SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/5808 Klassering: 151 Saksbehandler: Trond Waldal NY INNSTILLING - STEINKJER KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2014/ØKONOMIPLAN Trykte vedlegg: Trykte vedlegg: 1. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2014 / Økonomiplan datert Gebyrregulativ for 2014 datert Forskrift og gebyrregulativ for vann og avløp gjeldende fra Forskrift og gebyrregulativ for tømming av slamavskillere gjeldende fra Forskrift og gebyrregulativ for kommunal renovasjon i Snåsa, Verran og Steinkjer gjeldende fra Sak 03/13 og 04/13 behandlet i representantskapet for KomRev Trøndelag IKS Sak 18/13 behandlet i kontrollutvalget (budsjett KomSek Trøndelag IKS). 8. Sak 14/13 og 16/13 behandlet i representantskapet for Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Sak 34/13 behandlet i møte i Steinkjer kirkelige fellesråd og som sak 34/ Notater svar på spørsmål fra de fire kommunestyregruppene Sp, Ap, H og SV. 11. Steinkjer eldreråds vedtak fra møte Årsbudsjett Rådet for funksjonshemmedes vedtak fra møte Årsbudsjett Notat tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen og budsjettforliket mellom H, FrP, V og Krf - økonomiske virkninger. 14. Uttalelse fra Utdanningsforbundet 15. Retningslinjer for fastsettelse av eiendomsskatt i Steinkjer kommune for perioden , vedtatt av eiendomsskattetakstnemnda i mai Kommentarer fra Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Sykepleierforbund, Delta, Fagforbund og Fellesorganisasjonen 17. Kommentar fra Norsk Sykepleierforbund 18. Notat endring i eiendomsskatt fra 2014 eksempler 19. Notat ang Ogndal skole

2 20. Hovedutvalgenes behandling i møte Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommunes Årsbudsjett for 2014 / Økonomiplan vedtas i samsvar med rådmannens forslag datert Budsjettet vedtas med de netto budsjettrammer for hver enkelt avdeling som følger av hovedoversikt for driftsbudsjett og kapitalbudsjett. Hovedutvalgene vedtar (i eget møte) på grunnlag av kommunestyrets vedtatte rammebudsjett brutto utgift, brutto inntekt og netto utgift pr. ansvar. 2. Steinkjer kommune tar opp 69,25 mill. kroner i lån i 2014 til dekning av investeringer og 30 mill. kroner som Start lån i Husbanken til videre utlån. 3. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. Sparebanker, gjensidig forsikringsselskaper og samvirkeforetak skal betale formuesskatt til kommunen, jfr. skattelovens 72, 2. ledd og selskapsskatteloven 1-2, nest siste punktum. 4. Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er LOV Lov om Eigedomskatt til kommunane med endringer (Eiendomsskatteloven) 2 og 3. Eiendomsskatt for 2014 lignes i hele kommunen og for alle eiendommer, jfr. Eiendomskatteloven 3. Det benyttes ikke bunnfradrag eller reduksjonsfaktor. Den generelle eiendomsskattesatsen for 2014 for de skattepliktige eiendommer settes til 4 - fire promille. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 12 bokstav a settes skattesatsen for boliger og fritidseiendommer til 3 tre promille. Det er for 2014 fastsatt tre terminer for betaling av eiendomsskatten, jfr. Eiendomsskatteloven 25. I henhold til Eiendomsskatteloven 7 a fritas følgende for eiendomsskatt: Fylkeskommunale skoler Samfunnshus/grendehus Klubbhus/forsamlingshus/anlegg til frivillige lag og foreninger Bedehus Kirkestuer Idrettsanlegg Kulturbygg Toalett som er åpne for allmennheten Hytter som er åpne for allmennheten I henhold til Eiendomsskatteloven 7 b fritas følgende for eiendomsskatt: Fredede bygninger jfr. kulturminneloven mv. Bygninger tilhørende museum og historielag

3 Det er en forutsetning at det av vedtektene fremgår at virksomheten ikke har økonomisk vinning som formål, herunder utbetaling av utbytte. Det er også en forutsetning at det ikke skal drives annen næringsvirksomhet. 5. Med virkning fra vedtas Steinkjer kommunes gebyrregulativ / betalingsregulativ for 2014: a. Forskrifter og gebyrregulativ for vann, avløp, slamavskillere og renovasjon Med hjemmel i: - Lov av nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter, sist endret Lov av nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall, sist endret vedtas for 2014: - Forskrifter og gebyrregulativ for vann og avløp i.h.t. vedlegg 2 og 3. - Forskrifter og gebyrregulativ for kommunal renovasjon i Snåsa, Verran og Steinkjer i.h.t. vedlegg 2 og 5. - Forskrifter og gebyrregulativ for tømming av slamavskillere mv. i.h.t. vedlegg 2 og 4 b. Gebyrregulativ for parkering og årskort i Steinkjer sentrum, Steinkjer skistadion og Hoøya/Paradisbukta Med hjemmel i vegtrafikkloven vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 gebyrregulativ for parkering og årskort i Steinkjer sentrum, Steinkjer skistadion og Hoøya/Paradisbukta datert c. Betalingssatser for utleie av maskiner og utstyr Betalingssatser for utleie av maskiner og utstyr vedtas for 2014 i samsvar med vedlegg 2 datert d. Gebyrregulativ for behandling av private regulerings- og bebyggelsesplaner Med hjemmel i plan- og bygningslovens 33-1 vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 gebyrregulativ for behandling av private regulerings- og bebyggelsesplaner datert e. Gebyrregulativ for byggesaker og opprettelse av grunneiendom mv. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 33-1 og eierseksjonslovens 7 vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 gebyrregulativ for byggesaker og opprettelse av grunneiendom mv. datert f. Gebyrregulativ for arbeider etter matrikkelloven Med hjemmel i matrikkelloven 32, jfr. forskriftens 16 vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 gebyrregulativ for arbeider etter matrikkelloven datert g. Gebyrregulativ innenfor landbruksforvaltningen Innenfor landbruksforvaltningen vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 gebyrregulativ for behandling av landbrukssaker datert h. Gebyrregulativ for foreldrebetaling i kommunale barnehager Med hjemmel i barnehageloven og forskrift om foreldrebetaling i barnehager vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 gebyrregulativ for foreldrebetaling i kommunale barnehager datert

4 i. Gebyrregulativ for foreldrebetaling i kommunal skolefritidsordning Med hjemmel i grunnskoleloven vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 gebyrregulativ for foreldrebetaling i kommunale skolefritidsordninger datert j. Gebyrregulativ for betaling av elevavgift i den kommunale kulturskolen Med hjemmel i grunnskoleloven vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 gebyrregulativ for betaling av elevavgift i den kommunale kulturskolen datert k. Gebyrregulativ for helse- og omsorgstjenester Gebyrregulativ for helse- og omsorgstjenester innenfor avdelingene omsorg og helse vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 datert l. Middag levert fra Steinkjer sentralkjøkken Pris for middag levert fra Steinkjer sentralkjøkken fastsettes i 2014 til kr. 74,- pr. porsjon. m. Betalingssatser ved Dampsaga kulturhus, aktivitetssenteret, Huze og Rådhuset Betalingssatser for tjenester tilknyttet Dampsaga kulturhus, aktivitetssenteret i Samfunnshuset, Huze og Rådhuset vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 datert n. Betalingssatser for skjenkebevilling Betalingssatser for skjenkebevilling vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 datert o. Betalingssatser for næringsavfall Betalingssatser for næringsavfall vedtas for 2014 i tråd med vedlegg 2 datert Torunn Austheim rådmann

5 Saksopplysninger: Rådmannen viser til vedlagte budsjettdokument. Eiendomsskatt fra 2014 på grunnlag av nytaksering med virkning fra Bakgrunn Siste hovedtakst for eiendomsskatt ble gjennomført i Eiendomsskatten har ligget fast i 10 år. Det har nå blitt foretatt ny taksering. Det er et lovkrav i lov om eigedomskatt at dette skal foregå hvert 10. år. Nye takster skal gi grunnlag for eiendomsskatten fra Det er i løpet av 2013 foretatt besiktigelse av alle eiendommer i kommunen. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i november. Det benyttes et eiendomskatteprogram som utarbeider takster på bakgrunn av en del forutbestemte faktorer, i tillegg til areal på bygning og tomt. Formannskapet og kommunestyret må ta stilling til eventuell fortsatt bruk av reduksjonsfaktor eller bunnfradrag samt eiendomsskattesats for å beregne faktisk eiendomsskatt for hver enkelt bolig og næringseiendom i I Steinkjer kommunes økonomiplan for er det vedtatt at årlig inntekt på eiendomsskatt skal økes fra 25,6 millioner i 2013 til 38,25 millioner kroner i Dagens eiendomsskatt utskrives med reduksjonsfaktor og vedtatt eiendomskattesats. Det betales skatt av en 1/3 av takst. Fratrekket på 2/3 kalles reduksjonsfaktor. Eiendomsskatten er 7 promille av takst etter at reduksjonsfaktoren er trukket fra. I inneværende periode har det vært ca objekter som har vært beskattet. I neste periode anslås antall objekter å øke til ca Dette vil medføre økte inntekter. Denne økningen skyldes beskatning av boliger Steinkjerbygg har overtatt fra kommunen, i tillegg kommer nybygging generelt. Reduksjonsfaktor, bunnfradrag og eiendomsskattesats Dagens takster ble satt i 2003 gjennom siste hovedtaksering og 2007 i forbindelse med utvidelse av eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen samt fritidseiendommer. Verdien av fast eiendom har økt markant frem til i dag. Dersom kommunen velger å videreføre reduksjonsfaktor, så vil denne ligge fast i hele 10-årsperioden jfr. uttalelser fra finansdepartementet. Eiendomsskattesatsen kan derimot vedtas årlig (gjennom den ordinære budsjettbehandlingen) innenfor rammen satt i lov om eiendomsskatt. Satsen kan settes mellom 2 og 7 promille. I stedet for reduksjonsfaktor kan det benyttes bunnfradrag. Man kan også la være å bruke reduksjonsfaktor eller bunnfradrag, og beregne eiendomsskatten kun ut fra sjablongtakst og eiendomskattesats. Grunnlaget for beregning av eiendomsskatten kan skje ved å sette et bunnfradrag (fast beløp) eller bruke reduksjonsfaktor. Et bunnfradrag kan innføres, endres eller fjernes fra ett år til et annet. Det er vanskelig å sette riktig nivå på bunnfradraget. Setter man det høyt vil mange unngå beskatning, setter man det lavt vil de fleste sentrumsnære eiendommer få en betydelig skatteøkning. Rådmannen vil derfor ikke tilrå at bunnfradrag benyttes. Kommunen har fram til nå brukt reduksjonsfaktor 2/3 som grunnlag på boliger og fritidseiendommer, og 1/2 på verker, bruk og næring.

6 Eiendomsskatteloven stiller ikke krav til at bunnfradrag eller reduksjonsfaktor skal benyttes. Dette bestemmer kommunestyret selv. Eksempler Det tas utgangspunkt i en gjennomsnittlig eiendom som i 2003 hadde en sjablongstakst på kroner. Etter at reduksjonsfaktor på 2 /3 er trukket fra hadde den et skattbart beløp på x 7 = kr Den samme eiendommen antas i 2013 å ha en sjablongtakst på kroner. Alternativ 1: Reduksjonsfaktor 2/3 og 7 promille som eiendomsskattesats: Sjablongtakst Kr Reduksjonsfaktor 2/3 av takst Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt for denne eiendommen blir kr X 7 = kr Dette innebærer en skatteøkning på 67 %. 7 er den høyeste tillatte promillen. Eiendomsskattesatsen vil ikke kunne økes i 10-årsperioden. Alternativ 2: Reduksjonsfaktor 2/3 og 5 promille som eiendomsskattesats: Sjablongtakst Kr Reduksjonsfaktor 2/3 av takst Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt for denne eiendommen blir X 5 = kr Dette innebærer en skatteøkning på 19 %. Eiendomsskattesatsen vil kunne økes til maksimalt 7 0/00 gjennom vedtak i kommunestyret. Alternativ 3: Ingen reduksjonsfaktor og 2 promille som eiendomsskattesats: Sjablongtakst Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt X 2 promille = kr Dette innebærer en skatteøkning på 43 %. Eiendomsskattesatsen vil kunne økes til maksimalt 7 0/00 gjennom vedtak i kommunestyret. Alternativ 4: Ingen reduksjonsfaktor og 2,5 promille som eiendomsskattesats: Sjablongtakst Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt x 2,5 promille = kr Dette innebærer en skatteøkning på 78%. Eiendomsskattesatsen vil kunne økes til maksimalt 7 0/00 gjennom vedtak i kommunestyret. Alternativ 5: Ingen reduksjonsfaktor og 3 promille som eiendomsskattesats:

7 Sjablongtakst Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt x 3 promille = kr Dette innebærer en skatteøkning på 114%. Eiendomsskattesatsen vil kunne økes til maksimalt 7 0/00 gjennom vedtak i kommunestyret. Vurdering Ny eiendomsskatt gjennom nytaksering skal gjenspeile gjennomsnittlig skatteøkning over en 10- årsperiode fra middel i perioden til middel i perioden Kommunestyret står imidlertid fritt til å bestemme nivået på den årlige eiendomsskatten innenfor de rammer som eiendomsskatteloven fastsetter. Takstene for eiendommene gjenspeiler en moderat markedsverdi også etter at nytaksering er foretatt. Det er flere faktorer som bidrar til dette. Aldersfaktor blir satt på bakgrunn av byggeår. Byggeårs faktor vil dermed ikke ta høyde for at hele eller deler av bygningen kan være renovert. I tillegg vil sjablongtakst ikke ha mulighet for å vektlegge lokale forhold, beliggenhet osv. Sjablongtakstene er lik i 10 årsperioden, mens prisene i markedet kan endre seg mye i perioden. Hvis utforming av skatten velges som i eksempel 1 med 2/3 reduksjonsfaktor og 7 vil man ikke ha mulighet for øke eiendomsskatten i perioden. Eiendomsskattesatsen kan midlertid settes lavere enn 7 promille. Fordelene med at skatten ligger fast er at det sikres forutsigbare inntekter for kommunen samtidig som innbyggerne vet hvor mye man skal betale i årlig eiendomsskatt i hele 10-årsperioden. Et slikt system vil medføre en relativt høyere beskatning i forhold til markedsverdi i første del av perioden, mens i siste del av perioden kan skatten bli relativt mindre i forhold til markedspris, forutsatt normal prisstigning på boliger. Sammenlignbare nabokommuner benytter bare eiendomskattesats uten reduksjonsfaktor eller bunnfradrag. En sannsynlig årsak til at reduksjonsfaktor ble innført i Steinkjer kommune i sin tid var en tilpasning til ligningsverdien på boligene. Reduksjonsfaktoren justerer ned takstene på eiendomsskatteobjektene og er også et virkemiddel for å unngå at eiendomskattetaksten overstiger faktisk markedsverdi. I forbindelse med oppstart av retakseringsarbeidet ble det utredet om formuesgrunnlaget på boligene kunne benyttes til utstedelse av eiendomsskatt. Kommunestyret vedtok at eiendomsskatten også fra 2014 skulle baseres på alminnelig taksering. Bunnfradrag anbefales ikke ettersom dette vil medføre at mange eiendommer slipper beskatning. Det er vanskelig å sette riktig nivå på bunnfradraget. Setter man det høyt vil mange unngå beskatning, setter man det lavt vil de fleste sentrumsnære eiendommer få en betydelig skatteøkning. Erfaringsmessig fører bunnfradrag med seg vesentlige flere klager. Benyttes reduksjonsfaktor må denne ligge fast i ti år. Videreføring av dagens reduksjonsfaktorer og eiendomsskattesats (7 0/00) innebærer at eiendomsskatten må ligge fast de kommende ti år. I tillegg er reduksjonsfaktor komplisert å forstå for den jevne innbygger. Rådmannen vil tilrå at hverken bunnfradrag eller reduksjonsfaktor benyttes. Bruk av markedsverdi og en tilpasset eiendomsskattesats gir en mer fleksibel og forståelig måte å beregne eiendomsskatten på.

8 Nærmere om eiendomsskatt på fritidseiendommer Det er i retningslinjer for eiendomsskatt i Steinkjer kommune satt tre satser for perioden : Fritidsbygg med innlagt strøm og avløp Pr. m 2 Kr Fritidsbygg med innlagt strøm og uten avløp Pr. m 2 Kr Fritidsbygg uten innlagt strøm og avløp Pr. m 2 Kr Det har vist seg krevende å registrere hvilke hytter som har strøm, da innlegging av strøm ikke er søknadspliktig etter plan og bygningsloven, og dermed er krevende for kommunen å registrere. Dette medfører at fritidseiendommer hvor kommunen tilfeldig gjennom besiktigelse eller andre forhold har registrert at eiendommen har strøm, vil få høyere skatt enn en naboeiendom hvor strøm er innlagt, men hvor kommunen ikke er orientert om forholdet. Det foreslås derfor at det settes en lik sats for fritidseiendommer. Det må også legges til at mange fritidseiendommer har en eller annen form for strømforsyning. Det kan her nevnes solcellepanel eller aggregat. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det fra rådmannen å ha en lik sats for fritidseiendommer på kroner pr m 2. Eksempler Det tas utgangspunkt i en gjennomsnittlig eiendom som i 2008 hadde en sjablongstakst på kroner. Etter at reduksjonsfaktor på 2 /3 er trukket fra hadde den et skattbart beløp på x 0,007 promille= kr 931 Eksempel hytte på 100 m 2 : Alternativ 1: Reduksjonsfaktor 2/3 og 7 promille Sjablongtakst: 100m 2 X 7500 Kr Reduksjonsfaktor 2/3 av takst Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt blir X 7 promille = kr Alternativ 2: Reduksjonsfaktor 0, og 2,5 promille: Sjablongtakst: 100m 2 X 7500 Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt blir x 2,5 promille= kr Alternativ 3: Reduksjonsfaktor 0 og 3 promille: Sjablongtakst: 100m 2 X 7500 Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt x 3 promille= kr Nærmere om eiendomsskatt på verker og bruk Takseringen av verker og bruk viser at disse eiendomsskatteobjektene ikke har den samme pristigningen som boliger ettersom avskrivninger og elde kan medføre en reduksjon i totalverdi. I tillegg har taksering

9 av verker og bruk en viss grad av skjønn som gjør at takstene kan variere noe i forhold til tidligere takseringers verdi. Eksempelet tar utgangspunkt i en bedrift som hadde en takst på 100 millioner kroner i Etter at reduksjonsfaktor på 50 % er trukket fra utgjør skattbart beløp 50 millioner x 7 promille = kr Samme bedrift har i dag en foreløpig takst på kr. Alternativ: 1 reduksjonsfaktor 50 % og 7 promille Sjablongtakst: Kr Reduksjonsfaktor 50% Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt x 7 promille = kr Alternativ 2: Reduksjonsfaktor 0 og 2,5 promille: Sjablongtakst Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt x 2,5 promille = kr Alternativ 3: Reduksjonsfaktor 0 og 3 promille: Sjablongtakst Kr = Skattbart beløp Kr Ny eiendomsskatt x 3 promille = kr

10 Anbefaling: Bunnfradrag I eiendomsskatteloven fastslås det at kommunene kan vedta å gi et bunnfradrag for alle eiendommer som ikke brukes i næringsvirksomhet. Bunnfradraget kan ikke differensieres ut fra inntekt basert på dagens lovtekst. Bunnfradraget skal utgjøre et fast beløp, som blir trukket fra i taksten på eiendommen. Målet med bunnfradraget er å gi kommunene mulighet til å skatte dyre boliger mer enn rimeligere. Gjennom nytakseringen i høst erfares at bruk av bunnfradrag medfører at mange eiendommer slipper beskatning. Det er vanskelig å sette riktig nivå på bunnfradraget. Setter man det høyt vil mange unngå beskatning, setter man det lavt vil de fleste sentrumsnære eiendommer få en betydelig skatteøkning. Erfaringsmessig fører bunnfradrag med seg vesentlige flere klager. Rådmannen tilrår ikke bruk av bunnfradrag. Reduksjonsfaktor Bruk av reduksjonsfaktor er noe som kommunestyret selv fastsetter ut fra at et bevisst valg om at eiendomsskatten skal baseres på en lavere grunnlag en alminnelig verditakst på eiendommen. Bruk av reduksjonsfaktor er også en buffer mot at eiendomsskattetaksten overstiger faktisk markedsverdi på eiendommen. Benyttes reduksjonsfaktor skal denne stå fast i 10 år fra nytakseringen (på samme måte som eiendomsskattetaksten står fast i 10 år). Bruk av reduksjonsfaktor er en lite fleksibel ordning slik det fungerer i Steinkjer kommune. Steinkjer kombinerer i dag en høg reduksjonsfaktor med maksimal eiendomsskattesats (7 0/00). Resultatet er en moderat eiendomsskatt i kommunen jfr. kostra tall. Den moderate eiendomsskatten blir stående fast i 10 år etter nytakseringen. Rådmannen mener kommunen er bedre tjent med en mer fleksibel ordning og tilrår å avvikle ordningen med bruk av reduksjonsfaktor. Fortsatt lavt nivå på eiendomsskattetakstene gjør at takstene blir liggende under faktisk markedsverdi Eiendomsskatten fra 2014 blir dermed å beregne med grunnlag i fastsatt eiendomsskattetakst multiplisert med eiendomsskattesatsen. Eiendomsskattesats Rådmannens budsjettforslag er basert på at samlet eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer og verker/bruk skal utgjøre minimum 38,25 mill. kroner fra 2014 stigende til 40,95 mill. kroner i fra Utfordringen er å fastsette "riktig" eiendomsskattesats som sammenstilles med de nye eiendomsskattetakstene slik at budsjettmålet i 2014 nås. Dette vanskeliggjøres av at nytakseringen av hele eiendomsmassen i kommunen ferdigstilles sent på året. Beregninger av samlet eiendomsskatt basert på nye takster og ulike eiendomsskattesatser må derfor ta utgangspunkt i utvalgte områder og eiendommer og gir dermed ikke et helhetlig bilde å fatte beslutning ut fra. Steinkjer kommune har gjennom alle år hatt et moderat nivå på eiendomsskatten. Rådmannen legger opp til at dette videreføres også årene framover. Dette synliggjøres gjennom de eksempler som er nevnt foran. Samtidig må forslag til eiendomsskattesats ivareta at budsjettmålet når det gjelder samlet eiendomsskatt nås i Ut fra dette foreslår rådmannen at eiendomsskattesatsen fastsettes til tre promille i 2014.