Steinkjer billedgalleri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Steinkjer billedgalleri"

Transkript

1 Steinkjer kommune Steinkjer billedgalleri 7713 Steinkjer Bremset arkitektkontor AS, 7713 Steinkjer Steinkjer den 14. oktober 2005 Cand. oecon. Stein Storsul 7725 Steinkjer

2 Forord Med dette legger vi fram forprosjektrapport om billedgalleri i Steinkjer. Det har vært en utfordrende oppgave å skulle utvikle forslag til et konsept, en lokalisering og en kostnadsanalyse for en eventuell etablering av billedgalleriet. Det som er klart etter dette arbeidet er at Steinkjer har en rik kunsthistorie å øse av og har tilgang til viktige ressurser for oppgaven. Dette gir et realistisk grunnlag for å skape et galleri som vil bety mye for selvbildet til mennesker i Steinkjer. Samtidig inneholder dette grunnlaget et potensial for et galleri av betydning i det nasjonale kulturbildet. Som det framgår av denne rapporten, foreligger det flere muligheter både for ambisjonsnivå og lokalisering for realisering av et billedgalleri. Vi har valgt å legge fram en rapport som drøfter disse mulighetene og behovet for å gjøre valg. Selv om vi i prosjektet nok vil legge vekt på visse anbefalinger, er hovedoppgaven likevel å legge til rette for politiske valg mellom alternativene. Det skal likevel ikke være tvil om at denne rapporten innebærer: 1. En bekreftelse av at Steinkjer har både en kunsthistorie og en bredde i tilgjengelige kunstsamlinger som gjør det helt realistisk å etablere et spennende og relevant billedgalleri her. 2. En analyse som klart peker på at dette galleriet bør lokaliseres ved torget og med den nærheten til kirka med ett av Jacob Weidemanns hovedverk som dette innebærer. 3. En anbefaling om at billedgalleriet blir en av byens gaver til egen befolkning til jubileet i Vi foreslår at i tillegg til å vise kunstverk skal galleriet formidle noe om hvordan kunst blir til, kunstnerens liv med den kunstneriske prosess. Dette skal utgjøre et bakteppe for dypere forståelse av kunstens rolle i samfunnet og for det enkelte mennesket. Vi foreslår at det er kunstlivet til Steinkjerkunstneren Jacob Weidemann som blir modell for denne presentasjonen av å leve med kunst, han blir altså gjennomgående tema for galleriets formidlingskonsept. På denne bakgrunnen ble det for oss naturlig å presentere et billedgalleri i Steinkjer under navnet Weidemanngalleriet. Dette begrenser selvsagt ikke galleriets oppgave med å dokumentere og formidle hele den kunsthistorien og det kunstlivet som kan knyttes til byen. Vi håper at denne rapporten blir et anvendelig bidrag til den videre prosess med sikte på å realisere denne saken som er så viktig for Steinkjer. Steinkjer den 14. oktober 2005 Svein Åge Trøbakk Ellen Samuelsen Kari Ann Aune Einar Jakobsen Ragnhild Kvalø Hallgrim Bremset Stein Storsul C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn, prosjekthistorie Prosjekthistorie Oppdrag Prosjektorganisasjon Prosjektansvarlig Styringsgruppe Konsulenter Prosjektplan Prosjektplanen som planfase Misjon, mål og tema Analyse Strategi Prosjektets ambisjon Misjon Mål Tema Galleriets navn Konseptutvikling Steinkjers kunsthistorie Kunstsamlinger i kommunen Kunst i kommunens eie Weidemannfondet innkjøpsstrategi Hovigs gave Kunstforeningens samling Kunst i det offentlige rom De regionale, kulturpolitiske partnerskap Partnere i Steinkjer grunnlag for eierforhold Partnere i fylket og Trøndelag Intensjonsavtaler om samarbeid Realisering av hovedstrategiene Dokumentasjons- og forskningsstrategi Formidlingsstrategi Nyskapingsstrategi Weidemanngalleriets konsept Premisser Kunstverk og supplerende formidling Konseptet i boblediagram Tema og enkeltelement Magisk opplevelse som konsept Å leve med kunst et magisk formidlingskonsept Jacob Weidemann Arve Hovig Andre Steinkjerkunstnere Unge kunstnere i Steinkjer Kunstnere om Steinkjer Fra veidemann til Weidemann C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 3

4 3.7.9 Kreativt verksted Lokalisering tilpasning byutvikling Premisser Dampsaga kulturhus tilbygg Forslag til løsning Byplanmessig vurdering/ lokalisering Fortrinn Begrensninger Kostnader Samfunnshuset Forslag til løsning Byplanmessige vurdering/lokalisering Fortrinn Begrensninger Kostnader Dampsaga Hotell Forslag til løsning Byplanmessige vurderinger Fortrinn Begrensninger Kostnader Atleten / Weidemannkvartalet Forslag til løsning Byplanmessige vurderinger Fortrinn Begrensninger Kostnader Romprogram, investeringsbehov, bygning Alminnelige funksjonskrav mv Volumer, lysforhold, teknikk mv Krav til klima Romprogram alternative løsningsambisjoner Alternativ 1: Basis Alternativ 2: Kompromiss Alternativ 3: Mini Nærmere vurderte lokaliseringsalternativ Dampsaga kulturhus Dampsaga hotell Atleten Samfunnshuset Investeringsbehov Faktorer Attraksjonsinvesteringer Kalkyle Finansieringsskisse Tidligere tilskuddsordning til kulturbygg m.v Nye ordninger under Kulturdepartementet Nasjonale kulturbygg C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 4

5 6.2.2 Regionale møteplasser og formidlingsarenaer Kulturhus desentralisert ordning Norsk kulturråd Nærmere om regionale møteplasser og formidlingsarenaer Krav til søknad Finansieringsplan Weidemanngalleriet Investeringsoppgaven Finansieringsplan Organisasjon Eierskap Alternative selskapsformer Kommunalt foretak Stiftelse Aksjeselskap Selskap med begrenset ansvar Løsningsforslag hovedgrep Kommunen eier bygninger og faste aktiva Nytt BA blir driftsselskap Driftsorganisasjon Egen organisasjon Samordning med andre Økonomi Inntekter Offentlig finansiering Salgsinntekter Lønn Variabel lønn Personalplan Kontantstrømanalyse Alternativ Atleten Alternativ Samfunnshuset Gjennomføringsplan For åpning i Høring, partsuttalelser, politisk behandling Finansiering Vedlegg Steinkjer kunstforenings bildesamling Steinkjer kommunes bildesamling Tegninger C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 5

6 1 Bakgrunn, prosjekthistorie 1.1 Prosjekthistorie Formannskapet gjorde følgende vedtak i sak 04/94 den 6. mai 2004: 1. Steinkjer kommune har som mål i samarbeid med andre, å etablere en fast og publikumsretta kunstsamling. 2. Formannskapet vedtar følgende retningslinjer for bruk av Weidemannsfondet: Steinkjer kommune vil bygge opp en samling av representative kunstverk som viser Jacob Weidemann sin utvikling som kunstner fra 1940-tallet og fram til hans død, med minst ett verk fra hver tiårsperiode. Samlinga skal vise kunstnerens utvikling fram mot hovedverket, utsmykkinga av Steinkjer kirke, samt vise hvilken betydning dette arbeidet fikk for hans videre utvikling. Med utgangspunkt i samlinga av Weidemanns malerier, kan kulturfondet også nyttes til innkjøp av annen billedkunst fra midten av det 20 århundre og framover, for på den måten å vise Weidemann sin plass i modernismen nasjonalt og internasjonalt. Innkjøp av lokale og regionale kunstnere vil bli prioritert. Ved alle innkjøp skal det legges vekt på at verkene skal holde et faglig høgt nivå 1.2 Oppdrag På grunnlag av formannskapsvedtakets punkt 1 ble oppgaven spesifisert slik: Mål for oppfølging av pkt 1 formannskapsvedtaket: Fremme forslag om driftskonsept og innhold i en kunstsamling i Steinkjer Inngå intensjonsavtaler med relevante samarbeidspartnere Fremme forslag om egnede lokaler, inkl. forslag til løsning av rombehov. Beskrive utgifter til investering og drift av selve lokalene. Beskrive utgifter til drift av aktivitetene i lokalene. Fremme forslag til finansieringsplan. Rammer for oppdraget ble gitt i budsjettet for 2005 med kr under egen post for Utarbeide forprosjekt for billedgalleri. 1.3 Prosjektorganisasjon Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig er Ellen Samuelsen, avdelingsleder for kultur Styringsgruppe Styringsgruppen ble oppnevnt slik: 1. Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune, leder 2. Svein Åge Trøbakk, Steinkjer kommune 3. Kari Ann Aune, Steinkjer kunstforening 4. Einar Jakobsen, Inderøy kommune 5. Ragnhild Kvalø, Nord-Trøndelag fylkeskommune C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 6

7 1.3.3 Konsulenter Stein Storsul og Hallgrim Bremset er engasjert som sidestilte konsulenter, idet Hallgrim Bremset har hovedansvar for å bidra til de bygningsmessige løsninger, mens Stein Storsul har hovedansvar for å bidra til utviklingen av det samlede forprosjektet. 1.4 Prosjektplan Prosjektplanens prosessdiagram er beskrevet i følgende: MÅL LOKALISERINGSANALYSER BYGNING KONSEPT SKISSEPROSJKTERING BYGNING ORGANISASJON ØKONOMI GJENNOMFØRINGS- PLAN Revidert framdriftsplan ble konkludert slik: ID Task Name 1 Prosjektetablering 2 Kontrakter rådgivere 3 Ref.gruppe oppnevnes 4 Ref eransegruppen, møte 1 5 Visjon og mål - rammer 6 Kontrakter med konsulent og arkitekt 7 Praktisk arbeidsstart 8 Utredning, prosess 9 Visjon og mål etablert 10 Konsept, innhold 11 Formidlingskonsept f ast/skiftende 12 Behov for eksterne partnere 13 Behov for lok/reg partnere 14 Ref eransegruppen, møte 2 15 Ferdigstillelse 16 Konsept ferdigstilt 17 Lokaler 18 Premisser for lokalisering m.v. 19 Lokaliseringsanalyse - inntil 3 alt 20 Evaluering 21 Konklusjon 22 Prosjektering 23 Skisseprosjekt foreligger 24 Organisasjon 25 Relasjon til lokale parter 26 Relasjon til regionale parter 27 Utredning eier- og organisasjonsform 28 Ref eransegruppen, møte 3 29 Økonomi 30 Kalkyle investering 31 Kalkyle drift 32 Langtidsbudsjett 33 Gjennomf øringsplan 34 Ref eransegruppen, møte 4 35 Sammenstilling av plan 36 Skriving 37 Rapport levert April May June July August September Octob C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 7

8 1.5 Prosjektplanen som planfase I forhold til normalt planskjema for utvikling av kultur- og attraksjonsprosjekter inngår den utredningen som rapporteres her Fase 1: Konseptstudie. Denne fasen omfatter mulighetsstudie, ide og tema og de første skisser og kalkyler. Vi viser i den sammenheng til følgende planskjema: 1A Idé 1B Feasibility test 1C Konseptutvikling Prosjekteierens beslutningsprosess og finansiering. Meget varierende tidsforbruk fra noen uker/måneder til mange år 2A Design utstilling m.v. 2B Prosjektering bygg m.v. Prosjekteierens bekreftelse av realisering og finansiering 3A Produksjon, bygging. Støvfritt bygg 3B Installasjon utstilling m.v. 4 Mjuk åpning Stor åpning 5 Garanti Konseptfase Beslutn. Design, prosjektering B Bygging Oppfølging C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 8

9 2 Misjon, mål og tema 2.1 Analyse Prosjektets misjon må bygge på en analyse av grunnlaget for dokumentasjon og formidling av billedkunst i Steinkjer. Følgende analyse og resonnement er således utgangspunktet for formuleringen av et billedgalleri i byen: 1. Steinkjer har en kunsthistorie. Gjennom det forrige århundret var det mange kunstnere fra Steinkjer som markerte seg i både det regionale og det nasjonale kunstbildet. 2. Steinkjer har samtidskunst. Skapende kunstnere fra Steinkjer både bor og arbeider i byen, og de reflekterer heimbyen på ulike måter gjennom sin kunst. De skaper ny kunsthistorie hver dag. 3. Steinkjer har kunst i offentlige rom. Fremst står kirka og rådhuset, vi finner kunst andre steder også. Også dette bidrar sammen med arkitektur og byplan til byens egen kunsthistorie. 4. Kunsten angår alle ikke alle vet det. Det moderne Steinkjer er ikke moderne uten å finne sin plass også i kunstens verden. 2.2 Strategi Weidemanngalleriet bør ha lokaler og funksjoner som ivaretar ansvar for visse roller og funksjoner og løser viktige oppgaver i denne sammenheng. Oppgavene er store, og løsningene vil avhenge av mange. Weidemanngalleriet må derfor bygge misjon, mål og tema på en grundig forståelse av disse oppgavene, og så finne sin plass og rolle. Dette handler om behovet for strategiavklaring i forhold til elementer som disse: 1. Dokumentasjons- og forskningsstrategi Steinkjers kunsthistorie fra bergkunst til samtidskunst Steinkjers profilerende kunstnere Samtidskunst Magasiner for god bevaring Katalog over Steinkjerrelevante samlinger i andre gallerier og kunstmuseer Katalog over kunst i Steinkjers offentlige rom 2. Formidlingsstrategi Styrking av formidlingsvirksomheten på vår nye arena Samarbeid med partnere i fylket (museer, kulturhus, kunstforeninger, skoler) Ny formidlingsteknologi, IKT for formidling av informasjon og registrering Kulturell skolesekk estetikk i skolen Kunst som provokasjon i samfunnet Kunst med tilknytning til etnisk mangfold 3. Nyskapingsstrategi Frie prosjektmidler for stimulering av nyskapende kunst Utstillingsvederlag Stipendmidler til skapende kunstnere/aktivitet i byen Weidemanngalleriet som base for kreative næringer C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 9

10 På dette grunnlaget ligger prosjektet til rette for et nyskapende galleri i Steinkjer som tilfører både byen og regionen helt nye måter for kunstformidling. Weidemanngalleriet skal bli et moderne og levende kunstsenter i Jacob Weidemann sin kunstnerånd. Jacob Weidemanns kunst skal stå i sentrum for oppmerksomheten, og vi skal presentere kunstnere med relasjon til Steinkjer og Innherred. Weidemann Hovig Andre Kunstnere med tilknytning til Steinkjer Vi ser altså at utfordringen handler om kunstnere med tilknytning til Steinkjer, kunst med tilknytning til Steinkjer og nyskaping i Steinkjer. En mer presis måte å illustrere dette på er kanskje dette diagrammet: Weidemann Weidemannstip.. Hovig Komm. kunsts. Andre? Kunstnere med tilknytning til Steinkjer Kunst med tilknytning til Steinkjer Kunst i off rom St.kjer kunstfor. Weidemanngalleriet Nyskaping i Steinkjer Skapende kunst Utøvende kunst Kreativ næring C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 10

11 2.3 Prosjektets ambisjon Konklusjonen på den analysen som er gjort foran kan drøftes i denne figuren: Misjon Mål Tema Når vi skal definere misjon, mål og tema, var utgangspunktet at Weidemanngalleriet skal spille en viktig rolle i Steinkjer. Utfordringen er denne: Her er A de besøkende som går inn i Weidemanngalleriet. A er de besøkende som forlater galleriet. Den opplevelsen som galleriet har gitt dem er altså billedlig talt differansen mellom A og A. Svaret på denne utfordringen ligger i det følgende: Misjon A W A Vi skal her oppsummere det verdigrunnlaget som sammenfatter vår felles motivasjon for å etablere Weidemanngalleriet. I formuleringen av hvilken misjon som galleriet skal ha, har vi lagt til grunn både de lokal- og kulturpolitiske ambisjoner som er uttrykt i forbindelse med det initiativet som ligger bak prosjektet. Misjon handler om hvilken fundamental oppgave som Weidemanngalleriet skal løse i Steinkjer: Weidemanngalleriet skal gi kunstopplevelser til kultur og samfunn, og kraft og kreativitet for ny kunst og kreativ næring Mål Målet for Weidemanngalleriet handler om den betydningen som galleriet skal ha for de som besøker og bruker det. Målet skal formes slik at vi skal kunne etterprøve om og i hvilken grad vi har lyktes med at et besøk i galleriet har brakt menneskene noe nytt. Målet skal altså bygge på målbare parametere, her formulert slik: Weidemanngalleriet skal dokumentere, forske og formidle Steinkjers kunsthistorie samt drive verksted for kreativitet og opplæring. C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 11

12 2.3.3 Tema Weidemanngalleriet skal bygges omkring ett sentralt tema som blir bærer av misjon og mål. Dette temaet skal stå som det samlende motiv i Weidemanngalleriet, det skal sammenfatte det sentrale budskapet som galleriet skal bære fram. Temaet skal være gjennomgripende og skal reflekteres i alle deler av galleriets presentasjon og virksomhet. I vårt billedgalleri skal det sentrale temaet bygges på arbeidene til den enkeltkunstneren fra Steinkjer som har kommet til å få den mest sentrale plass både i byens og nasjonens kunstliv, nemlig Jacob Weidemann. Ett av hans definitive hovedverk er utsmykningen av Steinkjer kirke, et verk som har preget Steinkjer i 40 år, og som vil vedvare. Hans røtter i Steinkjer har alltid vært ham bevisst, selv om arbeidet hans har hatt en rekke steder i landet som arena. Når Jacob Weidemann skal danne grunnlaget for Weidemanngalleriets tema, er det viktig å understreke at det er kunsten og kunstlivet som skal utgjør basis for dette temaet. De biografiske historiene omkring kunstnerens person må bli fotnoter i denne sammenhengen. På dette grunnlaget har vi formulert Weidemanngalleriets tema slik: Å leve med kunst et kunstliv med Jacob Weidemann. 2.4 Galleriets navn I arbeidet med denne utredningen var arbeidstittelen lenge Steinkjer billedgalleri. Det var et bevisst ønske om at tankeprosessen ikke skulle være for bundet til en bestemt kunstner, men Steinkjers kunsthistorie og skapende kunstliv i dag. På den annen side er det slik at den kulturpolitiske bevisstgjøring som ledet fram til initiativet til å starte utredningen av et billedgalleri var i stor grad stimulert av interessen for å dokumentere Jacob Weidemanns liv og virke i Steinkjer. Dette reflekteres også i valget av gjennomgående tema for galleriet, jfr foran. På denne bakgrunn er det helt naturlig og i samsvar med den profil som dette galleriet vil få at galleriet får følgende navn: Weidemann Jacob Weidemanns enke Anne Weidemann har gitt sitt samtykke til at galleriet kan bære Weidemann-navnet. C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 12

13 3 Konseptutvikling 3.1 Steinkjers kunsthistorie Som vist til foran har Steinkjer en rik og omfattende kunsthistorie antakelig ukjent for de fleste. Undersøkelse og dokumentasjon av denne kunsthistorien inneholder et stort utvalg av forskningsoppgaver. Det er sikker erfaring for at etableringen av et billedgalleri som her skissert vil stimulere slik forskning og dermed legge ny viten inn i Steinkjers kulturkapital. 3.2 Kunstsamlinger i kommunen Den grunnleggende ressurs for et billedgalleri er naturligvis at det har kunst å vise fram. Steinkjer har en rik kunsthistorie, og i Steinkjer finnes det forholdsvis store kunstsamlinger som bør kunne disponeres til faste og/eller vekslende tiltak innenfor galleriets formidling. Vi skal kort referere til de viktigste ressursene som galleriet selv kan påregne å ha en organisert tilgang til Kunst i kommunens eie Steinkjer kommune har gjennom en årrekke ervervet kunst. Dette er i hovedsak samtidskunst, og et stort antall verk faller innenfor de kategoriene som vi har skissert med ulik tilknytning til Steinkjer. Kommunens kunstsamling var registrert pr , og omfattet da 104 nummer. Vi anser at det er riktig å være så konkret som mulig mht basisressursene, og har tatt inn hele listen i vedleggsavsnitt Weidemannfondet innkjøpsstrategi Steinkjer kommune har opprettet et Weidemannfond. Retningslinjene er tatt inn i formannskapets vedtak i mai 2004, jfr avsnitt 1.1 foran. Som det framgår av listen over kommunens kunstsamling, inneholdt den for ett år siden seks verk av Weidemann. Gjennom Weidemannfondet vil det være mulig å kjøpe inn kunstverk i overskuelig framtid. Slike innkjøp er helt nødvendige for billedgalleriets utvikling Hovigs gave Familien til Arve Hovig har ønsket å donere et betydelig antall verk til Steinkjer, antakelig mellom 30 og 50 verk. Dette forprosjektet er en utredning som også viser muligheten til å motta, forvalte og stille ut en slik donasjon til publikums opplevelse og kunstnerens minne. Avtale om donasjonen forventes å bli inngått på grunnlag av denne utredningen, idet konkretisering av formidlingskonsept m.v. må tilpasses konklusjonene i den endelige donasjonsavtalen Kunstforeningens samling Steinkjer kunstforening har gjennom en årrekke ervervet kunst. Dette er i hovedsak C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 13

14 samtidskunst. Et antall verk også her har ulike former for tilknytning til Steinkjer. Kunstforeningens kunstsamling var registrert pr , og omfattet da 83 nummer. Vi anser at det er riktig å være så konkret som mulig mht basisressursene, og har tatt inn hele listen i vedleggsavsnitt Kunst i det offentlige rom Katalog over kunst i det offentlige rom i Steinkjer er under utarbeidelse i kommunen. Dette handler om en rekke skulpturer og installasjoner over hele byen. Vi skal i denne forbindelsen peke på to som har særlig betydning for vårt formål: 1. Weidemanns utsmykning i Steinkjer kirke er ett av hans hovedverk, og viktig for det billedgalleriet som etter dette skal etableres. 2. Weidemanninstallasjonen i Rådhuset viser hans skisser og originale malerier som var grunnlaget for glassmaleriene i Steinkjer kirke. Her står også Nils Aas, byste av Jacob Weidemann, en gave fra Nils Aas enke. 3.3 De regionale, kulturpolitiske partnerskap Etableringen av et billedgalleri i Steinkjer handler om realisering av kulturpolitiske ambisjoner som er avhengig av mange, og vil derfor ikke kunne skje som et isolert prosjekt. Steinkjer har realistiske muligheter til tett samspill med andre institusjoner og kunstpolitiske initiativ. Vi skal se hvordan prosjektets eiere i Steinkjer kan etablere seg i den strukturen som foreligger i fylket og i Trøndelag, jfr følgende diagram: Disse kan inngå sammen med kunstforeningene i NT Kunstmuseum, kanskje med WG som medeier Hvis WG ikke skal eies av kommunen alene, er dette aktuelle eiere av WG, f.eks organisert som et BA. Nord-Trøndelag fylkesgalleri Steinkjer kunstforening Weidemanngalleriet Nils Aas kunstverksted Steinkjer kommune NKF i Nord- Trøndelag Trondheim kunstmuseum Knutepunktinstitusjon, og dermed partner for alle gallerier etc i regionen. Andre relevante partnere C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 14

15 Vi skal kort kommentere dette bildet: Partnere i Steinkjer grunnlag for eierforhold I Steinkjer er det to parter som begge har åpenbare roller i realiseringen av et Weidemanngalleri: 4. Steinkjer kommune rolle og ressurser i denne sammenhengen omfatter bl.a.: Kommunens egen samling av kunst og utsmykninger Kommunens Weidemannsamling Kommunens kulturpolitiske mål og oppgave 5. Steinkjer kunstforening rolle og ressurser i denne sammenhengen omfatter bl.a.: Kunstforeningens kunstsamling, bygget opp gjennom innkjøp av kunst som på en eller annen måte er vurdert til å ha relasjoner til Steinkjer. Kunstforeningens nettverk til gallerier og samlinger over hele landet dette til støtte for handlingsevne til løsning av oppgaver over tid. På bakgrunn av den gjennomgangen som er gjort bl.a. i avsnitt 3.2 foran, foreligger det et realistisk grunnlag for å anse at Weidemanngalleriet kan etableres i et samarbeid mellom Steinkjer kommune og Steinkjer kunstforening som lokale eiere og med partnerskap med institusjoner m.v. utenfor Steinkjer, jfr neste avsnitt Partnere i fylket og Trøndelag Det er nå snart 5 år siden Stortinget behandlet St.meld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet (ABM-meldingen). På bakgrunn av denne meldingen har museene i hele landet gjennomgått den mest omfattende restruktureringen noen sinne. I Nord-Trøndelag har dette ført til at de aller fleste kultur- og naturhistoriske museene er sammensluttet i to konsoliderte enheter, Stiklestadmusea og Namdal fylkesmuseum. I denne forbindelsen tok fylkeskommunen initiativ til en utredning av et tredje konsolidert museum, nemlig Nord-Trøndelag kunstmuseum. ABM Utvikling ønsket imidlertid å avvente konsolideringsprosessen i kunstmuseumssektoren, og etableringen av NTKM er derfor fortsatt i aktiv prosess. Etableringen av NTKM er et meget viktig prosjekt for oppbyggingen av WG, bl.a. på bakgrunn av prinsippet om en driftsfinansiering med 60 % statstilskudd. Dette innebærer at enhver driftskrone fra kommunen skal i prinsippet utløse kr 1,50 fra staten, dvs et driftsbudsjett på kr 2,50. Dette illustrerer betydningen av at WG må ta sikte på å bli en aktiv deltaker i fylkeskommunens arbeid for å søke NTKM eller en tilsvarende institusjon realisert i fylket. Imidlertid er de tre enhetene som utgjør grunnlaget for NTKM høyst aktuelle partnere for WG. I tillegg kommet Trondheim kunstmuseum som er knutepunktinstitusjon for begge Trøndelagsfylkene. Både institusjonene og kunstforeningene står for viktige bidrag til et nytt galleri: Erfart kompetanse om galleridrift og kunstformidling C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 15

16 Viktige samlinger av kunst som i høyeste grad inneholder verk som faller innenfor WGs interessefelt Nettverk til nasjonale gallerier, andre kunstinstitusjoner og kunstforeningene Nettverk til utdannings- og forskningsinstitusjoner 3.4 Intensjonsavtaler om samarbeid Prosjektansvarlig har hatt kontakt med visse museer, gallerier og organisasjoner som man har antatt ville kunne være støttespillere i realiseringen av Weidemanngalleriet. Vi har i denne sammenheng lagt til grunn dette utkastet til intensjonsavtale: INTENSJONSAVTALE Museet/galleriet/organisasjonen (samarbeidsparten) og Prosjekt Weidemanngalleriet, Steinkjer kommune har i dag inngått slik avtale om felles intensjon om å samarbeide om realiseringen av et billedgalleri i Steinkjer. 1. Steinkjer kommune har orientert samarbeidsparten om de planer som er under arbeid i lokalt prosjekt i Steinkjer. 2. Samarbeidsparten er innstilt på å bidra til realiseringen av planene om et billedgalleri (arbeidstittel Weidemanngalleriet) i Steinkjer ved å: å låne ut eller deponere kunstverk i den grad dette kan innpasses i samarbeidspartens egen formidlingsvirksomhet å stille til disposisjon kunstfaglig kompetanse til støtte for forskning og formidling 3. Steinkjer kommune er innstilt på å gjengjelde slike bidrag til realiseringen av prosjekt Weidemanngalleriet på tilsvarende måte, dette etter hvert som ressurser og kompetanse vokser fram. Steinkjer den xx/yy 2005 Steinkjer kommune. (samarbeidsparten). (sign). (sign) C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 16

17 I samsvar med denne teksten, er det tatt initativ til at intensjonsavtaler skal inngås med følgende: 1. Nord-Trøndelag fylkesgalleri 2. Steinkjer kunstforening 3. Nils Aas kunstverksted 4. Trondheim kunstmuseum Disse intensjonsavtalene er under behandling hos partene, og vil bli redegjort for i forbindelse med saksforberedelsen i kommunen. Med de forutsatte partnerskap er det rimelig grunn til å ha tillit til at Weidemanngalleriet vil kunne realiseres på betryggende grunnlag av representative billedverk og kunstfaglig kompetanse. 3.5 Realisering av hovedstrategiene I målkapitlet har vi lansert tre hovedstrategier med ideer til underliggende tiltak. I dette avsnittet skal vi skissere hvordan disse strategiene kan utvikles til praktisk virkelighet, og deretter hvordan dette kan sammenfattes til et konsept for Weidemanngalleriet Dokumentasjons- og forskningsstrategi Denne strategien handler om å dokumentere WG sitt tema og å utvikle kunnskap om dette. Steinkjers kunsthistorie fra bergkunst til samtidskunst Steinkjers profilerende kunstnere Samtidskunst Magasiner for god bevaring Katalog over Steinkjerrelevante samlinger i andre gallerier og kunstmuseer Katalog over kunst i Steinkjers offentlige rom Formidlingsstrategi Styrking av formidlingsvirksomheten på vår nye arena Samarbeid med partnere i fylket (museer, kunstforeninger, kulturhus, skoler etc) Ny formidlingsteknologi, IKT for formidling av informasjon og registrering Kulturell skolesekk estetikk i skolen Kunst som provokasjon i samfunnet Kunst med tilknytning til etnisk mangfold Nyskapingsstrategi Frie prosjektmidler for stimulering av nyskapende kunst Utstillingsvederlag Stipendmidler til skapende kunstnere/aktivitet i byen Weidemanngalleriet som base for kreative næringer C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 17

18 3.6 Weidemanngalleriets konsept Premisser Det avgjørende spørsmålet som indikerer suksesskriterier er dette: Hva gir de skisserte hovedstrategiene oss som grunnlag for et WG med tydelig profil og klar appell til store brukergrupper i Steinkjer? Vi skal ikke utvikle konseptet i detalj, men vi skal gjøre visse ambisjoner tydelige, jfr foran om misjon, mål og tema. Oppdragsgiver skal vite så tydelig som mulig: 1. Hvordan opplevelsen av Weidemanngalleriet vil kunne bli ganske konkret. 2. Hva som skal til av formidlingskonsept for at de løsningene som vi foreslår er gjennomførbare. 3. At vi har tilgang på de referanseverk og de kunstneriske ressursene som er nødvendig for å realisere løsningene Kunstverk og supplerende formidling I forhold til de kunstverk som er tilgjengelige for WG i utgangspunktet, vil prosjektets misjon, mål og tema bare kunne gjennomføres i et samspill mellom på den ene siden bilder og originalverk i utstillingen og på den andre siden et konsept for opplevelse av galleriets tema som benytter supplerende formidlingsformer. Vi vil bruke alle former for tilgjengelig medieteknikk til å skape en unik presentasjon et kunstliv med Jacob Weidemann. Han vil vise hvordan han levde med kunst, hvordan han utviklet sine kunstneriske intensjoner, den skapende prosessen, arbeidsteknikkene i en kjede av endringer gjennom livet. Denne presentasjonen vil bygge inn referanser til originale kunstverk i Weidemanngalleriet og vise gjengivelser av kunstverk utenfor. Kunstverk Magisk opplevelse C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 18

19 3.6.3 Konseptet i boblediagram Ut fra de ambisjonene foran, vil vi her drøfte et første grunnlag for videre utvikling av Weidemanngalleriets konsept. Vi skal illustrere dette gjennom det følgende boblediagrammet, idet dette også er starten på en analyse av romprogram: Jacob Weidemann Inn/ut Kreativt verksted Steinkjer kirke - referanseverk Å LEVE MED KUNST Et kunstliv med Jacob Weidemann et livs historie om kunstnerisk utvikling. En opplevelse i moderne teknikk om kunstneren i kunstens prosess: Intensjon Prosess Teknikk Endringer Forestillingen skal henvise til representative verk i utstillingen Kunsthistorien: Fra veidemann til Weidemann Arve Hovig Andre Steinkjerkunstnere Kunstnere om Steinkjer Unge kunstnere i Steinkjer Dette boblediagrammet illustrerer ambisjonen om at galleriet skal presentere: Representativ originalkunst av kunstnere som har røtter i Steinkjerdistriktet og/eller inspirasjon fra arbeid her. En magisk opplevelse som skal sammenfatte galleriets tema: Å leve med kunst et kunstliv med Jacob Weidemann. Vi skal i det følgende utdype hver enkelt boble i diagrammet. På den måten vil vi både begrunne forslagene og inspirere andre til å arbeide videre med dem. Samtidig er boblediagrammet faktisk en første tilnærming til et romprogram. 3.7 Tema og enkeltelement Magisk opplevelse som konsept Å bygge en arena for opplevelsesbasert formidling av et gitt tema handler i utgangspunktet ikke om bestemte presentasjonsteknikker. Vi står overfor muligheter til å bygge formidling på basis av en lang rekke former og teknikker kjent fra teater, film, foto, musikk, multimedier etc. Løsningen handler om å kombinere en rekke ulike presentasjonsmåter, f.eks: C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 19

20 Bruke flere scener i >180 graders omkrets omkring publikum. Effekter vil spille i rommet mellom disse scenene, dvs over publikum. Projeksjon av film, bilder og lyd. Faste tablåer som kombineres/veksles med film og bilder, projisert enten på lerret inne i tablået eller på scrim, dvs gjennomsiktig lerret. Scener med alternative, skiftende bakgrunnsbilder eller lerreter i ulike dybder for kombinasjon med projisert film og bilder. Dreiescener for utskiftbare tablåer i kombinasjon med projisert film og bilder. Alt sammen bygges med helhetlig lyddesign, lysdesign og andre effekter. Her er ingen levende personer i forestillingen, alt startes med en bryter. Hver for seg er ikke presentasjonsteknikkene grensesprengende. Det er kombinasjonen og helhetlig regi som gir verktøy til den som skal fortelle en historie Å leve med kunst et magisk formidlingskonsept Vi ønsker altså å bygge en fortelling om å leve med kunst. Vi vil fortelle om Jacob Weidemanns liv som kunstner, hvordan hans kunst utviklet seg med den erfaring, kunnskap, innsikt etc som han ervervet både på lerretet og i livet. Vi skal se hvordan dette kom til uttrykk på lerretet og i utsmykningsoppdragene. Vi skal forstå mer av hans intensjoner og valg helt fra de tidlige bildene i ungdommen, utsmykningen i Steinkjer kirke, malerier i store og små formater, illustrasjoner av evangelier og bøker. Vi skal forstå hvordan han arbeider med teknikker for å få fram de uttrykk som han ønsker. Vi skal kunne gå ut fra forestillingen og finne igjen originale verk som er representative for poeng i historien. Karin Hellandsjø (sjefskonservator ved Museet for samtidskunst, nå sjef for Henie-Onstad kunstsenter) ga ut bioggrafien «Jakob Weidemann Storfuglen i norsk kunst» i «Hvis du ikke har varhet, hva er styrke da?» Jakob Weidemanns egne ord står som motto for Karin Hellandsjøs biografi over billedkunstneren, og i sum sier de mye om så vel maleren som livsverket.. Den markante maleren manglet ikke verbal formuleringsevne, og Hellandsjøs bruk av hans visuelt medrivende barndomserindringer fra fødebyen Steinkjer er en fargerik inngang til et livsløp som ikke startet rosenrødt. (Harald Flor i Dagbladet) Han ble født som lausunge og endte som elsket og folkekjær. Mange vil glede seg over at Jakob Weidemann ( ) nå får sin biografi. (Guri Hjeltnes i VG) Vår ambisjon er at denne forestillingen i en magisk opplevelse skal tjene tre formål: 1. Den skal presentere en Jacob Weidemann-biografi med vekt på hans arbeid og utvikling som kunstner. 2. Den skal gi innsikt i et kunstliv som bakgrunn for å nærme seg, tolke og forstå også andre kunstnere. 3. Den skal gi innsikt i kunstens utviklingsprosesser fra figurasjon til non-figurasjon. Jacob Weidemann er født i Steinkjer i 1923, og er utdannet ved kunstakademiene i Oslo, Bergen og Stockholm. Han debuterte med stor suksess i 1941, og var allerede da ansett for å være et av de største talentene blant norske malere. Etter en del eksperimentering med forskjellige stilarter på 40 og 50-tallet slo han endelig rot i noe som kan kalles en ekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt. Jakob Weidemann er norske maleres "grand old man". Med sin voldsomme kraft som kunstner banet han vei og langt på vei folkeliggjorde det abstrakte maleri i Norge. C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 20

21 Weidemann ble fornyeren i norsk kunst i 50-årene. Det var mange norske kunstnere som pendlet mellom et figurativt uttrykk og et abstrakt formspråk på denne tiden. Det gjorde Weidemann også, og han ble en sentral skikkelse blant unge kunstnere i Norge. Samtidig som han ble mer og mer abstrakt i sine egne bilder, utførte han en del portretter, og i midten av 50- årene malte han også mange vinterlandskap. Jacob Weidemann - Informasjon om kunstneren Weidemann er for mange symbolet på den norske kunstneren som kommer fra enkle kår. Weidemann vokste opp i nær kontakt med naturen, og han har gått sin egen vei hele tiden. Naturen ble både en legende og kreativ kraft for Weidemann. Den ga næring til det billedmessige brubyggerarbeid som nådde så mange. Han så pulserende livstegn i det minste, hos den spirende hestehoven og i det glødende høstløvet. De kunne vokse visuelt til monumentale visjoner. Han døde i Men det ble gjennom det nonfigurative, abstrakte maleri fornyelsen av norsk kunst lå. Weidemann ble f. eks. som den første abstrakte kunstneren innkjøpt av Nasjonalgalleriet i Og han eksperimenterte med det non-figurative gjennom hele 50-tallet. Høydepunktet ble Når storfuglen letter fra 1959 og skogbunnbildene hans. Han sa selv at nå ville han abstrahere den norske skogbunnen. Det var naturen som var hans inspirasjonskilde, og det skulle det forsette å være resten av hans liv, selv om han etter hvert forlot jordfargene og gikk over til en lysere palett. Weidemann har gjennom sitt kunstnerskap gått veien fra det figurative til det nonfigurative. Mange mennesker vender kunsten ryggen i det øyeblikk de ikke finner figurative elementer de kan kjenne seg igjen i. Gjennomgang av Weidemanns kunstnerliv i Weidemann-galleriet kan gi oss en unik mulighet til å formidle overgang mellom figurativ og non-figurativ kunst, og får vi til dette, vil nye grupper finne glede i non-figurativ kunst. Det er klart at utviklingen av denne forestillingen å leve med kunst er et eget prosjekt i prosjektet. Det er helt avgjørende for gjennomføringen av dette prosjektet at dette arbeidet gjøres av den fremste kompetanse både på det kunsthistoriske området og når det gjelder produksjonen av forestillingen Jacob Weidemann Som det framgår av formannskapets vedtak om Weidemannfondet er arbeidet med å bygge opp en Weidemannsamling i gang. Dette gir et grunnlag for galleriets egen basis for presentasjon av originale verk. Utstillingen i Weidemanngalleriet vil så kompletteres gjennom avtaler med andre gallerier og museer om innlån og deponering av verk. Slike innlån kan veksle over tid, avhengig av vekslende tema etc i formidlingsarbeidet Arve Hovig Steinkjer kommune har mottatt et tilbud fra avdøde Arve Hovigs familie om eventuell deponering av en større samling arbeider til Steinkjer. Det eneste vilkåret som er framholdt i samtaler så langt er at familien ønsker at samlingen skal gjøres tilgjengelig for folk, dvs ikke havne i et magasin. Vi legger til grunn at dette vilkåret C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 21

22 skal være sammenfallende med det konseptet som legges fram her. Det er ikke avklart nøyaktig hvilke arbeider samlingen inneholder. Så langt framgår det at det handler om anslagsvis 50 arbeider, kanskje færre, kanskje flere. Mange av de aktuelle arbeidene er store malerier som stiller krav til både volum og lysforhold i det rommet som de skal presenteres i. I tillegg kommer det opplysning til vårt prosjekt om at flere verker fra den minneutstillingen som kunstnervenner av Arve Hovig arrangerte i Steinkjer kunstforening i 2004 også er aktuelle for donasjon i forbindelse med en Hovigsamling til Steinkjer. Arve Hovig er en kunstner med bevisst forhold til sine røtter i Steinkjer og Ogndal. Hans formater og billeduttrykk gjorde han ettertraktet til utsmykningsoppdrag. Ett av hans hovedverk i den sammenheng er utsmykningen av nåværende Fylkets hus i Steinkjer. Utsmykningen Inant gir dette bygget en karakter som understreker den rollen som virksomheten i bygget skal ha til siktemål for byen og fylket. Det som uansett er helt klart, er at donasjonen fra Arve Hovigs familie, eventuelt supplert med donasjoner fra kunstnervennene gir et unikt bidrag til at etableringen av billedgalleriet i Steinkjer. Vi ser at galleriet vil ha et potensial til å framstå som noe meget betydningsfullt i nasjonal sammen-heng allerede fra starten. Vi anser at Arve Hovigs kunst på en meget relevant måte kan inngå i det konseptet som er beskrevet foran og vil helt klart både forsterke og utdype dette. Bl.a. vil formidlingskonseptet Å leve med kunst være en innfallsvinkel med sterke muligheter til en realistisk tilnærming til Arve Hovigs kunst Andre Steinkjerkunstnere Nevenka Dobljekar og Gudlaug Hovig (red) 2004: Arve Hovig. Sitat fra Harald Flor sin introduksjon Mellom magma og minimalisme : Arve Hovig kom inn på og forlot så alt for tidlig den norske kunstarenaenen som en outsider i sitt maleri. Men maleren var samtidig en sosialt sjenerøs person. Det så man blant annet av hans interesse for kollegers kunst, og gjennom de faglige verv han ble oppnevnt til og påtok seg. Hovigs offentlige røst var uegennyttig og uredd, noe som gjorde ham ubekvem på enkelte hold men som ga respekt innenfor andre kretser. Slik ble han ikke det store navn for alle museumskuratorer, og heller ingen opplagt signatur for et marked med kommersielle og konvensjonelle preferanser. Men hans faglige anerkjennelse var udiskutabel. Alle innkjøp foretatt av norske og utenlandske museer og institusjoner gir et uttrykk for det preg han satte på sin samtid, og dermed hans betydning for norsk malerkunst. Menneskefiguren ble riktignok borte fra billedflatene, men forholdet til mennesket i dets sosiale og samfunnsmessige sammenheng forsvant aldri. Der lå den grunnleggende drivkraften for Arve Hovig, som aldri så noen motsetning mellom den sosiale ambisjonen og poetiske presisjonen. Som nevnt innledningsvis i avsnitt 2.1, så har Steinkjer en bred kunsthistorie. Det er en lang rekke kunstnere som enten er fra Steinkjer, har arbeidet i distriktet her og/eller har laget kunst som på en eller annen måte reflekterer byen og regionen omkring. Slike kunstnere inngår i Steinkjer kunstforening sin samling, og i samlingene hos partnerne Nord-Trøndelag fylkesgalleri, Nils Aas kunstverksted og Trondheim kunstmuseum. Dette rike utvalget av norske kunstnere inngår i kommunens og kunstforeningens samlinger, jfr de vedlagte listene. C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 22

23 3.7.6 Unge kunstnere i Steinkjer Det er en rekke kunstnere som arbeider i Steinkjer i dag eller på annen måte har tilknytning til byen. Det er klart at det er en viktig oppgave å skape en arena slik at disse kunstnerne kan formidle arbeidet sitt til det lokale publikum. I denne forbindelsen er det naturlig å vise til at Steinkjer har en kunstskole Torhild Ramberg Studio er en 2-årig kunstskole i klassisk figurativ tradisjon. Skolen ble startet for å tilby Torhild Ramberg Studio. Her gis det interesserte studenter å lære, praktisere og utvikle sine en spesiell kunstutdanning i klassisk evner i den klassiske male - og tegnetradisjonen fra de tradisjon og i et samarbeid med ledende Paris-atelierene på 1800-tallet. internasjonale utdanningsinstitusjoner. Flere kunstelever har kunnet fortsette sin utdanning i Firenze på basis av det grunnlaget som de har tilegnet seg i Steinkjer. Dette understreker at vi i Steinkjer må rekne med å ha en stadig tilvekst av unge mennesker som vil forsøke å utvikle et liv som kunstner sikkert i større eller mindre grad. For dem er det klart at Weidemanngalleriet skal være en viktig referanse og inspirasjonskilde, samtidig som dette er en arena der de kan dele sine arbeider med oss andre Kunstnere om Steinkjer Det er mange kunstnere som på ulike måter har forholdt seg til Steinkjer i sitt arbeid. Dette er viktig kunst for byens selvbevissthet og identitet. Derfor er overskriften kunstnere om Steinkjer en åpen og inviterende introduksjon til en av de aspektene ved byens kunsthistorie som galleriet skal reflektere Fra veidemann til Weidemann Steinkjers kunsthistorie kan føres tilbake til de første bildene vi har fra historien, nemlig helleristningene. De eldste av Steinkjers rike helleristningsfelt viser veideristningene fra tida før kunnskapen om jordbruk var tilgjengelig her. Vi antar at helleristningene skulle framstille for menneskene i trakten en kontakt med verdener utenfor dem selv. Helleristningene ble derfor en del av samfunnets immaterielle sider, og har antakelig gjennom årtusenene handlet om: 1. Ritualer 2. Ikoniske guddommer 3. Fruktbarhet 4. Solkult 5. Dødskult 6. Anekult 7. Totemisme 8. Sjamanisme Det har vært mulig å påvise bl.a. i Frankrike at mange bilder ofte er framstilt av samme person. Vi kan anta at steinalderen og bronsealderen kanskje også hadde sine kunstnere. Kanskje hadde noen av dem sjamanistisk kraft de kunne altså hjelpe menneskene til å fatte sider ved livet som lå utenfor dem selv. Gjennom slike C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 23

24 tilnærminger kan vi altså forsøke å bygge bruer gjennom års kunsthistorie Kreativt verksted Ideen om kreativt verksted som en del av Weidemanngalleriet har en klar parallell i Nils Aas kunstverksted i Inderøy. Nils Aas hadde sjøl den klare analyse av at hans egen utvikling som kunstner startet i snekkerverkstedet som barn. Verkstedrommet på Nils Aas kunstverksted har derfor utstyr for arbeid med materialer som tre, papir, metall, maling, leire etc. Her kan skoleklasser, barnehager, pensjonistgrupper og andre komme og arbeide i et inspirerende miljø. En annen parallell som bidrar med noen ytterligere ideer og perspektiver er prosjektet Tindved kulturhage i Verdal. Her skal næringsdrivende, kunstfaglig utdanning og kulturinstitusjoner danne et miljø for framvekst av nye, kreative næringer. Det er en del av målet for vårt billedgalleri at det skal danne modell, inspirasjon og faglig basis for utvikling av ny kunst og kreative næringer. Verkstedet er det fysiske uttrykk for denne ambisjonen som også forutsetter tette samarbeidsrelasjoner til miljøer med kreativitet og ny næringsutvikling. Dette er derfor en ambisjon som skal hensyntas når lokaliseringen av billedgalleriet skal defineres nærmere. C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 24

25 4 Lokalisering tilpasning byutvikling 4.1 Premisser Ut fra oppgavens egenart og med bistand fra kommunens planavdeling, arbeider styringsgruppen med nærmere utredning og vurdering. Det er enighet om at det er strekningen mellom Torget og Dampsaga som utgjør en kulturakse i bysentrum, og at prosjektet bør orientere seg innenfor denne. I samsvar med skissen på følgende kart, vil vi konkretisere i alt fire alternative lokaliseringer i de følgende avsnitt. 4.2 Dampsaga kulturhus tilbygg Forslag til løsning Dampsaga Kulturhus er et komplisert byggverk med hensyn til trafikkstrømmen. Mange er av den oppfatning at bygget ikke fungerer spesielt godt. Blant annet er det vanskelig å få til god bruk av foajearealet. Hvis Weidemanngalleriet legges til Kulturhuset burde dette ideelt skje nær inngangspartiet og på 1.etasjes plan. En grundig gjennomgang av bygget viser at det ikke er enkelt å få til en slik løsning. Vi foreslår en løsning med et tilbygg på parkeringsplassen bak biblioteket. Atkomsten legges via hovedinngangen og opp trappene som fører til kinosalene. Galleriet vil bli liggende på samme plan som inngangen til kinoene. (En tilsvarende løsning er utredet tidligere på oppdrag fra Dampsaga Kulturhus, Bremset arkitektkontor 2001) I etasjen under galleriet foreslås det lagt magasin for galleriet og utvidet lager for Kulturhuset. Plasseringen på Dampsaga Kulturhus gir mulighet for å lage utendørs utstilling av skulpturer på plassen foran inngangen og i parken ved Badet. C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 25

26 4.2.2 Byplanmessig vurdering/ lokalisering. Området for Dampsaga Kulturhus er regulert til kulturformål og et billedgalleri vil naturlig styrke driften av det samlete anlegget. For tilreisende er det enkelt å finne fram til anlegget. Kulturhuset ligger godt til med hensyn til tilgjengelighet og parkering. Det er noe begrenset parkeringsmuligheter nær inntil bygget, men parkeringshuset som ligger bare 100 m unna har svært god kapasitet Fortrinn - Et galleri knyttet til Kulturhuset kan oppnå en del synergieffekter med de andre kulturtilbudene i bygget. - Plassering i Kulturhuset gir mulighet for samdrift mht blant annet billettering og kafedrift. - En god del av rombehovene er allerede på plass i Kulturhuset (wc, møterom, kafeteria og mottak) - I kulturhuset kan det bli et større faglig miljø for de som skal arbeide med galleriet Begrensninger - Plasseringen gjør at galleriet blir lite synlig innenfor det samlete Kulturhuset - Tilgjengeligheten er ikke fullt ut tilfredsstillende mht Universell utforming. (Alternativet til trappeatkomsten er en litt trang heis). - På grunn av plasseringen i bygget må det være egen vakt i utstillingslokalet. - Det er ikke satt av plass til egne lokaler for kreativt verksted - Dette alternativet er hovedsakelig begrenset til å bli et utstillingslokale Kostnader I løsningen på Kulturhuset er det tatt med kostnader for ombygging av arealene foran kinoene og nybygg på 150 m2 for å dekke utstillingslokaler. I tillegg er det kalkulert med 100 m2 til magasin og verksted i etasjen under utstillingslokalene. (Kostnadene med å bygge ut lager for Kulturhuset er ikke kalkulert inn her) Stipulert kostnad for utbyggingen: 6,5 mill kr. 4.3 Samfunnshuset Dette er alternativet bygger på at kommunen overtar 100 % eierskap i Samfunnshuset og dermed ansvaret for beslutninger om investeringer og C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 26

27 gjennomføringen av disse Forslag til løsning På Samfunnshuset foreligger det et prosjekt for ombygging til Ungdomshus. Dette prosjektet er basert på ombygging av inngangspartiet til kafeteria og ungdomslokaler i underetasjen og i den opprinnelige kinosalen m/scenerom. I tillegg er det forutsatt at det bygges heis i nærheten av hovedtrappa. Et galleri i Samfunnshuset kan lø ses etter 3 hovedalternativer. Utstillingslokalene kan legges i den gamle svømmehallen (nåværende aktivitetssenter), i storsalen + lillesalen eller i den gamle Kino`n. For alle disse 3 alternativene finnes det andre fornuftige bruksområder allerede. Vi har valgt å presentere en løsning med bruk av kino`n som utstillingslokale og med magasin og verksted under det skrå golvet. Vi foreslår en løsning med nytt sammenhengende skrått golv i Kino`n. Dette golvet vil fungere som en stor rullestolrampe som man beveger seg gjennom i en utstilling. For å gi spennende romforløp og for å øke utstillingsflaten kan det bygges lave utstillingsvegger vinkelrett på ytterveggene. Det skrå golvet ender opp i scenebygget hvor kreativt verksted legges. I scenerommet foreslår vi bygd inn en ny etasje for å gi plass til et opplevelseskonsept + rom for fast utstilling. En rampe bygges fra inngangssonen opp til dette nivået. Bevegelsen opp denne rampen gir også mulighet til å oppleve utstillingen inne i salen på en ny måte. (Ombyggingen fører sannsynligvis til at Bodegaen må gå ut av bruk) Det foreslås lagt inn takvinduer C:\P\A\Stkjer kunst\rp\rp doc Side 27

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr: 2009/6902 Klassering: L82 Saksbehandler: Ellen Samuelsen "WEIDEMANN KUNSTSENTER"

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 Farge først så form I et nøtteskall er dét oppgaven Lisbet Hjort har stilt seg selv, det er rammen hun velger å arbeide innenfor. Stramme komposisjoner

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. Årsplan 2016 og vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE Satsingsområde Årsmål

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Fylkesrådmannens innstilling

Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300411-41 Arkivkode:---/C56 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Reidun Laura Andreassen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011 www.vestagdermuseet.no Til lærerne I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 1 Innledning Dette rekrutteringsprogrammet utmerker seg ved at det kunstneriske arbeidet skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter,

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

BODØ KUNSTFORENING Strategi

BODØ KUNSTFORENING Strategi BODØ KUNSTFORENING Strategi 2018-2021 INNHOLD FORORD 3 1. VISJON 4 2. FORMÅL 4 3. VIRKSOMHETSOMRÅDER 4 4. STRATEGISKE MÅL I PERIODEN 6 4.2 Stabil, profesjonell og bærekraftig drift 6 4.3 Profesjonell formidler

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Den kulturelle skolesekken i Våler i Solør kommune Besøksadresse: Vålgutua 259 postadresse: telefon: 62424000 faks: epostadresse:

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

FORANKRING I LÆREPLAN:

FORANKRING I LÆREPLAN: FORANKRING I LÆREPLAN: Innholdsfortegnelse OM DOKUMENTET... 2 GRUNNSKOLE... 2 LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK... 2 Kompetansemål etter 4. trinn:... 2 Kompetansemål etter 10. trinn... 2 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING...

Detaljer

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Lørenskogrommet. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 400 000 kroner

Lørenskogrommet. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 400 000 kroner rommet Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn bibliotek Adresse Organisasjonsnummer 842566142 Hjemmeside Institusjonens leder Ansvarlig kontaktperson (søker) Karl-Arne Olsen

Detaljer

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370)

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370) DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370) Søknadssum: 300000 Kategori: Ny formidling Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Stjørdal Kommune etat oppvekst og kultur / 974766299

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides:

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides: \t, Nordland fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200702091 Arkivnr.: 600 Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksgang Fylkesrådet 18.09.2007 131/07 Sakstittel: Høringsuttalelse. Knutepunktoppdrag Fylkesrådet

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Saksframlegg. 3) Formannskapet vedtar følgende disponering av Kulturfondet mars 2007:

Saksframlegg. 3) Formannskapet vedtar følgende disponering av Kulturfondet mars 2007: Saksframlegg Kulturfondet 2007- Søknader til vurdering mars 2007 Arkivsaksnr.: 04/1686 Forslag til vedtak: 1) Formannskapet tar rådmannens saksframlegg vedrørende kommunal egenandel til Jämt/trøndersk

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU

Detaljer

Kragerø kommunes plan for kunst og kystkultur

Kragerø kommunes plan for kunst og kystkultur Kragerø kommunes plan for kunst og kystkultur Bakgrunn for at denne planprosessen ble satt i gang, var at Kragerø kommune hadde flere vedtatte planer som omhandler kunst og kystkultur. Mange av disse planene

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Buskerud Kunstsenter er en formidlingssentral for samtidskunst.

Buskerud Kunstsenter er en formidlingssentral for samtidskunst. ORIGINAL VEDTEKTER FOR BUSKERUD KUNSTSENTER Org.nr. 976 273 311 1 FORMÅL Buskerud Kunstsenter er en ideell institusjon som skal inngå i det nasjonale nettverket for kunstnerstyrt formidling. Buskerud Kunstsenter

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Strategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB

Strategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB Strategiplan 2018 2022 Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB - er en internasjonal arena for kunst- og kuratorutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - tar utgangspunkt i kunstens egenart og har

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

DET SKAPENDE MENNESKE

DET SKAPENDE MENNESKE DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse fra Bodø kommune

Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse fra Bodø kommune Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.02.2011 8141/2011 2011/1394 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/25 Formannskapet 23.02.2011 Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

PROSJEKT // BW OFFSHORE/BERGESEN ga Kunstverket i oppdrag å komme med flere forslag til utsmykking av fire møterom. Med likt interiør på møterommene valgte vi å engasjere én kunstner til oppdraget. Kunstneren

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X

Detaljer

LAMPEN & SPEILET SPEILET. poesi og politikk i samtidskunsten. DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN

LAMPEN & SPEILET SPEILET. poesi og politikk i samtidskunsten. DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN LAMPEN & SPEILET SPEILET poesi og politikk i samtidskunsten VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN 2017-18 DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe LÆRERVEILEDNING Kort fortalt gir prosjektet innblikk

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 07.02.2008 Tid: 18:30 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Stjørdal Kulturutvikling AS Regionalt kulturhus Stjørdal Stjørdal Kulturutvikling AS

Stjørdal Kulturutvikling AS Regionalt kulturhus Stjørdal Stjørdal Kulturutvikling AS Stjørdal Kulturutvikling AS Regionalt kulturhus Stjørdal Stjørdal Kulturutvikling AS Jan 2009 Feb 2011 2012/2013 www.stjordalkulturutvikling.no Historikk 1994: Utredning av et større kulturhusanlegg som

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Spillemidler til kulturhus.

Spillemidler til kulturhus. Spillemidler til kulturhus. Vilkår for søknad om spillemidler etter desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg i Nord- Trøndelag Innledning Denne orienteringen om vilkår for søknad er utarbeidet

Detaljer

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PLANEN HOVEDMÅL TEMAPLAN KLASSETRINN ORGANISERING KULTURKONTAKTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer