WEIDEMANN KUNSTSENTER. Jakob Weidemann: Hestehov, krokus og akeleier 1973

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "WEIDEMANN KUNSTSENTER. Jakob Weidemann: Hestehov, krokus og akeleier 1973"

Transkript

1 prosjektrapport WEIDEMANN KUNSTSENTER Jakob Weidemann: Hestehov, krokus og akeleier 1973

2 Fotografer: Frode Johansen s 7 Lillehammer kunstmuseum s 34 Jan Martinsen s 15 Odd Georg Skjemstad s 20, 26 Morten Thorkildsen s 15, 17, 28 Øystein Thorvaldsen s 38 Thomas Widerberg s 3, 9, 27 O. Væring s 1, 22, 33, 37 Frode Aarvik s 20 Redaksjon: Trix Scherjon Layout: Robert Øfsti Trykk: REKO AS Steinkjer kommune Steinkjer 2011

3 Forord Steinkjer kommune sitt slagord Åpen, lys og glad handler dypest sett også om skaperkraft, skapermot og skaperglede, fordi det å være åpen handler om å gjøre kraftig, det å være lys handler om å gjøre modig og trygg, det å være glad handler om å inspirere til mangfoldighet og til å slippe annerledesheten fri. ( ) Hva er og innebærer skapermot, skaperglede og skaperkraft og hvordan kan det forløses? ( ) Altså må vi etterspørre den kunstneriske skapelsesprosess like meget som de kunstneriske produkter, for da etterspør vi helheten ved det skapende, der kunstnerne selv, det verk de iverksetter som djerv selviverksettelse, og den utfordrende verdensiverksettelse det betinger, sammen gjør en skaperkraftig helhet. Sitat: Niels Arvid Sletterød, «Skapermot, skaperglede, skaperkraft» i «Kunsten og livsrommet», tekster fra det første Weidemannseminaret på Steinkjer, red. stipendstyret for Jakob Weidemanns Minnestipend, Steinkjer 2007 s 23, 24. Jakob Weidemann: Bestefars gård Både sitatet og tekstsamlingen fra det første Weidemannseminaret i 2007, jubileumsåret for Steinkjer by, gir et bilde av engasjementet rundt etableringen av et museums- og formidlingssted viet kunstneren Jakob Weidemann. Han ble født i byen i 1923 og bodde fram til han var 11 år hos besteforeldrene i bydelen Påssåbyen som ligger oppe i lia mellom Regimentboligen og Samfunnshuset. Kunstneren selv har ved mange anledninger framhevet betydningen av oppveksten i Steinkjer i det første tiåret av hans liv. Et vendepunkt i hans kunstneriske karriere ble utsmykkingen av Steinkjer kirke, bestilt av arkitekt Platou som ga ham frie tøyler. Glassmaleriene og altertavlen ble ett av hans hovedverk og sikret ham en plass i norsk kunsthistorie. Allerede i 2003 opprettet kommunestyret et Weidemannfond til innkjøp av kunst. I 2004 gjorde formannskapet et vedtak om å etablere en publikumsrettet kunstsamling og satte i gang et forprosjekt. Dette resulterte i forprosjektrapporten «Steinkjer Billedgalleri WEIDEMANN» fra 2005 som er premissleverandør for denne rapporten. Det kommunale engasjementet for å hedre Jakob Weidemann med et dokumentasjons-, forsknings- og formidlingssted for hans kunst samtidig som det skal være en arena for nyskapning er i dag like sterkt som før. Denne rapporten bygger på mye utmerket utredningsarbeid foretatt i tidligere faser av prosjektet og på en uttalt interesse for kunstsenteret blant kultur-, forsknings- og næringslivsaktører i Steinkjer kommune og regionen. Målet er klart: Weidemann Kunstsenter i hjertet av en åpen, lys og glad Steinkjer! 3

4 4

5 INNHOLD SAMMENDRAG side 7 VEIEN VIDERE ANBEFALINGER side 9 1. Bakgrunn, prosjekthistorie side Politiske vedtak 1.2 Tidligere rapporter 1.3 Oppdrag konsulentfirma 1.4 Prosjektorganisering Arbeidsmetode Arbeidstittel for galleriet 2. Driftskonsept side Informasjonsinnhenting - orienteringsreise 2.2 Relevante erfaringer fra gallerier, museer og institusjoner 2.3 Lokale og regionale samarbeidspartnere - intervjuer Nils Aas Kunstverksted - Riangalleriet Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur Torhild Ramberg Studio fagskole kunstutdanning 3. Utstillingsprofil side Weidemann Kunstsenter Kirken Rådhuset 3.2 Weidemanns liv og virke 3.3 Arve Hovigs samling 3.4 Skiftende utstillinger 3.5 Steinkjer kommunes kunstsamling Steinkjer Kunstforenings samling 4. Rom- og funksjonsprogram side Rom- og funksjonsprogram minimumsbehov tekniske krav Visningsrom Weidemann Arve Hovig vekslende utstillinger Lager for kunst Prosjektrom - digitale media Presentasjon Weidemann et kunstnerliv Kontorer Verksted m/ lager 4.2 Rom og funksjonsprogram - lokaler til sambruk Verksteder til sambruk Kunstbutikk Gjesteatelier m/verksted 4.3 Rom og funksjonsprogram - felles lokaler Møte- og konferanserom Kunstkafé Ekspedisjon, tekniske rom 5. Bemanning side Fast bemanning galleri Leder Kunstformidler Annet fagpersonale 5.2 Personale museumsbutikk ekspedisjon - kunstkafé 5.3 Samarbeid om personalressurser 6. Lokalisering side Lokaliseringer tidligere utredet 6.2. Vurderte lokaliseringer 6.3 Foreslåtte lokaliseringer 7. Organisering side Selskapsform 8. Økonomi og finansiering side Investeringer 8.2 Sammenligningsgrunnlag Driftsinntekter Weidemann Kunstsenter Driftsutgifter Weidemann Kunstsenter Budsjettskissen - utviklingspotensialet 8.3 Utredning valgte lokaliseringsalternativer Samfunnshuset prosjektskisse Aas/Thaulow arkitekter Nybygg i Weidemannskvartalet prosjektskisse RG-Prosjekt Lokaler til leie i Kunnskapsparken Nord-Trøndelag 8.4 Finansiering Offentlige tilskudd kulturbygg Norsk kulturråd nyskapende prosjekter - KORO 8.5 Konsolidering Tilskudd konsolidert enhet VEDLEGG PROSJEKTSKISSER LOKALISERINGSALTERNATIVER side 39 I Prosjektbeskrivelse ombygging Samfunnshuset v/ Aas-Thaulow II Prosjektbeskrivelse nybygg Weidemannskvartalet v/ RG-prosjekt III Prisoverslag leie lokaler i Kunnskapsparken ARBEIDSRAPPORTER TRIX SCHERJON KUNST KONSULT side 59 A Delrapport I - Lokaliseringsalternativer B Delrapport II Forslag til funksjonsprogram, romprogram, driftskonsept og utstillingsprofil C Rapport orienteringsreise september 2010 D Rapport intervjuer oktober 2010 til desember

6 APPENDIKS side 72 Tidligere rapporter bestilt av kommunen i forbindelse med galleriprosjektet Kunstsamlinger i Steinkjer kommune Samlinger med kunst av Weidemann i Norge Bøker illustrert av Weidemann Bøker skrevet om Weidemann Drama/teater om Weidemann 6

7 SAMMENDRAG Hvis jeg skal nevne én person som har vært bestemmende for kunstsynet eller utviklingen av smaken i tidligere år, må det være Jakob Weidemann. Jeg kjøpte det første bildet i Etter 40 år er jeg fremdeles ikke blitt lei av det. Jeg har alltid vært svak for bilder jeg kan leve med over tid, blant annet fordi de har flere fysiske og estetiske lag, og er betydningsmessig flertydige. Her er Weidemann en mester. Sitat Dronning Sonja: «Jakob Weidemann storfuglen i norsk kunst», Karin Hellandsjø, Oslo 2003 s 125; fotnote 103 på siden henviser til «Impulser portrett av en samler», Hans-Jakob Brun og H.M. Dronning Sonja, Oslo Fra åpningen av Weidemanns utstilling på Kistefoss Jakob Weidemann, Karin Hellandsjø og dronning Sonja I dette sitatet sier dronning Sonja noe vesentlig om kjernen i Weidemanns kunst og om den vedvarende interessen for hans kunstuttrykk, som er flertydig og kan tolkes i takt med tiden. Som all stor kunst beholder hans malerier en aktualitet utover tidsepoken de ble skapt i. For å illustrere hvem kunstneren var starter hvert kapittel med et sitat hentet fra litteraturen om Jakob Weidemann. Dette for å belyse flere sider ved hans kunstnerskap og for å bli kjent med et menneske som i sum var mer enn en berømt kunstner født i Steinkjer. Sammendraget gir en kort oppsummering av innholdet i hvert kapittel. Kap. 1 Bakgrunn, prosjekthistorie beskriver tidligere politiske vedtak som ble fattet og prosesser som ble iverksatt for å sette Weidemanns kunst på dagsordenen i hans fødeby Steinkjer. Prosjektorganiseringen viser til styringsgruppens funksjon og til arbeidsmetodene som ble valgt for å grunnfeste rapporten i byens og regionens kunst- og kulturliv. Samtidig at det ble innhentet informasjon fra andre museer/gallerier i landet viet enkeltkunstnere, for å skaffe et generelt sammenligningsgrunnlag. Valget av arbeidstittelen Weidemann Kunstsenter for kommunens planlagte museums- og gallerivirksomhet blir begrunnet. Kap. 2 Driftskonsept handler om erfaringer fra en orienteringsreise til museer viet enkeltkunstnere, og intervjuer som er blitt gjennomført med viktige aktører innen kunst-, kultur-, nærings-, skole- og forskningsmiljøer i kommunen og regionen. Erfaringene høstet på orienteringsreisen er med på å danne grunnlaget for driftskonseptet for Weidemann Kunstsenter, som baserer seg på mangfold i presentasjon av kunstneriske uttrykk og samarbeid med mange ulike private og offentlige institusjoner. Dette vil skape en bred plattform innen utstillingsvirksomhet, formidling, undervisning, forskning og dokumentasjon på alle nivåer. Intervjuene har bidratt til mange kreative innspill fra fremtidige samarbeidspartnere på kommunalt og regionalt nivå. Det blir presentert tre mulige og viktige samarbeidspartnere: Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune, viet billedhuggeren Nils Aas, Torhild Ramberg Studio som underviser i klassisk kunst og Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur i Steinkjer kommune. Kap. 3 Utstillingsprofil dreier seg om kunst som ønskes presentert i Weidemann Kunstsenter. Det anbefales at den permanente visningen av Weidemanns kunst dreier seg om perioden rundt utsmykkingen av Steinkjer kirke, fra litt før 1965 frem til 1990, som kunsthistorisk sett er en meget interessant epoke i hans kunstnerskap. Kunst av Arve Hovig, som kommunen har fått deponert en stor samling av, blir presentert i et eget utstillingsrom, 7

8 mens det som skjer på dagens kunstscene vises gjennom vekslende utstillinger av samtidskunst i et annet lokale. Vandreutstillinger til skoler og institusjoner med kunst av Weidemann og Hovig er en del av utstillingsprofilen, hvor også kunstsamlingene i kommunes og Steinkjer kunstforenings eie kan aktiviseres. Det er viktig å presentere Weidemanns liv og virke i en formidlingskontekst. Dette kan gjøres ved hjelp av innsamlede gjenstander som har tilhørt kunstneren, og ved å få laget en digital presentasjon av avisartikler, radiointervjuer og TV-opptak med kunstneren. Videre representerer Steinkjer kirke med Weidemanns glassmalerier og Rådhuset med Weidemann-installasjonen to sentrale formidlingsarenaer som er en vesentlig del av utstillingsprofilen. Kap. 4 Rom og funksjonsprogram beskriver et minimusmsbehov på areal- og innholdssiden for Weidemann Kunstsenter, og er minstekravet for å kunne bli et kraftsenter for kunst-, kultur- og næringsrelatert virksomhet i kommunen og regionen. Antydet minimumsstørrelsen er ca. 700 m 2. Sammenligningsgrunnlaget er arealet og driftsmodellen for Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune. Et minimumsarealbehov for Weidemann Kunstsenter vil være utstillingslokaler for Weidemann, Arve Hovig og vekslende utstillinger, et lager for kunst, et prosjektrom for digitale media, en presentasjon av Weidemanns kunstnerliv, kontorer og et verksted for undervisning. Det er hensiktsmessig å plassere kunstsenteret i et flerbruksbygg for å kunne anvende en del rom sammen med andre bedrifter. Dette vil øke kunstsenterets gjennomslagskraft i vesentlig grad. Det dreier seg om lokaler til en kafé, en kunstbutikk, til flere spesialiserte kunstverksteder og et gjesteatelier. Her finnes det flere samarbeidsmodeller hvor Weidemann Kunstsenter enten blir leier/samarbeidspartner eller utleier, avhengig av hvem som eier/forvalter lokalene. En siste kategori rom som blir presentert har fått betegnelsen felles lokaler. Dette er møte- og konferanserom, ekspedisjon, tekniske rom, gangarealer og sanitære anlegg. Kaféen kan også falle under denne kategorien, dersom den samtidig fungerer som personalkantine for andre bedrifter og institusjoner i flerbruksbygget. Kap. 5 Bemanning behandler hvor mye personale som bør være ansatt i kunstsenteret for å oppnå målsetningene i driftskonseptet. Daglig leder i 100 % stilling og formidler i deltidsstilling, sammen med innleid arbeids-kraft til ulike oppgaver, beskrives som et minimumskrav. Lederen og kunstformidleren skal ha kunstfaglige kvalifikasjoner på høyskolenivå. Dersom Weidemann Kunstsenter blir en konsolidert enhet i et museumsfelleskap er det mulig å utnytte faglige personalressurser på flere områder, som formidling, konservering og dokumentasjon. For å oppnå effektivisering av arbeidskraftpotensialet er det ønskelig med samarbeid med andre leietakere i flerbruksbygget som bemanningen til ekspedisjon, renhold, vakthold og eventuelt kafé, butikk. Kap. 6 Lokalisering viser til flere mulige plasseringer for Weidemann Kunstsenter i Steinkjer kommune. Det beskrives lokaliseringer, som tidligere har vært framme i debatten, og en del nye lokaliseringer som ble vurdert i forbindelsen med denne rapporten. Det er valgt ut to plasseringer som blir omtalt nærmere; Samfunnshuset og nybygg i Weidemannskvartalet. Samfunnshuset ligger rett overfor Steinkjer kirke ved torget, mens nybygget prosjekteres på langsiden av kirken, på parkeringstomta mellom Kunnskapsparken og Atleten. Begge alternativer er sentralt plassert i sentrum av byen i torgkvartalet, samtidig som de er i nærheten av Steinkjer kirke med Weidemanns hovedverk, glassmaleriene og altertavlen, og nært Rådhuset med Weidemann-installasjonen. I bygningsmassen til begge bygg finnes det muligheter og løsninger for samlokalisering av Weidemann Kunstsenter med flere aktører innen kunst, kultur og næring. Kap. 7 Organisering behandler ulike selskapsformer som Kommunalt foretak, Stiftelse, Aksjeselskap og Selskap med begrenset ansvar, såkalt BA. Dersom Weidemann Kunstsenter opprettes med et arealmessig 8

9 og innholdmessig minimumsbehov er driftssituasjonen mer sårbar. I en utvidet driftsmodell derimot, med flere samarbeidspartnere involvert på den økonomiske og driftsmessige siden, er BA en selskapsform som bør vurderes. Fleksibiliteten i forhold til samarbeidspartnerne og stabiliteten for kjernedriften i Weidemann Kunstsenter er vesentlige momenter. Kap. 8 Økonomi og finansiering tar for seg investeringer, økonomiske forhold og finansiering, med minimumsarealbehovet for Weidemann Kunstsenter som utgangspunkt. Eventuelle investeringer i innredning/ombygging/nybygg er avhengig av eierforholdet. Uansett organisering og selskapsform blir investeringene til slutt uttrykt i leieprisen per m 2. Fremtidige driftsinntekter og driftsutgifter for kunstsenteret blir diskutert med Nils Aas Kunstverksted som sammenligningsgrunnlag. En budsjettskisse for de første tre driftsår som eksemplifiserer et mulig inntekts- og kostnadsnivå for Weidemann Kunstsenter, er lagt frem med kommentarer til senterets utviklingsmuligheter. Økonomiske forhold for de to valgte lokaliseringene for Weidemann Kunstsenter blir nevnt i prosjektskissene utarbeidet av henholdsvis Aas/Thaulow arkitekter for Samfunnshuset (vedlegg I) og RG-prosjekt for Nybygg i Weidemannskavartalet (vedlegg II). Begge mulighetsbeskrivelser er ledsaget av plantegninger og kostnadsanalyser som gir en god oversikt over mulighetene og økonomiske konsekvensene for hvert alternativ. Det påpekes at Kunnskapsparken, som ligger like i nærheten av torget, har ledige lokaler og at disse kan integreres i Weidemann Kunstsenters drift i forhold til begge lokaliseringene. De ledige lokalene kan vurderes enten som en del av kunstsenterets arealer, eller som arealer brukt i et økonomisk forpliktende samarbeid med ulike partnere. Her tenkes det på Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur og Torhild Ramberg Studio. Det blir vist til at Weidemann Kunstsenter har mulighet å få offentlig tilskudd til bygg, anlegg og prosjektering. Fylkeskommunen er en viktig søkeinstans som forvalter av statlige midler til både kulturhus og regionale møteplasser. Norsk Kulturråd støtter nyskapende prosjekter med tilskudd til bygging/ombygging og utvikling av organisasjonsmodeller, mens KORO kunst i offentlige rom gir tilskudd til kunstprosjekter i kommunale og fylkeskommunale bygg. Det påpekes at det er av vesentlig betydning å knytte private næringslivsaktører som sponsorer til kunstsenteret. Rapporten peker på muligheten for å konsolidere Weidemann Kunstsenter inn i et museumsfelleskap med andre museer i Innherred, dels med sikte på å kunne ta del i et større faglig miljø, og dels for på sikt å kunne arbeide for å få tilgang til statlig driftstilskudd. Jakob Weidemann: Markblomst 1992 VEIEN VIDERE ANBEFALINGER En kort opplisting av tiltak som bør gjennomføres fram mot etableringen av Weidemann Kunstsenter: - Det bør avsettes ressurser til å følge opp intensjonene i rapporten. Det bør settes i gang et forprosjekt i forhold til den valgte lokaliseringen. Bindende avtaler med eventuelle samarbeidspartnere om sambruk av lokaler/personalressurser bør utarbeides. Selskapsformen og eierforholdet for Weidemann Kunstsenter bør avklares. - Søknadsprosessen for offentlige og private tilskudd til bygging/ombygging, tekniske anlegg og nye organisasjonsmodeller bør settes i gang så snart som mulig. Dette er tidkrevende prosesser siden søknaden ofte kommer bakerst i køen av tidligere prioriterte tiltak. Det er av stor betydning at Weidemann Kunstsenter står fremst i den kommunale politiske bevisstheten for å få gjennomslag i fylkeskommunale og statlige organer med 9

10 tanke på økonomiske tilskudd. - Det bør avsettes midler til utarbeidelse av logo og nettprofil, samt opprettelsen av en hjemmeside. Weidemann Kunstsenter bør få sin plass på sosiale medier. Slike tiltak vil sette kunstsenteret på kartet og i folks bevissthet, før det har åpnet. Dette skaper interesse og forventning til det som skal skje. - Det bør samles inn materiale om Jakob Weidemann som kan brukes i en presentasjon av kunstneren. Skoler og historielag kan for eksempel inngå et samarbeid. Resultatet kan bli en gjenstandssamling, fortellinger, artikler, fotografier og filmopptak knyttet til kunstneren. Et utvalg av materialet kan digitaliseres, sammen med annet kjent stoff fra pressen og NRK. På et senere tidspunkt kan dette brukes i presentasjonen av malerens liv og virke i Weidemann Kunstsenter. 10

11 1. Bakgrunn, prosjekthistorie Olav Platou, arkitekten, gjenreiste Steinkjer kirke som var blitt bombet under krigen. Da han ringte meg og spurte om jeg var villig til å dekorere kirken med altertavle og glassvinduer, sa jeg ja. Han ba ikke om utkast verken til altertavlen eller vinduene en tillit jeg ble glad for. Anne, Noga og jeg bilte av gårde til Steinkjer, min fødeby. Da vi nærmet oss vi så byen på avstand, tenkte jeg mitt. Platou ga meg fritt leide, og biskop Godal i Trondheim støttet meg, men hva med byens innbyggere? De hadde ingen anelse om hva jeg kom med og hva jeg ville gjennomføre. Det er ikke lett å komme tilbake og få en kirke i gave. Det er ikke lett å ikke være alminnelig. Jeg gikk løs på altertavlen med en gang, men først var vi og besøkte bestefars grav. Der sto det en hengepil den ble med i altertavlen. En hengepil og et kors som steg oppover som et jetfly. Glasmaleriene ble formet i farger fra den tradisjonen kirken sto for. Dette var en oppgave jeg ser tilbake på med glede. Sitat: Holger Koefoed: «Portrett i ord - Jakob Weidemann», Oslo 1998 s 80. Anne og Jakob Weidemann med Noga, Vinderen Steinkjer kirke er et symbolbygg for byen og sitatet sier noe vesentlig om bakgrunnen for etableringen av et visningssted med Weidemanns kunst i hans fødeby. Kunstnerens utsmykking av den gjenreiste kirken i 1965 er mer enn grunn god nok. 1.1 Politiske vedtak Et utdrag av de viktigste politiske vedtak som er blitt fattet for å etablere et visningssted for Weidemanns kunst i hans fødeby: Kommunestyret vedtar å opprette et Weidemannfond til innkjøp av kunst Formannskapet gjør vedtak i sak 04/94 om å opprette en publikumsretta kunstsamling og rådmannen etablerer et forprosjekt Formannskapet legger forprosjektet «Steinkjer Billedgalleri Weidemann» ut til høring Kommunestyret (sak 06/98) fatter følgende vedtak: «Steinkjer kommune vil bidra aktivt til å etablere et billedgalleri i Steinkjer (i tråd med forprosjektet). Kommunen vil arbeide videre med å inngå forpliktende partnerskap med aktuelle interessenter med sikte på å realisere billedgalleriet. ( )» Formannskapet vedtar at det bevilges midler fra det kommunale næringsfondet til forprosjektet «Steinkjer Scene» i Samfunnshuset. Prosjektet leveres Rådmannen legger fram sak i formannskapet som konkluderer med at «forsøk på å etablere partnerskap med private interessenter for å realisere et Weidemanngalleri i tråd med forprosjektet dat

12 og kommunestyrevedtak i sak 29/2007 ikke har ført fram. Rådmannen bes om å fremme forslag til snarlig realisering av Galleri Weidemann i offentlig regi.» Formannskapet fatter følgende vedtak i saken: «Steinkjer kommune takker ja til et samarbeid med Stiftelsen Galleri Weidemann/Skippergata 10. ( )» Formannskapsmøtet behandler søknad om forlengelsen av samarbeidsavtalen mellom Stiftelsen Galleri Weidemann og Steinkjer kommune. Det blir konstatert at hotell- og galleriplanene så langt ikke har ført fram i henhold til avtalte frister. Det vedtas å avvikle samarbeidet med Stiftelsen Galleri Weidemann. Rådmannen skal lede prosessen for å få realisert et billedgalleri i kommunen i løpet av Det lyses ut kunstfaglig konsulentbistand for å utrede galleriet med utgangspunkt i det vedtatte forprosjektet fra 2005 og en styringsgruppe opprettes. Sivert og Litj-Jakob 1.2 Tidligere rapporter Rapporten «Steinkjer Billedgalleri WEIDEMANN» av (Appendiks) ble utarbeidet av cand. oecon. Stein Storsul og Bremset arkitektkontor AS i Steinkjer. Rapporten er en solid gjennomarbeidet forprosjektrapport med målsettingen å realisere Weidemanngalleriet i 2007, jubileumsåret for Steinkjer kommune. Forfatterne har analysert og tatt utgangspunkt i kunsten, kunstnerne og kunstlivet i byen. Ut fra dette har de skissert galleriets konsept med fokus på visjon, mål og tema. Visjonen er at: «Weidemanngalleriet skal gi kunstopplevelser til kultur og samfunn, og kraft og kreativitet for ny kunst og kreativ næring.» Videre er et mål at: «Weidemanngalleriet skal dokumentere, forske og formidle Steinkjer kunsthistorie samt drive verksted for kreativitet og opplæring.» Det blir presentert flere lokaliseringsalternativer i forhold til romprogram, investeringsbehov og finansiering. Organisering av eierskap med ulike selskapsformer og driftsorganisasjoner blir også behandlet, før rapporten avslutter med et økonomikapittel hvor ulike prognoser for galleriets driftsgrunnlag blir satt i system i forhold til de anbefalte lokaliseringene, deriblant samfunnshuset. Rapporten «Steinkjer Billedgalleri WEIDEMANN» danner grunnlaget for den foreliggende rapporten, som kan oppfattes som en videreføring, ajourføring og tilpassing av arbeidet som ble lagt ned i Rapporten «Samfunnshuset en møteplass i hjertet av Steinkjer» av (Appendiks) ble utarbeidet av Steinkjer Kunstscene ved Frode Aarvik, Svein Bjørge og Per Rygvold. Med midler fra det kommunale næringsfondet ble forprosjektet «Steinkjer Scene» i samfunnshuset utarbeidet som et lokaliseringsalternativ for Weidemanngalleriet, samlokalisert med andre kulturinstitusjoner. Den skiller seg fra rapporten «Steinkjer Billedgalleri WEIDEMANN» gjennom sitt fokus på samfunnshuset som flerbrukshus, med mange ulike aktiviteter innenfor andre kulturområder i samme huset. Her blir Weidemanngalleriet tatt til inntekt for realisering av Steinkjer Scene og er ikke prosjektets hovedanliggende. Rapporten presenterer et flerbrukshus-konsept for Steinkjer Kunstscene med Weidemanngalleriet som en planlagt aktivitetet i huset. På kunstfronten har forfatterne hatt samtaler med interesserte samarbeidspartnere, bl.a. Torhild Ramberg Studio i Steinkjer og Lademoen Kunstnerverksted i Trondheim. 1.3 Oppdrag konsulentfirma Steinkjer kommune har lagt konsulentoppdraget ut på anbud. Firma TRIX SCHERJON KUNST KONSULT ble tildelt oppdraget. Oppdraget innebærer a) utarbeiding av driftskonsept b) utarbeiding av funksjonsprogram og romprogram c) utarbeiding av utstillingsprofil og d) vurdering av økonomiske forhold og forutsetninger. Disse 12

13 grunnleggende faglige spørsmål ønsker Steinkjer kommune konsulentbistand til i forbindelse med etableringen av et galleri som er viet Weidemann og hans kunst. Samtidig bør det finnes plass for den deponerte samlingen av Arve Hovigs kunst og for vekslende utstillinger med samtidskunst. Driftskonseptet bør være bærende innenfor vedtatte økonomiske rammer. Det bør etterstrebes balanse på inntekts- og utgiftssiden innenfor et visst tidsperspektiv. Investeringene bør planlegges som en del av prosjektets totale kostnader. Jakob Weidemann: Selvportrett. Tegning Prosjektorganisering Styringsgruppa ble vedtatt opprettet i formannskapsmøtet Gruppen har 4 medlemmer. I tillegg til Ragnhild Kvalø, fylkeskultursjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune og Per Steinar Raaen, nestleder for Stiklestad Nasjonale Kultursenter, deltar to kommunale representanter, Ellen Samuelsen, avdelingsleder Kultur og Svein Åge Trøbakk, avdelingsleder Plan og natur. Medlemmene er oppnevnt med tanke på deres faglige kompetanse og kjennskap til regionens og kommunens kunst- og kulturliv. Styringsgruppens rolle er å være retningsgivende og sørge for framdrift i rapportarbeidet. Siden oppstarten av prosjektet har konsulentfirmaets leder Trix Scherjon hatt 5 møter med styringsgruppen. Konsulenten har utarbeidet 4 arbeidsrapporter: Delrapport I Lokaliseringsalternativer, Delrapport II - Forslag til funksjonsprogram, romprogram, driftskonsept og utstillingsprofil, Arbeidsrapport - Orienteringsreise september 2010 og Arbeidsrapport - Intervjuer oktober, november, desember 2010 (vedlegg A, B, C, D). Rapportene er drøftet i gruppen. Det endelige utkastet til sluttrapporten ble presentert for styringsgruppen og merknadene er innarbeidet Arbeidsmetode Det er viktig å forankre et kunstsenter som er viet Weidemanns kunst i Steinkjer-regionens og kommunens kunst- og kulturliv, forskningsmiljøene, skoleverket og næringslivet. Derfor er det gjennomført en rekke samtaler med representanter for disse miljøene i kommunen. Tema som a) nytteverdi, b) forventninger c) krav og d) mulig samarbeid med det planlagte senteret har vært diskutert. (vedlegg D). Et annet viktig moment var å innhente informasjon og høste erfaringer fra andre visningssteder i Norge viet enkeltkunstnere. Derfor ble det gjennomført en orienteringsreise for å besøke slike steder, inkludert museer som har kunst av Weidemann i sin samling, med sikte på mulige langtidslån av hans verk. I kunstsamlinger i Steinkjer kommune finnes kun et begrenset antall malerier av Weidemann. (Appendiks: Steinkjer kommunes billedsamling) Arbeidstittel for galleriet Rettighetene til benevnelser «Jakob Weidemann galleri», «Weidemanngalleri» eller «Galleri Weidemann» synes å være brukt av andre interessenter. Styringsgruppen foreslår derfor arbeidstittelen WEIDEMANN KUNST- SENTER for museet og galleriet som er tilegnet Weidemann og hans kunst. Navnet er en heder til kunstneren som ble født i Steinkjer og peker mot en utvidet tolkning av innholdet i både galleri- og museumsbegrepet. Et kunstsenter har museale funksjoner, men åpner for visning av andre kunstuttrykk som verk av samtidskunstnere og for tverrkunstneriske prosjekter. Et forbilde i så måte er Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum kommune. Kunstsenteret er et museum som forvalter kunstsamlingen av Sonja Henie og Nils Onstad, samtidig som senteret er et nasjonalt og internasjonalt senter for samtidskunst og ny musikk. 13

14 2. Driftskonsept Til Jacob Vi møttes i storm og stilla. Du ga en ung, undrende jypling svar. Og du ga de vanskelige og usagte ordene innhold. Takk skal du ha, Hilsen Nils Til en venn Nils Aas er av samme slekta som de som bygget stavkirkene våre. Da behøver jeg jo ikke å si noget mere. Lykke til på ferden Nils. Jakob Weidemann Sitat: Karin Hellandsjø: «Med Weidemann på Inderøy» katalog sommerutstilling 2004 Nils Aas Kunstverksted. Jakob Weidemann og Nils Aas Klare ord av to bautaer i norsk kunst, maleren Jakob Weidemann og billedhuggeren Nils Aas, to kunstnere som fant tonen med få ord. Disse to korte sitater beskriver på hver sin måte hva driftskonseptet i Weidemann Kunstsenter bør dreie seg om. Nils Aas forteller sitt forbilde, den eldre Weidemann, hvor viktig det er å ha en å se opp til, å kunne stille spørsmål og å få svar. Nettopp en slik oppgave bør kunstsenteret i Steinkjer påta seg, å være en veileder og inspirator for unge kunstnerspirer fra byen og regionen. Et kunstsenter hvor Weidemanns og andres kunst får fotfeste og fremmer identitet. Et senter hvor kunsten opplevelses i stadig vekslende kontekster i samspill med andre kunstuttrykk. Undervisning i eget verksted bør være en naturlig del av driftskonseptet. Jakob Weidemann roser sin venn Nils Aas og trekker historiske linjer til stavkirkene, som representerer noe av den fineste arkitekturen i norsk kunsthistorie. Det er nettopp det historiske perspektivet som driftskonseptet for Weidemann Kunstsenter også bør være tuftet på. Samarbeid med regionale forskningsmiljøer for å dokumentere og forske i Weidemanns og Arve Hovigs kunst er viktige oppgaver. Prosjekter hvor kunstsenteret samarbeider med regionale og nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, samt næringslivet, bør også tas med i driftskonseptet. Nye samarbeidsmodeller bør utredes. 2.1 Informasjonsinnhenting - orienteringsreise Formålet med reisen var todelt: a) Besøke museer, gallerier eller kultursentre som er viet en enkeltkunstner for å høste erfaringer. b) Undersøke om det er mulig for Weidemann Kunstsenter å låne eller disponere sentrale 14

15 bilder av Weidemann over lengre tid i deponi eller som et langtidslån. Følgende institusjoner ble besøkt (vedlegg C): Aukrustsenteret i Alvdal kommune viet til kunstneren Kjell Aukrust. Lillehammer Kunstmuseum i Lillehammer som har en samling av Weidemanns kunst. Ringebu Prestegård i Ringebu kommune som viser deler av Lillehammer Kunstmuseums Weidemannsamling hver sommer. Peder Balke Senteret i Østre Toten kommune. Her har 1800-tallets maler Peder Balke dekorert veggene i hovedgårdens storsal. Kistefoss-museet i Kistefoss. Museet viste en stor utstilling av Weidemanns verk i 2001, den siste i kunstnerens levetid. Katalogen ble utgitt i bokform. Ål Kulturhus i Ål kommune i Hallingdal. Kulturhuset har et eget areal i underetasjen hvor det vises en betydelig samling med 78 verk av kunstneren Rolf Nesch, deponert av familien. Galleri Würth i Nittedalen. Fabrikkens kunstgalleri ligger på fabrikkens område som et godt eksempel på samarbeidet mellom næring og kunst. Galleriet viste en stor Weidemannutstilling i Katalogen ble utgitt i bokform. Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum kommune som har flere viktige malerier av Weidemann i samlingen. Holmsbu Billedgalleri i Holmsbu viet hovedsakelig verk av kunstneren Henrik Sørensen. Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Det konsoliderte regionale museet har bl.a. samarbeid med næringslivet og driver med utleie til kurs og konferanser ved siden av museumsfaglig arbeid. Jakob Weidemann: Blomst Relevante erfaringer fra gallerier, museer og institusjoner Et begrenset utvalg museer, gallerier og institusjoner knyttet til enkeltkunstnere ble besøkt. Samtalene med lederne ga mye verdifull informasjon. Ikke minst kan kontakten være starten på etableringen av et faglig nettverk som Weidemann Kunstsenter kan dra nytte av både i forhold til innlån av viktige verk av Weidemann, og utveksling av informasjon. En viktig erfaring å ta med seg fra slike institusjoner er utfordringen ved stadig å skulle aktualisere kunstneren i samtiden. Dette gjelder spesielt når kunstneren er gått bort. Ved Aukrustsenteret som ble opprettet i 1996 opplever ledelsen at presentasjonen av Kjell Aukrusts liv og virke blir for statisk og de jobber med et nytt opplevelsessenter i nærheten av museet, som en utvidelse og et supplement til formidlingen. I Ål Kulturhus er problemet at samlingen til kunstneren Rolf Nesch blir presentert i tilrettelagte rom i kjelleren, men uten fagpersonalet som er tilsatt for å ta seg av den faglige formidlingen. Det er en flott utstilling men besøkstallet har gått tilbake år for år. De ønsker å ta nye grep i forbindelse med den planlagte utvidelsen av kulturhuset. I Holmsbu Billedgalleri har de notert seg at publikumsbesøket økte det siste året i forbindelse med en del nye malerier som de fikk innlånt fra Nasjonalgalleriet, i bytte for en del bilder som galleriet vanligvis har stilt ut i samlingen. Dette aktualiserte Henrik Sørensens kunst og ga nye vinklinger på hans kunstnerskap. På generelt grunnlag ble det gitt uttrykk for at en bør ta høyde for muligheten til å kunne utvide driften. Ikke planlegg Weidemann Kunstsenter for lite og for trangt, gi plass til varierte utstillingsformer og aktiviteter er budskapet. 15

16 Museene med kunst av Weidemann i samlingen var veldig klar på kravet at Weidemann Kunstsenter skal ha utstillingslokaler og lagerrom som er utstyrt med klimaanlegg og sikkerhetstiltak som svarer til Nasjonalmuseets standard. Direktør Karin Hellandsjø ved Henie-Onstad Kunstsenter, som har skrevet en magistergrad om Weidemann i 1978 og kunstnerens biografi i 2003, uttalte at det er mulig å få utlånt verk fra deres samling på langtidslån. Hun er interessert i et samarbeid med Weidemann Kunstsenter, forutsatt et høyt faglig nivå på virksomheten. Lillehammer Kunstmuseum var mer reservert, men utelukket ikke utlån av verk til enkeltutstillinger for kortere perioder. Det samme ble opplyst i en telefonisk henvendelse til Stenersenmuseet i Oslo, som eier en del viktige tidlige verk av Weidemann. 2.3 Lokale og regionale samarbeidspartnere - intervjuer Overordnet for driftskonseptet er at Weidemanns kunst er premissleverandør for kvaliteten på alle aktiviteter det samarbeides om i Weidemann Kunstsenter. Samarbeid med det etablerte lokale og regionale kunst- og kulturlivet, samt næringslivet, skoleverket og forskningsmiljøet er grunnleggende for driften. De fleste representantene for ulike organisasjoner og institusjoner som ble intervjuet ønsket et aktivt samarbeid med Weidemann Kunstsenter, enten som en del av driftskonseptet, som brukere eller som aktive medspillere. I arbeidet med prosjektrapporten ble det gjennomført samtaler med en del offentlige og private institusjoner som det er naturlig å samarbeide med på ulike felt, i ulike perioder, og i forhold til ulike arrangementer. De første intervjuene om Weidemann Kunstsenter var med forhenværende kultursjef i Steinkjer kommune Knut Jørgen Nonstad og kunstneren Hilde Schønborg, som begge kom med verdifulle innspill. For øvrig ble det ført samtaler med følgende interessenter i kronologisk rekkefølge (vedlegg D): Anders Sletvold Moe billedkunstner fra Steinkjer, samtale i Malmö. Trondheim Kunstmuseum samtale med direktør Randi Lium. Riangalleri i Namsos samtale med styreleder Dordi Haugen. Prosjekt Steinkjer Kunstscene samtale med initiativtaker Per Rygvold og med initiativtaker Frode Aarvik. RG-prosjekt samtale med sivilingeniør Atle Romstad. Torhild Ramberg Studio samtale med leder for fagskolen Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur samtale med prosjektleder Robert Øfsti. Steinkjer-Festivalen samtale med leder Svein Børge. Steinkjer kirke samtale med kirkeverge Magne Emberland. Ungdomstjeneste i Steinkjer samtale med lederne Marianne Lyngsaunet, Bjørn Gunnar Ericson Nord-Trøndelag Fylkesgalleri samtale med konstituert leder Asbjørn Hagerup. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk samtale med ingeniør Aage Waagø. Steinkjer Kunstforening samtale med styremedlemmene Anne-Beth Meldal og Gisle Aarlott. Den kommunale kulturskolen telefonisk samtale med rektor Ragnhild Rise. Hilmarfestivalen samtale med daglig leder Johan Einar Bjerkem. Kunnskapsparken samtale med daglig leder Bjørn Bratt. 16

17 Steinkjer Malerklubb samtale med Grete Lysholm og Solrun Guin. Rock City Namsos samtale med daglig leder Martin Hågensen. Trøndelag Forskning og Utvikling/Høgskolen i Nord-Trøndelag samtale med Niels Arvid Sletterød og Grete Bøgh Næss. Barnehager i Steinkjer kommune samtale med avdelingsleder Grete Hojem Grubbmo. Nils Aas Kunstverksted samtale med daglig leder Henning Lystad og kunstformidler Inger Lillesand. Steinkjer Næringsforening samtale med daglig leder Leif Hjulstad. Spesielt Trøndelag Forskning og Utvikling, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Rock City i Namsos og Steinkjer Næringsforening kom med flere spennende innspill for samarbeid mellom kultur, undervisning, forskning og næring som en del av driftskonseptet for Weidemann Kunstsenter. Her ble det bl.a. fremmet forslag om: Steinkjer Kunstinkubator i nær tilknytting til Weidemann Kunstsenter, Senter for Opplevelsesbasert Stedsutvikling, halvårsenhet ved HiNT innen planlegging, ledelse og gjennomføring av kunstformidlingprosjekter, Weidemann-bibliotek ved høgskolen, helse- og opplevelse-prosjekt i samarbeid med Rock City Namsos, fadderordning for kunstnerspirer og Senter for Kunstfaglig Kompetanse for næringslivet (vedlegg D). Summen av samarbeidende partnere skal være et driftskonsept som er fleksibelt, slagkraftig og betjener flere brukergrupper. Dessuten reduseres driftskostnadene ved eventuelt fellesbruk av personal- og arealressurser. Det blir billigere for den enkelte organisasjon å dele på utgiftene ved sambruk av lokaliteter og ressurser. Samtidig forutsetter en slik modell god styring og organisering av sambruket. Jakob Weidemann: Blomst Nils Aas Kunstverksted Riangalleriet I Nord-Trøndelag representerer Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune, viet billedhuggeren Nils Aas, en vellykket satsing på kunst som en brobygger mellom kultur og næring. Kunstverkstedet ble etablert i 1996 og kunstneren var selv involvert i prosjekteringen av kunstverkstedet, sammen med en del sentrale personer i Inderøy kommunes ledelse. Dette har resultert i et utstillings- og undervisningssted av høy kunstfaglig kvalitet med nasjonal status. Driftskonseptet er et godt eksempel på hvordan mindre museer knyttet til enkeltkunstnere hevder seg nasjonalt og er viktige regionale aktører. Bærebjelken i driften er formidlingen av Nils Aas kunst, visning av samtidskunst og undervisning på verkstedet i ulike kunstuttrykk for barn og skoleelever. Forskning, dokumentasjon og registrering av hans kunst, samt salg av kunstprodukter og bøker i kunstbutikken er viktig i virksomheten. Kunstverkstedet blir videre brukt som konsertarena, også i festivalsammenheng, og til møtevirksomhet for spesielle grupper i samarbeid med næringslivet. Per dags dato er totalarealet for lite og det arbeides for utvidelse av driften i tilstøtende lokaler. Et større verksted til kurs- og kunstundervisning, flere utstillingsarealer, mer nærlagerplass og et serveringstilbud står høyt på ønskelisten for å øke inntektsgrunnlaget. Weidemann Kunstsenter bør tilstrebe et nært samarbeid med Nils Aas Kunstverksted som siden 2010 er konsolidert i et museumsfelleskap. I samtalen med Nils Aas Kunstverksteds ledelse ble det diskutert etablering av en samarbeidsmodell mellom visningsstedene for de tre nasjonale trønderkunstnerne: Nils Aas i Inderøy, maleren Jakob Weidemann i Steinkjer og maleren Johannes Rian i Namsos/Overhalla. Dette er en interessant tanke som setter de involverte kommunene tydeligere på kulturkartet, samtidig som Nord-Trøndelag får flere kunstinstitusjoner som samarbeider innenfor de konsoliderte enhetene med felles markedsføring av kunstopplevelser i fylket. 17

18 2.3.2 Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur Det planlagte senteret i Steinkjer kommune vil skille seg fra Gjenreisningsmuseet i Hammerfest ved at senteret i Steinkjer fokuserer på den genuine arkitekturen som preger gjenreisningsbyene, mens museet i Hammerfest har en mer generell innfallsvinkel til gjenreisningstida. Disse to sentrene vil utfylle hverandre på en god måte. Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur skal være et kunnskapssenter for samtlige gjenreisningsbyer i Norge, med fokus på den nasjonale gjenreisningsarkitekturen plassert i en internasjonal kontekst. Prosjektleder Robert Øfsti for senteret mener at plasseringen av gjenreisningssenteret i Steinkjer fortrinnsvis bør være i et gjenreisningsbygg. I forprosjektrapporten for gjenreisningssenteret er etableringen skissert i tre faser. I den tredje utviklingsfasen blir det foreslått at senteret bør plasseres i et større bygg som for eksempel Samfunnshuset, hvor en eventuell samlokalisering med Weidemann Kunstsenter kan gi gode synergieffekter. Det bør vurderes å samarbeide om dokumentasjon, arkivering og magasinering på det faglige plan. Et praktisk samarbeid om kunstbutikken og personalressurser er også en mulighet Torhild Ramberg Studio fagskole for kunstutdanning Torhild Ramberg Studio i Steinkjer kommune fikk status som fagskole fra 2008 og ble godkjent for lån i Statens Lånekasse, inklusiv mulighet for 100% dekking av utdanningskostnadene. Skolen tilbyr en to-årig utdanning innen klassisk kunst, som den eneste i fylket. Torhild Ramberg fremhever hvor viktig det er for studenter og lærere å komme inn i et større kunstfaglig miljø som Weidemann Kunstsenter vil representere. Dette vil også være et argument for bedre markedsføring av skolen som har god kontakt med Firenze malerskole i Italia med en 4-årig utdanning innen klassisk kunst. Den italienske kunstskolen tar inn elevene fra Torhild Ramberg Studio som ønsker å utvikle seg videre i det klassiske kunstuttrykket. Slike internasjonale kontakter er viktig for å plassere Steinkjer kommune på kunstkartet i Norge og Europa. Samarbeidet med Torhild Ramberg Studio vil ytterlige bidra til at Weidemann Kunstsenter kan ta del i dette internasjonale nettverket. 18

19 3. Utstillingsprofil Nylig kom jeg heim til Oslo etter en tur ute. Jeg hadde hørt at Jakob hadde gjort sin fødeegnskirke til en katedral og at opplevelsen hadde satt sitt preg på ham. Nå er teatret for meg hva kirken er for mange og spendt gikk jeg til Jakob for å se hva det var som hadde hendt ham. Kan hende timen var kommet da vi måtte gå hver vår veg. Så viste han meg sitt siste store bilde: Jeg så en lys, lys natt, for hele himlen var hvit av stjerneskinn, og mens jeg sto der naken og badet i det vakre hvite lyset var det plutselig som himlen åpnet seg og et fantastisk lysskimmer kom mot meg. En bølge av lys skyllet gjennom meg og gjorde meg våt i øyene. Blendet vendte jeg meg bort. Jeg så verken Jomfru Maria eller Gud. Ja ikke engang en av Guds aller minste engler, men tro meg jeg så lysskimmet. Jeg så selve det guddommelige og lysskimmeret. Sakte våknet jeg opp og sa med tilkjempet rolig stemme: «Å Herregud Jakob». Så tok jeg meg sammen, prøvde å manne meg opp og hørte meg pludre. «Jaggu kan du male. Ja, ja, Jakob, jaggu kan du male. Dette er din store tid. Ennå har du noe å gi.» Jakob Weidemann: Veien til Jerusalem Sitat Rolf Stenersen, «Jakob Weidemann storfuglen i norsk kunst», Karin Hellandsjø, Oslo 2003 s 136. Denne hyllesten ble skrevet av hans mesén og kunstkjenneren Rolf Stenersen i forordet til utstillingskatalogen for Weidemanns Festspillutstilling i Bergen i Stenersen beskriver opplevelsen av maleriet Veien til Jerusalem. Bildet var et av flere malerier som Weidemann malte etter gjennomføringen av utsmykkingen i Steinkjer kirke i I etterkant malte han flere bilder med religiøse tema. Dette gjenspeiler seg i titlene Tåke i Getsemane, Påskemorgen og Tornekronen; alle malt i et abstrakt formspråk hvor han prøver å fange lyset i bildene. Dette lyset han oppdaget da han malte glassvinduene i Steinkjer kirke, og som ble et vendepunkt i hans kunstneriske utvikling. 3.1 Weidemann Kunstsenter Kirken - Rådhuset Jakob Weidemann hadde en stor produksjon. Han solgte godt fra starten av sin karriere, derfor finnes det mange av hans malerier i private og offentlige samlinger og museer. Foruten hans hovedverk, glassmaleriene i Steinkjer kirke, eier kommunen forholdsvis få betydelige verk av kunstneren. Mange privatpersoner i Steinkjer 19

20 Steinkjer kirke med altertavle og glassmalerier av Jakob Weidemann 1965 og omegn, i Levanger og i Namsos eier malerier av Weidemann fra perioden før hans gjennombrudd som modernist med skogbunnbildene, og senere dyrking av lyset i de religiøse motivene og markblomstbildene. Kunstverk av Weidemann som finnes i regionen har derfor, med få unntak, ofte ikke den samme kunstneriske verdien som hans senere verk. Karin Hellandsjø som er den fremste ekspert i Norge på Weidemanns kunst, anbefaler Weidemann Kunstsenter å satse på en utstillingsprofil hvor en konsentrerer seg om en mindre samling med kvalitativt gode malerier fra perioden fra like før glassmaleriene i Steinkjer kirke (1965) og fram til 1990-tallet. I denne perioden skapte Weidemann flere hovedverk og hadde mange viktige utstillinger i inn- og utland. Flere verk av Weidemann fra denne epoken må kjøpes inn, og dette bør skje i samarbeid med Weidemannfondet til innkjøp av kunst, som ble opprettet av kommunestyret i For å få et helhetlig inntrykk av Jakob Weidemanns kunst kan utstillingsprofilen suppleres med vekslende utstillinger hvor tidligere verk med ulike motivkretser lånes inn fra privatpersoner og samlinger i regionen. Etter hvert bør Weidemann Kunstsenter også ta ansvar for vandreutstillinger som reiser til skoler og institusjoner i regionen med utvalgt kunst fra Weidemann og Arve Hovig. Her kan det samarbeides med Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Kunstnerne bør også vises utenfor regionen i samarbeid med andre museer på nasjonalt nivå. Steinkjer kommune har to enestående monumenter over kunstneren Weidemann som begge holder en høy kunstnerisk kvalitet. Det gjelder Steinkjer kirke med altertavlen og glassmaleriene og Rådhuset med installasjonen av Weidemanns originalvinduer. Han malte direkte på glassvinduene i kirken med oljemaling og disse ble senere til blyglassvinduer i samarbeid med glasskunstneren Annar Millidal. Installasjonen i inngangspartiet til Rådhuset inkluderer en portrettbyste i bronse av Jakob Weidemann laget av billedhuggeren Nils Aas. Begge monumenter bør bli en del av utstillingsprofilen til Weidemann Kunstsenter med mulighet til å besøke disse i kunstsenterets åpningstider. 3.2 Weidemanns liv og virke Nils Aas Kunstverksted har en fondvegg i galleriet hvor Nils Aas presenterer sin kunst gjennom verk han selv har valgt ut. Han har satt verkene i konteksten av sitt liv som kunstner. Weidemann Kunstsenter bør vise noe lignende, om ikke i form, så i innhold. I dagens digitale verden finnes mange muligheter for interaktive presentasjoner av kunstnerens liv. Det finnes gode eksempler på bruk av digitale teknikker i formidlingsøyemed bl.a. ved Falstadsenteret i Levanger, Nobelmuseet i Oslo og Rockheim i Trondheim. En slik presentasjon, hvor radiointervjuer, fjernsynsopptak og avisartikler om og med Weidemann inngår, bør være en del av utstillingsprofilen, i tillegg til visning av hans kunst. Weidemannrommet i Steinkjer rådhus, med Nils Aas byste av Weidemann 3.3 Arve Hovig samling ( appendiks) Etter kunstnerens bortgang donerte Gudlaug Hovig, søsteren til Arve Hovig, en større samling av hans kunst til kommunen. Verkene er en del av Steinkjer kommunes kunstsamling og skal vises permanent i Weidemann Kunstsenter, på lik linje med Weidemanns kunst. Samlingen består av 50 tildels store verk i tidsperioden Verkene er av kunstnerisk høy kvalitet og kan betraktes som en videreføring av det modernistiske uttrykket som 20

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr: 2009/6902 Klassering: L82 Saksbehandler: Ellen Samuelsen "WEIDEMANN KUNSTSENTER"

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Forslagsstiller: Berit Hartveit Forslaget er utarbeidet i dialog med følgende kunstnere med atelier i Møllendalsveien 17: Arne Bakke, Hilde Skjeggestad,

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

Steinkjer billedgalleri

Steinkjer billedgalleri Steinkjer kommune Steinkjer billedgalleri 7713 Steinkjer Bremset arkitektkontor AS, 7713 Steinkjer Steinkjer den 14. oktober 2005 Cand. oecon. Stein Storsul 7725 Steinkjer Forord Med dette legger vi fram

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

MJØSA - ET KUNSTPROSJEKT.

MJØSA - ET KUNSTPROSJEKT. MJØSA - ET KUNSTPROSJEKT. - Innledning Strandsone Mjøsa. - Mjøsa Et Kunstprosjekt. - Kunstnere. - Organisering. - Samarbeidspartnere. - Framdrift. - Finansiering. - Budsjett - Aktuelle kunstnere Mjøsa

Detaljer

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING Dato: Arkivref: 11.08.2010 2010/2154-17359/2010 / 614/A61/&44 Saksframlegg Saksbehandler: Per Norstrøm CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen

Detaljer

Leka kommune Utviklingsavdelingen

Leka kommune Utviklingsavdelingen REFERAT fra MØTE angående framtidig modell for museumsarbeid koblet til reisemålsutvikling i Leka Mandag 2. februar Sted:, kommunestyresalen Tid: 10:30 14:00 Tilstede: Sigmund Alsaker, Ragnhild Kvalø,

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370)

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370) DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370) Søknadssum: 300000 Kategori: Ny formidling Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Stjørdal Kommune etat oppvekst og kultur / 974766299

Detaljer

Buskerud Kunstsenter er en formidlingssentral for samtidskunst.

Buskerud Kunstsenter er en formidlingssentral for samtidskunst. ORIGINAL VEDTEKTER FOR BUSKERUD KUNSTSENTER Org.nr. 976 273 311 1 FORMÅL Buskerud Kunstsenter er en ideell institusjon som skal inngå i det nasjonale nettverket for kunstnerstyrt formidling. Buskerud Kunstsenter

Detaljer

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP Søknadsfrist: 1. april og 1. oktober hvert år. Søknadsnummer (fylles ut av BKH) SØKNAD for MEDLEMSKAP BILDENE KUNSTNERE HEDMARK Alle punktene skal

Detaljer

Strategisk plan for visuell kunst

Strategisk plan for visuell kunst Strategisk plan for visuell kunst 2014 2017 Ulf Nilsen: Vannelegi III 1 Over: Bjørn Carlsen: Spedalsk i solnedgang 2 2 Forord Asker har markert seg som en kunstkommune gjennom mange år. En betydelig del

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE

PROTOKOLL FRA STYREMØTE PROTOKOLL FRA STYREMØTE STIFTELSEN MUSEUM NORD Tid: Tirsdag 19. mai 2015 kl. 15:00 19:00 Sted: Tilstede: Nyvågar Rorbuhotell, Kabelvåg Styreleder Randi Melgaard Nestleder Søren F. Voie Styremedlem Stephen

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006

Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006 Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006 En takk til alle frivillige ved Strinda Frivillighetssentral. Takk for godt samarbeid til Trondheim kommune, Peterson Ranheim papirfabrikk, Lerkendal dagtilbud

Detaljer

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 FOTOGRAFIETS HUS Verdensarena for fotografi i Oslo Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 Fellesorganisasjonen FOTO-NORGE Foto: Ernst Furuhatt, fra Kapadokya, 2013. Verdensarena for fotografi

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010.

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010. Utvalg for kultur og oppvekst 18.01.10 sak 3/10 vedlegg 1 Sandnes, den 18. Desember 2009 Til Sandnes kulturkontor v/kultursjef Erland Bræin Innledning Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd

Detaljer

Møtedato: Rådmannsgruppen 21. august 2014 Sak: 37/2014 Framtidig lokalisering av Kunst rett vest

Møtedato: Rådmannsgruppen 21. august 2014 Sak: 37/2014 Framtidig lokalisering av Kunst rett vest Møtedato: Rådmannsgruppen 21. august 2014 Sak: 37/2014 Framtidig lokalisering av Kunst rett vest Forslag til vedtak: Ikke formulert. Formuleres i tråd med synspunktene i rådmannsgruppen. Bakgrunn for saken

Detaljer

ART HABITAT Bakgrunn & Tema. Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011. Magnus Haugen

ART HABITAT Bakgrunn & Tema. Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011. Magnus Haugen ART HABITAT B & T ART HABITAT Bakgrunn & Tema Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011 Magnus Haugen BAKGRUNN & TEMA Innhold Tema Problemstilling Program & Aktivitet Tomt Kilder TEMA TEMA Utgangspunkt ulike

Detaljer

Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE.

Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE. Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE. Årsmelding 2010 TANDBERGERNE s første styre valgt på årsmøtet/stiftelsesmøtet 1. juni 2010 på Nordlandsmuseet. Bak fra venstre:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder.

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. MUNCHiFREDRIKSTAD. i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Forord Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Rock City, Namsos i regionalpolitisk perspektiv. 25.September 2013

Rock City, Namsos i regionalpolitisk perspektiv. 25.September 2013 Rock City, Namsos i regionalpolitisk perspektiv 25.September 2013 Rock City, Namsos samfunnsutvikling Ulike perspektiv: Nasjonalt/ Regional og lokal utviklingstiltak Politisk engasjement Økonomiske partnerskap

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved Svolvær skole Nov./des. 2001 i regi av Vågan biblioteks prosjekt: Biblioteket som kunstformidler, Nordnorsk Kunstnersentrum og Svolvær barne-

Detaljer

Samling av nasjonalparksentra, Breheimsenteret 24.10.2013

Samling av nasjonalparksentra, Breheimsenteret 24.10.2013 Samling av nasjonalparksentra, Breheimsenteret 24.10.2013 Nordland Nasjonalparksenter Nordland har et senter og 8 nasjonalparker. Nordland nasjonalparksenter ble åpnet i 2005. Autorisert for Saltfjellet

Detaljer

Mjøsa. et kunstprosjekt. Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016

Mjøsa. et kunstprosjekt. Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016 Mjøsa et kunstprosjekt Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016 Om seminaret Oppland og Hedmark fylkeskommuner, fem Mjøskommuner og Mjøsmuseet inviterer til en dag på Kapp med

Detaljer

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011 Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet November 2011 Nytt hotell på Silokaia: Bakgrunn for prosjektet Glastad Farsund AS har en

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time Påmelding

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO!

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO! «UNG SCENE HELGELAND» OG «UNG YTRING HELGELAND» SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE PETTER DASS-DAGENE 2016 16.-19. juni 2016 «Du skal ikke ha andre guder enn meg» Om ytringsfrihet, vår tids tabuer og en stemme for

Detaljer

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9)

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Søknadssum: 120 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Levanger bibliotek

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KUNST I KOMMUNALE BYGG OG UTEROM

RETNINGSLINJER FOR KUNST I KOMMUNALE BYGG OG UTEROM SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/02878-1 Saksbehandler Janne Weisser Behandles av Utsmykkingsutvalget Bystyret Møtedato RETNINGSLINJER FOR KUNST I KOMMUNALE BYGG OG UTEROM Del 1. (Grunnlag)

Detaljer

Arbeidsmetodene anvendt av kunstner Birthe Marie Løveid i prosjekt Møteplass Torvbyen (Fredrikstad) Torvbyen som er en del av Steen & Strøm

Arbeidsmetodene anvendt av kunstner Birthe Marie Løveid i prosjekt Møteplass Torvbyen (Fredrikstad) Torvbyen som er en del av Steen & Strøm Arbeidsmetodene anvendt av kunstner Birthe Marie Løveid i prosjekt Møteplass Torvbyen (Fredrikstad) Torvbyen som er en del av Steen & Strøm konsernet, har flere ganger vunnet årets utmerkelse i kjeden.

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/12 Formannskapet 07.11.2012 Kommunestyret 15.11.2012

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/12 Formannskapet 07.11.2012 Kommunestyret 15.11.2012 Søgne kommune Arkiv: 612 Saksmappe: 2012/3275-34023/2012 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 30.10.2012 Saksframlegg Utsmykking av nye Søgne rådhus Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/12 Formannskapet

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 Trøndelag Senter for Samtidskunst vil med dette informere om utstillingsprogrammet for første halvdel av 2013, og opplyse at vi tar gjerne imot skoleklasser for

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490343 Innsendt 13.10.2011 15:01:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490343 Innsendt 13.10.2011 15:01:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490343 Innsendt 13.10.2011 15:01:41 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Norsk Teknisk Museum

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

d-trøndelag Teater AS

d-trøndelag Teater AS Presentasjon d-trøndelag Teater AS Ketil Kolstad -teatersjef- Stiklestad, 01.12.2014 Om virksomheten historikk/bakgrunn - «Den nordtrønderske modellen» - Startet som teaterverksted 1983 - Navneskifte på

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Aktivitetslåven Huseby Gård

Aktivitetslåven Huseby Gård Aktivitetslåven Huseby Gård Bygg og adkomst Adkomst vei / gangvei Avklaring veikryss Parkering Fjernvarme Verneinteressene - avklaring med Fylke Frivillighetens bruk Aktivitetsrom Fleksible øvingslokaler

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.10.2014 66182/2014 2014/252 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/216 Formannskapet 19.11.2014 Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold.

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold. CV Berit Myrvold Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold.no Født 1952 i Oslo Utdanning: 1996 Lektorkompetanse 1979-81

Detaljer

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011 www.vestagdermuseet.no Til lærerne I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen.

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO LHAU-11/148 033 1305/11 07.01.2011. Møteinnkalling

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO LHAU-11/148 033 1305/11 07.01.2011. Møteinnkalling Til medlemmer og varamedlemmer i Styret for Sølvberget KF og administrasjon Sølvberget KF Postadr.: Pb. 310/320, 4002 Stavanger Besøksadr.: Sølvberggata 2 Telefon: 51507465. Faks: 51507025 E-post: postmottak.solvberget@stavanger.kommune.no

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»?

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Til rådmennene i Midt-Buskerud Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Notat fra møte torsdag 15/1-2015 Tilstede: Per Aimar Carlsen, Modum kommune Hilde Teksle Gundersen, Sigdal kommune

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Ebba Moi, Oslo, mars 2015. Ebba Moi vitaliste. Født 1971, Örebro, Sverige. Bor og arbeider i Oslo. Billedkunstner. Medlem av NBF og NBK.

Ebba Moi, Oslo, mars 2015. Ebba Moi vitaliste. Født 1971, Örebro, Sverige. Bor og arbeider i Oslo. Billedkunstner. Medlem av NBF og NBK. Ebba Moi Jeg ønsker å stille til gjenvalg i NBKs sentralstyre for å fortsette det gode arbeidet som er satt i gang de siste to årene. Det har vært en periode preget av ny regjeringspolitikk og brannslukking.

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST

ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST R S ÅR O P AP EL FT STI OR F TER EN S GEN ER B SEN RT 3 1 20 R KT E L E K IS ON T S KUN ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST Forsidefoto: Fra lyd- og lysprøver på Solund Verft,

Detaljer

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 1 Innledning Dette rekrutteringsprogrammet utmerker seg ved at det kunstneriske arbeidet skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter,

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PLANEN HOVEDMÅL TEMAPLAN KLASSETRINN ORGANISERING KULTURKONTAKTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon Retningslinjer Tilskuddsordning for kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale bygg Regelverket ble fastsatt av Kulturdepartementet 8. november 1999 og trådte i kraft straks. Retningslinjene for kunstproduksjon

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Slik når du ditt publikum bedre

Slik når du ditt publikum bedre Slik når du ditt publikum bedre Hva tenker du når du går inn på en webside som ser gammel ut, ikke er oppdatert, eller har dårlig brukervennlighet? Tenk så: Hva tror ditt publikum tenker om deg og din

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer