Transport gatestruktur - gatebruk FORPROSJEKT. Sentrumsplan - Kongsberg kommune
|
|
- Sølvi Enoksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Transport gatestruktur - gatebruk FORPROSJEKT Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn 1
2 INNHOLD: Kap.: Side: 1. Bakgrunn og forutsetninger 3 2. Sammenheng arealbruk/funksjoner og trafikk/betjening Forhold mellom gående, syklende og kjørende Byaksen det sentrale sentrum Storgata Gågata Myntgata Shared space - «flerbruksareal» Store funksjoner 6 3. Gatehierarki Inndeling Hovedgater Mategater/Samlegater Bygater/boliggater Nye bruer 9 4. Kollektivtrafikk i sentrum Bussruter og busstraseer Parkering Boligsoneparkering Nye parkeringshus Parkeringsvedtekter Vedleggsliste 14 2
3 Transport, gatestruktur og gatebruk Viktigste utfordringer og problemstillinger: Ny reisemiddelfordeling skal stabilisere bilbruk og redusere biltrafikk i rushtida Forhold mellom kjørende, syklende, gående Prioritering av kollektivtrafikk gjennom sentrum Store funksjoner sentraliseres kan gi økt trafikk dersom ikke gode transportløsninger finnes Forslag og løsninger som legges fram: Fastsettelse av gatehierarki Byaksen - fokus Ny gater/forbindelser Etterbruk E134 Parkeringsplasser - parkeringsordning 1. BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER I planprogram til Sentrumsplanen, vedtatt i kommunestyret ligger grunnlaget for hovedveinettet gjennom sentrum med hovedgater og mategater. Omlegging av E134 gir nye muligheter for utvidelse av bygatenettet. I vedtak januar 2010 gjennom Buskerudbyen har Kongsberg kommune forpliktet seg til redusert bilbruk, økt kollektivtilrettelegging og tilrettelegging for sykkel/gående. Forslag om nedklassifisering av fylkesveier til kommunale veier/gater skal behandles og gjennomføres i forbindelse med omlegging av E134. Rapporten tar utgangspunkt i gatens funksjon og ikke vei-eier. Hovedplan for sykkel vedtatt i Kongsberg kommunestyre SAMMENHENG AREALBRUK/FUNKSJONER OG TRAFIKK/BETJENING 2.1 Forhold mellom gående, syklende, kjørende I vedtatt planprogram er transport inn til sentrum basert på kollektiv og/eller privatbil, internt i sentrum basert på gange og sykling. Det er tatt utgangspunkt i dette ved utforming av bygatene: bredere fortau smalere kjørebaner. Nødvendige kollektivtraseer gjennom sentrum gis nødvendig plass. Et pulserende byliv er avhengig av fotgjengere, gange skal være trygt (trafikksikkert), effektivt (gode forbindelser til og fra) og trivelig (god opplevelse vakkert). Gjennom sentrum må bilene dele plassen med syklistene. 2.2 Byaksen det sentrale sentrum Forsterke bysentrum og knytte bydelene Vestsida og Nymoen sammen ved å fremheve byaksen mellom Knutepunktet i nord til Kapteinshaugen (Teknologiparken) i sør. I byaksen inngår Storgata, Gågata, Nybrua og Myntgata. 3
4 Aksen fremheves ved bruk av felles formelementer på begge sider av elva: Markering av endepunkter Ikke gateparkering trær i allè på begge sider av Storgata Kyssområder utvikles, «shared space» («flerbrukskryss») Gjennomgående design møblering/utsmykning Ensartet skilting til viktige funksjoner (kirke, kino osv) Forsterke møteplasser, rom for opplevelse og byliv Understreke aksen gjennom ny utforming av gågata Tilrettelegge for fremtidig bybane/shuttlebuss 2.3 Storgata Gågata - Myntgata I Storgata mellom Knutepunktet og gågata etableres bredere fortau på bekostning av kantparkering. Trær i allè på begge sider av gata. Alternativt kan opprettholdes eksisterende smale fortau og eksisterende kantparkering. Gågatas utforming tilpasses byaksen, det vil si at nåværende oppdeling av midtsonen med sykkelparkering, plantefelter o.l. fjernes. Det etableres et åpent gaterom på midten som blir et fellesområde for gående, syklister og eventuell miljøvennlig bybane/shuttlebuss. Forretningenes uteareal opprettholdes, møbleringssonen med trær, sykkelparkering, sittebenker og avfallskurver legges ut til sidene. Gatevarme på et større område kan muliggjøres. Gatas nåværende funksjon som møteplass må opprettholdes. Uteservering etableres ut til sidene. Myntgata: Fortau etableres på begge sider i Klokkerbakken, gata forøvrig videreføres som eksisterende mellom Sølvverksgata og Apotekergata (Vestsidamal). 2.4 «Shared space» - eller «flerbruksareal» Shared space er et område hvor alle trafikantgrupper integreres og ivaretas på samme areal, et sammenhengende gulv hvor alle må tilpasse seg hverandre. Tanken er å etablere plasser og kryss uten reguleringer i form av skilt, avgrensninger o.l. Det norske begrepet gatetun som i hovedsak har blitt etablert i boligområder har noe av samme tankegang. Shared space er knyttet opp mot bysentrum og gjerne kryssutforming. 4
5 Shared space er en forholdsvis ny tankegang i Norge, men er gjennomført helt eller delvis enkelte steder (Bekkestua sentrumsgate/kryss/torg, Asker sentrumsgater, Horten sentrumsgate/kryss/torg). Sverige, Nederland og Danmark har flere og lignende eksempler. Veidirektoratet har gjennom sitt prosjekt "Miljøvennlig bytransport" vurdert shared space-prinsippet: Mål med prosjektet har vært å bedre trafikksikkerhet og framkommelighet for gående og syklende i byen, gjøre byrom vakrere og bidra til mer sosialt liv i byen Bruker av veien skal gjennom rommets utforming, omgivelser og aktiviteter kunne se at det er sosial adferd som er ønsket og passende Lav hastighet og øyekontakt mellom de ulike brukerne I shared space brukes det å skape en utrygghetsfølelse bevisst som middel for å oppnå sikkerhet. Når situasjonen føles utrygg, er folk mer årvåkne og det skjer færre ulykker Kan planlegges som helt blandet eller delvis blandet (delvis styrt med pullerter, kantstein, ulikt belegg o.l.) - stedstilpasses Planlegging med medvirkning fra ulike fag- og interesseområder er viktig (fagekspertise, representanter fra handelstand, kollektiv, funksjonshemmedes organisasjoner, eldre m.fl.) Overordnede politiske føringer Informasjon/kommunikasjon - utad og internt Erfaringsmessig har ulykker og alvorlighetsgrad gått ned, bilistene viker i stor grad for myke trafikanter - bedre samspill Middelhastighet: km/t Oppnås f.eks. gjennom: avvikende belegg, ramper, innsnevringer vha portaler/pullerter, beplantning, belysning, utsmykning Tidlig bekymring fra brukere vek for god respons og mindre alvorlige ulykker etter å ha blitt vant til situasjonen Plassene har blitt kvalitativt og estetisk bedre og det har blitt mer folkeliv Gjennomtenkt og fungerende drift og vedlikehold Hvordan fungerer kryssene etter at de er bygd om til shared space - erfaringer Stedene har blitt vakrere og det har blitt mer folkeliv Trafikkulykkene har blitt færre og mindre alvorlige Hastigheten har gått ned I stor grad samspill mellom de ulike trafikantene fordi man oppnår øyekontakt når hastigheten senkes Det er en motsetning mellom trafikksikkerhet og følt trygghet - den følte utryggheten er størst rett etter ombygging men avtar når folk blir vant med utformingen - spesielle trafikantgrupper som synshemmede og eldre er kanskje de som selv etter at utformingen har fungert en stund, fortsatt føler utryggheten For de synshemmede savnes bedre ledelinjer og bedre kontrastmarkeringer De funksjonshemmede har størst innvendinger mot type belegg, høye kantstein og bratte ramper til inngangspartier Kilde: Veidirektoratet v/utredning Rambøll 2009 Erfaringene som er gjort med flerbruksarealer andre steder samsvarer med de føringer som er lagt i sentrumsutviklingen i Kongsberg. Nyoppussede "Vesletråkka" inneholder en delvis flerbruksutforming. I sentrumsplanen legges inn flerbruks-arealer i byakse-kryssene: Hermann Fossgate, Dronningensgate/Bekkedokk, 17. maigata., Tinius Olsensgate, Sølvverksgata, Apotekergata, Rådhusgata og Peckelsgate. Detaljering av kryssene utføres i samarbeid med 5
6 handelstanden og spesielle brukergrupper (Funksjonshemmedes råd, Eldrerådet, kollektiv). 2.5 Store funksjoner Nye store funksjoner kan gi økt trafikk inn i bysentrum. God planlegging av transportbehovet med hensyn til varelevering, parkering og kollektivtilbud er viktig sammen med beliggenheten i tilknytning til hovedgater/mategater. 3. GATEHIERARKI 3.1 Inndeling av gatesystemet: Hovedgater Mategater/samlegater Bygater/boliggater 3.2 Hovedgater Hovedveier/gater i Kongsberg er gjennomfartsårene: Eksisterende E134 gjennom sentrum, Numedalsveien, Baneveien/Withsgate med fremtidig bru over Lågen, Gomsrudveien. Hovedveinettet innenfor Sentrumsplanen får bygateutforming, dvs med tosidig fortau, eventuelt med trær (allè) og kantparkering. Etterbruk E134 I henhold til retningslinjer fra Vegdirektoratet for ombygging av stamveier, inngår ombygging av eksisterende stamvei til ny bruk i utbyggingsprosjektet. Retningslinjer fastlegger at eksisterende vei skal settes i god stand. Det er gjort et overslag over kostnader ved ombygging av disse strekningene, dette beløper seg til mill kr (Gomsrudveien og Bergmannsveien), anslått på et overordna nivå i Ombygging av stamveien gjennom byen gir nye muligheter for byutvikling. I Sentrumplanen gis tidligere E134 status som hovedgate gjennom sentrum. Gomsrudveien («Gomsrudgata»): Gomsrudveien gis en utforming med tosidig brede fortau (5 m) med møbleringssone for trær o.l., ensidig kantparkering på østsiden og en kjørebane i hver retning. I tillegg reserveres sideareal som kan tas i bruk til kollektivfelt nord for eksisterende rundkjøring i Stasjonsbakken. Trær fremstår som allè, utsikt mot Lågen og fossen vektlegges. Fartsgrense ikke over 40 km/t. Byggelinjer trekkes gjennomgående ut til fortau, avkjørsler innsnevres. Rundkjøringen i Stasjonsbakken bygges om til «kvadratisk» rundkjøring for bedre bytilpassing. Fotgjengerkryssing i 6
7 plan. Sør for kryss Stasjonsbakken noe smalere fortau (3 m) med trær eventuelt mer sporadisk da det er mindre areal. Areal for kollektivfelt videreføres, ingen kantparkering. Fotgjengerkryssing i plan lengst sør for tilslutning til Glitregata. Nåværende adkomst fra Møllebakken (midlertidig i eksisterende plan)sperres, Møllebakken får ny adkomst fra Stasjonsbakken. Bergmannsveien («Bergmannsgata»): Bergmannsveien ombygges til bygate med tosidig fortau (3 m) og 2 kjørebaner. Byggelinje i fortauslinje. Fartsgrense ikke over 40 km/t Baneveien/Withsgate Strekning fra Baneveien til Lågen gis en utforming med kjørebane 6,5 m, fortau (3 m), ensidig kantparkering vest for Dyrmyrgata. 3.3 Mategater/samlegater Mategater eller samlegater er viktige forbindelser mellom bydelene og intern transport i sentrum ut til hovedgatenettet, kan også være handlegater. Endel av mategatenettet er i dag fylkesveier. Omklassifisering fra fylkesveier til kommunale gater gjennom sentrum kan skje. Gjelder Thornesvei, Myntgata, Gamlebrua, Hyttegata, Apotekergata, Møllergata, Bussedalen, Sølvverksgata, Kirkegata, Bussedalen, Hasbergsvei, Sandsværveien. Typisk for mategater/samlegater: Skal ha bygateutforming med tosidig fortau I kollektivtraseèr kryssutforming og bredde som tilpasses kollektivtrafikk Kan ha kantparkering Kan ha trær Byggegrense ytre fortauskant Blandet trafikk bil og sykkel 7
8 30 km fartsgrensesone med enkelte fartsdempende tiltak Dyrmyrgata: Dyrmyrgata får noe varierende utforming etter tilgjengelig areal. Utgangspunktet er kjørebanebredde 6,5 m med 3 m fortausbredde, kantparkering og/eller trær der det er mulig. Eksempel tverrprofil ved politstasjonen (høyre side) Sølvverksgata: For bedre kollektivfremføring og oppnå bredere fortau breddeutvides gata ved å fjerne dobbeltfortau langs rådhuset. Trær og buskbeplantingen langs rådhuset beholdes og fortauet nærmest bygningen opprettholdes. Kryss med Kirkegata og Myntgata tilpasses i størst mulig grad kollektivtrafikk. Eksempel tverrprofil midt på Sølvverksgata, med Rådhuset på venstre side. Nye mategater: Kirkegårdsveien på strekning Rogstadbakken Steenstrupsgate breddeutvides og med fortau på begge sider. Nytt kryss mot E134/Bergmannsveien og nytt kryss tilpasset buss mot Rogstadbakken/Bussedalen. Gir mulighet for bedret kollektivtilgang til Vestsida (vedlegg 4d). 3.4 Bygater/boliggater Lavtrafikkerte gater med primært adkomstfunksjon til forretninger og boliger. Utforming som bygater med tosidig fortau eller «vegg til vegg». «Vegg til vegg» betegner de smale, gamle bygatene som ikke har fortau. Vestsida har siden 2003 hatt sin egen mal for utforming av gater i kvadraturen. Malen videreføres i de gater som ennå ikke er rehabilitert. (Prinsippskisse Vedlegg 5). 8
9 Typisk bygate - Nansensgate «vegg-til-vegg» Abelsgate Typisk for bygater/boliggater: Blandet trafikk bil og sykkel Byggegrense ytre fortauskant Tilpassede fortausbredder i eldre boligstrøk Standard gatebredde i nye strøk Kan ha kantparkering Innenfor 30 km soneregulering Nye bygater/boliggater: Haspertjerndalen: Nytt kvartal, fortau og kantparkering Ny innkjøring til Vandrerhjemmet Kongensgate: Forlenges mot nord fra Reinsgate. Fortau på begge sider, kantparkering på en side. Schwabesgate: Nytt kvartal, gata føres vinkelrett ut på Dyrmyrgata som gir bedre kryssløsning, ny gate langs jernbanen. Fortau på begge sider, kantparkering. Nye kvartaler på Hellebekk-området. Kantparkering og brede fortau. Mulig forlengelse av Frogsvei mot Dyrmyrgata utredes i plan. Forlengelse av Karschesgate som forbindelse mellom Stasjonsbakken og Møllebakken. Forslag foreligger i to alternativer: a) Direkte forlengelse i rett linje som omfatter del av bygning i Stasjonsbakken 4. Forslaget gir en god kryssutforming (vedlegg 4 a). b) Forskjøvet forlengelse som ivaretar bygning i Stasjonsbakken 4 men gir en dårligere kryssutforming (vedlegg 4b). 3.5 Nye bruer: I forlengelse av Withsgt med forbindelse over til FV 40/Numedalsveien. Del av hovedgatenettet. Ny G/S-bru fra Flåtalandet til Kirketorget er tegnet inn i forstudien som en illustrasjon som skal vurderes Ny kjørebro i tillegg til - eller til erstatning for - Gamlebrua vurderes i tråd med transportbehov for funksjoner på Vestsida. Adkomsten er en del av mategatenettet. 9
10 4. KOLLEKTIVTRAFIKK I SENTRUM Knutepunktet er det sentrale punktet som knytter all kollektivtrafikk sammen. Kollektivtraseene faller sammen med mategatene, holdeplasser ligger nært inn til der folk har behov for dem. Holdeplassene er universelt utformet og med leskur der det er plass til det. Prioritering av kollektivtrafikken gjennom sentrum forbedres ved: Kantstopp innføres Flaskehalser på strekningene utbedres (herunder kryssutbedring, fjerne parkering) Areal avsettes til eventuelt senere kollektivfelt (Gomsrudveien) Godt vedlikehold av holdeplassene er viktig hele året, ikke minst for universell tilgjengelighet God informasjon på holdeplassene Fortrinnsvis leskur på holdeplassene 4.1 Bussruter og busstraséer: Lokalbusser: Alle bussene kjører ut fra Knutepunktet og kjører via Reins gate (videregående skoler), mens de inn mot Knutepunktet kjører Kongens gate. Stasjonsbakken til Gamlegrendåsen eller over Nybrua til Vestsida/Numedalsveien Ombygging av Kirkegårdsveien og nytt kryss bedrer bussframkommelighet fra Bergmannsveien etter omlegging av E134 Eventuell bussrute for å betjene Hellbekkområdet må vurderes Ekspressbusser: Ekspressbussenes framtidige traséer når ny E134 åpner i 2016, har vært drøftet i samarbeid med E134-prosjektet, og kan grovt oppsummeres til: Haukeliekspressen ønsker å kjøre raskeste veg, og vil trolig kun ha ett-to stopp i Kongsberg. I E134-prosjektet vil det trolig legges opp til holdeplasser som kan benyttes ved Aas kafeteria, Gomsrud terrasse og Kongsgårdmoen. Fra kommunen sin side er det sterkt ønskelig at den tar omvegen Drammensveien Gomsrudveien for å betjene Knutepunktet, evt ved Sjukehuset. Timekspressen ønsker å fortsatt kjøre dagens trasé som stort sett går langs dagens E134, for å betjene flest mulig kunder i Kongsberg, som er viktige for dem. 10
11 5. PARKERING Parkeringsordningen justeres noe slik at parkering i større grad blir et virkemiddel for å nå målene for sentrumsutvikling. Spesielt tilgodeses handelsnæringen i gatene. Parkering nyttes som virkemiddel for å endre reisemiddelfordelingen i tråd med målsettinger Kongsberg kommuen har sluttet seg til gjennom Buskerudbyen. Samferdselsdepartementet har lagt fram en skisse til ny forskrift for parkering. Dette forslaget er betydelig mer omfattende enn dagens regelverk. Det er foreløpig ikke tatt noen beslutning, men arbeidet nærmer seg avslutning. Forslaget til forskrift vil gjelde all parkering som tilbys allmennheten og omhandler følgende temaer: Virkeområde: Skiller mellom kommunenes enerettsområde på offentlig vei og øvrige arealer Konsesjon: For å drive parkering vil kreves konsesjon Utdanning: Kontrollører skal ha godkjent utdanning Skilting: Skiltnormaler utarbeides Betalingsordninger: Krav om universelt utformede betalingsordninger Sanksjonering: Sentralt bestemt kontrollavgift Klageordning: Forbrukerne får rett til å klage til egen Parkeringsklagenemnd Tilrettelegging for funksjonshemmede: Parkeringsforetak med konsesjon må tilrettelegge for funksjonshemmede. I forslaget framgår at det kan tas betaling fra funksjonshemmede forutsatt at betalingsordningen er universell. Kommunal organisering: Av forslaget fremgår at kommunen kan selv bestemme organisering, men dersom det drives vilkårsparkering utenfor enerettsområdet (offentlig vei) vil det trolig innebære at dette på grunn av konkurranseregler må drives i eget selskap. Organisering av parkeringsordningen i Kongsberg: I sentrumsplanen legges opp til en organisering av parkeringsdriften i tråd med bestemmelser i ny forskrift når denne kommer: Parkeringsselskap etableres med formål å kunne tilby brukeren et enkelt og mest mulig likt system for parkering i sentrum. Selskapsform og detaljer i parkeringsordningen utredes i egen sak høsten 2010 tilpasset beslutning om forskrift. Prinsipper i parkeringsordningen: Antall plasser som kantparkeringsplasser i gatene økes. (Bortsett fra Storgata hvor forslaget reduserer antall plasser). Utbyggingspotensiale som vist i scenariene 1, 2 og 3 vil gi ca 1500 gateparkeringsplasser i eksisterende og nye sentrumsgater. Da er ikke byaksen og miljøgater som erstatter nåværende E134 regnet med. Dette er en klar økning i antall gateparkeringsplasser sammenliknet med dagens 260 plasser. 11 I handlegatene er parkeringstida max 30 min. Ingen avgift. Ordning med P-skive innføres. I øvrige gater max 2 timer og avgift. Boligsoneparkering innføres for boligområdene i og rundt sentrum. Randsoneparkering er hovedparkering for langtidsparkering. I slike anlegg er det ingen begrensning i tid og avgift. Prioriterte randsoneanlegg er Skauløkka,ved Knutepunktet og Hellebekk Parkeringskrav og kvalitet for anlegg fastsettes i bestemmelses form for bil og sykkel. For næringsbygg innføres max antall p-plasser. Ved bildeleordninger og mobilitetsplan kan p- kravene reduseres. Parkeringsanlegg skal ha ladestasjoner for el-biler. Eventuelle frikjøp avtales i utbyggingsavtale.
12 En andel av gateplassene reserveres for MC. 5% av plassene skal være HC plasser. 5.1 Boligsoneparkering: Boligsoneparkering er en spesiell parkeringsordning for områder hvor eiendommer ikke har nødvendig antall parkeringsplasser på egen eller leid grunn, eller det er vanskelig å parkere i gata for bosatte og næringsdrivende som følge av stort omfang av fremmedparkering (f.eks. arbeidsreiseparkering). For at boligsoneparkering skal kunne etableres kreves det at kommunen: fastsetter forskrift som angir hvordan ordningen skal virke utarbeider skiltplaner og får skiltmyndighetens vedtak på disse tilrettelegger parkeringstilbud for besøkende i området med boligsoneparkering etablerer ordninger for administrasjon og drift av ordningen innkrever avgift sørger for tilgjengelige parkeringsplasser (f.eks. intensivert brøyting/snørydding) håndhever ordningen I følgende områder innføres boligsoneparkering i Kongsberg: Treatrumsgata/Stiksrudgata Møllergata Området rundt sykehuset Området rundt Næringsparken De to sistnevnte ligger utenfor Sentrumplanens avgrensning men såpass tett opp til sentrum at de er belastet. 5.2 Nye parkeringshus: Langtidsparkering eller randsoneparkering legges tett på hovedgatenettet og samles i større enheter, helst med størrelsesorden parkeringsplasser eller mer. Det innebærer imidlertid investeringer i størrelsesorden kr ,- pr plass for et åpent, enkelt anlegg. Samarbeid med private investorer kan derfor være formålstjenlig. Slike parkeringshus bør knyttes opp mot en aktiv bruk av kommunens frikjøpsordning i sentrum. Forslag til lokalisering av nye P-hus: Eksisterende parkeringsplass nedenfor sykehuset Hellebekk nærhet til Withsgate Skauløkka Ved Knutepunktet på Baneveisiden Haspergtjerndalen (byggetomt med parkering under) Parkeringskjeller under Nytorget kan anlegges. 5.3 Parkeringsvedtekter: For å begrense biltrafikkøkningen i områder med god tilgjengelighet for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikanter og motvirke uønskede virksomhetsetableringer, skal mulighetene for arbeidsreiseparkering og parkering til forretninger begrenses gjennom maksimalnormer og gjennom restriksjoner på overflateparkering. 12
13 For å unngå problemer med uønsket parkering i offentlige gater, skal det etableres tilstrekkelig med parkeringsplasser for biler og andre motorkjøretøy samt sykler på egen grunn. Parkeringsadgangen på offentlige gater skal reguleres for å sikre tilgjengeligheten for prioriterte grupper som besøkende og forflytningshemmede. Dersom det ikke er tilstrekkelig areal for å oppfylle begge kravene, skal areal til uterom prioriteres foran areal til parkering. Dersom kravet fravikes skal det i en parkeringsplan redegjøres for konsekvenser for omgivelsene og foreslås eventuelle avbøtende tiltak. Plasseringen av parkeringsplassene og fordelingen mellom de ulike kategoriene plasser for biler og sykler skal vises på en egen parkeringsplan som skal følge søknad om plan eller tiltak. Det bør settes av en nødvendig andel min 5% til parkering for forflytningshemmende og en tilstrekkelig andel plasser for besøkende. Sykkel: Boliger < 30m2 1,0 1,0 Boliger m2 1,5 1,0 Boliger >60 m2 2,0 2,0 I dag Minimum Maksimum Detaljhandel 1,0 pr. 50m2 2,0 pr 100m2 Kjøpesenter 1,0 pr. 50m2 2,0 Kontor 1,0 pr. 50m2 2,0 pr 100m2 Ved større bygg: Kan redusere total antallet. Bil: I dag Minimum Maksimum Boliger < 30m2 0,3 (pr. boenhet) 0 - Boliger m2 0,5 (pr. boenhet) 1,0 Boliger >60 m2 1,0 (pr. boenhet) 1 - Detaljhandel (i gaten) 1,0 pr. 100m2 - - Annen detaljhandel (detalj og volumvare) 1,0 pr 100m2 - Kjøpesenter 1,0 pr 50m2 - Kontor pr. 100m2 1,0 pr 100m2 0,5 pr 100m2 1,0 pr 100m2 Gode fellesløsninger, som f.eks bildeleordninger, mobilitetsplan etc: Kan redusere p-kravet. For HC- parkering: Gjelder et standardkrav på 5% (eller krav som bestemmes i ny forskrift) Parkeringskrav til andre formål, fastsettes ved skjønn. Definisjon kjøpesenter: «Detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få tilgang.» (Rikspolitisk bestemmelse etter 17-1 i PBL) Fremme parkeringskrav parkeringspolitikk (sykkelparkering) Kommunens hjemmel til å kreve parkeringsplasser avsatt på egen grunn i utbyggingsaker, ligger i plan- og bygningslovens 69. Det er overordnede hensyn til reduksjon i energiforbruk og CO2 utslipp, og lokale hensyn til reduksjon av luftforurensing, støy og trafikkfare samt bedre tilgjengelighet for miljøvennlig transport som ligger til grunn for parkeringspolitikken. 13
14 Målsettingene med parkeringskravene er primært å forhindre en uønsket trafikkøkning som følge av for mange og for lett tilgjengelige parkeringsplasser. Det er viktig å sørge for at parkeringsplasser på bakken ikke tar opp areal for framtidig næringsutbygging. Det er også viktig å sørge for tilstrekkelig parkeringsdekning på egen grunn slik at det ikke oppstår uønsket parkering på offentlig areal. Det er derimot ikke noe hovedanliggende for kommunen å tilfredsstille den enkelte innbyggers, arbeidstakers eller boligkjøpers behov for eller ønske om parkering ved bolig eller arbeidsplass. Et viktig virkemiddel for å begrense biltrafikkøkningen, særlig i områder med god tilgjengelighet for fotgjengere, syklister og et tilstrekkelig kollektivtilbud, er å begrense mulighetene for arbeidsreise parkering og også parkering til forretninger. Også i områder med begrenset veikapasitet med dårlig framkommelighet for biltrafikk, er en stram parkeringspolitikk et nødvendig virkemiddel. Maksimumskrav til parkering i sentrum vurderes derfor som et virkemiddel forutsatt utvikling av kollektivtransporttilbud. Vedlegg: 1) Fremtidig gatehierarki kart 2) Kollektivtraseer - kart 3) Lengdeprofiler gater: 3a) Gomsrudveien/Møllebakken/Stasjonsbakken/Karschesgate (alternativ 1) 3b) «««Karschesgate (alternativ 2) 3c) Storgata gågata 3d) Bergmannsveien/Kirkegårdsveien/Hasbergsvei 4) Tverrprofiler 4a) Gomsrudveien, nordre og søndre del 4b) Møllebakken, øvre og nedre del 4c) Stasjonsbakken, øvre og nedre del 4d) Storgata nord, alternativ 1 og 2 4e) Gågata, sør og nord 4f) Dyrmyrgata 4g) Glabak 4h) Hellebekk 4i) Bergmannsveien/Kirkegårdsveien 5) Vestsidamalen 14
15 Vedlegg 1. 15
16 Vedlegg 2 16
17 Vedlegg 3a 17
18 Vedlegg 3b 18
19 Vedlegg 3 c 19
20 Vedlegg 3 d 20
21 Vedlegg 4a 21
22 Vedlegg 4b 22
23 23
24 24
25 DYRMYRGATA TVERRPROFILER Vedlegg 4f 25
26 GLABAK TVERRPROFILER Vedlegg 4g 26
27 HELLEBEKK TVERRPROFILER Vedlegg 4h 27
28 Vedlegg 4 i. Tverrprofil Kirkegårdsgata 28
29 VESTSIDA MALEN Vedlegg 5 29
30 30
31 31
STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerSHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?
SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom
DetaljerParkeringskravene har hjemmel i plan- og bygningslovens 69 og erstatter tidligere kommunal vedtekter til denne lovparagrafen.
Forord Denne veilederen supplerer og utdyper bestemmelser og retningslinjer om parkeringskrav som ble vedtatt av Trondheim bystyre i kommuneplanens arealdel 2007-2018. Veilederen kan brukes ved utforming
DetaljerParkeringsveileder for Alstahaug kommune
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Alstahaug kommunestyre. Forord Parkeringsveilederen inneholder bestemmelser og retningslinjer,
DetaljerVarehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerErfaringer med shared space ved kryssutforming
Shared space Erfaringer med shared space ved kryssutforming Del av etatsprosjektet Miljøvennlig bytransport Rambøll Norge AS 2 Mål: bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for gående og syklende
DetaljerFebruar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør
Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD
DetaljerUtforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerRambøll Norge AS. Shared space. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Erfaringer med shared space ved kryssutforming
Rambøll Norge AS Shared space Statens vegvesen Vegdirektoratet Erfaringer med shared space ved kryssutforming 2008-03-11 Shared space Shared space Oppdragsnr.: 2070700 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet
DetaljerFORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DetaljerKollektivknutepunkt Bragernes. Ombygging av Buskerudbyens største knutepunkt for buss
Kollektivknutepunkt Bragernes Ombygging av Buskerudbyens største knutepunkt for buss Disposisjon Mulighetsstudie buss 2012 / 2013 Kartlegging av status for holdeplasser på Bragernes torg 2014 / 2015 Detaljplan
DetaljerInnspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag
Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen
DetaljerSTREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN
Oppdragsgiver Brakar Rapporttype Rapport 21.12.212 STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Kilde: google.maps.no 3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn:
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerSignatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.
Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009
ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 Plankart : 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev.07.05.2014 Bestemmelser: 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev. 07.05.2014
DetaljerPlanlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV
Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter Guro Berge, SVV Ulykker Skjer når samspillet ikke fungerer Situasjonskomponenter Påvirker atferden og samspillet Utforming Regler «Bruk»
DetaljerOslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07
Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset
DetaljerSKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM
Beregnet til Stokke kommune Dokument type Skiltplan Parkering Stokke sentrum bakgrunn og beskrivelse Dato November 2015 SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM NNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerStjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
DetaljerHøyland forsøksgård, Au52 07.08.2013
Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig
DetaljerTrafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer
Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse
DetaljerSandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105
Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.
DetaljerBybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:
Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk
Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det
DetaljerRV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater
RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien En av Oslos travleste gater Planområde Lengde ca 1000 m ÅDT ca 8000 Trikk på hele strekningen Oslos (og Norges?) tettest befolkede område Hva er Bogstadveien Gata
DetaljerER PARKERINGSPOLITIKKEN I OSLO TILRETTELAGT I FORHOLD TIL VARELEVERANSENE?
ER PARKERINGSPOLITIKKEN I OSLO TILRETTELAGT I FORHOLD TIL VARELEVERANSENE? TØI Forum for lokale godstransporter 6. mars 2007 Innhold i denne presentasjonen: Organisering av Kort om s ansvarsområde og arbeidsoppgaver
DetaljerSmarte reisevaner. OSU Bjørvika. Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011. Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS
Smarte reisevaner OSU Bjørvika Sivilingeniør Paal Sørensen Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011 Begreper Mobility Management handler særlig om myke tiltak for å begrense bilbruken. Hensikten er å påvirke
DetaljerPLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerSamordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.
Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23
DetaljerNår bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?
Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums
Detaljer1-251 Stjørdal sentrum
1-251 Stjørdal sentrum Trafikk, parkering og myke trafikanter Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Informasjonsmøter Tirsdag 29. mai 19.00-20.00: Trafikk, parkering og myke trafikanter
DetaljerOppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune
Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35
DetaljerOversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune
Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar Akershus fylkeskommune 28.02.2017 Hva parkeringspolitikken kan påvirke Side 2 Side 3 - Parkeringsnormer - Krav til
DetaljerVurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst
Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerDet vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:
NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar
DetaljerFORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B ENDRING AV REGULERINGSPLANEN FOR LILLEHAMMER SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Forslag (Lillehammer Taarn as ved Code Arkitektur AS, GS): 27.5.2015 Revidert (Lillehammer
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling
DetaljerNy parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk
Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk Professor Tor Medalen Institutt for byforming og planlegging NTNU Transnovaseminar 09.05.2012
DetaljerVedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres
DetaljerHåndbok 017 del B Gater. Rune Gjøs - Vegdirektoratet
Håndbok 017 del B Gater Rune Gjøs - Vegdirektoratet Dagens tekst Kort om revisjon av håndbok 017, Veg- og gateutforming Grunnlag for gatedelen Hovedtrekk fra gatedelen Håndbokens status Statens vegvesen
Detaljer«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerSammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15
Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn
DetaljerAskim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum
Mobilitetsstrategi for sentrum Fagnotat 2014-06-01 Oppdragsnr. 5122124 Oppdragsnr. 5122124 Mobilitetsstrategi for sentrum Fagnotat 0 01.06.2014 Fagnotat v1 beb ehn ahu Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet
DetaljerBuss og taxi - Bragernes og Strømsø
Buss og taxi - Bragernes og Strømsø Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Behandling i Formannskapet og Bystyret i juni Prosess ekstern høring Underveis i arbeidet: Intern arbeidsgruppe Workshops med
DetaljerStatens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,
DetaljerSamvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum. Deltema transport
Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum Deltema transport Tromsø 10.10.2008, rev 30.04.2009 DELTEMA TRANSPORT Tittel: Arkitekt(er): Forfatter(e): Reguleringsplan
DetaljerTRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3
FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig
DetaljerSKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE
SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:
DetaljerNOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.
NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger
DetaljerSJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE
SJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE PRESENTASJON PLANFORSLAG Presentasjon til Bodø kommune PNM komiteen 7. mars 2018 Hanne Johnsrud Link Landskap GATA MELLOM BYEN OG HAVNA Samtidig som gatene skal ivareta
DetaljerPARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum
KOMMUNEPLAN 2011-2022 VEDLEGG 6: PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum Parkeringstilbudet i Hamar må organiseres slik at det legges til rette for en levende handel og trygge bomiljøer
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV
DetaljerParkeringsrestriksjoner Plassmyra
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.04.2011 14619/2011 2011/2376 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/26 Komite for plan, næring og miljø 26.05.2011 11/110 Bystyret 16.06.2011 Parkeringsrestriksjoner
DetaljerReguleringsplan for Del av SOLVANG, omregulering REGULERINGSBESTEMMELSER (GBNR 41/36 m.fl.)
Reguleringsplan for Del av SOLVANG, omregulering REGULERINGSBESTEMMELSER (GBNR 41/36 m.fl.) Reguleringsbestemmelser sist revidert: Tilhørende plankart sist revidert: 2017-04-10, med rådmannens forslag
DetaljerBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE
HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:
DetaljerNOTAT. Øya - Trafikkutredning
NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kasia Szary-Skadell Arkiv: PLAN 2018p 18/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kasia Szary-Skadell Arkiv: PLAN 2018p 18/815-12 Dato: 25.05.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 20.06.2019 KS-/ Utvalg for plan
DetaljerGrønn lenke - fra veg 4l gate
Grønn lenke - fra veg 4l gate Marius Lid Avdelingsleder plan og miljø Porsgrunn kommune Samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Porsgrunn kommune Siljan kommune, Jernbaneverket og Statens
DetaljerVedtatt i kstyret V Å R E E R FA R I N G E R F R A A R B E I D E T AT P G J Ø V I K
GATEBRUKSPLAN GJØVIK SENTRUM Vedtatt i kstyret 30.11.2017 V Å R E E R FA R I N G E R F R A A R B E I D E T AT P G J Ø V I K Gjøvik sett fra Campus NTNU Utfordringene i byen i 2008 var: Trengte bedrede
DetaljerStrømsø Grønn mobilitet. Mål, strategier, status, utfordringer,...
Strømsø Grønn mobilitet Mål, strategier, status, utfordringer,... Liv Marit Carlsen, byplanlegger 16. april 2012 Tiltak - oversikt Hovedgaten Bjørnstjerne Bjørnsons gate rehabiliteres, avlaster Strømsø
DetaljerPorsgrunn gatebruksplan - konsept
Porsgrunn gatebruksplan - konsept Medvirkningsmøte 10.9.2014 1. GENERELT... 1 2. TRAFIKKSIKKERHET... 1 3. BUSSLINJER OG HOLDEPLASSER... 3 4. BILTRAFIKK... 5 5. SYKKELTRAFIKK... 10 6. FOTGJENGERAKSER, PROMENADER
DetaljerMiljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge
Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som
DetaljerByrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20
Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå
DetaljerUtvikling skaper muligheter. Om sentrumsplanarbeidet i Kongsberg
Utvikling skaper muligheter Om sentrumsplanarbeidet i Kongsberg August 010 Sentrumsplanen skal: sikre grøntområder sikre det historiske særpreget tilrettelegge for gode byrom bidra til å skape møteplasser
Detaljersentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.
4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas
DetaljerINKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING
NOTAT INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING Dato: 5. april 2016 Tema: Kartlegging Prosjekt: Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING Briskebytrikken foreslås flyttet fra Inkognitogata og Riddervolds gate
DetaljerStatus Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon
Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. Trafikkanalyse Raumyr skole
NOTAT Oppdrag 1131495 Trafikkanalyse Raumyr skole Kunde Kongsberg Kommunale Eiendom Notat nr. - Dato 2013/09/19 Til Fra Kopi Tegn 3 ved Pål Erik Olsen Elin Beate Børrud Pål Mæhlum, Feste Grenland Rune
DetaljerKrav til parkering - veileder. Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 15
Krav til parkering - veileder Kommuneplanens arealdel 01-04 Vedlegg 15 Side Forord Denne veilederen supplerer og utdyper bestemmelser og retningslinjer om parkeringskrav gitt ved kommuneplanens arealdel
DetaljerKrysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD
DetaljerNOTAT TRAFIKKANALYSE KRONHSMINDE
Beregnet til Krohnsminde Dokument type Notat Dato 2015-01-15 NOTAT TRAFIKKANALYSE KRONHSMINDE NOTAT Dato 2015-01-15 Oppdragsnr.: 3130251 Oppdragsnavn: Krohnsminde idrettsplass Utført av Espen Motzfeldt
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
DetaljerBESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761
Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside
DetaljerNye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. 2018 Foto: Jon Opeide Formål Ønske om flere tiltak i verktøykassa Innhente
DetaljerReguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser
Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre
DetaljerInnholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS
Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B
Vedlegg 3 til kommunens brev 15.12.15 om godkjent reg.plan for kvartal 23B REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B ENDRING AV REGULERINGSPLANEN FOR LILLEHAMMER SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Forslag (Lillehammer
DetaljerPrioritering og tildeling av midler innenfor trafikksikkerhet og miljøvennlig transport
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.09.2009 49921/2009 2009/5849 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/59 Plan, næring og miljø 19.11.09 09/180 Bystyret 09.12.2009 Prioritering og tildeling
DetaljerKampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS
Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Stikkord for innlegget Hva er? Ny hovedgate i Bjørvika i Oslo : Dronning Eufemias gate Noen eksempler Hva er Hvem kjemper - og hva kjemper de om? Hvem Bilistene
DetaljerTransportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg
Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger
DetaljerFELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK
Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 518054 Parkeringsordning i Porsgrunn Del: 3 Felles avgiftspolitikk Dato: 2009-11-02 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Ivar Fett FELLES PARKERINGSPOLITIKK
DetaljerTemaplan parkering TKF 18. januar 2018
Temaplan parkering TKF 18. januar 2018 Føringer o o o o Rapport «Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus» Prinsippene i NTP og Oslopakke 3 (klimaløftet, nullvekst) Regional plan for areal og transport
DetaljerHESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD
HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD 6. FEBRUAR 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument:
DetaljerIDÉDUGNAD. Program OPPGAVER HOVEDVEGNETT ELVERUM
OPPSUMMERING FRA IDEDUGNAD OM NYTT HOVEDVEGNETT I ELVERUM ELGSTUA 10.12.2014 1 2 Innhold IDÉDUGNAD... 3 HOVEDVEGNETT ELVERUM... 3 Program... 3 Introduksjon:... 3 OPPGAVER... 3 TEMA TRANSPORT... 3 GRUPPEOPPGAVER...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Cock Arkiv: PLN 070200 Arkivsaksnr.: 10/2613 Behandles i: HAMAR FORMANNSKAP
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Cock Arkiv: PLN 070200 Arkivsaksnr.: 10/2613 Behandles i: HAMAR FORMANNSKAP DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN INNSTILLING:
DetaljerI område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m.
3.2 Bebyggelsens plassering på tomta Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrensene vist på plankartet og i samsvar med utomhusplan, jfr pkt 3.1. Der byggegrense mot Havnevegen ikke fremgår av plankartet,
DetaljerSolbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE
Solbakken 1 7 AS Solbakken 1 3-7 - 9 og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE 15.10.2012 Solbakken 1-7 Trafikkanalyse Side 2 FORORD Solli arkitekter AS er engasjert til å utarbeide forslag
DetaljerParkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1
Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven
DetaljerCARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud
Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to
DetaljerSeparate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk
Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo
DetaljerTILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018
TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne
DetaljerSykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
DetaljerNOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen
NOTAT Oppdrag Gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll Oppdragsnummer 24354001 Oppdragsleder Anita Myrmæl Opprettet av Ketil Flagstad Dato 14.2.2017 Kontrollert av Isabela Queiroz TRAFIKK 1 Sammendrag
Detaljer