SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr: 2009/6902 Klassering: L82 Saksbehandler: Ellen Samuelsen "WEIDEMANN KUNSTSENTER" - PROSJEKTRAPPORT MED FORSLAG TIL DRIFTSKONSPET MV.. Trykte vedlegg: Weidemann kunstsenter prosjektrapport Forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar innholdet i rapporten Weidemann kunstsenter til orientering 2. Rådmannen bes om å arbeide videre med å få realisert Weidemann Kunstsenter i tråd med rapportens anbefalte utstillingsprofil, driftskonsept og romprogram. 3. Rådmannen legger sine konklusjoner fram for formannskapet i august Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Formannskapet fattet følgende vedtak , utvalgssak 10/68: 1. Formannskapet konstaterer at realisering av Weidemanngalleri i tråd med avtale datert ikke har ført fram, og at avtalen med Stiftelsen Galleri Weidemann er opphørt, jf. også vedtak i formannskapets sak 10/ Rådmannen leder den videre prosessen for å få realisert et billedgalleri i Steinkjer kommune i løpet av Forslaget til driftskonsept legges fram til politisk behandling i løpet av Utgiftene til dette arbeidet dekkes gjennom bruk av kr av det beløpet som var avsatt til støtte til galleridrift i I tråd med vedtaket i formannskapet innhentet Rådmannen anbud på konsulentoppdrag for å få forslag til driftskonsept funksjonsprogram og romprogram utstillingsprofil og Vurdering av økonomiske forhold og forutsetninger. Oppdraget ble gitt til Trix Scherjon Kunst Konsult. I tillegg oppnevnte formannskapet en styringsgruppe i formannskapsmøtet bestående av Ragnhild Kvalø, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Per Steinar Raaen, nestleder for Stiklestad nasjonale Kultursenter, Svein Åge Trøbakk og Ellen Samuelsen fra Steinkjer kommune. Rapporten med sine anbefalinger legges nå fram til politisk behandling. I tillegg til å komme med anbefalinger til driftskonsept, funksjonsprogram, romprogram, utstillingsprofil og økonomiske forutsetninger, gir konsulenten også anbefalinger til lokalisering av galleriet. Konsulenten og styringsgruppa konkluderer også med at det er ønskelig med det driftskonsept som gir mer aktivitet enn et rent billedgalleri. Det foreslås derfor at galleriet med tilleggsfunksjon får navnet Weidemann kunstsenter. Driftskonsept Rapporten anbefaler et driftskonsept basert på to bæresøyler historisk perspektiv, samarbeidet Med historisk perspektiv pekes det først og fremst på Weidemanns plass i norsk kunsthistorie og i tillegg kommer Hovig og andre kunstnere med tilknytning til Steinkjer og omegn. Videre bør Steinkjer Kunstsenter ha et bredt og tett samarbeid fysisk og/eller faglig - med andre aktører både nasjonalt og lokalt. Dette gjelder både i forhold til regionale forskningsmiljøer, men også regionale og nasjonale kunstinstitusjoner og næringslivet. Når det gjelder samarbeid med andre kunstinstitusjoner fremheves særlig Nils Aas Kunstverksted og det planlagte Johs. Rian galleriet for å kunne kunne profilere både disse tre store kunstnere og regionen på en mer kraftfull måte enn i dag. (pkt ). Nils Aas kunstverksted er i dag konsolidert inn i Stiklestad Nasjonale Kultursenter, mens Riangalleriet er en del av Fylkesgalleriet og konsolidert inn i Museet Midt. Rapporten viser også at det er mulig å etablere et samarbeid med kunstinstitusjoner som har store verker av Weidemann slik at vi får mulighet for å låne kunst til utstillinger. Det lokale næringslivet uttaler seg også positivt om etablering av et kunstsenter. (pkt. 2.3)Dette gjelder særlig i forhold til Torhild Ramberg studio hvor det er tanker om å samarbeide om felles utnyttelse av areal. I tillegg har Næringsselskapet informert rådmannen om at det er flere aktører innenfor kunst- og kulturnæringer som vurderer bedriftsetablering i Steinkjer dersom det blir etablert et permanent galleri/kunstsenter som kan være en stabil samarbeidspartner.

3 En aktuell samarbeidspartner på det praktiske planet er det planlagte Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Rapporten skisserer et samarbeid om dokumentasjon, arkivering og magasinering, samt samarbeid når det gjelder bemanning på enkelte områder (pkt ). Utstillingsprofil Når det gjelder profilering av Weidemann, anbefales det at Weidemann kunstsenter konsentrerer seg om perioden fra rundt 1965 til ca I denne perioden skapte Jakob Weidemann mange av sine viktigste verker. I tillegg er det i den perioden Weidemanns hovedverk glassmaleriene i Steinkjer kirke og originalmaleriene i Steinkjer Rådhus ble skapt. Dette er kunstverk som fortjener et langt større publikum og som må formidles sammen med kunsten i kunstsenteret. Hovedfokus bør være på Weidemanns liv og virke. I tillegg må kunstsenteret ta et ansvar for formidling av kunsten til Arve Hovig, hvor kommunen har fått donert en større samling. Det tredje elementet i utstillingsprofilen er skiftende utstillinger med en stor variasjon av kunstuttrykk på faglig høyt nivå. Videre bør kunstsenteret ha vekslende utstillinger og ta ansvar for vandreutstillinger som reiser til skoler og institusjoner i regionen med kunst av Jakob Weidemann, Arve Hovig med flere. Det nevnes også at Steinkjer kommune har en betydelig kunstsamling som delvis kan innlemmes i galleriet, og at i det offentlige rom også er mange kunstverk av høy kvalitet som kunstsenteret bør ha til oppgave å formidle til publikum. Rom- og funksjonsprogram Minimumsbehovet for kunstsenteret stipuleres nøkternt til 700 kvadratmeter. Da er lager og verkstedareal regnet med, men ikke garderobe, toaletter, salgsarealer mv. Rapporten anbefaler et utstillingsareal på minimum 450 kvadratmeter fordelt omtrent likt på Weidemann, Hovig og skiftende utstillinger. Dette arealet må ha en takhøyde på minimum 4 meter. I tillegg anbefales det å sette av areal til digital framvisning av kunst som et tillegg til arealet for skiftende utstillinger. I rapporten (4.1.4.) pekes det også på at det vil være interessant å få utarbeidet en fast presentasjon av Weidemann et kunstnerliv tilsvarende presentasjonen av Nils Aas i kunstverkstedet på Straumen. Dette kan eventuelt gjøres som en interaktiv presentasjon etter mal fra en del av utstillingene på Rockheim i Trondheim. En slik presentasjon vil gjøre det enklere å formilde Weidemanns liv og kunst i forbindelse med besøk fra skoler og barnehager, så vel som til et voksent publikum. I tillegg vil det være behov for garderobe/toaletter og kunstbutikk. Disse arealene kan være i sambruk med andre virksomheter. Dessuten vil det være gunstig om det kan etableres samarbeid om flere verksteder, møterom, undervisningsrom og en kafé som kan brukes av flere aktører. Hvis dette ikke går, så må det settes av egne arealer til garderobe/toaletter og salg av kunstartikler og kafé. I kommunedelplan for kultur er det vedtatt at kommunen skal ta initiativ til samarbeid med fylkeskommunen om oppholds- og arbeidsstipend til unge kunstnere i form av tilgang på atelier og rimelig bolig. Om vi lykkes med et slikt slikt gjesteatelier, kunne det vært knyttet opp mot Weidemann kunstsenter. Fagpersonell bemanning Rapporten anbefaler at det videre i prosjekteringsfasen ansettes en person i 30-50% stilling, og at det ved driftsstart opprettes en 100 % stilling som leder og 30-50% stilling som kunstformidler begge med relevant utdanning og erfaring. Lokalisering Ut fra driftskonsept, utstillingsprofil, og rom/ funksjonsprogram ble en rekke alternative lokaliseringer vurdert. Rapporten understreker at Weidemanns kunst bør formidles på tre arenaer: I Kunstsenteret, i Steinkjer Kirke og i Steinkjer Rådhus. Dermed er det to lokaliseringsalternativer som peker seg ut i den

4 forstand at de vil kunne tilfredsstille alle kravene: Enten en ombygging i Steinkjer samfunnshus, eller i nytt bygg på Lønsets plass (Weidemannskvartalet) se vedlegg med skisser. Selskapsform og organisering Utredning av selskapsform var ikke en hovedprioritet for konsulentoppdraget. Det ligger allikevel ved en kort vurdering av ulike alternativ (kap. 7.1). Økonomi I kap. 8 er det lagt fram vurderinger over de ulike faktorene som vil ha innvirkning på økonomien i Kunstsenteret. I kap vises en budsjettskisse med utviklingen de tre første årene. Her er ikke leiekostnader tatt med, da beregningen av leiekostnadene vil variere med hvilket lokaliseringsalternativ som blir valgt, og her er det tatt med vurderinger knyttet til de to aktuelle alternativene. De økonomiske beregningen viser at Weidemann kunstsenter, slik det er beskrevet over, vil ha et inntektsbehov på 1.3 mill årlig pluss husleiekostnader, og av dette vil ca komme fra salg av kunst, kurs og egne arrangement. Fram mot realiseringen av Weidemann kunstsenter foreslår konsulenten følgende: - Det bør avsettes ressurser til å følge opp intensjonene i rapporten. Det bør settes i gang et forprosjekt i forhold til den valgte lokaliseringen. Bindende avtaler med eventuelle samarbeidspartnere om sambruk av lokaler/personalressurser bør utarbeides. Selskapsformen og eierforholdet for Weidemann Kunstsenter bør avklares. - Søknadsprosessen for offentlige og private tilskudd til bygging/ombygging, tekniske anlegg og nye organisasjonsmodeller bør settes i gang så snart som mulig. Dette er tidkrevende prosesser siden søknaden ofte kommer bakerst i køen av tidligere prioriterte tiltak. Det er av stor betydning at Weidemann Kunstsenter står fremst i den kommunale politiske bevisstheten for å få gjennomslag i fylkeskommunale og statlige organer med tanke på økonomiske tilskudd. - Det bør avsettes midler til utarbeidelse av logo og nettprofil, samt opprettelsen av en hjemmeside. Weidemann Kunstsenter bør få sin plass på sosiale medier. Slike tiltak vil sette kunstsenteret på kartet og i folks bevissthet, før det har åpnet. Dette skaper interesse og forventning til det som skal skje. - Det bør samles inn materiale om Jakob Weidemann som kan brukes i en presentasjon av kunstneren. Skoler og historielag kan for eksempel inngå et samarbeid. Resultatet kan bli en gjenstandssamling, fortellinger, artikler, fotografier og filmopptak knyttet til kunstneren. Et utvalg av materialet kan digitaliseres, sammen med annet kjent stoff fra pressen og NRK. På et senere tidspunkt kan dette brukes i presentasjonen av malerens liv og virke i Weidemann Kunstsenter. Når det gjelder Stiftelsen Galleri Weidemann og prosjektet galleri i hotell, har kommunen vært kjent med at Stiftelsen Galleri Weidemann (SGW) ville forsette arbeidet med å realisere dette konseptet selv etter at avtalen med kommunen var opphørt. I brev av fra rådmannen til SGW heter det blant annet: Hvis WE (Weidemann eiendom)/stiftelsen Galleri Weidemann i den perioden hvor kommunen vurderer sine alternativer for å realisere et galleri skulle komme tram til en finansieringsløsning for sitt byggeprosjekt, vil kommunen kunne vurdere dette på nytt, sammen med eventuelle andre alternativ. I tilfelle vil det da være aktuelt å inngå ny avtale med utgangspunkt i forutsetningene i de tidligere avtalene. Etter dette har rådmannen ikke fått noen tilbakemeldinger som tilsier at dette prosjektet er nærmere en finansieringsløsning. Styreleder for SGW er i brev fra Rådmannen gjort kjent med at saken nå legges fram til politisk sluttbehandling.

5 Saksvurderinger: Rapporten Weidemann kunstsenter, som nå legges fram til behandling bygger på forprosjektrapporten Steinkjer billedgalleri Weidemann fra 2005, og kan oppfattes som en videreføring og tilpasning av tidligere planer. Begge rapportene konkluderer med at et galleri, i tillegg til å vise kunst, må være et levende verksted for undervisning, opplevelse, egne studier, og en møteplass for og med lokalt og regionalt kulturliv. Som bakgrunn for konklusjonene i den rapporten som nå skal til behandling ligger et grundig forarbeid med studieturer til sammenlignbare gallerier, til gallerier som har mye Weidemannkunst, og ikke minst informasjonsinnhenting fra aktuelle lokale og regionale samarbeidspartnere. Et driftskonsept som både legger vekt på Weidemanns betydning i Norsk kunsthistorie til grunn og som trekker inn de andresto store, Nils Aas og Johs. Rian, vil kunne øke den samlede attraksjonen for Nord- Trøndelag som kunstfylke og besøksmål. I tillegg er det flere yngre kunstnere som Arve Hovig og hans generasjon, og flere yngre kunstnere med tilknytning til fylket som kan bidra til at Weidemann Kunstsenter blir en levende attraksjon. Det er også positivt at det legges så stor vekt på samarbeid, både med næringsliv, forskning og utøvere både lokalt og nasjonalt. Det er også verd å merke seg at det er flere utøvere innen kreative yrker som nå signaliserer at de ser etableringen av et Kunstsenter som viktig for at de selv skal ta skrittet fullt ut og etablere seg i Steinkjer. Når det gjelder utstillingsprofil, vil en kombinasjon av alltid å vise kunst av Jakob Weidemann - og formidling av hans liv og virke - sammen med formidling av Hovig, øvrige steinkjerkunstnere og med skiftende utstillinger i ulike formater (malerier, installasjoner, videokunst, skuptur) ha gode forutsetninger for å skape en attraksjon både for et lokalt publikum og for tilreisende. Attraksjonsverdien vil øke med en bredere formidling av kunsten i Steinkjer kirke og Steinkjer rådhus, og med å etablere et samarbeid med Riangalleriet og Nils Aas kunstverksted. Her etableres det en mulighet til å oppleve de tre store i Nord-trøndersk kunsthistorie i løpet av en dagsreise eller to. Rapporten har også en grundig behandling av rom- og funksjonsprogram. Som en følge av driftskonseptet, som legger opp til et samarbeid med andre aktører, er romprogrammet delt i arealer Weidemann Kunstsenter må ha alene for å formidle kunst og ta imot besøkende; og rom og funksjoner som kan deles med andre i samme bygg. Beregningen av arealbehov synes nøkternt og realistisk. Når det gjelder fordeling av utstillingsarealene på Weidemann og øvrige kunstnere, vurderer rådmannen det slik at hovedvekten bør ligge på Jakob Weidemanns kunst og virke, og at det for øvrig blir den faglige løpende ledelsen av kunstsenteret som vurderer rombehovet for de ulike skiftende utstillingene. Det foreslåtte driftskonseptet og romprogrammet betyr at Kunstsenteret bør lokaliseres i et bygg som også rommer andre funksjoner. Det planlagte Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur vil være en slik naturlig samboer. Når det gjelder bemanning, anbefaler rapporten en daglig leder i 100 % stilling, og en medarbeider i 30-50% de første årene. Begge bør ha fagkompetanse på feltet. Dette er en bemanning som er tilnærmet lik den vi finner på Fylkesgalleriet og Nils Aas kunstverksted, og synes å ligge på rimelig nivå. Fram mot driftsstart vil det også være formålstjenelig å engasjere en prosjektmedarbeider i 30-50% stilling for å arbeide videre med den praktiske delen av etableringen av Weidemann kunstsenter, så som inngåelse av leieavtaler, utforming av utstillingsrom mv. Når det gjelder lokaliseringsforslagene, har det vært kontakt med både Dampsaga Bad og Kulturbygg AS og RG-prosjekt under veis i prosessen, og begge er interessert i et samarbeid. Som de vedlagte skissene viser, vil vi kunne få et tilfredsstillende kunstsenter i begge lokalene, men her vil det være behov for å gå

6 nærmere inn på alternativene. Nybygging med spesialtilpassede arealer kombinert med rimeligere verkstedarealer i eksisterende bygg, slik som i Weidemannkvartalet, vil nok være den optimale løsningen. Her gjenstår det imidlertid avklaring om finansiering og realisering av bygget. Når det gjelder Samfunnshuset, vil etablering av Kunstsenteret i salene i 2 et. kombinert med lokaler på grunnplan og noe utbygging mot Rismelen, også være et godt alternativ både for Kunstsenteret og for Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. I tillegg vil en utbygging bidra til en mer funksjonell utnytting av Samfunnshuset, blant annet med tilgang til store kjellerarealer i fra innsiden av bygget. Rådmannen vil arbeide videre med konkretisering og kostnadsvurdering av ulike lokaliseringsalternativer i tråd med regler for offentlige anskaffelser. En avklaring kan forventes sommeren I det konsoliderte museet, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, har samarbeidspartnerne ulik organisering, fra aksjeselskap til stiftelse og kommunalt foretak. Kommunestyret har hele tiden lagt til grunn at et billedgalleri på Steinkjer skal bli en del av et konsolidert museum på linje med Nils Aas kunstverksted og Fylkesgalleriet. For at rådmannen og kommunestyret skal ha full innflytelse over denne prosessen vil rådmannen anbefale at det arbeides med å etablere Weidemann kunstsenter som et kommunalt foretak. Foretaket vil da, i tillegg til å være den juridiske personen som inngår avtaler, kunne stå som eier av den kommunale kunstsamlinga og donasjonen fra familien Hovig. Siden det ikke er noen automatikk i at staten øker sine tilskudd med 60% av driftsutgiftene til nye konsolidert enheter, vil det gjenstå et stykke arbeid før konsolideringen er på plass. Det skal heller ikke utelukkes at det kan være private interessenter som vil inngå partnerskap om etablering og drift av Weidemann kunstsenter. De økonomiske beregningene vier at et kunstsenter vil være avhengig av offentlig støtte selv om det også vil ha noe inntekt gjennom salg og kursvirksomhet. I rapporten skisseres kostnadsutvikling for WK uten leieutgifter. Administrasjonen har foretatt en beregning av leiekostnader ut fra gjeldene markedspriser. Nybygde arealer vil koste ca. kr pr kvm. Hvis en går ut fra 3.5% rente i Kommunalbanken og nedbetalingstid over 30 år, betyr det 858 kr pr kvm pr år. I tillegg kommer driftsutgifter (avgifter, vedlikehold mv) på mellom 700 og kr pr år. Ved å ta i bruk eksisterende bygg, vil ombygningskostnaden ligge på rundt regnet kr pr kvm, årlig leie på ca 430 kr pr kvm, mens driftskostnadene beregnes til kr pr kvm/år. Stipulerte utgifter for 700 kvm blir da: År 1 Nybygg Ombygging/eksisterende bygg Driftsutgifter u husleie Husleie Sum I tillegg kommer andel av fellesareal. En full økonomisk uttelling fra fylkeskommune og stat ved konsolidering, ville kunne gi et tilskudd på 4 mill. med utgangspunkt i de kommunale tilskuddene på Dette er nok ikke realistisk, og administrasjonen må arbeide videre med finansieringsløsninger - parallelt med å konkludere når det gjelder avtaler om lokalisering og forventet oppstart. Kostnadene må innarbeides i kommende økonomiplan og årsbudsjett. Rådmannen konkluderer med at rapporten Weidemann kunstsenter, sammen med tidligere utredninger, synliggjør at etableringen av et kunstsenter vil ha positive ringvirkninger i og for Steinkjer kommune. Det gjenstår et stykke arbeid for å kunne velge ut den lokaliseringen som er best og billigst ut fra de faglige premissene som er omtalt i rapporten. Rådmannen er innstilt på å arbeide videre med dette for å kunne legge fram en framforhandlet avtale for formannskapet i løpet av første halvdel av 2011.