Skien brygge pilotprosjekt for BREEAM Communities i Norge

Transkript

1 Skien brygge pilotprosjekt for BREEAM Communities i Norge 1 Ill. alab

2 Er BREEAM Communities en gavepakke til kommunene? Selvvalgt miljømål kontra offentlig styrt miljømål, hva betyr det? Hva er forskjellen på miljøstyring gjennom gjeldende lover og regler og miljøstyring gjennom BREEAM Communities? Kan BREEAM Communities være et verktøy for at kommunens planer og retningslinjer blir fulgt? 2

3 Punkter som kan være med å belyse spørsmålene Visjoner for Skien brygge Her er det! Hvor er vi i dag Skien kommunes betraktninger i forhold til dagens styringsmuligheter Spørsmål rundt bærekraftig utvikling, hvem styrer, hva styrer og hvordan styres det? 3

4 Visjoner for for prosjektet Industri på Skien brygge lagt ned ROM eiendom, Grenland Havn og Skien kommune startet samarbeid om utvikling i området i 2009 MÅL: å bygge opp områdets attraktivitet og egenart gjennom løsninger som rommer nytenkning, variasjon, overraskelser og undring. Konkurransen skal bli et fremtidig referanseprosjekt innen byutvikling. 4

5 Nytt bilde inn med sentrum 5 1 FEBRUAR 2013

6 Tett på: Bryggebyen 6 1 FEBRUAR 2013 Ill. alab

7 7 1 FEBRUAR 2013

8 Miljøprofil Skien brygge ROM Eiendom og Grenland havn er en ansvarlig utviklere. a-labs og Leth&Goris vinnerforslag bygger allerede opp om bærekraftstankegang. ROM ønsker å bli enda flinkere på miljø og bærekraftig utvikling. 8

9 Områderegulering med konsekvensutredning Planen varslet august 2012 og PP lagt ut til høring Planprogrammet fastsatt i november 2012 med følgende utredningstema.. 9

10 17 utredningstema ü Trafikk ü Støy ü Vibrasjoner ü Luftforurensning ü Forurenset grunn på land og sedimenter i vann ü Strømningsforhold i vann ü Flom ü Vannmiljø ü Naturmiljø og biologisk mangfold ü Kulturminner og kulturmiljø ü Lokalklima ü Sol- og skyggeforhold ü Landskap ü Energibehov og løsninger ü Universell utforming ü Forhold til barn og unge ü Grunnforhold 10

11 9 tilleggsutredninger ü Geotekniske undersøkelser land ü Geologivurderinger av skråning mellom fv 32 og havneområdet ü RIB vurderinger i forhold til skråningens byggbarhet, kaia og kaikantens kvalitet ü Fullverdige miljøundersøkelser for land og for sedimenter ü Registrering av eksisterende teknisk infrastruktur ü Brannotat ü Betraktninger i forhold til bybane og syklister ü Vurderinger av mulige snittløsninger for fv 32 ihht veinormalen 017 ü Dykkerundersøkelser for å vurdere og registrere i forhold til: indikasjon på forurensning av elvesedimenter kartfeste og registrere eventuelle kulturminner under vann kaia og kaikantens beskaffenhet grunnforhold foran kai på elvebunn 11 ECOBOX 6 FEBRUAR 2013 kaias fyllingsfot

12 Vi er midt i utredningsmylderet. 12 ill.alab

13 13

14 Hva er kommunens styringsverktøy? I Plan- og bygningslovens formålsparagraf ( 1-1) står det at: loven skal fremme bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Plan- og bygningsloven, herunder arealplaner og evt. krav om KU Teknisk forskrift Kulturminnevern- og naturmangfoldsloven Utbyggingsavtaler 14

15 Med loven som verktøy i plansaker Offentlig styring er avgjørende når det kommer til bevaring og utbygging av grøntarealer, gang- og sykkelveier, trafikkløsninger og sosial infrastruktur som skoler. Det legges i stor vekt på grønne lunger, rekreasjonsmuligheter, funksjonsblanding og gode kollektivtilbud i dagens planleggingspraksis. 15

16 BREEAM Communities som verktøy Mange av elementene lovverket ivaretar, er det også stilt krav til gjennom BREEAM. Forskjellen er at i nesten alle tilfeller stiller BREEAM høyere krav til utførelsen. PBL TEK BREEAM 16

17 Bærekraft i praksis Til tross for at loven både direkte og indirekte fremmer en bærekraftig utvikling, har begrepets betydning og innhold i en lokal kontekst vist seg å være diffus og vanskelig å følge opp. Det begrenset hvor mye vi faktisk kan kreve Gode prosjekter er avhengig av ambisjonene til utbygger 17

18 Kommunens utfordringer Det har vist seg at det kan være utfordrende å følge opp bestemmelser i en reguleringsplan helt til byggesak. Det kan gå mange år fra oppstart av reguleringsplan til bygget står ferdig, og forutsetninger endrer seg underveis Kommunen kan bli for ettergivende i enkelte saker Kommunikasjon mellom alle aktørene kan være dårlig Ambisjonene til forslagstiller samsvarer ikke med ambisjonene til utbygger Det mangler en helhetlig plan/konsept for området arkitektkonkurranser er en fordel 18 1 FEBRUAR 2013

19 BREEAM muligheter og begrensninger Muligheter Felles mål bedre kommunikasjon Oppfølging i tre faser Konkurranse Begrensninger Må motiveres økonomisk Det krever mer enn et sertifiseringssystem 19

20 Vi spør: Får vi til å utvikle bærekraftige samfunn i dag? Går profitt på bekostning av bærekraft? Smuldrer ambisjonene opp i prosjektene, på grunn av mangel på kontinuitet? ill.alab 20

21 Undersøkelser for BREEAM bygg viser en fordel i markedet ü identifiserer utviklingspotensialer og gir bærekraft en målbarhet ü økt verdi ü økt etterspørsel ü reduserte driftskostnader ü lengre levetid ü brukerne av bygget blir mer miljøbevisste ü miljøsertifiserte bygg fremstår som attraktive arbeidsplasser, noe som gir økt produktivitet 21

22 Hva tilfører egentlig BREEAM? BREEAM sikrer kontinuitet i oppfølging av intensjonene til PBL Bærekraftambisjoner identifiseres tidlig og ivaretas gjennom hele prosessen Sikrer god dialog mellom arkitekt/rådgiver og lokale myndigheter Gir en åpen og troverdig prosess sertifisering godkjennes av 3'partskontroll Synlig hva som oppnås gjennom poengsystem og karakterer 22 1 FEBRUAR 2013

23 Kontaktinformasjon Cecilie Høgden Mæle Landskapsarkitekt, COWI Tlf: Siri Myredal Ludvigsen Byplanlegger, Skien kommune Tlf FEBRUAR 2013