Ullensaker kommune Konsekvensvurdering Utslipp Reguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen

Transkript

1 Konsekvensvurdering Utslipp Reguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen Utgave: 1 Dato:

2 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen Utgave/dato: 1 / 24. okt Arkivreferanse: - Oppdrag: Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Oppdragsleder: Asle Flatin Fag: Vann og miljø Tema Forretningsområde1 Skrevet av: Ola Nordal Kvalitetskontroll: Asle Flatin

3 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av for å utarbeide reguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg øst for Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune. Denne rapporten er en av flere utredninger som gjøres i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Jostein Skjefstad i er kontaktperson for oppdraget. Asle Flatin er oppdragsleder for Asplan Viak. Berit Okstad er ansvarlig for reguleringsplan. Ola Nordal har skrevet denne rapporten. Sandvika, 24/10/2014 Berit Okstad Fagansvarlig reguleringsplan og KU Asle Flatin Kvalitetssikrer

4 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Utredningskrav Definisjon av plan- og influensområdet Vurderingsmetode Overordnede mål og føringer Verdivurdering Dagens situasjon Anleggsområdet Hurdalsjøen og Andelva Oppsummering verdivurdering Omfang og konsekvenser av Tiltaket Adkomstveg Mulige negative miljøpåvirkninger Oppsummering av omfang Konsekvensvurdering Forslag til avbøtende tiltak...17

5 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 4 1 INNLEDNING skal bygge nytt vannbehandlingsanlegg på østsiden av Hurdalssjøen ved Staviåsen, ca 300 meter sør for Larsvika. Planlagt anlegg omfatter oppgradering av eksisterende 1.7 km skogsbilvei fram til anleggsområdet, framføring av ledningstrasé langs denne veien, og utbygging av vannbehandlingsanlegg, vanninntak og rørgate i åssiden ned mot Hurdalssjøen. Det gjennomføres konsekvensvurderinger i tilknytning til regulering av området, og Fylkesmannen har i den forbindelse bedt om at det utarbeides konsekvensutredning og miljøoppfølgingsplan knyttet til fare for forurensning og negativ påvirkning av naturmiljøet. Asplan Viak er engasjert til dette arbeidet, og denne rapporten inneholder konsekvensvurderingen. 1.1 Utredningskrav Fylkesmannen har gitt følgende merknad til forprosjektrapport for tiltaket: For anlegget hvor det er fare for forurensning og negativ påvirkning av naturmiljøet forutsetter vi at det utarbeides en konsekvensvurdering og en miljøoppfølgingsplan. Konsekvensvurderingen tilpasses utredningsbehovet for denne type anlegg. Vi forstår dette som at det ønskes konsekvensutredning av utslipp knyttet til anleggarbeidet. Denne forståelsen er basert på at anleggsarbeidet omfatter betydelig aktivitet i tiltaksområdet med sprengning, massehåndtering og betongarbeider som potensielt kan medføre utslipp til resipienten Hurdalssjøen. I driftsfasen er det ikke denne type forurensningspotensiale. For driftsfasen er det direkte ustlipp av spylevann til Hurdalssjøen, og det er potensiell forurensningsfare knyttet til lager og bruk av kjemikalier (jernkloridsulfat, polymer og klor). Dette er forhold som er vurdert og handtert i andre rapporter, og det behandles derfor ikke nærmere her. 1.2 Definisjon av plan- og influensområdet Planområdet består av områder som blir direkte påvirket eller berørt av det planlagte tiltaket, dvs. selve anlegget, atkomst-/driftsveger inklusive fyllinger/sidearealer samt arealer til buffersoner. Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket. Dette gjelder i denne sammenhengen sørøstre del av Hurdalssjøen som vannresipient for avrenning fra tiltaksområdene. Utløpselva Andelva ligger også nedstrøms, men Hurdalssjøen er en så stor resipient, og planområdet utgjør en så liten del av samlet nedbørsfelt at vi avgrenser infuensområdet til sørøstre del av Hurdalssjøen (figur 1).

6 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 5 Planområde Influensområde Figur 1. Illustrasjonen viser prinsipiell avgrensing av plan- og influensområde for temaet fare for forurensning og negativ påvirkning av naturmiljøet 1.3 Vurderingsmetode Planprogrammet stiller ikke spesielle krav til metode for utredning av temaet. Vi benytter metodikk tilsvarende Statens vegvesens veiledning for konsekvensanalyser V712 (tidligere hb 140), metodikk for vurdering av ikke-prissatte temaer. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser: - Verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. - Omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. - Konsekvens. Med konsekvens menes fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til dagens situasjon (alternativ 0). Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området Verdivurdering Verdivurderingen er basert på fagtradisjoner og overordnete, nasjonale føringer. Hensikten er å skille mellom verdifulle og mindre verdifulle delområder. Forvaltningsprioritet og bevaringsstrategi er en del av verdibegrepet. Verdivurderingene angis på en glidende skala fra liten til stor verdi:

7 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 6 Kriterier for verdivurdering av verdi naturmangfold er gjengitt i tabell under:

8 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen Omfangsvurdering Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning det aktuelle tiltaket har for et område. Omfanget vurderes i forhold til referansesituasjonen (nullalternativet). Omfangsvurderingene angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang: Konsekvensvurdering Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensgraden for et alternativ framkommer ved å sammenstille verdi og omfang. Dette gjøres etter konsekvensvifta:

9 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen Avbøtende tiltak Utreder kan foreslå avbøtende eller kompenserende tiltak. Det er en viktig oppgave for utreder å vurdere justeringer som reduserer negative virkninger. 1.4 Overordnede mål og føringer I henhold til Vannforvaltningsforskriften skal det ikke iverksettes nye tiltak som kan forringe vannkvaliteten i vann og vassdrag med mindre særlige grunner tilsier dette. Dette betyr at vannkvaliteten i Hurdalssjøen ikke skal forringes fra antatt god kvalitet til en mindre god miljøtilstand.

10 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 9 2 VERDIVURDERING DAGENS SITUASJON 2.1 Anleggsområdet Anleggsområdet ligger i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Vegetasjonen består i hovedsak av en tett barblandingsskog med gran, furu og bjørk. Det finnes enkelte partier hvor det er fjell i dagen som gir et mer åpent preg, ellers er det jorddekt. Det er et tynt løsmassedatabase av morene på området. Berggrunnen er i hovedsak en granodiorittisk gneis. 2.2 Hurdalsjøen og Andelva Hurdalssjøen Hurdalssjøen har areal 32,81 km2, og innsjøen er regulert, med reguleringshøyde inntil 3,6 meter. Generelt er Hurdalssjøen en relativt lite påvirket, stor og robust innsjø. Gjennomsnittlig oppholdstid basert på de hydrologiske data er ca 4 måneder. Hurdalssjøen har en midlere avrenning på ca 10 m3/sek. Innsjøen er holomiktisk, dvs det er normalt full sirkulasjon av vannmassene vår og høst, mens det er lengre perioder med stagnert temperaturbasert sjikting av vannmassene sommer og vinter. Hurdalssjøen forsynes fra to store elver i nord, Hurdalselva og Gjødningelva. Lenger sør er det flere mindre tilførselselver primært fra vestsidene av vannet. Om lag 90 % av nedbørfeltet til Hurdalssjøen ligger nord for og oppstrøms planområdet. Det er flere verneverdier i tilløpselver til Hurdalssjøen og i deltaet nord i Hurdalssjøen. Disse er utenfor influensområdet til tiltaket. Nedstrøms planområdet er resipienten primært Hurdalssjøens sørende, og deretter utløpselva Andelva. Sør og sørvest i Hurdalssjøen er det verdifulle evjer, bukter og viker som er viktige yngle- og rasteområder for fugl. Det er edelkreps i Hurdalssjøen. Edelkreps er en rødlistet, sterkt truet art. Det er et rikt fiske i Hurdalssjøen, med arter som abbor, gjedde, hork, krøkle, mort, sik, lake og ørret, deriblant en stabil god storørretstamme. Vannkvaliteten i råvannet er dokumentert på 60-tallet i forbindelse med en limnologiskundersøkelse av Hurdalssjøen i ( ), gjennomført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). I tillegg er det gjort en måling i juli 1993 og 3 prøvetakinger i Alle prøvene er tatt på varierende dyp fra 0,5-60 meter og etterfølgende tabell viser en sammenstilling av de målte parameterne ved samtlige prøvetakinger (alle dybder), tabellen viser gjennomsnitt, maksverdi og minimumsverdi.

11 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 10 Tabell 2: Sammenstilling av analyseresultater fra , 1993 og Tabellen viser middelverdier, samt maksverdi og minimumsverdi av alle analyser ved alle dyp. Prøvene er tatt fra 0,5-60 meters dyp. Målingene som er gjort viser at det er relativt liten variasjon mellom analyseresultatene på ulike dyp, men fargetall, ph og jerninnhold er generelt litt lavere fra ca meters dyp. Alle prøvene som gir minimumsverdier for 2012 er tatt dypere enn 30 meter. Sammenligningen viser også at gjennomsnittlig ph, fargetall og jerninnhold har økt fra 1965 til Andelva Andelva er beskrevet og vurdert av NIVA i bl.a. NIVA-rapport : Andelva med tilløpsbekker drenerer Hurdalssjøen, og en del mindre bekker, og munner ut i Vorma ved Eidsvoll. Vannforekomsten har noe lauv og blandingsskog, men ellers dominert av landbruk og tettsteder. Det meste av arealet ligger under marin grense. I delnedbørsfeltene til Andelva er vannforekomsten betydelig leirpåvirket, mens hovedløpet er mindre leirepåvirket. I 2012 ble det tatt prøver av begroingsalger og bunndyr fra Bårlidalen kraftverk, oppstrøms utløpet i Vorma, samt 5 vannprøver gjennom sommersesongen (se kart). Vannprøvene ble analysert for totalfosfor, fosfat, totalnitrogen, nitrat, kalsium og fargetall. Middelverdien for farge og kalsium var henholdsvis 51,95 mg Pt/L og 13,3 mg Ca/L, og vannforekomsten tilhører dermed elvetypen moderat kalkrik, humøs i lavland (type 4), som har en god/moderat grense for tot P og tot N på henholdsvis 29 og 550 μg/l. Middelverdiene for totalfosfor og totalnitrogen var henholdsvis 33 og 669 ug/l, som gir moderat tilstand i henhold til vannkjemiske støtteparametere. Konsentrasjonen av TKB var lav (63 TKB/100 ml). Bunndyrprøven ga en ASPT på 5,3 og en EQR på 0,77, som betyr moderat tilstand. Begroingsalgeprøven ga en PIT indeks på 16,93, som også betyr moderat tilstand. Basert på data fra 2012, synes Andelva med tilløpsbekker å være i moderat økologisk tilstand. Det er brukerinteresser i Hurdalssjøen knyttet til fiske, og vannet brukes også til fiske i friluftslivs/rekreasjonsøyemed.

12 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen Oppsummering verdivurdering Hurdalssjøen Hurdalssjøen er en stor viktig innsjø med betydelige verneinteresser knyttet til tilførselselver og nordre deler av vannet. Disse områdene ligger utenfor planens infuensområde. Også søndre del av vannet er et viktig område med stort artsmangfold i regional til nasjonal målestokk (fisk og fugl), og det er forekomster av sterkt truet art. Hurdalssjøen er også viktig som drikkvannskilde, som naturressurs knyttet til fiske, og for rekreasjon og friluftsliv. Vannet er antatt å ha god økologisk tilstand. Hurdalssjøen innenfor planområdet og influensområdet vurderes å ha stor verdi.

13 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 12 3 OMFANG OG KONSEKVENSER AV TILTAKET Tiltaket er her beskrevet kun for å vurdere potensielle forurensende aktiviteter. Beskrivelsen er ikke ment som uttømmende beskrivelse av prosjektet. Det kan bli mindre endringer og justeringer. Mengder er grove overslag som ikke må benyttes til kalkulasjon o.l. 3.1 Adkomstveg Eksisterende skogsbilveg fram til anlegget skal oppgraderes med møteplasser og snuplass. Veglengde ca 1,7 km. Langs vegen etableres ledningstrasé, som i ettertid etableres som skiløpe. Tiltaket omfatter å flytte til side skogsbunnmasser i traséen, mellomlagring av disse, graving og sprenging for ledningstrasé, mellomlagring og/eller borttransport av disse massene, tilbakefylling av egnede masser, bygging av møteplasser og snuplass, og tilbakefylling av egnede toppmasser i skiløypen Grunnarbeider anleggsområdet Landskapsplan er gjengitt i figur 2. Snitt og volumberegning for terrengarbeider er gjengitt i figur 3. Som det framgår av figurene er anleggene plassert i til dels naturlige hyller i lisiden ned mot Hurdalssjøen. I anleggsområdet skal jordsmonnet ryddes til side og mellomlagres. Videre skal det sprenges ut fjell i innerkant av byggeområdene (mot øst), og det skal fylles opp i ytterkant (mot vest). Det skal anlegges vei ned til råvannsinntaket, og råvannsinntak skal sprenges ned i fjell innenfor vannlinja. Videre skal det sprenges eller bores inntak for vann derfra. På sørsiden av råvannsinntaket skal det etableres rørtrase for råvann, rentvann, prosessavløp, overløp. Dette siste innebærer antatt sprengning ca 3 meter ned i fjell i ca 10 meters bredde fra prosessanlegget ned til og i Hurdalssjøen. Til sammen er arbeidene anslått å omfatte utsprengning av ca m 3 fjellmasser. Ca m 3 gjenplasseres og brukes til terrengoppfylling, slik at det blir et netto masseoverskudd på ca 3000 m 3.

14 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 13 Figur 2. Foreløpig landskapsplan Figur 3. Foreløpig lsnitt og volumberegning

15 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen Bygningsarbeider Bygningene og produksjonslokalene skal vesentlig bygges i betong. Det skal til sammen bygges ca 4500 m 2 brutto grunnflate. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner. Et grovt overslag tilsier at det skal støpes ca 3000 m 3 betong på stedet. 3.2 Mulige negative miljøpåvirkninger Tiltakene innebærer mulighet for avrenning fra sprengstein og fra støping av betong som potensielt kan påvirke resipienten. Hovedproblemstillinger er: Avrenning med nitrogenforbindelser fra sprengstoffrester i utsprengt stein. Avrenning med finstoff fra utsprengt stein. Avrenning med høy ph fra støping av betong. Avrenning påvirket av både sprengstein og betong kan medføre dannelse av giftig ammoniakk fra ammonium i sprengstoffrester ved svært høy ph Suspendert stoff og partikler fra utbyggingen Avrenning fra sprengstein i anleggsområdet vil i perioder inneholde partikler og steinstøv fra sprengstein som legges i mellomlager og sprengstein som benyttes til utfylling. Skarpe flisige partikler fra sprengstein kan gi mekaniske skader på blant annet fiskegjeller. Dette er først og fremst mekaniske skader på gjeller, hvor fisken vil være utsatt i gyteperioden. I tillegg kan fiskeegg og yngel i gyteområder bli tildekt av sedimenterte partikler. Det er relativt sett lite flisige partikler fra begarten (gneis) som er på stedet. Dette reduserer problemet. Vi er ikke kjent med viktige gyteområder i nærområdet til planområdet. Dette reduserer også problemet. Det må forventes en viss økning av turbiditet i vann der avrenning fra anleggsområdet renner ut i Hurdalssjøen. Det må også forventes en viss sedimentasjon av partikler på utslippsstedet. Det må forventes at dette begrenses til svært lokalt fordi utslippet raskt fortynnes i vannmassene. Det må også forventes at evt lokal tilslamming er temporær (ikke varig) Avrenning påvirket av betongarbeider Avrenning knyttet til støping av betong får svært høy ph, ph i størrelsesorden ph kan forventes i ufortynnet avrenning fra byggegrop med omfattende betongarbeider. Dersom slikt vann ledes ut i Hurdalssjøen vil det umiddelbart blandes ut til nær vannets normale ph. Helt lokalt kan det tenkes noe forhøyet ph, men dette vil være i svært liten skala. Evt problem knyttet til den høye ph-en består derfor først og fremst av muligheten for at ammonium i sprengstoffrester kan omdannes til ammoniakk som er svært giftig (se under) Avrenning med nitrogenforbindelser Målinger i Andelva viser nitrogeninnhold (total nitrogen) på om lag µg/l. Dette er noe høyt, og det må antas lavere innhold i Hurdalssjøen. Potensielle miljøeffekter knyttet til vannløst sprengstoff er dannelse av giftig ammoniakk og eutrofiering. Giftvirkningen av nitrogen fra uomsatt sprengstoff avhenger blant annet av

16 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 15 konsentrasjon, ph, temperatur og resipient. Uomsatt sprengstoff inneholder om lag 50% ammonium-n og 50% nitrat-n. I perioden etter sprengnng omdannes ammonium i sprengsteinen relativt raskt til nitrat. Mengde uomsatt sprengstoff ligger rundt 1% ved sprengning i dagen og ca 7-15% fra tunneldrift, men avhenger blant annet av lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere, forsinkertider og søl under ladning. Emulsjonssprengstoff inneholder ca 26% nitrogen. Det er planlagt utsprengt ca m 3 fjell i tiltaket, eller ca tonn. Det er vanlig å angi ca 20 g N/tonn fra utsprengt tunnelmasse og ca 25% av dette fra sprengning i dagen, dvs ca 5 g N/tonn. Ca 50% av dette vaskes raskt ut med avrenningsvann, mens resten normalt følger steinmassen og gradvis vaskes av. Dersom alt nitrogenet fra sprengstein når elva vil det gi en ekstra belastning på 150 kg N til Hurdalssjøen. Avrenningen vil foregå over noe tid, mest ved første nedbør etter hver sprenging. For å illustrere omfang har vi beregnet teoretisk økning av nitrogen i vannmasene i Hurdalssjøen gitt at utslippet foregår over en måned, og at det fordeles i en normal vannføring. Økningen blir da ca 6 µg N/l. Dette angir en mulig størrelsesorden, som lokalt og i kortere perioder vil være høyere. Som bidrag til næringstilstanden i vassdraget vurderes dette som svært lite. I tillegg er det en fare for utvasking av ammonium (rester av sprengstoff). Dette kan omdannes til ammoniakk ved høy ph. Ammoniakk er akutt giftig for fisk. ph i vannet er imidlertid så lavt at det ikke er mulighet for omdannelse av ammonium til ammoniakk så lenge avrenning fra betongarbeider og primæravrenning fra utfylt sprengstein holdes adskilt. Dersom det oppstår blandet avrenning fra nyutsprengt stein og fra betongarbeider vil vannet inneholde både ammonium og ha høy ph. Det vil da være betydelig mulighet for dannelse av ammoniakk som er akutt giftig. Dersom slikt vann ledes ut på grunt vann kan det være helt lokalt svært giftig, men det vil raskt fortynnes, og problemet vil dermed være begrenset til et lokalt lite området der avrenning ledes ut i vannet Sårbar biota; kreps og fiskeyngel Dersom det er bestander av kreps og/eller fiskeyngel helt lokalt ved anleggsområdet vil disse påvirkes av tiltaket som følge av temporær tilslamming. De vil også kunne påvirkes helt lokalt av evt utslipp av ammoniakk.

17 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen Oppsummering av omfang Aktivitet Mulig negativ påvirkning Omfang Kort sikt Lang sikt Sprengningsarbeider Betongarbeider Avrenning fra utsprengt stein som inneholder finpartikler og sprengstoffrester. Problemet er først og fremst knyttet til de første episodene med nedbør etter sprengning. Finpartikler kan temporært medføre lokal tilslamming der avrenning fra anleggsområdet slippes ut i Hurdalssjøen. Fisk vil normalt styre unna områder med mye skarpe partikler/nitrogenrester i vannet, slik at effekter begrenses til mer stedbundne arter, f.eks. fiskelarver/yngel dersom det er det på stedet. Avrenning fra områder med betongarbeider vil ufortynnet ha svært høy ph. Problemet er først og fremst knyttet til situasjoner hvor avrenningen blandes med avrenning fra nyutsprengt stein, slik at det kan dannes ammoniakk. Dette kan medføre temporær akutt giftighet helt lokalt ved utslippstedet i Hurdalssjøen Omfangsvurderingen for gjennomføring av tiltaket for vannmiljø vurderes å være lite negativt på kort sikt (-) og intet på lang sikt (0). 3.4 Konsekvensvurdering Hurdalssjøen er karakterisert å ha stor verdi. Omfang er vurdert til ingen endring/intet på lang sikt, og noe forringet/lite negativt på kort sikt. Konsekvensen vurderes dermed i tråd med konsekvensvifta (se over) til liten negativ konsekvens på kort sikt og ingen negativ konsekvens på lang sikt.

18 Konsekvensvurdering UtslippReguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalsjøen 17 4 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK Kontroll på avrenning fra byggeplass. Det anbefales å sørge for en kontrollert avrenning fra byggegroper der det utføres betongsarbeider, slik at det sikres at avrenning med høy ph ikke kan blandes med avrenning fra utsprengt stein. Dette vil sørge for at det ikke dannes ammoniakk. Kontroll på avrenning fra utsprengt stein. Partikkelinnhold i avrenning fra anleggsområdet anbefales begrenset ved å lede avrenning fra større områder med utsprengt stein via synkegroper fylt med sand slik at det oppnås en sedimentasjon og filtrering før utslipp til Hurdalssjøen. Avskjæring av overvann. Total vannmengde gjennom anleggsområdet kan begrenses ved at det anlegges avskjærende grøfter langs avlastningsvegen som skal anlegges på oppsiden (øst for) anlegget. Ettersom konsekvens bare er vurdert som lite til middels negativt, og bare på kort sikt gir vi ingen absolutt anbefaling om dette tiltaket.