Drammen Næringslivsforening har samlet aktørene innenfor byggenæringen til felles høringsuttalelse.
|
|
- Torfinn Halvorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Drammen kommune Drammen, den 2. februar 2015 Høringsuttalelse fra Drammen Næringslivsforening Drammen kommuneplan - arealdelen Drammen Næringslivsforening har samlet aktørene innenfor byggenæringen til felles høringsuttalelse. For å sikre at høringsuttalelsen er faglig fundert og godt forankret i næringslivet, har DNF gjennomført en åpen og inkluderende prosess: en nedsatt arbeidsgruppe med representanter for byggenæringen har vært i arbeid det er gjennomført spørreundersøkelse blant DNFs medlemmer representanter for Drammen kommunes administrasjon har presentert planen på medlemsmøte det er arrangert workshop med kommuneplanen som eneste tema. Arbeidet med høringsuttalelsen viser at planforslaget vekker stor interesse, og DNFs medlemmer viser betydelig engasjement for utviklingen av Drammen som en større, smartere og sunnere by frem mot Drammen Næringslivsforening har disse innspillene til planforslaget, og ber om at disse innarbeides i den videre behandlingen 1. Generelt om planforslaget Forslaget virker gjennomarbeidet og er et godt grunnlag for videre behandling og beslutning. Planen har riktig fokus når det legges opp til videreutvikling av byens sentrum og sterkere satsning på utvikling i bydelene, men er svak når det gjelder visjon, strategier og tiltak for å oppnå den ønskede utviklingen i sentrum. I lys av at tidsperspektivet er 2036, ønsker DNF at planens profil i den videre utviklingen blir mer visjonær og overordnet med fokus på byvekst med kvalitet for å gjøre byen større, smartere og sunnere.
2 2. Overordnet DNF ønsker en arealplan som kjennetegnes ved at den gir rom for dynamikk, kreativitet og bærekraftig utvikling. Med dette menes: Dynamikk: visjonær og overordnet ikke detaljrik og strengt regulerende markedsorientert - det må være lov å tjene penger det må stimuleres til subjektive vurderinger og planbehandling av prosjekter som fremmer ulikhet uten frykt for at det skal skapes presedens. Byplankontoret må ha pondus til å si at tomter/kvartaler er forskjellige og at det er byrommet rundt som gir muligheter og begrensninger og tørre å se både høyere og tettere, og være åpen for byggestil som handler om mer enn fire eller fem etasjer. Det kan være enten høyere eller tettere ikke nødvendigvis både høyere og tettere. positiv kommuneadministrasjon som har lyst til å lykkes sammen med utvikler. Kreativitet: utviklerne kommer tidligere inn i prosessene felles forum der kommunen og utviklerne legger føringer oppmuntre til variasjon og forslag som er annerledes og nytenkende, gjerne innspill som ikke er etter boka kommunens respons på innspill bør være dette høres spennende ut (ikke være bekymret for at noe går på tvers av retningslinjer). Bærekraftig utvikling: kommunens vurdering av forslag bør være styrt av om tiltaket gir mer enn det tar og hvordan forslaget vil bidra til byen og miljøet, til bedre trafikkavvikling, bedre boforhold, mer liv i sentrum etc. Robuste planer som forutsier mulighetene Kommunen og utviklerne har samme interesse, felles mål og gjensidig tillit. For å lykkes i den fremtidige byutviklingen, må investorer og andre gis rammebetingelser som gjør at de finner det interessant å investere i Drammensregionen. Hvis ikke, vil Drammen kunne komme til å tape i kampen mot konkurrerende regioner, også de kommende regionbyene i Akershus(Ås, Asker, Jessheim, Lillestrøm, Sandvika og Ski). For å legge forholdene til rette for investorer, bør planen preges av gode og forutsigbare rammevilkår, like konkurransevilkår, helhetstankegang og samspill mellom kommunen og utbyggerne. 3. Ønskede endringer i planen for å nå de overordnede målene Ett av hovedelementene i den nye kommuneplanens arealdel, er en overordnet langsiktig plan for stor vekst innenfra i form av transformasjon. I planen sies det at transformasjon skal sørge for omdanning av områder som trenger fornyelse og legge til rette for en moderne, urban utvikling for en sunnere, mer opplevelsesrik og mindre privatbilavhengig hverdag med mindre forurensning og klimagassutslipp. Videre sier
3 planen at en av hovedutfordringene ved nevnte hovedelement er å sikre sammenhenger slik at planen gir både forutsigbarhet og fleksibilitet over tid. DNF mener vekst innenfra i form av transformasjon er et godt grep, men at det å sikre sammenhenger synes å svikte noe i planforslaget. DNF mener derfor det er behov for å (re)definere flere områder som transformasjonsområder for å oppnå en arealplan som gir rom for dynamikk, kreativitet og bærekraftig utvikling. 4. Hovedpunkter 4.1. Bragernes sentrum I sentrum ser vi at handel og til dels næring har utfordringer. Det krever investeringer for å få til blomstring. Det må legges et løp i arealdelen som stimulerer til dette. Bydelen Bragernes er i kommuneplanens arealdel sagt å være låst i henhold til gjeldende arealplan både hva angår høyder og utnyttelse. DNF er uenig i at gjeldende arealplan skal ligge som premiss for utviklingen på Bragernes og ønsker at Bragernes skal ha samme rammer som Strømsø når det gjelder for eksempel byggehøyder. Dagens høyder i sentrumsplanen fravikes konsekvent. Disse høydene må derfor omdefineres og avstemmes med gjeldene praksis og åpnes for høyere hus på definerte tomter som tåler dette. Definisjonen av hva som menes som bydel Bragernes bør differensieres, og indre og ytre sentrumssone bør revurderes i lys av at bydelen i fremtiden vil bestå av større områder som grenser inn mot kommende større utbyggingsområder. Dette gjelder både i aksen Bragernes Torg og nytt sykehus på Brakerøya som ikke er nevnt i planen og mot eksisterende sykehus. For kvartalsstrukturen i nærmeste omkrets av Bragernes torg kan det være forståelig med en opprettholdelse av dagens noe strengere håndheving, men områdene øst for gågaten i retning mot Brakerøya og områdene vest for Drammens Teater bør redefineres til transformasjonsområder. Dette av hensyn til ønskene om en større variasjon og fleksibilitet, og der kravene til utvikling av gode byrom, møteplasser og aktivitetsarenaer bør være avgjørende sammen med tilførsel av nye kvaliteter i en helhetlig (område)plan. Også innenfor kvartalsstrukturen nær Bragernes Torg finnes det «stygge sår», som i dag brukes til parkering. Disse sårene bør også vies en større oppmerksomhet og gis muligheter for avvik fra gjeldende retningslinjer. Her bør også argumentet om tilførsel av nye kvaliteter være av avgjørende betydning fremfor byggehøyder og utnyttelse. Det vil være fornuftig å åpne for urban in fill-prosjekter på trange og dyre tomter (parkeringstomter). For å få økonomi i disse prosjektene, må det gis rom for å bygge høyere. 4.2 Strømsø sentrum Tilsvarende forhold bør også gjøres gjeldende for bydel Strømsø, avgrenset av Strømsø Torg, Gyldenløve Brygge, Bjørnstjerne Bjørnsons gate og elven. Grepet til FutureBuilt har hittil ikke fått noen større gjennomslag. Drammen kommune har meddelt at de ønsker å bruke Ensjø-byen som et forbilde, så her bør erfaringene fra nevnte
4 by(dels)utvikling brukes for å realisere den allerede eksisterende planen for området, samtidig som denne knyttes sterkere opp mot den videre utviklingen mot Tangen. 4.3 Utviklingen i bydelene DNF støtter planens profil om utvikling i bydelene, og forutsetter at det legges opp til blandet formål med vekt på boliger. Samtidig må det gis rom for arbeidsplasser og næringsaktivitet også i bydelene slik at overordnede mål om at flere kan gå eller sykle til jobb, innfris. Dette gjelder spesielt transformasjonsområdene i bybåndet, for eksempel Travbanen, Berskaug, Tollbukaia, Tangen, Nøste, Glassverket og Konnerud. Spesielt må det legges til rette for å bedre boligtilbudet for barnefamiliene, stimuleres til mer bebyggelse til akseptabel pris i randsonene og utvikles boligområder på begge sider av elven. 4.4 Kommunikasjon De foreslåtte grepene på Bragernes og Strømsø vil kunne gi sammenhengende gode byrom med kvalitet i aksen langs elven fra Travbanen via Landfalløya og Bragernes Torg til Brakerøya og fra Gulskogen via Strømsø Torg og til det nye utbyggingsområdet på Tangen der bilene må vike for de myke trafikanter, og der folk vil kunne finne det interessant å bevege seg til fots eller på sykkel med gode opplevelser underveis. Kommunikasjonsårene vil være med på å bryte ned ensidige befolkningsmønstre og øke til et større mangfold på begge sider av elven eller «bybåndet», slik dette benevnes i kommuneplanens arealdel. Videre vil dette være viktige grep for å bygge opp under ett av bystrategi-målene om at byveksten fortrinnsvis skal skje i elvedalen og legge til rette for at en større andel av transporten skjer ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport(grønn mobilitet). Med den forventede og ønskede befolkningsutviklingen, er det ikke arealer nok i sentrum til å håndtere parkeringsutfordringene. Det må iverksettes tiltak for å få flere til å bruke buss eller tog og det må legges til rette for at flere kan sykle eller gå til arbeidsplassen. DNF gir sin tilsutning til det foreslåtte parkeringsordningen i sentrum, og forutsetter at det reguleres nødvendige arealer til parkering i randsonen rundt sentrum. Midler fra frikjøpsordning benyttes til dette formålet. DNF ønsker å få utredet bybane/bussbane som kan knytte bydelene til sentrum og etablering av parkeringstilbud som gjør det enkelt å skifte fra bil til bane på vei inn mot byen. I den nye planen bør det også vurderes egen bussbane med kontinuerlig rundtur som har hyppige avganger, og som dekker Åssiden, Gulskogen, Strømsø, Rundtom, Brakerøya og Bragernes Næringsarealer/arbeidsplasser I planprogrammet forutsettes det en vekst i antall arbeidsplasser i Drammen og regionen som over tid tilsvarer én ny arbeidsplass pr. to nye innbyggere. DNF understreker med dette betydningen av at arealplaner i kommunen og regionen sikrer
5 nødvendige og fleksible næringsarealer for et fortsatt mangfoldig næringsliv. Næringslivets behov må i arealplanprosessen tillegges avgjørende vekt knyttet til lokalisering av den enkelte type næring. Forslaget til kommuneplanens arealdel viderefører en rekke hovedelementer fra den nåværende naturbania-strategien. Blant disse finner vi planen om å legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet. Hittil har ikke dette hatt den virkningen DNF kunne ønske fordi lekkasjen til blant annet Asker fortsetter. Dette arbeidet bør derfor intensiveres, noe den kommende arealplanen kan gi rom for dersom DNF sine forslag til nye transformasjonsområder effektueres. Et meget interessant område for kunnskapsbasert næringsvirksomhet vil være området rundt det nye sykehuset, både i retning mot Bragernes sentrum og mot Fjordbyen i Lier, med samtidig nærhet til den nye jernbanestasjonen på Lierstranda og bybane. Et annet vil være områdene nær Drammen stasjon. Trekker man paralleller til tilsvarende områder i noen av Norges større byer, så vil man finne etableringer av velfungerende næringsklynger i tilsvarende områder. I tillegg kan Drammen skilte med en unik nærhet til blågrønne områder i begge tilfeller og der grønn mobilitet er vektlagt. Begge svært viktige elementer for den kommende generasjon. Bedrifter som er avhengig av nærhet til kai og sjø er viktige for regionens nærings- og arbeidsliv, og må derfor sikres utviklingsmuligheter. Utfylling av Holmen og effektivisering av eiendommer og drift der, vil kunne gi rom både for konsentrasjon og utvikling av Drammen havn samtidig som havnen vil kunne styrke sin rolle som en viktig samarbeidspartner for regionens sjønære næringsliv. En utvikling av Holmen som havn og arena for bedrifter med behov for nærhet til sjøen vil forsterke behovet for en ny veiløsning til Holmen. Ett alternativ kan være å forbinde Holmen med Brakerøya i ny bru. En annen og mer fremtidsrettet løsning vil være å knytte Holmen til E134 og E18 på Bangeløkka med ny bru som kan anlegges parallelt med dagens motorveibru mellom Holmen og Strømsø. I tillegg til å gi effektiv trafikkavvikling for næringslivet og havnevirksomheten på Holmen, vil en slik løsning åpne for byutvikling på Strømsø, for eksempel ved å gjøre Gyldenløves plass til en grønn lunge i bydelen. Kommuneplanen må legge til rette for næringsetablering i aksene langs veisystemet og hovedfartsårene mot Kongsberg og Oslo. Det må legges til grunn at ca. 70% av næringsutviklingen foregår i små og mellomstore bedrifter. 4.6 Verneplanen DNF ser positivt på at det nå utvikles en egen verneplan som er overordnet og gir forutsigbarhet. Den bør legge vekt på vern av miljøer, ikke enkeltbygninger, og fokusere mer på hva nye prosjekter tilfører byen enn det som tas. Den ordningen som det legges opp til, vil kunne føre til stagnasjon og tilbakegang ved at det kun er de nye områdene som kan utvikle seg. Det bør foretas en kritisk gjennomgang av dagens ordning for registrering; både hva omfang, metode og faglig tyngde angår. Dagens praksis hindrer viktige strukturelle byutviklingsgrep og er til hinder for investeringer og transformasjon.
6 DNF krever derfor at den gjennomførte kulturminneregistreringen ikke blir lagt som premiss for verneplanen og anbefaler at verneplanen ikke blir en del av kommuneplanen. 4.7 Miljø For flere områder i arealdelen nevnes miljø, men miljø fremstår ikke som en tydelig og helhetlig tankegang i planforslaget. Et eksempel er FutureBuilt som dessverre fremstår som et skalkeskjul fordi planene ikke realiseres. Et annet bystrategi-mål er kravet til energieffektive boliger. Energieffektivisering i byggsektoren er en nasjonal målsetting. Ved planlegging og etablering av nye boligområder, er det helt avgjørende for resultatet at en allerede i reguleringsplanprosessen fokuserer på blant annet mulige energiforsyningsløsninger og ikke minst bygningsutforming. Dagens gjeldende tekniske forskrift (TEK10) er allerede på vei ut og vil bli erstattet av nye og strengere utgaver i nær fremtid. Den kommende bygningsmassen må derfor gis rom for mer dynamikk og kreativitet for å kunne tilpasse seg kravene til bærekraftig utvikling relatert til eksponerte flater for solceller, solfangere og grønne tak for forsinket avvanning og eventuelt kjølebehov på sommeren. Gårsdagens og dagens toneangivende arkitektur vil måtte endres i takt med kravene til karbonnøytrale boligområder, der vi vil se en langt større variasjon av høyder og flater i forhold til hva vi hittil har vært vant med å se i bybåndene. Med vennlig hilsen Drammen Næringslivsforening Hans-Petter Tonum Daglig leder
Byen vokser hvordan unngå voksesmerter?
Byen vokser hvordan unngå voksesmerter? Utvikling av transportsystemet og gatebruk i Drammen Bertil Horvli Frokostmøte 28.09.10 Utfordringene må vurderes på flere nivå: Buskerudbyen Utfordringene må vurderes
DetaljerMoss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes
Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige
DetaljerNotat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012
Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for
DetaljerEn antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen.
En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen. Oslo Stor befolkningsvekst i hovedstadsområdet Oslo Buskerudbyen
DetaljerByutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling
Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT
DetaljerMedvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs
Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne
DetaljerByutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status
Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status Kontaktutvalg 09-02-2016 Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 05.10.2015 Her settes det krav til utarbeidelse av helhetsplaner. En rekke planprosesser
DetaljerBystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre
Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre ed Kommuneplan Drammen 2003-2014 Scenarier Naturbania Drammens
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel Plansystemet Kommuneplanens arealdel er kommunens byutviklingsstrategiske styringsverktøy for å realisere Bystrategiens mål om Byvekst med kvalitet og større, sunnere og smartere
DetaljerArbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009
Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,
DetaljerKLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET
KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten
DetaljerTiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå
Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Vedtaket i bystyret 23.11.2010: Bystyret ber Rådmannen i samarbeid med
DetaljerHøringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029
Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen
Detaljerinnbyggere bosatt i tettstedet regionssenter 29 prosent internasjonal bakgrunn
SLT Drammen 69.000 innbyggere 110.000 bosatt i tettstedet 150.000 regionssenter 29 prosent internasjonal bakgrunn Lang tradisjon med havn-, logistikk og industriaktivitet i Drammen og Lier: Jernbanens
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerHøringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000
Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren. Protokoll 4/14
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Protokoll 4/14 Møte: Eldrerådet Møtested: Lille Bislett, Akersbakken 27 Møtetid: Tirsdag 03. juni 2014 kl. 15.00 Sekretariat: 23 47 53 44 Møteleder: Tilstede:
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerNæringslivsbarometeret
2012 Næringslivsbarometeret Dr Erik Wilberg, DBA Innledning Dette er en samlerapport med de viktigste resultatene fra Næringslivsbarometeret for 2012, med datainnsamling høsten 2012. Undersøkelsen er gjort
DetaljerMiljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?
Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer
DetaljerStrømsø Grønn mobilitet. Mål, strategier, status, utfordringer,...
Strømsø Grønn mobilitet Mål, strategier, status, utfordringer,... Liv Marit Carlsen, byplanlegger 16. april 2012 Tiltak - oversikt Hovedgaten Bjørnstjerne Bjørnsons gate rehabiliteres, avlaster Strømsø
DetaljerUtfordringer og muligheter i plansystemet og den praktiske planleggingen
Utfordringer og muligheter i plansystemet og den praktiske planleggingen Workshop 17.08.2015. Når arealinteresser møtes kommunen som «garantist» for gode steder og bomiljøer Erik Plathe, Asplan Viak AS
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
DetaljerTiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport
Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Arbeidsrapport 15.10.2011 1. Bakgrunn I forbindelse med bystyrets behandling 23.11.2010 av Økonomiplan 2011-2014 ble det fattet følgende vedtak
DetaljerInnspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312
Tromsø kommune Byutvikling v/ Else Karlstrøm Minde Tromsø 07.07.2015 Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Viser til deres brev datert 12.06.2015 med referanse 29554/15-L12
DetaljerDrammen En by i utvikling
Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter
DetaljerEn by å leve i. gjenbruk av en bydel
En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt
DetaljerKommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerNye Drammen - I støpeskjeen
Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerErfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger. 27.08.15 - Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst
Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger 27.08.15 - Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst Hva kommer først! Arealbruk eller transportløsninger? Hva gjør vi?
DetaljerREGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.
Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-
DetaljerKommuneplanen 2022 Gjerdrum
Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-
DetaljerVirkemidler i boligpolitikken
Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger
DetaljerNy E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016
Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig
DetaljerProgram for. Sortland Venstre
Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar
DetaljerREGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.
Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.
DetaljerSentrumsutvikling. God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Jomar Lygre Langeland 10. desember 2010
Samarbeidsprosjekt Trondheim & Drammen i Framtidens byer Sentrumsutvikling God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum Jomar Lygre Langeland 10. desember 2010 La det ikke være noen tvil.. Regional
DetaljerByområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune
Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn
DetaljerVi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerOmråderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
DetaljerStatens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet
Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte
DetaljerBESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761
Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside
DetaljerAttraktive og livskraftige byer og tettsteder
Attraktive og livskraftige byer og tettsteder Presentasjon ATM rådsmøte 05.02.2012 Asplan Viak v/ Sissel Engblom Øyvind Dalen Utviklingstrekk Andelen eldre øker Boligtypesammensetning Boligbygging 1990-2010
DetaljerForslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram
Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle
DetaljerKommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Kommuneplanmelding om byutvikling: Grønn strek for en trygg framtid. Utvalg: Bystyret Møtedato:
Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 31.03.2016 Sak: 19/16 Tittel: Saksprotokoll: Kommuneplanmelding om byutvikling: Grønn strek for en trygg framtid Resultat: Behandlet Arkivsak: 13/35917 Vedtak:
DetaljerBakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser
Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Organisering I påvente av planen Bakgrunn Folketallet i Oslo og
DetaljerHøringsinnspill kategori C: Lag og foreninger
Høringsinnspill kategori C: Lag og foreninger Innhold C1 C2 C3 C4 C5 C6 C7 C8 C9 C10 C11 C12 C13 C14 C15 C16 C17 C18 C19 C20 C21 C22 C23 C24 C25 C26 C27 C28 C29 C30 C31 Drammen Næringslivsforening H. Strøm
DetaljerSaksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/1845-14 Dato: 11.05.2015 110/535, 110/606, 110/607, TORGEIR VRAAS PLASS, DETALJREGULERING, FORSLAG TIL PLANPROGRAM,
DetaljerBylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling
Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling Hva skal Bylab gjøre? Bylab skal arbeide for et inkluderende lokalmiljø ved å styrke kommunenes kunnskap og bevissthet, spesielt med tanke på barn/unge og
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
DetaljerBuss og taxi - Bragernes og Strømsø
Buss og taxi - Bragernes og Strømsø Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Behandling i Formannskapet og Bystyret i juni Prosess ekstern høring Underveis i arbeidet: Intern arbeidsgruppe Workshops med
DetaljerArild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging
Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs
DetaljerReferat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009
Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore
DetaljerHøringsuttalelse fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) angående arbeidsprogram kommuneplanmelding for byutvikling (ref 534414)
Trondheim kommune Byplankontoret v/birgitte Kahrs Trondheim 21. august 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) angående arbeidsprogram kommuneplanmelding for byutvikling
DetaljerFra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan
Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan ATM-rådet 6. februar 2012 Jomar Lygre Langeland Prosjektleder areal- og transportplan Buskerudbysamarbeidet, sekretariatet Prosess i dag og
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerInnspill til kommuneplan fra Gulskogen vel
Innspill til kommuneplan fra Gulskogen vel Hva Gulskogen vel jobber med Gulskogen vel har fokus på bærekraftig utvikling av bydelen. Gulskogen vel jobber for et trygt og godt miljø, trygg skolevei, grønne
DetaljerHolmenbrua Løsning for gående og syklende
Holmenbrua Løsning for gående og syklende Bakgrunn Reguleringsplan for ny Holmenbru utarbeides av Statens vegvesen Planprogrammet ble sluttbehandlet i formannskapet 19.09.2017 og bystyret 26.09.2017. Bystyret
DetaljerByen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016
Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som
DetaljerVERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2
25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser
DetaljerStore byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014
Store byer trenger store grep Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014 Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling i Norge. Antall år mellom økning på en million. Kilde: SSB Gjennomsnittlig
DetaljerOpp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum?
Ø.M. FJELD AS Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Kjell Bjarte Kvinge, Adm. direktør Ø.M. Fjeld Kjell Bjarte Kvinge kbk@omfjeld.no Tlf. 915 39 848 Kort om Ø.M. Fjeld Lillehammer
DetaljerVeolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim
Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere
DetaljerOmråderegulering for Nøsted og Glassverket
Områderegulering for Nøsted og Glassverket 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser/oppfølging av rekkefølgekrav 21.03.2017 1. Bakgrunn og overordnede
DetaljerSammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15
Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget
DetaljerSaksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: *
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * ORIENTERING OM BYDELSKONFERANSENE 2011 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Oppsummering
DetaljerGods og logistikk i Osloregionen - Drammens rolle
Gods og logistikk i Osloregionen - Drammens rolle Knutepunkt for bane, vei og sjø I Drammen møtes: - E18, E134, RV23, - Drammensbanen, Sørlandsbanen, Bergensbanen, (Vestfoldbanen ikke gods), - Sjøveien
DetaljerNytt sykehus i Drammen med Drammen Helsepark
1 Nytt sykehus i Drammen med Drammen Helsepark OPPSUMMERING AV INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER MED KOMMENTARER Revidert planprogram for nytt sykehus i Drammen med Drammen Helsepark: Områdereguleringen og den
DetaljerVelkommen til Granavollen!
Velkommen til Granavollen! 1 og til Gran kommune! 1. Hadeland 2. Gran kommune 3. Gran sentrum 4. Granavollen 5. Turmuligheter m.m. 6. Befaring 2 Regional satsing, stedsutviklings- og kulturlandskapsarbeid
DetaljerSaksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/9106-31 Dato: 1.6.2017 80/645, 80/1574, 80/1123, 80/1482 m.fl, Områderegulering for Konnerud sentrum 2.gangsbehandling,
DetaljerInformasjonsmøte om utleieboliger
Informasjonsmøte om utleieboliger For Asker kommune 30.3.2016 Selvaag 1 Bolig for velferd Markedet for utleieboliger Utleiemarkedet Utleiemarkedet utgjør over 20% av det totale boligmarkedet i Asker Det
DetaljerKommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016
Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
Detaljer«Havna i byen og by på Havna»
«Havna i byen og by på Havna» Otto Frøseth, styreleder, Trondheim Havn Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Manifestasjon 2015. Hotell Clarion, Brattøra. 08.09.2015 Trondheim har vært en havneby i 1000år
DetaljerHandlingsprogram SKIEN 2020
Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer
Detaljer«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:
Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass
DetaljerKommentar til KPA2016 til Bergen
Kommentar til KPA2016 til Bergen I planforslaget til kommuneplanen bør tema vurderes/vektlegges med utgangspunkt i hvilke grep som vil gi størst effekt på gjennomføring av en bærekraftig arealutvikling.
DetaljerVisjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor
Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Sigbjørn Moe, Utviklingsdirektør HVALER -ØYENE KRÅKERØY SKJÆRGÅRDEN GAMLEBYEN VÆRSTE / FMV SENTRUM 1 FMV-OMRÅDET FORSTADEN 1740-1837
DetaljerForprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen
Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen
DetaljerBilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304
Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerSamarbeidsavtale 2 (S2) mellom Jernbaneverket, NSB AS, Rom Eiendom AS og Drammen kommune
Samarbeidsavtale 2 (S2) mellom Jernbaneverket, NSB AS, Rom Eiendom AS og Drammen kommune Samarbeidsavtale av 01.02.2012 S 2: Bakgrunn Samarbeidsavtale 2 er en oppfølging og konkretisering av samarbeidsavtalen
DetaljerNæringsvekst Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser. Tore Opdal Hansen ordfører
Næringsvekst 2020 Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser Tore Opdal Hansen ordfører Osloregionen vokser StorOslo fra 1,5 mill. til 1,9 mill. innbyggere i 2030 + 400.000 24.02.2017
DetaljerDa vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid
PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel
DetaljerPolitiske innspill - forslag til arealbruksendringer
Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende arealbruk: I
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerSkien brygge pilotprosjekt for BREEAM Communities i Norge
Skien brygge pilotprosjekt for BREEAM Communities i Norge 1 Ill. alab Er BREEAM Communities en gavepakke til kommunene? Selvvalgt miljømål kontra offentlig styrt miljømål, hva betyr det? Hva er forskjellen
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerTettstedsutvikling i Randaberg
Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan
DetaljerINNOV ASJON JØRPE LAND
INNOV JØRPE LAND INNOV! Innovasjon Jørpeland AS Børge Oanes, styrets leder Tore Bakken, daglig leder/breeze EiendomAS Kåre Nygård/Skom Holding AS Jan Jansen/Janja Eiendom AS Steinar Skjervik/Steinar Skjervik
DetaljerSTRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom
DetaljerHandlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand
Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren
DetaljerOpprør mot høyhus på Strømmen
Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig
Detaljer