker at registerenheten skal kunne trekke tilbake domenenavn som uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning, jf. 4 bokstav d), i tilfeller hvor det offentlige selv ikke kan klage fordi de har overtrådt 3-måneders fristen i 7 tredje ledd. PT anbefaler at denne 3-måneders fristen fjernes, se punkt 6.7, slik at offentlige organ i større grad selv kan klage på registreringer i strid med 4 bokstav d). I lys av denne endringen mener vi det ikke er behov for en tilbaktrekkingshjemmel, da registreringer som åpenbart var feil i stor grad vil bli løst ved mekling eller påklaget til DOK. Vi er av den oppfatning at fordelene ved en slik tilbaketrekkingsrettl ikke oppveier betenkelighetene ved å gjeninnføre et skjønn for registerenheten, jf. punkt 5.2 under. 5.2 "Åpenbart", jf. forskriften 4 Registerenheten skal, ifølge arbeidsgruppens forslag, selv kunne tolke hva som ligger i "åpenbart". Registerenheten kan dermed redusere egen risiko ved å holde seg til de tilfellene som helt klart er åpenbare. Arbeidsgruppen har her lagt til grunn at "åpenbart" juridisk er et meget sterkt uttrykk. Det kreves svært mye for at dette er oppfylt. Norid uttaler at de legger til grunn at registerenheten ikke pålegges noen plikt til å vurdere eller spesielt kontrollere om det er registrert navn i strid med forskriften 4. Etter Norids oppfatning kan ikke registerenheten holdes ansvarlig dersom et navn ikke har blitt trukket tilbake selv om det åpenbart er registrert i strid med 4. Videre legger Norid til grunn at forskriften overlater til registerenheten å nærmere regulere hvordan tilbaketrekking skal skje. WMB og Haavind Vislie uttaler at hvis registerenheten skal gis kompetanse til å trekke tilbake domenenavn, er det behov for en nærmere grensedragning for hvor den "nedre terskelen" skal gå. Hensynet til forutberegnelighet og grunnleggende partsinteresser for søkeren tilsier at det som et minimum må utarbeides klare retningslinjer som positivt nevner hvilke tilfeller registerenheten har adgang til å trekke tilbake urettmessig tildelte domenenavn. Haavind Vislie påpeker dessuten at det er nærliggende å anta at de åpenbare sakene blir forlikt ved mekling. Også Telenor mener at kriteriene for når domenenavn kan trekkes tilbake bør presiseres. Dersom SD likevel kommer til at tilbaketrekkingshjemmelen bør gjennomføres, jfr. pkt. 5.1 over, vil PT understreke at åpenbart i så fall må tolkes svært snevert slik at 8

9 tilbaketrekkingshjemmelen utelukkende blir å anse som en sikkerhetsventil for saker hvor det er helt klart at feilaktig registrering har blitt gjort. Et eksempel vil f.eks. være at domenenavnet har blitt registrert på feil organisasjon eller med feil ordlyd i forhold til søknaden. Det bør utarbeides klare retningslinjer for når domenenavn kan trekkes tilbake slik at registerenheten i minst mulig grad må utøve skjønn. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det allerede etter dagens navnepolitikk pkt finnes en slik sikkerhetsventil, nettopp for å gi registerenheten mulighet til å omgjøre sin egen avgjørelse (f.eks. en registrering) til skade for innehaver. Dette behovet skulle derved allerede være dekket. 5.3 Hva med tidligere tildelte domenenavn? av at registerenheten skal ha en snever mulighet til å trekke tilbake tildelte domenenavn baseres på at søker i egenerklæringen skal gi registerenheten denne retten, jf. forskriftens 4. Dette innebærer at anbefalingen kun omfatter tilbaketrekking av domenenavn tildelt etter at forskriften er trådt i kraft og egenerklæringen endret. Det er ikke spesielt diskutert hvorvidt registerenheten skal kunne trekke tilbake domenenavn som er tildelt før dette tidspunkt. JD, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank savner en anbefaling om tilbaketrekking av domenenavn som allerede er tildelt etter dagens navnepolitikk for.no, men som vil være i strid med det nye kravet i egenerklæringen om at man ikke kan registrere domenenavn som uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse, jf. 4 første ledd bokstav d). Norges Bank påpeker at registrering av et domenenavn som uberettiget angår et offentlig forvaltningsorgan også kan medføre at e-post til dette organet havner i gale hender. PT anbefaler at registerenheten ikke gis hjemmel til å trekke tilbake registrerte domenenavn på eget initiativ, se punkt 5.1. Følgelig anbefaler vi heller ikke at de skal kunne trekke tilbake domenenavn som har blitt tildelt før forskriften trer i kraft. Vi vil bemerke at klager på andre forhold enn at et domenenavn uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig myndighet, kan fremsettes til DOK uansett om domenet ble registrert før eller etter at forskriften trer i kraft. Dersom fristen for offentlige organ til å klage innen 3-måneder etter at domenenavnet er registrert fjernes, vil dette gjelde alle klager. Tatt i betraktning de betenkeligheter flere høringsinstanser påpeker i forbindelse med tilbaketrekkingshjemmelen, mener PT at adgangen under ingen omstendighet bør utvides til å omfatte domener som ble registrert før dette forslaget implementeres. 9

10 6. Egenerklæring Arbeidsgruppen foreslår at den som søker om et domenenavn skal undertegne en egenerklæring hvor søkeren går god for at det ønskede domenenavnet ikke er i strid med hverken tildelingsreglene, norsk lov eller tredjeparters rettigheter. Videre skal søkeren erklære at domenenavnet ikke uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse. Registerenheten skal også kunne stille andre krav til søkeren enn de som fremgår av bestemmelsen, som f.eks. at søkeren skal godta behandling i Domeneklagenemnda. Egenerklæringen fritar ikke søkeren for ansvar i forhold til konflikter med tredjeparter. Egenerklæringen fritar heller ikke søkeren for ansvar dersom domenet likevel skulle vise seg å være i strid med lov. Dersom registerenheten mener at domenet er i strid med egenerklæringen, er dette klagegrunn til Domeneklagenemnda etter 7 annet ledd bokstav c). Søkeren skal etter arbeidsgruppens anbefaling, i egenerklæringen gi registerenheten rett til å trekke tilbake domenet dersom det åpenbart er i strid med de forholdene søkeren har gått god for i egenerklæring. Norid mener i utgangspunktet at den nye bestemmelsen i forskriftens 4 første ledd d) om at navnet ikke uberettiget skal gi inntrykk av å angå det offentlige og det offentliges sæskilte klageadgang i 7 annet ledd d), gir det offentlige en særstilling som ikke er godt nok begrunnet, all den tid også private bransjer kunne ønske en slik ordning. Norid ser imidlertid at det offentlige kan ha særskilte behov og fremmer derfor ikke noe forslag om endring i bestemmelsen Patentstyret uttaler at de er enig med arbeidsgruppen i at en søker av et domenenavn i egenerklæringen bør underkaste seg tvisteløsningorganet. Finansdepartementet og Skattedirektoratet uttaler at det er svært viktig å få retningslinjer som sikrer at private aktører ikke kan få registrert domenenavn som klart er knyttet til offentlige tjenester og produkter, eksempelvis selvangivelse.no og skattekort.no. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå mener det er viktig at egenerklæringen inneholder en bekreftelse på at domenet ikke uberettiget gir inntrykk av å angå det offentlige. Sammen med det offentliges klagerett, mener Norges Bank at dette vil bidra til å redusere domenepirateri rettet mot offentlig virksomhet. Videre uttaler de at vernebestemmelsen må være det første forslaget i norsk sammenheng som tar sikte på å fastslå at offentlige organer skal beskyttes på linje med foretak i næringslivet mot domenenavnmisbruk. Egenerklæringen omfatter både registrering og bruk, slik at registrering alene gir et offentlig organ klagerett og vil etter Norges Banks mening være nok til at registreringen er i strid med erklæringen. Steenstrup Stordrange setter spørsmålstegn ved om erklæringen har noen juridisk hensikt. De nevner at det ble pekt på den pedagogiske og solennitetseffekt en slik erklæring vil ha da den ble innført. De uttaler at kravet om egenerklæring medfører økte kostnader både for registrarene og registerenheten selv, og at det derfor bør vurderes om kravet skal opprettholdes. 10

11 PT anbefaler at arbeidsgruppens forslag gjennomføres. Flertallet av høringsinstansene er positive og flere høringsinstanser har kommet med interessante innspill til utformingen av 4 om egenerklæringen som bør følges. PT anbefaler at det tas inn et punkt i 4 om at innehaver av et domenenavn forplikter seg til å benytte DOK dersom klager ønsker det. Videre anbefaler PT at annet ledd om tilbaketrekking fjernes, se punkt 5. PT er ellers av den oppfatning at egenerklæring er en del av den privatrettslige avtalen mellom registerenheten og domeneinnehaver, i tillegg til selve tildelingsreglene. Egenerklæring er det eneste dokumentet søkeren undertegner i forhold til registerenheten ved tildelingen av domenet, og bør beholdes. 7. Klageordning 7.1 Klageorganet Arbeidsgruppen har kommet frem til at det foreligger et behov for å kunne håndtere tredjepartskonflikter i tillegg til den muligheten som finnes i dag til å klage på registerenhetens saksbehandling, se rapportens kapittel 11. Det anbefales derfor at det opprettes et særskilt tvisteløsningsorgan for behandling av domenenavnskonflikter, ut fra den begrunnelse at det er prinsipielt viktig at det finnes en ordning i tillegg til rettssystemet som kan behandle tredjepartskonflikter for domenenavn, i og med at det i dag ikke foretas skjønnsmessige vurderinger i forkant av tildeling av domenenavn. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at NOK omdannes til Domeneklagenemnda (heretter kalt DOK). Ingen av høringsinstansene har sagt seg uenig med arbeidsgruppens konklusjon om at det er behov for en klageordning som også omfatter tredjepartskonflikter. 23 høringsinstanser uttaler eksplisitt at de støtter den foreslåtte klageordningen. Flere høringsinstanser anbefaler at en slik ordning innføres snarest. Vi kan altså konkludere om at det er enighet blant høringsinstansene om at dagens klageordning bør utvides til å omfatte tredjepartskonflikter. 14 høringsinstanser uttaler at de støtter forslaget til at dette skal realiseres gjennom opprettelse av DOK. NHO, sier ikke at de er imot DOK, men ber om at Patentstyrets 2. avdeling først vurderes som klageorgan i stedet for DOK. De fleste høringsinstansene er imidlertid enige om at NOK bør utvides og videreføres, slik at det kan bygges videre på dagens kompetanse. Enkelte høringsinstanser har interessante forslag til alternative løsninger på noe lengre sikt. Forslag til alternative tvisteløsningsorganer: - Patentstyret lanserer Patentstyrets 1. avdeling som et alternativ til DOK. - Advokatforeningen støtter Patentstyrets forslag. - NHO foreslår Patentstyrets 2. avdeling. - NHD ønsker på lengre sikt et felles klageorgan for alle immaterielle tvistesaker. 11

12 - WMB mener det bør vurderes om domstolene bør gis verktøy for å løse typetilfelle av domenekonflikter raskere enn tradisjonell domstolsbehandling som et alternativ til en konfliktløsning utenfor domstolene. Et slikt verktøy kunne f.eks. være en særlov om domenepirateri. Det synes å være enighet blant høringsinstansene om at klageorganets virksomhet uansett bør evalueres, gjerne i løpet av ett år etter etableringen, med tanke på betydningene av klageorganets avgjørelser og nytten og effekten i forhold til tredjepartskonflikter og alternative tvisteløsningeordninger. NHD peker også på at klageordningen for domenenavn-saker bør evalueres i forbindelse med den kommende utredningen av nye eller endrede klageordninger for immaterialretten og nærliggende områder. WMB mener videre at det kun bør være ett tvisteløsningsorgan for samtlige norske landkodetoppdomener for å sikre ensartet praksis. Advokatforeningen er av samme oppfatning. Konklusjon - anbefaling PT støtter arbeidsgruppens anbefaling. Vi støtter også arbeidsgruppens forslag om at det bør foretas en evaluering av DOK ett år etter opprettelsen, for å kunne vurdere om behovet for en slik tvisteløsningsordning fortsatt er tilstede. PT støtter WMBs forslag om at det bare skal være ett DOK for for samtlige norske landkodetoppdomener for å sikre ensartet praksis og at dette skal komme til uttrykk gjennom forskriften. Det vil sikre at presedens og praksis i klagesakene blir mest mulig likeartet. Videre anbefaler PT at det i fremtiden utredes om et felles klageorgan for alle immaterielle tvistesaker også bør omfatte domenenavnkonflikter. Det kan også vurderes å innføre et tvunget verneting for slike saker. 7.2 Forutgående mekling Arbeidsgruppen mener det bør være en frivillig meklingsordning i forkant av klagebehandlingen for DOK. Det bør fastsettes en frist for meklingsperioden, som bør kunne forlenges dersom det er gode muligheter for å komme frem til et forlik. I motsatt tilfelle, dersom mekling åpenbart ikke vil føre frem, bør mekling kunne utelates. To aktører, Simonsen Føyen og elega,l er av den oppfatning at mekling ikke er ønskelig. De uttaler at mekling vil virke fordyrende og forsinkende på, videre viser de til at ICANN ikke har tatt inn mekling i sin voldgiftsløsning. Fire aktører, Patentstyret, Haavind Vislie, PT og Advokatforeningen, uttaler seg positivt om mekling, mens de fleste ikke kommenterer spørsmålet. Haavind Vislie mener vi bør opprettholde dagens situasjon, hvor en stor andel av domenetvistene forlikes gjennom mekling, da dette antas å være den mest effektive behandlingsformen både med hensyn til tid og ressursbruk. 12

13 Flere aktører uttaler at de ikke ser prinsipielle hinder for frivillig mekling, men de stiller seg tvilende til behovet og tror det vil oppfattes som et forsinkende og unødvendig ledd. Advokatforeningen uttaler at det bør vurderes å opprette en offentlig tilgjengelig liste over aktuelle meklere. PT anbefaler en forutgående mekling, men vi presiserer at den bør være frivillig slik at meklingen i minst mulig grad blir et forsinkende element. Tatt i betraktning at mange tvister i dag nettopp løses gjennom mekling, mener vi at det er et behov for en slik ordning. Det bør vurderes nærmere hvem som kan fylle denne posisjonen, jf. punkt Opprettelse og sammensetning av DOK Arbeidsgruppen foreslår at registerenheten (per i dag Norid) bør oppnevne medlemmene til domeneklagenemnda, etter råd av Norpol. DOK bør bestå av minst tre medlemmer, og eventuelt flere registerenheter kan samarbeide om én nemnd. Arbeidsgruppen uttaler at myndighetene ikke bør være representert i DOK, først og fremst fordi myndighetene skal ha en tilsynsfunksjon og derfor ikke bør være involvert i saks- og klagebehandlingen. Hjort og Haavind Vislie sier eksplisitt at de støtter arbeidsgruppens forslag. Flere høringsinstanser fraråder imidlertid at registerenheten oppnevner DOKs medlemmer da dette kan skape en for nær binding mellom registerenheten og klageorganet: - Simonsen Føyen uttaler at utnevnelsen av DOK bør skje uavhengig av Norid. - elegal uttaler at PT bør utforme mandatet og oppnevne DOK. - DnD uttaler at utnevnelsen bør skje i et samarbeide mellom Norpol og PT. - Advokatforeningen uttaler at Samferdselsdepartementet bør oppnevne DOK. - PT uttaler at PT ikke bør sitte i DOK, men kan oppnevne medlemmene. Hjort uttaler at klageorganets vide kompetanseområde og hensynet til rettssikkerhet tilsier at minst ett av medlemmene bør ha dommerkompetanse. Steenstrup Stordrange uttaler at alle medlemmene av nemnda bør ha juridiske kvalifikasjoner. NHD uttaler at DOK bør ha en fast representant fra Patentstyret. Patentstyret forutsetter at DOK har medlemmer som er kompetente i kjennetegnsrett og tilbyr å stille kunnskap og/eller personer til disposisjon. 13

14 PT uttaler at DOK bør utvides til fem medlemmer som alle bør ha grundige kunnskaper innen kjennetegnsrettens område. Det vil være naturlig at DOK har medlemmer fra f.eks. Patentstyret, Universitetet i Oslo og Oslo Tingrett. Det ser ut til at et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om at tilsynsmyndigheten ikke bør være representert i DOK. PT anbefaler at PT utnevner medlemmene til DOK etter råd fra Norpol. Videre anbefaler vi at forslaget om at tilsynsmyndigheten ikke skal være representert i DOK gjennomføres. Vi mener en utnevning av DOK etter en slik modell vil føre til et ryddigere forhold mellom registerenheten, klageorganet og myndighetene. Det kan være uheldig at registerenheten oppnevner medlemmene av det organet som skal behandle klager på registerenhetens egne avgjørelser. Tatt i betraktning det komplekse området DOK skal behandle, har PT etter nærmere ettertanke kommet til at 5-6 medlemmer bør utnevnes til DOK, mens kun 3 medlemmer behandler den enkelte sak. Dette kan legge til rette for avlastning blant medlemmene dersom pågangen av saker blir stor og at man kan velge DOKs sammensetning avhengig av sakens karakter. Dette kan også gi rom for at DOKs medlemmer kan fungere som meklere. 7.4 Prosedyrer for DOK (saksbehandlingsregler) Arbeidsgruppen mener at registerenheten bør utforme de konkrete saksbehandlingsreglene for domeneklagenemnda. De mener at dagens saksbehandlingsregler for NOK bør kunne legges til grunn for dette. Hjort og Haavind Vislie støtter arbeidsgruppens forslag. Simonsen Føyen og PT uttaler at det er uheldig at Norid selv skal utforme mandatet/saksbehandlingsreglene for det organet som skal behandle klager på registerenhetens egne avgjørelser. De uttaler at DOK må gjøres mer uavhengig av registerenheten enn det forslaget legger opp til. Simonsen Føyen og elegal presiserer at kommunikasjonen mellom partene og DOK bør kunne skje vie e-post. Bl.a. Haavind Vislie påpeker at saksbehandlingsreglene i tilstrekkelig grad må gjenspeile DOKs kompetanse til å behandle tredjepartskonflikter og derfor må legge stor vekt på å ivareta begge parters interesse, hensynet til rettssikkerhet og det kontradiktoriske prinsipp. Norid uttaler at de legger til grunn at registerenheten ikke bare skal utforme prosedyrer for klagenamda, men også skal kunne regulere forhold som ikke er berørt i forskriften og som nødvendigvis må reguleres. 14

15 Patentstyret anbefaler at klagenemnda følger ICANN og WIPOs retningslinjer for tvisteløsning ved domenenavnstvister. PT anbefaler at registerenheten utarbeider de konkrete saksbehandlingsreglene/prosedyrene for DOK. Vi foreslår imidlertid at PT skal godkjenne prosedyrene før implementering. Vi anser dette som et nødvendig virkemiddel for at tilsynet skal kunne oppfylle sine tilsynsoppgaver på en tilfredsstillende måte. Videre mener vi at dette forslaget vil føre til et ryddigere forhold mellom registerenheten, klageorganet og myndighetene. Dette vil også legge til rette for at myndighetene får det ønskede overordnede ansvar for tildelingen av norske landkodetoppdomener som ligger til grunn for forskriften. 7.5 DOKs kompetanseområde Som en følge av økt konfliktpotensiale etter liberaliseringen av tildelingsreglene for domenenavn i 2001 foreslår arbeidsgruppen at det opprettes ei domeneklagenemd som behandler tredjepartskonflikter og klager på registrering av domenenavn. Arbeidsgruppen mener det ikke er hensiktsmessig å gi DOK kompetanse til å avvise tvilsomme spørsmål som de mener bør løses av domstolene, på det nåværende tidspunkt. Dette ville typisk være saker hvor to parter har registrert det samme varemerket, men i ulike klasser, hvor to firma har registrert samme firmanavn i forskjellige geografiske områder, osv. Arbeidsgruppen anbefaler at dette vurderes ved en revisjons av ordningen som skal gjøres etter ett år. Hjort fremhever at DOKs kompetanse ikke omfatter klager mot den tilfeldige domenepirat, siden både markedsføringsloven og varemerkeloven retter seg mot krenkende handlinger som skjer i næringsvirksomhet, og det først og fremst er disse lovene DOK vil behandle. WMB anbefaler en klargjøring av grensen mot de mest kompliserte sakene hvor domeneklagenemnda skal la domstolene avgjøre tvisten. De anbefaler at det utarbeides retningslinjer som nevner hvilke tilfeller domeneklagenemnda skal henvise saken til domstolene. Helt konkret foreslår WMB at DOK ikke bør ha kompetanse til å behandle saker hvor begge parter dokumenterer kjennetegnsrettigheter (firma, varemerke o.l.) til samme navn som hoveddomenet i domenenavnet partene strides om. Simonsen Føyen og elegal påpeker at DOK ikke bare bør kunne ta stilling til varemerketvister, men også til klager over misbruk av firma, sekundære forretningskjennetegn, slektsnavn og beskyttede geografiske betegnelser m.m. Videre uttaler de at kravene som stilles i UDRP om ond tro og bruk ikke bør videreføres i den norske løsningen og at saker der f.eks. to søkere har samme varemerke bør kunne behandles. Patentstyret uttaler at DOK må kunne avvise en klage dersom faktiske forhold er omtvistet, saken er for lite opplyst eller klagen ikke egner seg for avgjørelser av DOK av andre grunner. Patentstyret foreslår et tillegg i forskriften som avspeiler dette. 15

16 PT støtter arbeidsgruppens anbefaling om at domeneklagenemda skal kunne behandle tredjepartskonflikter og alle typer klager på registrering av domenenavn. Høringen har imidlertid understreket behovet for en grensedragning mot saker DOK bør kunne avvise pga. kompleksitet, uklart faktum, m.m. Disse sakene bør behandles av domstolene. PT anbefaler at en grensedragning mot disse sakene fastsettes allerede nå og fremgår av forskriften. Saker hvor to eller flere parter kan dokumentere kjennetegnsrettigheter e.l. bør, etter PTs mening, også være gjenstand for tvungen mekling i forkant av en eventuell klagebehandling Klageretten Arbeidsgruppens anbefaler at registerenheten, offentlige organ, PT og tredjeparter som hevder sin rett krenket bør ha klagerett til DOK. Samtlige høringsinstanser støtter forslaget om at også tredjeparter som hevder sin rett krenket bør ha klagerett til DOK. Flere uttaler også eksplisitt at de støtter at registerenheten, offentlige organ og PT skal kunne klage registreringer inn for DOK. Advokatforeningen påpeker at det ikke fremgår av forskriften hvem som har klagerett. De uttaler at det kan være tilstrekkelig at det fremgår at de med rettslig klageinteresse, offentlig organ og PT har klagerett. JD foreslår en klargjøring av 7 slik at det fremgår i hver bokstav i annet ledd hvem som er klagesubjekt. PT anbefaler at arbeidsgruppens forslag gjennomføres med mindre justeringer i forskriften, slik at det fremgår av den enkelte bestemmelse hvem som har klagerett. PT vil ellers bemerke at det offentlige ikke er beskyttet gjennom varemerke- og firmaretten på linje med private. Dette begrunner behovet for at det offentlige skal kunne klage på registreringer i strid med egenerklæringen, jf. 4 bokstav d). 7.7 Klagefristen 1 En praktisk mulig løsning i en slik meklingssak kan være deling av domenenavnet, f.eks. ved at den ene parten henger seg på domeneinnehaverens web-side med en peker til egen side. 16

17 I forskriften foreslår arbeidsgruppen en bestemmelse om at det offentlige må klage innen 3 måneder etter at domenenavnet er registrert. Hensynet bak bestemmelsen er bl.a. at berørte parter må kunne innrette seg etter registreringen. Advokatforeningen legger til grunn at utenfor den foreslåtte 3-måneders fristen for det offentlige, vil dagens tildelingsregler punkt 16 om foreldelse gjelde, og mener at dette ikke er godt nok. Advokatforeningen foreslår derfor, i stedet for dagens tildelingsregler, at klagefristen for søker settes til en måned fra søker fikk melding om avgjørelsen. For andre enn søkerne uttaler de at en frist på bare en måned vil være for kort. Advokatforeningen anbefaler at dersom det skal være en slik frist bør den settes til ett år for andre enn søkerne, jf. foreldelsesloven 10 og med en absolutt frist på 3 år. I utgangspunktet anbefaler de imidlertid at det ikke settes noen klagefrist for andre enn søkerne, da det i praksis kan medføre at tredjepersoner henvises til frivillig mekling eller domstolene fordi fristen er oversittet. De anbefaler at reglene om klagefrist uansett inntas i forskriften. Da er man sikret at klagefristen vil være bindende for tredjeparter. BRG uttaler at hensynet om at berørte parter bør kunne innrette seg etter tildelingen, også gjør seg gjeldende i forhold til klager fra tredjemenn hvor det ikke oppstilles en 3-måneders klagefrist. elegal uttaler at det bør gjøres unntak fra den foreslåtte 3-måneders klagefristen for forsettlig og grov uaktsom registrering i tilfeller av domenepirateri. elegal mener en formell frist i slike tilfeller vil være urimelig. PT uttaler at det er urimelig at det offentlige kun skal ha 3 måneder på seg til å oppdage en registrering som gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse. Dette gir i realiteten et dårligere vern for det offentlige enn for private som ikke har fått begrenset klageadgangen til å gjelde innen angitte frister. Også Norges Bank uttaler at særregelen om foreldelse av klageretten for offentlige organ bør sløyfes, bl.a. fordi hensynet om at berørte parter må kunne innrette seg gjelder uansett hvem som klager og at foreldelse av klageretten kan inntre uten at det den klageberettigede aner noe om forholdet. I tråd med høringsresultatet anbefaler PT at 7 tredje ledd som fastsetter en særskilt klagefrist for det offentlige fjernes. Det offentlige forvalter interesser for allmennheten, og har som tidligere nevnt ikke samme vern gjennom varemerkeregistrering etc. som private organisasjoner. Det er derfor naturlig at det offentlige skal kunne klage til DOK når de oppdager at det er registrert et navn som uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse, uten særskilt klagefrist. Hvis SD ikke ser seg enige i dette, bør i det minste tredje ledd endres til at klager må fremsettes innen tre måneder etter at det berørte offentlige organ ble oppmerksom på registreringen. PT anbefaler at dersom det skal være en klagefrist for tredjeparter bør den fastsettes i forskriften slik Advokatforeningen anbefaler, med fristen for søker på en måned fra søker fikk melding om avgjørelsen. For andre enn søkerne bør fristen være ett år fra de ble klar over registreringen og med en absolutt frist på 3 år. 17

18 7.8 Avgjørelsenes rettskraft Arbeidsgruppen anbefaler at DOKs avgjørelser skal kunne overprøves av domstolene. DOK skal altså ikke ha domsmyndighet, og deres avgjørelser skal kunne påklages videre til domstolene. Arbeidsgruppen anbefaler at registerenheten skal være bundet av DOKs avgjørelser i saker som gjelder klager fra søker på registerenhetens avgjørelse av søknaden om tildeling av domenenavn, etter 7 annet ledd bokstav a). Dette fremgår av forslaget til forskrift 7 fjerde ledd og innebærer at registerenheten må iverksette DOKs avgjørelse umiddelbart. Arbeidsgruppen anbefaler imidlertid at DOKs uttalelser i alle andre saker bør være rådgivende. Begrunnelsen for dette er tredelt. For det første bør DOK etter arbeidsgruppens mening være et hurtig og billig supplement til domstolene, ikke et alternativ. For det andre er det slik at dersom DOK fatter gale, bindende beslutninger, kan dette få potensielle erstatningsmessige følger for DOK. For det tredje er det ikke vanlig at klagenemnder har domsmyndighet. Flere høringsinstanser presiserer at DOKs avgjørelser må kunne overprøves av domstolene og at det derfor ikke er ønskelig at DOK tillegges endelig avgjørelsesmyndighet som avskjærer søksmålsadgang tilsvarende en voldgiftsdomstol. Det er imidlertid et overveldende flertall for at DOKs avgjørelser ikke skal være rådgivende, men delvis bindende, altså bindende for partene i klagesaken med mindre søksmål reises innen en bestemt frist. Hjort, WMB, Simonsen Føyen, elegal, Haavind Vislie, Advokatforeningen, Patentstyret, Telenor, Steenstrup Stordrange og PT uttaler at de ønsker dette alternativet. Patentstyret viser blant annet til at WIPOs cctld Best Practices anbefaler en delvis bindende modell som kan være et mønster, jf. litra "(d) Direct Enforcement". Et stort flertall av høringsinstansene ønsker følgelig en løsning som innebærer at dersom partene ikke har stevnet motparten for domstolene innen X antall dager, kan registerenheten iverksette DOKs avgjørelse, f.eks. ved å slette domenenavnet. Videre uttaler Patentstyret at registerenheten ikke bør kunne gjøre endringer i registeret før DOKs avgjørelse er endelig, dvs. når ankefristen er ute. Hjort påpeker at siden det haster med å få stanset ulovlig bruk av domenenavn, vil det i denne typen konflikter neppe være aktuelt å innhente rådgivende uttalelser. Den tapende part kan jo alltid reise kravet på nytt for domstolene. Haavind Vislie uttaler at dersom avgjørelsene kun skal være rådgivende, bør ikke det faktum at saken er brakt inn for DOK få større konsekvenser enn nødvendig. Behandlingen av klagen må avbrytes dersom saken bringes inn for domstolene. WMB fremhever at det er viktig at reglene for.no er i samsvar med reglene for andre landkodetoppdomener. Den delvis bindende modellen som WIPO anbefaler er bl.a. innført i Danmark 18

19 Bare fire aktører, Norid, DnD, Statskonsult og NHO, anbefaler at avgjørelsene skal være rådgivende. Konklusjon - anbefaling PT anbefaler på bakgrunn av det klare høringsresultatet, at DOKs avgjørelser gjøres delvis bindende ved at registerenheten pålegges å følge avgjørelser fra DOK dersom avgjørelser ikke bringes inn for domstolene innen en nærmere fastsatt frist. PT anbefaler en frist på en måned, tilsvarende ankefristen i tvistemål 2, til å bringe saken inn for domstolene. Denne fristen er lang nok til å ivareta partenes rettssikkerhet. Dersom den tapende part er uenig i avgjørelsen, kan han føre saken videre for domstolene før avgjørelsen blir håndhevet av registerenheten. Vi vil ellers bemerke at klagefristen etter UDRP-modellen er på 10 dager. Vi anbefaler at ordningen evalueres ett år etter at DOK har blitt etablert. Ved å gjøre avgjørelsene delvis bindende, unngår man at klagebehandlingen kun blir et forsinkende element. Denne løsningen er etter PTs oppfatning ikke i strid med at DOK skal være et supplement til domstolene. Alternativet blir etter vår oppfatning et mer reelt supplement på denne måten. Erfaringer viser at parter i tredjepartskonflikter ofte ikke er interessert i å etterkomme pålegg. Hvis avgjørelsene bare er rådgivende, vil de etter PTs mening i de fleste tilfelle ikke bli etterlevet. Dette betyr heller ikke at DOK får domsmyndighet slik situasjonen er for voldgiftsorgan. I forhold til arbeidsgruppens argument om at DOKs gale bindende beslutninger kan få erstatningsmessige følger for DOK, så uttaler Steenstrup Stordrange at denne faren nok er betydelig overdrevet. En aktør som mener at klagenemnda har fattet feil vedtak har full anledning til å ta rettslige skritt for å unngå at vedtaket blir satt ut i live. Videre uttaler de at de ikke er kjent med at organisasjonene som praktiserer UDRP har blitt holdt ansvarlig for eventuelle feil, og her foreligger det mange tusen avgjørelser. I forhold til søksmålsadgangen anbefaler PT at søksmålsadgangen ikke skal avskjæres dersom klageretten ikke er benyttet eller klagen ikke er avgjort. 7.9 Konsekvenser av at sak bringes inn for DOK Arbeidsgruppen anbefaler at domenenavnet fryses når saken bringes inn for DOK. Dette innebærer at innehaver mister full råderett over domenenavnet i den perioden saken er til behandling i DOK. Følgelig kan innehaver bl.a. ikke overdra domenenavnet til andre slik at man unngår såkalt "cyberflight". DNS vil imidlertid fungere for domenet også mens det er fryst, vevsiden vil altså være tilgjengelig. Forslaget vil innebære at den som mener at en registrering krenker hans rettigheter skal slippe å måtte gå til domstolene for å få kostbare løsninger som f.eks. midlertidig forføyning, for å stoppe 2 Det følger Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) 360 at fristen for anke er en måned når ikke annet er bestemt ved lov. 19

20 at domenet blir overført til en tredjepart. Klager innlevert i sjikanøs hensikt kan unngås ved at klager betaler en egenandel. er noe uklart formulert. Når man snakker om frysing, innebærer det er at bindingen mellom domeneinnehaveren og domenenavnet som fryses. Dette vil i realiteten betydet samme som et forbud mot overføring, dvs. at innehaver av domenenavnet ikke får overføre domenenavnet til noen andre. Dermed vil det være samme eier og dermed samme part, man skal føre sak mot inntil saken er avsluttet. Å fryse bindingen mellom IP-nummer og domenenavn, ville derimot innebære at man ikke kunne bytte ISP, noe arbeidsgruppen ikke anbefaler. Et flertall av høringsinstansene, bl.a. Advokatforeningen, Patentstyret, Steenstrup Stordrange og PT, uttaler at overdragelse av domenenavnet må forbys mens saken er til behandling for DOK. Hjort, Simonsen Føyen, elegal og Norges Bank uttaler at domenenavnet bør fryses. Advokatforeningen uttaler at domenet automatisk må forbys overdratt fra det øyeblikket klagen kommer inn, men at klagenemnda så må avgjøre i hvert enkelt tilfelle, på begjæring fra en part, hva som skal skje med domenenavnet. Norges Bank uttaler at domenet også må fryses når innehaver blir varslet om at registerenheten vurderer å trekke tilbake domenenavnet. Videre uttaler de at frysvirkningene bør bestå i et tidsrom som tilsvarer ankefristen i sivile saker. WMB uttaler at dersom domenet skal fryses, bør det ikke hindre innehaver fra å sende og motta e- post ved å bruke det omtvistede domenenavnet. Norid derimot mener at hensynet til at innehaver må beskyttes mot sjikanøse klager tilsier at det ikke bør være en generell løsning som gjør inngrep i innehavers rettigheter. Norid uttaler at adgangen til å fryse domenet bør begrenses og spørsmålet eventuelt avgjøres særskilt i forkant av selve klagesaken. PT anbefaler at det innføres et forbud mot overdragelse i den perioden saken er til behandling for DOK. Et flertall av høringsinstansene er av den oppfatning at innehaveren ikke skal kunne overføre domenenavnet til en tredjepart mens klagesaken er til behandling. Det er en forutsetning at overføringsforbud også trer i kraft i det øyeblikk en eventuell mekling er begjært, ikke bare når saken bringes inn for DOK. Forbudet må bestå så lenge ankefristen løper. Dersom tilbaktrekkingshjemmelen blir stående, anbefaler vi at forbudet mot overdragelse også trer i kraft dersom registerenheten varsler en innehaver og ber om forhåndsuttalelse før den vurderer å foreta tilbaketrekking etter utkastets 4 annet ledd Finansiering av DOK 20