Erfaringer med shared space ved kryssutforming

Transkript

1 Shared space Erfaringer med shared space ved kryssutforming

2 Del av etatsprosjektet Miljøvennlig bytransport Rambøll Norge AS 2 Mål: bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for gående og syklende i byen gjøre byrom vakrere bidra til mer sosialt liv i byen/tettstedet. Innhente og systematisere erfaringer fra andre land Vurdere om shared space er egnet i Norge og i tilfelle hvor og hvordan

3 3 Hva er Shared space?

4 4 Fra trafikantadferd til sosial adferd Veiens bruker skal gjennom rommets utforming, omgivelser og aktiviteter kunne se at det er sosial adferd som er ønsket og passende.

5 5 Fra trafikkrom til menneskerom Fra trafikkrom med separering mellom myke trafikanter og biltrafikk til oppholdsrom med blanding av trafikantgruppene. Oppholdsfunksjonen på stedet likestilles med det å skulle forflytte seg gjennom krysset eller gaten. Fjerning av signalanlegg i Drachten

6 6 Lav hastighet og øyekontakt Når flere trafikantgrupper skal dele plassen må de forhandle om forkjørsretten og altså ha øyekontakt. For å få til et slikt samspill mellom de ulike trafikantgruppene må biltrafikkens hastighet være lav.

7 7 Trafikksikkerhet gjennom utrygghetsfølelse Når de ulike trafikantgruppene skilles og har hver sin plass i trafikkrommet, innsnevres blikket, hastigheten økes og folk tar mindre hensyn til hverandre. I Shared space brukes det å skape en utrygghetsfølelse bevisst som et middel for å oppnå sikkerhet. Når situasjonen føles utrygg, er folk mer årvåkne og det skjer færre ulykker.

8 Fra gatetun i boligområder il Shared space i by og tettsted Rambøll Norge AS 8 n videreutvikling av de norske gatetunene, de anske sivegader, de svenske gårdsgater g de nederlandske woonerf med biltrafikk om beveger seg langsomt og på fotgjengernes remisser og med de ulike trafikantgruppene landet på det samme arealet. verføring av samme prinsipp til gatenettet i yen og tettstedet - gater med større iltrafikken og en mer sammensatt funksjon an også sees på som en videreutvikling av de orske miljøgatene hvor fartsreduksjon er ellesnevneren med shared space. Forskjellen er t man separer trafikantgruppene i miljøgatene ens man i shared space blander dem i størst ulig grad

9 Ingen styring og regulering av trafikantene? Rambøll Norge AS 9 Helt blandet: alle trafikantgrupper benytter et felles areal som f.eks. gjennom belegningen framstår som ett sammenhengende gulv, hvor alle må tilpasse seg hverandre. En viss styring: Biltrafikken eller fotgjengerstrømmene kan også styres f.eks. ved hjelp av pullerter, lav kantstein, ulikt belegg, blomsterkasser eller annen møblering Helt blandet En viss styring av trafikken

10 10 Noen viktige datakilder

11 11 Utvalgte prosjekter Land: By/ Tettsted: Type område: Merknad: Sverige Norrkøping Kryss Skvallertorget, tidl. signalregulert 4- armet kryss, nå fullt ut Shared space Sverige Värnamo Kryss/gate Centralplan, tidl. strekning med gangfelt og sykkelkryssing, nå torg men fortsatt kjørebane markert Sverige Västervik Kryss/torg Danmark Lyngby Sentrumsgate, kryssingspunkt Fiskartorget tidl. signalregulert 3- armet kryss, nå fullt ut Shared space Handlegate med viktig kryssingspunkt midt på Nederland Drachten Kryss Tidl. lyskryss, nå rundkjøring Nederland Oosterwolde Kryss Tidl. lyskryss, nå fullt ut Shared space Nederland Wolvega Kryss Fortsatt noe regulert Nederland Haren Sentrumsgate, kryssingspunkt Strekning med viktig kryssings-punkt midt på Norge Asker Sentrumsgater Handlegater, envegsregulert Norge Horten Sentrumsgate/krys s/torg Norge Bekkestua Sentrumsgate/krys s/torg Handlegate med et sentralt torg, men fortsatt kjørebane markert Tidl. signalregulerte kryss. Nå strøksgater inn mot et sentralt torg, men fortsatt kjørebane markert Norge Steinkjer Kryss/torg Tidl. E6, nå torg med markerte kjørebaner (pullerter)

12 12 Svenske eksempler Skvallertorget i Norrkøping Centralplan i Värnamo Fiskartorget i Västervik

13 Skvallertorget Rambøll Norge AS 13 Fra Til

14 14 Fiskartorget i Västervik

15 15 Danske eksempler Lyngby Hovedgade Odense v/domkirken, Danmark Skagen v/museet, Danmark Lyngby Hovedgade krysser Klampenborgvej

16 16 Nederlandske eksempler Laweiplein, Drachten Drachten Haren Oosterwolde Wolvega

17 17 Laweiplein, Drachten

18 18 Norske eksempler Horten Bekkestua Steinkjere Asker

19 19 Hensikt og mål med prosjektene Åbedre både trafikkforholdene og oppholdsfunksjonen på plassen. Å bedre trafikksikkerheten/redusere antall ulykker Å skape gode oppholdsrom for mennesker/ et sted for mennesker å møtes Å øke stedet attraksjonskraft/ gi stedet mer liv Å redusere utslipp og støy Å forbedre framkommeligheten for biltrafikken

20 20 Erfaringer Organisatoriske Trafikksikkerhet Ulykker Hastighet Samspill Trygghet Universell utforming Byliv og bykvaliteter Trafikkmengder Regulering Framkommelighet

21 Organisatoriske erfaringer Medvirkning fra mange ulike fag- og interesseområder (flere fagdisipliner og representanter fra handelstanden, kollektivtrafikken, funksjonshemmedes organisasjoner m.fl..) Tidlig og grundig kartlegging Politisk visjon for rommet overordnede, vedtatte føringer for hva man vil med stedet/plassen God informasjon og kommunikasjon både utad og internt skape gode relasjoner til lokale medier, gjerne tidlig i prosessen eksperter på kommunikasjon og informasjon, som kan utforme en kommunikasjonsplan Rambøll Norge AS 21

22 22 Trafikksikkerhet ulykker, hastighet og samspill antall ulykker og alvorlighetsgraden har gått ned bilistene viker i stor grad for de myke trafikantene middelhastigheten ligger på mellom 15 og 25 km/t. avvikende belegg i kryssområdet ramper inn mot krysset/torget innsnevringer av kjørebanen (portaler, pullerter) beplantning, belysning, utsmykking, møblering

23 23 En trafikksikker shared space: Bilistene viker for de myke trafikantene Lav hastighet

24 24 Trafikksikkerheten bedres - følt utrygghet øker Den objektive sikkerheten har bedret seg mye - ulykkene går ned Den subjektive usikkerheten, dvs. den følte utryggheten har økt utryggheten er størst rett etter ombygging - avtar når folk blir vant med utformingen utryggheten er antakelig nødvendig for å øke oppmerksomheten og dermed også trafikksikkerheten

25 Eksempel fra Oosterwolde, t fem-armet kryss bygget om til shared space i 1999 Rambøll Norge AS 25 Tidlig bekymring og utilfredshet vek for god respons fra beboerne i nærområdet, etter å ha blitt vant til situasjonen. Før ombyggingen viste statistikken et gjennomsnitt på 3 alvorlige ulykker hvert år. Åtte år etter at krysset ble bygget om har det ennå ikke vært noen alvorlige ulykker.

26 Funksjonshemmede - universell utforming pesielt eldre og synshemmede ler utrygghet selv etter at tformingen har fungert en stund ynshemmede: savner bedre ledelinjer å orientere seg etter etterlyser bedre kontrastmarkering av pullerter, lysstolper, trapper og inngangspartier opplever konflikter med syklister som kommer fort og som de ikke hører evegelseshemmede: innvendinger mot type belegg - ønsker jevn overflate - gatestein er svært uheldig for de med rullestol eller rullator ønsker ikke nivåforskjeller - for høye kantstein og for bratte ramper til inngangspartier er uheldige Rambøll Norge AS 26

27 27 Byliv og bykvaliteter lassene har blitt vakrere og et har blitt mer folkeliv. valitativ og estetisk forbedring av stedet ilrettelegging for møte, hvile, spise etc. emmer sosial kontakt og opphold

28 28 Trafikkmengder Det bør finnes en balanse mellom biler og fotgjengere - jo større biltrafikken er, desto større kan det se ut som fotgjengertrafikken bør være.

29 29 Trafikkmengde på Skvallertotget ÅDT Fotgjengertrafikk i makstimen: ca.1700

30 Regulering - skilting, regelverk, parkering... Gångfartsområde (Sverige) Gangfart, 7km/t Vikeplikt for fotgj. P-forbudt anbefalt 20 km/t fartsgrense 30 km/t Skilting med sone parkering forbudt Høyreregelen Rambøll Norge AS 30

31 Regulering - eksempel fra Sverige Rambøll Norge AS 31 -fortsätt bygga miljöer som underlättar samspelet mellan trafikslagen i syfte att öka säkerheten -ha dock med i planeringen att det faktiskt finns trafikregler som man inte kan bortse från

32 Framkommeligheten for bil- og kollektivtrafikk er i noen av prosjektene forverret mens den andre steder er forbedret. Rambøll Norge AS 32 hristianfeld: rushtiden har øene minsket. Christianfeld Drachten, Laweiplein Drachten, Laweiplein: gjennomsnittlig forsinkelse har gått ned fra 50 sek. til mellom 10 og 30 sek. vallertorget: ligere mkommelighet bil og buss pga. nge fotgjengere Skvallertorget

33 33 Drift og vedlikehold roblemer: Feil i prosjekterings- eller anleggsfasen setningsskader ujevnheter vannansamlinger Uheldige forhold i driftsfasen påkjørsler av blomsterarrangementer og pullerter brøyteskader Trafikkmengder skader på belegg ulige tiltak: god komprimering nøyaktig utførelse kvalitet lønner seg - valg av solide materialer omtanke for drift og vedlikehold i planfasen

34 34 Oppsummering 1. Hvordan fungerer kryssene etter at de er bygd om til shared space? 2. Hva er suksesskriteriene for planleggingen og gjennomføringen? 3. Hvilke forutsetninger bør ligge til grunn for å utforme et kryss til et shared space område?

35 Hvordan fungerer kryssene etter at de er bygd om til shared space? Stedet har blitt vakrere og at det har blitt mer folkeliv Trafikkulykkene har blitt færre og mindre alvorlige. Hastigheten har gått ned I stor grad et samspill mellom de ulike trafikantene fordi man oppnår øyekontakt når hastigheten senkes. Det er en motsetning mellom trafikksikkerhet og følt trygghet den følte utryggheten er størst rett etter ombygging men avtar når folk blir vant med utformingen spesielle trafikantgrupper som synshemmede og eldre er kanskje de som selv etter at utformingen har fungert en stund, fortsatt føler en utrygghet For de synshemmede savnes bedre ledelinjer og bedre kontrastmarkeringer. De funksjonshemmede har størst innvendinger mot type belegg, for høye kantstein og for bratte ramper til inngangspartier Rambøll Norge AS 35

36 Hva er suksesskriteriene for planleggingen og gjennomføringen? Rambøll Norge AS 36 a en politisk visjon for rommet sett ydelige mål på hva man vil med tedet/plassen amarbeide flere fagmiljøer sammen, amt trekke inn brukerne å til en god utforming som sørger for: tilstrekkelig lav hastighet (20 km/t), øyekontakt og en sosial adferd trafikantene imellom at plassen får en god estetisk utforming med høy kvalitet på materialbruk

37 37 Hvilke forutsetninger bør ligge til grunn for å utforme et kryss til et shared space område? Overordnet hovedveinett på plass Sentralt i byen Del av en viktig gangrute Viktige målpunkter og virksomheter i nærheten Attraksjoner og sitteplasser - merverdi i å oppsøke stedet Tilstrekkelig med myke trafikanter Balanse mellom biler og fotgjengere Del av en større plan - tiltak i tilgrensende gater

38 38 En blandad plats fungerar bra på platser som man har ont om plats.

39 Fra trafikkrom med regulering og trafikantadferd til oppholdsrom med øyekontakt og sosial adferd Rambøll Norge AS 39

40 40 Kristiansand, Markens

41 41 Oslo, St. Olavs plass