Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen"

Transkript

1 Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen

2 Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon Norge Team Tor Borgar Hansen (prosjektleder), Bjørn Brastad og Veronika Geschwandtnerova Om Oxford Research Oxford Research dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Sammendrag Det gjennomgående bildet for førundersøkelsen for 2014 er at prosjektene Oxford Research har noe er større med sine betydning rundt 60 for ansatte den økonomiske med universitetsbakgrunnlingen i 2014 et større enn hva analysefirma. som er tilfelle Vi har for 2012 spesialisert og oss Økningen på å utar- utvikbeide er størst analyser, for omsetning evalueringer (8 prosentpoeng) og utredninger og om bedret samfunnsforhold. lønnsomhet (8 prosentpoeng). Oxford Research Også har innovasjonsbidraget omfattende erfaring har med økt evalueringer noe fra 2012 og analyser og 2013 innen til tverrgående Når det temaer gjelder som addisjonalitet, velferd, utdanning, er resultatene forskning og innovasjon, regional svært utvikling like i 2012, og 2013 organisasjon.. og Et annet interessant trekk ved resultatene fra førundersøkelsen, er at det er en systematisk forskjell i Innovasjon Norges bidrag overfor gründere og etablerte bedrifter. Gründerne har gjennomgående en høyere skår både på bidragene til samarbeid, kompetanse, innovasjon og de økonomiske forholdene. Dette gjelder også når en gjør de samme analysene uten de som har fått tilsagn til prosjekter som befinner seg innenfor primærnæringene. Forskjellene er da imildertid noe mindre, men fortsatt svært klare. En medvirkene årsak til dette, kan være at gründerne har det største kompetansebehovet og det minst solide kapital- og markedsgrunnlaget å bygge på. 1

3 Innhold 1. Oppsummering Overordnet Vurdering Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge Delmål 1: Flere gode gründere Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter Innledning og bakgrunn Hensikten med undersøkelsen Innovasjon Norges målsetninger Analysemodell Leserveiledning Behandling av «vet ikke» Sammenligning over tid Fjernede spørsmål Nye spørsmål Endringer i spørsmålsformuleringer BENYTTELSE AV TILSAGNET OG FINANSIERING BENYTTELSE AV TILSAGNET Benyttelse av tilsagnet etter tjeneste og program Benyttelse av tilsagnet etter bedriftstype Benyttelse av tilsagnet etter bedriftsstørrelse Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste og program Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftsstørrelse ADDISJONALITET Samlet addisjonalitet Addisjonalitet etter tjeneste og program Addisjonalitet etter bedriftstype Addisjonalitet etter bedriftsstørrelse BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID Samarbeid med ulike aktører Samarbeid etter tjeneste og program Samarbeid med de ulike aktørene Samlet bidrag til samarbeid Samarbeid etter bedriftstype Samarbeid med de ulike aktørene Samlet bidrag til samarbeid Samarbeid etter bedriftsstørrelse Samarbeid med de ulike aktørene Samlet bidrag til samarbeid

4 6. BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING Kompetanseheving på ulike områder Kompetanseheving etter tjeneste OG PROGRAM Kompetanseheving på de ulike områdene Samlet bidrag til kompetanseheving Kompetanseheving etter bedriftstype Kompetanseheving etter bedriftstørrelse EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON Bidrag til Innovasjon på hovedområder Bidrag til Innovasjon på underkategorier Beskyttelse av det nye som utvikles i prosjektet Innovasjonsbidrag etter tjeneste og Program Samlet bidrag til innovasjon Samlet bidrag til innovasjon etter tjeneste og program Samlet bidrag til innovasjon etter bedriftstype Samlet bidrag til innovasjon bedriftsstørrelse FORVENTEDE ØKONOMISKE EFFEKTER AV PROSJEKTET Ulike typer økonomiske effekter Økonomiske effekter etter tjeneste og Program Økt omsetning etter tjeneste og program Økt eksport etter tjeneste og program Bedret konkurranseevne etter tjeneste og program Bedret lønnsomhet etter tjeneste og program Bedret overlevelsesmulighet etter tjeneste og program Økt sysselsetting etter tjeneste og program Økonomiske effekter etter bedriftstype Økonomiske effekter etter bedriftssstørrelse RINGVIRKNINGER Effekter for andre aktører etter tjeneste og program DETALJERTE RESULTATER FOR HVER TJENESTE Alle tjenester Bioenergiprogrammet Bygdeutviklingsmidler Stipend Bygdeutviklingsmidler Tilleggsnæring Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell Design Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) FRAM IFU/OFU 64 3

5 10.11 Internasjonal Vekst IPR Lavrisikolån Lavrisikolån GFL-flåte Lavrisikolån - Landbrukslån Miljøteknologi Risikolån - Distriktsrettede Risikolån - Innovasjonslån Tilskudd - Distriktsrettede Tilskudd - Landsdekkende Trebasert innovasjonsprogram Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv 76 VEDLEGG 1 POPULASJON, UTVALG OG VEKTING 77 Bruttoutvalg 77 Gjennomføring av undersøkelsen 78 Justert bruttoutvalg og nettoutvalg 79 Vekting av utvalget 81 VEDLEGG 2 SPØRRESKJEMA 82 4

6 1. Oppsummering 1.1 OVERORDNET VURDERING Det gjennomgående bildet for førundersøkelsen for 2014 er at prosjektene har noe større betydning for den økonomiske utviklingen i 2014 enn hva som er tilfelle for 2012 og Økningen er størst for omsetning (8 prosentpoeng) og bedret lønnsomhet (8 prosentpoeng). Også innovasjonsbidraget har økt noe fra 2012 og 2013 til Når det gjelder addisjonalitet, er resultatene svært like i 2012, 2013 og Et annet interessant trekk ved resultatene fra førundersøkelsen, er at det er en systematisk forskjell i Innovasjon Norges bidrag overfor gründere og etablerte bedrifter. Gründerne har gjennomgående en høyere skår både på bidragene til samarbeid, kompetanse, innovasjon og de økonomiske forholdene. Dette gjelder også når en gjør de samme analysene uten de som har fått tilsagn til prosjekter som befinner seg innenfor primærnæringene. Forskjellene er da imidlertid noe mindre, men fortsatt svært klare. En medvirkende årsak til dette, kan være at gründerne har det største kompetansebehovet og det minst solide kapital- og markedsgrunnlaget å bygge på. 1.2 RESULTATER SAMMENHOLDT MED MÅLENE FOR INNOVASJON NORGE Formålet, hovedmålet og delmålene for Innovasjon Norge er formulert på følgende måte: Formål, hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmål: Innovasjon Norge har til hovedmål å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer Kundeeffektundersøkelsen omfatter tjenester som dekker de to første delmålene, mens det tredje delmålet, flere innovative næringsmiljøer, omfatter tjenester som har egne MRS-systemer og derfor ikke inngår i kundeeffektundersøkelsen. I det videre benyttes noen av resultatene fra etterundersøkelsen for å indikere Innovasjon Norges måloppnåelse knyttet til de to første delmålene Delmål 1: Flere gode gründere I dette delkapittelet ser vi nærmere på noen indikatorer som er sentrale for å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge bidrar til å nå delmålet å fremme flere gode gründere: 5

7 70 prosent av prosjektene har høy addisjonalitet, summen av middels og høy addisjonalitet er 94 prosent. 95 prosent av gründerne mener at prosjektet har ført til økt kompetanse på et eller flere områder 96 prosent av gründerne sier at prosjektet har ført til innovasjon på ett eller flere områder Prosjektene har bidratt i stor grad til økt omsetning hos gründere i 76 prosent av tilfellene 73 prosent av gründerne sier at prosjektet i stor grad har ført til bedret konkurranseevne 81 prosent av prosjektene hos gründerne har bidratt i stor grad til bedret overlevelsesmulighet 73 prosent av gründerne mener at prosjektet i stor grad har ført til bedret lønnsomhet Prosjektene har bidratt i stor grad til økt sysselsetting hos gründere i 58 prosent av tilfellene 44 prosent av gründerne sier at prosjektet i stor grad har ført til økt eksport Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter Under ser vi mer inngående på noen indikatorer som er sentrale for å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge bidrar til å nå delmålet å fremme flere vekstkraftige bedrifter: 67 prosent av prosjektene har høy addisjonalitet, summen av middels og høy addisjonalitet er 87 prosent. Prosjektene har bidratt til økt kompetanse på ett eller flere områder i 85 prosent av tilfellene 92 prosent av bedriftene sier at prosjektet har ført til innovasjon på ett eller flere områder 60 prosent av bedriftene mener at prosjektet i stor grad har bidratt til økt omsetning Prosjektene har i stor grad bidratt til forbedring av konkurranseevnen i 49 prosent av tilfellene 59 prosent av bedriftene sier at prosjektet i stor grad har ført til bedret lønnsomhet Prosjektene har i stor grad bidratt til økt sysselsetting i 32 prosent av tilfellene 13 prosent av bedriftene mener at prosjektet i stor grad har ført til økt eksport 66 prosent av bedriftene sier at prosjektet i stor grad har forbedret overlevelsesmuligheten 6

8 2. Innledning og bakgrunn Oxford Research har gjennomført denne Kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Kundeeffektundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at tilsagnet fra Innovasjon Norge er gitt, mens etterundersøkelsen gjennomføres 4 år etter. Den foreliggende undersøkelsen er dermed en førundersøkelse av de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i HENSIKTEN MED UNDERSØKELSEN Det er gjennomført kundeeffektundersøkelser siden 1994, i starten i regi av Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Undersøkelsen bygger på det samme metodiske grunnlaget som tidligere førundersøkelser. Denne førundersøkelsen omfatter store deler av Innovasjon Norges aktivitet, inkludert en rekke av programsatsingene. Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål: Et internt som gjelder forbedring og videreutvikling av Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene. Et eksternt som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått noe igjen for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter. Innovasjon Norge har et mål- og resultatstyringssystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn) og et opplegg for måling av effekter, herunder evalueringer generelt og kundeeffektundersøkelser og effektanalyser i regi av Oxford Research AS og Statistisk Sentralbyrå mer spesielt. Kundeeffektundersøkelsen vil i forhold til evaluering av Innovasjon Norges resultater dels representere en analyse som står på egne ben, samtidig vil denne undersøkelsen inngå som en av flere dokumentasjonsformer i mer omfattende evalueringer. 2.2 INNOVASJON NORGES MÅLSETNINGER Innovasjon Norges formål, hovedmål og delmål vises i tekstboksen under: Formål, hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmål: Innovasjon Norge har til hovedmål å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer 7

9 2.3 ANALYSEMODELL For å strukturere vår analyse har vi utviklet en analysemodell for kundeeffektundersøkelsen. Førundersøkelsene har tidligere vist at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene (finansiell støtte, veiledning og annen tilrettelegging) og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid, kompetanse, innovasjonsadferd og innovasjon representerer mellomliggende effekter som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt. Når det gjelder verdiskaping, bidrar Innovasjon Norge indirekte til dette gjennom å legge til rette for samarbeid og kompetanseutvikling. Økt samarbeid og kompetanse bidrar primært til verdiskaping gjennom ulike innovasjoner. Dette fører til at det vil ta lengre tid å oppnå økt verdiskaping gjennom denne type tiltak. Tiltakene kan imidlertid ha stor betydning for verdiskapingen på sikt. For Innovasjon Norges del blir det dermed om å gjøre å finne en fornuftig avveining mellom hva som gir langsiktige bidrag og hva som bidrar på kort sikt. Kilde: Oxford Research AS På tross av en relativt enkel modell, kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tankegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse, samarbeid og innovasjon gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvikling og vekst. 2.4 LESERVEILEDNING Denne rapporten inneholder store mengder informasjon. I sammendragskapittelet har vi forsøkt å lage en syntese av funnene i rapporten. Teksten knyttet til de ulike tabellene og figurene kommer gjennomgående først i hvert kapittel, deretter kommer tabellene og figurene. Skalaene i figurene er fremstilt slik de også er benyttet i spørreskjemaet. Høye tall betyr gjennomgående stor grad av enighet/oppnåelse/tilfredshet Behandling av «vet ikke». Innledningsvis i hvert resultatkapittel fremstilles resultatene for hvert spørsmål som frekvenser der andelen som svarer Vet ikke/ikke relevant er inkludert. Når resultatene brytes ned på de ulike 8

10 bakgrunnsvariablene, er andelen Vet ikke/ikke relevant ekskludert fra analysene. I kapittel 10 er resultatene fremstilt uten Vet ikke/ikke relevant -andeler. Dette har vært praksis for disse undersøkelsene i perioden 2003 til 2010, men praksisen er endret for årgangene. Dette er meget viktig å være klar over ved sammenligning av tall over tid Sammenligning over tid Det er flere forhold som medfører at det er problematisk å sammenligne resultatene i årets undersøkelse med tidligere årganger. Dette er en følge av at det har vært et skifte av operatør for undersøkelsen. Oxford Research har tatt over for Pöyry Management Consulting, som gjennomførte førundersøkelsen for 2011, 2012 og 2013-årgangene. I denne forbindelse har spørreskjemaet som ligger til grunn for undersøkelsen vært gjennomgått med tanke på rasjonalisering og presisering. Dette har ført til at enkelte spørsmål har blitt fjernet, nye har blitt lagt til, mens noen har blitt endret i måten det spørres på og/eller i selve spørsmålsformuleringene. Vi tar disse endringene i tur og orden Fjernede spørsmål Sett opp mot førundersøkelsen for 2013-årgangen har følgende spørsmål blitt fjernet (tallene refererer til spørreskjemaet på side 113 i Pöyry 2013, R ): 12. I hvilken grad bidro følgende aktører til utvikling av prosjektideen? 27.2 At du/bedriften blir mer bevisst på å ta samfunnsansvar 28. Hvordan vurderer du risikoen for at prosjektet ikke skal bli vellykket? 38. I hvilken grad vil du si at bedriften gjennomførte utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden ? 39. Hvordan vil du karakterisere utviklingen i bedriftens aktivitetsnivå i perioden målt ved omsetning? 40. Om 5 år tror jeg at virksomheten vil være. (Sett ett kryss) Nye spørsmål Følgende spørsmål har blitt lagt til: q13 - Leveransen du mottok fra Innovasjon Norge besto av flere ulike tjenester, nemlig ^f('tjeneste1')^ og ^f('tjeneste2')^. Sett opp mot hverandre, kan du vurdere hvilke av disse som hadde størst betydning for at du/dere valgte å gjennomføre prosjektet? q34 - Leveransen du mottok fra Innovasjon Norge besto av flere ulike tjenester, nemlig ^f('tjeneste1')^ og ^f('tjeneste2')^. Sett opp mot hverandre, kan du vurdere hvilke av disse som hadde størst betydning for: Disse to spørsmålene har blitt inkludert i årets undersøkelse for å teste hvorvidt kunder som har mottatt flere leveranser til samme prosjekt bestående av en eller flere finansielle tjenester og en eller flere rådgivningstjenester vurderer disse til å ha ulik betydning for prosjektenes addisjonalitet og forventede økonomiske effekter. Dette er i utgangspunktet en enkeltstående analyse som kun gjennomføres i årets undersøkelse. 9

11 2.4.5 Endringer i spørsmålsformuleringer Det er foretatt to større justeringer av måten spørsmålene stilles og formuleres på i årets undersøkelse. For det første har vi innført nye inngangsspørsmål for de «myke» indikatorene samarbeid, kompetanse og de fem ulike innovasjonsområdene som er formulert slik: q14 - Har eller vil prosjektet føre til økt samarbeid med aktører utenfor virksomheten din? q16 - Har eller vil prosjektet tilføre virksomheten din ny kompetanse? q19 - Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer? q22 - Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester? q25 - Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser? q29 - Har eller vil prosjektet føre til markedsutvikling og/eller endret markedsføring? q31 - Har eller vil prosjektet føre til at virksomheten din tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller i sitt markedsarbeid? Dersom disse besvares med ja, rutes respondenten videre til de underliggende, mer detaljerte spørsmålene. Når det gjelder de sistnevnte, er det gjort endringer i underspørsmålene til kompetanseindikatoren (q16). Antallet underspørsmål til kompetanseindikatoren (se q17) er utvidet fra fem i førundersøkelsen for 2013 til ni i årets undersøkelse. Begge disse forholdene bidrar ytterligere til at vi fraråder direkte sammenligninger av disse indikatorene over tid. Likevel vil man kunne danne seg et visst bilde av utviklingen. Det er også gjort omfattende bruk av ruting i årets undersøkelse. For eksempel er det kun kunder som har mottatt tjenesten Internasjonal Vekst som har mottatt spørsmålene q5 til q11 («utekontorspørsmålene»). I tillegg er det slik at alle som har mottatt rådgivningstjenester kun har fått spørsmålene som omhandler temaer i rapporten til og med kompetanse, noe som gjør at de ikke har besvart spørsmålene om innovasjon og økonomiske effekter. 10

12 3. BENYTTELSE AV TILSAGNET OG FINANSIERING I dette kapittelet ser vi nærmere på i hvilken grad tilsagnet fra Innovasjon Norge er benyttet eller ikke samt hvilke øvrige finansieringskilder (utenom finansieringen fra Innovasjon Norge) som er brukt for å finansiere prosjektene. De detaljerte tallene er presentert i kapittel 3.1 og kapittel 3.2. De aller fleste tilsagnsmottakerne har benyttet tilsagnet fra Innovasjon Norge (82 %) eller kommer til å benytte det (13 %). Det er en del variasjoner mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder benyttelsesgrad. Det er flest som har benyttet tilsagnet blant mottakerne av Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (100 %) og Tilskudd landsdekkende (96 %), mens det er færrest som har brukt tilsagnene blant de som har fått Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (73 %), Internasjonal vekst-programmet (74 %) og Lavrisikolån (74 %). I tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge er egenkapital den dominerende finansieringskilden. 91 % av prosjektene er også finansiert ved hjelp av egenkapital. Når det gjelder de andre kildene, er banklån benyttet for 34 % av prosjektene, annen offentlig finansiering i 17 % og eksterne investorer i 17 %. 3.1 BENYTTELSE AV TILSAGNET 100% Har du/dere benyttet av tilsagnet? (n: 1957) 82% 75% 50% 25% 13% 5% 0% Ja Nei, men kommer til å benytte det Nei, og kommer ikke til å benytte det Kilde: Oxford Research AS 11

13 3.1.1 Benyttelse av tilsagnet etter tjeneste og program Benyttelse av tilsagnet etter tjeneste og program (n: 1957) Total Bioenergiprogrammet (n-94) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) Designrådgivning (n-49) 82% 81% 81% 82% 73% 78% Etablerertilskudd (KRD) (n-257) Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 92% 94% FRAM-programmet (n-83) 80% IFU/OFU (n-104) 93% Internasjonal vekst - programmet (n-92) IPR-rådgivning (n-93) Lavrisikolån (n-29) Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) Miljøteknologiprogrammet (n-23) Risikolån - Distriktsrettede (n-25) Risikolån - Innovasjonslån (n-37) Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) Tilskudd - Landsdekkende (n-30) Trebasert innovasjonsprogram (n-22) Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) 74% 75% 74% 79% 84% 88% 75% 94% 88% 96% 78% 100% 0% 25% 50% 75% 100% 12

14 3.1.2 Benyttelse av tilsagnet etter bedriftstype Benyttelse av tilsagnet etter bedriftstype (n: 1956) Total 82% Bedrift 79% Gründer 89% 0% 25% 50% 75% 100% Benyttelse av tilsagnet etter bedriftsstørrelse Benyttelse av tilsagnet etter bedriftsstørrelse (n: 1956) Total 82% Mer enn 250 årsverk ,99 årsverk 50-99,99 årsverk 73% 76% 76% 20-49,99 årsverk 10-19,99 årsverk 5-9,99 årsverk 0-4,99 årsverk 86% 84% 85% 81% 0% 25% 50% 75% 100% 13

15 3.2 ANDRE FINANSIERINGSKILDER ENN INNOVASJON NORGE Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge (n: 1855) Nei Ja Vet ikke Egenkapital 7% 91% 1% Banklån 63% 34% 2% Annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge 80% 17% 3% Eksterne investorer 80% 17% 3% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 14

16 Eksterne investorer Annen offentlig finansiering Banklån Egenkapital Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste og program Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste og program (n: 1855) Bioenergiprogrammet (n-94) 96% 67 % 5 % 2 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 100% 29 % 17 % 3 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) 95% 45 % 15 % 7 % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) 91% 66 % 9 % 3 % Designrådgivning (n-49) 100% 17 % 25 % 12 % Etablerertilskudd (KMD) (n-257) 91% 17 % 21 % 16 % Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 93% 10 % 27 % 31 % FRAM-programmet (n-83) 90% 14 % 17 % 10 % IFU/OFU (n-104) 96% 16 % 36 % 35 % Internasjonal vekst - programmet (n-92) 92% 6 % 10 % 16 % IPR-rådgivning (n-93) 95% 19 % 23 % 22 % Lavrisikolån (n-29) 90% 50 % 15 % 11 % Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) 89% 30 % 16 % 11 % Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) 86% 42 % 7 % 2 % Miljøteknologiprogrammet (n-23) 100% 13 % 33 % 33 % Risikolån - Distriktsrettede (n-25) 100% 62 % 18 % 21 % Risikolån - Innovasjonslån (n-37) 100% 50 % 28 % 34 % Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) 93% 26 % 24 % 16 % Tilskudd - Landsdekkende (n-30) 84% 4 % 48 % 27 % Trebasert innovasjonsprogram (n-22) 88% 44 % 13 % 19 % Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) 93% 29 % 29 % 21 % Total 93% 35 % 18 % 13 % Kilde: Oxford Research AS 15

17 Eksterne investorer Annen offentlig finansiering Banklån Egenkapital Eksterne investorer Annen offentlig finansiering Banklån Egenkapital Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype (n: 1855) Bedrift 92% 40% 15% 9% Gründer 94% 24% 24% 23% Total 93% 35% 18% 13% Kilde: Oxford Research AS Sitasjonen uten primærnæringstilsagnene Vi har også sett på bruken av andre finansieringskilder for tilsagnsmottakere som er uten tilknytning til primærnæringene. Vi finner at andelen som har benyttet seg av bankfinansiering er svært lik mellom gründerne og de etablerte bedriftene. Når det gjelder eksterne investorer, er det fortsatt slik at dette er mest vanlig blant gründerne. For bruk av egenkapital og annen offentlig finansiering er det ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftsstørrelse Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftsstørrelse (n: 1855) 0-4,99 årsverk 92% 40% 17% 13% 5-9,99 årsverk 91% 27% 19% 17% 10-19,99 årsverk 97% 22% 20% 12% 20-49,99 årsverk 97% 24% 20% 11% 50-99,99 årsverk 96% 21% 17% 7% ,99 årsverk 88% 7% 18% 7% Mer enn 250 årsverk 83% 4% 30% 17% Total 93% 35% 18% 13% Kilde: Oxford Research AS 16

18 4. ADDISJONALITET Andelen prosjekter med høy addisjonalitet ligger på 65 prosent, mens summen av middels og høy addisjonalitet er på 91 prosent. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er 2 prosentpoeng høyere for 2014-årgangen enn for og 2013-årgangen. Addisjonalitet er en svært sentral indikator i førundersøkelsen. Addisjonalitetsbegrepet brukes til å si noe om hvor nødvendig bruken av offentlige virkemidler er, det vil si hvilken forskjell har midlene utgjort? Addisjonaliteten viser ikke bare i hvilken grad Innovasjon Norge kan legitimere sin ressursbruk ut fra et markedssvikt-perspektiv, men det benyttes også til å beregne effekter av støtten i den tilknyttede etterundersøkelsen, spesielt i forhold til sysselsetting. I førundersøkelsen er addisjonalitet kartlagt gjennom følgende spørsmål: Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten? I tabellen under vises det hvilke svaralternativene som er benyttet. I tabellen kategoriseres svar 1 som lav addisjonalitet, svar 2 og 3 som middels addisjonalitet og svar 4 og 5 som høy addisjonalitet. Tabell 1: Addisjonalitet Addisjonalitet Lav Middels Middels Høy Høy Kilde: Oxford Research AS Hva ville skjedd med prosjektet dersom IN ikke hadde gitt støtte? 1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer, samme skala og tidsskjema 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført Vet ikke I førundersøkelsen for 2014-årgangen ligger andelen prosjekter med høy addisjonalitet på 65 %, andelen med middels addisjonalitet på 22 % og andelen med lav addisjonalitet på 9 %. Det er stor variasjon i addisjonalitet mellom de ulike tjenestene og programmene. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er høyest blant de som har fått tilsagn om Trebasert innovasjonsprogram (82 %) og IFU/OFU (81 %), mens den er lavest blant de som har mottatt Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (45 %) og Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (58 %). Addisjonaliteten varierer lite ut fra om det er en gründerbedrift eller en etablert bedrift. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet ligger på 70 % for gründerbedriftene, mens den er på 67 % for de etablerte bedriftene. Vi har også kartlagt addisjonaliteten ut fra bedriftsstørrelse. Her er det et skille mellom de bedriftene som har mer 100 eller flere årsverk og resten. Andelen bedrifter med høy addisjonalitet er lavest blant virksomhetene med årsverk (59 %) og mer enn 250 årsverk (52 %), mens andelen med høy addisjonalitet varierer mellom 66 til 72 % for de øvrige størrelsesgruppene. 17

19 4.1 SAMLET ADDISJONALITET I figuren under vises utviklingen i addisjonalitet fra 2012 til Addisjonalitetsskåren er svært lik mellom de ulike årgangene. Sammenlignet med 2012 og 2013 er andelen prosjekter med høy addisjonalitet 2 prosentpoeng høyere for 2014-årgangen, mens andelen prosjekter med lav addisjonalitet er 2 prosentpoeng lavere. Addisjonalitet, utvikling over tid % 26% 63% % 26% 63% % 22% 65% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Lav Middels Høy 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 9% 22% Addisjonalitet (n: 1863) Lav Middels Høy Vet ikke 65% 5% 18

20 4.2 ADDISJONALITET ETTER TJENESTE OG PROGRAM Addisjonalitet etter tjeneste og program (n: 1768) Lav Middels Høy Total 9% 23% 68% Bioenergiprogrammet (n-94) 7% 16% 77% Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 3% 21% 76% Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) 12% 30% 58% Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) 12% 24% 64% Designrådgivning (n-49) 2% 18% 80% Etablerertilskudd (KRD) (n-257) 4% 26% 69% Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 7% 25% 68% FRAM-programmet (n-83) 7% 13% 80% IFU/OFU (n-104) 3% 16% 81% Internasjonal vekst - programmet (n-92) 13% 27% 60% IPR-rådgivning (n-93) 9% 12% 79% Lavrisikolån (n-29) 11% 21% 68% Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) 39% 16% 45% Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) 19% 14% 67% Miljøteknologiprogrammet (n-23) 7% 29% 64% Risikolån - Distriktsrettede (n-25) 4% 29% 68% Risikolån - Innovasjonslån (n-37) 10% 27% 63% Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) 6% 26% 68% Tilskudd - Landsdekkende (n-30) 8% 24% 68% Trebasert innovasjonsprogram (n-22) 12% 6% 82% Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) 23% 77% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Oxford Research AS 19

21 4.3 ADDISJONALITET ETTER BEDRIFTSTYPE Addisjonalitet etter bedriftstype (n: 1772) Lav Middels Høy Total 9 % 23 % 68 % Bedrift 11 % 22 % 67 % Gründer 6 % 24 % 70 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kilde: Oxford Research AS Vi har også undersøkt om det er noen forskjeller i addisjonaliteten dersom en ser bort fra primærnæringstilsagnene. Vi heller ikke da noen signifikante forskjeller i resultatene mellom gründerne og de etablerte bedriftene. 4.4 ADDISJONALITET ETTER BEDRIFTSSTØRRELSE Addisjonalitet etter bedriftsstørrelse (n: 1772) Lav Middels Høy Total 9 % 23 % 68 % 0-4,99 årsverk 10 % 22 % 68 % 5-9,99 årsverk 12 % 22 % 66 % 10-19,99 årsverk 7 % 23 % 71 % 20-49,99 årsverk 7 % 25 % 67 % 50-99,99 årsverk 10 % 17 % 72 % ,99 årsverk 18 % 24 % 59 % Mer enn 250 årsverk 48 % 52 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 20

22 5. BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID Prosjektene har først og fremst ført til eller vil føre økt samarbeid med kunder (87 %) og leverandører (81 %). I gjennomsnitt har prosjektene bidratt til eller forventes å bidra til økt samarbeid med 3,3 aktører. Samarbeidsbidraget har økt svakt i perioden fra 2012 til Gründerbedriftene vil eller har fått større samarbeidsbidrag enn de etablerte bedriftene. Samarbeid med andre aktører er viktig av flere grunner. Samarbeid kan blant annet bidra til at bedriftene kompletterer sin ressursbase i bred forstand, og derigjennom blir mer konkurransedyktige. Forskning viser videre at en viktig faktor for å skape innovasjon i bedriftene er samarbeid med andre. Indikasjoner på at prosjektene fører til økt samarbeid er derfor effekter av Innovasjon Norges engasjement som det er grunn til å se nærmere på. Resultatene fra førundersøkelsen for 2014-årgangen viser at prosjektene først og fremst har ført til eller vil føre til økt samarbeid med kunder (87 %) og leverandører (81 %), mens de har minst betydning for universiteter og høgskoler (27 %), konkurrenter (32 %) og forskningsinstitutter (32 %). Dette er også de samme aktørene som har vært de som har skåret høyest og lavest i de foregående førundersøkelsene. For få et innblikk i prosjektenes totale bidrag til samarbeid, har vi også kartlagt hvor mange aktører prosjektene i gjennomsnitt vil eller har ført til økt samarbeid med. I gjennomsnitt har prosjektene bidratt til eller forventes å bidra til økt samarbeid med 3,3 aktører. Samarbeidsbidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste og program som er mottatt. Prosjektene vil eller har i størst grad bidratt til økt samarbeid for de som har fått tilsagn om Tilskudd landsdekkende (5,1 aktører), Miljøteknologiprogrammet (5,1 aktører) og Etablerertilskudd (NFD) (4,7aktører), mens de i minst grad vil eller har bidratt for Bioenergiprogrammet (1,9 aktører) og Bygdeutviklingsmidler- tradisjonell (2,1 aktører). Det er også en klar forskjell i samarbeidsbidrag mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større samarbeidsbidrag (4,2 aktører) enn de etablerte bedriftene (2,9 aktører). Denne forskjellen skyldes først og fremst at det er mange virksomheter knyttet til primærnæringene blant de etablerte bedriftene. Dersom vi gjør tilsvarende analyse uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større samarbeidsbidrag (4,3 aktører) enn de etablerte bedriftene (3,5 aktører). Bedriftene med 100 til 249 årsverk er de virksomhetene som vil eller har fått det største samarbeidsbidraget gjennom prosjektet (4,5 aktører), mens de som skårer lavest er de med 50 til 99 årsverk (2,7 aktører). Det er også verdt å merke seg at bedriftene som har fra 5-9 årsverk har fått vesentlige samarbeidsbidrag. Blant denne størrelsesgruppen vil eller har prosjektene ført til økt samarbeid med 3,7 aktører. Vi har også sett på hvordan samarbeidsbidraget har utviklet seg over tid. Samarbeidsbidraget har økt svakt fra 3,1 aktører i 2012 til Når det gjelder andelen virksomheter som får ett eller flere samarbeidsbidrag gjennom prosjektet, viser tallene også her en svak økning i perioden fra Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 3,1 3,2 3,3 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 84 % 85 % 87 % 21

23 5.1 SAMARBEID MED ULIKE AKTØRER Andelen prosjekter som fører til økt samarbeid med ulike aktører (n: 1385) Nei Ja Vet ikke Universiteter og 55% 27% 18% Forskningsinstitutter 50% 32% 18% Kunder 10% 87% 3% Leverandører 14% 81% 5% Konkurrenter 51% 32% 18% Konsulenter 35% 51% 13% Investorer/finansiering 47% 36% 18% Offentlige myndigheter 36% 49% 16% Bransjeorganisasjoner 36% 46% 18% Kilde: Oxford Research AS 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 22

24 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/finansiering Konsulenter Konkurrenter Leverandører Kunder Forskningsinstitutter UoH Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen 5.2 SAMARBEID ETTER TJENESTE OG PROGRAM Samarbeid med de ulike aktørene Andel av prosjektene som har ført til økt samarbeid med følgende aktører etter tjeneste og program (n: n:1159) Bioenergiprogrammet (n-94) 13 % 13 % 73 % 89 % 22 % 29 % 19 % 38 % 33 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 14 % 27 % 100 % 86 % 81 % 70 % 38 % 79 % 76 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) 23 % 34 % 89 % 84 % 57 % 53 % 23 % 61 % 69 % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) 5 % 21 % 82 % 88 % 39 % 56 % 34 % 54 % 61 % Designrådgivning (n-49) 31 % 41 % 91 % 78 % 33 % 61 % 31 % 50 % 64 % Etablerertilskudd (KMD) (n-257) 50 % 46 % 93 % 89 % 35 % 72 % 60 % 63 % 58 % Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 58 % 48 % 96 % 86 % 40 % 70 % 73 % 61 % 58 % FRAM-programmet (n-83) 24 % 16 % 82 % 82 % 45 % 57 % 21 % 41 % 34 % IFU/OFU (n-104) 50 % 63 % 97 % 80 % 16 % 59 % 55 % 63 % 53 % Internasjonal vekst - programmet (n-92) 33 % 32 % 91 % 69 % 21 % 37 % 30 % 47 % 40 % IPR-rådgivning (n-93) 54 % 50 % 93 % 88 % 36 % 65 % 61 % 64 % 50 % Lavrisikolån (n-29) 36 % 58 % 100 % 100 % 46 % 36 % 46 % 50 % 36 % Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n- 57 % 87 % 89 % 100 % 73 % 60 % 47 % 50 % 85 % 29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) 7 % 14 % 75 % 91 % 44 % 53 % 24 % 57 % 59 % Miljøteknologiprogrammet (n-23) 75 % 90 % 92 % 93 % 18 % 62 % 71 % 77 % 42 % Risikolån - Distriktsrettede (n-25) 23 % 55 % 96 % 96 % 53 % 70 % 57 % 64 % 55 % Risikolån - Innovasjonslån (n-37) 38 % 50 % 92 % 92 % 32 % 74 % 73 % 35 % 43 % Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) 38 % 44 % 91 % 86 % 40 % 61 % 40 % 61 % 56 % Tilskudd - Landsdekkende (n-30) 55 % 61 % 100 % 61 % 41 % 61 % 61 % 70 % 64 % Trebasert innovasjonsprogram (n-22) 42 % 43 % 87 % 86 % 25 % 71 % 33 % 58 % 50 % Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv 36 % 36 % 85 % 92 % 58 % 56 % 20 % 73 % 92 % (n-19) Total 33 % 39 % 90 % 85 % 38 % 59 % 44 % 58 % 56 % Kilde: Oxford Research AS 23

25 5.2.2 Samlet bidrag til samarbeid Antall aktører som prosjektet har ført til økt samarbeid med, etter tjeneste og program (n: 1862) Total 3,3 Bioenergiprogrammet (n-94) 1,9 Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 4,1 Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) 3,2 Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) 2,1 Designrådgivning (n-49) 3,6 Etablerertilskudd (KRD) (n-257) 4,2 Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 4,7 FRAM-programmet (n-83) 2,8 IFU/OFU (n-104) 4,4 Internasjonal vekst - programmet (n-92) 2,6 IPR-rådgivning (n-93) 4,3 Lavrisikolån (n-29) 3,3 Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) 2,8 Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) 2,2 Miljøteknologiprogrammet (n-23) 5,1 Risikolån - Distriktsrettede (n-25) Risikolån - Innovasjonslån (n-37) Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) 3,9 4,2 4,0 Tilskudd - Landsdekkende (n-30) 5,1 Trebasert innovasjonsprogram (n-22) 4,0 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) 4,6 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 24

26 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/finansiering Konsulenter Konkurrenter Leverandører Kunder Forskningsinstitutter UoH Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen 5.3 SAMARBEID ETTER BEDRIFTSTYPE Samarbeid med de ulike aktørene Andel av prosjektene som har ført til økt samarbeid med følgende aktører etter bedriftstype (n: 1641 n:1160) Bedrift 26 % 36 % 88 % 84 % 38 % 56 % 35 % 57 % 56 % Gründer 47 % 46 % 92 % 87 % 40 % 66 % 59 % 60 % 58 % Total 33 % 39 % 90 % 85 % 39 % 59 % 43 % 58 % 56 % Kilde: Oxford Research AS Samlet bidrag til samarbeid Antall områder med økt samarbeid etter bedriftstype (n: 1862) Total 3,3 Bedrift 2,9 Gründer 4,2 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Dersom vi gjør tilsvarende analyse uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større samarbeidsbidrag (4,3 aktører) enn de etablerte bedriftene (3,5 aktører). 25

27 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/finansiering Konsulenter Konkurrenter Leverandører Kunder Forskningsinstitutter UoH Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen 5.4 SAMARBEID ETTER BEDRIFTSSTØRRELSE Samarbeid med de ulike aktørene Andelen av prosjektene som har ført til økt samarbeid med følgende aktører etter bedriftsstørrelse (n:1642 n:1166) 0-4,99 årsverk 32 % 36 % 89 % 87 % 43 % 61 % 47 % 59 % 59 % 5-9,99 årsverk 38 % 49 % 90 % 82 % 34 % 56 % 43 % 54 % 50 % 10-19,99 årsverk 36 % 49 % 93 % 86 % 32 % 54 % 31 % 53 % 48 % 20-49,99 årsverk 31 % 34 % 91 % 83 % 22 % 59 % 34 % 48 % 49 % 50-99,99 årsverk 11 % 33 % 100 % 73 % 24 % 57 % 10 % 47 % 43 % ,99 årsverk 71 % 59 % 94 % 46 % 35 % 38 % 21 % 75 % 50 % Mer enn 250 årsverk 47 % 40 % 86 % 83 % 28 % 57 % 33 % 83 % 76 % Total 33 % 39 % 90 % 85 % 39 % 59 % 44 % 58 % 56 % Kilde: Oxford Research AS Samlet bidrag til samarbeid Antall områder med økt samarbeid etter bedriftsstørrelse (n: 1862) Total 0-4,99 årsverk 3,3 3,2 5-9,99 årsverk 3, ,99 årsverk 3, ,99 årsverk 50-99,99 årsverk 2,7 3, ,99 årsverk 4,5 Mer enn 250 årsverk 3,8 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 26

28 6. BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING Prosjektene vil føre til eller har ført til økt kompetanse i størst grad når det gjelder det gjelder utvikling av markeder (58 %), strategiprosesser og veivalg (55 %) og å se muligheter ved samarbeid og nettverk (55 %). Prosjektene vil eller har bidratt til økt kompetanse på 3,4 områder. Kompetansebidraget er større for gründerbedriftene enn de etablerte bedriftene. At prosjektene/aktivitetene skal føre til kompetanseutvikling i bedriftene er en sentral målsetting for Innovasjon Norges. Gjennom førundersøkelsen for 2014-årgangen har vi kartlagt hvordan prosjektene vil eller har bidratt til kompetanseutvikling i bedriftene på ni sentrale områder. Resultatene viser at prosjektene først og fremst vil føre til eller har ført til økt kompetanse når det gjelder utvikling av markeder (58 %), strategiprosesser og veivalg (55 %) og å se muligheter ved samarbeid og nettverk (55 %). Prosjektene vil eller har i minst grad bidratt til kompetanseheving knyttet til rekruttering og opplæring av ansatte (32 %) og økonomi, budsjettering og økonomistyring (36 %). For å få et innblikk i prosjektenes totale bidrag til kompetanseutvikling, har vi også kartlagt hvor mange områder prosjektene i gjennomsnitt vil føre til eller har ført til økt kompetanse på. I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til økt kompetanse på 3,4 områder. Kompetansebidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste og program som er mottatt. Prosjektene vil føre til eller har i størst grad ført til økt kompetanse for de som har fått tilsagn om IFU/OFU (5,1 områder), Risikolån - innovasjonslån (5,0 områder) og Etablerertilskudd (NFD) (4,8 områder), mens de i minst grad vil bidra til eller har bidratt for Bioenergiprogrammet (1,3 områder) og Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (1,9 områder). Det er også en klar forskjell i kompetansebidrag mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større kompetansebidrag (4,5 områder) enn de etablerte bedriftene (2,9 områder). Dersom vi gjør den samme analysen uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større kompetansebidrag (4,7 områder) enn de etablerte bedriftene (3,7 områder). Bedriftene med til 20 til 49 årsverk er de virksomhetene som vil få eller har fått det største kompetansebidraget gjennom prosjektet (4,1 områder), mens de som skårer lavest er de med flere enn 250 årsverk (2,6 områder). Det er også verdt å merke seg at bedriftene som har fra 5-9 årsverk har fått vesentlige kompetansebidrag. Blant denne størrelsesgruppen vil eller har prosjektene ført til økt kompetanse på 3,9 områder. I tabellen under vises utviklingen i kompetansebidrag over tid. Bidraget har økt fra 2012 og 2013 til 2014, men dette skyldes at respondentene er spurt om bidrag på flere områder i Tallene er således ikke direkte sammenlignbare Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om 2 2 3,4 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 77 % 78 % 89 % 27

29 6.1 KOMPETANSEHEVING PÅ ULIKE OMRÅDER Andelen av prosjektene som har bidratt til følgende (n: 1521) Små bidrag Noen bidrag Store bidrag Vet ikke Utvikling av nye produkter i form av varer 31% 20% 46% 3% Utvikling av nye produkter i form av tjenester 34% 22% 40% 4% Forbedring av produksjonsprosesser 23% 20% 53% 4% Utvikling av markeder 20% 19% 58% 3% Utvikling av organisasjon og ledelse i virksomheten 29% 31% 36% 4% Strategiprosesser og veivalg 15% 28% 55% 3% Rekruttering og opplæring av ansatte 37% 28% 32% 4% Økonomi, budsjettering og økonomistyring 30% 32% 36% 2% Mulighet ved samarbeid og nettverk 14% 28% 55% 2% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Oxford Research AS 28

30 Samarbeid og nettverk Økonomi, budsjettering og økonomistyring Rekruttering og opplæring av ansatte Strategiprosesser og veivalg Organisasjon og ledelse Markedsutvikling Forbedring av produksjonsprosesser Tjenesteutvikling Produktutvikling Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen 6.2 KOMPETANSEHEVING ETTER TJENESTE OG PROGRAM Kompetanseheving på de ulike områdene Andelen av prosjektene som i stor grad vil eller har bidratt til kompetanseheving etter tjeneste og program (n:1737 n:1491) Bioenergiprogrammet (n-94) 13 % 15 % 38 % 16 % 13 % 17 % 14 % 20 % 16 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 61 % 55 % 47 % 74 % 35 % 63 % 34 % 34 % 68 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring 61 % 43 % 57 % 58 % 31 % 50 % 25 % 34 % 48 % (n-102) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n- 26 % 13 % 72 % 24 % 23 % 44 % 28 % 46 % 34 % 303) Designrådgivning (n-49) 42 % 47 % 46 % 67 % 46 % 54 % 28 % 35 % 60 % Etablerertilskudd (KMD) (n-257) 63 % 64 % 53 % 79 % 49 % 72 % 31 % 48 % 75 % Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 68 % 65 % 53 % 78 % 52 % 69 % 39 % 40 % 71 % FRAM-programmet (n-83) 41 % 40 % 40 % 57 % 54 % 73 % 27 % 31 % 60 % IFU/OFU (n-104) 73 % 72 % 53 % 83 % 42 % 58 % 45 % 34 % 69 % Internasjonal vekst - programmet (n- 43 % 36 % 27 % 83 % 28 % 53 % 26 % 19 % 63 % 92) IPR-rådgivning (n-93) 72 % 56 % 45 % 75 % 44 % 67 % 32 % 42 % 69 % Lavrisikolån (n-29) 62 % 46 % 77 % 83 % 67 % 77 % 77 % 50 % 42 % Lavrisikolån - grunnfinansieringslånflåte 26 % 26 % 52 % 26 % 18 % 26 % 65 % 48 % 27 % (n-29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) 23 % 13 % 67 % 10 % 30 % 43 % 38 % 60 % 44 % Miljøteknologiprogrammet (n-23) 57 % 36 % 67 % 64 % 27 % 57 % 47 % 27 % 47 % Risikolån - Distriktsrettede (n-25) 63 % 32 % 79 % 68 % 38 % 63 % 71 % 38 % 42 % Risikolån - Innovasjonslån (n-37) 73 % 61 % 58 % 85 % 48 % 71 % 46 % 41 % 75 % Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) 43 % 49 % 57 % 72 % 41 % 61 % 34 % 27 % 66 % Tilskudd - Landsdekkende (n-30) 30 % 55 % 41 % 74 % 59 % 67 % 23 % 13 % 83 % Trebasert innovasjonsprogram (n-22) 47 % 38 % 63 % 75 % 38 % 56 % 38 % 35 % 63 % Utviklingsprogram for lokalmat og 62 % 31 % 62 % 92 % 33 % 50 % 31 % 38 % 92 % grønt reiseliv (n-19) Total 47 % 42 % 56 % 60 % 37 % 56 % 33 % 37 % 57 % Kilde: Oxford Research AS 29

31 6.2.2 Samlet bidrag til kompetanseheving Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter tjeneste og program (n:1862) Total Bioenergiprogrammet (n-94) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) Designrådgivning (n-49) Etablerertilskudd (KRD) (n-257) Etablerertilskudd (NHD) (n-217) FRAM-programmet (n-83) IFU/OFU (n-104) Internasjonal vekst - programmet (n-92) IPR-rådgivning (n-93) Lavrisikolån (n-29) Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) Miljøteknologiprogrammet (n-23) Risikolån - Distriktsrettede (n-25) Risikolån - Innovasjonslån (n-37) Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) Tilskudd - Landsdekkende (n-30) Trebasert innovasjonsprogram (n-22) Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) 1,3 2,0 1,9 2,2 3,4 4,2 3,3 4,1 4,7 4,8 3,6 5,1 2,9 4,4 3,6 4,0 4,0 5,0 3,8 3,9 4,3 4,6 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kilde: Oxford Research AS 30

32 6.3 KOMPETANSEHEVING ETTER BEDRIFTSTYPE Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter bedriftstype (n: 1862) Total 3,4 Bedrift 2,9 Gründer 4,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Dersom vi gjør den samme analysen uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større kompetansebidrag (4,7 områder) enn de etablerte bedriftene (3,7 områder). En rimelig forklaring på dette er at det er gründerbedriftene som har minst erfaring og således størst nytte av kompetansetilførelsen gjennom prosjektet. 6.4 KOMPETANSEHEVING ETTER BEDRIFTSTØRRELSE Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter bedriftsstørrelse (n: 1862) Total 0-4,99 årsverk 5-9,99 årsverk 10-19,99 årsverk 20-49,99 årsverk 50-99,99 årsverk ,99 årsverk Mer enn 250 årsverk 2,6 3,0 3,2 3,4 3,9 3,7 4,1 3,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 31

33 7. EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON Prosjektene vil eller i har i størst grad bidratt utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer (69 %). Bidragene er også vesentlige for utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser (62 %), utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester (57 %) og markedsutvikling og/eller endret markedsføring (55 %). I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til innovasjon på 4,0 områder. Innovasjonsbidraget er størst for Risikolån innovasjonslån, Etablerertilskudd (NFD) og IFU/OFU). Andelen prosjekter som bidrar til innovasjon på ett eller flere områder har økt noe fra 2012 (86 %) til 2014 (93 %). Økt grad av samarbeid, kompetanseutvikling og endringer i måten bedriftene jobber på, kan føre til at bedriftene utvikler nye varer, tjenester, produksjonsprosesser samt markeds- og organisasjonsutvikling. I dette kapittelet ser vi nærmere på hva prosjektene har ført til eller å forventes å bidra til når det gjelder innovasjon. Prosjektene vil eller i har i størst grad bidratt til utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer (69 %). Prosjektene vil eller har også gitt vesentlige bidrag til utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser (62 %), utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester (57 %) samt markedsutvikling og/eller endret markedsføring (55 %). Prosjektene vil eller har i minst grad ført til at virksomheten tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller i sitt markedsarbeid (29 %). For å få en oversikt over prosjektenes totale bidrag til innovasjon, har vi også kartlagt hvor mange områder prosjektene i gjennomsnitt vil føre til eller har ført til økt innovasjon på. Utgangspunktet for dette er respondentenes svargivning på de 17 detaljerte innovasjonsområdene som inngår i undersøkelsen. I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til innovasjon på 4,0 områder. Innovasjonsbidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste og program som er mottatt. Prosjektene vil føre til eller har i størst grad ført til innovasjon for de som har fått tilsagn om Risikolån - innovasjonslån (6,8 områder) og Etablerertilskudd (NFD) (6,6 områder) og IFU/OFU (6,5 områder), mens de i minst grad vil bidra til eller har bidratt for Bioenergiprogrammet (1,2 områder) og Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (1,9 områder). Det er også en tydelig forskjell i innovasjonsbidrag mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større innovasjonsbidrag (5,9 områder) enn de etablerte bedriftene (3,2 områder). Denne forskjellen kan først og fremst tilskrives en høy andel virksomheter knyttet til primærnæringene blant de etablerte bedriftene. Dersom vi gjør den samme analysen uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større innovasjonsbidrag (6,3 områder) enn de etablerte bedriftene (4,8 områder). Forskjellen mellom de to bedriftsgruppene er imidlertid enn god del lavere enn hva som er tilfelle for alle næringene. Bedriftene med mellom 100 og 249 årsverk er de virksomhetene som vil få eller har fått det største kompetansebidraget gjennom prosjektet (6,0 områder), mens de som skårer lavest er de med flere enn 250 årsverk (3,0 områder). Her er det imidlertid få bedrifter. Blant de resterende størrelseskategoriene har bedriftene som har fra 5-49 årsverk fått vesentlige kompetansebidrag. Blant disse vil eller har prosjektene ført til innovasjon i stor grad på 5,0 til 5,4 områder. 32

R-2014-007. KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Utarbeidet for Innovasjon Norge

R-2014-007. KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Utarbeidet for Innovasjon Norge KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Utarbeidet for Innovasjon Norge Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110055.10 ISBN ISSN 0803-5113 Interne koder LFB/pil, EBO

Detaljer

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110055.10 ISBN 978-82-8232-226-3 ISSN 0803-5113 Interne koder

Detaljer

Stabilt på høyt nivå

Stabilt på høyt nivå Etterundersøkelse 2005 Stabilt på høyt nivå Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Etterundersøkelse av bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2005 Oxford Research AS Juli 2009 Innovasjon

Detaljer

Mer for pengene Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2007

Mer for pengene Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2007 Mer for pengene Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2007 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93

Detaljer

Spira lyt få gro Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010

Spira lyt få gro Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010 Spira lyt få gro Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer

Detaljer

Oxford Research: Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47)

Oxford Research: Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) Plattform for videre vekst Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte i 2010 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57

Detaljer

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT BEDRIFTER SOM MOTTOK STØTTE I 2011 Utarbeidet for Innovasjon Norge

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT BEDRIFTER SOM MOTTOK STØTTE I 2011 Utarbeidet for Innovasjon Norge KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT BEDRIFTER SOM MOTTOK STØTTE I 2011 Utarbeidet for Innovasjon Norge Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110055.10 ISBN 978-82-8232-214-0 ISSN 0803-5113 Interne

Detaljer

Bærekraftige superinnovatører

Bærekraftige superinnovatører Etterundersøkelse 2006 Bærekraftige superinnovatører Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Etterundersøkelse av bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2006 Oxford Research AS August 2010

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

Oxford Research: Se for mer informasjon om selskapet.

Oxford Research: Se  for mer informasjon om selskapet. Kompetanseintensiteten til bedrifter støttet av Innovasjon orge En analyse av kundeeffektundersøkelsene 2003-2006 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Innovasjon Norge Hedmark - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Økte rammer til Innovasjon Norge

Økte rammer til Innovasjon Norge Økte rammer til Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet Innovasjon Norge har fått en betydelig økning i sine låne-, tilskudds- og garantirammer til å styrke nyskaping og utvikling i næringslivet

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Fremdeles mer å hente

Fremdeles mer å hente Fremdeles mer å hente Etterundersøkelse av bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2003 Rune Stiberg-Jamt, Bjørn Brastad, Harald Furre. Oxford Research AS Juli 2007 Forfatter: r Sidst gemt:

Detaljer

Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken

Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken Frants Gundersen, NIBR Olavsgaard 5.3.2009 Prosjektet Utarbeide et effektindikatorsystem for midlene over kapittel 551, post 60 Dvs

Detaljer

Kundeeffektundersøkelse

Kundeeffektundersøkelse Kundeeffektundersøkelse Bedrifters vurdering av Innovasjon Norges virkemidler Undersøkelse blant bedrifter som mottok tjenester i 2003 Gjennomført av Oxford Research AS i samarbeid med SNF AS April 2005

Detaljer

Formål, kundetype, andre kjennetegn og investeringsart med definisjoner

Formål, kundetype, andre kjennetegn og investeringsart med definisjoner VEDLEGG 1 Formål, kundetype, andre kjennetegn og investeringsart med definisjoner Fra og med 2005 har IN foretatt enkelte endringer i inndelingen i formål som benyttes for å karakterisere prosjektene.

Detaljer

IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER

IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER 2 K ONSULENTGUIDEN INNHOLD I SAMMENDRAG 04 II OM IT-RAPPORTEN 2014 05 1. KJENNSKAP 06 1.1 OVERSIKT - TOPP 10 06 2. INFORMASJON 07 2.1 OVERSIKT

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark

Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Hedmark Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift - Frokostmøte i Brumunddal Næringshage 20.02.2014 Innovasjon Norge «kortversjonen» www.innovasjonnorge.no Kan Innovasjon

Detaljer

En nyttig verktøykasse

En nyttig verktøykasse Førundersøkelsen 2006 Bedrifters vurdering av Innovasjon Norges tjenester og programmer En nyttig verktøykasse Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som fikk tilsagn i 2006 Oxford Research AS November

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 59% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 016 Svarprosent: 5% Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 14. mars 016, og er gjennomført

Detaljer

Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark

Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark Saknr. 15/1154-1 Saksbehandler: Espen Køhn Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Innovasjon Norge Hedmark som Hedmark fylkeskommunes operatør kr. 28

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015

Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015 Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015 Live Albriktsen, seniorrådgiver Nicolai K. Seip, avdelingsdirektør Nærings- og fiskeridepartementet Ambisjonen i styringen I.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 32 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 59% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 5 OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48% Barnehagerapport Antall besvarelser: 36 BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 48% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 15 OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 78 Svarprosent: 68% BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 5 OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 50%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 50% Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 5 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Setesdalskonferansen IN Agder Sveinung Hovstad

Setesdalskonferansen IN Agder Sveinung Hovstad Setesdalskonferansen 2017 IN Agder Sveinung Hovstad 1. Flere gode grundere 2. Flere vekstbedrifter 3. Mer innovative næringsmiljøer www.innovasjonnorge.no Noen særnorske utfordringer! Ensidig næringsstrukturer

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge. Innovasjon Norge www.innovasjonnorge.no Formål : Få kunnskap som øker sjansen for å lykkes som gründer. Få informasjon om etablerertilskudd. Vår strategi 2013-2016 Formål: Innovasjon Norges formål er å

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 23 Svarprosent: 53% BRUKERUNDERSØKELSEN 205 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram 14.6.12 Navn: Gina Anette Brekke, - rådgiver på helsefaglige spørsmål for kommunalsjef og rådmann i Halden kommune. Medlem i arbeidsgruppen i boligsosialt

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Utbetalings- og rapporteringsskjema for tilskudd

Utbetalings- og rapporteringsskjema for tilskudd Skjema 4A Utbetalings- og rapporteringsskjema for tilskudd Vi gjør oppmerksom på at endringer i de forutsetninger som fremgår av søknaden og vilkår som ligger til grunn for Nord-Trøndelag fylkeskommunes

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Saknr. 2061/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Espen Køhn SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Valdres i 2015 og videre fremover. Valdresrådet 16.des 15. Christian Hedløv Engh.

Valdres i 2015 og videre fremover. Valdresrådet 16.des 15. Christian Hedløv Engh. Valdres i 2015 og videre fremover Valdresrådet 16.des 15 Christian Hedløv Engh www.innovasjonnorge.no Formål Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over

Detaljer

Bolyst 2010 Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Bolyst 2010 Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dept 0032 Oslo Haugesund, 1. september 2013 Bolyst 2010 Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn Tilsagnsnummer: 10204026 Tilsagn om tilskudd: kr 500000

Detaljer

Strategi når mange vil styre. Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon

Strategi når mange vil styre. Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon Strategi når mange vil styre Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon Vi gir lokale ideer globale muligheter Innovasjon Norge Realiserer verdiskapende næringsutvikling i hele landet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Bruk av engelsk i industri og byggeog anleggsvirksomhet. TNS jwn:

Bruk av engelsk i industri og byggeog anleggsvirksomhet. TNS jwn: Innhold 1 Hovedfunn 3 2 Metode og utvalg 6 3 4 Tillitsvalgte og ledere om bruk av engelsk i industri og bygge- og 5 Vedlegg 31 25 Tillitsvalgte: bruk av engelsk i industri og bygge- og 11 2 1 Hovedfunn

Detaljer

Oppdragsbrev 2016 til Innovasjon Norge Hedmark

Oppdragsbrev 2016 til Innovasjon Norge Hedmark Saknr. 16/1839-1 Saksbehandler: Espen Køhn Oppdragsbrev 2016 til Innovasjon Norge Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Innovasjon Norge Hedmark som Hedmark fylkeskommunes operatør kr. 30

Detaljer

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Bakgrunn Den tradisjonelle treforedlingsindustrien møter økte utfordringer i markedene. Norske Skog besluttet i desember 2011 å nedlegge

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Retningslinjer for Aure næringsfond

Retningslinjer for Aure næringsfond Retningslinjer for Aure næringsfond Innhold RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND... 3 1. Bakgrunn og forankring... 3 2. Formål... 3 3. Kunngjøring... 3 4. Hvem kan søke?... 3 5. Hva kan støtten brukes til?...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2007 Senter for statlig økonomistyring, 29. februar 2008

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2007 Senter for statlig økonomistyring, 29. februar 2008 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2007 Senter for statlig økonomistyring, 29. februar 2008 RAPPORT 2/2008 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Vurdering av egen økonomistyring... 4 2.1 Generelt...

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl og Marker Samlet presentasjon av de fem kommunene Opinion AS September-oktober 01 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

Eierskifte. Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet

Eierskifte. Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet Eierskifte Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet Bodø, 13. februar 2007 1 Regjeringens eierskapsmelding Regjeringens næringspolitikk Eierskap offentlig og privat Hvorfor er regjeringen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Rev.Dato Rev. Dokumentnr. 95-10-11 A FS948 Fakta Ansvarlig Kontroll Godkjent P. Holthe T. Andreassen P. Holthe 2.1 Utarbeidelse av Markedsplan

Rev.Dato Rev. Dokumentnr. 95-10-11 A FS948 Fakta Ansvarlig Kontroll Godkjent P. Holthe T. Andreassen P. Holthe 2.1 Utarbeidelse av Markedsplan Fakta Ansvarlig Kontroll Godkjent P. Holthe T. Andreassen P. Holthe 1. INTRODUKSJON 1.1 Omgang Denne firmastandard omfatter utarbeidelse av markedsplan for. 1.2 Hensikt Hensikten med dette dokument er

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder Saknr. 4703/08 Ark.nr. 223 N00. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim SØKNAD OM TILSKUDD TIL ØSTLANDSPROSJEKTET/OSL 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010

Detaljer

Ringvirkninger av Ahus. Foreløpige resultater 4. februar 2016 Vegard Salte Flatval og Rolf Røtnes

Ringvirkninger av Ahus. Foreløpige resultater 4. februar 2016 Vegard Salte Flatval og Rolf Røtnes Ringvirkninger av Ahus Foreløpige resultater 4. februar 2016 Vegard Salte Flatval og Rolf Røtnes 1 Sysselsettingsmessige ringvirkninger 2 Ringvirkninger på innovasjon 3 Politikkimplikasjoner Samfunnsøkonomisk

Detaljer

Kundeundersøkelse 2015

Kundeundersøkelse 2015 ? Kundeundersøkelse 0 Etat for bygg og eiendom «Våre eiendommer skal gjøre byen stolt» Innhold Innledning.... Om kundeundersøkelsen.... Gjennomføring.... Svarprosent og feilmargin.... Resultater og fremstilling....

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Sjekkliste - søknad om tilskudd - Ørland kommunes RDA fond

Sjekkliste - søknad om tilskudd - Ørland kommunes RDA fond Sjekkliste - søknad om tilskudd - Ørland kommunes RDA fond Dato for vurdering: 23.2.2015 Søker navn: Leksvik Industriell ekst (Austrått Innovasjon) AS urdert av: AMS urder urdering av søknaden - formkrav

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer