FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 TITTEL STEP ARBEIDSNOTAT STEP - Senter for innovasjonsforskning Postadresse/Besøksadresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Innovasjon i Møre og Romsdal anno 2004 Oppdatering av deler av tallmaterialet fra rapport R FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Åpen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Rapport97_NO.dot Svein Olav Nås ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Innovasjonsaktiviteten i Møre og Romsdal er i dette notatet sammenlignet med situasjonen for Norge som helhet og i noen grad med hva vi fant i en mer omfattende rapport fra Materialet er primært utarbeidet i forbindelse med et foredrag på avslutningsseminaret for Innovasjon Møre i Ålesund 19. april d.å. Formålet med dette notatet er å dokumenteres resultatene og det datamaterialet som ligger til grunn. Kun et utvalg av resultatene fra 2000 har kunnet analyseres innenfor rammene av prosjektet. For mer detaljert informasjon om tilnærmingen til å forstå og kvantifisere innovasjonsaktivitet henvises til rapport R STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE 2 EGENVALGTE Teknologiledelse Innovasjon Regional innovasjon

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innovasjon i Møre og Romsdal anno Innledning Kan vi måle innovasjon? Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor Innovasjonsaktivitet FoU-investeringer Avsluttende merknader Referanser...18

4

5 Innledning 1 Innledning I et arbeid fra 2000 ble tilgjengelige data for innovasjon i norske fylker samlet og analysert. Ett av fylkene var Møre og Romsdal, og det er nå gjort en tilsvarende gjennomgang med de sist tilgjengelige data. Rammene er denne gang betydelig mindre, slik at kun et utvalg indikatorer har kunnet inkluderes. Hovedrapporteringen fra prosjektet bestod i et foredrag i Ålesund mandag 19. april 2004 i forbindelse med avslutningen av prosjektet Innovasjon Møre. Formålet med foreliggende notat er å dokumentere de resultatene som ble presentert på seminaret. I tillegg til å dokumentere status for innovasjonsaktiviteten i fylket, har prosjektet forsøkt å vurdere om det har skjedd vesentlige endringer siden sist undersøkelse. Slik sammenligning er imidlertid problematisk, siden endringer i datagrunnlaget gjør direkte sammenligninger problematiske for deler av tallmaterialet. Vi har likevel valgt å kommentere noen forskjeller slik de framstår, men vi har i hovedsak ikke tatt med tallene fra forrige undersøkelse. De kan imidlertid finnes i rapporten fra Tallene refererer denne gang til 2001, i forrige undersøkelse omfattet hoveddelen av tallmaterialet 1997 og Hovedinntrykket er at forskjellene mellom Møre og Romsdal og landet som helhet er mindre enn sist. Investeringene i FoU har økt betydelig i Møre og Romsdal, men FoU-investeringene ligger likevel relativt lavt i forhold til andre fylker. Andre innovasjonskostnader som investeringer i maskiner og utstyr ligger høyt mens samlede innovasjonskostnader er i underkant av landsgjennomsnittet og andel nye og endrede produkter i overkant. 1

6 Kan vi måle innovasjon? 2 Kan vi måle innovasjon? Innovasjon er til dels omfattende og krevende prosesser som går over lang tid, og involverer en rekke ulike aktiviteter. Mange av disse aktivitetene er det vanskelig å observere; de trenger ikke å være myntet på innovasjon, eller utfallet av dem kan være annerledes enn hva intensjonen var i utgangspunktet. Derfor involverer innovasjon mye mer enn vi kan måle - vi må basere oss på et utvalg indikatorer som vi mener sier noe som er vesentlig for innovasjonsaktiviteten. Utvalget blir også begrenset av hva som finnes av tilgjengelige data. I denne runden er tre ulike datakilder benyttet: Bedrifts- og foretaksregisteret med sysselsettingsfilene (alle bedrifter, alle sysselsatte, alle år) Forskning og utvikling, spørreskjemaundersøkelse (alle bedrifter over 50 syss, utvalg for de små, hvert 2. år) Innovasjon, spørreskjemaundersøkelse (utvalg som for FoU, gjennomføres hvert 4. år) Både FoU- og innovasjonsdata må bearbeides for å kunne brukes på regionalt nivå region er ikke inkludert i opplegget for undersøkelsene. I foreliggende arbeid er det utarbeidet nye fylkesbaserte skaleringsvekter for innovasjonsundersøkelsen, mens det for FoU-undersøkelsen benyttes vekter utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. For alle tre datakilder er det problemer med sammenligning over tid. FoU er best, men samkjøring med innovasjonsundersøkelsen for 2001 har sannsynligvis påvirket resultatene noe. For innovasjon har samkjøringen med FoU sannsynligvis endret resultatene vesentlig, i tillegg er det en del endringer av definisjoner i undersøkelsen. Sysselsettingsfilene har fått utvidet dekning på 2000-tallet slik at sammenligninger tilbake gir for høye vekstrater, noe som legger begrensninger på hva slags analyser som kan gjøres. Alle grunnlagsdata er samlet inn av Statistisk sentralbyrå, men er i varierende utstrekning bearbeidet og tilrettelagt av STEP. Datagrunnlaget daterer seg tilbake til Det er dessverre ikke tilstrekkelig oppdatert til å kunne si noe om de sentrere års utvikling. Grunnen til at det er slik er at datamaterialet samles inn med lange mellomrom (fire år for innovasjonsundersøkelsen, to år for forskning og utvikling) og at det tar lang tid å prosessere og gjøre dataene tilgjengelige for analyse. Det er av stor betydning for å kunne benytte slik informasjon til politikkutforming at dataene kan samles inn hyppigere og raskere. Neste informasjonsinnhenting for FoU gjelder 2003 og vil være tilgjengelig mot slutten av For innovasjon er neste undersøkelse planlagt for Både frekvensen i datainnsamlingen og dekningen av foretakene er svakere enn ønskelig. Det er også et problem at respondentene ikke er godt nok kjent med alle begreper og kategorier det reduserer datakvaliteten. Over tid bedres imidlertid kvaliteten gradvis gjennom en læringseffekt økt oppmerksomhet gir bedre data. 2

7 Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor 3 Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor Næringsstruktur er av betydning i denne sammenheng fordi innovasjon foregår ulikt i ulike næringer. Som i Norge for øvrig er det tjenestenæringer som dominerer i Møre og Romsdal, mens ulike industrinæringer utgjør en betydelig mindre andel. Imidlertid er flere industrinæringer sterkere representert i Møre og Romsdal enn i landet for øvrig. Det gjelder spesielt møbler, transportmidler og næringsmidler. Fylket er spesielt svakt representert innen forretningsmessig tjenesteyting (se figur 3.1). Over tid skjer det en endring i forholdet mellom de ulike næringene/sektorene. Endringene i Møre og Romsdal viser vekst i blant annet fiskeoppdrett, forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg og utdanning. Dette er som i Norge som helhet, men med lavere vekst for forretningsmessig tjenesteyting enn vi finner for hele landet. Også vekst innen transport og kommunikasjon og metallvarer gjør fylket spesielt i forhold til landet for øvrig (figur 3.2). Størst nedgang finner vi innen offentlig administrasjon og forsvar, transportmiddelindustri, handelsvirksomhet, finansiell tjenesteyting og tekstil- og bekledningsindustri (figur 3.3). Som hovedregel finner vi henholdsvis nedgang og vekst i de samme næringene i Møre og Romsdal som i landet som helhet I grunnlagsdataene vi har benyttet skilles det mellom bedrifter (produksjonssteder) og foretak (de formelle juridiske enhetene). I de fleste tilfellene er det bare en bedrift i hvert foretak, men i andre tilfeller mange. Vi går ut fra at hovedkontoret, hvor vesentlige beslutninger tas, ligger der foretaket er registrert. Ved å sammenholde lokalisering av foretak og bedrift er det mulig å se i hvilken grad bedriftene i et fylke inngår i et foretak som også er lokalisert i fylket, og i hvilken grad de inngår i foretak lokalisert utenfor fylket. Resultatene viser som forventet at Oslo ligger øverst med drøyt 85 prosent av bedriftene tilhørende foretak i eget fylke. Møre og Romsdal kommer på andreplass med drøyt 60 prosent, foran Akershus (figur 3.4). Det ser følgelig ut til å være stor grad av kontroll fra lokale krefter i Møre og Romsdal. Av øvrige fylker som kontrollerer virksomhet i Møre og Romsdal finner vi Oslo på topp med 16 prosent, fulgt av Akershus og Hordaland (figur 3.5). 1 1 Takk til Tore Sandven i STEP som har gjennomført disse analysene. 3

8 Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor Figur 3.1 Sysselsatte i Norge og Møre og Romsdal 2001 etter bransje. Prosent Handelsvirksomhet Helse og sosial Forretningsmessig tjenesteyting, Utdanning Transport og kommunikasjon Bygg og anlegg Offentlig administrasjon og forsvar Andre tjenester Nærings- og nytelsesmiddelindustri Jordbruk og skogbruk med tjenester Finansiell tjenesteyting, forsikring Transportmiddelindustri Forlagsvirksomhet og grafisk prod Utvinning av råolje og naturgass Fiskeoppdrett Maskiner og utstyr Elektronisk og optisk industri Metallvarer Kjemikalier og kjemiske produkter Kraft og vannforsyning Trelast og varer av tre Møbelindustri og annen industri Metaller Ikke-metallholdige mineralprodukter Papirmasse og papir Tekstil- og bekledningsindustri Gummi- og plastprodukter Bergverksdrift Norge Møre og Romsdal 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0 Figur 3.2 Andel sysselsatte etter næring. Prosentpoeng endring Norge og Møre og Romsdal Del 1: Vekstnæringer i Møre og Romsdal Fiskeoppdrett Forretningsmessig tjenesteyting, databehandling Bygg og anlegg Utdanning Jordbruk og skogbruk med tjenester Transport og kommunikasjon Norge Møre og Romsdal Metallvarer Utvinning av råolje og naturgass Andre tjenester Elektronisk og optisk industri Kjemikalier og kjemiske produkter Gummi- og plastprodukter -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Prosentpoeng endring 4

9 Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor Figur 3.3 Andel sysselsatte etter næring. Prosentpoeng endring Norge og Møre og Romsdal Del 2: Reduserte næringer i Møre og Romsdal Papirmasse og papir Bergverksdrift Trelast og varer av tre Ikke-metallholdige mineralprodukter Maskiner og utstyr Forlagsvirksomhet og grafisk prod Møbelindustri og annen industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Metaller Helse og sosial Kraft og vannforsyning Tekstil- og bekledningsindustri Finansiell tjenesteyting, forsikring Handelsvirksomhet Transportmiddelindustri Offentlig administrasjon og forsvar Norge Møre og Romsdal -3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Prosentpoeng endring Figur 3.4 Andel bedrifter eid av foretak i eget fylke Oslo Møre og Romsdal Akershus Rogaland Hordaland Aust-Agder Buskerud Sør-Trøndelag Sogn og Østfold Vestfold Nordland Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Troms Telemark Finnmark Svalbard 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Prosent 5

10 Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor Figur 3.5 Bedrifter i Møre og Romsdal fordelt etter fylket der foretaket de tilhører er registrert Fylke Antall Prosent bedrifter Østfold 3 0,5 Akershus 45 6,7 Oslo ,8 Hedmark 2 0,3 Oppland 2 0,3 Buskerud 4 0,6 Vestfold 0 0,0 Telemark 1 0,2 Aust-Agder 1 0,2 Vest-Agder 4 0,6 Rogaland 14 2,1 Hordaland 26 3,9 Sogn og Fjordane 1 0,2 Møre og Romsdal ,6 Sør-Trøndelag 28 4,2 Nord-Trøndelag 4 0,6 Nordland 1 0,2 Troms 2 0,3 Totalt ,0 STEP Senter for innovasjonsforskning 12 6

11 Innovasjonsaktivitet 4 Innovasjonsaktivitet Den norske innovasjonsundersøkelsen er basert på en stor internasjonal undersøkelse som skal gjøre det mulig å sammenligne resultatene på tvers av land. De sist tilgjengelige dataene gjelder året 2001, mens forrige undersøkelse ble gjennomført for I hovedsak ligger resultatene for Møre og Romsdal svært likt hva vi finner for landet som helhet. Det gjelder for det første andelen av foretakene som har innovasjon av ulike typer og i ulike næringssektorer (figur 4.1). Andelen nye og vesentlig endrede produkter i omsetningen ser ut til å ligge noe i overkant i Møre og Romsdal i forhold til landet som helhet men forskjellene er marginale. På kostnadssiden utgjør FoU en mindre komponent av samlede innovasjonskostnader enn hva vi finner i landet som helhet. Det omfatter både egenutført og innkjøpt FoU (figur 4.3). Det er særlig anskaffelse av maskiner og utstyr i forbindelse med innovasjon som kommer til fortrengsel for FoU-andelen. Det samlede nivået på innovasjonskostnadene i Møre og Romsdal er på nivå med hva vi finner for hele landet når vi relaterer det til omsetningen. Satsingen varierer imidlertid svært mye mellom næringer med en noe annen profil for Møre og Romsdal enn for hele landet (figur 4.4). Det er i all hovedsak de samme partnere for innovasjonssamarbeid som dominerer i Møre og Romsdal som i landet samlet men noe lavere andeler er involvert i samarbeid. Konsulentforetakene ser ut til å være noe viktigere, mens andre partnere, også i verdikjeden, kommer svakere ut (figur 4.5). Når det gjelder bruk av informasjonskilder mer generelt i betydningen åpent tilgjengelige informasjoner uten at det ligger noe samarbeid til grunn - er situasjonen i Møre og Romsdal svært lik hva vi finner for hele landet. Partnere innen verdikjeden dominerer, mens kunnskapsinfrastrukturen scorer svakest (figur 4.6). Heller ikke når det gjelder hindringer for innovasjon er det betydelige forskjeller mellom Møre og Romsdal og hele Norge. Økonomisk risiko og høye innovasjonskostnader betraktes som de viktigste hindrene (figur 4.7). I forhold til forrige undersøkelse er imidlertid betydningen av mangel på kvalifisert personell mindre vektlagt, noe som både gjelder i Møre og Romsdal og i landet som helhet. På spørsmål om grunner til ikke å ha innovasjonsvirksomhet finner vi liten eller ingen forskjell mellom Møre og Romsdal og Norge. Størst betydning tillegges at det ikke er behov på grunn av markedsforholdene nær 50 prosent. Bare rundt 20 prosent har ikke hatt behov for å gjøre endringer på grunn av tidligere innovasjoner (figur 4.8). 7

12 Innovasjonsaktivitet Figur Andel foretak med innovasjon 2001 Prosent Med produktinnovasjon Med prosessinnovasjon Med uavsluttet innovasjonsaktivitet Med produkt- eller prosessinnovasjon Industri hele landet Tjenester hele landet Andre næringer hele landet Industri Møre og Romsdal Tjenester Møre og Romsdal Andre næringer Møre og Romsdal Figur 4.2 Andel nye og vesentlig endrede produkter i omsetningen % 80 % Prosent 60 % 40 % 20 % Uendrede produkter Nye eller vesentlig endrede produkter 0 % Industri hele landet Industri Møre og Romsdal Tjenester hele landet Tjenester Møre og Romsdal Andre næringer hele landet Andre næringer Møre og Romsdal 8

13 Innovasjonsaktivitet Figur 4.3 Innovasjonskostnader etter utgiftsart 2001 Prosent Design, produksjonsforberedelse, leveringsmåte Markedsintroduksjon av innovasjoner Kompetanseoppbygging knyttet til innovasjon Anskaffelse av annen ekstern kunnskap Anskaffelse av maskiner og utstyr Innkjøpt FoU FoU i eget foretak 0 Møre og Romsdal Norge Figur 4.4 Innovasjonskostnader som andel av omsetning etter næring, 2001 Elektronisk og optisk industri Forretningsmessig tjenesteyting, databehandling Bergverksdrift Fiskeoppdrett Maskiner og utstyr Møbelindustri og annen industri Tekstil- og bekledningsindustri Transportmiddelindustri Næringslivet totalt Kjemikalier og kjemiske produkter Ikke-metallholdige mineralprodukter Metaller Metallvarer Gummi- og plastprodukter Transport og kommunikasjon Papirmasse og papir Utvinning av råolje og naturgass Finansiell tjenesteyting, forsikring Trelast og varer av tre Nærings- og nytelsesmiddelindustri Forlagsvirksomhet og grafisk prod Kraft og vannforsyning Norge Møre og Romsdal 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Prosent 9

14 Innovasjonsaktivitet Figur 4.5 Innovative foretak med innovasjonssamarbeid Prosent Møre og Romsdal Norge 0 Alle typer Norsk partner Utenlandsk partner Foretak i eget konsern Leverandører Klienter, kunder Konkurrenter Konsulentforetak Kommersielle laboratorier Universiteter eller høgskoler Forskningsinstitutter Figur 4.6 Informasjonskilder Andel av innovative foretak som har vurdert dem som betydningsfulle, 2001 Prosent 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Møre og Romsdal Norge Innen foretaket Klienter, kunder Leverandører Konferanser, tidsskrifter Messer og u tstillin g e r Konkurrenter Foretak i samme konsern Konsulentforetak F o rs kn in g sin s titu tte r U niversiteter og høyskoler Komm ersielle laboratorier 10

15 Innovasjonsaktivitet Figur 4.7 Betydningsfulle hindringer for innovasjon, innovative foretak 2001 Prosentandel av alle innovativ 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 For stor økonomisk risiko For høye innovasjonskostnader Mangel på passende finansieringsmuligheter Organisatoriske forhold innen foretaket Mangel på kvalifisert personell Mangel på teknologisk in fo rm a s jo n Mangel på markedsinformasjon For strenge forskrifter eller standarder Mangel på interesse blant kunder Møre og Romsdal Norge Figur 4.8 Grunner til ikke å ha innovasjonsaktivitet, ,0 Prosentandel av ikke-innovative 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Møre og Romsdal Norge 0,0 Ikke behov pga tidligere innovasjoner Ikke behov pga markedsforholdene Andre faktorer som hindret inovasjon 11

16 FoU-investeringer 5 FoU-investeringer FoU har lenge vært betraktet som den sentrale innsatsfaktoren for innovasjon. Som vi så i forrige kapittel utgjør FoU et betydelig innslag i innovasjonskostnadene over 70 prosent for Norge samlet og opp mot 50 prosent i Møre og Romsdal (medregnet innkjøpt FoU). Imidlertid har man etter hvert funnet ut at en rekke andre forhold må være til stede for at innovasjon skal kunne finne sted og i mange tilfeller er FoU ikke involvert i det hele tatt. Med bakgrunn i denne poengteringen er det likevel nyttig å studere utviklingen i FoU-innsats. Det kan argumenteres for at FoU fremmer bestemte typer innovasjon, og at kunnskap og innovasjon som grunner seg på FoU i noen tilfeller kan være mer radikale og vanskeligere å kopiere men med betydelige variasjoner over bransjer og kunnskapstyper. Tallene som presenteres her er hentet fra Statistisk sentralbyrås rapportering (se Norges forskningsråd 2003). De viser at en svært høy andel foretak i Møre og Romsdal er involvert i FoU-aktivitet sammenlignet med andre fylker. Dette er et noe overraskende funn i forhold til resultatene i arbeidsnotatet for øvrig og i forhold til forrige undersøkelse, men vi har ikke noe grunnlag til å vurdere om det eventuelt er noe galt med tallene. De største andelene FoU-aktive foretak finner vi i Buskerud og Hedmark (figur 5.1). FoU-innsatsen har økt i Norge over de siste årene, og vi finner også en betydelig økning i Møre og Romsdal med nær en tredobling fra 1997 til 2001 i nominelle beløp. Fylket plasserer seg i nedre halvpart av fylkene når det gjelder størrelsen på innsatsen målt i forhold til sysselsettingen (figur 5.2). Den positive utviklingen i FoU-utgifter per sysselsatt finner vi hovedsakelig igjen i alle fylkene, men den ser ut til å ha vært spesielt sterk i Møre og Romsdal (figurene 5.3 og 5.4). Når det gjelder innkjøpt FoU var det en betydelig vekst i Møre og Romsdal fra 1997 til 1999, men en reduksjon fra 1999 til Fylket kommer ut blant de svakeste når det gjelder innkjøpt FoU. Absolutte tall for FoU-satsingen i ulike fylker finnes i figur

17 FoU-investeringer Figur 5.1 Andel foretak med FoU 2001 Troms Sogn og Nordland Sør-Trøndelag Vest-Agder Nord-Trøndelag Rogaland Hordaland Oslo Østfold Telemark Akershus Vestfold Oppland Aust-Agder Finnmark Møre og Romsdal Hedmark Buskerud I alt Prosent Figur 5.2 Vest-Agder Hedmark Nord-Trøndelag Troms Nordland Hordaland Rogaland Finnmark Østfold (Møre og Romsdal 1997) (Møre og Romsdal 1999) Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Telemark Sør-Trøndelag Vestfold Oslo Buskerud Aust-Agder Akershus I alt Egenutført FoU per sysselsatt ,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60, kr 13

18 FoU-investeringer Figur 5.3 Kostnader til egenutført FoU etter fylke kroner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark/Finnmárku Kilde: Statistisk sentralbyrå kroner STEP Senter for innovasjonsforskning 39 Figur 5.4 Kostnader til egenutført FoU per sysselsatt etter fylke kroner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark/Finnmárku Kilde: Statistisk sentralbyrå kroner STEP Senter for innovasjonsforskning 40 14

19 FoU-investeringer Figur 5.5 Kostnader til innkjøpt FoU per sysselsatt etter fylker. 1997, 1999 og Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark/Finnmárku kroner I alt Kilde: Statistisk sentralbyrå STEP Senter for innovasjonsforskning 41 Figur 5.6 Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke i Ny beregningsmetode. 1 FoU-årsverk Utført av personer Andelen Totalt med av Egenutfør t egenutført Innkjøpt FoU- høyere bedriften e FoU per Fylke I alt 1 FoU Mill. kr ,7 FoU Mill. kr 4 177,3 personell Antall I alt Antall utdannin g Antall med FoU Prosent 18 sysselsatt kr 20,0 Akershus 3 229, , ,1 Aust-Agder 557,1 73, ,9 Buskerud 916,1 122, ,8 Oslo 2 882,8 820, ,5 Vestfold 489,6 66, ,4 Sør-Trøndelag 592,1 228, ,2 Telemark 323,2 147, ,0 Oppland 265,9 38, ,1 Sogn og Fjordane 197,3 90, ,5 Møre og Romsd 468,5 81, ,8 STEP Senter for innovasjonsforskning 44 15

20 FoU-investeringer Figur 5.6 forts. Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke i Ny beregningsmetode. 1 Fylke I alt 1 Totalt egenutført FoU Mill. kr ,7 Innkjøpt FoU Mill. kr 4 177,3 FoUpersonell Antall FoU-årsverk Utført av personer med høyere I alt utdanning Antall Antall Andelen av bedriftene med FoU Prosent 18 Egenutført FoU per sysselsatt kr 20,0 Møre og Romsd 468,5 81, ,8 Østfold 384,7 103, ,7 Finnmark 65,7 1, ,2 Rogaland 874, , ,8 Hordaland 741,4 249, ,3 Nordland 211,4 67, ,9 Troms 111,5 28, ,7 Nord-Trøndelag 76,9 14, ,6 Hedmark 104,6 17, ,1 Vest-Agder 120,9 16, ,0 Ikke regionalisert 106, ,6 STEP Senter for innovasjonsforskning 45 16

21 Avsluttende merknader 6 Avsluttende merknader Gjennomgangen av de innovasjonsindikatorene vi har benyttet her danner et bilde av situasjonen i Møre og Romsdal som i stor grad samsvarer med hva vi finner i landet som helhet. Det er visse forskjeller i næringsstruktur og i utviklingen i denne vi finner større lokal kontroll med bedriftene vi finner mer investeringer i maskiner og utstyr og mindre FoU samtidig som vi ser en vekst i FoU og relativt gode resultater i form av nye og endrede produkter i omsetningen. I alt ser det ut til at fylket får relativt mye igjen for de investeringene som gjøres, og at man har et næringsliv med en noe annen profil enn hva vi finner for landet samlet - en situasjon som gir mulighet til å dyrke det spesielle og lykkes med det. I en slik situasjon skal man ikke nødvendigvis gjennomføre innovasjon på samme måten som alle andre. Det er nyttig å lære, men også nødvendig å velge løsninger som er tilpasset landskapet. Ut fra en enkel analyse som den foreliggende er det ikke mulig å konkludere om hvorvidt man gjør ting på riktig måte, om de er tilpasset de spesielle ufordringer man står overfor. Til det trengs mer detaljerte analyser og lokalkunnskap. Det kan imidlertid være lurt å holde seg orientert om hva andre gjør. I et slikt perspektiv kan det være nyttig å sammenholde utviklingen i viktige næringer i Møre og Romsdal med hva vi finner i sammenlignbare næringer i andre land der de egentlige konkurrentene i svært mange tilfeller befinner seg. Det er en mulighet med de tilgjengelige data men det er en alvorlig utfordring med aktualiteten av tallene. Det har i foreliggende arbeid dessverre ikke vært mulig å si noe om utviklingen siden 2001, og det er ikke godt nok for å endre retningen på politikken. Det kan bidra til å vurdere og forstå likheter og forskjeller, og kaste litt mer lys over hvilke aktiviteter som foregår ulike steder. Men ikke gi advarsler tilstrekkelig tidlig om at utviklingen eventuelt går i en negativ retning. Det bør derfor arbeides med å finne fram til indikatorer som kan produseres mye raskere enn i dag, som også kan anvendes på regionalt nivå og kan sammenlignes internasjonalt. Dette er en krevende oppgave. Et mulig bidrag kan være at lokale aktører tar ansvar for å produsere underlagsdata innen sine områder. En forutsetning for at dette skal kunne fungere er imidlertid at man benytter nasjonale og internasjonale standarder som tillater at materialet sammenstilles og sammenlignes ut over regionens egne grenser. 17

22 Referanser 7 Referanser Nås, Svein Olav (2000): Innovasjon i Møre og Romsdal. STEP-rapport R-02/2000. STEP, Oslo, Norges forskningsråd (2003): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer. 18

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

RAPPORT FRA FORPROSJEKT OM INNOVASJONSSTATISTIKK PÅ REGIONALT NIVÅ

RAPPORT FRA FORPROSJEKT OM INNOVASJONSSTATISTIKK PÅ REGIONALT NIVÅ RAPPORT FRA FORPROSJEKT OM INNOVASJONSSTATISTIKK PÅ REGIONALT NIVÅ Tore Sandven NIFU STEP Oslo, 20.8.2006 INNHOLD RAPPORT FRA FORPROSJEKT OM INNOVASJONSSTATISTIKK PÅ REGIONALT NIVÅ... 1 ANBEFALINGER...

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Innovasjon i Møre og Romsdal R-02

Innovasjon i Møre og Romsdal R-02 Innovasjon i Møre og Romsdal R-02 2000 http://www.step.no/ Redaktør for seriene: Editor for the series: Dr. Philos. Finn Ørstavik (1998-2000) Stiftelsen STEP 2000 Henvendelser om tillatelse til oversettelse,

Detaljer

Innovasjon i hovedstadsregionen

Innovasjon i hovedstadsregionen Innovasjon i hovedstadsregionen Regionalt innovasjonsprogram for Osloregionen, Presentasjon i møte i partnerskapet 14. juni 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og FoU noen sammenhenger

Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og FoU noen sammenhenger RAPPORT 38/27 Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og FoU noen sammenhenger Tore Sandven NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 167 Oslo Rapport 38/27 ISBN 978-82-7218-553-3

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Øyvind Vormeland Salte

Øyvind Vormeland Salte 2007/42 Rapporter Reports Øyvind Vormeland Salte Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 3, august 2005: FoU og innovasjon i næringslivssektoren i 2003 Rapporten er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå 1 FoU og

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

AgnedeEtter kvartal 1. halvår 1997 konkurser Etter måned Fylkestall Næringstall Utbetalt statsgaranti

AgnedeEtter kvartal 1. halvår 1997 konkurser Etter måned Fylkestall Næringstall Utbetalt statsgaranti AgnedeEtter kvartal. halvår 997 konkurser Etter måned Fylkestall Næringstall Utbetalt statsgaranti Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall inneholder kvartals og årsstatistikk for private og offentlige

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Vedleggsundersøkelse til industristatistikken 1994

Vedleggsundersøkelse til industristatistikken 1994 96/25 Notater 1996 Kenneth Årdalen og Terje Søsæter Regional fordeling av leveranser i industri og bergverksdrift Vedleggsundersøkelse til industristatistikken 1994 Avdeling for økonomisk statistikk /

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Veivalg21 Materialer til tjeneste

Veivalg21 Materialer til tjeneste Veivalg 21 Materialer til tjeneste Er Norges fremtid som materialleverandør og materialforedler truet? 1 Pessimister er dog de reneste tåper, de tror det motsatte av hva de håper. Nei, de optimister som

Detaljer

Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden

Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden Norsk industri siden 1829 Regional industriutvikling 1955-2005 Frank Foyn og Nils Petter Skirstad Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden Sysselsettingen i industrien er blitt redusert med en tredel

Detaljer

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-242-2 Design/produksjon: Vox Innhold

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene FoU-investeringer Etablering av nye bedrifter Grunnlagsinvesteringer

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2004 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps- og teknologiindikatorer har utkommet årlig siden 1997.

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

STEP rapport ISSN 0804-8185. Lillian Hatling R-03. Innovasjon i Nord-Trøndelag. Lillian Hatling. STEP Storgaten 1 N-0155 Oslo Norway.

STEP rapport ISSN 0804-8185. Lillian Hatling R-03. Innovasjon i Nord-Trøndelag. Lillian Hatling. STEP Storgaten 1 N-0155 Oslo Norway. STEP rapport ISSN 0804-8185 R-03 2001 Lillian Hatling Innovasjon i Nord-Trøndelag Lillian Hatling STEP Storgaten 1 N-0155 Oslo Norway Oslo, mai 2001 Storgaten 1, N-0155 Oslo, Norway Telephone +47 2247

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005

Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005 Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005 Om Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) Innhold og datautlevering Beate Bartsch Seksjon for bedriftsregister Statistisk sentralbyrå Bedrifts- og foretaksregisteret

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Innovasjon i norsk næringsliv: En ny oversikt R-01

Innovasjon i norsk næringsliv: En ny oversikt R-01 Innovasjon i norsk næringsliv: En ny oversikt R-01 2001 5GDNW IRVLQ (GLWRVIRWKVLV )LQQVWDYLN 30.RFK Rapporten inneholder en nærmere analyse av resultater fra kvantitativ undersøkelse om innovasjon i norsk

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Lars Wilhelmsen og Frank Foyn Innovasjon i norsk næringsliv 2004-2006

Lars Wilhelmsen og Frank Foyn Innovasjon i norsk næringsliv 2004-2006 Rapporter 2009/46 Lars Wilhelmsen og Frank Foyn Innovasjon i norsk næringsliv 2004-2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 5 Tabelldel 170 5 Tabelldel 171 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking Benchmarking og innovasjonsforskning Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag

Detaljer

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE PER EINAR RUUD - FAGANSVARLIG KREDITT BISNODE ANALYTICS INNHOLD Utviklingen i AS Norge Konkurser Inntjening og soliditet Henger fortsatt finanskrisen

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer