WEIDEMANN KUNSTSENTER. Jakob Weidemann: Hestehov, krokus og akeleier 1973

Transkript

1 prosjektrapport WEIDEMANN KUNSTSENTER Jakob Weidemann: Hestehov, krokus og akeleier 1973

2 Fotografer: Frode Johansen s 7 Lillehammer kunstmuseum s 34 Jan Martinsen s 15 Odd Georg Skjemstad s 20, 26 Morten Thorkildsen s 15, 17, 28 Øystein Thorvaldsen s 38 Thomas Widerberg s 3, 9, 27 O. Væring s 1, 22, 33, 37 Frode Aarvik s 20 Redaksjon: Trix Scherjon Layout: Robert Øfsti Trykk: REKO AS Steinkjer kommune Steinkjer 2011

3 Forord Steinkjer kommune sitt slagord Åpen, lys og glad handler dypest sett også om skaperkraft, skapermot og skaperglede, fordi det å være åpen handler om å gjøre kraftig, det å være lys handler om å gjøre modig og trygg, det å være glad handler om å inspirere til mangfoldighet og til å slippe annerledesheten fri. ( ) Hva er og innebærer skapermot, skaperglede og skaperkraft og hvordan kan det forløses? ( ) Altså må vi etterspørre den kunstneriske skapelsesprosess like meget som de kunstneriske produkter, for da etterspør vi helheten ved det skapende, der kunstnerne selv, det verk de iverksetter som djerv selviverksettelse, og den utfordrende verdensiverksettelse det betinger, sammen gjør en skaperkraftig helhet. Sitat: Niels Arvid Sletterød, «Skapermot, skaperglede, skaperkraft» i «Kunsten og livsrommet», tekster fra det første Weidemannseminaret på Steinkjer, red. stipendstyret for Jakob Weidemanns Minnestipend, Steinkjer 2007 s 23, 24. Jakob Weidemann: Bestefars gård Både sitatet og tekstsamlingen fra det første Weidemannseminaret i 2007, jubileumsåret for Steinkjer by, gir et bilde av engasjementet rundt etableringen av et museums- og formidlingssted viet kunstneren Jakob Weidemann. Han ble født i byen i 1923 og bodde fram til han var 11 år hos besteforeldrene i bydelen Påssåbyen som ligger oppe i lia mellom Regimentboligen og Samfunnshuset. Kunstneren selv har ved mange anledninger framhevet betydningen av oppveksten i Steinkjer i det første tiåret av hans liv. Et vendepunkt i hans kunstneriske karriere ble utsmykkingen av Steinkjer kirke, bestilt av arkitekt Platou som ga ham frie tøyler. Glassmaleriene og altertavlen ble ett av hans hovedverk og sikret ham en plass i norsk kunsthistorie. Allerede i 2003 opprettet kommunestyret et Weidemannfond til innkjøp av kunst. I 2004 gjorde formannskapet et vedtak om å etablere en publikumsrettet kunstsamling og satte i gang et forprosjekt. Dette resulterte i forprosjektrapporten «Steinkjer Billedgalleri WEIDEMANN» fra 2005 som er premissleverandør for denne rapporten. Det kommunale engasjementet for å hedre Jakob Weidemann med et dokumentasjons-, forsknings- og formidlingssted for hans kunst samtidig som det skal være en arena for nyskapning er i dag like sterkt som før. Denne rapporten bygger på mye utmerket utredningsarbeid foretatt i tidligere faser av prosjektet og på en uttalt interesse for kunstsenteret blant kultur-, forsknings- og næringslivsaktører i Steinkjer kommune og regionen. Målet er klart: Weidemann Kunstsenter i hjertet av en åpen, lys og glad Steinkjer! 3

4 4

5 INNHOLD SAMMENDRAG side 7 VEIEN VIDERE ANBEFALINGER side 9 1. Bakgrunn, prosjekthistorie side Politiske vedtak 1.2 Tidligere rapporter 1.3 Oppdrag konsulentfirma 1.4 Prosjektorganisering Arbeidsmetode Arbeidstittel for galleriet 2. Driftskonsept side Informasjonsinnhenting - orienteringsreise 2.2 Relevante erfaringer fra gallerier, museer og institusjoner 2.3 Lokale og regionale samarbeidspartnere - intervjuer Nils Aas Kunstverksted - Riangalleriet Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur Torhild Ramberg Studio fagskole kunstutdanning 3. Utstillingsprofil side Weidemann Kunstsenter Kirken Rådhuset 3.2 Weidemanns liv og virke 3.3 Arve Hovigs samling 3.4 Skiftende utstillinger 3.5 Steinkjer kommunes kunstsamling Steinkjer Kunstforenings samling 4. Rom- og funksjonsprogram side Rom- og funksjonsprogram minimumsbehov tekniske krav Visningsrom Weidemann Arve Hovig vekslende utstillinger Lager for kunst Prosjektrom - digitale media Presentasjon Weidemann et kunstnerliv Kontorer Verksted m/ lager 4.2 Rom og funksjonsprogram - lokaler til sambruk Verksteder til sambruk Kunstbutikk Gjesteatelier m/verksted 4.3 Rom og funksjonsprogram - felles lokaler Møte- og konferanserom Kunstkafé Ekspedisjon, tekniske rom 5. Bemanning side Fast bemanning galleri Leder Kunstformidler Annet fagpersonale 5.2 Personale museumsbutikk ekspedisjon - kunstkafé 5.3 Samarbeid om personalressurser 6. Lokalisering side Lokaliseringer tidligere utredet 6.2. Vurderte lokaliseringer 6.3 Foreslåtte lokaliseringer 7. Organisering side Selskapsform 8. Økonomi og finansiering side Investeringer 8.2 Sammenligningsgrunnlag Driftsinntekter Weidemann Kunstsenter Driftsutgifter Weidemann Kunstsenter Budsjettskissen - utviklingspotensialet 8.3 Utredning valgte lokaliseringsalternativer Samfunnshuset prosjektskisse Aas/Thaulow arkitekter Nybygg i Weidemannskvartalet prosjektskisse RG-Prosjekt Lokaler til leie i Kunnskapsparken Nord-Trøndelag 8.4 Finansiering Offentlige tilskudd kulturbygg Norsk kulturråd nyskapende prosjekter - KORO 8.5 Konsolidering Tilskudd konsolidert enhet VEDLEGG PROSJEKTSKISSER LOKALISERINGSALTERNATIVER side 39 I Prosjektbeskrivelse ombygging Samfunnshuset v/ Aas-Thaulow II Prosjektbeskrivelse nybygg Weidemannskvartalet v/ RG-prosjekt III Prisoverslag leie lokaler i Kunnskapsparken ARBEIDSRAPPORTER TRIX SCHERJON KUNST KONSULT side 59 A Delrapport I - Lokaliseringsalternativer B Delrapport II Forslag til funksjonsprogram, romprogram, driftskonsept og utstillingsprofil C Rapport orienteringsreise september 2010 D Rapport intervjuer oktober 2010 til desember

6 APPENDIKS side 72 Tidligere rapporter bestilt av kommunen i forbindelse med galleriprosjektet Kunstsamlinger i Steinkjer kommune Samlinger med kunst av Weidemann i Norge Bøker illustrert av Weidemann Bøker skrevet om Weidemann Drama/teater om Weidemann 6

7 SAMMENDRAG Hvis jeg skal nevne én person som har vært bestemmende for kunstsynet eller utviklingen av smaken i tidligere år, må det være Jakob Weidemann. Jeg kjøpte det første bildet i Etter 40 år er jeg fremdeles ikke blitt lei av det. Jeg har alltid vært svak for bilder jeg kan leve med over tid, blant annet fordi de har flere fysiske og estetiske lag, og er betydningsmessig flertydige. Her er Weidemann en mester. Sitat Dronning Sonja: «Jakob Weidemann storfuglen i norsk kunst», Karin Hellandsjø, Oslo 2003 s 125; fotnote 103 på siden henviser til «Impulser portrett av en samler», Hans-Jakob Brun og H.M. Dronning Sonja, Oslo Fra åpningen av Weidemanns utstilling på Kistefoss Jakob Weidemann, Karin Hellandsjø og dronning Sonja I dette sitatet sier dronning Sonja noe vesentlig om kjernen i Weidemanns kunst og om den vedvarende interessen for hans kunstuttrykk, som er flertydig og kan tolkes i takt med tiden. Som all stor kunst beholder hans malerier en aktualitet utover tidsepoken de ble skapt i. For å illustrere hvem kunstneren var starter hvert kapittel med et sitat hentet fra litteraturen om Jakob Weidemann. Dette for å belyse flere sider ved hans kunstnerskap og for å bli kjent med et menneske som i sum var mer enn en berømt kunstner født i Steinkjer. Sammendraget gir en kort oppsummering av innholdet i hvert kapittel. Kap. 1 Bakgrunn, prosjekthistorie beskriver tidligere politiske vedtak som ble fattet og prosesser som ble iverksatt for å sette Weidemanns kunst på dagsordenen i hans fødeby Steinkjer. Prosjektorganiseringen viser til styringsgruppens funksjon og til arbeidsmetodene som ble valgt for å grunnfeste rapporten i byens og regionens kunst- og kulturliv. Samtidig at det ble innhentet informasjon fra andre museer/gallerier i landet viet enkeltkunstnere, for å skaffe et generelt sammenligningsgrunnlag. Valget av arbeidstittelen Weidemann Kunstsenter for kommunens planlagte museums- og gallerivirksomhet blir begrunnet. Kap. 2 Driftskonsept handler om erfaringer fra en orienteringsreise til museer viet enkeltkunstnere, og intervjuer som er blitt gjennomført med viktige aktører innen kunst-, kultur-, nærings-, skole- og forskningsmiljøer i kommunen og regionen. Erfaringene høstet på orienteringsreisen er med på å danne grunnlaget for driftskonseptet for Weidemann Kunstsenter, som baserer seg på mangfold i presentasjon av kunstneriske uttrykk og samarbeid med mange ulike private og offentlige institusjoner. Dette vil skape en bred plattform innen utstillingsvirksomhet, formidling, undervisning, forskning og dokumentasjon på alle nivåer. Intervjuene har bidratt til mange kreative innspill fra fremtidige samarbeidspartnere på kommunalt og regionalt nivå. Det blir presentert tre mulige og viktige samarbeidspartnere: Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune, viet billedhuggeren Nils Aas, Torhild Ramberg Studio som underviser i klassisk kunst og Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur i Steinkjer kommune. Kap. 3 Utstillingsprofil dreier seg om kunst som ønskes presentert i Weidemann Kunstsenter. Det anbefales at den permanente visningen av Weidemanns kunst dreier seg om perioden rundt utsmykkingen av Steinkjer kirke, fra litt før 1965 frem til 1990, som kunsthistorisk sett er en meget interessant epoke i hans kunstnerskap. Kunst av Arve Hovig, som kommunen har fått deponert en stor samling av, blir presentert i et eget utstillingsrom, 7

8 mens det som skjer på dagens kunstscene vises gjennom vekslende utstillinger av samtidskunst i et annet lokale. Vandreutstillinger til skoler og institusjoner med kunst av Weidemann og Hovig er en del av utstillingsprofilen, hvor også kunstsamlingene i kommunes og Steinkjer kunstforenings eie kan aktiviseres. Det er viktig å presentere Weidemanns liv og virke i en formidlingskontekst. Dette kan gjøres ved hjelp av innsamlede gjenstander som har tilhørt kunstneren, og ved å få laget en digital presentasjon av avisartikler, radiointervjuer og TV-opptak med kunstneren. Videre representerer Steinkjer kirke med Weidemanns glassmalerier og Rådhuset med Weidemann-installasjonen to sentrale formidlingsarenaer som er en vesentlig del av utstillingsprofilen. Kap. 4 Rom og funksjonsprogram beskriver et minimusmsbehov på areal- og innholdssiden for Weidemann Kunstsenter, og er minstekravet for å kunne bli et kraftsenter for kunst-, kultur- og næringsrelatert virksomhet i kommunen og regionen. Antydet minimumsstørrelsen er ca. 700 m 2. Sammenligningsgrunnlaget er arealet og driftsmodellen for Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune. Et minimumsarealbehov for Weidemann Kunstsenter vil være utstillingslokaler for Weidemann, Arve Hovig og vekslende utstillinger, et lager for kunst, et prosjektrom for digitale media, en presentasjon av Weidemanns kunstnerliv, kontorer og et verksted for undervisning. Det er hensiktsmessig å plassere kunstsenteret i et flerbruksbygg for å kunne anvende en del rom sammen med andre bedrifter. Dette vil øke kunstsenterets gjennomslagskraft i vesentlig grad. Det dreier seg om lokaler til en kafé, en kunstbutikk, til flere spesialiserte kunstverksteder og et gjesteatelier. Her finnes det flere samarbeidsmodeller hvor Weidemann Kunstsenter enten blir leier/samarbeidspartner eller utleier, avhengig av hvem som eier/forvalter lokalene. En siste kategori rom som blir presentert har fått betegnelsen felles lokaler. Dette er møte- og konferanserom, ekspedisjon, tekniske rom, gangarealer og sanitære anlegg. Kaféen kan også falle under denne kategorien, dersom den samtidig fungerer som personalkantine for andre bedrifter og institusjoner i flerbruksbygget. Kap. 5 Bemanning behandler hvor mye personale som bør være ansatt i kunstsenteret for å oppnå målsetningene i driftskonseptet. Daglig leder i 100 % stilling og formidler i deltidsstilling, sammen med innleid arbeids-kraft til ulike oppgaver, beskrives som et minimumskrav. Lederen og kunstformidleren skal ha kunstfaglige kvalifikasjoner på høyskolenivå. Dersom Weidemann Kunstsenter blir en konsolidert enhet i et museumsfelleskap er det mulig å utnytte faglige personalressurser på flere områder, som formidling, konservering og dokumentasjon. For å oppnå effektivisering av arbeidskraftpotensialet er det ønskelig med samarbeid med andre leietakere i flerbruksbygget som bemanningen til ekspedisjon, renhold, vakthold og eventuelt kafé, butikk. Kap. 6 Lokalisering viser til flere mulige plasseringer for Weidemann Kunstsenter i Steinkjer kommune. Det beskrives lokaliseringer, som tidligere har vært framme i debatten, og en del nye lokaliseringer som ble vurdert i forbindelsen med denne rapporten. Det er valgt ut to plasseringer som blir omtalt nærmere; Samfunnshuset og nybygg i Weidemannskvartalet. Samfunnshuset ligger rett overfor Steinkjer kirke ved torget, mens nybygget prosjekteres på langsiden av kirken, på parkeringstomta mellom Kunnskapsparken og Atleten. Begge alternativer er sentralt plassert i sentrum av byen i torgkvartalet, samtidig som de er i nærheten av Steinkjer kirke med Weidemanns hovedverk, glassmaleriene og altertavlen, og nært Rådhuset med Weidemann-installasjonen. I bygningsmassen til begge bygg finnes det muligheter og løsninger for samlokalisering av Weidemann Kunstsenter med flere aktører innen kunst, kultur og næring. Kap. 7 Organisering behandler ulike selskapsformer som Kommunalt foretak, Stiftelse, Aksjeselskap og Selskap med begrenset ansvar, såkalt BA. Dersom Weidemann Kunstsenter opprettes med et arealmessig 8

9 og innholdmessig minimumsbehov er driftssituasjonen mer sårbar. I en utvidet driftsmodell derimot, med flere samarbeidspartnere involvert på den økonomiske og driftsmessige siden, er BA en selskapsform som bør vurderes. Fleksibiliteten i forhold til samarbeidspartnerne og stabiliteten for kjernedriften i Weidemann Kunstsenter er vesentlige momenter. Kap. 8 Økonomi og finansiering tar for seg investeringer, økonomiske forhold og finansiering, med minimumsarealbehovet for Weidemann Kunstsenter som utgangspunkt. Eventuelle investeringer i innredning/ombygging/nybygg er avhengig av eierforholdet. Uansett organisering og selskapsform blir investeringene til slutt uttrykt i leieprisen per m 2. Fremtidige driftsinntekter og driftsutgifter for kunstsenteret blir diskutert med Nils Aas Kunstverksted som sammenligningsgrunnlag. En budsjettskisse for de første tre driftsår som eksemplifiserer et mulig inntekts- og kostnadsnivå for Weidemann Kunstsenter, er lagt frem med kommentarer til senterets utviklingsmuligheter. Økonomiske forhold for de to valgte lokaliseringene for Weidemann Kunstsenter blir nevnt i prosjektskissene utarbeidet av henholdsvis Aas/Thaulow arkitekter for Samfunnshuset (vedlegg I) og RG-prosjekt for Nybygg i Weidemannskavartalet (vedlegg II). Begge mulighetsbeskrivelser er ledsaget av plantegninger og kostnadsanalyser som gir en god oversikt over mulighetene og økonomiske konsekvensene for hvert alternativ. Det påpekes at Kunnskapsparken, som ligger like i nærheten av torget, har ledige lokaler og at disse kan integreres i Weidemann Kunstsenters drift i forhold til begge lokaliseringene. De ledige lokalene kan vurderes enten som en del av kunstsenterets arealer, eller som arealer brukt i et økonomisk forpliktende samarbeid med ulike partnere. Her tenkes det på Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur og Torhild Ramberg Studio. Det blir vist til at Weidemann Kunstsenter har mulighet å få offentlig tilskudd til bygg, anlegg og prosjektering. Fylkeskommunen er en viktig søkeinstans som forvalter av statlige midler til både kulturhus og regionale møteplasser. Norsk Kulturråd støtter nyskapende prosjekter med tilskudd til bygging/ombygging og utvikling av organisasjonsmodeller, mens KORO kunst i offentlige rom gir tilskudd til kunstprosjekter i kommunale og fylkeskommunale bygg. Det påpekes at det er av vesentlig betydning å knytte private næringslivsaktører som sponsorer til kunstsenteret. Rapporten peker på muligheten for å konsolidere Weidemann Kunstsenter inn i et museumsfelleskap med andre museer i Innherred, dels med sikte på å kunne ta del i et større faglig miljø, og dels for på sikt å kunne arbeide for å få tilgang til statlig driftstilskudd. Jakob Weidemann: Markblomst 1992 VEIEN VIDERE ANBEFALINGER En kort opplisting av tiltak som bør gjennomføres fram mot etableringen av Weidemann Kunstsenter: - Det bør avsettes ressurser til å følge opp intensjonene i rapporten. Det bør settes i gang et forprosjekt i forhold til den valgte lokaliseringen. Bindende avtaler med eventuelle samarbeidspartnere om sambruk av lokaler/personalressurser bør utarbeides. Selskapsformen og eierforholdet for Weidemann Kunstsenter bør avklares. - Søknadsprosessen for offentlige og private tilskudd til bygging/ombygging, tekniske anlegg og nye organisasjonsmodeller bør settes i gang så snart som mulig. Dette er tidkrevende prosesser siden søknaden ofte kommer bakerst i køen av tidligere prioriterte tiltak. Det er av stor betydning at Weidemann Kunstsenter står fremst i den kommunale politiske bevisstheten for å få gjennomslag i fylkeskommunale og statlige organer med 9

10 tanke på økonomiske tilskudd. - Det bør avsettes midler til utarbeidelse av logo og nettprofil, samt opprettelsen av en hjemmeside. Weidemann Kunstsenter bør få sin plass på sosiale medier. Slike tiltak vil sette kunstsenteret på kartet og i folks bevissthet, før det har åpnet. Dette skaper interesse og forventning til det som skal skje. - Det bør samles inn materiale om Jakob Weidemann som kan brukes i en presentasjon av kunstneren. Skoler og historielag kan for eksempel inngå et samarbeid. Resultatet kan bli en gjenstandssamling, fortellinger, artikler, fotografier og filmopptak knyttet til kunstneren. Et utvalg av materialet kan digitaliseres, sammen med annet kjent stoff fra pressen og NRK. På et senere tidspunkt kan dette brukes i presentasjonen av malerens liv og virke i Weidemann Kunstsenter. 10

11 1. Bakgrunn, prosjekthistorie Olav Platou, arkitekten, gjenreiste Steinkjer kirke som var blitt bombet under krigen. Da han ringte meg og spurte om jeg var villig til å dekorere kirken med altertavle og glassvinduer, sa jeg ja. Han ba ikke om utkast verken til altertavlen eller vinduene en tillit jeg ble glad for. Anne, Noga og jeg bilte av gårde til Steinkjer, min fødeby. Da vi nærmet oss vi så byen på avstand, tenkte jeg mitt. Platou ga meg fritt leide, og biskop Godal i Trondheim støttet meg, men hva med byens innbyggere? De hadde ingen anelse om hva jeg kom med og hva jeg ville gjennomføre. Det er ikke lett å komme tilbake og få en kirke i gave. Det er ikke lett å ikke være alminnelig. Jeg gikk løs på altertavlen med en gang, men først var vi og besøkte bestefars grav. Der sto det en hengepil den ble med i altertavlen. En hengepil og et kors som steg oppover som et jetfly. Glasmaleriene ble formet i farger fra den tradisjonen kirken sto for. Dette var en oppgave jeg ser tilbake på med glede. Sitat: Holger Koefoed: «Portrett i ord - Jakob Weidemann», Oslo 1998 s 80. Anne og Jakob Weidemann med Noga, Vinderen Steinkjer kirke er et symbolbygg for byen og sitatet sier noe vesentlig om bakgrunnen for etableringen av et visningssted med Weidemanns kunst i hans fødeby. Kunstnerens utsmykking av den gjenreiste kirken i 1965 er mer enn grunn god nok. 1.1 Politiske vedtak Et utdrag av de viktigste politiske vedtak som er blitt fattet for å etablere et visningssted for Weidemanns kunst i hans fødeby: Kommunestyret vedtar å opprette et Weidemannfond til innkjøp av kunst Formannskapet gjør vedtak i sak 04/94 om å opprette en publikumsretta kunstsamling og rådmannen etablerer et forprosjekt Formannskapet legger forprosjektet «Steinkjer Billedgalleri Weidemann» ut til høring Kommunestyret (sak 06/98) fatter følgende vedtak: «Steinkjer kommune vil bidra aktivt til å etablere et billedgalleri i Steinkjer (i tråd med forprosjektet). Kommunen vil arbeide videre med å inngå forpliktende partnerskap med aktuelle interessenter med sikte på å realisere billedgalleriet. ( )» Formannskapet vedtar at det bevilges midler fra det kommunale næringsfondet til forprosjektet «Steinkjer Scene» i Samfunnshuset. Prosjektet leveres Rådmannen legger fram sak i formannskapet som konkluderer med at «forsøk på å etablere partnerskap med private interessenter for å realisere et Weidemanngalleri i tråd med forprosjektet dat

12 og kommunestyrevedtak i sak 29/2007 ikke har ført fram. Rådmannen bes om å fremme forslag til snarlig realisering av Galleri Weidemann i offentlig regi.» Formannskapet fatter følgende vedtak i saken: «Steinkjer kommune takker ja til et samarbeid med Stiftelsen Galleri Weidemann/Skippergata 10. ( )» Formannskapsmøtet behandler søknad om forlengelsen av samarbeidsavtalen mellom Stiftelsen Galleri Weidemann og Steinkjer kommune. Det blir konstatert at hotell- og galleriplanene så langt ikke har ført fram i henhold til avtalte frister. Det vedtas å avvikle samarbeidet med Stiftelsen Galleri Weidemann. Rådmannen skal lede prosessen for å få realisert et billedgalleri i kommunen i løpet av Det lyses ut kunstfaglig konsulentbistand for å utrede galleriet med utgangspunkt i det vedtatte forprosjektet fra 2005 og en styringsgruppe opprettes. Sivert og Litj-Jakob 1.2 Tidligere rapporter Rapporten «Steinkjer Billedgalleri WEIDEMANN» av (Appendiks) ble utarbeidet av cand. oecon. Stein Storsul og Bremset arkitektkontor AS i Steinkjer. Rapporten er en solid gjennomarbeidet forprosjektrapport med målsettingen å realisere Weidemanngalleriet i 2007, jubileumsåret for Steinkjer kommune. Forfatterne har analysert og tatt utgangspunkt i kunsten, kunstnerne og kunstlivet i byen. Ut fra dette har de skissert galleriets konsept med fokus på visjon, mål og tema. Visjonen er at: «Weidemanngalleriet skal gi kunstopplevelser til kultur og samfunn, og kraft og kreativitet for ny kunst og kreativ næring.» Videre er et mål at: «Weidemanngalleriet skal dokumentere, forske og formidle Steinkjer kunsthistorie samt drive verksted for kreativitet og opplæring.» Det blir presentert flere lokaliseringsalternativer i forhold til romprogram, investeringsbehov og finansiering. Organisering av eierskap med ulike selskapsformer og driftsorganisasjoner blir også behandlet, før rapporten avslutter med et økonomikapittel hvor ulike prognoser for galleriets driftsgrunnlag blir satt i system i forhold til de anbefalte lokaliseringene, deriblant samfunnshuset. Rapporten «Steinkjer Billedgalleri WEIDEMANN» danner grunnlaget for den foreliggende rapporten, som kan oppfattes som en videreføring, ajourføring og tilpassing av arbeidet som ble lagt ned i Rapporten «Samfunnshuset en møteplass i hjertet av Steinkjer» av (Appendiks) ble utarbeidet av Steinkjer Kunstscene ved Frode Aarvik, Svein Bjørge og Per Rygvold. Med midler fra det kommunale næringsfondet ble forprosjektet «Steinkjer Scene» i samfunnshuset utarbeidet som et lokaliseringsalternativ for Weidemanngalleriet, samlokalisert med andre kulturinstitusjoner. Den skiller seg fra rapporten «Steinkjer Billedgalleri WEIDEMANN» gjennom sitt fokus på samfunnshuset som flerbrukshus, med mange ulike aktiviteter innenfor andre kulturområder i samme huset. Her blir Weidemanngalleriet tatt til inntekt for realisering av Steinkjer Scene og er ikke prosjektets hovedanliggende. Rapporten presenterer et flerbrukshus-konsept for Steinkjer Kunstscene med Weidemanngalleriet som en planlagt aktivitetet i huset. På kunstfronten har forfatterne hatt samtaler med interesserte samarbeidspartnere, bl.a. Torhild Ramberg Studio i Steinkjer og Lademoen Kunstnerverksted i Trondheim. 1.3 Oppdrag konsulentfirma Steinkjer kommune har lagt konsulentoppdraget ut på anbud. Firma TRIX SCHERJON KUNST KONSULT ble tildelt oppdraget. Oppdraget innebærer a) utarbeiding av driftskonsept b) utarbeiding av funksjonsprogram og romprogram c) utarbeiding av utstillingsprofil og d) vurdering av økonomiske forhold og forutsetninger. Disse 12

13 grunnleggende faglige spørsmål ønsker Steinkjer kommune konsulentbistand til i forbindelse med etableringen av et galleri som er viet Weidemann og hans kunst. Samtidig bør det finnes plass for den deponerte samlingen av Arve Hovigs kunst og for vekslende utstillinger med samtidskunst. Driftskonseptet bør være bærende innenfor vedtatte økonomiske rammer. Det bør etterstrebes balanse på inntekts- og utgiftssiden innenfor et visst tidsperspektiv. Investeringene bør planlegges som en del av prosjektets totale kostnader. Jakob Weidemann: Selvportrett. Tegning Prosjektorganisering Styringsgruppa ble vedtatt opprettet i formannskapsmøtet Gruppen har 4 medlemmer. I tillegg til Ragnhild Kvalø, fylkeskultursjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune og Per Steinar Raaen, nestleder for Stiklestad Nasjonale Kultursenter, deltar to kommunale representanter, Ellen Samuelsen, avdelingsleder Kultur og Svein Åge Trøbakk, avdelingsleder Plan og natur. Medlemmene er oppnevnt med tanke på deres faglige kompetanse og kjennskap til regionens og kommunens kunst- og kulturliv. Styringsgruppens rolle er å være retningsgivende og sørge for framdrift i rapportarbeidet. Siden oppstarten av prosjektet har konsulentfirmaets leder Trix Scherjon hatt 5 møter med styringsgruppen. Konsulenten har utarbeidet 4 arbeidsrapporter: Delrapport I Lokaliseringsalternativer, Delrapport II - Forslag til funksjonsprogram, romprogram, driftskonsept og utstillingsprofil, Arbeidsrapport - Orienteringsreise september 2010 og Arbeidsrapport - Intervjuer oktober, november, desember 2010 (vedlegg A, B, C, D). Rapportene er drøftet i gruppen. Det endelige utkastet til sluttrapporten ble presentert for styringsgruppen og merknadene er innarbeidet Arbeidsmetode Det er viktig å forankre et kunstsenter som er viet Weidemanns kunst i Steinkjer-regionens og kommunens kunst- og kulturliv, forskningsmiljøene, skoleverket og næringslivet. Derfor er det gjennomført en rekke samtaler med representanter for disse miljøene i kommunen. Tema som a) nytteverdi, b) forventninger c) krav og d) mulig samarbeid med det planlagte senteret har vært diskutert. (vedlegg D). Et annet viktig moment var å innhente informasjon og høste erfaringer fra andre visningssteder i Norge viet enkeltkunstnere. Derfor ble det gjennomført en orienteringsreise for å besøke slike steder, inkludert museer som har kunst av Weidemann i sin samling, med sikte på mulige langtidslån av hans verk. I kunstsamlinger i Steinkjer kommune finnes kun et begrenset antall malerier av Weidemann. (Appendiks: Steinkjer kommunes billedsamling) Arbeidstittel for galleriet Rettighetene til benevnelser «Jakob Weidemann galleri», «Weidemanngalleri» eller «Galleri Weidemann» synes å være brukt av andre interessenter. Styringsgruppen foreslår derfor arbeidstittelen WEIDEMANN KUNST- SENTER for museet og galleriet som er tilegnet Weidemann og hans kunst. Navnet er en heder til kunstneren som ble født i Steinkjer og peker mot en utvidet tolkning av innholdet i både galleri- og museumsbegrepet. Et kunstsenter har museale funksjoner, men åpner for visning av andre kunstuttrykk som verk av samtidskunstnere og for tverrkunstneriske prosjekter. Et forbilde i så måte er Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum kommune. Kunstsenteret er et museum som forvalter kunstsamlingen av Sonja Henie og Nils Onstad, samtidig som senteret er et nasjonalt og internasjonalt senter for samtidskunst og ny musikk. 13

14 2. Driftskonsept Til Jacob Vi møttes i storm og stilla. Du ga en ung, undrende jypling svar. Og du ga de vanskelige og usagte ordene innhold. Takk skal du ha, Hilsen Nils Til en venn Nils Aas er av samme slekta som de som bygget stavkirkene våre. Da behøver jeg jo ikke å si noget mere. Lykke til på ferden Nils. Jakob Weidemann Sitat: Karin Hellandsjø: «Med Weidemann på Inderøy» katalog sommerutstilling 2004 Nils Aas Kunstverksted. Jakob Weidemann og Nils Aas Klare ord av to bautaer i norsk kunst, maleren Jakob Weidemann og billedhuggeren Nils Aas, to kunstnere som fant tonen med få ord. Disse to korte sitater beskriver på hver sin måte hva driftskonseptet i Weidemann Kunstsenter bør dreie seg om. Nils Aas forteller sitt forbilde, den eldre Weidemann, hvor viktig det er å ha en å se opp til, å kunne stille spørsmål og å få svar. Nettopp en slik oppgave bør kunstsenteret i Steinkjer påta seg, å være en veileder og inspirator for unge kunstnerspirer fra byen og regionen. Et kunstsenter hvor Weidemanns og andres kunst får fotfeste og fremmer identitet. Et senter hvor kunsten opplevelses i stadig vekslende kontekster i samspill med andre kunstuttrykk. Undervisning i eget verksted bør være en naturlig del av driftskonseptet. Jakob Weidemann roser sin venn Nils Aas og trekker historiske linjer til stavkirkene, som representerer noe av den fineste arkitekturen i norsk kunsthistorie. Det er nettopp det historiske perspektivet som driftskonseptet for Weidemann Kunstsenter også bør være tuftet på. Samarbeid med regionale forskningsmiljøer for å dokumentere og forske i Weidemanns og Arve Hovigs kunst er viktige oppgaver. Prosjekter hvor kunstsenteret samarbeider med regionale og nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, samt næringslivet, bør også tas med i driftskonseptet. Nye samarbeidsmodeller bør utredes. 2.1 Informasjonsinnhenting - orienteringsreise Formålet med reisen var todelt: a) Besøke museer, gallerier eller kultursentre som er viet en enkeltkunstner for å høste erfaringer. b) Undersøke om det er mulig for Weidemann Kunstsenter å låne eller disponere sentrale 14

15 bilder av Weidemann over lengre tid i deponi eller som et langtidslån. Følgende institusjoner ble besøkt (vedlegg C): Aukrustsenteret i Alvdal kommune viet til kunstneren Kjell Aukrust. Lillehammer Kunstmuseum i Lillehammer som har en samling av Weidemanns kunst. Ringebu Prestegård i Ringebu kommune som viser deler av Lillehammer Kunstmuseums Weidemannsamling hver sommer. Peder Balke Senteret i Østre Toten kommune. Her har 1800-tallets maler Peder Balke dekorert veggene i hovedgårdens storsal. Kistefoss-museet i Kistefoss. Museet viste en stor utstilling av Weidemanns verk i 2001, den siste i kunstnerens levetid. Katalogen ble utgitt i bokform. Ål Kulturhus i Ål kommune i Hallingdal. Kulturhuset har et eget areal i underetasjen hvor det vises en betydelig samling med 78 verk av kunstneren Rolf Nesch, deponert av familien. Galleri Würth i Nittedalen. Fabrikkens kunstgalleri ligger på fabrikkens område som et godt eksempel på samarbeidet mellom næring og kunst. Galleriet viste en stor Weidemannutstilling i Katalogen ble utgitt i bokform. Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum kommune som har flere viktige malerier av Weidemann i samlingen. Holmsbu Billedgalleri i Holmsbu viet hovedsakelig verk av kunstneren Henrik Sørensen. Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Det konsoliderte regionale museet har bl.a. samarbeid med næringslivet og driver med utleie til kurs og konferanser ved siden av museumsfaglig arbeid. Jakob Weidemann: Blomst Relevante erfaringer fra gallerier, museer og institusjoner Et begrenset utvalg museer, gallerier og institusjoner knyttet til enkeltkunstnere ble besøkt. Samtalene med lederne ga mye verdifull informasjon. Ikke minst kan kontakten være starten på etableringen av et faglig nettverk som Weidemann Kunstsenter kan dra nytte av både i forhold til innlån av viktige verk av Weidemann, og utveksling av informasjon. En viktig erfaring å ta med seg fra slike institusjoner er utfordringen ved stadig å skulle aktualisere kunstneren i samtiden. Dette gjelder spesielt når kunstneren er gått bort. Ved Aukrustsenteret som ble opprettet i 1996 opplever ledelsen at presentasjonen av Kjell Aukrusts liv og virke blir for statisk og de jobber med et nytt opplevelsessenter i nærheten av museet, som en utvidelse og et supplement til formidlingen. I Ål Kulturhus er problemet at samlingen til kunstneren Rolf Nesch blir presentert i tilrettelagte rom i kjelleren, men uten fagpersonalet som er tilsatt for å ta seg av den faglige formidlingen. Det er en flott utstilling men besøkstallet har gått tilbake år for år. De ønsker å ta nye grep i forbindelse med den planlagte utvidelsen av kulturhuset. I Holmsbu Billedgalleri har de notert seg at publikumsbesøket økte det siste året i forbindelse med en del nye malerier som de fikk innlånt fra Nasjonalgalleriet, i bytte for en del bilder som galleriet vanligvis har stilt ut i samlingen. Dette aktualiserte Henrik Sørensens kunst og ga nye vinklinger på hans kunstnerskap. På generelt grunnlag ble det gitt uttrykk for at en bør ta høyde for muligheten til å kunne utvide driften. Ikke planlegg Weidemann Kunstsenter for lite og for trangt, gi plass til varierte utstillingsformer og aktiviteter er budskapet. 15

16 Museene med kunst av Weidemann i samlingen var veldig klar på kravet at Weidemann Kunstsenter skal ha utstillingslokaler og lagerrom som er utstyrt med klimaanlegg og sikkerhetstiltak som svarer til Nasjonalmuseets standard. Direktør Karin Hellandsjø ved Henie-Onstad Kunstsenter, som har skrevet en magistergrad om Weidemann i 1978 og kunstnerens biografi i 2003, uttalte at det er mulig å få utlånt verk fra deres samling på langtidslån. Hun er interessert i et samarbeid med Weidemann Kunstsenter, forutsatt et høyt faglig nivå på virksomheten. Lillehammer Kunstmuseum var mer reservert, men utelukket ikke utlån av verk til enkeltutstillinger for kortere perioder. Det samme ble opplyst i en telefonisk henvendelse til Stenersenmuseet i Oslo, som eier en del viktige tidlige verk av Weidemann. 2.3 Lokale og regionale samarbeidspartnere - intervjuer Overordnet for driftskonseptet er at Weidemanns kunst er premissleverandør for kvaliteten på alle aktiviteter det samarbeides om i Weidemann Kunstsenter. Samarbeid med det etablerte lokale og regionale kunst- og kulturlivet, samt næringslivet, skoleverket og forskningsmiljøet er grunnleggende for driften. De fleste representantene for ulike organisasjoner og institusjoner som ble intervjuet ønsket et aktivt samarbeid med Weidemann Kunstsenter, enten som en del av driftskonseptet, som brukere eller som aktive medspillere. I arbeidet med prosjektrapporten ble det gjennomført samtaler med en del offentlige og private institusjoner som det er naturlig å samarbeide med på ulike felt, i ulike perioder, og i forhold til ulike arrangementer. De første intervjuene om Weidemann Kunstsenter var med forhenværende kultursjef i Steinkjer kommune Knut Jørgen Nonstad og kunstneren Hilde Schønborg, som begge kom med verdifulle innspill. For øvrig ble det ført samtaler med følgende interessenter i kronologisk rekkefølge (vedlegg D): Anders Sletvold Moe billedkunstner fra Steinkjer, samtale i Malmö. Trondheim Kunstmuseum samtale med direktør Randi Lium. Riangalleri i Namsos samtale med styreleder Dordi Haugen. Prosjekt Steinkjer Kunstscene samtale med initiativtaker Per Rygvold og med initiativtaker Frode Aarvik. RG-prosjekt samtale med sivilingeniør Atle Romstad. Torhild Ramberg Studio samtale med leder for fagskolen Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur samtale med prosjektleder Robert Øfsti. Steinkjer-Festivalen samtale med leder Svein Børge. Steinkjer kirke samtale med kirkeverge Magne Emberland. Ungdomstjeneste i Steinkjer samtale med lederne Marianne Lyngsaunet, Bjørn Gunnar Ericson Nord-Trøndelag Fylkesgalleri samtale med konstituert leder Asbjørn Hagerup. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk samtale med ingeniør Aage Waagø. Steinkjer Kunstforening samtale med styremedlemmene Anne-Beth Meldal og Gisle Aarlott. Den kommunale kulturskolen telefonisk samtale med rektor Ragnhild Rise. Hilmarfestivalen samtale med daglig leder Johan Einar Bjerkem. Kunnskapsparken samtale med daglig leder Bjørn Bratt. 16

17 Steinkjer Malerklubb samtale med Grete Lysholm og Solrun Guin. Rock City Namsos samtale med daglig leder Martin Hågensen. Trøndelag Forskning og Utvikling/Høgskolen i Nord-Trøndelag samtale med Niels Arvid Sletterød og Grete Bøgh Næss. Barnehager i Steinkjer kommune samtale med avdelingsleder Grete Hojem Grubbmo. Nils Aas Kunstverksted samtale med daglig leder Henning Lystad og kunstformidler Inger Lillesand. Steinkjer Næringsforening samtale med daglig leder Leif Hjulstad. Spesielt Trøndelag Forskning og Utvikling, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Rock City i Namsos og Steinkjer Næringsforening kom med flere spennende innspill for samarbeid mellom kultur, undervisning, forskning og næring som en del av driftskonseptet for Weidemann Kunstsenter. Her ble det bl.a. fremmet forslag om: Steinkjer Kunstinkubator i nær tilknytting til Weidemann Kunstsenter, Senter for Opplevelsesbasert Stedsutvikling, halvårsenhet ved HiNT innen planlegging, ledelse og gjennomføring av kunstformidlingprosjekter, Weidemann-bibliotek ved høgskolen, helse- og opplevelse-prosjekt i samarbeid med Rock City Namsos, fadderordning for kunstnerspirer og Senter for Kunstfaglig Kompetanse for næringslivet (vedlegg D). Summen av samarbeidende partnere skal være et driftskonsept som er fleksibelt, slagkraftig og betjener flere brukergrupper. Dessuten reduseres driftskostnadene ved eventuelt fellesbruk av personal- og arealressurser. Det blir billigere for den enkelte organisasjon å dele på utgiftene ved sambruk av lokaliteter og ressurser. Samtidig forutsetter en slik modell god styring og organisering av sambruket. Jakob Weidemann: Blomst Nils Aas Kunstverksted Riangalleriet I Nord-Trøndelag representerer Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune, viet billedhuggeren Nils Aas, en vellykket satsing på kunst som en brobygger mellom kultur og næring. Kunstverkstedet ble etablert i 1996 og kunstneren var selv involvert i prosjekteringen av kunstverkstedet, sammen med en del sentrale personer i Inderøy kommunes ledelse. Dette har resultert i et utstillings- og undervisningssted av høy kunstfaglig kvalitet med nasjonal status. Driftskonseptet er et godt eksempel på hvordan mindre museer knyttet til enkeltkunstnere hevder seg nasjonalt og er viktige regionale aktører. Bærebjelken i driften er formidlingen av Nils Aas kunst, visning av samtidskunst og undervisning på verkstedet i ulike kunstuttrykk for barn og skoleelever. Forskning, dokumentasjon og registrering av hans kunst, samt salg av kunstprodukter og bøker i kunstbutikken er viktig i virksomheten. Kunstverkstedet blir videre brukt som konsertarena, også i festivalsammenheng, og til møtevirksomhet for spesielle grupper i samarbeid med næringslivet. Per dags dato er totalarealet for lite og det arbeides for utvidelse av driften i tilstøtende lokaler. Et større verksted til kurs- og kunstundervisning, flere utstillingsarealer, mer nærlagerplass og et serveringstilbud står høyt på ønskelisten for å øke inntektsgrunnlaget. Weidemann Kunstsenter bør tilstrebe et nært samarbeid med Nils Aas Kunstverksted som siden 2010 er konsolidert i et museumsfelleskap. I samtalen med Nils Aas Kunstverksteds ledelse ble det diskutert etablering av en samarbeidsmodell mellom visningsstedene for de tre nasjonale trønderkunstnerne: Nils Aas i Inderøy, maleren Jakob Weidemann i Steinkjer og maleren Johannes Rian i Namsos/Overhalla. Dette er en interessant tanke som setter de involverte kommunene tydeligere på kulturkartet, samtidig som Nord-Trøndelag får flere kunstinstitusjoner som samarbeider innenfor de konsoliderte enhetene med felles markedsføring av kunstopplevelser i fylket. 17

18 2.3.2 Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur Det planlagte senteret i Steinkjer kommune vil skille seg fra Gjenreisningsmuseet i Hammerfest ved at senteret i Steinkjer fokuserer på den genuine arkitekturen som preger gjenreisningsbyene, mens museet i Hammerfest har en mer generell innfallsvinkel til gjenreisningstida. Disse to sentrene vil utfylle hverandre på en god måte. Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur skal være et kunnskapssenter for samtlige gjenreisningsbyer i Norge, med fokus på den nasjonale gjenreisningsarkitekturen plassert i en internasjonal kontekst. Prosjektleder Robert Øfsti for senteret mener at plasseringen av gjenreisningssenteret i Steinkjer fortrinnsvis bør være i et gjenreisningsbygg. I forprosjektrapporten for gjenreisningssenteret er etableringen skissert i tre faser. I den tredje utviklingsfasen blir det foreslått at senteret bør plasseres i et større bygg som for eksempel Samfunnshuset, hvor en eventuell samlokalisering med Weidemann Kunstsenter kan gi gode synergieffekter. Det bør vurderes å samarbeide om dokumentasjon, arkivering og magasinering på det faglige plan. Et praktisk samarbeid om kunstbutikken og personalressurser er også en mulighet Torhild Ramberg Studio fagskole for kunstutdanning Torhild Ramberg Studio i Steinkjer kommune fikk status som fagskole fra 2008 og ble godkjent for lån i Statens Lånekasse, inklusiv mulighet for 100% dekking av utdanningskostnadene. Skolen tilbyr en to-årig utdanning innen klassisk kunst, som den eneste i fylket. Torhild Ramberg fremhever hvor viktig det er for studenter og lærere å komme inn i et større kunstfaglig miljø som Weidemann Kunstsenter vil representere. Dette vil også være et argument for bedre markedsføring av skolen som har god kontakt med Firenze malerskole i Italia med en 4-årig utdanning innen klassisk kunst. Den italienske kunstskolen tar inn elevene fra Torhild Ramberg Studio som ønsker å utvikle seg videre i det klassiske kunstuttrykket. Slike internasjonale kontakter er viktig for å plassere Steinkjer kommune på kunstkartet i Norge og Europa. Samarbeidet med Torhild Ramberg Studio vil ytterlige bidra til at Weidemann Kunstsenter kan ta del i dette internasjonale nettverket. 18

19 3. Utstillingsprofil Nylig kom jeg heim til Oslo etter en tur ute. Jeg hadde hørt at Jakob hadde gjort sin fødeegnskirke til en katedral og at opplevelsen hadde satt sitt preg på ham. Nå er teatret for meg hva kirken er for mange og spendt gikk jeg til Jakob for å se hva det var som hadde hendt ham. Kan hende timen var kommet da vi måtte gå hver vår veg. Så viste han meg sitt siste store bilde: Jeg så en lys, lys natt, for hele himlen var hvit av stjerneskinn, og mens jeg sto der naken og badet i det vakre hvite lyset var det plutselig som himlen åpnet seg og et fantastisk lysskimmer kom mot meg. En bølge av lys skyllet gjennom meg og gjorde meg våt i øyene. Blendet vendte jeg meg bort. Jeg så verken Jomfru Maria eller Gud. Ja ikke engang en av Guds aller minste engler, men tro meg jeg så lysskimmet. Jeg så selve det guddommelige og lysskimmeret. Sakte våknet jeg opp og sa med tilkjempet rolig stemme: «Å Herregud Jakob». Så tok jeg meg sammen, prøvde å manne meg opp og hørte meg pludre. «Jaggu kan du male. Ja, ja, Jakob, jaggu kan du male. Dette er din store tid. Ennå har du noe å gi.» Jakob Weidemann: Veien til Jerusalem Sitat Rolf Stenersen, «Jakob Weidemann storfuglen i norsk kunst», Karin Hellandsjø, Oslo 2003 s 136. Denne hyllesten ble skrevet av hans mesén og kunstkjenneren Rolf Stenersen i forordet til utstillingskatalogen for Weidemanns Festspillutstilling i Bergen i Stenersen beskriver opplevelsen av maleriet Veien til Jerusalem. Bildet var et av flere malerier som Weidemann malte etter gjennomføringen av utsmykkingen i Steinkjer kirke i I etterkant malte han flere bilder med religiøse tema. Dette gjenspeiler seg i titlene Tåke i Getsemane, Påskemorgen og Tornekronen; alle malt i et abstrakt formspråk hvor han prøver å fange lyset i bildene. Dette lyset han oppdaget da han malte glassvinduene i Steinkjer kirke, og som ble et vendepunkt i hans kunstneriske utvikling. 3.1 Weidemann Kunstsenter Kirken - Rådhuset Jakob Weidemann hadde en stor produksjon. Han solgte godt fra starten av sin karriere, derfor finnes det mange av hans malerier i private og offentlige samlinger og museer. Foruten hans hovedverk, glassmaleriene i Steinkjer kirke, eier kommunen forholdsvis få betydelige verk av kunstneren. Mange privatpersoner i Steinkjer 19

20 Steinkjer kirke med altertavle og glassmalerier av Jakob Weidemann 1965 og omegn, i Levanger og i Namsos eier malerier av Weidemann fra perioden før hans gjennombrudd som modernist med skogbunnbildene, og senere dyrking av lyset i de religiøse motivene og markblomstbildene. Kunstverk av Weidemann som finnes i regionen har derfor, med få unntak, ofte ikke den samme kunstneriske verdien som hans senere verk. Karin Hellandsjø som er den fremste ekspert i Norge på Weidemanns kunst, anbefaler Weidemann Kunstsenter å satse på en utstillingsprofil hvor en konsentrerer seg om en mindre samling med kvalitativt gode malerier fra perioden fra like før glassmaleriene i Steinkjer kirke (1965) og fram til 1990-tallet. I denne perioden skapte Weidemann flere hovedverk og hadde mange viktige utstillinger i inn- og utland. Flere verk av Weidemann fra denne epoken må kjøpes inn, og dette bør skje i samarbeid med Weidemannfondet til innkjøp av kunst, som ble opprettet av kommunestyret i For å få et helhetlig inntrykk av Jakob Weidemanns kunst kan utstillingsprofilen suppleres med vekslende utstillinger hvor tidligere verk med ulike motivkretser lånes inn fra privatpersoner og samlinger i regionen. Etter hvert bør Weidemann Kunstsenter også ta ansvar for vandreutstillinger som reiser til skoler og institusjoner i regionen med utvalgt kunst fra Weidemann og Arve Hovig. Her kan det samarbeides med Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Kunstnerne bør også vises utenfor regionen i samarbeid med andre museer på nasjonalt nivå. Steinkjer kommune har to enestående monumenter over kunstneren Weidemann som begge holder en høy kunstnerisk kvalitet. Det gjelder Steinkjer kirke med altertavlen og glassmaleriene og Rådhuset med installasjonen av Weidemanns originalvinduer. Han malte direkte på glassvinduene i kirken med oljemaling og disse ble senere til blyglassvinduer i samarbeid med glasskunstneren Annar Millidal. Installasjonen i inngangspartiet til Rådhuset inkluderer en portrettbyste i bronse av Jakob Weidemann laget av billedhuggeren Nils Aas. Begge monumenter bør bli en del av utstillingsprofilen til Weidemann Kunstsenter med mulighet til å besøke disse i kunstsenterets åpningstider. 3.2 Weidemanns liv og virke Nils Aas Kunstverksted har en fondvegg i galleriet hvor Nils Aas presenterer sin kunst gjennom verk han selv har valgt ut. Han har satt verkene i konteksten av sitt liv som kunstner. Weidemann Kunstsenter bør vise noe lignende, om ikke i form, så i innhold. I dagens digitale verden finnes mange muligheter for interaktive presentasjoner av kunstnerens liv. Det finnes gode eksempler på bruk av digitale teknikker i formidlingsøyemed bl.a. ved Falstadsenteret i Levanger, Nobelmuseet i Oslo og Rockheim i Trondheim. En slik presentasjon, hvor radiointervjuer, fjernsynsopptak og avisartikler om og med Weidemann inngår, bør være en del av utstillingsprofilen, i tillegg til visning av hans kunst. Weidemannrommet i Steinkjer rådhus, med Nils Aas byste av Weidemann 3.3 Arve Hovig samling ( appendiks) Etter kunstnerens bortgang donerte Gudlaug Hovig, søsteren til Arve Hovig, en større samling av hans kunst til kommunen. Verkene er en del av Steinkjer kommunes kunstsamling og skal vises permanent i Weidemann Kunstsenter, på lik linje med Weidemanns kunst. Samlingen består av 50 tildels store verk i tidsperioden Verkene er av kunstnerisk høy kvalitet og kan betraktes som en videreføring av det modernistiske uttrykket som 20