Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING

Transkript

1 Beregnet til Koren Sprengningsservice AS Dokument type Konsekvensutredning Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING

2 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Dato 2015/07/0910 Utført av Ingunn Skaufel Kontrollert av Ulf Hauptfleisch Godkjent av Ingunn Skaufel Beskrivelse Utredning Ref Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 III SAMMENDRAG Bekkedrag fra Hegglia pukkverk, ned til Morabekken og videre ut til vannet Laugen er klassifisert til moderat økologisk tilstand. Det foreligger noe informasjon om fiskeforholdene nedstrøms bekkedraget da det er gjennomført prøvefiske i Laugen. Ellers foreligger lite tilgjengelig kunnskap om vannkjemi for bekkedraget. Morabekken, som utgjør nedre del av bekkedraget, er av Miljødirektoratet omtalt som Viktig bekkedrag da det er blandingsskog langs elvebreddene. Mormyra ligger ved utløpet til Morabekken og er fredet som naturreservat da myra er en av de best utformede igjenværende høgmyrene i Sør-Trøndelag. Grunnvannsmagasinet i området rundt Hegglia pukkverk ligger i fjell. Det finnes enkelte private drikkevannsbrønner i området rundt pukkverket. Tilgjengelige hydrogeologiske data er for lite detaljert til å angi et nøyaktig grunnvannsnivå, og det anbefales at det etableres tre fjellbrønner for å kunne angi et mer nøyaktig grunnvannsnivå. Ut fra tilgjengelig informasjon er verdien for overflatevann og grunnvann vurdert til middels-stor verdi. I sum forventes det at konsekvens for overflatevann og grunnvann i forbindelse med etablering av Hegglia pukkverk å bli ubetydelig til liten negativ. Dette er under forutsetning av at det etableres et sedimenteringsbasseng med oljeutskiller som rensesystem før overflatevannet ledes videre til nedstrøms bekkedrag. Sedimenteringsbassenget og oljeutskilleren skal beskrives og optimaliseres i detaljplanen for pukkverket. For at bassenget skal bli riktig dimensjonert er det viktig at det settes av tilstrekkelig med areal. Det forutsettes at alt av overflatevann inne på pukkverket ledes via sedimenteringsbassenget og oljeutskiller før det ledes videre til nedstrøms bekkedrag. Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag III 1. Innledning 5 2. Metode Metodikk Verdi Omfang Konsekvens 6 3. Dagens situasjon og vurdering av verdi Vannforskriften Dagens tilstand og vurdering av verdi 7 4. Vurdering av omfang 8 5. Konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Bibliografi 11 FIGURER Figur 1 Konsekvensvifte, finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang Figur 2 Kart som viser Heggliga pukkverk med drenerende tilløpsbekk til Morabekken... 7 TABELL Tabell 1 Sammenheng mellom aktivitet og mulig negativ påvirkning... 9

5 KONSEKVENSUTREDNING HEGGLIA PUKKVERK 1. INNLEDNING Hegglia pukkverk ligger ved Jåren i Skaun kommune, gnr/bnr 86/1. Pukkverket har tidligere vært i drift gjennom en tillatelse til prøveuttak fra bygningsmyndigheten i kommunen. Koren sprengningsservice AS ønsker å utvide driften av pukkverket. Området for ønsket utvidelse er i kommuneplanens arealdel avsatt til råstoffutvinning. Totalt vil reguleringsområdet ha et areal på ca. 121 daa. Det er planlagt uttak av ca m 3 masse i året. Planprogram for Hegglia pukkverk ble vedtatt av plan og miljøutvalget i Skaun kommune Planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning. Følgende konsekvensutredning omhandler fagtema avrenning. 2. METODE 2.1 Metodikk I arbeidet med denne utredningen har man anvendt generell KU-metodikk basert på forskrift som omfatter konsekvensutredninger, og etablert praksis for utredning av pukkverk/steinbrudd. Litteraturstudier, bruk av sentrale fagdatabaser og kontakt med lokale organisasjoner/ressurspersoner har vært kilder til informasjon. Statens vegvesens standardmetodikk er benyttet for en systematisk, samlet vurdering. Fremgangsmåten er beskrevet i håndbok V712 (Statens Vegvesen, 2014) Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. Med konsekvens menes fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet. Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. 0-alternativet utgjør sammenstillingsgrunnlaget som det planlagte tiltaket skal sammenlignes med. Det skal inkludere andre vedtatte planer, som vil bli gjennomført uavhengig av tiltaket som skal utredes Avgrensning av utredningsområdet Planområdet Planområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av det planlagte pukkverket Influensområdet Områder som kan bli berørt av tiltaket. Influensområdet i dette tilfellet omfatter planområdet for pukkverket, evt veger samt områder som vil bli indirekte berørt av pukkverksdriften. 2.2 Verdi Det skal gjøres verdivurderinger av de avgrensede områdene som kan bli berørt av tiltaket. Verdien angis på en tredelt skala: liten middels stor. 2.3 Omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringen tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme miljøene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet (pukkverket realiseres ikke). Omfang angis på en femdelt skala:

6 - Stort negativt - Middels negativt - Lite/intet - Middels positivt - Stort positivt 2.4 Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0- alternativet. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Konsekvensvurderingen skal gjøres på følgende måte: - Det skal gjøres en vurdering av konsekvens for hvert miljø/område som blir berørt av tiltaket - Deretter angis samlet konsekvensvurdering for tiltaket. - Det skal også redegjøres for om tiltaket er positive eller negative i forhold til 0- alternativet. - Eventuelle avbøtende tiltak eller annen informasjon, som kan ha betydning for konsekvensen av tiltaket, skal framgå som merknad i den samlede konsekvensvurdering. Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, se Figur 1 (Statens Vegvesen, 2014)Figur 1. Vifta er en matrise som angir konsekvensene ut fra gitt verdi og omfang. Som det framgår av figuren angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Figur 1 Konsekvensvifte, finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang.

7 KONSEKVENSUTREDNING HEGGLIA PUKKVERK 3. DAGENS SITUASJON OG VURDERING AV VERDI 3.1 Vannforskriften I 2000 vedtok EU et direktiv om vannforvaltning for å sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Direktive er en del av EØS-avtalen, og blir i Norge implementert gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltning (vannforskriften) av med ikrafttredelse (Klima- og miljødepartementet, 2006). Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørsfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene og disse skal oppfylle kravene til god økologisk status. Planområdet for Hegglig pukkverk ligger innenfor vannregion Trøndelag og vannområde Gaulavassdraget. Planområdet ligger i et nedbørsfelt som drenerer ut til Morabekken via tilløpsbekker fra vest (NVE, 2013). Morabekken renner videre i nord-østlig retning ut i vannet Laugen og deretter ut i Gaulosen, ser kart i Figur 2. Omsøkt planområde Hegglia pukkverk Vestre tilløpsbekk Morabekken Figur 2 Kart som viser Heggliga pukkverk med drenerende tilløpsbekk til Morabekken 3.2 Dagens tilstand og vurdering av verdi Overflatevann influensområde Tilløpsbekken som drenerer fra nedre del av pukkverket og i retning østover mot Morabekken blir i Vann-Nett klassifisert til en Moderat økologisk tilstand. Når det gjelder kjemisk tilstand foreligger ingen informasjon og det er således ikke foretatt noen klassifisering. Videre karakteriseres tilløpsbekken som middels, kalkfattig, klar (Miljødirektoratet, Vann-Nett, 2012). Verdi tilløpsbekk vurderes til: Middels verdi Morabekken blir i Vann-Nett klassifisert til Moderat økologisk tilstand, mens det også her ikke foreligger informasjon til å kunne vurdere en kjemisk tilstand for bekkedraget. Morabekken blir karakterisert som middels, kalkfattig, klar (Miljødirektoratet, Vann-Nett, 2012). I Naturbase blir Morabekken omtalt som Viktig bekkedrag da det er blandingsskog langs elvebreddene (Miljødirektoratet, Naturbase, 2015).

8 Skaun grunneierlag har foretatt prøvefiske i vannet Laugen der Morabekken renner ut i (Tiller, 2015). Resultatene fra dette prøvefisket viser fisk av bra størrelse og fin kondisjon, og består hovedsakelig røye og ørret. Det antas at fisken trekker et stykke opp i Morabekken, men ikke i tilløpsbekken da den er for liten og går i for bratt terreng. Da fisken i Laugen viser bra størrelse antas det også at ph i vannet er bra. Informasjon hva gjelder bunndyrsforholdene i Morabekken er ukjent. Verdi Morabekken vurderes til: Middels-stor verdi Drikkevann Malmsjøen er den kommunale drikkevannskilden til Skaun kommune. Den ligger i et annet nedbørsfelt enn pukkverket, og vil derfor ikke bli påvirket av pukkverket. Skaun kommune har heller ingen reservedrikkevannskilde innenfor samme nedbørsfelt som pukkverket (Vågø, 2015). En verdivurdering av kommunalt drikkevann i Skaun kommune blir derfor ikke gjort og vil heller ikke bli tatt med som vurderingsgrunnlag i denne konsekvensutredningen Grunnvann Uttaket i pukkverket skal skje ned til kote 227. Nasjonal grunnvannsdatabase viser at grunnvannsmagasinet ligger i fjell og at løsmassenes mektighet (tykkelse) over fjellet er relativt tynt. Tilgjengelige data er for lite detaljert til å angi et nøyaktig grunnvannsnivå (Norges geologiske undersøkelser, NGU, 2015). For å kunne angi grunnvannsnivået mer nøyaktig er det behov for å etablere tre fjellbrønner inne på pukkverksområdet. Da vil man også kunne vurdere om uttaket i pukkverket vil påvirke grunnvannsnivået. Nasjonal grunnvannsdatabase viser at det finnes enkelte private grunnvannskilder/drikkevannsbrønner i influensområdet til Hegglia pukkverk som står i fare for å bli påvirket av eventuell avrenning fra pukkverket (Norges geologiske undersøkelser, NGU, 2015). Rossvatnet som ligger om lag 2 km nord for pukkverket benyttes som drikkevann og reservedrikkevannskilde for enkelte fastboende og hytteboere i nærområdet til vannet (Vågø, 2015). Som nevnt tidligere er det vanskelig å angi eksakt grunnvannsnivå i området, og det kan derfor ikke med sikkerhet angis hvorvidt Rossvatnet og de omkringliggende brønnene vil bli påvirket. Verdi grunnvann: Stor verdi Mormyra naturreservat Det er et myrområdet der hvor Morabekken renner ut i vannet Laugen. Ei av disse myrene, Mormyra, er fredet som naturreservat. Reservatet dekker et areal på 160 dekar. Formålet med fredningen er å bevare en av de best utformede igjenværende høgmyrene i Sør- Trøndelag. I bestemmelsene står det blant annet at det ikke skal iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet (Lovdata, 1990). Verdi Mormyra naturreservat: Stor verdi 4. VURDERING AV OMFANG I forbindelse med drift av et pukkverk kan aktiviteter som sprengning av fjell, knuseverk og arbeid med anleggsmaskiner være en forurensningskilde (partikler, nitrogen fra sprengstoff og oljesøl). Disse aktivitetene kan påvirke vannkvaliteten nedstrøms i bekkedrag. Det er imidlertid i denne vurderingen lagt til grunn at det skal etableres sedimenteringsbasseng og oljeutskiller i tilknytning til Hegglia pukkverk. Hvis dette ikke etableres, må vurdering av omfang gjøres på nytt. Omfanget av et sedimenteringsbasseng og oljeutskiller som avbøtende tiltak må beregnes og optimaliseres i detaljplan. Tabell 1 viser en vurdering av omfang for overflatevann, grunnvann og vernet myrområde, og sammenhengen mellom aktivitet på pukkverket og mulig negativ påvirkning i forhold til overflatevann, grunnvann og vernet myrområde.

9 KONSEKVENSUTREDNING HEGGLIA PUKKVERK Omfanget av negativ påvirkning vil avhenge av en rekke faktorer. Først og fremst tidspunkt for påvirkning, nedbør før og etter påvirkning inntreffer og hyppighet/gjentagelse av påvirkning. I tillegg vil avstand fra forurensningskilde til ressurs som kan påvirkes, være viktig. Tabell 1 Sammenheng mellom aktivitet og mulig negativ påvirkning Aktivitet Mulig negativ påvirkning Omfang Sprengningsarbeid medfører økt nitrogenavrenning og avrenning av finstoff fra sprengningsarbeid Økt konsentrasjon av nitrogen i avrenningsvann kan forårsake økt oppblomstring av alger i overflatevann. Vanligvis ikke et stort problem i ferskvann, da fosfor vanligvis er begrensende for algevekst. Liten negativ Ammoniumrester fra sprengstoff kan sammen med høy ph gi dannelse av fri NH 3 som er akutt giftig for fisk. Ukjent ph-nivå i aktuelle bekker. Kan derfor ikke angi omfang. Økt konsentrasjon av skarpkantede partikler som potensielt kan være skadelige for fisk. Forutsatt sedimenteringsbasseng. Intet omfang Økt avrenning av partikler som følge av mellomlagring av masser forutsettes ledet til sedimenteringsbasseng. Intet omfang Oljesøl fra aktivitet på pukkverket Avrenning kan påvirke naturmiljøet i Mormyra. Det forutsettes sedimenteringsbasseng og det er stor avstand mellom pukkverket og Mormyra. Oljesøl til grunnvann kan påvirke grunnvannskvalitet i brønner i influensområdet. Imidlertid usikkerhet omkring de hydrogeologiske forholdene (f.eks. grunnvannsnivået), og det er behov for etablering av fjellbrønn før omfang kan vurderes. Intet omfang Oljesøl til overflatevann innenfor uttaksområdet. Forutsetter at vannet ledes via sedimenteringsbasseng og oljeutskiller. Intet omfang Oljesøl inne på uttaksområdet gir forurensning av overflatevann og påvirker naturmiljøet i Mormyra. Forutsetter at overflatevannet ledes via sedimenteringsbasseng og oljeutskiller. Intet omfang I sum forventes omfang å bli intet til liten negativ. Dette er under forutsetning av at sedimenteringsbasseng og oljeutskiller brukes som rensesystem før utslippsvann ledes til nedstrøms bekk og at rensesystemet driftes ihht krav. Drift og utforming av sedimenteringsbassenget og oljeutskilleren skal beskrives og optimaliseres i detaljplanen til pukkverket. Det er viktig at det settes av nok areal til sedimenteringsbassenget slik at det blir riktig dimensjonert. Det forutsettes at alt av overflatevann på Hegglia pukkverk ledes til sedimenteringsbasseng og oljeutskiller.

10 5. KONSEKVENSVURDERING Konsekvensene av etablering av Hegglia pukkverk for avrenning vurderes med bakgrunn i at verdien er middels til stor og at omfanget vurderes til intet til lite negativt. Dette gir en ubetydelig til liten negativ konsekvens. 6. AVBØTENDE TILTAK I ovennevnte vurderinger er det forutsatt at det skal etableres et sedimenteringsbasseng og oljeutskiller som skal virke som et rensesystem. Rensesystemet, og driftingen av det, skal beskrives og optimaliseres i detaljplanen til Hegglia pukkverk. Forurensningsforskriften, kap 30 krever at virksomheter som driver produksjon av pukk, grus, sand og singel skal ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten (Klima- og miljødepartementet, 2004). Forskriften stiller også krav om maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) fra utslippspunktet på 50 mgss/l dersom dette ikke medfører nedslamming av resipienten. Sedimenteringsbassenget og oljeutskilleren må driftes ihht krav og det må følges opp med vannprøver for å på den måten dokumentere at rensesystemet virker ihht intensjonen.

11 KONSEKVENSUTREDNING HEGGLIA PUKKVERK 7. BIBLIOGRAFI Klima- og miljødepartementet. (2004, Juli 1). Forurensningsforskriften. Klima- og miljødepartementet. (2006). Vannforskriften. Lovdata. (1990, desember 21). Forskrift Mormyra naturreservat, Skaun kommune. Hentet Juli 7, 2015 fra Miljødirektoratet, Naturbase. (2015). Naturbase. Hentet Juli 07, 2015 fra Miljødirektoratet, Vann-Nett. (2012). Vann-Nett. Hentet Juli 6., 2015 fra Norges geologiske undersøkelser, NGU. (2015). Nasjonal grunnvannsdatabase, GRANADA. Hentet Juli 07, 2015 fra NVE. (2013, September). NVE Atlas, oversikt over nedbørsfelt. Hentet Juli 7, 2015 fra Statens Vegvesen. (2014). Konsekvensanalyser, Håndbok V712. Veidirektoratet. Tiller, S. S. (2015, juli 7). Ansatt Teknisk kontor, Skaun kommune. Vågø, K. (2015, Juli 7). Ansatt Driftskontoret, Skaun kommune.

12

13 0-1