Utvikling skaper muligheter. Om sentrumsplanarbeidet i Kongsberg

Transkript

1 Utvikling skaper muligheter Om sentrumsplanarbeidet i Kongsberg August 010

2 Sentrumsplanen skal: sikre grøntområder sikre det historiske særpreget tilrettelegge for gode byrom bidra til å skape møteplasser for alle ivareta bolig- og utbyggingsbehov for fremtiden tilrettelegge for et variert boligtilbud tilrettelegge for variert næringsutvikling sikre vekst og stimulere investeringslyst En by er i bevegelse Byer er i konstant utvikling. Det handler om å skape en fremtid for alle, samtidig som fortiden skal ivaretas. Derfor setter vi fokus på kjernen i utviklingen, et helthetlig planarbeid for Kongsbergsamfunnet. Kort oppsummert kan det slås fast at Kongsberg trenger et mer levende og urbant sentrum for å være en attraktiv by for våre innbyggerer og besøkende. Sentrumsutvikling er viktig for å rekruttere mennesker med høy kompetanse til næringslivet, samt stimulere til ny næringsutvikling. Dette arbeidet handler derfor i korte trekk om å videreutvikle og bevare byen vår, samt stimulere til befolkningsvekst og legge tilrette for private investeringer i sentrumsutviklingen. Med fokus på fremtiden Planarbeidet har et langsiktig perspektiv: Helhetlige tanker bak utviklingen i sentrum ligger til grunn for løsningsforslagene, med klare rammer for fremtiden. De viktige strukturene i byen, slik som gatestruktur, grønnstruktur og bygningsstruktur, fastlegges for å ivareta de kulturhistoriske verdiene i Kongsberg. Fortettings- og utbyggingsområdene er avsatt med stort potensiale og fleksibilitet for utvikling og utforming. På denne måten vil sentrumsplanen være et verktøy for befolkningsvekst og investeringslyst i Kongsberg, tuftet på byens verdier. 3

3 Sentrum, et sted for alle Innbyggere, det private næringsliv, lag og foreninger samt kommunen må alle bidra for å skape og utvikle den gode byen vi vil ha. I kommunestyrets prinsippvedtak fra november 009 tegnes det opp et bilde av fremtidens bykjerne: Kongsberg sentrum tiltrekker seg mennesker i alle aldre, som trives i en attraktiv bykjerne med gode bomiljø og flotte aktivitetsareal. Her møtes nyskapende mennesker innen utdanning og arbeidsliv, ideer utvikles og arbeidsplasser skapes. Innovasjon og kreative næringer er en viktig del av sentrumsutviklingen. Byens kjerne rommer et mangfoldig næringsliv innen handel, servicetjenester, kunnskap, kultur og opplevelser. Likeså preges det av Kongsbergs teknologi- og kunnskapsmiljø. De unike kvalitetene i beliggenheten og den historiske småbyen setter sitt preg på sentrum. Byens særpregende kulturarv lever i harmoni med moderne arkitektur. Kvadraturen, torgene og møteplassene er fylt med mennesker og aktiviteter. Innbyggere og næringsliv velger miljøvennlige transport- og energiformer. Planforslaget viser hvordan alle aktører i Kongsbergsamfunnet kan arbeide for å realisere dette bildet. 5

4 Kartforklaring Byggeområder med hovedvekt på bolig Byggeområder med hovedvekt på næring 3 Byggeområde for bolig og næring Byggeområder for sentrumsformål (blanda formål, bolig, næring, kultur, undervisning, offentlig virksomhet etc.) Parker, lek og grøntstruktur Dampsaga Hellebekk Offentlig møteplass, torg Almenne formål: Skole, kirke, museum etc. Randsoneparkering Brydeløkka Lokstallen Svinegropa Skauløkka Hasbergtjerndalen Lågen Dyrmyr 1 Byaksen (Storgata/Nybrua/ Myntgata/Teknologiparken) Kirketorget Flåtaløkka 3 Ombygging av riksveier til bygater Ny kjørebru mellom Hellebekk og Numedalsveien Gjenåpning av historiske bekker Kapteinshaugen Verdens ende Nytorget Bjørneparken Kølabånnparken Kvarten Fosseparken 1 Tråkka Magasinparken Sildetomta Knutepunktet Bystrukturen Videre utvikling av Kongsberg skal styrke eksisterende bystruktur, slik som kvadraturen, gatestrukturene og torgstrukturene, samt grønnstrukturen langs Lågen. Byaksen fra Knutepunktet Storgata Nybrua Myntgata til Teknologiparken binder byen sammen.de mest sentrale deler av denne byaksen, fra Storgata til Nytorget, vil være tyngdepunktet for publikumsbaserte bedrifter. Boliger og kontorvirksomheter er viktige funksjoner i hele sentrum. Hellebæk utvikles som en ny, attraktiv bydel med en stor andel boliger. Med omlegging av E13, vil også Hasbergtjerndalen utvikles som et nytt byområde med primært næringsformål. Tettere sammenkoblinger mellom Teknologi-parken og sentrum vektlegges. De nye bydelene sikrer stort utbyggingspotensiale.

5 Et sted å leve, et sted å lære Kunnskap og kunnskapsbedrifter er viktig for sentrumsutviklingen. Byens torg og møteplasser gir trivsel. Illustrasjon: Sjur M. Moe for Halvorsen & Reine Kunnskap og kunnskapsbedrifter er sentralt og viktig for sentrumsutviklingen. Høyskolen i Buskerud, Kongsberg videregående skole, Kongsberg International school og den kommunale grunnskolen sikres arealer i sentrum. Det legges spesielt til rette for Høyskolen/nytt universitet i sentrum. Et kunnskaps/kultur/innovasjonsmiljø som byløsning kan utvikles i kvadraturen, med Nytorget som samlingsplass. Norsk Geosenter vil være en del av dette miljøet. Byens gater og byrom vil knytte sammen mange ulike funksjoner i ulike bygninger, alt innenfor 5 minutters gangavstand. Studentmiljøer styrker sentrum; studentboliger med tilhørende velferdstilbud ønskes derfor lagt til bykjernen. Torg og møteplasser Torg, plasser og gaterom er byens møtesteder og pulserende lunger. Eksisterende torg og møteplasser utvikles derfor videre, for å opprettholde liv og trivsel i sentrum. Nytorget videreføres som byens handletorg. Kirketorget er festplassen og Tråkka er Nymoens samlingsplass. Mindre offentlige torg og plasser supplerer disse, sammen med nye private torg. Et mer mangfoldig næringsliv Kongsberg trenger et næringsliv med større bredde. Et godt sentrum legger til rette for synergier mellom kunnskapsbedrifter, kultur- og innovasjonsnæringen, slik at nye ideer utvikles. Planen stimulere til klynger med kreative bedrifter, innovasjonsmiljøer og kulturnæringer, samt tjenesteytende bransjer. Slike næringsklynger kan utvikles rundt torgstrukturene vi har, spesielt Nytorget og Tråkka. Mye av handelen vil være konsentrert på Nymoen, med Storgata, 17. maigata og Skolegata som de sentrale handlegatene, og kvadraturen på Vestsida. Volumvarehandel som krever god biltilgjengelighet lokaliseres inntil hovedveinettet. Bomiljøer Sentrumsplanen legger opp til.000 nye boenheter på sikt. Med denne utviklingen kan sentrum romme boliger med mennesker. Det legges til rette for at barnefamilier skal kunne velge å bo i byen. Ulike leilighetsstørrelser er nødvendig for at alle aldersgrupper, livsfaser, ulike sosiale lag og husholdningsstørrelser skal kunne bo sentralt. Barnehager i sentrum styrker bymiljøet. I forbindelse med større utbyggingsprosjekter skal det vurderes å anlegge barnehage i første etasje. Hellebækområdet vil på sikt utvikles til et nytt, større boligområde inntil elva, med solrik beliggenhet. Området har potensiale for oppimot leiligheter, og vil således bli en bydel med boliger og arbeidsplasser i spennende kombinasjon. Utvikling av gode byboliger forutsetter at det utvikles trygge miljøer med lav forurensning og gode uteoppholdsarealer. Kraftig reduksjon i biltrafikken i bykjernen er nødvendig. Universell utforming er en forutsetning, slik at alle kan være i sentrum. Sentrumsplanen legger tilrette for.000 nye boenheter på sikt i sentrum. Kultur, for folkeliv og trivsel Kongsberg har et godt kulturtilbud. Det vil imidlertid være behov for fornying av noen kulturarenaer. Biblioteket som kunnskapssenter, kino i nytt bygg og større lokaler for kulturskole/kulturverksteder søkes løst gjennom sambruk med andre utbygginger i sentrum og lokaliseres tett opptil byaksen. Kongsberg mangler en storsal med moderne scenefasiliteter. Storsalen vil være byens samlingssted når noe skjer, og er således et viktig element i en levende by. Denne kan først realiseres når behovet er stort nok for å kunne bygge salen, eller at andre større utbygginger gjør det mulig. 8 9

6 Stortorvet gammel del Kant parkering Sikkerhetskjørefelt Kjørefelt Forslag til profil Gomsrudgt. nordre del Reservesone for evt. kollektivfelt Bygg på Sildetomta Byaksen skal preges av mangfolding og pulserende folkeliv. Grønnstrukturen og friluftskorridorer Et sterkt grep i sentrumplanen er å styrke grønnstrukturen langs Lågen, og å underbygge elva og fossen som aktivitetsarena i sentrum. Viktige tiltak herunder vil være å sikre sammenhengende grøntarealer langs Lågen, og anlegge en turvei på begge sider av elva. Allment tilgjengelige aktivitetsarealer inngår i grønnstrukturen. Etter omlegging av E13, kan Fosse-parken utvides. Ny park foreslås etablert ved den gamle lokstallen ved Withsgate. Byaksen som nerven i sentrum Byaksen skal preges av mangfoldig og pulserende folkeliv. Publikumsbaserte funksjoner skal i størst mulig grad lokaliseres inntil byaksen. Bygninger skal vende ut mot denne. Det er et mål å etablere en moderne, «grønn» shuttlebuss e.l., som pendler kontinuerlig i byaksen. Teknologimiljøet i Kongsberg inviteres til et utviklingsprosjekt: «Byshuttlebuss Kongsberg». Bevare byens egenart, også i høyden Nye bygninger og byrom preges av menneskelig målestokk, detaljrikdom, mangfold og kvalitet i bl.a. materialbruk, og underbygger således byens egenart. Et samspill mellom gateetasjene i bygninger og gaterom etterstrebes. Byggehøydene varierer i forhold til områdenes kvaliteter; fra trehusområdene med etasjer, til opptil 5 6 etasjer rundt Knutepunktet. Brede fortau gir mer folk i byen. Sambruk og fellesarealer et samarbeid om byutvikling Sambruk og fellesløsninger for publikumsbaserte funksjoner gir grunnlag for å kunne investere og drifte økonomisk. For videre sentrumsutvikling forelås det å ta i bruk nye samarbeidsformer og utbyggingsmodeller der det er nødvendig. Samhandling mellom offentlige og private aktører vurderes i større grad, både for realisering og drifting av bygg og anlegg. Vi må tenke nytt og på tvers av det tradisjonelle for å fremme en positiv utvikling og hindre stillstand. Således er sentrumsplanarbeidet et viktig steg i riktig retning fremover, for fremtiden. Transport, gatebruk, parkering Transportbehovet løses på byens premisser med transportløsninger som sikrer trivsel og livskvalitet for folk i sentrum. De korte avstandene gjør gåing og sykling til effektive transportformer. Ved ombygging av gatene er brede fortauer og noe smalere kjørebaner malen. Gatehierarkiet tydeliggjøres med hovedgater rundt sentrum, mategater som sikrer tilgjengelighet til sentrum, og bygater der myke trafikkanter og tilgjengelighet for alle har prioritet. Biltrafikken kanaliseres til et hovedgatesystem rundt sentrum i et ringgatesystem. Gomsrudveien og Bergmannsveien bygges om til hovedgater etter omlegging av E13. Parkeringsordningen skal sikre god tilgjengelighet for gatebutikkene, nødvendig parkering til boliger, næringsvirksomhet og for de som må bruke bil. Boligsoneparkering innføres for å opprettholde gode boligmiljøer. Langtidsparkering legges til randsoneanlegg ved hovedvegnettet. Planforslaget legger opp til kantparkering i de fleste gatene, med unntak av byaksen og kollektivgatene. Parkeringskravene justeres, og det foreslås å innføre krav til maksimalt antall p-plasser i tilknytning til næringsbygg

7 Sentrumsplanarbeidet et samarbeid Kommunestyret igangsatte arbeidet med en sentrumsplan i april 009. Arbeidet er delt inn i tre faser: Planprogram og prinsippløsning for sentrum; vedtatt av kommunestyret nov 009. Sentrumsplan med plankart og retningslinjer for sentrumsutvikling. Forslag behandles av formannskapet 5. august. Høringsperiode er september oktober. Planlagt vedtak i løpet av 010. Gjennomføring og videre byutvikling. Kommunen vil ha ansvar for noen områder, mens det private næringsliv vil stå for gjennomføringen av mesteparten av utbyggingstiltakene. Sentrumsplanen er utviklet i tett samarbeid med mange aktører i Kongsberg. Innbyggere, grunneiere, barn og unge har deltatt i arbeidet. Samarbeidspartnere, både i offentlige etater, lag og foreninger, samt fra det private næringsliv har vært viktige bidragsytere. Les mer på under sentrumsplanen Versjon 1, 9. august 010