Ullensaker kommune. MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Utgave: 1 Dato:

2 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Utgave/dato: 1 / 24. okt Arkivreferanse: - Oppdrag: Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Oppdragsleder: Asle Flatin Fag: Vann og miljø Tema Vannbehandlingsanlegg Skrevet av: Oddbjørn Dahlstrøm Kvalitetskontroll: Jan Martin Ståvi

3 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 1 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning for nytt vannbehandlingsanlegg øst for Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune. Jostein Skjefstad i har vært kontaktperson for oppdraget. Hos Asplan Viak har disse personene vært sentrale: Asle Flatin Berit Okstad Oddbjørn Dahlstrøm Oppdragsleder Fagansvarlig reguleringsplan og KU Har skrevet denne rapporten Jan Martin Ståvi Kvalitetssikring av rapporten Forslagsstiller er og planmyndighet er Eidsvoll kommune fordi tiltaket ligger i Eidsvoll kommune. Sandvika, 24/10/2014 Berit Okstad Fagansvarlig Reguleringsplan og KU Jan Martin Ståvi Kvalitetssikrer

4 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Geografisk plassering Fysisk utforming Anleggsgjennomføring Hovedmål og prinsipper med MOP Miljøtema og tiltak Biologisk mangfold Friluftsliv Landskap Kulturminner Utslipp til vann og grunn Naturressurser Organisering av miljøarbeidet Ansvar Motivering av ledelse og personell Behandling av avvik og korrigerende tiltak Behandling av klager Styring av entreprenørenes virksomhet Referanser...22

5 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 3 1 INNLEDNING Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) beskriver mål og krav til ytre miljø for utbyggingen av Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg. Miljøoppfølgingsplanen er utarbeidet i henhold til Norsk Standard (NS 3466:2009) - Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Miljøoppfølgingsplanen er et vedlegg til reguleringsplanen. Programmet omhandler primært anleggsfasen, men omfatter også forhold som kan ha betydning for driftsfasen. Det faglige underlaget for miljøoppfølgingsplanen finnes først og fremst i konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter og risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse). Med begrepet ytre miljø menes blant annet biologisk mangfold, friluftsliv, landskap, kulturminner, utslipp til vann og grunn og naturressurser. Konsekvensene for ytre miljø avgrenses i denne planen i forhold til prosjektets mulige påvirkning.

6 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 4 2 PROSJEKTBESKRIVELSE 2.1 Bakgrunn planlegger nytt vannbehandlingsanlegg øst for Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune med tilhørende adkomstvei med tilknytning til fylkesveg 180. Anlegget er tenkt plassert sør for Larsvika. I dag forsynes og Nannestad kommunale vannverk fra Sjunken vannbehandlingsanlegg med Bjertnessjøen som kilde gjennom det interkommunale selskapet Univann. Univann eies 80 % av, og 20 % av Nannestad kommune. har valgt Hurdalssjøen som ny vannkilde. Hurdalssjøen er en stor og god vannkilde med rikelig kapasitet og stabil vannkvalitet. Vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen er beregnet å ha kapasitet for levering til personer. I dag forsynes ca personer av Univann med vann fra Sjunken vannbehandlingsanlegg og Bjertnessjøen som vannkilde. Bakgrunnen for utbyggingen er at dagens kapasitet fra Bjertnessjøen er overskredet. I tillegg blir det stadig dårligere vannkvalitet i kilden. Det forventes en befolkningsvekst i Romeriksregionen, noe som resulterer i et økt behov for kapasitet for levering av vann. Ulike lokaliseringer av behandlingsanlegget har blitt vurdert før valget falt på den aktuelle tomta. Flere lokaliteter i Ullensaker og Nannestad har blitt vurdert, hvorav en lokalitet i Nannestad på vestsiden av Hurdalssjøen. 2.2 Geografisk plassering Tomt for anlegget er valgt på østsiden av Hurdalssjøen ved Staviåsen, ca 300 meter sør for Larsvika. Området ligger i Eidsvoll kommune, og grunneier er Mathiesen Eidsvoll Værk (gnr/bnr 97/1). Tomten er i dag bestående av skog, og det går en skogsbilvei i og gjennom planområdet. Hele området er et utstrakt turområde. Planområdet for tomt for vannbehandlingsanlegget har en høydeforskjell på 30 meter, fra 175 til 205 moh. Det ligger et lysløypeanlegg rett ved, på Staviåsen, som også krysser skogsbilveien på to steder. Vannbehandlingsanlegget er ikke i direkte konflikt med stier eller lysløype. Hurdalssjøen er viktig som rekreasjonsområde for hele regionen. Larsvika er en av de få naturlige ankringsplassene for småbåter. Anlegget er derfor trukket mot syd i forhold til optimal beliggenhet for ikke å skape konflikt med dette området. Eidsvoll Værk skiklubb har sine klubblokaler like i nærheten av lysløypeanlegget, og anlegget blir derfor mye brukt av klubbens medlemmer. Klubben har ca 600 medlemmer. Det totale planområdet har en størrelse på 52,6 dekar. Adkomstveien fram til Fv 180 er 1517 meter lang.

7 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 5 Området er uregulert, men omfattes av kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen Parisbrenna. Figur 1: Anleggets tenkte plassering øst for Hurdalssjøen Figur 2: Kartet viser varslet planområde.

8 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Fysisk utforming Anlegget De 4 separate anleggsdelene framkommer av Figur Prosessanlegg med vannbehandling og slambehandling 2. Rentvannsbasseng med m 3 volum 3. Rentvannspumpestasjon, skal pumpe ut på vannforsyningsnettene 4. Råvannspumpestasjon, skal pumpe fra Hurdalssjøen til prosessanlegget Bakgrunnen for at anlegget deles opp er: - God tilpasning til eksisterende landskap/terreng. Prosessanlegget, som er det største bygget, plasseres på en naturlig hylle i det skrånende terrenget. - Gode muligheter for framtidig utvidelse av hver enkelt anleggsdel ved økt vannbehov eller økt vannbehandling. Hurdalssjøen har rikelig kapasitet til å forsyne en større befolkning enn det nå legges opp til. - Små stigningsforhold på atkomstveien til prosessanlegget - Pumpetrinnene deles opp slik at det ikke blir uforholdsmessig stor løftehøyde på rentvannspumpene som skal pumpe ut på vannforsyningsnettene. - Eget bygg for rentvannspumpestasjonen gjør at vibrasjoner og støy ikke forplantes til prosessanlegget der driftsavdeling/personalavdeling vil være. - Lite inngrep i strandsonen Figur 3 Mulig løsning for utforming av vannbehandlingsanlegget fra Forprosjektet (Asplan Viak 2014).

9 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 7 Bygningsmassen har totalt en grunnflate på ca m 2, og et totalt areal når alle plan summeres på ca m 2. Anleggshøyden over bakken er på inntil ca 10 m. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner Atkomst og kryssløsning Staviåsveien skal gruslegges og utvides til å ha en bredde på 4,5 meter fram til det planlagte vannbehandlingsanlegget. Vegen vil få betegnelsen landbruksveg klasse 2. I tillegg er det tilrettelagt for fire møteplasser og en snuplass. Snuplassen er dimensjonert for tømmerbil og vil ha en diameter på 30 meter. Denne strekker seg noe utover det området som ble varslet i varsel om oppstart av planarbeider. Snuplassen er opprettet etter grunneiers ønske og behov. Vegklassen Landbruksveg klasse 2 krever også snuplass for vogntog for hver 1000 meter. Det har derfor ikke vært behov for å varsle denne utvidelsen. På innsiden av vegen vil det være to meter «annet vegareal» (grøft) før det tenkes etablert en 3 meter bred skiløype. På vinterstid vil «annet vegareal» kunne fungere som en del av skiløypa med en total bredde på 5 meter. På sommerstid tenkes skiløypa benyttet som turveg og det planlegges lagt et dekke i form av bark eller liknenede her. Figur 4 Det brune området viser Staviåsveien med tenkt snuplass. Den rosa traseen viser tenkt plassering av skiløype. 2.4 Anleggsgjennomføring Byggeperioden for selve vannbehandlingsanlegget vil foregå mellom august 2015 og desember Anleggsarbeidene for Staviåsveien er tenkt påstartet allerede høsten 2014/vinteren I anleggsområdet skal jordsmonnet ryddes til side og mellomlagres. Videre skal det sprenges ut fjell i innerkant av byggeområdene (mot øst), og det skal fylles opp i ytterkant (mot vest). Det skal anlegges vei ned til råvannsinntaket, og råvannsinntak skal sprenges ned i fjell innenfor vannlinja. Videre skal det sprenges eller bores inntak for vann derfra. På sørsiden av råvannsinntaket skal det etableres rørtrase for råvann, rentvann, prosessavløp, overløp. Dette siste innebærer antatt sprengning ca 3 meter ned i fjell i ca 10 meters bredde fra prosessanlegget ned til og i Hurdalssjøen.

10 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 8 Til sammen er arbeidene anslått å omfatte utsprengning av ca m 3 fjellmasser. Ca m 3 gjenplasseres og brukes til terrengoppfylling, slik at det blir et netto masseoverskudd på ca 3000 m 3. Bygningene og produksjonslokalene skal vesentlig bygges i betong. Det skal til sammen bygges ca 4500 m 2 brutto grunnflate. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner. Et grovt overslag tilsier at det skal støpes ca 3000 m 3 betong på stedet.

11 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 9 3 HOVEDMÅL OG PRINSIPPER MED MOP Miljøoppfølgingsplanens formål er å sikre at hensynet til ytre miljø blir ivaretatt i videre detaljprosjektering, bygge- og anleggsperioden samt i drift av anlegget. Planen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til prosjektet og legges til grunn i det videre arbeidet med gjennomføring av tiltaket. Problemstillinger som blir identifisert gjennom prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen vil bli fulgt opp med konkrete tiltak og virkemidler for å ivareta miljøhensyn. Miljøoppfølgingsplanen er et styrende dokument for alle som er involvert i arbeidet inne på anleggsområdet. Krav og retningslinjer som er satt av hensyn til omgivelsene, skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenør(ene) og leverandør(er) på samme måte som for øvrige krav. Arbeidet med planen bygger ellers på følgende prinsipper: Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar, på lik linje med teknikk, økonomi, helse og sikkerhet Miljøkrav skal være kjent ved utsendelse av anbudsdokumenter Alle entreprenører og leverandører skal ha et system for internkontroll som bl.a. dokumenterer hvordan miljøkrav blir ivaretatt Representanter for byggherren og entreprenører har ansvar for å kontrollere ytre miljø og sikre at miljømål oppfylles Miljøpremisser og oppnådde resultater skal være tilgjengelige for berørte myndigheter og allmennheten. Miljøoppfølgingsplanen er bygget opp etter en tematikk hvor aktuelle miljøtema er behandlet med hensyn til følgende hovedelementer: Mål: Beskriver prosjektets konkrete mål. Rammer og regelverk: Rammer og regelverk knyttet til det aktuelle temaet. Beskrivelse og risiko: Kort beskrivelse av tilstand og problemstillinger innenfor det aktuelle temaet. Oppsummerer også risiko identifisert i ROS analysen. Tiltak: Forslag til tiltak for å minimere konsekvenser og negative miljøpåvirkninger fra prosjektet. Oppfølging: Forslag til oppfølging for å sikre at tiltak oppfylles.

12 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 10 4 MILJØTEMA OG TILTAK 4.1 Biologisk mangfold Mål Sårbare områder, viktige økologiske funksjoner og sårbare arter i landskapet og ved anleggsområdene skal ivaretas og sikres mot skade. Spredning av fremmede, skadelige arter skal unngås Rammer og regelverk Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Den har en generell aktsomhetsplikt som krever at alle må gjøre det som er rimelig for å hindre skade på det biologiske mangfoldet, herunder framskaffe egnet dokumentasjon, legge økosystemtilnærminger til grunn og bruke miljøforsvarlige teknikker. Vannforskriften har som formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer (under utarbeidelse) vil inneholde krav til forflytning av masser som kan inneholde frø og annet biologisk materiale, jf. Naturmangfoldloven. Svartlistede arter må håndteres særskilt i anleggsperioden. I tillegg omfatter følgende rapporter og planer mål for biologisk mangfold: Kommuneplan : Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes fri for utbygging. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner og nye utbyggingsprosjekter skal dette forholdet vektlegges spesielt. Kommunedelplan Ormlia-Staviåsen-Parisbrenna: Tiltak innenfor området tillates ikke utformet på en slik måte at det fremstår som en vesentlig barriere for vilt. Grønnstruktur Romerike, 2002: Staviåsen-Parishøgda-Bergermoen er et svært viktig regionalt trekk og vinterbeiteområde for elg Beskrivelse og risiko Berggrunnen er fattig og består av gneis, mens løsmassene består av tynne morenemasser av basefattige bergarter, bart fjell og torv ( Dette gir en jevnt over lite næringskrevende og triviell vegetasjon. Skogen i området er utpreget kulturskog som er intensivt drevet og uten viktige elementer for det biologiske mangfoldet, som gamle, grove trær og stående og liggende dødved. Unntaket er enkelte grove igjensatte frøtrær av furu som har en viss verdi uten at de kvalifiserer som naturtypelokaliteter. Blåbærgranskog og bærlyng-barblandingsskog er dominerende vegetasjonstyper og med lite krevende arter som blåbær, tyttebær, røsslyng, smyle og stormarimjelle.

13 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 11 Planområdet er registrert av biolog og vurdert iht naturmangfoldloven. Det er ikke registrert viktige naturtyper, prioriterte arter eller verneområder i området. To hekkende rovfuglarter som står som sårbare (VU) på rødlisten er i planområdet. Planområdet og atkomstveien er viktig for hjortevilt. Staviåsen er et viktig oppholdsområde for rådyr/hjort og trekk- og beiteområde for elg, spesielt på vinteren. Tiltakets beslag på vinterbeiteområdet er minimalt og tiltaket vil gi tidsbegrensa forstyrrelse på trekket. Tiltaket skaper heller ikke nye barrierer for viltet. Planområdets verdi som viltområde og vilttrekk er stor, særlig pga. forekomst av trua rovfuglarter. Det er en risiko at rovfuglartene kan bli forstyrret av anleggsgjennomføringen. Nedstrøms planområdet er resipienten primært Hurdalssjøens sørende, og deretter utløpselva Andelva. Sør og sørvest i Hurdalssjøen er det verdifulle evjer, bukter og viker som er viktige yngle- og rasteområder for fugl. Det er edelkreps i Hurdalssjøen. Edelkreps er en rødlistet, sterkt truet art. Det er en liten risiko for uhellsutslipp til Hurdalssjøen kan forekomme i anleggsgjennomføringen (mindre sannsynlig), men det er ikke risiko for varig miljøskade fra eventuelle utslipp. Det er et rikt fiske i Hurdalssjøen, med arter som abbor, gjedde, hork, krøkle, mort, sik, lake og en stabil, god storørretstamme. Vannet er antatt å ha god økologisk tilstand Tiltak Tiltak For å holde beitedyr unna bygningene skal de enkelte bygningene (i driftsfase) gjerdes inne. Årsaken til at det skal bygges gjerde for beitedyr er strenge krav til hygiene ved en slik type «næringsmiddelfabrikk» et vannbehandlingsanlegg er. Anleggsområdet skal sikres og gjerdes inn. Før aktivitet med maskiner starter opp i området, bør det aktuelle hekkeområdet og reiret sjekkes for å avklare om rovfuglartene hekker. Om det ikke blir registrert hekking/reviradferd, kan anleggsarbeid skje innenfor perioden 10 mai-15 september. Registreres det hekking/reviradferd, skal det ikke foregå anleggsarbeid innenfor perioden 10 mai-15 september på den aktuelle delen av atkomstveien. Massehåndteringen må skje uten tilførsel/spredning av fremmede arter skadelige arter (sortlistede arter). Oppfølging De enkelte bygningene planlegges å skulle gjerdes inn med om lag 1 meter høye gjerder for å hindre at beitedyr kommer inn til bygningsmassen. Feltarbeid for å avklare dette bør både skje i mai ved etablering av hekkeområde samt i juli for å avklare om paret faktisk har gått til hekking. Følges opp av byggherre, innarbeides i kontrakt med entreprenør.

14 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Friluftsliv Mål Synliggjøre og ta vare på de viktigste områdene for et enkelt og naturvennlig friluftsliv Mulighetene til å drive friluftsliv og rekreasjon utenfor anleggsområdet skal begrenses minst mulig. Befolkningen og brukere av området skal i størst mulig grad oppleve ro og trygghet i anleggsperioden Rammer og regelverk Friluftslovens formål er å «verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes». Stortinget har gjennom St.meld. nr 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet og St.meld. nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, gitt en rekke føringer. Det overordnede strategiske målet i norsk friluftspolitikk er sier at alle skal ha mulighet til å utøve helsefremmende trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv og fysisk aktivitet i det daglige livsmiljøet og i omkringliggende naturområder. I tillegg omfatter følgende rapporter og planer mål for friluftsliv: Grønnstruktur Romerike Rapport fra 2002: Synliggjøre og ta vare på de viktigste områdene for et enkelt og naturvennlig friluftsliv. Som viktige friluftsområder er det vektlagt sammenhengende områder i utmark og lett tilgjengelige naturpregede områder ved tettstedene og langs vassdrag egnet for friluftsaktiviteter. Kommuneplan : Kommunen skal ha en sammenhengende og variert blå- /grønnstruktur som sikrer ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og tilrettelegger for en helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle. Planstatus: Området er uregulert, men deler av Staviåsen er i forslag til ny kommuneplan ( ) avsatt med hensynssone etter 11-8; Sone med angitte særlige hensyn, herunder med hensyn på friluftsliv Beskrivelse og risiko Tomten består i dag av skog, og det går en skogsbilvei gjennom planområdet. Hele området er et utstrakt turområde. Det er ingen stier eller lysløype som berøres direkte av den aktuelle tomten for vannbehandlingsanlegg og råvannspumpestasjon. Anlegget, eller driften av dette, vil ikke forårsake restriksjoner på den allmenne bruken av området som friområde utover det rent bygningsmessige og inngjerda område. Råvannspumpestasjonen må ligge nær sjøen, men det vil bli sikret god passasje slik at tilgangen for allmenn ferdsel langs sjøkanten ikke skal reduseres som følge av anlegget.

15 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 13 Det ligger et lysløypeanlegg rett ved, på Staviåsen, som krysser atkomstveien på to steder. Løypetraseen er den mest brukte traseen i området og brukes av hele Eidsvolls befolkning. I løypen arrangeres flere skikonkurranser på vinterstid og løp, o-løp og sykkelløp på sommerstid. Det er brukerinteresser i Hurdalssjøen knyttet til fiske, og vannet brukes også til fiske i friluftslivs/rekreasjonsøyemed. Byggeaktiviteten vil foregå i flere faser over en periode på ca 2,5 år. Dette vil kunne medføre noen ulemper for brukere av området. Skiløyper vil tidvis bli stengt pga anleggsarbeider. Mye anleggstrafikk til og fra planområdet vil medføre støy og støv Sprengningsstøy i forbindelse med utsprengning av byggegroper i området. Turveg stengt fra anlegget i byggeperioden Tiltak Tiltak Anlegge ny skiløype separat fra Staviåsveien. Utforme best mulig løsning for brukerne de to stedene skiløypa og atkomstveien krysser hverandre. Pga anleggsarbeider kan skiløyper bli tidvis stengt. Tilpasse tidspunkt for stengning av skiløypa med planlagte konkurranser. Vurdere støvdempende tiltak (vedlikehold av anleggsvei, vanning, ol) dersom det oppstår støvproblemer for de som ferdes i området. Alle berørte skal gis informasjon om anleggsvirksomheten (hva og tidsperiode), stengte turveier og skiløyper for å forebygge unødvendig usikkerhet. Anleggsstøyen skal ikke overskride støykravene definert i forurensningsforskriften og i T Anleggsområdet skal sikres og gjerdes inn. Minimere negativ påvirkning på turområdet og strandsonen rundt vassdraget. I perioder hvor det er særlig aktuelt med konkurranser kan det vurderes å begrense anleggsaktiviteten. Oppretthold tilgang for allmenn ferdsel langs sjøkanten Oppfølging Utforming og plassering av løypa må skje etter avtale med Skiklubben og grunneier. Planfrie overganger for skiløypa over atkomstveien er vurdert, men utgår pga store og kostbare konstruksjoner. Dialogen med skiklubben vil videreføres for å finne alternative løsninger for skiløypetrasè, fortrinnsvis på innsiden av Staviåsvegen. Oppretthold dialog med skiklubben rundt dette. Løpende vurdering av byggherre og entreprenør. Byggherre er ansvarlig for å spre informasjon til berørte parter. Plassering og utforming anlegget skal ha god landskaps- og terrengtilpasning. Det er oppretter dialog med Skiklubben om dette. Løsninger og krav må innarbeides i kontrakt med entreprenør. Området skal ikke gjerdes inn ved sjøkanten.

16 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Landskap Mål Eidsvoll kommune har som hovedmål å bevare og videreutvikle sitt grønne preg og sine natur-, kultur- og miljøkvaliteter Arbeidet skal gjennomføres slik at varige inngrep og skader i terrenget minimaliseres. Riggområdene skal være ryddige Rammer og regelverk Plan- og bygningslovens formålsparagraf ( 1-1) skal sikre at det blir tatt estetiske hensyn i utforming av omgivelsene. Landskapskonvensjonen stiller krav om sikring, vern og pleie av landskapstypene i Europa og har som formål å sikre representative hverdagslandskap og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. I tillegg omfatter følgende rapporter og planer mål for landskap: Grønnstruktur Romerike Rapport fra 2002: Hovedmålet med rapporten er å bidra til å synliggjøre og ta vare på nasjonalt og regionalt viktig grøntstruktur på Romerike på tvers av kommunegrensene, med vekt på store sammenhengende grøntområder og grøntdrag. Kommuneplan : Eksisterende grønnstruktur i byggesonen skal i størst mulig grad søkes bevart. Det skal legges spesiell vekt på å bevare sammenhengende strukturer med forbindelse til marka og til vassdrag. I alle nye byggeområder skal det gjennom reguleringsplanleggingen gjøres rede på hvordan eksisterende grønnstruktur skal ivaretas og/eller utvikles videre Beskrivelse og risiko Planområdet karakteriseres som et område med lave åser med mye barblandingsskog som er vanlig i regionen. Planområdet er hovedsakelig skog av lav bonitet. Området er så å si urørt for inngrep, med kun en privat adkomstveg. Det finnes enkelte partier i planområdet hvor det er fjell i dagen som danner små rom i den tette skogen. Vannkanten langs Hurdalsjøen er en viktig landskapskvalitet. Her er det mulig å komme i kontakt med vannflaten og spasere langs sjøen. Tiltaket innebærer et lite landskapsinngrep. Tiltaket innebærer noe sprenging, men anlegget skal i størst mulig grad tilpasses eksisterende høyder på stedet. Det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig i terrenget slik at de tilpasses landskapet for øvrig. Veier skal forsøkes tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. I det store landskapsrommet er tiltaket knapt synlig og endrer ikke hovedtrekkene i det store landskapsbildet.

17 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 15 Tiltaket vil i noen grad eksponere seg mot omkringliggende områder, men tiltak som naturlig revegetering medfører at tiltaket sett fra avstand etter tid i stor grad glir inn i den skogkledde åsen. Tiltaket vil i noen grad/beskjeden grad endre landskapsbildet Tiltak Tiltak Reduser terrenginngrep så mye som mulig. Eksisterende vegetasjon skal bevares i størst mulig grad, både ved vannkanten og rundt anlegget. Ta vare på eksisterende toppjordlag. Arealer med terrenginngrep skal istandsettes med naturlig revegetering Det bør legges vekt på tilgjengelighet og estetikk/landskapstilpasning av sikringstiltak. Sette alle rigg- og driftsområdene i stand etter endt anleggsdrift Holde orden i anleggsområdet Inngrep i terreng og vegetasjon begrenses i anleggsfasen til et minimum. Oppfølging Anlegget plasseres i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Interne veier skal forsøkes å tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Det øvre jorddekket på eksisterende tomt skal skaves av og lagres i egne deponi. Dette benyttes som topplag på istandsatte skjæringer og fyllinger. Ved anleggsslutt skal alle spor etter anleggsvirksomheten fjernes. Stille krav om regelmessig rydding, renhold og ordentlig hensetting av maskiner og utstyr. Ta hensyn til og ivareta eksisterende vegetasjon, som kan ha en avskjermende virkning i forhold til brukere av området. Det er aktuelt å plante ny, stedegen vegetasjon som ekstra skjerming.

18 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Kulturminner Mål Viktige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, skal bevares for ettertiden. Anleggsarbeidene skal ikke føre til skader på kulturminner eller kulturmiljø Rammer og regelverk Etter kulturminnelovens 3 må ingen, uten at det er lovlig etter 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje 1. Det er forutsatt at det gjennomføres nødvendige utgravinger av automatisk fredete kulturminner som blir berørt før anleggsarbeidene settes i gang eller tilpasset progresjonen i dette. Kulturminnelovens 9 setter krav om arkeologiske undersøkelser der utbygging kan forårsake inngrep i automatisk fredete kulturminner Beskrivelse og risiko Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i Askeladden. Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Dette gjelder både for tomteområdet og langs atkomstvei. Fylkeskommunen har gjennomført arkeologiske registreringer i planområdet, og det er ingen funn Tiltak Tiltak Ved funn av kulturminner skal arbeidet stanses umiddelbart og Byggherre varsles. Byggherren vil i sin tur varsle Fylkeskommunens kulturavdeling som gir videre instrukser. Oppfølging 1 LOV Lov om kulturminner (kulturminneloven)

19 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Utslipp til vann og grunn Mål Anleggsvirksomheten og driftsfasen skal ikke medføre forurensning som kan være til skade eller ulempe for miljøet eller ha negative konsekvenser for helse 2. Vannkvaliteten i Hurdalssjøen skal ikke forringes fra antatt god kvalitet til mindre god miljøtilstand Rammer og regelverk Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen. Dette følges opp videre i forurensningsforskriften. Forskrift om miljørettet helsevern har bestemmelser knyttet til utslipp til luft, grunn og vann ( 9). Etter 8 i vannressursloven skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndigheten (NVE). Konsesjonskravet kan fravikes når tiltaket er tillatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet). Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Drikkevannsforskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende Beskrivelse og risiko Hurdalssjøen har areal 32,81 km 2, og innsjøen er regulert, med reguleringshøyde inntil 3,6 meter. Generelt er Hurdalssjøen en relativt lite påvirket, stor og robust innsjø. Gjennomsnittlig oppholdstid for vann, basert på de hydrologiske data, er ca 4 måneder. Hurdalssjøen har en midlere avrenning på ca 10 m 3 /sek. Innsjøen er holomiktisk, dvs det er normalt full sirkulasjon av vannmassene vår og høst, mens det er lengre perioder med stagnert temperaturbasert sjikting av vannmassene sommer og vinter. Tiltakene innebærer mulighet for avrenning fra sprengstein og fra støping av betong som potensielt kan påvirke resipienten. Hovedproblemstillinger er: 2 LOV Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)

20 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 18 Avrenning med nitrogenforbindelser fra sprengstoffrester i utsprengt stein. Avrenning med finstoff fra utsprengt stein. Avrenning med høy ph fra støping av betong. Avrenning påvirket av både sprengstein og betong kan medføre dannelse av giftig ammoniakk fra ammonium i sprengstoffrester ved svært høy ph. I driftsfasen er det ikke denne type forurensningspotensiale. For driftsfasen er det direkte utslipp av spylevann til Hurdalssjøen, og det er potensiell forurensningsfare knyttet til lager og bruk av kjemikalier (jernkloridsulfat, polymer og klor) Tiltak Tiltak Kontroll på avrenning fra byggeplass Kontroll på avrenning fra utsprengt stein Avskjæring av overvann Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Utilsiktet søl p.g.a. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. Maskiner skal være utstyrt med utstyr for absorpsjon av oljeprodukter. Utilsiktet søl p.g.a. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. Lagring og påfylling av olje, drivstoff og kjemikalier skal skje på en sikker måte, slik at drivstoff- og oljesøl ikke oppstår. Det skal ikke foregå nærmere enn 10 m fra Oppfølging Det anbefales å sørge for en kontrollert avrenning fra byggegroper der det utføres betongarbeider, slik at det sikres at avrenning med høy ph ikke kan blandes med avrenning fra utsprengt stein. Dette vil sørge for at det ikke dannes ammoniakk. Partikkelinnhold i avrenning fra anleggsområdet anbefales begrenset ved å lede avrenning fra større områder med utsprengt stein via synkegroper fylt med sand slik at det oppnås en sedimentasjon og filtrering før utslipp til Hurdalssjøen. Total vannmengde gjennom anleggsområdet kan begrenses ved at det anlegges avskjærende grøfter langs avlastningsvegen som skal anlegges på oppsiden (øst for) anlegget. Ettersom konsekvens bare er vurdert som lite til middels negativt, og bare på kort sikt, gir vi ingen absolutt anbefaling om dette tiltaket. Tiltaket vurderes og eventuelt innarbeides i kontrakt med entreprenør.

21 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 19 vann og vassdrag. Entreprenøren er forpliktet til å utarbeide en beredskapsplan som inkl. akutt forurensning som blant annet skal omfatte varslingsrutiner, ansvarsavklaring, og beskrivelse av aktuelle tiltak i forhold til forurensningen. Avfall skal håndteres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og i samsvar med kommunens regler for avfallshåndtering. Avfall skal fjernes fortløpende. Avfall skal leveres til godkjent mottak. Brenning eller nedgraving av avfall er ikke tillatt. Produkter som inneholder over 0,1 % vektprosent av stoffer på Miljødirektoratets prioritetsliste 3 eller REACH kandidatliste 4 skal ikke benyttes under bygging eller i det ferdige bygget. Det skal for driftsfasen utarbeides en beredskapsplan som inkl. akutt forurensning som blant annet skal omfatte varslingsrutiner, ansvarsavklaring, og beskrivelse av aktuelle tiltak i forhold til forurensningen. Kjemikalier (jernkloridsulfat, polymer og klor) skal i driftsfasen leveres og oppbevares på en sikker måte og slik at det ikke oppstår lekkasjer og utslipp. Utarbeides og følges opp av byggherre og driftspersonell. Følges opp av byggherre og driftspersonell

22 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Naturressurser Mål Masser skal utnyttes som en ressurs Inngrep i områder med produktiv jord og skog skal minimeres og begrenses Rammer og regelverk Skogbruksloven har bestemmelser som stiller krav om tillatelse for å kunne omdisponere dyrket produktiv skogsmark til andre formål. I tillegg omfatter følgende rapporter og planer mål for biologisk mangfold: Kommunedelplan Ormlia-Staviåsen-Parisbrenna: Det vises særskilt til at alle naturlige elve- og bekkeløp inkludert kantvegetasjon i tilstrekkelig bredde i utgangspunktet skal bevares Beskrivelse og risiko Se også beskrivelse av landskap i kap Anleggsområdet ligger i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Vegetasjonen består i hovedsak av en tett barblandingsskog med gran, furu og bjørk. Det finnes enkelte partier hvor det er fjell i dagen som gir et mer åpent preg, ellers er det jorddekt. Det er et tynt løsmassedatabase av morene på området. Berggrunnen er i hovedsak en granodiorittisk gneis. Oppgradering av anleggsveien omfatter å flytte til side skogsbunnmasser i traseen, mellomlagring av disse, graving og sprenging for ledningstrasé, mellomlagring og/eller borttransport av disse massene, tilbakefylling av egnede masser, bygging av møteplasser og snuplass, og tilbakefylling av egnede toppmasser i skiløypen Tiltak Tiltak Utarbeide plan for deponering, mellomlagring og uttransport av overskuddsmasser. Fokus på å utnytte masser som en ressurs. Utarbeide plan for å ta vare på eksisterende vegetasjon og trær. Sikre og merke trær som skal bevares, både i anleggsområdet og i område for mellomlagring. Sprengmasser og andre masser skal brukes lokalt. Eventuelt overskuddsmasser skal fraktes til godkjent mellomlager eller mottak. Oppfølging

23 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 21 5 ORGANISERING AV MILJØARBEIDET 5.1 Ansvar Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar, sidestilt med teknikk, økonomi og sikkerhet. Dette betyr at ledere på alle nivåer har ansvar for å følge opp mål som er satt av hensyn til ytre miljø, blant annet gjennom å sørge for riktig kompetanse og tilstrekkelige økonomiske midler. 5.2 Motivering av ledelse og personell Prosjektledere har ansvar for at hensynet til ytre miljø ivaretas i prosjektet. Det skal sikres at alle medarbeidere i utbyggingen forstår sin rolle og sitt ansvar for forholdet til omgivelsene. Alle ledere i prosjektet og alt relevant personell skal bli gitt egnet opplæring i de miljømålene og de tiltak som gjelder for prosjektet. 5.3 Behandling av avvik og korrigerende tiltak Avvik skal rapporteres formelt, og eventuelle tiltak iverksettes. Ved behov skal etablerte tiltak justeres slik at nytten av tiltakene optimaliseres. Kontraktsparter vil bli revidert ved behov for å sikre at kravene overholdes. 5.4 Behandling av klager Det skal utarbeides et eget opplegg for loggføring og rask behandling av klager vedrørende anleggsgjennomføring. 5.5 Styring av entreprenørenes virksomhet Krav og retningslinjer som er satt av hensyn til omgivelsene skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenører og leverandører på samme måte som øvrige krav. Alle entreprenører skal ha et internkontrollsystem som blant annet dokumenterer hvordan miljøkrav bli ivaretatt. Entreprenørene skal dokumentere at de har tilfredsstillende miljøkompetanse.

24 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 22 6 REFERANSER Omtalte lover - Forurensningsloven LOV Lov om vern mot forurensninger og om avfall - Friluftsloven LOV Lov om friluftslivet - Kulturminneloven LOV Lov om kulturminner - Naturmangfoldloven LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold - Plan- og bygningsloven LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling - Skogbruksloven LOV Lov om skogbruk - Vannressursloven LOV Lov om vassdrag og grunnvann Omtalte forskrifter - Avfallsforskriften FOR Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, kap. 9 Deponering av avfall. - Drikkevannsforskriften FOR Forskrift om vannforsyning og drikkevann - Forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer Under utarbeidelse - Forskrift om miljørettet helsevern FOR Forskrift om miljørettet helsevern - Forskrift om tekniske krav til byggverk, Byggeteknisk forskrift FOR Forskrift om tekniske krav til byggverk - Forurensningsforskriften FOR Forskrift om begrensning av forurensning - Vannforskriften FOR Forskrift om rammer for vannforvaltningen Reguleringsplan med konsekvensutredning, Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg: - Planprogram, Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg - Konsekvensutredning Naturmiljø - Konsekvensutredning Friluftsliv - Konsekvensutredning Landskap - Konsekvensutredning Utslipp - ROS-analyse