R-03. STEP rapport ISSN Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter 1998

Transkript

1 STEP rapport ISSN R Eric J. Iversen, Svein Olav Nås, Nils Henrik Solum og Morten Staude Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter 1998 Del A: Analyser Eric J. Iversen Svein Olav Nås Nils Henrik Solum Morten Staude STEP Storgaten 1 N-0155 Oslo Norway Rapport utarbeidet for Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo, juni 1999

2 6WRUJDWHQ12VOR1RUZD\ 7HOHSKRQH )D[ :HEKWWSZZZVWHSQR 67(3 SXEOLVHUHU WR XOLNH VHULHU DY VNULIWHU 5DSSRUWHU RJ $UEHLGV QRWDWHU 67(35DSSRUWVHULHQ, GHQQH VHULHQ SUHVHQWHUHU YL YnUH YLNWLJVWH IRUVNQLQJVUHVXOWDWHU 9L RIIHQWOLJJM U KHU GDWD RJ DQDO\VHUVRP EHO\VHU YLNWLJH SUREOHPVWLOOLQJHU UHODWHUW WLO LQQRYDVMRQ WHNQRORJLVN NRQRPLVN RJ VRVLDO XWYLNOLQJ RJ RIIHQWOLJSROLWLNN 67(3 PDLQWDLQV WZR GLYHUVH VHULHV RI UHVHDUFK SXEOLFDWLRQV 5HSRUWV DQG:RUNLQJ3DSHUV 7KH67(35HSRUW6HULHV,Q WKLV VHULHV ZH UHSRUW RXU PDLQ UHVHDUFK UHVXOWV :H KHUH LVVXH GDWD DQG DQDO\VHV WKDW DGGUHVV UHVHDUFK SUREOHPV UHODWHG WR LQQRYDWLRQ WHFKQRORJLFDO HFRQRPLF DQG VRFLDO GHYHORSPHQWDQGSXEOLFSROLF\ 5HGDNW UIRUVHULHQH (GLWRUIRUWKHVHULHV 'U3KLORV)LQQ UVWDYLN 6WLIWHOVHQ67(3 +HQYHQGHOVHURPWLOODWHOVHWLORYHUVHWWHOVHNRSLHULQJ HOOHUDQQHQPDQJIROGLJJM ULQJDYKHOHHOOHUGHOHUDY GHQQHSXEOLNDVMRQHQVNDOUHWWHVWLO $SSOLFDWLRQV IRU SHUPLVVLRQ WR WUDQVODWH FRS\ RU LQ RWKHUZD\VUHSURGXFHDOORUSDUWVRIWKLVSXEOLFDWLRQ VKRXOGEHPDGHWR 67(36WRUJDWHQ12VOR

3 Forord Dette notatet er blitt utarbeidet av STEP-gruppen på oppdrag fra NHO innenfor en samlet tidsramme på 1,5 månedsverk. Bakgrunnen er et datamateriale samlet inn som ledd i FIIN-prosjektet 1 med sikte på å styrke innsatsen for utvikling og fornyelse i den enkelte bedrift. Materialet ble samlet inn ved spørreskjema (se vedlegg). STEP ble kontaktet etter at materialet var samlet inn for å være behjelpelig med analyse av materialet, herunder vurdering av kvalitet, representativitet og forholdet til allerede etablert kunnskap gjennom tilsvarende undersøkelser. I denne rapporten gir vi en første framstilling av resultatene. En større del av det datamaterialet som analysen bygger på utgis samtidig i form av et eget tabelltillegg. Det er i tillegg planlagt oppfølgende analyser hvor materialet analyseres i større detalj og - i den grad det er mulig - ses i sammenheng med andre datakilder som kan tilføre ny informasjon. Arbeidet er utført av Eric James Iversen og Nils Henrik Solum med bistand fra Morten Staude og Svein Olav Nås (prosjektleder). Oslo, juni 1999 Svein Olav Nås 1 FIIN-prosjektet :Utvikling og fornyelse i den enkelte bedrift. Et samarbeid mellom NHO, 17 landsforeninger og Norges forskningsråd. iii

4

5 Sammendrag Formålet med denne undersøkelsen har vært å innhente informasjon om utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter. Undersøkelsen er gjennomført som en fulltelling for de 17 NHO-landsforeninger som deltar i FIIN-prosjektet, med en samlet svarprosent på 23% (1.743 bedrifter). Selv om det er til dels betydelig variasjon i svarprosent etter landsforening og bedriftsstørrelse, viser en nærmere analyse av materialet at størstedelen av resultatene er representative for de fleste av landsforeningene, med det forbehold at bedrifter som er engasjert i utvikling og fornyelse er noe overrepresentert i utvalget. Nedenfor følger en stikkordsmessig oppsummering av enkelte hovedpunkter i FIINundersøkelsen. Hva som er viktige resultater, er i stor grad avhengig av ståsted og vil i dette tilfellet variere avhengig av om en vurderer resultatene med utgangspunkt i en enkelt bransje eller landsforening, eller ut fra et NHO-, SND- eller Forskningsråds-perspektiv. Foreløpig har det i liten grad vært mulig å sammenlikne resultatene fra FIIN-utvalget med annen tilgjengelig informasjon, spesielt fra SSBs FoU- og innovasjonsundersøkelser. 65% av bedriftene angir å være engasjert i FoU-virksomhet, mens 86% angir å ha FoU-samarbeid med andre. FoU-samarbeid er spesielt utbredt innenfor PIL, TBL, FHL og TEKO, og spesielt lite utbredt innenfor BNL og RBL. Størstedelen av bedriftene med FoU-samarbeid, er engasjert i bedriftsrelatert FoU-samarbeid (72%), mens resten av bedriftene (28%) i tillegg har FoUsamarbeid med andre (forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler og offentlig sektor, inkl SND og Forskningsrådet). FoU-samarbeid er relativt lite utbredt blant små bedrifter (1-9 årsverk), mens mellomstore bedrifter (10-99 årsverk) primært har FoU-samarbeid med andre bedrifter. Store bedrifter (100+ årsverk) er som hovedregel både engasjert i bedriftsrelatert FoU-samarbeid og samarbeid med andre. For 55% av bedriftene utgjør nye produkter eller tjenester en større eller mindre del av omsetningen. Spesielt KIFF, MIL, NBL; TBL og TEKO har en klart større andel innovative bedrifter enn NHO-gjennomsnittet. 84% av bedriftene vurderer egne ansatte som viktigst som kilde til nye ideer mht produkt- og tjenesteutvikling. Spesielt gjelder det for NAL og TBL men i liten grad for BNL. Tilsvarende er for eksempel offentlige FoU-programmer, forskningsinstitutter og patenter/lisenser vurdert som lite viktige som kilde til nye ideer. Kunder og leverandører er de FoU-samarbeidspartnerne bedriftene oftest benytter. Spesielt gjelder det for FHL, KIFF og NBL men i liten grad PIL. Forskningsinstitutter, konkurrenter, universiteter og høgskoler, og spesielt offentlig sektor, er lite brukt som FoU-samarbeidspartner. v

6 vi Marked, kompetanse og teknologi er vurdert som klart viktigst for fornyelse og utvikling. Markedsforhold er vurdert som spesielt viktig av KIFF, PIL og RBL og teknologi som spesielt viktig av FHL, PIL og TBL. Behovet for styrket kompetanse gjelder spesielt mht kvalitetsutvikling, produktutvikling og ledelse og organisasjon og spesielt innenfor NBL, RBL, TBL og GBL. 27% av bedriftene i utvalget angir å ha mottatt offentlig FoU-støtte, fra SND og/eller Norges forskningsråd. Særlig innenfor TBL, PIL, TEKO, FHL, KIFF og MIL er omfanget av offentlig FoU-finansiering relativt betydelig men relativt lite utbredt innenfor HTL, SBL TL, NAL, BNL, og RBL. Støtte fra Forskningsrådet er i særlig grad konsentrert innenfor produksjon av metaller og metallvarer, kjemiske produkter og maskiner, mens støtte fra SND er i særlig grad konsentrert innenfor produksjon av næringsmidler, teko og trevarer. Spesielt innenfor produksjon av elektriske og optiske produkter, gummi- og plastprodukter og innenfor metaller og metallvarer er det en relativt mange bedrifter med offentlig finansiering fra både SND og Forskningsrådet. Det er spesielt store bedrifter (100+ årsverk) som mottar FoU-støtte fra Forskningsrådet (og eventuelt også fra SND), mens mellomstore bedrifter (11-99 sysselsatte) primært mottar støtte fra SND. Blant små bedrifter (1-9 årsverk) er det relativt få med offentlig FoU-finansiering. Det er i hovedsak de mest innovative bedriftene (20%+ av omsetningen knyttet til nye produkter/tjenester) som mottar støtte fra SND. Ikke-innovative bedrifter mottar i hovedsak ikke offentlig FoU-finansiering, verken fra SND eller Forskningsrådet. Nøkkelord: FoU, Innovasjon, NHO, samarbeid

7 Innhold FORORD... III SAMMENDRAG...V INNHOLD... VII TABELLER:... VIII FIGURER:... VIII UTVIKLING OG FORNYELSE I NHOS MEDLEMSBEDRIFTER INNLEDNING NÆRMERE OM DATAMATERIALET Utvalg og svarprosenter Spørsmålsformuleringer og definisjoner DESKRIPTIVE HOVEDRESULTATER Fordeling på landsforeninger Størrelse Innovativ virksomhet Spørsmål knyttet til produkt- og tjenesteutvikling SAMMENLIGNENDE ANALYSER AV GRUPPER AV BEDRIFTER Bedrifter med og uten støtte fra SND og Norges forskningsråd Bedrifter med ulike typer eksterne kontakter KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID Om undersøkelsen Om resultatene Forslag til videre arbeid...42 VEDLEGG vii

8 viii Tabeller: Tabell 2.1 Antall utsendte skjema, antall svar og svarprosenter etter landsforening... 4 Tabell 2.2 Antall utsendte skjema, antall svar og svarprosent etter størrelse... 4 Tabell 2.3 Antall svar etter næringsgruppe... 5 Tabell 2.4 Andel bedrifter som oppgir at en positiv andel av omsetningen omfatter nye eller endrede produkter eller tjenester... 6 Tabell 3.1 Størrelsesfordeling av bedrifter i FIIN-utvalget og blant norske industribedrifter i alt... 9 Tabell 3.2 Fordeling av bedrifter i FIIN-utvalget. (Over/Under 50 årsverk) Tabell 3.3 Oversikt over innovativ virksomhet etter landsforening Tabell 3.4 FoU-aktiviteter generelt Tabell 3.5 Hvor henter bedriftene nye ideer fra? Tabell 3.6 Hvilke FoU-samarbeidspartnere benytter bedriften? Tabell 3.7 Hvem arbeider med nyskapning? Tabell 3.8 Hva handler fornyelse og utvikling om? Tabell 3.9 Hvilken kompetanse er det behov for, for å styrke utviklings- og fornyelsesprosessene?.. 14 Tabell 3.10 Har bedriften en nedfelt forretningsstrategi?prosent Tabell 3.11 Ønsker bedriften bistand til strategiutvikling? Prosent Tabell 3.12 Har bedriften oversikt over tilgjengelige eksterne finansieringskilder til FoU? Prosent Tabell 3.13 Ønsker bedriften kontakt med FoU-koordinator i landsforeningen? Prosent Tabell 4.1 Landsforeninger i forhold til om bedriftene har hatt offentlig støtte: to grupperinger Tabell 4.2 Næringsområde i forhold til om bedriftene har hatt offentlig støtte Tabell 4.3 Fordeling av næringsområder etter offentlig støtteinstans Tabell 4.4 Fordeling av årsverksklasser i forhold til offentlig støtteinstans Tabell 4.5 Fordeling av svar etter Landsforening og samarbeidspartner Tabell 4.6 Fordeling av næringsområder etter samarbeidspartner Figurer: Figur 4.1 Størrelsesgrupper i forhold til ulike kategorier av offentlig støtte Figur 4.2. Svar på om bedrifter har en formell forretningsstrategi i forhold til om bedriftene har hatt offentlig støtte Figur 4.3 Svar på om bedrifter synes de har oversikt over eksterne finansieringskilder i forhold til om de har hatt offentlig støtte Figur 4.4 Bedrifter som oppgir å ha FoU-utgifter og/eller FoU-årsverk Figur 4.5 Bedrifter med FoU aktivitet i forhold til offentlig støtte Figur 4.6 Bedrifter som samarbeider i forhold til offentlig støtte Figur 4.7 Bedrifter med egenutviklede produkter og/eller tjenester som utgjorde en andel av omsetningen i Figur 4.8 Bedrifter med en viss prosent av innkjøpt FoU. Andelen er målt opp mot om bedriften hadde hatt offentlig støtte eller ikke Figur 4.9 Fordeling av samarbeidstyper Figur 4.10 Årsverksklasser i forhold til FoU samarbeid Figur 4.11 FoU-Samarbeid i forhold til om de oppgir å ha forretningsstrategi Figur 4.12 FoU-samarbeid i forhold til om bedriftene oppgir å bokføre FoU som egen post Figur 4.13 FoU-samarbeid i forhold til om de oppgir å ha oversikt over tilgjengelige eksterne finansieringskilder Figur 4.14 Kompetansebehov i forhold til FoU-smarbeid Figur 4.15 FoU-aktivitet i forhold til FoU-samarbeid Figur 4.16 Andel FoU innkjøpt i forhold til det å ha FoU samarbeid Figur 4.17 Andel egenutviklede produkter og/eller tjenester ( ) i forhold til FoU-samarbeid... 37

9 Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter Innledning I denne rapporten drøftes og analyseres resultatene av FIIN-prosjektets spørreundersøkelse om utvikling og fornyelse i den enkelte bedrift. Undersøkelsen ble gjennomført ved spørreskjema til alle medlemsbedrifter i 17 av NHO s landsforeninger høsten 1998 (skjemaet er gjengitt i vedlegg). I alt ble det sendt ut skjemaer til 7635 bedrifter, hvorav 22,9 %, eller 1743 gyldige svar ble mottatt og inkludert i foreliggende analyse. Spørsmålene omfattet bl.a. kostnader og årsverk til FoU i bedriften, resultater i form av andel egenutviklede produkter i omsetningen, nettverksrelasjoner i form av kilder for nye ideer, type samarbeidspartnere og offentlig støtte, samt en rekke interne forhold som kompetansebehov, eksistens av forretningsstrategi og bruk av IT. Formålet med undersøkelsen var å innhente informasjon om utvikling og fornyelse i medlemsbedriftene i de deltakende landsforeninger. Denne informasjonen skulle danne basis for bedre å kunne målrette arbeidet i FIIN-prosjektet. I introduksjonen til undersøkelsen ble dette formulert slik: Svarene i undersøkelsen vil danne grunnlaget for utarbeidelse av strategier og tiltak i bransjene, landsforeningene og NHO. I neste omgang vil vi med større sikkerhet kunne argumentere for bedre rammebetingelser for forskning, utvikling og fornyelse i næringslivet. Hva man kan få ut av en slik analyse avhenger i stor grad av kvaliteten på datamaterialet. Det inkluderer forhold som hvilke spørsmål som er stilt, hvordan de er formulert og hvordan sentrale begreper er definert. Videre er det avhengig av svarprosenter og dekningsgrad for undersøkelsen. En mulighet for å vurdere kvaliteten er å sammenholde resultatene med hva vi har av kunnskap fra andre undersøkelser. Disse problemene drøftes i kapittel 2. Gitt de spørsmål som er stilt, og de variable som dermed er generert i datamaterialet, er det mulig å fokusere analysen på ulike måter. I samråd med oppdragsgiver har vi valgt å legge hovedvekten på resultatene for de enkelte landsforeninger, og sammenligning mellom dem. I tillegg berører vi spørsmålet om forskjeller mellom bedrifter av ulik størrelse, samt hvordan bedrifter og svar fordeler seg på næringskategorier. Det siste er av særlig betydning når man skal sammenholde resultatene med andre undersøkelser, som den ordinære FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen fra SSB. Spesiell oppmerksomhet er viet bedrifter med og uten offentlig støtte av ulike slag. Resultatene er organisert i to hovedkapitler. Kapittel 3 gir en deskriptiv oversikt over svarene på alle sentrale spørsmål, primært fordelt etter landsforeninger. I kapittel 4 fokuserer vi på et utvalg spørsmål som berører innsats, resultater og nettverksrelasjoner knyttet til nyskaping og FoU. I denne delen sammenligner vi bedrifter som har mottatt ulike former for offentlig støtte med bedrifter som ikke har mottatt slik støtte. Hensikten er å undersøke om nyskaping og utviklingsarbeid foregår 1

10 2 STEP rapport R-03/1999 på en annen måte, eller kan oppvise andre resultater, i bedrifter med støtte sammenlignet med dem uten. Hovedresultater presenteres løpende i teksten som figurer og tabeller. Komplette tabeller er samlet i et eget tabelltillegg (R-03/1999b). Selve spørreskjemaet som ble benyttet er gjengitt i vedlegg.

11 Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter Nærmere om datamaterialet I dette kapitlet tar vi opp noen viktige metodiske problemer som er av betydning for tolkning av resultatene fra undersøkelsen. Vi har delt dette inn i to hovedtemaer: Forhold knyttet til utvalg, svarprosenter og representativitet for undersøkelsen, spørsmål om definisjoner og spørsmålsformuleringer, herunder forholdet til lignende undersøkelser. Undersøkelsen ble gjennomført som en fulltelling av alle medlemsbedrifter i de 17 deltakende landsforeninger. Hensikten var å samle informasjon om situasjonen i disse foreningene. Vi vil derfor vurdere representativitet i forhold til foreningenes samlede medlemsmasse. Vi er ikke i stand til å vurdere om resultatene har gyldighet utover landsforeningene. Det avhenger av om det er store forskjeller mellom bedrifter som er medlemmer i landsforeninger, og de som ikke er det. Slik informasjon har vi ikke. Vi vil likevel, der det lar seg gjøre, sammenligne resultatene med kunnskap vi har fra andre kilder for å stille resultatene for landsforeningenes medlemmer i relieff Utvalg og svarprosenter I alt ble 7635 bedrifter kontaktet i forbindelse med undersøkelsen. Dette er et stort antall. Til sammenligning omfattet SSBs FoU- og innovasjonsundersøkelser for 1997 henholdsvis ca 4500 og 3500 enheter. Antall medlemmer i de enkelt foreninger varierer imidlertid betydelig slik at det samlede materialet er sterkt preget av de største foreningene. Dette forsterkes av den relativt lave svarprosenten, slik at det for foreninger med et lite antall medlemmer kan foreligge mangelfulle opplysninger på en del spørsmål. I tillegg til selve svarprosenten kommer det forhold at enkeltspørsmål kan være ubesvarte selv om spørreskjemaet er returnert. Fra undersøkelsen kom det inn 1743 gyldige svar, dvs. en samlet svarprosent på 22,9 prosent (se tabell 2.1). Mange av enkeltforeningene har svarprosenter som ligger nær gjennomsnittet. De som skiller seg ut med høy svarprosent er TBL, RLF, TL, UA og PIL, mens RBL og SBL ligger lavere enn de øvrige. Det er mulig at tjenestebransjer som RBL og SBL har funnet undersøkelsen mindre relevant enn bedrifter i øvrige foreninger, noe som kan forklare den lave svarprosenten. Om dette skyldes at innovasjonsaktiviteten er lavere, eller om det skyldes måten spørsmålene er stilt, er vanskelig å avgjøre. Svaret er sannsynligvis en kombinasjon av de to faktorene.

12 4 STEP rapport R-03/1999 Tabell 2.1 Antall utsendte skjema, antall svar og svarprosenter etter landsforening. Antall Antall Svarprosent Landsforening Andel utsendt svar KIFF Kjøttindustriens Fellesforening ,2 22,4 TBL Teknologibedriftenes Landsforening ,0 39,1 FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening ,2 22,9 NAL Norske Avisers Landsforening ,6 23,8 GBL Grafiske Bedrifter, Landsforeningen ,2 22 FL Flyselskapenes Landsforening ,3 27,8 BNL Byggenæringens Landsforening ,0 20,8 MIL Møbel- og Innredningsprodusentenes Landsforening ,0 29,4 NBL Næringsmiddelbedriftenes Landsforening ,3 25,3 RBL Reiselivsbedriftenes Landsforening ,9 14,8 RLF Rederienes Landsforening ,0 36,7 SBL Servicebedriftenes Landsforening ,5 16 TL Transportbedriftenes Landsforening ,7 37 TEKO Teko Landsforening ,0 42,1 UA Ukepressens Arbeidsgiverforening 7 3 0,2 42,9 HTL Havne- og Terminaloperatørenes Landsforening ,2 22,8 PIL Prosessindustriens Landsforening ,5 34,2 TOTALT ,0 22,9 Fordelingen av svarene varierer ikke bare med tilhørighet til landsforening, men også med bedriftenes størrelse. Utvalget domineres av de mindre bedriftene, og særlig de mellomstore med årsverk. Bedrifter med over 100 årsverk utgjør 12 % av det samlede antallet. Det er også slik at svarprosenten øker med bedriftenes størrelse. Den er nede i 14,6 % for gruppen av de minste bedriftene, og 37,6 % for de største (Tabell 2.2). Dette kan skape problemer ved tolkningen, siden det vanligvis er slik at større bedrifter hyppigere er innovative enn de mindre. Det kan være et argument for å skalere resultatene med dekningsgraden for å ta hensyn til den ujevne fordelingen på størrelseskategorier. Denne fordelingen varierer til en viss grad mellom landsforeningene (se tabell v.2.2 i tabelltillegget). Tabell 2.2 Antall utsendte skjema, antall svar og svarprosent etter størrelse Størrelse Antall utsendt Antall svar Andel Svarprosent: 0-10 årsverk ,7 14, årsverk ,8 31,6 Over 100 årsverk ,5 37,6 TOTALT ,0 22,9 (årsverk) Dette leder til spørsmålet om hvorvidt de som svarer er representative for alle bedriftene i de aktuelle landsforeningene. Generelt må vi betrakte en dekningsgrad i størrelsesorden 20 % til over 40 % som tilfredsstillende. Det forutsetter imidlertid for det første at man har et tilstrekkelig antall observasjoner for hver landsforening. For FI og UA, med henholdsvis 5 og 3 observasjoner, kan vi ikke forvente noe representativt bilde. Videre forutsetter det at det ikke er noe spesielt ved de som har svart, sammenlignet med de øvrige. Dette er et problematisk punkt, siden dekningsgraden ikke er et resultat av et tilfeldig trukket utvalg med en høy svarprosent. Isteden framkommer den ved at svarprosenten er lav. Det er grunn til å tro at de bedriftene som finner undersøkelsen mest relevant for egen virksomhet har svart i større grad enn de som ikke finner undersøkelsen relevant. Svarprosenten er

13 Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter dessuten lavere blant små bedrifter enn blant de større. Derfor vil vi forvente at undersøkelsen overregistrerer grad av innovativ aktivitet eller andel bedrifter som er aktive i utvikling og fornyelse. I hvilken grad dette er tilfelle kan bare avgjøres gjennom en såkalt frafallsundersøkelse, hvor man stiller enkle kontrollspørsmål til de som valgte å ikke svare. Man kan også få en viss indikasjon gjennom å sammenligne med andre undersøkelser. Problemet med det siste er at det ikke finnes undersøkelser med identiske spørsmål. Mye tyder likevel på at andelen innovative bedrifter ligger noe høyere i denne undersøkelsen enn hva vi finner i f.eks. SSBs innovasjonsundersøkelse. En forutsetning for å kunne sammenligne resultatene fra denne undersøkelsen med andre undersøkelser er at man grupperer svarene på samme måte. Mest relevant i denne sammenheng er næringstilhørighet. Vi har i samarbeid med NHO tilordnet næringskode til enhetene i undersøkelsen, se tabell 2.3. Kilden for opplysningene er SSBs registre. 2 Bedriftene fordeler seg på en rekke ulike næringer. De mest dominerende i antall er næringsmiddelindustri, bygg og anleggsvirksomhet og hoteller og restauranter. Totalt 793 bedrifter, eller 45 %, tilhører industrien. Tabell 2.3 Antall svar etter næringsgruppe. Næringsgruppe Antall Prosentandel Andre sosiale og personlige tjenester 24 1,4 Annen industriproduksjon 57 3,3 Bergverksdrift og utvinning 13 0,7 Bygge- og anleggsvirksomhet (inkl kraft) ,3 Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting 100 5,7 Fiske og fiskeoppdrett 49 2,8 Forlagsvirksomhet og grafisk produksjon 115 6,6 Helse- og sosiale tjenester 17 1,0 Hotell- og restaurantvirksomhet ,9 Jordbruk og skogbruk 12 0,7 Produksjon av andre ikke metallholdige mineralprod 24 1,4 Produksjon av elektriske og optiske produkter 33 1,9 Produksjon av gummi- og plastprodukter 33 1,9 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter (inkl Kull) 28 1,6 Produksjon av maskiner og utstyr 60 3,4 Produksjon av metaller og metallvarer 87 5,0 Produksjon av nærings og nytelsesmidler 155 8,9 Produksjon av tekstil- og bekledningsvarer 43 2,5 Produksjon av transportmidler 41 2,4 Produksjon av trevarer 97 5,6 Transport og kommunikasjon 101 5,8 Treforedling 17 1,0 Varehandel og reparasjonsvirksomhet 88 5,0 Uspesifisert 22 1,3 Totalt ,0 2 Det ser ut til at det er enkelte feil i næringsklassifiseringen. Det er uvisst hvor alvorlig det er. Vi skulle gjerne hatt næringskode og antall ansatte for alle enheter som deltok i undersøkelsen, både de som svarte og de som ikke svarte. Det ville tillatt oss å skalere resultatene, slik at vi kunne sammenligne med f.eks. FoU og innovasjonsundersøkelsene. Foreløpig har vi disse opplysningene bare for dem som har svart og da i form av årsverk, ikke sysselsetting.

14 6 STEP rapport R-03/1999 En måte å kontrollere hvor stor betydning den ujevne svarprosenten mellom bedrifter av ulik størrelse har, er å skalere opp resultatene til å omfatte den samlede medlemsmassen i landsforeningene. Dette er gjort i tabell 2.4. En forutsetning for at denne framgangsmåten skal gi korrekte svar er at det ikke er noen forskjell på bedrifter som har svart og de som ikke har svart. Som påpekt ovenfor er det grunn til å tro at de som svarer har en noe høyere innovasjonsaktivitet enn de som ikke svarer. I så fall gir tabell 2.4 for høye andeler av innovative bedrifter. Ved å sammenligne de originale verdiene med de veide verdiene får vi imidlertid en indikasjon for hvor stor betydning fordelingen på ulike størrelseskategorier har. Resultatene viser for den variabelen vi her benytter at det er svært små forskjeller på de veide resultatene og de originale. Det tyder på at størrelsesfordelingen i liten grad påvirker resultatene og at vi kan benytte uveide resultater slik det er gjort i resten av denne rapporten. Det kan imidlertid vise seg å gi andre utslag for andre variable. Tabellen viser at ca 50 % av bedriftene er innovative definert som det at en positiv andel av omsetningen omfatter nye eller endrede produkter eller tjenester. Andelen varierer betydelig mellom landsforeningene. Tabell 2.4 Andel bedrifter som oppgir at en positiv andel av omsetningen omfatter nye eller endrede produkter eller tjenester. Veiet andel Uveiet andel Landsforening innovative innovative N KIFF Kjøttindustriens Fellesforening 71,3 71,8 39 TBL Teknologibedriftenes Landsforening 74,6 74,4 262 FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening 38,6 41,7 108 NAL Norske Avisers Landsforening 51,6 51,1 45 GBL Grafiske Bedrifter, Landsforeningen 53,6 51,4 74 FL Flyselskapenes Landsforening 0,0 0,0 5 BNL Byggenæringens Landsforening 43,3 44,9 437 MIL Møbel- og Innredningsprodusentenes Landsforening 79,3 80,0 35 NBL Næringsmiddelbedriftenes Landsforening 72,9 77,4 93 RBL Reiselivsbedriftenes Landsforening 45,7 45,4 313 RLF Rederienes Landsforening 62,6 61,1 18 SBL Servicebedriftenes Landsforening 34,7 38,5 26 TL Transportbedriftenes Landsforening 34,4 38,3 47 TEKO Teko Landsforening 82,6 83,0 53 UA Ukepressens Arbeidsgiverforening 100,0 100,0 3 HTL Havne- og Terminaloperatørenes Landsforening 20,0 30,8 39 PIL Prosessindustriens Landsforening 60,8 59,5 148 TOTALT 50,6 54, Originale prosentandeler og prosentandeler skalert med dekningsgrad i tre størrelsesgrupper for hver landsforening Spørsmålsformuleringer og definisjoner Som nevnt i innledningen til dette kapitlet og som forutsatt i utgangspunktet - er det først og fremst situasjonen i landsforeningene undersøkelsen kan si noe om, og ikke situasjonen i næringslivet mer generelt. Dette er også i tråd med intensjonen å tilveiebringe mer kunnskap om utvikling og fornyelse i bedriftene som omfattes av FIIN-prosjektet. Konkret er det også en hensikt med undersøkelsen å kunne kontakte enkeltbedrifter for å imøtekomme konkrete behov de har innmeldt gjennom undersøkelsen. Det er i seg selv nyttig, selv om det kun gir slik informasjon om mindre enn en firedel av de aktuelle bedriftene. Slik bruk av undersøkelsen er imidlertid ikke formålet med denne rapporten.

15 Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter Det eksisterer imidlertid en betydelig kunnskap om innovasjon, utvikling og fornyelse i (norske) bedrifter generelt, selv om denne ikke kan knyttes eksplisitt til nøyaktig de bedriftene som inngår i FIIN-utvalget. La oss legge til at det er betydelige huller i både kunnskap og forståelse. Men når man finner grunn til å bruke de betydelige ressurser som en stor spørreundersøkelse som dette krever både for de som gjennomfører den, og alle de som skal besvare spørsmålene må dette skyldes at man har behov for informasjoner som ikke finnes i tilgjengelige datakilder, og/eller at man har klare oppfatninger om at situasjonen i nettopp de bedriftene man er interessert i muligens kan avvike fra hva vi finner mer generelt. Det første hensynet tilsier at man inkluderer spørsmål som ikke er stilt av andre, og som således øker vår generelle forståelse av innovasjon, utvikling og fornyelse. Det er til en viss grad tilfelle, og gjelder særlig spørsmålene om bruk av ulike IT-teknologier, FoU som egen bokføringspost, eksistens av forretningsstrategi, hva fornyelse og utvikling primært handler om, samt kompetansebehov. Dette har i denne sammenheng verdi bl.a. fordi det gir oss erfaring i buk av denne typen spørsmål. Det er imidlertid beklagelig at resultatene ikke uten videre kan generaliseres til bedrifter utenfor landsforenings-systemet. Det andre hensynet at disse bedriftene er annerledes enn andre tilsier at man inkluderer spørsmål som også har vært stilt andre steder, slik at det er mulig å sammenligne. Det er til en viss grad tilfelle, i og med at man har stilt spørsmål om forhold som dekkes av FoU- og innovasjonsundersøkelsene. Det gjelder f.eks. spørsmålet om FoU-kostnader, andel av omsetningen som er nye eller endrede produkter, samt kartlegging av ulike nettverksrelasjoner (kilder til ideer, samarbeidspartnere). Det er imidlertid et problem at så godt som alle disse spørsmålene er stilt på en mer eller mindre avvikende måte fra det som er benyttet andre steder. Man har riktignok i vedleggsbrevet inkludert utdrag fra den såkalte Frascati-manualen fra OECD som definerer FoU, men dette har i praksis liten verdi da det ikke er noen spørsmål som spør direkte om FoU - og bare FoU. Eksempelvis spørres det om totale utgifter til FoU, samt forbedringer eller nyutvikling av produkter, tjenester og tilhørende kompetanseprosesser i Resultatet er ikke uten videre sammenlignbart hverken med FoU-kostnader som framkommer i SSBs FoUundersøkelse, eller innovasjonskostnader fra innovasjonsundersøkelsen. Dermed er man i den situasjon at man har innhentet en rekke opplysninger som i all hovedsak var tilgjengelige fra før, men på en slik måte at det ikke er mulig å lage pålitelige sammenligninger for å evaluere resultatene fra FIIN-bedriftene. Dette reduserer isolert sett verdien av undersøkelsen. Et relatert problem gjelder konsistensen i definisjoner og begrepsbruk i selve undersøkelsen. Undersøkelsens tittel bruker uttrykket utvikling og fornyelse. I de enkelte spørsmålsformuleringene forekommer dette i mange varianter: Egenutviklede produkter og tjenester (andel av omsetning), produkt- og tjenesteutvikling (ideer), forskning og utvikling (samarbeidspartnere), nyskapning (egne medarbeidere), fornyelse og utvikling (hva dette handler om). Slike variasjoner gjør det problematisk ikke bare å sammenligne med andre undersøkelser, men også å lage entydige definisjoner for hva vi mener når vi snakker om innovative eller nyskapende bedrifter, og det blir vanskelig å kombinere spørsmålene. Et annet eksempel gjelder forekomsten av FoU og FoU-samarbeid eller offentlig støtte til FoU. Det forekommer flere bedrifter som rapporterer at de ikke har

16 8 STEP rapport R-03/1999 FoU-virksomhet, men som likevel rapporterer offentlig støtte til FoU eller at de har FoU-samarbeid. Det er også eksempler på uheldige spørsmålsformuleringer et problem man dessverre sjelden kommer unna når man lager spørreskjema. Et eksempel er spørsmålet om man har oversikt over tilgjengelige finansieringskilder for FoU. Man skal være ganske selvsikker for å svare et ubetinget ja og dette spørsmålet har da også spesielt mange valgt å la stå ubesvart. Et siste problem vi vil nevne her gjelder manglende spesifisering av hvilken periode enkelte av spørsmålene refererer til. Det gjelder andel av produkt og tjenesteutviklingen som kjøpes utenfra, hvor man henter nye ideer, hvem man samarbeider med, samt spørsmålene om bedriften har finansiert FoU-prosjekter gjennom Forskningsrådet og SND; strengt tatt har man hatt finansiering fra SND selv om dette inntraff for en årrekke siden. Dermed kan man eksempelvis ikke sammenholde resultatene for bedrifter med SND-støtte med opplysninger fra SNDs egne registre siden kundeporteføljen varierer over tid. Med disse forbeholdene har vi i det følgende forsøkt å utnytte informasjonen så godt vi kan for å trekke mest mulig lærdom fra undersøkelsen. Vi mener at den gir interessant informasjon om bedriftene i de landsforeningene som deltar, og at denne informasjonen for de fleste foreningene er representativ med det forbehold at vi forventer at bedrifter som er aktive med utvikling og fornyelse er noe overrepresentert. Det er det imidlertid mulig å kontrollere i ettertid. Våre øvrige innvendinger går på forhold som potensielt ville kunnet øke verdien av undersøkelsen betraktelig, men det må bli en erfaring for framtiden som ikke direkte påvirker innholdet i denne rapporten annet enn å begrense mulige tema og bidra til mindre entydige konklusjoner.

17 Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter Deskriptive hovedresultater I dette kapitlet gir vi en oversikt over hvordan svarene på de mest sentrale spørsmålene fordeler seg. Vi starter med fordelingen av svarene på ulike landsforeninger og størrelsesgrupper, for deretter å se på andelen bedrifter vi kan karakterisere som innovative i hver landsforening. Deretter går vi igjennom ulike sider ved bedriftenes produkt- og tjenesteutvikling i noe større detalj Fordeling på landsforeninger Antall bedrifter som har besvart undersøkelsen varierer sterkt fra landsforening til landsforening (se tabell 2.1 foran). Bygg har 436 bedrifter eller 25% av alle bedriftene, mens Ukepressen kun har 3 bedrifter i utvalget. Vi vil derfor i analysen vurdere den relative viktigheten av forskjellige spørsmål. Metoden er å vurdere hvorvidt en landsforening er spesielt over- eller underrepresentert i forskjellige kategorier i forhold til hvor stor foreningens andel er av alle bedriftene i undersøkelsen. Man må derfor være oppmerksom på følgende; På denne måten kan vi se om f.eks. en bestemt samarbeidspartner er relativt sett viktigere for medlemmene av en landsforening, selv om den absolutte andelen ikke er så høy. Vi kan gi et eksempel; 196 "bygg-bedrifter" er karakterisert som innovative mot 28 "møbelbedrifter", med andre ord langt flere "bygg-bedrifter". Relativt sett er likevel "møbelbedriftene" mer innovative ettersom innovative bedrifter utgjør 80% av alle "møbelbedrifter" mens tilsvarende andel for "bygg-bedrifter" er 45%. Denne forskjellen er også statistisk signifikant, noe som ikke betyr noe annet enn at forskjellen mellom gruppene er såpass stor at det er lite sannsynlig at den skyldes tilfeldigheter. Det bør også påpekes at to av landsforeningene, PIL og TBL, er mindre homogene enn de andre når det gjelder medlemsmassens bransjetilhørighet. For alle landsforeninger gjelder at det kunne være formålstjenlig å splitte opp i bransje- og størrelsesfordeling, men det er utenfor rekkevidde i en rapport av dette omfang. I tillegg ville flere av gruppene blitt så små at det ville vært umulig å si noe om variasjonene gruppene i mellom Størrelse Størrelsesfordelingen viser at de mindre bedriftene (under 100 årsverk) til sammen står for rundt 3/4 av totalt antall besvarelser. Likevel er dette en relativt lav andel sammenliknet med f. eks. størrelsesfordelingen blant norske industribedrifter totalt. På bakgrunn av tidligere erfaringer vil vi derfor forvente en noe høyere aktivitet innen FoU-aktivitet og produkt- og tjenesteutvikling enn hva vi finner for FoU-aktivitet blant bedrifter generelt. Tabell 3.1 Størrelsesfordeling av bedrifter i FIIN-utvalget og blant norske industribedrifter i alt Total Antall bedrifter Andel (%) Alle norske Industribedrifter (%) Tallene for Norske industribedrifter er hentet fra SSBs Statistisk årbok (Tallene er fra 1995).

18 10 STEP rapport R-03/1999 Bedriftsstørrelse og næringstilhørighet er to svært viktige faktorer som bestemmer bedrifters adferd. (I steden for næringsgruppering vil vi i disse tabellene se på variasjoner mellom de enkelte landsforeningene i NHO). Det første vi vurderer er da også hvorvidt størrelsesfordelingen varierer mellom de enkelte foreningene. Av tabellen fremgår det at så er tilfelle, og at særlig Bygg, Grafisk, Havn og Reiseliv er dominert av små bedrifter, mens Avis, Prosessindustri, Teknologibedrifter og Transport domineres av større bedrifter. Tabell 3.2 Fordeling av bedrifter i FIIN-utvalget. (Over/Under 50 årsverk). Små (%) Store (%) (1-49 årsverk) (>=50 årsverk) BNL FHL FL GBL HTL KIFF MIL NAL NBL PIL RBL RLF SBL TBL TEKO TL UA Alle bedrifter Foreninger med overvekt av store eller små bedrifter Små BNL GBL HTL RBL Store NAL PIL TBL TL 3.3. Innovativ virksomhet Den totale andelen innovative bedrifter for Norge som helhet er 30%, men variasjonen mellom bransjene er stor (fra 70 til 2 prosent). Andelen innovative bedrifter i FIINundersøkelsen er 55%. Variasjonen er stor også her, men resultatene ligger jevnt over høyere enn landsgjennomsnittet for alle bransjer. Tabell 3.3 Oversikt over innovativ virksomhet etter landsforening Andel bedrifter med innovativ virksomhet (%) Ja Nei BNL FHL FL GBL HTL KIFF MIL NAL NBL PIL RBL RLF SBL TBL TEKO TL UA Alle bedrifter Landsforeninger med stor/liten andel bedrifter med innovativ virksomhet Liten BNL FHL FL HTL RBL TL Stor KIFF MIL NBL TBL TEKO

19 Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter Foreninger med stor eller liten andel innovative bedrifter i forhold til gjennomsnittet i undersøkelsen er oppsummert i nederste del av tabellen over. I denne oversikten er det sett på i hvilken grad bedriftene i hver landsforening er innovative. Helt presist er en bedrift regnet som innovativ dersom noe som helst av omsetningen kommer fra nye produkter eller tjenester i årene (alt over 0 prosent). Denne vide definisjonen er valgt ettersom det her vurderes hvorvidt en bedrift er innovativ eller ikke. I SSBs innovasjonsundersøkelse fra 1997 er det benyttet samme inndeling (Gjengitt i Ukens statistikk 42/98 og inkludert i tabelltillegget). Det er dessuten vanskelig å bestemme at det kreves en bestemt prosentandel nye produkter eller tjenester hvor skal grensen gå? Det har vi ikke noe grunnlag for å vurdere Spørsmål knyttet til produkt- og tjenesteutvikling Produkt- og tjenesteutvikling generelt De enkelte spørsmålene i undersøkelsen hadde flere svaralternativer. En første tilnærming er å se bort fra de forskjellige svaralternativene og telle antall bedrifter som hadde svart på spørsmålene overhodet. Vi undersøker med andre ord andelen bedrifter som har minst én idékilde, FoU-samarbeidspartner o.s.v. innen hver landsforening. Hovedkonklusjonen er at for spørsmålene utenom FoU-samarbeid var ikke forskjellene mellom landsforeningene særlig store. Disse tabellene er derfor gjengitt kun i tabelltillegget. Tabell 3.4 FoU-aktiviteter generelt Bedrifter med FoU-aktivitet Antall Prosent Norge Nei Ja Totalt Tallene for Norge er hentet fra SSB s FoU-statistikk Har FoU-samarbeid (%) Ja Nei BNL FHL FL GBL HTL KIFF MIL NAL NBL PIL RBL RLF SBL TBL TEKO TL UA Alle bedrifter Har FoU-samarbeid i stor/liten grad Stor FHL PIL TBL TEKO Liten BNL RBL FoU-aktivitet er definert som bedrifter med utgifter til egenutført FoU og/eller innkjøpte FoU-tjenester. (Med andre ord ikke bare bedrifter med egenutført FoU). Tabellene ovenfor oppsummerer svarene på spørsmål omkring FoU. Den svært høye

20 12 STEP rapport R-03/1999 andelen av FoU-aktivitet blant NHO's medlemsbedrifter tyder på at svarene ikke er representative for den "typiske" medlemsbedrift, eller at den typiske medlemsbedrift skiller seg sterkt fra normen i Norge. Hovedårsaken ligger muligens i at spørsmålet slik det er formulert i undersøkelsen inkluderer utgifter til forbedringer eller nyutvikling av produkter, tjenester og tilhørende kompetanseprosesser i Dette gir rom for å inkludere utgifter ut over det som tradisjonelt oppfattes som FoU-utgifter og gjør derfor sammenlikningen med FoU-data fra SSB noe vanskeligere. Når det gjelder FoU-samarbeid er det totale antallet bedrifter med samarbeid noe høyere, ettersom enkelte bedrifter har krysset av for FoU-samarbeid med en eller flere samarbeidspartnere, selv om de ikke har rapportert FoU-utgifter. At FoU-aktivitetene varierer fra bransje til bransje (eller her fra landsforening til landsforening) stemmer forøvrig godt med tidligere resultater, der bransjetilhørighet blir fremhevet som en av de viktigste indikatorene på hvorvidt FoU er viktig som problemløsningsmetode eller ikke. Produkt- og tjenesteutvikling - detaljert oversikt Om vi ser på de enkelte underkategoriene i hvert spørsmål er variasjonene større. Tabellene i dette avsnittet er utarbeidet på følgende måte: Tabellene er delt i to; i de to første kolonnene vises kategorien (svaralternativet) og andelen som har krysset av for den enkelte kategorien. Denne sier følgelig noe om den enkelte kategoriens betydning for alle bedriftene. For eksempel henter 84% av bedriftene i utvalget nye ideer fra sine egne ansatte i Norge, mens bare 9% henter nye ideer fra FoU-programmer. (Tilsvarende tabeller fra utenlandske kilder er plassert i tabelltillegget.) Om bedriftene i en landsforening viste avvik fra gjennomsnittet, ble det undersøkt om dette avviket var statistisk signifikant. I tabellene nedenfor er landsforeningen inkludert dersom svarene avviker fra gjennomsnittet og avviket er signifikant, eller m.a.o. at det er større enn at det skulle være tilfeldige utslag. Foreninger som hadde en andel som var signifikant høyere enn gjennomsnittet er oppført i de resterende kolonnene. Foreninger som ikke er inkludert i tabellene skilte seg følgelig lite fra "normalen" i den enkelte kategorien, eller lå under gjennomsnittet. En stjerne (*) tilsier statistisk signifikans. Det vil si at 1) dersom det står en stjerne er den totale variasjonen innen kategorien signifikant og 2) dersom det står oppført en landsforening betyr det at avviket for denne landsforeningen er signifikant for denne kategorien. Når det gjelder Ukepresse (UA), Rederier (RLF) og Flyselskaper (FL) er disse inkludert for informasjons skyld selv om det totale antallet bedrifter i undersøkelsen er for lav til at disse er signifikante. Når det gjelder rekkefølgen på landsforeningene i hver kategori er den alfabetisk. Alt i alt kan tabellene leses slik; sett under ett for NHO's medlemsbedrifter er "egne ansatte i Norge" en svært viktig kilde for nye ideer (83,5% av bedriftene krysset av for egne ansatte i Norge), men dette gjelder i særlig grad bedriftene i NAL og TBL. Når det gjelder rangeringen av de ulike kategoriene i hver landsforening er disse gjengitt i tabelltillegget.

21 Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter Kilde til nye ideer Generelt er Egne ansatte, Kunder og Leverandører de viktigste kilder til nye ideer, mens Patenter og Bedriftsoppkjøp er de minst brukte kildene. Tabell 3.5 Hvor henter bedriftene nye ideer fra? Henter nye idéer fra Andel (%) i særlig grad Egne ansatte* 83.5 NAL TBL Kunder* 61.7 MIL PIL RBL TBL TEKO Leverandører* 54.4 BNL KIFF NBL Konkurrenter* 44.1 NAL RBL Messer* 43.4 FHL KIFF MIL RBL Tidsskrifter* 34.5 RBL Bransjeforeninger* 29.8 BNL RBL Alliansepartnere* 26.9 FHL TBL TL UA Nye medarbeidere* 24.6 NBL RBL SBL Seminarer* 22.4 NAL RBL SBL Videreutdanning* 21.0 BNL NAL SBL Konsulenter 16.7 TBL Universiteter/skoler 9.0 PIL TBL FoU-programmer 9.0 FHL PIL TBL Internett 8.5 GBL NAL RBL UA Institutter 8.1 PIL SBL TBL Det offentlige 7.1 TL Bedriftsoppkjøp 5.7 NBL SBL TBL TL Patenter/lisenser 3.1 PIL TBL FoU-samarbeid Kunder og leverandører er de hyppigst benyttede FoU-partnere, mens det offentlige er den minst benyttede partneren. Tabell 3.6 Hvilke FoU-samarbeidspartnere benytter bedriften? FoU-Samarbeidspartnere Andel (%) Oftere benyttet Leverandører* 57.1 FHL KIFF NBL Kunder* 48.0 KIFF MIL PIL TBL TEKO Bransjeforeninger* 27.1 BNL RBL Alliansepartnere* 23.9 FHL GBL TL Eier* 20.1 NAL RBL Konsulenter 19.4 TBL UA Konsernbedrift 16.5 FHL NAL PIL TBL TL Institutter* 11.2 FHL PIL TBL TEKO Konkurrenter* 10.7 RBL Universiteter/skoler* 10.6 PIL TBL Det offentlige* 8.7 TBL TL Ansatte til nyskapningsarbeid? Nær to av tre bedrifter oppmuntrer alle til å delta, mens en tredjedel har egne "nyskapningsmedarbeidere". Tabell 3.7 Hvem arbeider med nyskapning? Arbeider med nyskapning Andel (%) i større grad Alle oppmuntres til å delta* 68.8 RBL SBL Egne medarbeidere* 30.5 MIL PIL TBL TEKO

22 14 STEP rapport R-03/1999 Oppfatninger om fornyelse og utvikling? Marked, Kompetanse og Teknologi skiller seg ut, mens kun hver tiende bedrift pekte på Risiko som en viktig faktor i forhold til fornyelse og utvikling (Tabell 3.7). Tabell 3.8 Hva handler fornyelse og utvikling om? Hva handler fornyelse og utvikling om? Andel (%) i særlig grad Marked* 69.0 KIFF PIL RBL Kompetanse 64.7 Teknologi* 54.5 FHL PIL TBL Ledelse og organisasjon 45.8 TL Nettverk/kontakter 25.0 TL Design* 22.7 GBL MIL TBL TEKO Risiko 10.9 TBL Kompetansebehov Kvalitetsutvikling, Produktutvikling og Ledelse og organisasjon er de tre kategoriene som hyppigst ble pekt ut. Patentering og lisensiering, Trendanalyser, Opplæringskompetanse og Risikoanalyser var det minst behov for (Tabell 3.8). Tabell 3.9 Hvilken kompetanse er det behov for, for å styrke utviklings- og fornyelsesprosessene? Hvilken kompetanse er det behov for? Andel (%) Særlig behov Kvalitetsutvikling* 55.9 BNL RBL Produktutvikling* 55.0 NBL RBL TBL Ledelse og organisasjon* 50.2 GBL Markedsutvikling* 46.6 PIL RLF TBL TEKO Økonomi* 29.0 BNL RBL Informasjon og kommunikasjon* 28.6 HTL TL Opplæringskompetanse* 26.6 BNL KIFF SBL Prosessutvikling* 25.6 KIFF NBL PIL TBL Logistikk* 19.4 FL HTL KIFF NBL TBL Nettverksarbeid* 17.7 FHL GBL RBL Design* 15.2 GBL MIL TBL TEKO Miljøutvikling* 13.9 PIL RBL Kjennskap til kompetanse 11.6 PIL TBL Språk 11.2 RBL Trendanalyser 9.5 NBL RBL Risikoanalyser 6.1 TBL Patentering og lisensiering 2.7 PIL TBL

23 Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter Forretningsstrategi, bistand, oversikt og kontaktønske Til slutt gjengis for ordens skyld fordelingen i prosent over hvor mange bedrifter innen hver kategori som har svart ja på spørsmålene om forretningsstrategi, ønske om bistand, oversikt over finansieringskilder og ønske om nærmere kontakt med FoUkoordinator i landsforeningen. Tabell 3.10 Har bedriften en nedfelt forretningsstrategi?prosent. Ja Nei Ikke besvart BNL FHL FL GBL HTL KIFF MIL NAL NBL PIL RBL RLF SBL TBL TEKO TL UA Alle bedrifter Tabell 3.11 Ønsker bedriften bistand til strategiutvikling? Prosent. Ja Nei Ikke besvart BNL FHL FL GBL HTL KIFF MIL NAL NBL PIL RBL RLF SBL TBL TEKO TL UA Alle bedrifter

24 16 STEP rapport R-03/1999 Tabell 3.12 Har bedriften oversikt over tilgjengelige eksterne finansieringskilder til FoU? Prosent. Ja Nei Ikke besvart BNL FHL FL GBL HTL KIFF MIL NAL NBL PIL RBL RLF SBL TBL TEKO TL UA Alle bedrifter Tabell 3.13 Ønsker bedriften kontakt med FoU-koordinator i landsforeningen? Prosent. Ja Nei Ikke besvart BNL FHL FL GBL HTL KIFF MIL NAL NBL PIL RBL RLF SBL TBL TEKO TL UA Alle bedrifter

25 Utvikling og fornyelse i NHOs medlemsbedrifter Sammenlignende analyser av grupper av bedrifter I dette kapitlet undersøker vi i hvilken grad det er forskjeller mellom bedrifter med og uten støtte fra Norges forskningsråd og SND, samt mellom bedrifter med ulike typer eksterne relasjoner for øvrig. Vi har delt de resultatvariablene vi studerer inn i fire grupper: 1. Strukturelle aspekter (næringstilknytning, tilknytning til landsforening og størrelse) 2. Organisatoriske aspekter (forretningsstrategi, bokføring av FoU, innhenting av ideer m.m.) 3. FoU-aspekter (om de utfører FoU, om de engasjerer seg i FoU-samarbeid, ) 4. Innovasjons-aspekter (hvor stor andel egenutviklede produkter/tjenester, innkjøp av FoU) 4.1. Bedrifter med og uten støtte fra SND og Norges forskningsråd Det var i alt 475 bedrifter i utvalget (27 %) som oppga at de hadde hatt FoU-støtte enten fra SND eller Forskningsrådet eller fra begge, mens de øvrige 1268 bedriftene (72%) ikke hadde hatt støtte. Hvilken forskjell er det mellom de som hadde hatt offentlig støtte og de som ikke hadde hatt det? Metoden som er brukt her er som i kapittel 3 foran. Vi undersøker først om det er en påviselig sammenheng mellom de enkelte variablene. Dernest tester vi om verdien er større eller mindre enn forventet. Dette gir oss et grunnlag for å vurdere om sammenhengene vi observerer er gyldige. Denne metoden gir dog ikke grunnlag til å slå fast i hvilken retningen relasjonen går. Har en bedrift hatt FoU-støtte, er det f.eks. naturlig å forvente at sannsynligheten for at den har FoU også er nokså mye større enn ellers. Samtidig kunne dette lett snus, slik at sannsynligheten for at et bedrifter har hatt FoU-støtte avhenger om de har FoU. I presentasjonen her har vi valgt å betrakte offentlig støtte som den uavhengige variabel. Strukturelle aspekter Hvilken sammenheng er det mellom offentlig støtte fra SND og/eller Forskningsrådet og hvilken landsforening bedriften er tilknyttet, hvilken næringsgren de er tilknyttet, og bedriftsstørrelse? LANDSFORENING Har en bedrift fått offentlig støtte er det mer sannsynlig at den tilhører den ene enn den andre landsforening. Dette henger sammen med at offentlig støtte i praksis ikke er nærings-nøytral. Men det kan også indikere at bedrifter knyttet til enkelte landsforeninger er mer/mindre orientert mot å søke offentlig støtte enn andre. Forholdet mellom offentlig støtte og landsforening viser seg å være ikke signifikant dersom vi deler opp etter type støtte (dvs. støtte fra NFR eller SND). Derfor undersøker vi her bare om de oppgir å ha hatt støtte eller ei. De fullstendige tallene, prosentandeler samt en justert indeks er gjengitt i vedleggstabell D.1. Det er i alt 27% av bedriftene som har svart som sier at de har mottatt offentlig støtte, noe som i utgangspunktet virker relativt høyt. I tabellen nedenfor korrigerer vi for

26 18 STEP rapport R-03/1999 skjevhetene blant kategoriene og veier de gyldige observasjoner i forhold til alle observasjonene. Gjort på denne måten er det fem av landsforeningene som har svarandeler som ikke er signifikant forskjellige fra gjennomsnittet for alle bedrifter. De resterende 12 er fordelt i to grupper; én gruppe av landsforeninger hvor medlemmene ikke har hatt offentlig støtte i særlig grad og én hvor de har. Tabell 4.1 Landsforeninger i forhold til om bedriftene har hatt offentlig støtte: to grupperinger Gruppe med støtte Gruppe uten støtte (n=1743) Landsforening % uten støtte % med støtte Total TBL 47% 53% 261 PIL 55% 45% 148 TEKO 47% 53% 53 FHL 56% 44% 108 KIFF 49% 51% 39 MIL 51% 49% 35 RBL 88% 12% 313 BNL 83% 17% 436 NAL 98% 2% 45 TL 96% 4% 47 HTL 95% 5% 39 SBL 100% 0% 26 Total 73% 27% 1743 *Landsforeninger uten signifikante andeler er tatt bort. Rangering går fra de høyeste positive tall (mest betydelig andel med støtte) til de høyeste negative tall (mest betydelig andel uten støtte). Tabellen justerer for relative størrelser i populasjonen og viser en rangering av landsforeninger som skiller seg ut innenfor de to grupperingene. Langt flere TBLbedrifter enn forventet oppga at de hadde støtte, basert på hvor mange bedrifter fra TBL som svarte relativt til totalen. Selv om 53% av TEKOs medlemmer svarte at de hadde hatt støtte - akkurat like stor andel som blant TBL-medlemmer - er TBL rangert høyere enn TEKO når man justerer på denne måten. Årsaken er, sagt på en annen måte, at foreninger med mange medlemmer alltid vil påvirke totalfordelingen i større grad enn de med færre medlemmer (observasjoner). Samtidig stiller man mindre krav til sikkerhetsmarginen for store foreninger fordi de har så mange observasjoner at påliteligheten blir større. For de store kan derfor små avvik fra gjennomsnittet være signifikante, mens tilsvarende avvik for mindre foreninger må være større for å være signifikante. På samme måte er det RBL som skiller seg mest ut med antall bedrifter som ikke har hatt støtte. Gitt at det var relativt mange bedrifter som svarte fra RBL og BNL, ville vi forventet at langt flere hadde hatt støtte gitt normalen (27% med støtte). Derimot hadde RBL bare 12% med støtte, noe som avviker signifikant fra det forventede. NÆRINGSTILHØRIGHET Landsforeningene omfatter i varierende grad bedrifter innenfor ulike næringer. Om en bedrift har hatt offentlig FoU-støtte, kan dette forklare bedre hvilken næring bedriften driver innenfor enn hvilken landsforening den er medlem av. Vi har derfor assosiert bedriftene med 23 aggregerte næringstyper (NACE hovednæringer). Brutt ned på denne måten får vi signifikante resultater ikke bare i forhold til støtte/ikke støtte men også for type støtte. Tallgrunnlaget er i tillegg til prosentinndelingen presentert i vedleggstabell D.2. Av de i alt 474 som hadde hatt offentlig støtte hadde 5% (85 bedrifter) kun fått støtte gjennom NFR, 17% (291 bedrifter) kun gjennom SND mens 6% (98 bedrifter) hadde mottatt støtte fra begge organisasjonene. Det var 22 bedrifter som ikke lot seg kategorisere.